RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE"

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Bykle kommune Valle kommune Bygland kommune Evje og Hornnes kommune Iveland kommune 2010 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer

2 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 4 3. Organisering av arbeidet 6 4. Målsetting 8 5. Definisjoner 9 6. Undersøkte hendelser Konklusjoner Tiltaksplan Arbeidet videre 23 Vedlegg: 1. Skjema for registrering av risiko og sårbarhet 2. Lover og forskrifter 3. Detaljerte 3T-ark (tilstand, trussel, tilstand) for hver av hendelsene.

3 3 1. INNLEDNING. I Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven) står det følgende etter en lovendring som ble iverksatt fra : 15a. Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risikoog sårbarhetsbildet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. Forventningene til at alle deler av samfunnslivet skal fungere 100 % effektivt til enhver tid er utbredt i vår del av verden. Vi har etter hvert vent oss til at alle våre ønsker og behov skal kunne etterkommes straks og til enhver tid. Man kan gjerne kalle det 24/7 samfunnet der alt skal fungere og vi skal ha tilgang til alle goder hele døgnet, hele året. Bortfall av vannforsyning, strømforsyning eller telesamband, skaper straks krisestemning i samfunnet. Alvorlige ulykker og katastrofer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en uvanlig og vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte. Mennesker har til enhver tid måttet leve med naturkatastrofer. Men den teknologiske og økonomiske utviklingen som har skjedd de siste hundreårene, har medført at man på mange måter er blitt mer sårbar for det ekstraordinære. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal være en hjelp til å finne fram til de risikoene som er i denne regionen og i hvilke situasjoner lokalsamfunnet er spesielt sårbart. Denne analysen skal være et grunnlag for å utarbeide beredskapsplaner og kriseplaner i kommunene. Gjennom analysen skal man også identifisere hvilke forebyggende og avhjelpende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for ulike typer hendelser og begrense konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skjer. Analysen fokuserer i hovedsak på hendelser som inntrer i fredstid, men kommunene har også ansvar for befolkningens ve og vel i krigssituasjoner.

4 4 2. SAMMENDRAG. Arbeidet med en felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for de 5 kommunene i Setesdal; Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle pågikk første halvår i For å utarbeide ROS-analysen ble det nedsatt en styringsgruppe som besto av rådmennene i de 5 kommunene, en prosjektgruppe som besto av beredskapskoordinatorene i de 5 kommunene samt brannsjefen i Setesdal brannvesen IKS, samt følgende arbeidsgrupper: sentraladministrasjon, helse og sosial, oppvekst og opplæring, teknisk. Hver arbeidsgruppe hadde 1 representant for hver av kommunene. Det ble benyttet innleid konsulent som rådgiver i prosjektet. Konsulenten har også skrevet selve ROS-analysen med vedlegg. I kap. 4 finner man målsettingene for prosjektet, som har vært å gjennomføre en ROS-analyse som avdekker risiko og sårbarhet i lokalsamfunnene i Setesdal og som skulle danne grunnlag for arbeidet med beredskapsplaner i kommunene. ROSanalysen skulle beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skulle i tillegg inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak. I kap. 5 finner man definisjoner og forklaring av terminologi som benyttes i ROSanalysen. I kap. 6 er de til sammen 28 ulike hendelsene som er analysert i dette prosjektet listet opp. I kap. 7 er alle de 28 hendelsene plassert i diagrammer ut fra den sannsynlighet og de konsekvenser hendelsen antas å få for mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og drift (kommunenes tjenesteproduksjon) vist. De hendelsene som har høyest risiko (kombinasjonen av høy sannsynlighet og store konsekvenser) er de som kommer i de feltene som er farget. Jo mørkere farge, desto større risiko. I forhold til mennesker (liv og helse), er det følgende hendelser som har høyest risiko: Brann i institusjon med heldøgns boform. Stor ulykke med personskade på veg. Flom Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg. I forhold til økonomi, er det følgende hendelser som har høyest risiko: Brann i skoler. Brann i institusjon med heldøgns boform. Flom. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg. Når det gjelder miljø, er det følgende hendelser som har høyest risiko: Stor ulykke med personskade på veg. Forurensning til jord, vann og luft. Når det gjelder kommunal drift og produksjon er det følgende hendelser som har høyest risiko: Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen.

5 5 I kap. 8 er det en tiltaksplan som lister opp alle de forebyggende tiltakene som er anbefalt i detaljstudien av de 28 hendelsene som finnes som Vedlegg 3. Dette er i hovedsak tiltak som den enkelte kommune bør følge opp for å redusere risikoen (enten ved å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal skje eller for å begrense skadevirkningene dersom hendelsen likevel skjer). Tiltakene er delt opp i engangstiltak og fortløpende tiltak. Også tiltak som andre aktører bør gjennomføre er listet opp. I kap. 9 er det videre arbeidet med risiko og sårbarhet, samt beredskap, beskrevet. Høsten 2010 skal det utarbeides beredskapsplaner for kommunene med utgangspunkt i herværende ROS-analyse. Det er krav i sivilforsvarsloven om at ROSanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, deriblant ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven (kommuneplaner, reguleringsplaner). I den samme loven er det også krav om at ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Som Vedlegg 1 finnes det skjemaet som ble benyttet for å identifisere de hendelsene hver arbeidsgruppe har arbeidet med. Som Vedlegg 2 finnes en opplisting av lover og forskrifter som berører arbeidet med risiko, sårbarhet og beredskap i kommunene. Vedlegg 3 inneholder de 28 detaljskjemaene som arbeidsgruppene har utarbeidet i sitt arbeid med å bedømme sannsynlighet og konsekvenser. Hvert av skjemaene er bygget opp etter den såkalte 3T-modellen; tilstand, trussel og tiltak. Tiltak er igjen delt opp i forebyggende og avhjelpende tiltak, der de avhjelpende tiltakene er de som settes inn etter at en uønsket hendelse har inntrådt.

6 6 3. ORGANISERING AV ARBEIDET. I 2009 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for de 5 kommunene i Setesdal. Det ble videre bestemt at det i dette prosjektet skulle opprettes en styringsgruppe, en prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper. Styringsgruppa har bestått av følgende: Rådmann Trine Pettersen Grønbech, Bygland kommune Rådmann Tallak Hoslemo, Bykle kommune Rådmann Jens Arild Johannessen, Evje og Hornnes kommune Rådmann Håkon Rissmann-Bredesen, Iveland kommune Rådmann Arne Tronsen / Elise Marie Kringen, Valle kommune Prosjektgruppa har bestått av beredskapskoordinatorene i hver kommune, samt brannsjefen: Vidar Frøysnes, Bygland kommune Finn Øvrevik, Bykle kommune Gro Tveit, Evje og Hornnes kommune Egil Mølland, Iveland kommune Frode Buen, Valle kommune Brannsjef Jerry Remme, Setesdal brannvesen IKS Følgende arbeidsgrupper er etablert: Sentraladministrasjon: Bygland: Vidar Frøysnes Bykle: Finn Øvrevik Evje og Hornnes: Svein Olav Ween Iveland: Egil Mølland Valle: Jorunn Tveiten Opplæring og oppvekst: Bygland: Beate Messel Bykle: Bjørn Bakken Evje og Hornnes: Line Løvdal Iveland: Bente Voreland Valle: Elise Marie Kringen Teknisk sektor: Bygland: Bykle: Evje og Hornnes: Iveland: Valle: Kjell Lande Knut Arne Midtveit Torgeir Hodne Tor Gaudestad Tarald Flateland Helse, sosial og omsorg: Bygland: Wenche Tove Sjurseth Bykle: Anja Holmeide

7 7 Evje og Hornnes: Iveland: Valle: Ann Margret Haaland Kåre G. Dale Hanne Tangeraas Straume Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ble leid inn for å bistå i prosjektet. ROS-analysen ble gjennomført fra januar til juni Fram til august 2010 var forslaget til ROS-analyse på en høringsrunde. Deretter ble det gjennomført noen mindre endringer / tilføyelser i analysen.

8 8 4. MÅLSETTING. Følgende målsetting er vedtatt for prosjektet: Det skal gjennomføres en ROS-analyse som avdekker risiko og sårbarhet i lokalsamfunnene i Setesdal og som skal danne grunnlag for arbeidet med beredskapsplaner i kommunene. ROS-analysen skal beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skal i tillegg inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak.

9 9 5. DEFINISJONER. Risiko: Risiko benyttes for å angi en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader, ulykker eller tap av produksjon / og eller materielle verdier. Risiko er i denne sammenheng definert som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen (hvor stor / alvorlig blir skaden?). Risiko = sannsynlighet x konsekvens. De hendelsene som har stor sannsynlighet og store konsekvenser er de som gir størst risiko. Hendelser som har liten sannsynlighet og små konsekvenser, gir liten risiko og har dermed liten interesse i en ROS-analyse. De hendelsene som har liten sannsynlighet og store konsekvenser er ofte de som gir de største utfordringene både å identifisere og finne passende tiltak mot. Nedenstående tabell viser kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Jo mørkere farge i tabellen, desto høyere risiko. Meget sannsynlig Sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhet: En organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. I dette tilfellet vil det gjelde kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger, som ulykker, branner, bortfall av strøm, telesamband, vegforbindelse m.v. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Kartlegging av hvilke hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge tiltak mot. I analysen kobles sårbarhet mot risiko. Beredskapsplaner: Planer for tiltak som skal gjennomføres for å møte ulykker og andre uønskede hendelser, der hendelsen er av en slik karakter eller av et slikt omfang at det går ut over det som regnes som normalrisiko eller normalbelastning i fredstid. Utarbeidelse av slike planer kommer etter at ROS-analysen er gjennomført. Barrierer: Disse kan deles inn i to typer: - Forebyggende barrierer. Dette er barrierer som skal forhindre at en teknisk eller organisatorisk svikt skal utvikle seg til en ulykke / uønsket hendelse.

10 10 Opplæring i brannvern og ringledninger på vannforsyning er eksempler på slike forebyggende barrierer. - Avhjelpende barrierer. Dette er gjerne barrierer som iverksettes når en uønsket hendelse allerede har skjedd. Sikkerhetsbelter i skolebusser og bygging av flomvoller er eksempler på avhjelpende barrierer. Også disse barrierene må være på plass før hendelsen skjer for å ha sin tiltenkte funksjon. Barrierer kan også grupperes på følgende måte: - God design som har en høy grad av teknisk sikkerhet. - Vedlikehold av teknisk utstyr og prosedyrer. - Operasjonelle barrierer (overvåking, prosedyrer, opplæring, beredskapsrutiner m.v.) Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en organisatorisk eller teknisk svikt m.v. skal føre til en ulykke eller annen uønsket hendelse avhenger av hvilke barrierer som er bygget inn i systemet. Ved gradering av sannsynlighet, har man lagt seg på følgende intervaller: Meget sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang per år. Sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 1-10 år. Mindre sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av år Lite sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt sjeldnere enn 1 gang per 100 år. Konsekvens for mennesker: Ved gradering av konsekvenser for mennesker, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen personskader / sykdomstilfeller. En viss fare: Få og små personskader / sykdomstilfeller. Kritisk: Få men alvorlige personskader / sykdomstilfeller. Farlig: Opp til 5 døde, opp til 20 alvorlig skadde / syke. Katastrofal: Mer enn 5 døde, mer enn 20 alvorlig skadde / syke. Økonomiske konsekvenser: Ved gradering av økonomiske konsekvenser, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Skader opp til kr. En viss fare: Skader mellom 0,1 og 1 mill. kr. Kritisk: Skader mellom 1 og 10 mill. kr. Farlig: Skader mellom 10 og 50 mill. kr. Katastrofal: Skader over 50 mill. kr. Det presiseres at det er samfunnets samlede økonomiske konsekvenser som er vurdert. Konsekvenser for miljø: Ved gradering av konsekvenser for miljø, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen miljøskader En viss fare: Mindre miljøskader. Kritisk: Omfattende skader på miljøet. Farlig: Alvorlige skader på miljøet. Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet.

11 11 Konsekvenser for drift / produksjon: Ved gradering av konsekvenser for drift og produksjon, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen driftsproblemer En viss fare: Mindre driftsproblemer Kritisk: Omfattende driftsproblemer. Farlig: Alvorlige driftsproblemer Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige driftsproblemer Det presiseres at konsekvensene for drift / produksjon kun er vurdert i forhold til konsekvenser for kommunenes drift / produksjon av tjenester. Akseptkriterier: Når man har identifisert aktuelle hendelser og kommet fram til sannsynlighet og konsekvenser, må man vurdere om kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser er akseptabel eller ikke. Dette er akseptkriterier. Akseptkriteriene baserer seg til dels på forskrifter, standarder, erfaringer og / eller teoretiske kunnskaper. Et eksempel på et forskriftsbasert akseptkriterium er kravet i Forskrift om tekniske krav til byggverk, der man i 7-3 finner at byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet er 1/1.000 (1 gang per år) når konsekvensen ved et skred er middels. Man kan akseptere en alvorlig skade dersom sannsynligheten er tilstrekkelig lav. Man kan også akseptere en lite alvorlig skade selv om sannsynligheten er stor.

12 12 6. UNDERSØKTE HENDELSER. I dette prosjektet har man analysert følgende 28 hendelser: 1. Brann i administrasjonslokaler (inkl. helsesenter). 2. Bortfall av strøm i 4-12 timer. 3. Bortfall av strøm i mer enn 12 timer. 4. Sammenbrudd i telenettet og / eller i nødetatenes samband. 5. Sammenbrudd i kommunens datasystemer. 6. Båtulykke på Byglandsfjorden ( D/S Bjoren ). 7. Driftsstans på stolheis i alpinanlegg. 8. Brann i skoler, barnehager og lokaler for voksenopplæring. 9. Ulykke ved transport av elever i skolesituasjon / skoleskyss, samt transport av barn i barnehage. 10. Gisseltaking i skole / barnehage. 11. Bortføring av barn fra skole / barnehage. 12. Ulykker / forsvinning i forbindelse med turer og ekskursjoner som arrangeres av skoler / barnehager. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 16. Radioaktivt nedfall / atomulykker. 17. Stor ulykke med personskade på veg og jernbane. 18. Klimarelaterte uønskede hendelser. 19. Fysisk overgrep / vold mot ansatte. 20. Stengte veger i mer enn 3 timer. 21. Ras / skred. 22. Sterk vind. 23. Branner i naturen. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft. 28. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg.

13 13 7. KONKLUSJONER. Etter å ha arbeidet med ROS-analysen har man kommet til følgende konklusjoner for de 28 aktuelle hendelsene: Risiko for mennesker: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 2 3, 5, 8 (skole), 4, 7, 11, 12, 17 (veg), 28 20, 22, 23 14, 15,19, 26, 27 Mindre sann- 1,8 (barneh.) 9,10,21 6, 16, 18 13, 25 synlig Lite sann- 17 (jernb.), 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 4. Sammenbrudd i telenettet og / eller nødetatenes samband. 6. Båtulykke på Byglandsfjorden (D/S Bjoren). 7. Driftsstans på stolheis i alpinanlegg. 11. Bortføring av barn fra skole / barnehage. 12. Ulykker / forsvinning i forbindelse med turer og ekskursjoner som arrangeres av skoler / barnehager. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 16. Radioaktivt nedfall / atomulykker. 17. Stor ulykke med personskade på veg og jernbane. 18. Klimarelaterte uønskede hendelser. 19. Fysisk overgrep / vold mot ansatte. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft. 28. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg.

14 14 Risiko for økonomi: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 2, 5, 19 3, 4, 20 7,11,12,14,15 8(skole), 28 17(veg),22,23 26, 27 Mindre sann- 10,21 1,6, 8(barneh) 13, 25 synlig 9, 16, 18 Lite sann- 17(jernb.), 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 1. Brann i administrasjonslokaler (inkl. helsesenter). 6. Båtulykke på Byglandsfjorden (D/S Bjoren). 7. Driftsstans på stolheis i alpinanlegg. 8. Brann i skoler, barnehager og lokaler for voksenopplæring. 9. Ulykke ved transport av elever i skolesituasjon / skoleskyss samt transport av barn i barnehage. 11. Bortføring av barn fra skole / barnehage. 12. Ulykker / forsvinning i forbindelse med turer og ekskursjoner som arrangeres av skoler / barnehager. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 16. Radioaktivt nedfall / atomulykker. 17. Stor ulykke med personskade på veg og jernbane. 18. Klimarelaterte uønskede hendelser. 22. Sterk vind. 23. Branner i naturen. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft. 28. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg.

15 15 Risiko for miljø: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 2, 5, 8(skole), 3, 4, 7, 22, 23 17(veg), 27 11, 12, 14, 15, 28 19, 20, 26 Mindre sann- 1,6, 8(barneh) 21 16, synlig 9, 10, 13 Lite sann- 17 (jernb.) 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 17. Stor ulykke med personskade på veg. 24. Dambrudd. 25. Flom. 27. Forurensning til jord, vann og luft. Risiko for kommunens drift / produksjon: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 7, 12, 19 2, 11,15, 3, 4, 5, (veg), 20, 8 (skole), 26, 22, 23, Mindre sann- 6, 9 10,16, 21 1,8(barneh.) 13, 25 synlig 18 Lite sann- 17 (jernb.) 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 3. Bortfall av strøm i mer enn 12 timer. 4. Sammenbrudd i telenettet og / eller nødetatenes samband. 5. Sammenbrudd i kommunenes datasystemer. 8. Brann i skoler. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft.

16 16 8. TILTAKSPLAN. Nedenfor er de forebyggende tiltakene som fremkommer i Vedlegg 3 listet opp. Dette er tiltak som bør utføres i hovedsak av den enkelte kommune og som skal være med på å redusere risikoen ved de ulike hendelsene ved enten å redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen skal skje og / eller redusere konsekvensene av den uønskede hendelsen dersom den likevel skjer. Tiltakene er ikke ført opp i prioritert rekkefølge, men er nummerert av hensyn til kommunikasjon mellom aktørene. Sentraladministrasjonen: Engangstiltak : 1. Installere brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet i de administrasjonsbygningene som mangler dette. 2. Sikre arkivrom / datarom på en tilfredsstillende måte. 3. Installere bevegelsesdetektorer på utvendig belysning rundt administrasjonsbygningene. 4. Utbedring av bygningsmessige feil som har betydning for brannsikkerheten i administrasjonsbygningene. 5. Peke ut og forberede alternative lokaler for kriseledelsen og drift av kommunale tjenester. 6. Innkjøp av alternative strømkilder til utsatte kommunale bygninger (nødstrømsaggregat og batterier /UPS), inkl. viktige bygninger / utstyr for kommunenes datasystemer. 7. Pålegge beredskapsmessig samarbeid mellom teleaktører. Ta initiativ overfor eks. OFA (Felles innkjøpsordning på Agder) for å be dem legge inn dette som et krav i kontrakt ved kjøp av tjenester. 8. Innkjøp av satellittelefoner. 9. Installere CO 2 brannslukkingsanlegg eller tilsvarende i serverrommet i knutepunktet. 10. Etablere en enhetlig organisering av IKT-tjenesten i Setesdal, hvor de som arbeider med IKT er samlokalisert. Når man har flere å fordele belastningen på kan en også legge opp til vaktordning 24/7. Fortløpende tiltak: 11. Ha tilstrekkelig med slukkeutstyr i administrasjonsbygningene: - Håndslukkeapparater, husbrannslanger - Automatisk slukking i datarom og arkivrom (CO 2 eller tilsvarende) 12. Gjennomføre regelmessige brannøvelser for alle ansatte i administrasjonsbygningene. 13. Gjennomføre regelmessige tilsyn med elektrisk anlegg, brannalarmanlegg og utstyr i administrasjonsbygningene. 14. Sikre frie rømningsveier til enhver tid i administrasjonsbygningene. 15. Forskriftsmessig oppbevaring / sikring av brannfarlig vare i administrasjonsbygningene. 16. Bevissthet rundt avfallshåndtering i / ved administrasjonsbygningene.

17 Utarbeidelse av statusrapporter for administrasjonsbygningene til brannvesenet etter faste avtaler. 18. Etablere / ajourføre system for prioritering av strømkunder (planverk fra AEN). 19. Kommunen må ha oversikt over hjemmeboende personer som er avhengig av livsviktig medisinsk utstyr som trenger strøm. 20. Ha oversikt over eldre og pleietrengende som bor aleine og som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre. 21. Etablere / ajourføre varslingsrutiner ved bortfall av strøm. 22. Info til publikum (f.eks. hvor sykebil er stasjonert, patruljering med brannbil). 23. Utarbeide / ajourføre liste over lokale kommunikasjonsnett (Walkie Talkie, jaktradioer, satelittelefoner, skogsikringsradioer). 24. Klarlegge teleselskapenes ansvar og beredskap. 25. Registrere sårbare strekninger og punkter i telenettet. 26. Pålegge teleselskapene å sikre sårbare strekninger og punkter. 27. Retningslinjer for bruk av kommunens datasystem etableres, og hver av de ansatte må signere på disse. Opplæring og oppvekst: Engangstiltak : 1. Installere brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet i skoler og barnehagebygninger som mangler dette. 2. Utbedre bygningsmessige avvik som er avdekket og som har betydning for brannsikkerheten. 3. Avklare hvilke alternative bygninger som kan brukes for hver skole / barnehage. Fortløpende tiltak: 4. Gjennomføre forskriftsmessig opplæring og brannøvelser i skoler og barnehager. 5. Ha tilstrekkelig med slukkeutstyr i skoler og barnehager. 6. Gjennomføre regelmessige tilsyn med elektrisk anlegg, brannalarmanlegg og utstyr i skoler og barnehager. 7. Sikre frie rømningsveier til enhver tid i skoler og barnehager. 8. Bevissthet rundt avfallshåndtering i / ved skoler og barnehager. 9. Utarbeide statusrapporter for skoler og barnehager til brannvesenet etter faste avtaler. 10. Utarbeide / ajourføre trafikksikkerhetsplan i hver kommune. 11. Utarbeide / ajourføre beredskapsplaner i samarbeid med busselskapene. 12. Rutiner i forhold til gisseltaking i skoler og barnehager utarbeides og ajourføres. 13. Etablering av varslingssystemer i skolene / barnehagene i forbindelse med gisselsituasjoner vurderes. 14. Liste over hvem som kan hente det enkelte barn i barnehage og SFO utarbeides / ajourføres. Hvis andre prøver å hente, tar man en rutinemessig kontrolltelefon. 15. Skolene og barnehagene har liste over barn som er utsatte, og varslingsrutiner ved uregelmessigheter. Hele personalet må kjenne til denne lista. 16. Gjennomføre elevbasert ROS-analyse før turer / ekskursjoner med skoler / barnehager. Se egen modell for enkel ROS-analyse på DSBs hjemmesider

18 18 DAGROS. Fylkesmannens beredskapsavdeling har undervisningsopplegg. 17. Tellerutiner, sjekkpunkter, tilpasset aldersgruppa ved turer / ekskursjoner med skoler / barnehager. 18. Vurdering av voksentetthet ved turer / ekskursjoner for skoler og barnehager. Helse og sosial: Engangstiltak : 1. Installering av brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen i de institusjonene som mangler dette. 2. Lukke avvik av bygningsmessig art som har betydning for brannsikkerheten i institusjonene. 3. Avtale med annen institusjon eller nabokommune om nødplasser for sykehjemsbeboere. 4. Installering av sprinkleranlegg i institusjoner. 5. Innkjøp av evakueringslaken til alle senger i institusjonene. 6. Innkjøp av beskyttelsesutstyr for behandlere. 7. Innkjøp av forbruksvarer til evt. isolasjon / nødhospital. 8. Lager av basismedikasjon til vanlige infeksjonstilstander antibiotika, væske og smertestillende. 9. Lager av prøvetakingsmedier til diagnostikk / smitteoppsporing. 10. Utpeke nødhospital. 11. Vaksinering av husdyr hvis dette er tilgjengelig for aktuelt agens. 12. Opplæring i hygienetiltak i samarbeid med sykehus ved epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 13. Innkjøp av beskyttelsesutstyr og opplæring for personer som skal håndtere kadavre. 14. Lager av basismedikasjon til vanlige infeksjonstilstander hos dyr. 15. Lager av prøvetakingsmedier til diagnostikk / smitteoppsporing ved epidemi med sykdom blant dyr. 16. Inngå forhåndsavtaler om godkjente deponier for kadavre. 17. Se 11 tiltak på Strålevernets hjemmesider; Fortløpende tiltak: 18. Utarbeide og ajourføre gode sikkerhetsrutiner mht. brann på institusjonene. 19. Gjennomføre forskriftsmessige øvelser og opplæring av alle ansatte på institusjonene, og evt. evakueringsøvelser. 20. Utarbeide og ajourføre en gjennomtenkt evakueringsplan for institusjonene. 21. Termografering og ettersyn av elektrisk anlegg på institusjonene. 22. Ha tilstrekkelig med slukkeutstyr i institusjonene. 23. Gjennomføre regelmessige tilsyn med elektrisk anlegg, brannalarmanlegg og utstyr i institusjonene. 24. Sikre frie rømningsveier til enhver tid i institusjonene. 25. Bevissthet rundt avfallshåndtering i / ved institusjonene. 26. Utarbeidelse av statusrapporter for institusjonene til brannvesenet etter faste avtaler.

19 27. Opplæring i hygienetiltak ved epidemier med smittsom sykdom blant mennesker. 28. Utarbeide og ajourføre planer for tjenesteyting under epidemier smittevernplan inkl. pandemiplan og tuberkulosekontrollplan. 29. Utarbeide og ajourføre planer for omlegging til endret drift av helsetjenesten med endrede prioriteringer av oppgaver. 30. Kontinuitetsplanlegging for alle som yter samfunnskritiske tjenester. 31. Utarbeide og ajourføre gode samarbeidsrutiner med sentrale myndigheter / Folkehelsa. 32. Kommunene må ha lokal kunnskap om dyrehold. 33. Kommuneledelsen må ha kjennskap til Mattilsynets beredskapsplaner. 34. Utarbeide / ajourføre gode samarbeidsrutiner med sentrale myndigheter / Mattilsynet. 35. Se 11 tiltak på Strålevernets hjemmesider; 36. Utarbeide og ajourføre planer for formidling av informasjon fra sentrale myndigheter til publikum om forholdsregler. Atomberedskapsplanen. 37. Kjennskap til beskyttende bekledning hvis en må bevege seg utendørs i forbindelse med radioaktivt nedfall. 38. Utarbeide og ajourføre planer for distribusjon av jodtabletter, og evt. tilsetningsstoffer til dyrefor. 39. Utarbeide og ajourføre planer for gjennomføring av samfunnskritiske oppgaver ved ferdselsbegrensning. 40. Utarbeide og ajourføre planer for alternativ drikkevanns- og næringsmiddelforsyning i akuttfasen dersom lokale ressurser er forurenset. 41. Kommunen må kjenne Jernbaneverkets / NSBs egne kriseplaner, for å unngå uhensiktsmessig ressursplanlegging. Kommunen bør ha en dialog med Jernbaneverket / NSB for å avklare gjensidige forventninger i tilfelle ulykke. 42. Kommunen bør ha oppdatert oversikt over skogsbilveger / driftsveger langs jernbanen. 43. Kommunen må ha god oversikt over disponible mannskaper og redningsutstyr som er relevant for innsats ved jernbaneulykke. Inkl. entreprenører, tyngre materiell. Planlegge første samleplass for evakuerte nær banelegemet. 44. Bevissthet i forhold til arealplanlegging (kommuneplaner / reguleringsplaner) i forbindelse med klimaendringer. 45. Øke kompetansen på å tilpasse virksomheten til endrede klimatiske forhold. 46. Overvåke endringer i klimaet som har betydning for samfunnssikkerheten. 47. Informasjon / kunnskap til innbyggerne om virkningene av klimaendringer. 48. Utarbeide / ajourføre beredskapsplaner ved ekstremvær. 49. Benytte skjermet avdeling for aktuelle pasienter. 50. Undervisning / kurs for ansatte med målrettet opplæring på konfliktforebyggende atferd og risikoreduserende tiltak / øvelse i å omgås potensielle voldsutøvere. 51. Samtalegrupper i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. Snakke om vanskelige situasjoner. 52. Rekruttere / utdanne / beholde fagpersonell. 53. Benytte avviksmeldinger i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. 19

20 Gjenopprette kvalitetsgruppe i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. 55. Benytte primærkontakt. 56. Rutinebeskrivelser / pleieplaner for hvordan man behandler aktuelle pasienter. 57. Etablere veilederkompetanse i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. 58. Fatte vedtak om tvang. 59. Gi faglig forsvarlig behandling. 60. Bruke ressursene der de trengs, slik at arbeidsplassen blir fysisk og psykisk trygg. 61. Debrifing av ansatt som har vært utsatt for vold. 62. Sette inn ekstra personale. 63. Flytting av ressurser. Teknisk: Engangstiltak : 1. Bygge rasvoller i utsatte områder. 2. Flytting / avsperring av ras- / skredutsatte områder. 3. Bygge flomvoller. 4. Utarbeide flomsonekart for aktuelle sidevassdrag. 5. Bygge vannforsyningsanlegg av god kvalitet. 6. Benytte ringledninger på vannforsyningen i størst mulig grad. 7. Tilbakeslagsventiler for å hindre innsig av forurensinger til vannledninger. Fortløpende tiltak: 8. Kartlegging av rasutsatte / skredutsatte områder / objekter. 9. Bevisst arealplanlegging i forhold til ras / skred. 10. Fjellsikring på utsatte steder. 11. Utarbeide / ajourføre varslingssystemer for ras / skred. 12. Rydding av skog som kan medføre fare / skade. 13. Sikring av bygg mot vindskader. 14. Spesielle krav ved nybygg. 15. Delta i skogbrannovervåkning / varsling. 16. Informasjon og holdninger om branner i naturen. 17. God skogbrannberedskap. 18. Etablere / ajourføre varslingsrutiner ved dambrudd. 19. Bevisst arealplanlegging i forhold til flom. 20. Restriksjoner på nye tiltak i flomsoner. 21. Rydding av flomløp, bekker, stikkrenner osv. 22. Etablere / ajourføre varslingsrutiner ved flom. 23. Informasjon og holdninger i forhold til flom (eks bading i tørrlagte områder). 24. Bevisst arealplanlegging i forhold til nedbørsfelt for vannforsyning. 25. Sikring av vannkilder (klausulering m.v.). 26. Gode drifts- og vedlikeholdsrutiner på vannverkene. 27. Private og næringsdrivende som har stort behov for å ha tilgang til vann til enhver tid oppfordres til å ha et lite lager av vann. 28. Reparere kjente lekkasjer i distribusjonsnettet for vann. 29. Vurdere behov for alternative vannkilder. 30. God kontroll og rutiner på gjødsellagring og -spredning.

21 God kontroll og rutiner på kloakkbehandling. 32. Ha god beredskap med hensyn til lenser og verneutstyr for innsatspersonell. Andre aktører: Vegeier (kan være private, kommunen, fylkeskommunen eller Staten): 1. Rassikring av utsatte strekninger for skolebusser. 2. Utbedring av vegstandard på Rv. 9. Stille krav til vegvedlikehold (vedlikehold av asfaltdekke, strøing, salting, brøyting). Fartsregulering og trafikk-kontroller, særlig i utfartsperioder. 3. Utbedring / sikring av tunneler. 4. Rassikring av utsatte vegstrekninger. 5. Rydding av skog langs veger. 6. Utbedring av / flytting av veger som kan være utsatt for stengning. 7. Vedlikehold / utbedring av stikkrenner, bekke- / elveløp. 8. Strø med sand istedenfor salt på veier. 9. Godt vegvedlikehold. 10. Omlegging og utbedring av utsatte vegstrekninger. Kraftleverandører: 1. Bygge ut strømforsyningsnettet der det er kun 1 trase i dag. 2. Nettselskapene må rydde kraftlinjegater. Teleselskapene: 1. Ringledninger / omfordeling på telesambandet. 2. Bedre ledningskartverk. Info ved gravetillatelse og gravemelding oppdateres. 3. Opprette system for reetablering av samband (trådløs link). Busselskaper som kjører skolebarn: 1. Sørge for at det er sikkerhetsseler i alle skolebusser. Eierne av D/S Bjoren: 1. Tilsyn og vedlikehold av fartøyet gjennomføres ihht. sertifiseringskrav. 2. Beredskapsøvelser gjennomføres i samspill med lokalt støtteapparat. 3. Utarbeide / ajourføre liste over telefonnummer til personer som kan komme til med båt, og bistå ved evakuering av passasjerer og mannskap. Diverse bygningseiere: 1. Installering av brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen fra flere bygninger. 2. Installering av sprinkleranlegg i flere bygninger. 3. Gode rutiner for brannforebyggende arbeid, inkl. tilsyn fra brannvesenet. 4. Brannvernøvelser og opplæring for ansatte i utsatte bygninger. Eiere av alpinanlegg med stolheis: 1. Nedfiringssystem skal være forbedret i forhold til tid / frykt / frostskader. 2. Redningssystem skal være forbedret ift personalet, varsling til 110 og støtteapparat lokalt. Politi / Statens vegvesen: 1. God kontroll og rutiner på kjøre- og hviletidsbestemmelser.

22 22 Politi / ambulanse / brann: 1. Utarbeide / ajourføre planer for beredskap som håndterer personskade og redning. Tilstrekkelig mannskaper disponible hos nødetater i utfartsperioder. Øve samhandling mellom nødetater på skadested. Politi: 1. God oversikt over omkjøringsmuligheter. Tilstrekkelig kapasitet hos politiet for trafikkdirigering og skadestedhåndtering. Eiere av store dammer: 1. Regelmessig kontroll av tilstanden på dammene.

23 23 9. ARBEIDET VIDERE. Det er bestemt at det allerede høsten 2010 skal utarbeides beredskapsplaner i kommunene på grunnlag av denne ROS-analysen. Som det fremkommer i sivilforsvarsloven 15a (se side 3), er det krav om at ROSanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, deriblant ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven (kommuneplaner, reguleringsplaner). I sivilforsvarslovens 15a er det også krav om at ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Det er viktig at når det skjer spesielle eller uvanlige hendelser i andre kommuner i Norge eller i utlandet, så tenker man gjennom om dette er en hendelse som også kunne hendt hos oss, og som bør medføre at ROS-analysen suppleres / justeres.

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

3T-ark Lister 04.04.12 - Foreløpig 1. 3T-ark. Dette dokumentet omhandler følgende hendelser: Arbeidsgruppe Sentraladministrasjonen:

3T-ark Lister 04.04.12 - Foreløpig 1. 3T-ark. Dette dokumentet omhandler følgende hendelser: Arbeidsgruppe Sentraladministrasjonen: 3T-ark Lister 04.04.12 - Foreløpig 1 3T-ark. Dette dokumentet omhandler følgende hendelser: Arbeidsgruppe Sentraladministrasjonen: 1. Bortfall av strøm i over 8 timer. 2. Svikt i data- og telekommunikasjon

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

TILGJENGELIG SLOKKEVANN

TILGJENGELIG SLOKKEVANN TILGJENGELIG SLOKKEVANN Kartlegging av slokkevann - ROS-analyse Tilgang til slokkevann ifbm branner Slokkestrategier - slokking / sprinkleranlegg Kartverk, brannkummer og ventiler. Kartlegging Kartlegging

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Hadeland 2012 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer ROS-analyse Hadeland 16.04.12 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. Organisering av arbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Hadeland Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer Vedtatt i kommunestyret 31.5.2012 sak 46/12 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. Organisering

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016 RISSA KOMMUNE Arkiv: X20 Dato: 16.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 23.06.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud NY RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, RISSA 2016-2026, LEGGES PÅ HØRING

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Farsund kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Lyngdal kommune Sirdal kommune 2012 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 634 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad juni 2015 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Damsikkerhet og dambrudd - ansvar og roller Kjell Molkersrød Seksjon for damsikkerhet Avdeling for tilsyn og beredskap Innhold Regelverk Damsikkerhetskonseptet Lastene

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010)

PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010) PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010) Rådmannens overordnede plan for kriseledelse består av: Risikoanalyser Tiltakskort Varslingslister og utstyrslister Målsetnings-

Detaljer

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 2 ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 Vedlegg til Reguleringsplan for Løvik Vest Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Etne Detaljert

Detaljer

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014 RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

ROS ANALYSE NORDBYVEIEN 122, 1400 SKI 26.05.2014 REV: 9.08.14. Bakgrunn. Hva er en ROS-analyse? Utfylling av skjema. Utfylling av tabell

ROS ANALYSE NORDBYVEIEN 122, 1400 SKI 26.05.2014 REV: 9.08.14. Bakgrunn. Hva er en ROS-analyse? Utfylling av skjema. Utfylling av tabell Side 1 av 8 ROS ANALYSE NORDBYVEIEN 122, 1400 SKI 26.05.2014 REV: 9.08.14 Bakgrunn I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 SAMFUNN Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

ROS 2014 - HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (vedtatt i kommunestyresak 1/15)

ROS 2014 - HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (vedtatt i kommunestyresak 1/15) ROS 2014 - HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (vedtatt i kommunestyresak 1/15) 1 Innledning I sivilbeskyttelsesloven er kommunene pålagt en generell beredskapsplikt. Som grunnlag for dette sier lovens

Detaljer

Trygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring

Trygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Trygghet og beredskap på høyfjellet Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Jernbaneverkets rolle og ansvar Sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet.

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013 Vedlegg 5 ROS ANALYSE Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013 sist revidert: Oppdragsgiver: MEIERIGAARDEN AS INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt om

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K

Detaljer

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Analysen er gjennomført i hht Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikograden varierer ved ulike kombinasjoner av sannsynlighet

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Felles aggregert risikobilde for alle tema - Overhalla kommune

Felles aggregert risikobilde for alle tema - Overhalla kommune Felles aggregert risikobilde for alle tema - Rapporten inneholder: Oversikt Hendelser Tiltak 11.10.2013 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt 2. Hendelser 3. Tiltak Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE OMFATTER: ADMINISTRASJON/HOVEDBYGG KAIGATA 6 PRODUKSJONSANLEGG KAIGATA 6 SKOLEBYGNING/MEKANISK SKOLEGATA 3 KANTINE /ELEVHJEM

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Risiko- og sårbarhetsanalyse 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Revidert 04.07.2014 1. Bakgrunn og metode Plan- og bygningslovens

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer