stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

Transkript

1 stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund 1

2 Stikkordet nr Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 15. november Forside: «Kommandør Treholt og Ninjatroppen» Foto: Trond Høines/Tordenfilm 9... Nå er det penger å hente! 24...Fra Broadway til turnebuss NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Johanne Kallhovd Adresse: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Resepsjonstid: 09:00-15:00 E - post: nsf@skuespillerforbund.no Web: twitter.com/skuespillerforb facebook.com/norsk Skuespillerforbund NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: agnete@skuespillerforbund.no Hauk Heyerdahl (nestleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: hauk1@mac.com Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: seteraas@gmail.com 14...Kulturell livbøye til flomofre 17...Nye æresmedlemmer FIKSJONSFORSYNINGA AS PRESENTERER: Skaper Skallamann Fest MARIA BOCK ENDRE HELLESTVEIT TOBIAS SANTELMANN MANUS OG REGI MARIA BOCK FOTOGRAF MARIANNE BAKKE PERSONINSTRUKSJON OLE GIÆVER KLIPP CATHRINE T. SØRENSEN SMINKE OG KOSTYME TRINE MORLAND MUSIKK ATLE HALSTENSEN OG CLOROFORM LYS TORKEL RIISE SVENSON LINEPRODUSER CATHRINE T. SØRENSEN LYD HALLSTEIN SANDVIN SCENEOGRAF STEIN ELVESTAD LYDETTERARBEID HÅVARD CHRISTENSEN B.FOTO INGEBORG KLYVE LYSRIGG STEFAN HENZH ASSISTENTER RONNY LORENTZEN OG CATO LAUVLI PRODUSERT AV FIKSJONSFORSYNINGA AS V/TOMAS EVJEN 2 Toni Usman Østerlivn. 1, 1185 Oslo Tlf: toni@toniusman.com Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: o-ho@online.no Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: marikae@online.no Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf: oyvindbrandtzag@hotmail.com Se opp for useriøse aktører i filmbransjen!... 5 Historisk avtale for tv-bransjen... 6 Nor... hva for no?... 8 Søk Statens kunstnerstipend!... 9 Skuespillere og seksuell trakassering Kulturell livbøye Medlemsseminaret 2010: Tandberg og Esp nye æresmedlemmer Å skape seg Viva Villa Thalia! En samtale med Liv Ullmann Maris musikalmareritt... 29

3 FORBUNDSLEDEREN Kampen for et anstendig yrkesliv Arbeidsmarkedet for film- og tv-arbeidere har lenge vært avtaleløst med lange arbeidsdager, dårlig betaling og ingen kompensasjon for overtid. I høst har partene endelig kommet i havn med en avtale. Gratulerer til Norsk Filmforbund! Men kanskje er det på tide å stille et upopulært spørsmål: Det politiske målet er at Norsk Filminstitutt (NFI) skal bevilge midler som sikrer at vi lager 25 kinofilmer årlig (fiksjon og dokumentar). Men hvis rammebetingelsene er så brutale at de som bidrar ikke får skikkelige vilkår, da bør vi vel tørre å si høyt at antallet filmer må reduseres, slik at de filmene som lages faktisk har mulighet til å tilby anstendige vilkår til dem som medvirker bak kamera? Dette er den samme problemstillingen som det frie feltet har møtt i alle år: I stedet for at noen få får mulighet til å produsere scenekunst under anstendige forhold, så klattes bevilgningen ut slik at mange får lite. Det blir mye scenekunst for lite penger. Men det er de såkalte frie kunstnerne som betaler prisen, og som i realiteten subsidierer hele statens scenekunstpolitikk. Vi ser også at mange er så sugne på å jobbe at de villig blir med på risikoprosjekter uten at finansieringen er på plass. Ære være idealismen, men hvis vi skal kunne kalle jobben vår et yrke, så må vi faktisk kunne leve av den. Det er også en del av det som ligger i å kunne kalle seg profesjonell. Hobbyvirksomhet er noe som hører fritiden til. Så dersom du får tilbud om å være med på en film mot å eie en andel av filmens fortjeneste, kontakt NSF. Det er bare forbundet som har fullmakt til å forhandle frem andre vilkår enn dem tariffavtalen trekker opp. Bruk oss! Det er derfor vi er her. Skuespillere er sårbare, og mange kvier seg for å stille krav. Telemarkforsknings undersøkelse viser at 5,4 prosent har opplevd å bli seksuelt trakassert i løpet av det siste halvåret. Hele 45 prosent rapporterer at de i løpet av de siste halvår har opplevd en eller flere former for uønsket, seksuell oppmerksomhet. I befolkningen generelt er det tilsvarende tallet 18 prosent. Hva forteller dette egentlig om vår bransje? Blir du utsatt for noe som ikke er akseptabelt skal du kunne si fra uten å være redd for represalier. Og du skal være trygg på å bli tatt alvorlig. I et så fysisk yrke som vårt er det dessuten viktig å være følsom for andres grenser. 30 prosent av dem som har opplevd trakassering har faktisk blitt utsatt for dette fra en kollega. På høstens tillitsmannskonferanse på Losby Gods 31. oktober til 1. november blir ett av temaene hva vi kan gjøre for å hindre seksuell trakassering og maktovergrep på arbeidsplassen. Som det viserlig står i Håvamål: «Makti si må ein mann med vit høvsamt og høveleg bruke.» Og det gjelder også for kvinner! Agnete G. Haaland forbundsleder 3

4 Se opp for useriøse ak Norsk Skuespillerforbund har de siste årene sett flere eksempler på useriøse filmprosjekter, der skuespillere ikke har fått tilstrekkelig betalt for sin innsats. Vi tror tendensen kommer til å øke. av kirsti camerer Med ny teknologi et det teknisk enkelt å produsere og spre film. I tillegg er det mange som blir uteksaminert som regissører og produsenter fra skoler både i Norge og utlandet. Det er lite sannsynlig at alle disse vil få offentlige midler til å produsere film, mens ønske og vilje til å lage noe på egen hånd gjør at de tar sjanser uten å ha finansiering av filmen i orden. Økonomiske konsekvenser For skuespillere kan det være fristende å si ja til til tilbud om engasjement fra en ung, engasjert regissør med et spennende manus. Noen foreslår da «joint venture» hvor begge parter går inn på en risiko ved ikke å bli betalt dersom filmen ikke går bra, men deler av et overskudd dersom filmen har suksess. Filmavtalen åpner for slike løsninger, men under forutsetning av at det blir forhandlet med Skuespillerforbundet. I slike tilfeller er skuespilleren kjent med at det er et risikoprosjekt. Andre inngår avtaler som følger tariff, men som viser seg ikke å være noe verdt fordi det ikke er penger til fullføring av prosjektet. Filmens kvalitet Det er viktig for skuespillere å vurdere om produsent/ regissør er seriøse nok til at kvaliteten på filmen blir slik at man kan stå inne for egen innsats og filmen i sin helhet. Det tjener ikke skuespillerens interesser å være med på en film av svært dårlig kvalitet, og det er svært vanskelig å få stanset en film på grunn av at den holder lav kvalitet, eller at konseptet er endret i forhold til filmens opprinnelige idé. Her er noen av de mest kjente eksemplene på slike produksjoner de siste årene; «Sebastians verden» Knut Møller Lien engasjerte skuespillere til «Sebastians verden». Han fortalte i pressen at han hadde fått 20 millioner fra en anonym amerikansk velgjører til produksjon av filmen. Antagelig var dette ikke tilfelle, i alle fall hadde han ikke penger til å fullføre prosjektet. De fleste av skuespillerne fikk betalt, mens noen ikke var så Wide Blue Yonder. Foto: Europafilm 4

5 tører i filmbransjen! heldige. Etter initiativ fra Skuespillerforbundet og Filmforbundet er det nå tatt pant i eiendommer som skal sikre at de siste skuespillerne får betalt.»wide Blue Yonder» En produksjon med norske og internasjonale skuespillere, norsk produsent, engelsk finansiering. Noen få av skuespillerne insisterte på forhåndsbetaling andre har måttet vente svært lenge for å få en del av det de har krav på. Norsk Filmforbund, som også representerte mange som ikke hadde fått Fire viktige forholdsregler: 1. Sjekk ut om produsent/ regissør er en seriøs aktør. Bruk internett, kontakt NSF eller Produsentforeningen. 2. På produksjoner der det ikke er oppgjør for filmen, har brukt utallige arbeidstimer for å prøve å få filmen vist og dermed sikre en viss utbetaling til de involverte. Filmen hadde premiere under filmfestivalen i Haugesund i år, tre år etter opptak. Fremdeles er det ett av våre medlemmer som mener å ha utestående krav ifølge kontrakten. Alle skuespillerne fakturerte, så det var ingenting å hente fra lønnsgarantifondet. kjente produsenter; vær lønnsmottaker. Er du ikke det, har du ikke krav på penger fra lønnsgarantifondet om produksjonen går konkurs. 3. Sørg for en kontrakt som er i tråd»fiolinisten» En film som bare var delvis ferdig da produsenten kastet inn håndkleet fordi han ikke trodde prosjektet var gjennomførbart. Skuespillerne hadde ikke kontrakter i henhold til tariff. Regissøren overtok produksjonsansvar for å ferdigstille filmen. Noen av skuespillerne nektet å stille til ettersynk fordi de mente filmen hadde endret karakter vesentlig i forhold til opprinnelig konsept. NSF engasjerte advokat for å forsvare medlemmers rett til å nekte å stille opp til ettersynk, fordi filmen i vesentlig grad hadde endret karakter. med tariffavtalen mellom NSF og Produsentforeningen. 4. Dersom produsenten hevder å ikke ha råd til å betale tariff, ta kontakt med NSF for videre råd. 5

6 «Limbo» Foto: Manuel Claro/ SF Norge Historisk avtale for tv-bransjen Etter at Filmforbundets medlemmer truet med streik tidligere i sommer, ble de 27. august enige med Produsentforeninen om en tv-avtale. Det er deilig at et stort og omfattende arbeid fører til en avtale. Det har tatt tid, fordi det har handlet om å etablere en ny overenskomst på et område som ikke tidligere har vært regulert mellom partene, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen. Sikrer anstendige arbeidsforhold Overenskomsten skal sikre anstendige og forutsigbare lønns- og arbeidsforhold, og gjelder i første omgang for faggruppene fotografer, lydfolk, klippere og regissører på reality og underholdningsproduksjoner. Avtalen regulerer reisetid, arbeidstid, kveldsog nattarbeid, og den etablerer en tillitsmannsordning og tvisteløsninger. Forhandlingsresultatet ble godkjent med 95,1% av stemmene under uravstemning blant Filmforbundets medlemmer. Forhandlingene var i perioder krevende, men vi har oppnådd en konstruktiv dialog der begge parter har måtte gi og ta, sier Forbundsleder Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund. Beklager usikkerhet Begge partene er enige om at det nå gjenstår en felles oppgave med å få gjenetablert et godt forhold i produksjonene, og sikre høstens leveranser til kanalene og publikum. Vi beklager den usikkerhet forhandlingene har ført til for TV 2, for publikum og deltakerne i programmene, og for annonsørene, og takker våre forhandlingsutvalg for stor og tålmodig innsats. Vi er glade for å ha fått på plass en historisk avtale, sier Pedersen og Holst Jensen. Avtalen vil tre i kraft 1. januar «Sykt lykkelig» Foto: Maipo 6

7 Travel filmhøst, flere kvinner Kulturminister Anniken Huitfeldt roste den store variasjonen blant høstens 16 norske kinopremierer da hun åpnet arrangementet Filmhøsten 2010 på Filmens Hus den 23. august. Norsk filminstitutt arrangerte for første gang en presentasjon av alle høstens kinofilmer på Filmens Hus. Når jeg ser på listen over premierefilmene mener jeg at vi alle kan være stolte av mangfoldet i norsk filmproduksjon. Høstens premierer byr på gode historier, gripende samfunnsskildringer, spenning og lett underholdning for et bredt publikum i alle aldre. Vi kan se fram til både drama, skrekkfilm, komedier og spenningsfilmer, sa Huitfeldt. Kvinneandel på 30 prosent Nina Refseth, direktør for Norsk filminstitutt, trakk fram den høye andelen kvinner i nøkkelposisjoner blant høstens filmer. Jeg er svært fornøyd med at det er en kvinneandel på 30 prosent denne filmhøsten, sier Refseth. Hun viste også til at det brede spekteret av aktuelle norske premierer blir lagt merke til i utlandet. Det forteller at bredde og kvalitet ikke utelukker hverandre tvert i mot, sier Refseth. 16 premierer i høst: Hele 16 norske filmer har premiere denne høsten: «Kommandør Treholt & Ninjatroppen» (regi: Thomas C. Malling) «Skriften på veggen» (regi: Stefan Faldbakken) «Brødrene Dal og vikingsverdets forbannelse» (regi: Wayne McKnight og Mikkel Magnus) «Limbo» (regi: Maria Sødahl) «Knerten gifter seg» (regi: Martin Lund) «Nokas» (regi: Erik Skjoldbjærg) «Maskeblomstfamilien» (regi: Petter Næss) «Fritt Vilt III» (regi: Mikkel Brænne Sandemose) «Keeper n til Liverpool» (regi: Arild Andresen) «Trolljegeren» (regi: André Øvredal) «Sykt lykkelig» (regi: Anne Sewitsky) «Gazas tårer» (regi: Vibeke Løkkeberg) «Hjem til jul» (regi: Bent Hamer) «Elias og jakten på havets gull» (regi: Lise I. Osvoll) «Kongen av Bastøy» (regi: Marius Holst) «Pax» (regi: Annette Sjursen) 7

8 Nor... hva for no? hvorfor Norwaco er viktig for deg S Av Johanne Kallhovd vært mange av Skuespillerforbundets medlemmer vet lite eller ingenting om hva Norwaco er og gjør. Dersom du har mottatt royalty eller privatkopieringsvederlag fra NSF har du kanskje sett navnet Norwaco nevnt i følgebrevet, men ellers er det ikke en organisasjon man hører mye om til daglig. Hvem og hva? Norwaco er en opphavsrettsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder. De krever inn vederlag for bruken, og fordeler dette videre til rettighetshavere. De er en paraplyorganisasjon, og har forhandlingsfullmakt for sine 34 medlemsorganisasjoner. Disse igjen omfatter mer enn individuelle rettighetshavere, dvs. opphavsmenn, utøvende kunstnere, fotografer og produsenter. Norsk Skuespillerforbund er medlem i Norwaco, og det vil si at du, som medlem i Skuespillerforbundet, er en av rettighetshaverne Norwaco representer og forhandler på vegne av. Avtalen med Norwaco er ikke eksklusiv, dvs. at den enkelte medlemsorganisasjon også kan forhandle direkte på vegne av sine egne medlemmer. Hvorfor trenger vi en paraplyorganisasjon? Norwaco gjør en jobb som ingen av de 34 medlemsorganisasjonene hadde hatt mulighet eller ressurser til å gjøre selv. Både for dem som eier rettigheter i et verk og dem som skal betale for bruk av verket er det avgjørende at man har et system som fungerer. For å sette det på spissen: Det ville vært tilnærmet umulig for alle involverte dersom for eksempel en kabeldistributør skulle forhandle med hver eneste rettighetshaver i et verk, før det kunne videresendes. Norwaco krever blant annet inn vederlag for videresending og opptak av radio- og fjernsynsprogram til undervisning og andre formål. I tillegg forhandler de om og viderefordeler privatkopieringsvederlag, som er en statlig kompensasjon for den lovlige kopieringen som gjøres i private hjem. I 2009 fordelte Norwaco totalt kr til sine medlemsorganisasjoner. Av disse gikk kr til NSF, og av disse igjen ble oppunder fire millioner fordelt individuelt. Resten går til Norsk Skuespillerforbunds vederlagsfond. Styrker kunstnergruppen Selv om du ikke er en av dem som har mottatt vederlag direkte for deltakelse i film, serier eller lydbøker, så er Norwaco likevel en viktig organisasjon for deg. NSFs vederlagsfond består av penger som Norwaco har krevd inn, og som skal fordeles kollektivt videre til rettighetshavere. NSF bruker Norwaco-midler på formål som kommer alle skuespillere til gode. Uten Norwaco hadde norske skuespillere hatt et svakere fagforbund å støtte seg til. Ikke si fra deg rettigheter! Norwaco forvalter altså rettighetene til rettighetshavere. Det er et sterkt forhandlingskort, både overfor distributører av audiovisuelle verk, og overfor staten. Dersom du underskriver en kontrakt der du sier fra deg rettigheter, er du med på å undergrave opphavsretten. Det er viktig for alle som skal leve av å holde på med kunst at denne står sterkt, både i lovverket og i samfunnsdebatten for øvrig. Som kunstner er opphavretten mye av din kapital, ikke vær med på å svekke den! 8

9 Søk Statens kunstnerstipend! Statens kunstnerstipend har søknadsfrist 15. oktober. For første gang på ti år blir det i 2011 sannsynligvis også ledig en garantiinntekt for skuespillere. S av ida willassen tatens kunstnerstipend er et personlig stipend, man kan altså ikke søke på vegne av en gruppe eller et prosjekt. Det kan søkes om garantiinntekt, ett- til femårig arbeidsstipend, ett- til treårig arbeidsstipend for yngre kunstnere under 35 år, og diversestipend. Statens kunstnerstipend omfatter også stipend for eldre, fortjente kunstnere, men dette er et fortjenestestipend som ikke er mulig å søke på. De ulike stipendtypene Garantiinntekt (GI) er en månedlig utbetaling som gis fram til kunstneren slutter i sitt virke eller går av med pensjon. GI gir en maksutbetaling på kroner i året, men reduseres dersom kunstneren har andre inntekter som overstiger fribeløpet. Arbeidsstipend var i år på Diversestipend har i 2010 størrelse inntil kroner og kan brukes til for eksempel etablering, studiereiser, materialer, konsulentbistand, markedsføring etc. Hvordan søke: Statens kunstnerstipend har søknadsfrist 15. oktober. Alle medlemmer av Norsk Skuespillerforbund med registrert e-postadresse får søknadsskjema tilsendt per e-post. Medlemmer uten registrert e-postadresse kan få søknadsskjema tilsendt på forespørsel. Søknadsskjemaet kan hentes på nettet Hvem bestemmer? Hele 24 forskjellige kunstnerkomiteer innstiller til Statens kunstnerstipend. En av disse er stipendkomiteen for skuespillere og dukkespillere. Komiteen består av fem medlemmer som velges av NSFs generalforsamling. Stipendkomiteen leverer sin anbefaling til utvalget for Statens kunstnerstioend som til syvende og sist avgjør hvem som får stipend. Som regel følger utvalget stipendkomiteens instilling, men det har hendt at de har gjort forandringer i denne. Hvordan skjer behandlingen? Etter søknadsfristen 15. oktober, registrerer sekretariatet for Statens kunstnerstipend alle søknadene, som så blir oversendt til riktig komité. I desember begynner komitemedlemmene å lese seg gjennom søknadsbunkene, og i begynnelsen av januar samles de for å gå gjennom alle årets søknader i løpet av to intensive helger. Mange søknader gir økt kvote Hver kunstnergruppe tildeles en kvote til fordeling hvert år. Jo flere skuespillere som søker, jo større er sjansene for å få økt kvoten til skuespillere! I 2011 vil skuespillergruppen antagelig ha flere ledige arbeidsstipend til fordeling, i tillegg til rundt kroner til fordeling under diversestipend. For første gang på ti år blir det i 2011 sannsynligvis også ledig en garantiinntekt for skuespillere. Tips fra stipendkomiteen: Søk flere stipend! Du som er under 35 bør for eksempel søke både om arbeidsstipend for yngre kunstnere og vanlig arbeidsstipend. Dermed dobler du sjansene dine. Ulike stipend krever ulike begrunnelser. Det bør være samsvar mellom beskrivelsen av hva du ønsker å bruke stipendet til, og det stipendet du søker. Arbeidsstipendene skal gå til noen som kan få noe ut av dem, og som har konkrete planer for hva de vil gjøre med dem. Altså må du formulere en begrunnelse for hvorfor du søker stipend. Det holder ikke å skrive at «dette har jeg fortjent». Bevis at du er seriøs og at det er sannsynlig at du vil gjennomføre planene dine. Vær tydelig, konkret og realistisk i begrunnelsen din. Jo lengre du har kommet med planene dine, jo enklere er det å beskrive. Fatt deg i korthet. Én til to a4-sider bør holde til begrunnelse og beskrivelse av planene dine. Husk at komiteen skal lese gjennom minst 200 andre søknader. Legg gjerne ved en cv og andre relevante vedlegg. Men hele manus og et tonn presseklipp er ikke nødvendig. Ikke gi opp! Ved å søke er du med på å signalisere at skuespillergruppen trenger tilskudd til sitt arbeid. Les mer på: 9

10 10 Totalt (N= Generelt: 2349, skuespillere: 476) Menn (N= Generelt 1009,skuespillere: 223) Kvinner (N= Generelt: 1115, skuespillere: 254) Adferd Studie Aldri En gang 2-5 ganger > 5 ganger Aldri En gang 2-5 ganger > 5 ganger Aldri En gang 2-5 ganger > 5 ganger Uønskede kommentarer angående egen kropp, Generelt (UiB) 89,2 5,5 4,2 1,1 87,6 6,4 4,4 1,2 90,5 4,5 4,1 0,9 klesdrakt eller livsstil Skuespillere (TF) 77,5 9,3 10,6 2,5 89,2 3,9 6,0 0,9 70,3 1,2 13,5 4,1 Generelt (UiB) 92,0 3,6 3,2 1,2 93,0 3,9 2,2 0,9 91,0 3,3 4,2 1,5 Skuespillere (TF) 77,8 7,2 11,6 3,4 87,6 3,8 6,4 2,1 70,4 10,5 15,3 3,7 Andre uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold, f.eks. vitser el. kjønnsdiskriminerende uttalelser Generelt (UiB) 96,3 2,5 0,9 0,3 95,9 2,5 1,2 0,3 96,7 2,5 0,7 0,2 Skuespillere (TF) 94,7 3,4 1,7 0,2 97,0 1,7 1,3-92,2 5,4 2,0 0,3 At du blir eksponert for bilder eller objekter av seksuell art som var uønsket fra din side eller som opplevdes ubehagelig for deg Generelt (UiB) 97,9 1,3 0,7 0,2 97,4 1,4 1,0 0,2 98,4 1,1 0,3 0,2 Skuespillere (TF) 90,9 4,2 3,8 1,1 88,8 4,7 4,7 1,7 93,5 3,7 2,4 0,3 At det er spredt seksuelle rykter om deg Generelt (UiB) 95,6 2,0 2,0 0,4 97,1 1,4 1,1 0,3 94,2 2,5 2,8 0,5 Skuespillere (TF) 83,5 5,5 8,5 2,5 91,8 2,6 4,3 1,3 77,4 7,8 11,8 3,0 Seksuelt ladet stirring eller andre ubehagelige blikk Generelt (UiB) 98,3 1,0 0,5 0,2 98,4 0,7 0,7 0,2 98,1 1,2 0,4 0,2 Skuespillere (TF) 90,1 3,6 4,6 1,7 94,0 1,3 3,4 1,3 87,8 5,1 5,1 2,0 Uønskede telefonoppringninger, SMS, eller brev med seksuelt innhold Generelt (UiB) 95,9 2,1 1,4 0,6 97,8 1,0 0,7 0,5 94,0 3,1 2,1 0,7 Skuespillere (TF) 85,6 6,8 6,6 1,1 94,0 1,7 3,9 0,4 78,5 11,6 8,2 1,7 Uønsket fysisk kontakt med seksuelle undertoner, som f.eks. klapping, klyping, klåing eller omfavnelse Generelt (UiB) 98,2 0,9 0,6 0,3 99,1 0,5 0,2 0,2 97,3 1,3 1,1 0,3 Skuespillere (TF) 91,5 4,4 3,2 0,8 96,1 1,7 1,7 0,4 89,1 5,8 4,1 1,0 Uønskede seksuelle tilnærmelser som du opplevde som ubehagelige, men som ikke inneholdt løfte om belønninger el. trusler om straff el. sanksjoner Generelt (UiB) 99,5 0,3 0,1 0,1 99,6 0,2 0,1 0,2 99,5 0,4 0,1 - Skuespillere (TF) 97,2 1,9 0,8-99,1 0,4 0,4-95,6 3,1 1,4 - Uønskede forespørsler /krav /underforståtte krav om seksuelle tjenester med løfte om belønning Generelt (UiB) 99,7 0,2 0,0 0,1 99,7 0,2 0,2 99,8 0,2 - Skuespillere (TF) 99,1 0,6 0,0 0,2 100, ,0 1,7-0,3 Uønskede forespørsler/krav/ underforståtte krav om seksuelle tjenester med trusler om straff el. sanksjoner ved avvisning Generelt (UiB) 99,5 0,05 0,0 0,05 99, ,1 99,9 0,1 - - Skuespillere (TF) 99,6 0, , ,3 0,7 - - Forsøk på voldtekt el. faktisk voldtekt Erfaringer med uønsket, seksuell oppmerksomhet siste seks måneder: Tabellen sammenligner svar fra skuespillere (TF) med svar fra en undersøkelse gjennomført i befolkningen generelt (UiB). Vi ser at skuespillere er mer utsatt for alle former for uønsket seksuell oppmerksomhet.

11 KRONIKK Skuespillere og seksuell trakassering Våren 2010 gjennomførte Telemarksforsking i samarbeid med Norsk Skuespillerforbund en undersøkelse om utbredelsen av seksuell trakassering av skuespillere. Svarene viser at dette er nær dobbelt så utbredt blant skuespillere som blant resten av befolkningen. Av Bård Kleppe, telemarksforskning Foranledningen for å gjennomføre denne undersøkelsen var at Sveriges Radio tidligere i vår presenterte en undersøkelse om seksuell trakassering ved svenske teatre. Denne fikk stor oppmerksomhet i media, blant annet fordi den slo fast at nær halvparten av kvinnelige skuespillere hadde opplevd seksuell trakassering. Undersøkelsen skapte mye debatt, og mange spurte seg om man fant tilsvarende tall i Norge. Den svenske undersøkelsen fikk senere kritikk for sine metodiske svakheter og for at den trakk fram spesifikke tall som var ekstra sensasjonelle. Det er derfor viktig i en slik sammenheng å si litt om hva seksuell trakassering egentlig innebærer. Egenopplevelse og lovverk «Jeg er skuffa, for jeg har ikke blitt noe særlig seksuelt trakassert», uttalte en skuespiller litt humoristisk. Først og fremst viser dette sitatet at definisjoner og forståelser av hva som er seksuell trakassering, ikke er helt avklart. I arbeidslivet finnes det ulike former for seksuell oppmerksomhet. Disse kan i hovedsak deles inn i positive, ønskede opplevelser med to likeverdige partnere, og negative opplevelser som er uønsket, uoppfordret og ensidige. Sistnevnte kalles uønsket seksuell oppmerksomhet, og det er dette man også definerer som seksuell trakassering. Videre skiller man mellom en juridisk forståelse av seksuell trakassering og en psykologisk forståelse av begrepet. En juridisk forståelse innebærer at man tar utgangpunkt i gjeldende lover og i domfellelser av seksuell trakassering. En psykologisk forståelse innebærer at man tar utgangpunkt i opplevelsen til den som blir utsatt for trakasseringen. Det er den sistnevnte som benyttes i undersøkelser av arbeidsmiljø, og det er også denne forståelsen som ble lagt til grunn for denne undersøkelsen. Metodisk tok undersøkelsen utgangpunkt i en e-postsurvey som ble sendt Ill: Michal Zacharzewski ut til alle yrkesaktive medlemmer av Norsk Skuespillerforbund med en registrert e-postadresse. Av disse valgte 57 prosent, altså 536 medlemmer, å besvare undersøkelsen. Resultatene Undersøkelsen var delt inn i to deler. Del en tok utgangpunkt i erfaringer de siste seks måneder, mens del to omhandlet hele karrieren til skuespillerne. Bakgrunnen for en slik inndeling var at Universitetet i Bergen for få år siden 11

12 KRONIKK gjennomførte en større undersøkelse blant befolkningen generelt, der seksuell trakassering var et av temaene. I denne undersøkelsen tok man utgangpunkt i de siste seks månedene. Ved å bruke samme tidsrom og samme spørsmålsstillinger og svaralternativer ble undersøkelsene sammenlignbare. Når medlemmene i første del av undersøkelsen ble spurt om de selv hadde opplevd seksuell trakassering de siste seks månedene, svarte 5 prosent (24 personer) at de hadde opplevd dette til en viss grad, mens 0,4 prosent (2 personer) svarte de hadde opplevd seg trakassert i høy grad. I studien av arbeidslivet generelt svarte kun 1,1 prosent at de har blitt seksuelt trakassert til en viss grad, mens 0,1 prosent svarte at de hadde blitt seksuelt trakassert i høy grad. Det er altså langt flere av skuespillerne som opplever at de har blitt seksuelt trakassert enn hva det er i resten av befolkningen. Høy terskel Når vi undersøkte utbredelsen av konkrete handlinger som kan defineres som seksuell trakassering, fant vi en høyere forekomst. På direkte spørsmål svarte 45 prosent av skuespillerne at de har opplevd en eller flere av 11 nevnte situasjoner i løpet av de siste seks månedene altså langt flere enn de 5,4 prosent som selv oppga å ha blitt trakassert. Den store differansen skyldes at de fleste vil ha en høyere terskel for hva de selv vil definere som seksuell trakassering enn hva som kan defineres som seksuell trakassering. Eksempelvis vil mange ikke beskrive det å bli utsatt for «ubehaglige, seksuelt ladede blikk» som seksuell trakassering. I befolkningen generelt er det tilsvarende tallet 18 prosent. Jevnt over er skuespillere mer utsatt for alle de nevnte situasjoene enn resten av befolkningen (se tabell). Dersom man ser nærmere på de konkrete handlingene, finner vi for eksempel at skuespillere er mer utsatt for uønskede kommentarer med seksuelt innhold (vitser, kommentarer om klesdrakt eller utseende, og så videre), uønsket fysisk kontakt med seksuelle undertoner, seksuelt ladede blikk /stirring og ryktespredning, samt SMS er, telefoner og brev med seksuelt innhold. «Når man nå har fått tallene på bordet, er det naturlig å spørre seg hvorfor det er slik, og hva man gjør med denne kunnskapen.» En mulig endring Det har ofte blitt hevdet i debatter at det var mer seksuell trakassering i scenekunstmiljøer tidligere. I og med at det ikke er foretatt lignende undersøkelser tidligere, kan vi ikke slå fast dette. Det er likevel tall i denne undersøkelsen som kan tolkes i den retningen. Når vi spurte skuespillerne om seksuell trakassering i løpet av hele deres karriere finner vi at 79 prosent av kvinnene og 53 prosent av mennene har blitt utsatt for en eller flere handlinger som kan beskrives som uønsket seksuell oppmerksomhet. Dersom man ser nærmere på når disse handlingene har skjedd, finner vi at de fleste alvorlige tilfellene av trakassering har skjedd for mer enn ni år siden. Dette kan tyde på at arbeidsmiljøet for skuespillere har blitt bedre de senere årene. Likevel finner vi vi at «mildere» former for uønsket seksuell oppmerksomhet ikke har avtatt. Hvem blir trakassert, og hvem trakasserer? Svært tydelig, men kanskje ikke helt uventet, utgjør kvinner den gruppen som oftest utsettes for seksuell trakassering. Over 50 prosent av kvinnene har opplevd en eller flere handlinger som kan beskrives som uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av de siste seks månedene. Aldersmessig finner vi at unge skuespillere i større grad enn eldre blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Blant personer under 40 år har over 50 prosent hatt en eller flere slike erfaringer de siste 6 måneder. Man finner også en tendens til at skuespillere foran kamera i noe større grad blir eksponert enn deres kolleger på scenen, og at skuespillere ved institusjonsteatrene synes å være mer utsatte enn kollegene i de frie gruppene. Hvem er det så som utsetter skuespillere for seksuell trakassering? Om lag 30 prosent har opplevd å bli trakassert av en annen skuespiller. 20 prosent har opplevd å bli trakassert av en regissør, 15 prosent av en annen kollega, 11 prosent har blitt trakassert av publikum, mens 8 prosent har blitt trakassert av en teatersjef. Veien videre Når man nå har fått tallene på bordet, er det naturlig å stille spørsmålet hvorfor det er slik, og hva man gjør med denne kunnskapen. Hva er årsakene til at skuespillere i langt større grad er utsatt for seksuell trakassering enn befolkningen generelt? Her er det behov for mer forskning, men også behov for en bred konstruktiv debatt. Livet som skuespiller (på teatrene) beskrives i tidligere studier Telemarksforsking har gjort som sosialt. Skuespillerne og de andre ansatte på teatrene bruker mye tid sammen, både på jobb og utenfor. Et sosialt arbeidsmiljø er selvsagt positivt, og noe de fleste arbeidsplasser tilstreber. Samtidig kan det skapes forventninger om at man må delta i dette miljøet for å nå fram, og at man må akseptere den sjargongen og de sosiale vanene som 12

13 eksisterer der. Grensene for hva som er sosialt akseptert kan ofte være bevegelige, og det kan være tungt å si ifra dersom enkelte opplever at grensene overskrides. Det er grunn til å tro at det i et miljø der det er vanlig å gi hverandre mye oppmerksomhet også i større grad kan forekomme uønsket seksuell oppmerksomhet. Hva som er uønsket, er det til syvende og sist bare den som blir utsatt for det som kan vurdere, men det bør være rom for at enhver skal kunne si fra om og bli respektert for sine grenser. Det er å håpe at en bred og konstruktiv debatt kan komme i kjølvannet av denne undersøkelsen og at denne fokuserer på hvordan man ønsker å ha det, heller enn hvorvidt tallene egentlig forteller hele sannheten. For det gjør jo tall aldri likevel. Rapporten «Skuespillere og seksuell trakassering» kan lastes ned fra Telemarksforsking sine nettsider og under «aktuelt og fakta» på skuespillerforbund.no Norsk Skuespillerforbund tar resultatene svært alvorlig, og har innkalt arbeidsgiverforeningene innenfor film og teater til et møte i september. Vi arrangerer også et seminar for våre tillitsmenn der man skal presentere verktøy for å jobbe mot seksuell trakassering. Målet er å skape bevissthet rundt dette, og skape trygge arbeidsplasser uten maktmisbruk, sier forbundsleder Agnete Haaland. Viktig melding til deg som vurderer å gå av med AFP: Dersom du er mellom 62 og 67 år og vurderer å benytte deg av avtalefestet pensjonsordning, er det viktig å merke seg at nye regler gjelder fra av k.camerer og i.zettergren Nåværende ordning: I dag kan du kan gå av med AFP i hel eller deler av stilling etter avtale med arbeidsgiver. Du kan ikke tjene mer enn kr i året i tillegg til full pensjonsutbetaling. Ny ordning: Dersom du velger å gå av med AFP fra folketrygden etter nyttår, kan du tjene så mye du vil i tillegg til pensjonen. Men OBS: Du vil få en svært lav grunnpensjon (ca 40 prosent av inntekten), og den vil forbli livsvarig lav. Ny Pensjon (tlf ), eller det selskapet der ditt teater har pensjonsforsikring. Nav har en pensjonskalkulator på internett, der du kan logge deg inn og sjekke ganske nøyaktig hvordan de forskjellige alternativene vil slå ut for deg. Du som ønsker å vite mer om førtidspensjon, bør kontakte personalansvarlig hos din arbeidsgiver, Nav 13

14 Kulturell livbøye en aksjon til støtte for flomofrene i Pakistan Den egentlige kampen for å overleve var ikke da vannmassene flommet over Pakistan og gjorde flere millioner hjemløse - over halvparten av dem barn. Den egentlige kampen foregår nå som døden truer i form av sykdom og sult! av ida Willassen Dette sier skuespiller og medlem av Norsk Skuespillerforbunds styre, Toni Usman. Han har tatt initiativet til aksjonen «Kulturell livbøye», en pengeinnsamling og en historisk kronerulling til inntekt for flomofrene. Verre en jordskjelv og tsunami Flomkatastrofen i Pakistan har et større omfang enn tsunamien i 2004 og jordskjelvet på Haiti. De fleste veiene til de flomrammede områdene er blokkert og 91 broer er enten vasket bort av flomvannet eller ødelagt. Det er desperat kamp om mat, klær og medisiner. På grunn av mangelen på drikkevann, sprer smitteepidemier seg raskt influensa, feber og kolera tar nå mange liv. Spesielt ille er situasjonen for kvinner og barn. Sammen kan vi hjelpe mange. Men det haster, sier Usman. Kunstnere og kulturarbeidere har en spesiell mulighet og evne til å bidra ved humanitære katastrofer, mener Toni Usman. Foto: Shahid Zaidi Kultur-Norge med bidrag Kunstnere og kulturarbeidere har en spesiell mulighet og evne til å bidra ved humanitære katastrofer, mener han. Han oppfordrer hele kultur- Norge til å bidra med støtte til flomofrene. NSF, Akershus Teater, Norske Dansekunstnere, NTO og Musikernes Fellesorganisasjon har allerede gitt sin støtte til aksjonen, så ting begynner å skje. Dugnadsforestillingen «Kulturell livbøye» i regi Sammen kan vi hjelpe mange. Men det haster! av Kristian Lykkeslet Strømskag med blant andre Janne Langaas, KJersti Elvik, Kjersti Fjeldstad, Shri Lal, Rohini Sahajpal, Jai Shankar, Tove Bøygard, Toni Usman og Urmila Berg-Domaas vises søndag 19. september kl på Dramatikkens hus. Billettinntektene fra forestillingen går i sin helhet til flomofrene. Gi ditt bidrag nå Du kan gi ditt bidrag til aksjonen på kontonummer Kontoen administreres av AOF Norge som er garantist for at alle innbetalte beløp uavkortet overføres til Labour Education Foundation (LEF). LEF er en liten, men effektiv humanistisk organisasjon som er på plass inne i flomområdene med hjelpekampanjen Labour Relief Campaign. Du kan lese mer om «Kulturell livbøye» på Vær rask med å gi din støtte. Aksjonen avsluttes 30. september! 14

15 Føler du deg som kunstner? fra årets medlemsseminar 22. august Ingen klare konklusjoner, men mange viktige spørsmål og noen mulige svar ble lansert under årets medlemsseminar med den ambisiøse tittelen: «Kompromissløse, thespianske kunstner hvor er du?» Av Ida Willassen Programansvarlig for årets arrangement, styremedlem Marika Enstad, åpnet ballet i Dramatikkens hus: I hvor stor grad deltar vi skuespillere som medskapende i de kunstneriske prosessene? Vegard Vinge har sagt at han savner folk som inntar klare estetiske og politiske posisjoner. Tør vi som skuespillere å gjøre det, og i så fall hvordan? Må vi bli stadig mer vulgære og vågale for å synes? Er den eneste måten å være kompromissløs på å pisse i sin egen munn under Festspillene? Dette er spørsmål som opptar meg. Da kulturrådet holdt seminaret «Den farlige kunsten», opplevde jeg at veldig få turde å si noe som helst. Jeg har derfor invitert personer jeg tror har noe fornuftig å si, til å sitte i vårt panel, sa Enstad og introduserte dette: Lars Øyno fra Grusomhetens Teater, Marius Kolbenstvedt fra Fabula Rasa m.fl, skuespiller ved Nationaltheatret, Trine Wiggen, sceneansvarlig ved Dramatikkens hus, Jon Tombre og teatersjef ved Nationaltheatret, Hanne Tømta. Innleder og ordstyrer var universitetslektor i teatervitenskap, Siren Leirvåg. Bred problemstilling Ideen om den kompromissløse kunstneren oppstår med framveksten Sjeldent kompromissløs scenekunstner? Foto: Matthew Barneys «Cremaster 3,The Apprentice», brukt i invitasjonen til årets medlemsseminar: av den moderne kunstinstitusjonen. I det man bryter med mesénen og oppdragskunsten, vokser det fram et nytt kunstnerideal. Kunstneren skal ikke lenger være en håndverker, men fri og nyskapende. Den kompromissløse kunstneren vil nødvendigvis kreve rett til eget virke. Men er det mulig å være kompromissløs innenfor en kollektiv kunstart? Hvilken betydning har organisasjonsformen en jobber innenfor institusjon, gruppe, prosjekt, hybrid? Leirvåg hadde ingen problemer med å skissere opp ulike innfallsvinkler for debattpanelet: Ideen om kunstneren, skillet mellom skapende og utøvende kunstnere og rammer for skuespillerkunstnerens virke. Jeg føler jeg at jeg henvender meg til en svært kunnskapsrik forsamling, og tenkte derfor at vi skulle føre en åpen samtale mer en en tradisjonell debatt, sa hun, før hun gav ordet til panelet. Skuespillerens rolle Paneldeltaker Kolbenstvedt bad om en rask håndsopprekning fra de i salen som selv følte seg som kunstnere. Overraskende få lanker spratt opp. Føler vi skuespillere oss mindre verdt fordi vi er utøvende? Selv tenker jeg at jeg noen ganger er kunstner, og andre ganger er underholder, begynte Trine Wiggen. Jeg opplever at de tre skuespillerutdanningene i Norge er svært forskjel- 15

16 Innleder Siren Leirvåg med panelet i bakgrunnen. Foto: Ida W Samtalen fortsatte i kafeen Oslo mekaniske verksted. lige i sitt syn på skuespillerens rolle. Grovt sett virker det som om Khio utdanner utøvende kunstnere, mens Akademi for scenekunst har fokus på den skapende skuespilleren, påpekte teatersjef Hanne Tømta. Skolene har en viktig rolle. Jeg opplevde det som ekstremt provoserende da vi under en time på Teaterhøgskolen ble bedt om å innrømme at vi hadde søkt oss dit fordi vi var ekshibisjonister. Jeg tror at de fleste skuespillere søker seg til skuespillerutdannelser og yrket fordi de har noe de ønsker å uttrykke, og at de velger teater som sin form, svarte Wiggen. Men den enkeltes uttrykksbehov knuses av økonomiske hensyn, mente Lars Øyno: Det er ens eget ansvar å holde sitt engasjement vedlike, men det kreves stort mot. Passiviserende kunst? Mye av samtalen kom til å dreie seg løselig rundt hva som egentlig er kunst, og hva som er kunstens og dermed skuespillerkunstnerens oppgave i samfunnet. Jon Tombre tok skuespillerkunstneren i forsvar: Eventuelle rykter om at skuespilleren ikke legger ned et skapende og selvstendig arbeid i det kunstneriske produktet kan nok definitivt legges dødt. Men det er en utfordring for en kollektiv kunstform som teater at vi lever i en ekstremt individorientert kultur. Ingen vil i utgangspunktet bli presentert for det ubehagelige. Men den nyrike, vestlige sivilisasjonen kan fort snu seg mot oss, advarte han. Mitt ultimate mål er å komme bort fra kunsten. Kunsten er kun et middel for å få tak i noe som holdes borte fra oss gjennom en korrumperende sivilisasjon. Vi er privilegerte som har muligheten til å jobbe med kunst uten å havne på asyl, men vestens kunst passiviserer. Man fortaper seg i verkene i stedet for å handle, hevdet Lars Øyno. Marius Kolbenstvedt fulgte opp, og var delvis uenig med Tombre: Jeg tror at folk, publikum, tørster etter innhold og det å bli konfrontert med virkelighetens ubehagelighet, og at vi som scenekunstnere må benytte oss av dette. For å si det med Brecht: Dersom skuespilleren ikke vil bli en papegøye, så må han bruke tid til å sette seg inn i samfunnet. Økonomien bak det hele For undertegnede var det et savn at man ikke i større grad kom til å diskutere nettopp de viktige rammene økonomi og organisatoriske forhold legger for scenekunstneres virke. Også etter at ordet ble gitt til salen, ble debatten lenge hengende rundt hva det vil si å være kompromissløs, og hvilke idealer man egentlig skal være tro mot. Delvis skyldes nok dette den brede problemstillingen samtidig framstår det gjennom innspill fra salen som om flere opplever å befinne seg i en skvis mellom egne, publikums og bevilgende mydigheters kvalitetskriterier. Blant annet mente noen at publikum ofte blir glemt i kunstnernes higen etter å tilpasse seg kulturrådets kvalitetskriterier. At det eksisterer støtteordninger nesten utelukkende for prosjekter og eksperimentteater, oppleves frustrerende for de som forsøker å drive egne grupper over lengre tid og innen et «publikumsvennlig uttrykk». Lars Øynos replikk mot slutten av seminaret satte seg også på minnet: Gjennom mine 18 år i Grusomhetens Teater har jeg til tider vært for kompromissløs, og da lukkes pengesekken etter hvert. Dette alene burde kunne være tema for et seminar. Det kom ingen klare konklusjoner ut av diskusjonen. Men, som Marika Enstad påpekte i det hun avrundet det offisielle programmet, det var heller ikke meningen. Samtalen fortsatte i kafeen etterpå, og dette var nok en minst like viktig og intendert del av seminaret, både for deltakerne og arrangøren. 16

17 Tandberg og Esp nye æresmedlemmer Monna Tandberg og Jacob Margido Esp er utnevnt til æresmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund. Utnevnelsen fant sted på Dramatikkens hus søndag 22. august. Pressemelding fra NSF: Norsk Skuespillerforbunds æresmedlemskap tildeles «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen». Vi er stolte over å kunne utnevne følgende æresmedlemmer: Monna Tandberg ( ) Monna Tandberg er en av våre fremste skuespillere og Ibsen-tolkere. Hun har fremført samtlige av Ibsens store kvinneroller, og har også skrevet og fremført egne forestillinger basert på Ibsens liv og tekster. Hun debuterte i 1960 på Nationaltheatrets biscene. Fra 1961 til 64 var hun fast engasjert i Fjernsynsteatret, som i denne perioden markerte seg med et repertoar av samtidsdramatikk i tillegg til klassiske teaterstykker. Tandberg fikk dermed vist spennvidden i sitt talent. Hun var en svært populær Alberte i fjernsynsserien med samme navn, basert på Cora Sandels roman var hun knyttet til Det Norske Teatret. Fra 1969 har Monna Tandberg vært tilknyttet Nationaltheatret. Her har hun tolket mer enn 80 ulike roller, blant annet den første kvinnelige Mefisto i Goethes «Faust». I tillegg til de store, dramatiske rollene har hun spilt samtidsdramatikk og performanceforestillinger, og hun har i permisjonsperioder vært tilknyttet frigruppemiljøet og privatteatre. I 2007 ble hun en del av Torshovgruppen. Hun har vært medlem av styret for Statens Teaterskole og Norsk Kassettavgiftsfond og har mottatt Teaterledernes pris, Per Aabels ærespris, og er slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Jakob Margido Esp ( ) Jakob Margido Esp er landskjent som en allsidig skuespiller og ikke minst som sitt alter ego Flettfrid Andresen». Esp gikk på elevskolen ved Trøndelag Teater Etter endt utdannelse jobbet han i noen år som frilansskuespiller med oppdrag bl.a. ved Nationaltheatret, før han ble ansatt ved Rogaland Teater I 1972 vendte han tilbake til Trøndelag Teater der han ble til han gikk av med pensjon i vår. Her har han medvirket i 86 produksjoner. Hans repertoar spenner fra rollen som Nydeli Nydeli i «Guys and Dolls» til Estragon i Becketts «Mens vi venter på Godot», Krogstad i Ibsens «Et Dukkehjem» og Trigorin i Tsjekhovs «Måken». Esp har gjort seg kraftig bemerket i teaterets komedie-, musikal- og kabaretforestillinger. Han ble landskjent 1983, da figuren Flettfrid Andresen gjorde entré i den norske offentligheten først som samfunnskommentator i NRKs Nitimen og senere som meget aktiv tv-aktør. Jakob Margido Esp har gjort en betydelig innsats for å spre åpenhet om og bekjempe fordommer mot psykiske lidelser. Han har blant annet gitt ut boken «Hvis du kommer langt nok ut» (1993), og har turnert landet rundt med sine foredrag om humor og helse. For dette arbeidet mottok han Tabuprisen fra råd for psykisk helse i 1995, og han var medlem av Verdikommisjonen. Monna Tandberg med nål, blomst og diplom. Foto: Ida W Jakob Margido Esp takket med diktet «Pusteøvelse» Foto: Ida W 17

18 18 Skuespiller Maria Bock åpnet i januar Tromsø internasjonale filmfestival med sin egen kortfilm «Fest». Nå har hun fått støtte til nok en produksjon. -Det å ikke vente på å bli valgt, men selv velge hva det er en vil bruke tid, talent og ressurser på, føles meningsfullt og er energiskapende, sier hun. Lokalet er fullt av talentfulle mennesker som har kommet på audition til kortfilmprosjektet vårt. Et prosjekt som startet som en improvisert sang mellom Monica Hjelle og Lars Jacob- Fest sen en søndags formiddag i sentrum av Bergen. Tenk at alle disse har lyst MARIA BOCK til å ENDRE være med! HELLESTVEIT 37 profesjonelle TOBIAS musi- SANTELMANN Å skape seg av Maria Bock kalartister danser, smiler og synger av full hals: «Jeg vil kline med en skallamann. En liten tjukk og skallamann.» Jeg dytter bort i medforfatter Lars Jacobsen. Han ser på meg. Jeg viser ham armen med ståpels. Jeg kjenner klumpen i halsen. Han bøyer seg ned til meg: «Dette er helt sinnsykt.» MANUS OG REGI MARIA BOCK FOTOGRAF MARIANNE BAKKE PERSONINSTRUKSJON OLE GIÆVER KLIPP CATHRINE T. SØRENSEN SMINKE OG KOSTYME TRINE MORLAND MUSIKK ATLE HALSTENSEN OG CLOROFORM LYS TORKEL RIISE SVENSON LINEPRODUSER CATHRINE T. SØRENSEN LYD HALLSTEIN SANDVIN SCENEOGRAF STEIN ELVESTAD LYDETTERARBEID HÅVARD CHRISTENSEN B.FOTO INGEBORG KLYVE LYSRIGG STEFAN HENZH ASSISTENTER RONNY LORENTZEN OG CATO LAUVLI PRODUSERT AV FIKSJONSFORSYNINGA AS V/TOMAS EVJEN Fra kortfilmen «Fest» der Maria Bock hadde både hovedrolle, manus og regi. Foto: Fiksjonsforsyninga

19 Kortfilmanuskonkurranse Nordnorsk Filmsenter utlyste i 2008 en kortfilmmanuskonkurranse der premien var produksjonsstøtte på kr. Manuset mitt, «Fest», som jeg hadde regi på samt spilte i sammen med Endre Hellestveit og Tobias Santelman, vant. Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Tromsø der den ble vist som forfilm for åpningsfilmen. I 2009 vant vi samme konkurranse med produksjonsstøtte på kr for kortfilmmanuset Skallamann der Lars Jacobsen er medforfatter og musikalsk ansvarlig. Vi har i ettertid fått støtte fra Norsk Filminstitutt og andre instanser og regner med å ha et totalbudsjett på rundt 1,5 mill. Dette er en musikalkortfilm som skal ha rundt 300 utøvere foran kameraet og blir spilt inn i Tromsø i oktober. Vi håper på premiere under Filmfestivalen i Tromsø «Like gøy å jobbe som å dainse» Å kjenne lykken over å kunne jobbe med et prosjekt en har initiert selv, eller sammen med nære venner, er stor. Det å vite at en har laget sin egen jobb. Skapt sin egen inntekt og eget daglige arbeid. At dyktige mennesker jobber for å realisere våre drømmer og visjoner og i tillegg synes det er gøy og får betalt for det. At det faktisk går an. At hvis man vil noe sterkt nok så er det mulig å få det til. Da jeg gikk på Statens Teaterhøgskole fikk vi høre ting som «Når du står på hovedscenen på Det Norske Teatret er det viktig å» Noen av oss skulle stå der, stikke innom, bli fast ansatt og kanskje dø på den scenen. Hvem vet? Jeg var overbevist om at jeg var en av dem som skulle gå rett ut på en teaterscene og der skulle jeg stå. Alltid. Jeg følte meg ikke like overbevist da jeg gikk på trynet ut i arbeidsledighet. Ubrukte ressurser + sterkt formidlingsbehov =? En følelse av å være full av ubrukte ressurser og et sterkt formidlingsbehov var det som fikk meg til å begynne å skrive mitt eget materiale. I 2007 begynte jeg, sammen med Charlotte Frogner, å skrive humorsnutter som vi fremførte på Nitimen og Reiseradioen. De var, og er, på leting etter kvinnelige tekstforfattere og åpne for nye humorister. Det er en utfordrende jobb og gir stor frihet for oss til å skape de karakterene og humoren en selv har lyst til. Vær så snill, velg meg Som skuespillere er vi avhengige av at noen skal velge oss. Ofte er det en regissør eller teatersjef som har den oppgaven. Jeg kan til tider oppleve det som pasifiserende. Jeg er ikke selv kvinne over min egen hverdag og framtid. Vi er avhengige av at noen ser verdien i oss uten selv å kunne påvirke det i stor grad. Instruktører og teatersjefer er som alle andre. De har preferanser og sine tanker og visjoner om hva slags teater de vil skape. Det er sånn det skal være og alle kan ikke bli valgt hele tiden. Men det å ta grep og skape noe selv gir selvtillit og glede. Det å ikke vente på å bli valgt, men selv velge hva det er en vil bruke tid, talent og ressurser på, føles meningsfullt og er energiskapende. Gjør det sjæl Jeg tror mange selv sitter med nøkkelen til hva en er aller best på. Hvor og hva våre talenter er. Hva det er som gjør at du brenner. Man kan håpe at andre plukker deg opp og ser verdien i det du kan, men ikke forvente det. Vi må selv hente det frem. Det er svært få av oss som går rundt og føler at de til en hver tid får brukt hele registeret, men kanskje kan vi strekke oss etter å føle det litt oftere? Jeg har aldri møtt noen motstand på å innta rollen som manusforfatter og regissør, selv om jeg «kun» er utdannet skuespiller. Bare oppmuntring. Både fra kolleger og filmbransje. Jeg har opplevd at det å ta initiativ og sette i gang prosjekter er noe som blir satt pris på. At hvis man har noe man vil si, et prosjekt man vil realisere eller en forestilling å sette opp, så er ikke nødvendigvis veien så lang til støtte, råd, og realisering. Filmfond og konsulenter vil det samme som oss. De vil høre nye stemmer og se film og teater de ikke visste de ville ha. «Jeg har aldri møtt noen motstand på å innta rollen som manusforfatter og regissør, selv om jeg «kun» er utdannet skuespiller.» Ikke glem å I hverdagen med å skape sin egen jobb har tre ting vært viktig for meg: Å brenne for det jeg driver med. Da er man best. Og gladest. Å ha tålmodighet. Det tar tid å skape. Å ha troen på seg selv. Å klappe seg selv på skulderen gir ikke mye kroppskontakt, men det kan være veldig effektivt. 19