Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.
|
|
- Ragnar Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid med en helhetlig og overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen kommune og omfatter forslag til metode, arbeidsprosess og risiko-akseptkriterier i henhold til kravene i lov om kommunal beredskapsplikt av som lyder slik: «kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynlighet for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikoanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.» Forskriften for kommunal beredskapsplikt av 2011 pålegger kommunen å påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av ROS-analysen. Byrådet behandlet i møte i sak 1449/10 om ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. I saksutredningen vises det til følgende: «I tråd med beredskapsmeldingen og kommunens organisering vil Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap arbeide videre med kommunens ROS-arbeid, herunder etablere en fullstendig oversikt over status i arbeidet i kommunens enheter, fremme forslag til politisk behandling av arbeidsmetode og akseptkriterier, samt se til at politiske gjennomføringsvedtak blir gjennomført». Av lov om kommunal beredskapsplikt 15 fremgår det følgende: «Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14, skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.» Formålet med en risiko- og sårbarhetsanalyse. Gjennom arbeidet med en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse skal det utvikles en helhetlig oversikt over risikoforholdene i Bergen, samt sterkere oppmerksomhet på samfunnssikkerhet og beredskap. Rosanalysen skal danne grunnlaget for rullering av overordnet beredskapsplan for Bergen kommune. Bergen har i løpet av de siste ti årene vært utsatt for flere hendelser med store konsekvenser for liv og helse. De mest kritiske var Rocknesulykken, Giardiautbruddet og rasulykkene på Hatlestad Terrasse og Hetlebakkane, oppfølging etter tsunamien i Thailand og oppfølging etter terroren på Utøya. I tillegg har flere hendelser i nærområdet satt beredskapen i regionen på prøve. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal bidra til at kommunen og bysamfunnet er bedre forberedt på at slike hendelser kan oppstå, finne frem til hva som kan gjøres av forebygging for å redusere sannsynligheten for at hendelsene oppstår, samt at det legges til rette for en tilstrekkelig handlekraftig beredskap for å redusere skadeomfanget dersom hendelsene likevel skjer. Dersom en uønsket hendelse inntreffer er det beredskapsressursenes oppgave å gjøre konsekvensene/skadene så små som mulig. 1
2 En overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte hele kommunens virksomhet og mulige hendelser innenfor kommunens geografiske avgrensing. Analysen vil således omfatte virksomheten i alle byrådsavdelinger og underliggende etater og hos andre aktører og private virksomheter i Bergen. Kartlegging av hendelser skal gjennomføres for skoler, barnehager, sykehjem, kommunale boliger, helseinstitusjoner og sosiale tjenester, kommunale anlegg, institusjoner og kommunale bedrifter og foretak. Uønskede hendelser som kan ramme kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur skal inkluderes i rosanalysen. Bystyret har 20. mars 2013, sak nr vedtatt akseptkriterier og metodikk til bruk i rosanalyse etter plan- og bygningslovens 4-3 som omfatter risiko knyttet til arealplanlegging og utbygging. Angjeldende sak omfatter risiko knyttet til kommunens totale virksomhet, ansvarsområde samt aktiviteter i bysamfunnet der kommunen vil ha en beredskapsrolle dersom en uønsket hendelse oppstår. Selv om det vil være flere sammenfallende tema, er det forskjellige formål for de ulike rosanalysene. Metode og arbeidsprosess. Det finnes ulike metoder for gjennomføring av en risiko og sårbarhetsanalyse og det er utarbeidet flere veiledere for dette arbeidet fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). DSB anbefaler bruk av Norsk Standard, NS 5814 «Krav til risikovurderinger», som utgangspunkt for analysearbeidet. NS 5814 stiller krav om at det i forkant av rosanalysen skal fattes vedtak om hvor stor risiko som kan tåles (risikoakseptkriterier), før det settes i gang tiltak for å hindre at hendelsen oppstår eller for redusere skadeomfanget som følger av hendelsen. Metoden som benyttes tar utgangspunkt i risikobegrepet som er definert ved formelen sannsynlighet x konsekvens. Akseptkriteriene vurderes ut fra hvor stor sannsynlighet det er for at en hendelse kan oppstå og hvor store konsekvensene kan bli dersom den oppstår. Metoden som foreslås benyttet i Bergen kommune er i samsvar med anerkjent rosmetodikk. Arbeidsprosessen ledes og koordineres fra Byrådsleders avdeling ved Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap. Det etableres tematiske arbeidsgrupper etter fagområder og virksomheter fra Bergen kommunes administrasjon og fagmiljøer, samt eksterne aktører. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til forskrift om kommunal beredskapslikt av 2011, 2, skal kommunen gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen kommune startes opp og gjennomføres slik det fremgår av saksutredningens pkt. 1, 2, 3, Akseptkriterier for den overordnete risiko- og sårbarhetsanalysen fastsettes slik det er redegjort for i saksutredningens pkt. 5 og 6. Dato: 30. april 2013 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Monica Mæland byrådsleder 2
3 Saksutredning: 1. Bakgrunn Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av 2010 med tilhørende forskrift av 2011, definerer formål og innhold i en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse på følgende måte: 1. Formål Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid. 3. Definisjoner I denne lov menes med: a) Uønskede hendelser: hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. I «Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 2011, samt veileder til denne av februar 2012, er formålet beskrevet slik: 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Krav om rosanalyse er utdypet og presisert gjennom forskriftens 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: «Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. a) Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. b) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. c) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. d) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. e) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risikoog sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak». 2. Metode for gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko og sårbarhet. Analysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvensene av disse. Målsetting med ROS-analyser: Hjelpemiddel til å systematisere kartleggingen av uønskede plutselige hendelser Være planforutsetninger i kommunens samfunnsplanlegging 3
4 Bidra til å heve beredskapsnivået i kommunen Bidra til gode og ulykkesforebyggende tiltak Bidra til å verne innbyggernes liv og helse Legges til grunn for kommunens kriseplaner og helseberedskap. Det er ikke entydige krav i lovverket til metode for gjennomføring av en rosanalyse, men Norsk standard NS 5814 danner utgangspunkt for alle metodene som blir benyttet. Rosanalysen gjennomføres som en beskrivelse av ulike scenarier for hendelser en antar kan oppstå. Viktige stikkord i en rosanalyse er tverrfaglighet og sammenheng mellom virksomheters/etater ansvarsområde. Analysefasen handler om å lage en god og realistisk framskriving eller bilde av det man antar kan oppstå av uønskede hendelser. Med utgangspunkt i dagens lokale situasjon og kjente forhold sies det noe om hva som kan komme til å skje under visse gitte forutsetninger. Analysedelen består av følgende aktiviteter: 1. Systemdefinisjon, beskrivelse, avgrensing, forutsetninger og antakelser 2. Etablere akseptkriterier 3. Kartlegge farer og mulige uønskede hendelser 4. Årsaker og sannsynlighet i fremtiden (eks på årsaker, lokalisering av anlegg og (eks på sannsynlighetsparametre: antall ulykker pr.km vei, skadetilfeller pr. innbyggere, antall døde, osv). 5. Analyse av konsekvenser 6. Systematisering og sammenligning av akseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak, forslag til beredskap 8. Det gjøres også en sårbarhetsvurdering for hver enkelt uønsket hendelse for å se på hvor sårbar, eventuelt robust, kommunen er for å tåle påkjenningen fra den uønskede hendelsen. 3. Tema som vil bli analysert. Vær og natur; ekstremvær, ras, flom,vulkanutbrudd (askenedfall), snøfall, solstorm, jordskjelv. Brann og eksplosjon; skogbrann, bygningsbrann, tunnellbrann, eksplosiv vare. Terror Utslipp og forurensing; farlige stoffer, akutt forurensing, atomulykke Helse, smitte og sykdom; pandemi, reisemedisin, matsmitte Krise i utlandet; tsunami, tropisk syklon, tornado, jordskjelv, nordmenn på reise i utlandet, norske bedrifter i utlandet. Transport; luftfart, vegtransport, sjøfart, jernbane Festivaler og arrangementer med store menneskemengder IKT; tele og data, strøm Infrastruktur; vann, vei. Hendelser knyttet til skoler og barnehager 4. Arbeidsprosess I det videre arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen skal det settes i gang arbeidsgrupper på tvers av sektorer, fagmiljøer og virksomheter. Deltakere vil omfatte personer som til daglig har arbeidsoppgaver som kan bli berørt av en uønsket hendelse. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i de fire hovedprinsippene for beredskapsarbeid;- ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Vurderingen av sannsylighet, konsekvens og mulige tiltak vil i hovedsak bygge på den kompetanse og erfaring som deltakerne besitter i tillegg til datakilder og dokumentasjon som allerede foreligger. Flere avdelinger har utarbeidet egne rosanalyser for sin virksomhet som vil bli benyttet i arbeidsprosessen. 4
5 Arbeidet med rosanalysen vil kreve tid og ressurser fra de avdelingene som deltar men arbeidet har som målsetting at det skal tilflyte avdelingene ny kunnskap som kommer virksomhetene til gode i den daglige virksomheten. Det skal utarbeides rapport fra arbeidet med rosanalysen med forslag til risikoforebyggende og risikoreduserende tiltak. Rapporten legges frem for bystyret. Aktuelle deltakere utenfor kommunens administrasjon som inviteres med i arbeidet: Forsvaret, Avinor, BKK, Jernbaneverket, fylkesmannen, fylkeskommunen, politiet, sivilforsvaret, Telenor, Mattilsynet, NHO, Bergen Næringsråd, berørte nabokommuner, samt noen større bedrifter. 5. Definisjon av akseptkriterier. I henhold til NS 5814 om krav til risikovurderinger, skal akseptkriteriene fastsettes før risikovurderingen begynner. Det skal gjøres en vurdering av hvor stor sannsynlighet det må være for at en hendelse kan oppstå og hvor store konsekvenser en hendelse må ha før det settes inn tiltak enten av forebyggende art eller at det skal sørges for tilgjengelig beredskap for å håndtere hendelsen når den har skjedd. Risikoakseptkriteriene gir et holdepunkt for nivået som kan aksepteres på overordnet nivå. Med akseptkriterier menes her: Inndeling og definisjon av sannsynlighetsklasser Hvilke områder det skal vurderes konsekvenser for Inndeling og definisjon av konsekvenser Grenseoppgang mellom rød, gul og grønn sone. Det gjøres en sårbarhetsvurdering for hver enkelt uønskete hendelse. Plasseringen i matrisen ut fra sannsynlighet og konsekvens, vil vise om hendelsen vil ha risiko som er «akseptabel» eller «uakseptabel» for kommunen slik disse fremgår av oversikten under: Utgangspunkt for vurdering av risikonivå: Nivå Uakseptabel risiko Tolerabel risiko Forklaring Sannsynligheten for at hendelsen kan oppstå er så høy og konsekvensene ved at den oppstår, er så store at det må gjøres forebyggende tiltak og/eller beredskapstiltak for å redusere sannsynligheten og konsekvensene. Det må gjøres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det kan være nyttig å legge inn en kost-nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Krever at man har beredskapssystemer som kan håndtere en uønsket hendelse. Akseptabel risiko Risikoen er fra et samfunnssikkerhetsperspektiv vurdert som akseptabel. Det betyr at håndtering av denne risikoen kan ivaretas av ordinære rutiner, ved tilsyn, lover og forskrifter. Ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 6. Forslag til akseptkriterier for gjennomføring av Bergen kommunes overordnete risiko- og sårbarhetsanalyse: Risikomatrisens fargekoder viser hva som blir vurdert som «uakseptabel» risiko, «tolerabel» risiko og «akseptabel» risiko. En hendelse i rød sone innebærer en risiko som forplikter kommunen til å gjennomføre tiltak for å forebygge risiko og/eller sette i gang beredskapsarbeid for å redusere skadeomfanget. Ved en hendelse i gul sone forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å 5
6 redusere risikoen så mye som mulig. Ved hendelser i grønn sone skal risikoreduserende tiltak gjennomføres dersom det er ønskelig etter en vurdering av økonomiske og praktiske forhold. Risikomatrise: Konsekvens Ubetydelig Mindre alvorlig Kritisk Meget alvorlig Katastrofal Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Usannsylig l A. Forslag til klassifisering av sannsynlighetsberegning: Sannsynlighet defineres ut fra hvor ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe. Sannsynlighetsvurderingen kan gjøres med bakgrunn i historiske data, statistikk, forventet utvikling i risikobildet og skjønn. Grad av sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Usannsynlig Frekvens Hendelsen vil etter all sannsynlighet inntreffe når som helst i nær fremtid og vil gjentas oftere enn en gang hvert år. Hendelsen forventes å inntreffe innen et år. Hendelsen forventes å inntreffe innen 10 år. Hendelsen forventes å inntreffe i løpet av nærmeste år. Hendelsen forventes å inntreffe mindre enn en gang hvert 100 år. (Hendelsen er så lite sannsynlig at den må håndteres separat (krig, meteornedslag el. lign) B. Forslag til klassifisering av konsekvenser av en uønsket hendelse: Konsekvens beskriver tap av noe som har verdi og kan deles inn i grad av påvirkning på mennesker, miljø, materiell/økonomi, tjenesteproduksjon og omdømme/tillit. I definisjon av akseptkriteriene må det vurderes hvor står påvirkning som må til før det gjøres tiltak for å redusere omfanget av konsekvensene eller skadevirkningene. For kategorien menneskers liv og helse vil konsekvensene defineres på bakgrunn av antall døde og/eller skadde eller fare for dette, alvorlige trusler, mange personer savnet eller ikke redegjort for, sykdom eller smitte med mulig dødelig utgang eller sterke e påkjenninger. Kategorien miljø omfatter belastning på natur og miljø. Kategorien Materiell/økonomi omfatter den totale økonomiske belastningen på Bergen kommune både som direkte følge av hendelsen (materielle skader mv), samt økonomiske følger slik som sykemeldinger, utgifter til ekstrapersonell og finansielle tap. Kategorien tjenesteproduksjon vurderer kommunens mulighet til opprettholde egen virksomhet som følge av en krisesituasjon. Kategorien Omdømme/tillit vurderer Bergen kommunens tillit i befolkningen som følge av hendelsen. 6
7 Grad av konsekvens Menneskers liv og helse 5 Svært Mer enn 10 døde og alvorlig/katastrofal /eller mer enn 20 alvorlig skadde, svært alvorlig sykdom. Antallet kan utfordre kapasiteten til hjelpeapparatet. Svært mange savnet eller ikke gjort rede for. Ekstrem høy 4 Meget 5 til 10 døde og eller alvorlig/farlig og/eller alvorlig skadet % forhøyet dødsrate for sykdom. Mange savnet eller ikke gjort rede for. Svært høy påkjenning 3 Alvorlig /kritisk Mindre enn 5 døde og/eller opptil 10 alvorlig skadet. Sykdom: Alvorlig, 10-20%, påvist forhøyet dødsrate. Flere savnet. Høy 2 Mindre alvorlig Ingen døde. Flere med moderat eller lettere skade. Sykdom: lettere/moderat, ingen påvist forhøyet dødsrate. Moderat 1 Ubetydelig/Ufarlig Ingen døde. Skade: lettere personskader. Sykdom: lettere, ufarlig. Lav Ytre miljø Varige miljøskader Skader med varighet på 1 år og 10 år. Stort, eller sårbart område Skader som lar seg rette opp i løpet av 0,5 1 år. Betydelig område. Skader som lar seg rette opp i løpet av 10 dager eller inntil 6 mndr. Begrenset område. Ubetydelig. Mindre enn 10 dager. Uvesentlig område. Materielle verdier/økonomi kostnad på 500 mill.kr. Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes varig ut av drift kostnad på mill.kr. kostnad på mill.kr kostnad på mill.kr kostnad på kr. Tjenesteproduksjon Stopp i mer enn 30 dager. Redusert i mer enn 60 dager Stopp mellom dager. Redusert: Mellom dager Stopp i 5-10 dager Redusert i dager Stopp 1-5 dager. Redusert 1-15 dager Forbigående stopp. Redusert mindre enn 1 dag. Omdømme/tillit Svært alvorlig omdømmefall eller svært stor fare for dette. Meget alvorlig omdømmefall eller fare for dette. Alvorlig omdømmefall eller fare for dette. Omdømme kan skades. Ingen fare for omdømmefall. 7
Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerSaksnr Utval Type Dato 039/18 Formannskapet PS
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 039/18 Formannskapet PS 03.05.2018 Saksbehandlar ArkivsakID Viviann Kjøpstad 14/768 Heilskapleg risiko-og sårbaranlyse for Osterøy kommune Vedlegg: 2018_Heilskapleg risiko-og
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: fmnotom@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 651 Vår ref: 2014/1270 Deres ref: Vår dato: 18.08.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerInfo-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell
Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/1271 Deres ref: Vår dato: 27.05.14 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal
DetaljerFylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.
Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak
DetaljerNy lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerBjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.
1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/949 Deres ref: Vår dato: 28.04.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen
DetaljerHelhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse
Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 13/2183
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 13/2183 Igangsetjing av arbeid med heilskapleg overordna risiko- og sårbarheitsanalyse, og fastsetjing av metode og akseptkriterier Rådmannen
DetaljerHelhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerHelhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerLovhjemmel for ROS i arealplanlegging
Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver
DetaljerPlanprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune
Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune Fastsett av kommunestyra i Sauherad (28.2.19) og Bø (11.2.19)
DetaljerR102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerHELHETLIG ROS-ANALYSE
HELHETLIG ROS-ANALYSE 2017-2020 Vedtatt av Vadsø kommunestyre 26.10.2017 1 1. INNLEDNING 1.1 Om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse,
DetaljerROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerGIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven
GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som
DetaljerKommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms
Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
Detaljer«Føre var» Risiko og beredskap
«Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,
Detaljer13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune
STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerRapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sømna kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: fmnotom@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 651 Vår ref:2012/5022 Deres ref: Vår dato: 04.12.17 Deres dato: Arkivkode: Rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sømna kommune Tilsynsdato:
DetaljerSTATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE
STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE Avvik nr. 1 Kommunal beredskapsplikt, risiko-og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift,
DetaljerRevisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune
Arkivsak-dok. 19/06632-1 Saksbehandler Lise-Lotte Torp Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.09.2019 Bystyret 2015-2019 26.09.2019 Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for
DetaljerROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015
ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerHelhetlig ROS i kommunene
Helhetlig ROS i kommunene Seniorrådgiver Karen Lie, DSB Beredskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag 10.10.2013 karen.lie@dsb.no 1 Ny DSB-veileder er under arbeid Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerRapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vågan kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Karsten Steinvik e-post: fmnokst@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 652 Vår ref:2016/8273 Deres ref: Vår dato: 09.05.17 Deres dato: Arkivkode: Rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vågan kommune
DetaljerKommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS
Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen
DetaljerRapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Grane kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: fmnotom@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 651 Vår ref:2011/7145 Deres ref: Vår dato: 06.12.17 Deres dato: Arkivkode: Rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Grane kommune Tilsynsdato:
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerKommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen
Kommunenes ansvar NVE Fagsamling på Scandic Hell 19.-20. september 2018 Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen Verktøyene Lovverk Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Annen sektorlovgivning
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerKommunal beredskapsplikt
Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerKommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket
Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket Risiko og sårbarheit i kommunen Mari Severinsen Rådgjevar samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunal beredskapsplikt «Kommunen
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
DetaljerHva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet
DetaljerTilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune
Saksb.: Karsten Steinvik e-post: fmnokst@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 652 Vår ref: 2015/2811 Deres ref: Vår dato: 20.12.2015 Deres dato: Arkivkode: Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune
DetaljerROS-analyse for Storøynå hytteområde
ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerSaksnr.: /9. Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan og geodata Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.05.2011 Fagnotat Saksnr.: 201014622/9 Emnekode: SARK-1129 Saksbeh.:
DetaljerVedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15
Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerHensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerBrannvesenet og kommunal beredskapsplikt
Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerFylkesROS Østfold Rammer for prosess
FylkesROS Østfold 2017 Rammer for prosess 2016-2017 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir
DetaljerRapport fra tilsyn 15.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Alvdal kommune
Fylkesmannen i Hedmark Samfunnssikkerhet og beredskap Rapport fra tilsyn 15.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å kontrollere ns arbeid og etterlevelse
DetaljerPÅ AN IGJEN Ny runde med tilsyn med kommunal beredskapsplikt. Nettverksmøte 14. mai 2014
PÅ AN IGJEN Ny runde med tilsyn med kommunal beredskapsplikt Nettverksmøte 14. mai 2014 1 TEMA Kvifor tilsyn? Brukarundersøkinga Erfaringar frå første runde Kva ser me etter no? Utfordringar Littegrann
DetaljerRapport fra tilsyn 21.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Tolga kommune
Fylkesmannen i Hedmark Samfunnssikkerhet og beredskap Rapport fra tilsyn 21.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Tolga Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å kontrollere ns arbeid
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyser
Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor
DetaljerRisiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske
DetaljerBeredskapsarbeid i Malvik kommune
i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den
DetaljerOverordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT
Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING
DetaljerDETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id:
ROS-ANALYSE DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id: 20170006 Utført av: Nils Skaarer Dato: 06.02.2018 Rev. Analysen er basert på en helhetlig utviklet ROS-analyse som er basert på retningslinjer
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerOmrådereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I
Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Herøy kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e - post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2015/ 488 Deres ref: Vår dato: 17.06.15 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Herøy
DetaljerDETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id:
ROS-ANALYSE DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id: 20180007. Utført av: Nils Skaarer Dato: 04.12.2018 Analysen er basert på en helhetlig ROS analyse med bakgrunn i region-ros
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerNasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er
DetaljerEndelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018
Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Tidsrom for tilsynet: 19. og 27. september 2018 Kommunens adresse: Strand kommune, Rådhusgaten 2,
DetaljerSamfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling
Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
Detaljer