Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier."

Transkript

1 Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid med en helhetlig og overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen kommune og omfatter forslag til metode, arbeidsprosess og risiko-akseptkriterier i henhold til kravene i lov om kommunal beredskapsplikt av som lyder slik: «kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynlighet for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikoanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.» Forskriften for kommunal beredskapsplikt av 2011 pålegger kommunen å påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av ROS-analysen. Byrådet behandlet i møte i sak 1449/10 om ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. I saksutredningen vises det til følgende: «I tråd med beredskapsmeldingen og kommunens organisering vil Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap arbeide videre med kommunens ROS-arbeid, herunder etablere en fullstendig oversikt over status i arbeidet i kommunens enheter, fremme forslag til politisk behandling av arbeidsmetode og akseptkriterier, samt se til at politiske gjennomføringsvedtak blir gjennomført». Av lov om kommunal beredskapsplikt 15 fremgår det følgende: «Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14, skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.» Formålet med en risiko- og sårbarhetsanalyse. Gjennom arbeidet med en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse skal det utvikles en helhetlig oversikt over risikoforholdene i Bergen, samt sterkere oppmerksomhet på samfunnssikkerhet og beredskap. Rosanalysen skal danne grunnlaget for rullering av overordnet beredskapsplan for Bergen kommune. Bergen har i løpet av de siste ti årene vært utsatt for flere hendelser med store konsekvenser for liv og helse. De mest kritiske var Rocknesulykken, Giardiautbruddet og rasulykkene på Hatlestad Terrasse og Hetlebakkane, oppfølging etter tsunamien i Thailand og oppfølging etter terroren på Utøya. I tillegg har flere hendelser i nærområdet satt beredskapen i regionen på prøve. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal bidra til at kommunen og bysamfunnet er bedre forberedt på at slike hendelser kan oppstå, finne frem til hva som kan gjøres av forebygging for å redusere sannsynligheten for at hendelsene oppstår, samt at det legges til rette for en tilstrekkelig handlekraftig beredskap for å redusere skadeomfanget dersom hendelsene likevel skjer. Dersom en uønsket hendelse inntreffer er det beredskapsressursenes oppgave å gjøre konsekvensene/skadene så små som mulig. 1

2 En overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte hele kommunens virksomhet og mulige hendelser innenfor kommunens geografiske avgrensing. Analysen vil således omfatte virksomheten i alle byrådsavdelinger og underliggende etater og hos andre aktører og private virksomheter i Bergen. Kartlegging av hendelser skal gjennomføres for skoler, barnehager, sykehjem, kommunale boliger, helseinstitusjoner og sosiale tjenester, kommunale anlegg, institusjoner og kommunale bedrifter og foretak. Uønskede hendelser som kan ramme kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur skal inkluderes i rosanalysen. Bystyret har 20. mars 2013, sak nr vedtatt akseptkriterier og metodikk til bruk i rosanalyse etter plan- og bygningslovens 4-3 som omfatter risiko knyttet til arealplanlegging og utbygging. Angjeldende sak omfatter risiko knyttet til kommunens totale virksomhet, ansvarsområde samt aktiviteter i bysamfunnet der kommunen vil ha en beredskapsrolle dersom en uønsket hendelse oppstår. Selv om det vil være flere sammenfallende tema, er det forskjellige formål for de ulike rosanalysene. Metode og arbeidsprosess. Det finnes ulike metoder for gjennomføring av en risiko og sårbarhetsanalyse og det er utarbeidet flere veiledere for dette arbeidet fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). DSB anbefaler bruk av Norsk Standard, NS 5814 «Krav til risikovurderinger», som utgangspunkt for analysearbeidet. NS 5814 stiller krav om at det i forkant av rosanalysen skal fattes vedtak om hvor stor risiko som kan tåles (risikoakseptkriterier), før det settes i gang tiltak for å hindre at hendelsen oppstår eller for redusere skadeomfanget som følger av hendelsen. Metoden som benyttes tar utgangspunkt i risikobegrepet som er definert ved formelen sannsynlighet x konsekvens. Akseptkriteriene vurderes ut fra hvor stor sannsynlighet det er for at en hendelse kan oppstå og hvor store konsekvensene kan bli dersom den oppstår. Metoden som foreslås benyttet i Bergen kommune er i samsvar med anerkjent rosmetodikk. Arbeidsprosessen ledes og koordineres fra Byrådsleders avdeling ved Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap. Det etableres tematiske arbeidsgrupper etter fagområder og virksomheter fra Bergen kommunes administrasjon og fagmiljøer, samt eksterne aktører. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til forskrift om kommunal beredskapslikt av 2011, 2, skal kommunen gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen kommune startes opp og gjennomføres slik det fremgår av saksutredningens pkt. 1, 2, 3, Akseptkriterier for den overordnete risiko- og sårbarhetsanalysen fastsettes slik det er redegjort for i saksutredningens pkt. 5 og 6. Dato: 30. april 2013 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Monica Mæland byrådsleder 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av 2010 med tilhørende forskrift av 2011, definerer formål og innhold i en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse på følgende måte: 1. Formål Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid. 3. Definisjoner I denne lov menes med: a) Uønskede hendelser: hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. I «Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 2011, samt veileder til denne av februar 2012, er formålet beskrevet slik: 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Krav om rosanalyse er utdypet og presisert gjennom forskriftens 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: «Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. a) Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. b) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. c) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. d) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. e) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risikoog sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak». 2. Metode for gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko og sårbarhet. Analysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvensene av disse. Målsetting med ROS-analyser: Hjelpemiddel til å systematisere kartleggingen av uønskede plutselige hendelser Være planforutsetninger i kommunens samfunnsplanlegging 3

4 Bidra til å heve beredskapsnivået i kommunen Bidra til gode og ulykkesforebyggende tiltak Bidra til å verne innbyggernes liv og helse Legges til grunn for kommunens kriseplaner og helseberedskap. Det er ikke entydige krav i lovverket til metode for gjennomføring av en rosanalyse, men Norsk standard NS 5814 danner utgangspunkt for alle metodene som blir benyttet. Rosanalysen gjennomføres som en beskrivelse av ulike scenarier for hendelser en antar kan oppstå. Viktige stikkord i en rosanalyse er tverrfaglighet og sammenheng mellom virksomheters/etater ansvarsområde. Analysefasen handler om å lage en god og realistisk framskriving eller bilde av det man antar kan oppstå av uønskede hendelser. Med utgangspunkt i dagens lokale situasjon og kjente forhold sies det noe om hva som kan komme til å skje under visse gitte forutsetninger. Analysedelen består av følgende aktiviteter: 1. Systemdefinisjon, beskrivelse, avgrensing, forutsetninger og antakelser 2. Etablere akseptkriterier 3. Kartlegge farer og mulige uønskede hendelser 4. Årsaker og sannsynlighet i fremtiden (eks på årsaker, lokalisering av anlegg og (eks på sannsynlighetsparametre: antall ulykker pr.km vei, skadetilfeller pr. innbyggere, antall døde, osv). 5. Analyse av konsekvenser 6. Systematisering og sammenligning av akseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak, forslag til beredskap 8. Det gjøres også en sårbarhetsvurdering for hver enkelt uønsket hendelse for å se på hvor sårbar, eventuelt robust, kommunen er for å tåle påkjenningen fra den uønskede hendelsen. 3. Tema som vil bli analysert. Vær og natur; ekstremvær, ras, flom,vulkanutbrudd (askenedfall), snøfall, solstorm, jordskjelv. Brann og eksplosjon; skogbrann, bygningsbrann, tunnellbrann, eksplosiv vare. Terror Utslipp og forurensing; farlige stoffer, akutt forurensing, atomulykke Helse, smitte og sykdom; pandemi, reisemedisin, matsmitte Krise i utlandet; tsunami, tropisk syklon, tornado, jordskjelv, nordmenn på reise i utlandet, norske bedrifter i utlandet. Transport; luftfart, vegtransport, sjøfart, jernbane Festivaler og arrangementer med store menneskemengder IKT; tele og data, strøm Infrastruktur; vann, vei. Hendelser knyttet til skoler og barnehager 4. Arbeidsprosess I det videre arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen skal det settes i gang arbeidsgrupper på tvers av sektorer, fagmiljøer og virksomheter. Deltakere vil omfatte personer som til daglig har arbeidsoppgaver som kan bli berørt av en uønsket hendelse. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i de fire hovedprinsippene for beredskapsarbeid;- ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Vurderingen av sannsylighet, konsekvens og mulige tiltak vil i hovedsak bygge på den kompetanse og erfaring som deltakerne besitter i tillegg til datakilder og dokumentasjon som allerede foreligger. Flere avdelinger har utarbeidet egne rosanalyser for sin virksomhet som vil bli benyttet i arbeidsprosessen. 4

5 Arbeidet med rosanalysen vil kreve tid og ressurser fra de avdelingene som deltar men arbeidet har som målsetting at det skal tilflyte avdelingene ny kunnskap som kommer virksomhetene til gode i den daglige virksomheten. Det skal utarbeides rapport fra arbeidet med rosanalysen med forslag til risikoforebyggende og risikoreduserende tiltak. Rapporten legges frem for bystyret. Aktuelle deltakere utenfor kommunens administrasjon som inviteres med i arbeidet: Forsvaret, Avinor, BKK, Jernbaneverket, fylkesmannen, fylkeskommunen, politiet, sivilforsvaret, Telenor, Mattilsynet, NHO, Bergen Næringsråd, berørte nabokommuner, samt noen større bedrifter. 5. Definisjon av akseptkriterier. I henhold til NS 5814 om krav til risikovurderinger, skal akseptkriteriene fastsettes før risikovurderingen begynner. Det skal gjøres en vurdering av hvor stor sannsynlighet det må være for at en hendelse kan oppstå og hvor store konsekvenser en hendelse må ha før det settes inn tiltak enten av forebyggende art eller at det skal sørges for tilgjengelig beredskap for å håndtere hendelsen når den har skjedd. Risikoakseptkriteriene gir et holdepunkt for nivået som kan aksepteres på overordnet nivå. Med akseptkriterier menes her: Inndeling og definisjon av sannsynlighetsklasser Hvilke områder det skal vurderes konsekvenser for Inndeling og definisjon av konsekvenser Grenseoppgang mellom rød, gul og grønn sone. Det gjøres en sårbarhetsvurdering for hver enkelt uønskete hendelse. Plasseringen i matrisen ut fra sannsynlighet og konsekvens, vil vise om hendelsen vil ha risiko som er «akseptabel» eller «uakseptabel» for kommunen slik disse fremgår av oversikten under: Utgangspunkt for vurdering av risikonivå: Nivå Uakseptabel risiko Tolerabel risiko Forklaring Sannsynligheten for at hendelsen kan oppstå er så høy og konsekvensene ved at den oppstår, er så store at det må gjøres forebyggende tiltak og/eller beredskapstiltak for å redusere sannsynligheten og konsekvensene. Det må gjøres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det kan være nyttig å legge inn en kost-nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Krever at man har beredskapssystemer som kan håndtere en uønsket hendelse. Akseptabel risiko Risikoen er fra et samfunnssikkerhetsperspektiv vurdert som akseptabel. Det betyr at håndtering av denne risikoen kan ivaretas av ordinære rutiner, ved tilsyn, lover og forskrifter. Ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 6. Forslag til akseptkriterier for gjennomføring av Bergen kommunes overordnete risiko- og sårbarhetsanalyse: Risikomatrisens fargekoder viser hva som blir vurdert som «uakseptabel» risiko, «tolerabel» risiko og «akseptabel» risiko. En hendelse i rød sone innebærer en risiko som forplikter kommunen til å gjennomføre tiltak for å forebygge risiko og/eller sette i gang beredskapsarbeid for å redusere skadeomfanget. Ved en hendelse i gul sone forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å 5

6 redusere risikoen så mye som mulig. Ved hendelser i grønn sone skal risikoreduserende tiltak gjennomføres dersom det er ønskelig etter en vurdering av økonomiske og praktiske forhold. Risikomatrise: Konsekvens Ubetydelig Mindre alvorlig Kritisk Meget alvorlig Katastrofal Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Usannsylig l A. Forslag til klassifisering av sannsynlighetsberegning: Sannsynlighet defineres ut fra hvor ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe. Sannsynlighetsvurderingen kan gjøres med bakgrunn i historiske data, statistikk, forventet utvikling i risikobildet og skjønn. Grad av sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Usannsynlig Frekvens Hendelsen vil etter all sannsynlighet inntreffe når som helst i nær fremtid og vil gjentas oftere enn en gang hvert år. Hendelsen forventes å inntreffe innen et år. Hendelsen forventes å inntreffe innen 10 år. Hendelsen forventes å inntreffe i løpet av nærmeste år. Hendelsen forventes å inntreffe mindre enn en gang hvert 100 år. (Hendelsen er så lite sannsynlig at den må håndteres separat (krig, meteornedslag el. lign) B. Forslag til klassifisering av konsekvenser av en uønsket hendelse: Konsekvens beskriver tap av noe som har verdi og kan deles inn i grad av påvirkning på mennesker, miljø, materiell/økonomi, tjenesteproduksjon og omdømme/tillit. I definisjon av akseptkriteriene må det vurderes hvor står påvirkning som må til før det gjøres tiltak for å redusere omfanget av konsekvensene eller skadevirkningene. For kategorien menneskers liv og helse vil konsekvensene defineres på bakgrunn av antall døde og/eller skadde eller fare for dette, alvorlige trusler, mange personer savnet eller ikke redegjort for, sykdom eller smitte med mulig dødelig utgang eller sterke e påkjenninger. Kategorien miljø omfatter belastning på natur og miljø. Kategorien Materiell/økonomi omfatter den totale økonomiske belastningen på Bergen kommune både som direkte følge av hendelsen (materielle skader mv), samt økonomiske følger slik som sykemeldinger, utgifter til ekstrapersonell og finansielle tap. Kategorien tjenesteproduksjon vurderer kommunens mulighet til opprettholde egen virksomhet som følge av en krisesituasjon. Kategorien Omdømme/tillit vurderer Bergen kommunens tillit i befolkningen som følge av hendelsen. 6

7 Grad av konsekvens Menneskers liv og helse 5 Svært Mer enn 10 døde og alvorlig/katastrofal /eller mer enn 20 alvorlig skadde, svært alvorlig sykdom. Antallet kan utfordre kapasiteten til hjelpeapparatet. Svært mange savnet eller ikke gjort rede for. Ekstrem høy 4 Meget 5 til 10 døde og eller alvorlig/farlig og/eller alvorlig skadet % forhøyet dødsrate for sykdom. Mange savnet eller ikke gjort rede for. Svært høy påkjenning 3 Alvorlig /kritisk Mindre enn 5 døde og/eller opptil 10 alvorlig skadet. Sykdom: Alvorlig, 10-20%, påvist forhøyet dødsrate. Flere savnet. Høy 2 Mindre alvorlig Ingen døde. Flere med moderat eller lettere skade. Sykdom: lettere/moderat, ingen påvist forhøyet dødsrate. Moderat 1 Ubetydelig/Ufarlig Ingen døde. Skade: lettere personskader. Sykdom: lettere, ufarlig. Lav Ytre miljø Varige miljøskader Skader med varighet på 1 år og 10 år. Stort, eller sårbart område Skader som lar seg rette opp i løpet av 0,5 1 år. Betydelig område. Skader som lar seg rette opp i løpet av 10 dager eller inntil 6 mndr. Begrenset område. Ubetydelig. Mindre enn 10 dager. Uvesentlig område. Materielle verdier/økonomi kostnad på 500 mill.kr. Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes varig ut av drift kostnad på mill.kr. kostnad på mill.kr kostnad på mill.kr kostnad på kr. Tjenesteproduksjon Stopp i mer enn 30 dager. Redusert i mer enn 60 dager Stopp mellom dager. Redusert: Mellom dager Stopp i 5-10 dager Redusert i dager Stopp 1-5 dager. Redusert 1-15 dager Forbigående stopp. Redusert mindre enn 1 dag. Omdømme/tillit Svært alvorlig omdømmefall eller svært stor fare for dette. Meget alvorlig omdømmefall eller fare for dette. Alvorlig omdømmefall eller fare for dette. Omdømme kan skades. Ingen fare for omdømmefall. 7

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene. Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 13/2183

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 13/2183 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 13/2183 Igangsetjing av arbeid med heilskapleg overordna risiko- og sårbarheitsanalyse, og fastsetjing av metode og akseptkriterier Rådmannen

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunene

Helhetlig ROS i kommunene Helhetlig ROS i kommunene Seniorrådgiver Karen Lie, DSB Beredskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag 10.10.2013 karen.lie@dsb.no 1 Ny DSB-veileder er under arbeid Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Saksnr.: /9. Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Saksnr.: /9. Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan og geodata Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.05.2011 Fagnotat Saksnr.: 201014622/9 Emnekode: SARK-1129 Saksbeh.:

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune Saksb.: Karsten Steinvik e-post: fmnokst@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 652 Vår ref: 2015/2811 Deres ref: Vår dato: 20.12.2015 Deres dato: Arkivkode: Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det?

Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det? Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det? Nettverkssamling for kommunene, Egersund 8.-9.6.2010 Seniorrådgiver Line Aspøy Berge Seniorrådgiver Gry Evensen Fylkesberedskapssjef Reidar Johnsen

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND JANUAR 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,

Detaljer

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord Detaljregulering Massedeponi Skipsfjord Nordkapp Kommune Innspill Fiskeridirektoratet Planlagt deponiområde delvis i gyteområde e ligger Opprinnelig flyttet for deponi er derfor lenger øst og på dypere

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE Planid: 514 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad mai 2016 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger på DSB

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Forslag til Detaljregulering Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Nordkapp Kommune Innhold Planbeskrivelse... 2 Bakgrunn og formål... 2 Planområdet, eksisterende forhold... 2 Forhold til gjeldende

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Rapport fra tilsyn 3.juni 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Rendalen kommune

Rapport fra tilsyn 3.juni 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Rendalen kommune Fylkesmannen i Hedmark Samfunnssikkerhet og beredskap Rapport fra tilsyn 3.juni 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Rendalen kommune Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as 1 ROS-ANALYSE for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2 i Ullensaker Kommune Forslagsstiller BoligPartner AS 30.04.2012 2 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Parkstubben 2 er det utarbeidet

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

2. Metode. 2.1 introduksjon

2. Metode. 2.1 introduksjon 2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Risiko og sårbarhets (ROS) - analyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.

Risiko og sårbarhets (ROS) - analyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdelingen Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.09.2012 Saksnr.: 201014622/28 Emnekode:

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

ROS-analyser i kommunane

ROS-analyser i kommunane Arealplanlegging og samfunnstryggleik: ROS-analyser i kommunane - og bittelitt om god praksis v. Eline Orheim, rådgjevar, beredskap Innhald Samling om naturfare og arealplanlegging: 28.-29.januar 2014,

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde 2014 Presentasjon av Nasjonalt risikobilde 2014, Avdelingsleder Erik Thomassen, DSB Scenario Cyber-angrep mot ekom-infrastruktur Seniorrådgiver

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig. RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig. Nasjonal arealplan-id 1201_63300000 Utarbeidet av: Plottaplan

Detaljer

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Å planlegge for beredskap

Å planlegge for beredskap Å planlegge for beredskap Skadeforebyggende forum 20. april 2016 Cecilie Daae direktør DSB 20. april 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig

Detaljer

Sevesodirektivet og arealplanlegging

Sevesodirektivet og arealplanlegging Sevesodirektivet og arealplanlegging Sikkerheten i omgivelsene til anlegg med farlig stoff Vibeke Henden Nilssen Enhet for risikovirksomheter og transport/dsb 3. desember 2015 Tema: Bakgrunn Utfordringer

Detaljer