MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/11 10/684 Samarbeidsavtale - kriseteam TILLEGGSSAKSLISTE 12/11 11/99 Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet /11 03/460 Søknad om nedsettelse av vann- og avløpsavgift 2. gangs behandling Tilleggssaksliste med saker behandlet i Utvalg for næring, miljø og samferdsel 19. januar, og i Utvalg for tjenesteyting 20. januar med innstilling til formannskapet. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 11/11 Samarbeidsavtale - kriseteam Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 11/11 Formannskapet /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteyting innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om kjøp av tjenester fra Trondheim kommunes kriseteam utenom ordinær kontortid, jf. kommunelovens 28a, jf. 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Avtalen gjøres gjeldende fra , eventuelt fra det tidspunkt avtalen er godkjent av vertskommunen Trondheim. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om kjøp av tjenester fra Trondheim kommunes kriseteam utenom ordinær kontortid, jf. kommunelovens 28a, jf. 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Avtalen gjøres gjeldende fra , eventuelt fra det tidspunkt avtalen er godkjent av vertskommunen Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning interkommunalt kriseteam Utkast til avtale om kriseteam mellom Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim Saksopplysninger Det gjøres oppmerksom på at dette saksframlegget er felles for de fire kommunene, men at det er tilpasset Klæbu kommune så langt dette har vært naturlig og nødvendig. Side 2 av 10

3 Sak 11/11 Høsten 2009 ble kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å utrede muligheten for et felles kriseteam utenom ordinær kontortid. Dette kom som følge av at akuttberedskapen blir ulikt håndtert i kommunene. For de tre minste kommunene i samarbeidet representerer dagens ordning en betydelig sårbarhet når det gjelder drift, både kompetansemessig og økonomisk. Formålet med kriseteam er å sørge for at innbyggerne får nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, og må ses som en del av kommunenes overordnede beredskapsarbeid. Kriseteam anses også å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere i forbindelse med ulykker og andre akutte situasjoner. De siste årene har det i de tre minste kommunene vært fra 3 til 8 hendelser per år som har krevd utkalling av kriseteam, mens kriseteamet i Trondheim er utkalt ca. 40 ganger årlig. For Klæbu kommunes del har det vært gjort flere forsøk på å etablere en egen beredskap på området, uten at det har lyktes. Kommunen har hatt og har kriseteam, men beredskapen er verken formalisert eller betryggende. En slik helkontinerlig beredskap utenom kontortid vil ikke kunne etableres til den kostnaden det her er snakk om. Vurdering Trondheim er den eneste kommunen som har fagpersoner på vakt døgnet rundt med sikte på denne type akutte hendelser, mens de andre kommunene har ulike ordninger for å ivareta sitt ansvar utenom ordinær kontortid. Den instansen som ivaretar nevnte beredskapsansvar og utgjør kriseteam i Trondheim kommune er sammenfallende med barnevernsvakta. Ved etablering av felles kriseteam må Trondheim kommune ha beredskap for å takle samtidighetskonflikter, og må samtidig sørge for å ha rådighet over flere kvalifiserte personer for å kunne dekke et større geografisk område. Arbeidsgruppa vurderer det som nødvendig at kun legevakta gis myndighet til å sette kriseteamet i funksjon. Dette gjøres ved at øvrige instanser melder behov for kriseteamets tjenester til legevakta. Ut fra størrelse, innarbeidet akutteam, faktisk beliggenhet og tilgang på spesialistkompetanse, vil Trondheim kommune være den mest naturlige vertskommunen i dette samarbeidet. Med bakgrunn i de erfaringer som partene har bl.a. gjennom barnevernvakta, er det også hensiktsmessig å benytte eksisterende instanser. Overføring av myndighet, ansvar og øvrige elementer i samarbeidet må avtalefestes. Kriseteamet gis myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med krisebegrensning, overnatting, mat og klær (nødhjelp) i den akutte situasjonen. Eventuelt økonomisk ansvar tilligger den enkelte kommune der krisen skjer. Alle kommuner som inngår i samarbeidet må selv sørge for egen kriseberedskap innenfor ordinær arbeidstid. Det må derfor utarbeides klare retningslinjer for samhandling og ansvarsfordeling mellom kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommunes tilbud om vertskommunesamarbeid tilsier en kostnad på kr 6,49 per innbygger dersom de fire aktuelle kommunene i den interkommunale utredningen gir sin Side 3 av 10

4 Sak 11/11 tilslutning. Årlig kostnad for Klæbu kommunes del, ut fra innbyggertallet per , blir da knapt kr. Melhus kommune har administrativt tilkjennegitt at de vurderer likevel ikke å tilslutte seg samarbeidet om kriseteam. Kostnadene for Klæbu kommunes del vil i tilfelle øke med ca kr, til om lag kr. Uansett størrelse på beløpet, er det innarbeidet i budsjett for 2011 og økonomiplan for perioden 2011 til Side 4 av 10

5 Sak 12/11 Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet 2011 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ann Kristin Losen Moholdt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/11 Formannskapet /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteyting innstilling Formannskapet vedtar å søke fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk. Utvalg for tjenesteyting behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Formannskapet vedtar å søke fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar om det skal søkes Fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk. SAKSUTREDNING Vedlegg Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011, dat Saksopplysninger I Statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Rundskrivet (Q-31/2010) redegjør for plattform, bakgrunn og målsetting. Det gis informasjon om søknad, søknadsbehandling og rapporteringskrav. Side 5 av 10

6 Sak 12/11 Søknadsfristen er for kommunen til Fylkesmannen Fylkesmannen har som oppgave å ha en aktiv veilederrolle ovenfor kommunen i forhold til søknadsprosessen. Det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på skjema som skal sendes inn elektronisk. Fylkesmannen har allerede opplysninger om tjenesten i form av innsendt rapportering og statistikk som skal ligge til grunn for vurderingene. Målsettingen med å øremerke midler til kommunene i 2011 er å øke antall stillinger i barnevernet. Formålet med søknadene er å bevilge midler til de kommuner som trenger det mest nettopp for å få en målrettet innsats i kommuner som trenger å ruste opp barneverntjenesten. For å gjøre en slik målrettet tildeling, skal fylkesmennene som kjenner kommunenen best (gjennom tilsynet) vurdere hvor innsatsen skal settes inn, etter kriterier gitt fra Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet (BLD). Ved vurdering av søknad om stilling skal det tas utgangspunkt i belastning i barneverntjenesten ut fra flere kriterier, samt levekårsutfordringer i kommunen. BLD har utarbeidet en modell for belastninger i barnevernet i kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet som er vektet 40 pst og levekårsutfordringer i kommunen som er vektet 60 pst. Ut i fra modellen er det satt opp en tabell som viser hvor mange prosent den enkelte kommune avviker fra gjennomsnittet i kommunene i fylket med hensyn til kriteriene. I tillegg utøver Fylkesmannen skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, kommunestørrelse, risokovurderinger og tilsyn. I oversikten over Trøndelag avviker i alt 13 kommuner negativt fra gjennomsnittet i fylket. Fylkesmannen oppfordrer spesielt disse kommunene om å vurdere søknad om nye stillinger i barneverntjenesten. Klæbu er en av kommunene som er oppfordret til å søke på midler til styrking. Fylkesmannen har da tatt utgangspunkt i belastningene barnevernet har ut fra halvårsrapporteringene og levekårsutfordringer i kommunen. Målsetting med satsingen er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. Søknad om stillinger skal begrenses til fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernloven blir ivaretatt. Vurdering Barnevernet i Klæbu opplever økt belastning og utfordring i forhold til å utføre de lovpålagte oppgaver. Statistikk fra viser økt belastning. Barnevernet opplever stadig økende saksmengde. I tillegg erfarer barnevernet at sakene er mer sammensatte, alvorlige og komplekse. Den totale utfordringen i tjenesten er derfor stor. I forhold til søknad og kriteriene knyttet til belastning i barnevernet kan barnevernet i Klæbu vise til følgende statistikk de to siste årene: - Antall meldinger i 2009 var på 47 og i 2010 på 58 - Antall nye undersøkelser var i 2009 på 39 og i 2010 på 55 - Antall barn i tiltak var i 2009 på 54 og i 2010 på 60 - Antall barn uten tiltaksplan i 2009 var på 39 og i 2010 på 36 - Antall barn uten omsorgsplan var i 2009 på 3 og i 2010 på 6 Side 6 av 10

7 Sak 12/11 - Andel fristoverskridelser har begge år vært på 0 - Antall uten tilsynsfører var i 2009 på 0 og i siste halvår 2010 var det på 2 - Antall henleggelser av undersøkelser var i 2009 på 23 og i 2010 på17 Antall årsverk i barneverntjenesten i Klæbu pr 1000 innbygger på 0-17 år ligger under landsgjennomsnittet. For hele landet ligger den på 3,1 årsverk, mens Klæbu ligger på 2 årsverk. Ved å styrke tjenesten med ett årsverk vil vi komme nærmere landsgjennomsnittet. Levekårsutfordringene for Klæbu er også store i forhold til at det er en høy andel av barn og unge i kommunen. Andel barn og unge mellom 0-17 år er på 29,2 % mens i Fylket forøvrig er den på 22,5 %. Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen har valgt å øremerke midlene til kommunene i Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres utover Mange kommuner vil nå være interessert i barnevernkompetanse. Dette påvirker utvalg/tilfang av arbeidssøkere og mulighetene for å få erfaren kompetanse i fagstillingene. Muligheten for å få kvalifiserte søkere og stabilitet i tjenesten er større ved å lyse ut en fast stilling. Rådmannen anbefaler derfor at stillingen utlyses som fast stilling. Side 7 av 10

8 Sak 13/11 Søknad om nedsettelse av vann- og avløpsavgift 2. gangs behandling Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 13/11 Formannskapet /11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling Klæbu kommune ser storforbrukere med enkeltabonnement på VA-tjenester som en administrativ, teknisk og beredskapsmessig mindrebelastning av tjenesteapparatet, og innrømmer derfor reduksjon for næringsmiddelindustri av forbruksmålt volum med kr 3,- pr kbm for hhv vann- og avløpsgebyr for Reduksjonen er også basert på kommunens uttalte ønske om å unngå konkurransevridende eller hemmende tiltak for lokalt næringsliv. Matpartner AS søknad imøtekommes for 2011 ihht overnevnte. Utfordring i forhold til denne type næring blir vurdert når forskriften blir gjennomgått innen juni Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Klæbu kommune ser storforbrukere med enkeltabonnement på VA-tjenester som en administrativ, teknisk og beredskapsmessig mindrebelastning av tjenesteapparatet, og innrømmer derfor reduksjon for næringsmiddelindustri av forbruksmålt volum med kr 3,- pr kbm for hhv vann- og avløpsgebyr for Reduksjonen er også basert på kommunens uttalte ønske om å unngå konkurransevridende eller hemmende tiltak for lokalt næringsliv. Matpartner AS søknad imøtekommes for 2011 ihht overnevnte. Medlem Gro Merete Ulstad fremmet følgende forslag: Tillegg til rådmannens innstilling: Utfordring i forhold til denne type næring blir vurdert når forskriften blir gjennomgått innen juni Ved votering ble Nordseths forslag vedtatt med 4 mot 3 (FrP/V/SP) stemmer. Ved votering ble Ulstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Side 8 av 10

9 Sak 13/11 Rådmannens innstilling Kommunestyret avslår søknaden fra Matpartner AS om lavere vann- og avløpsavgifter da det ikke er hjemmel i de kommunale forskriftene om vann- og avløpsgebyrer. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Matpartner AS, dat Mail fra Matpartner AS, dat Forskrifter om vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune Saksopplysninger NMS-utvalget vedtok i sak 55/10 den følgende: Saken utsettes til faktaopplysninger blir avklart med Matpartner AS. Tilføyelser til saken etter at NMS - utvalget utsatte saken: Matpartner skrev i sin søknad dat at vannforbruket for 2010 estimeres til m2. Denne summen på m2 er det totale samlete vannforbruket både inn og ut(avløp). Vannforbruket inn er estimert til 7750 m2 for Disse tallene er bekreftet i mail fra Matpartner dat Når en betaler etter vannmåler så betaler en både vann- og kloakkavgifter etter målt forbruket inn, i tillegg til de faste abonnementsgebyrene. Vi har nå også fått avleste tall for vannforbruket ved årskiftet. Avlesningen viser at det faktiske vannforbruket inn for 2010 er 5770 m3. Matpartner blir faktuert etter dette tallet for Dette medfører kr ,- eks. mva. i samlete vann- og kloakkavgifter for Saksopplysninger gammel sak: Matpartner AS søker i brev dat om reduserte årsavgifter for vann- og kloakk. Matpartner bruker mye vann i sin produksjon. Totalt vannforbruk for 2010 er estimert til ca 7750 m3. Total årsavgift for vann- og avløp blir med 2010 satsene i gebyrregulativet følgelig ca kr ,- inkl mva.(kr ,- eks. mva.). Av vannforbruket på 7750 m3, så skriver Matpartner at 570 m3 ikke renner ut i det kommunale avløpssystemet. Dette tilsvarer ca 7 % av det totale vannforbruket. Matpartner søker om en generell nedsettelse av vann- og kloakkavgiftene, i forhold til dagens satser. Side 9 av 10

10 Sak 13/11 De ønsker også en reduksjon i kloakkavgiften pga av at en del av vannforbruket ikke belastes den kommunle kloakken. I dag betales kloakkavgiften i henhold til totalt målt vannforbruk. I kommunens forskrifter om vann- og avløpsforkrifter er det ikke hjemmel for reduserte årsavgifter pga av stort forbruk se 10 i forskriften. Hvis det skal gies lavere årsavgifter for vann- og avløp for Matpartner AS, så må det være begrunnet med faktiske lavere utgifter med vann- og avløpsforsyningen til bedriften enn de øvrige abonnentene. Det er ikke tilfelle her. I 10 I i forskriftenes står det at dersom avløpsmengen fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruket, som for eksempel ved gartnerdrift, gårdsbruk og lignende, kan forbrukergebyret for avløp baseres på målt eller stipulert beregnet avløpsmengde. I følge Matpartner så er avløpsmengden ca 7 % mindre enn det målte vannforbruket. 7 % er en for liten differanse til å kalles vesentlig, og en differanse på ca 7 % kan være aktuelt for flere av abonnenten. Det må være en betraktelig større differanse, før 10 i forskriftene kommer til anvendelse. I Trondheim kommune så må differansen som hovedregel være 50 % før gebyret for avløp kan reduseres. Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtaket får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser Side 10 av 10

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: F02 &85 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/684-2 Samarbeidsavtale - kriseteam Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om kjøp av tjenester fra Trondheim kommunes kriseteam utenom ordinær kontortid, jf. kommunelovens 28a, jf. 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Avtalen gjøres gjeldende fra , eventuelt fra det tidspunkt avtalen er godkjent av vertskommunen Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning interkommunalt kriseteam Utkast til avtale om kriseteam mellom Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim Saksopplysninger Det gjøres oppmerksom på at dette saksframlegget er felles for de fire kommunene, men at det er tilpasset Klæbu kommune så langt dette har vært naturlig og nødvendig. Høsten 2009 ble kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å utrede muligheten for et felles kriseteam utenom ordinær kontortid. Dette kom som følge av at akuttberedskapen blir ulikt håndtert i kommunene. For de tre minste kommunene i samarbeidet representerer dagens ordning en betydelig sårbarhet når det gjelder drift, både kompetansemessig og økonomisk. Formålet med kriseteam er å sørge for at innbyggerne får nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, og må ses som en del av kommunenes overordnede beredskapsarbeid. Kriseteam anses også å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere i forbindelse med ulykker og andre akutte situasjoner. De siste årene har det i de tre minste kommunene vært fra 3 til 8 hendelser per år som har krevd utkalling av kriseteam, mens kriseteamet i Trondheim er utkalt ca. 40 ganger årlig. For Klæbu kommunes del har det vært gjort flere forsøk på å etablere en egen beredskap på området, uten at det har lyktes. Kommunen har hatt og har kriseteam, men beredskapen er verken formalisert eller betryggende. En slik helkontinerlig beredskap utenom kontortid vil ikke kunne etableres til den kostnaden det her er snakk om. Vurdering Trondheim er den eneste kommunen som har fagpersoner på vakt døgnet rundt med sikte på denne type akutte hendelser, mens de andre kommunene har ulike ordninger for å ivareta sitt

12 ansvar utenom ordinær kontortid. Den instansen som ivaretar nevnte beredskapsansvar og utgjør kriseteam i Trondheim kommune er sammenfallende med barnevernsvakta. Ved etablering av felles kriseteam må Trondheim kommune ha beredskap for å takle samtidighetskonflikter, og må samtidig sørge for å ha rådighet over flere kvalifiserte personer for å kunne dekke et større geografisk område. Arbeidsgruppa vurderer det som nødvendig at kun legevakta gis myndighet til å sette kriseteamet i funksjon. Dette gjøres ved at øvrige instanser melder behov for kriseteamets tjenester til legevakta. Ut fra størrelse, innarbeidet akutteam, faktisk beliggenhet og tilgang på spesialistkompetanse, vil Trondheim kommune være den mest naturlige vertskommunen i dette samarbeidet. Med bakgrunn i de erfaringer som partene har bl.a. gjennom barnevernvakta, er det også hensiktsmessig å benytte eksisterende instanser. Overføring av myndighet, ansvar og øvrige elementer i samarbeidet må avtalefestes. Kriseteamet gis myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med krisebegrensning, overnatting, mat og klær (nødhjelp) i den akutte situasjonen. Eventuelt økonomisk ansvar tilligger den enkelte kommune der krisen skjer. Alle kommuner som inngår i samarbeidet må selv sørge for egen kriseberedskap innenfor ordinær arbeidstid. Det må derfor utarbeides klare retningslinjer for samhandling og ansvarsfordeling mellom kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommunes tilbud om vertskommunesamarbeid tilsier en kostnad på kr 6,49 per innbygger dersom de fire aktuelle kommunene i den interkommunale utredningen gir sin tilslutning. Årlig kostnad for Klæbu kommunes del, ut fra innbyggertallet per , blir da knapt kr. Melhus kommune har administrativt tilkjennegitt at de vurderer likevel ikke å tilslutte seg samarbeidet om kriseteam. Kostnadene for Klæbu kommunes del vil i tilfelle øke med ca kr, til om lag kr. Uansett størrelse på beløpet, er det innarbeidet i budsjett for 2011 og økonomiplan for perioden 2011 til 2014.

13 INTERKOMMUNALT KRISETEAM UTREDNING ALVIK kommune KOMMUNE 5 KOMMUNE kommune TRONDHEIM utgave: MELHUS KLÆBU i

14 5. Beskrivelse av et nødvendig fremtidig kriseteamtilbud utenfor ordinær arbeidstid 7 3. Sentrale føringer - 4. Beskrivelse av dagens kriseteam 6 formål 5 2. Bakgrunn, mandat og prosjektorganisering 4 1. Sammendrag og anbefalinger økonomi 9 6. Myndighet, forslag til styringsform, samhandling og koordinering 8 INNHOLDSFORTEGNELSE

15 o Forslag til samarbeidsavtale inngås med virkning fra o Det etableres et interkommunalt kriseteam med ansvar for akuttberedskap utover Arbeidsgruppen anbefaler følgende: ordinær arbeidstid, dvs, mandag helligdager. fredag fra kl ,samt helger - og ihht overordnet beredskapsplan for hver kommune. kommune per i dag benytter i sin akuttberedskap. I akuttsituasjon skal kriseteamet ha tilgang til nødvendige lokaler i den aktuelle kommune. Det utarbeides felles rutiner o Kriseteamets funksjon utøves av de instanser og i de lokaler som Trondheim kommunene Klæbu, Malvik og Melhus, legges til Trondheim kommunes kriseteam(dvs. bamevemvakt og legevakt). o Ansvar og myndighet for å ivareta kriseteam- funksjon utenfor ordinær arbeidstid for o Vertskommune blir Trondheim kommune. vertskommunesamarbeid. o Organiseringen skjer etter kommuneloven 28 a jfr. 28b, dvs, som et administrativt 3 1. Sammendrag og anbefalinger

16 utrede muligheten for et felles kriseteam for sine innbyggere. Dette som ett av totalt tre mulige samarbeidsområder, hvor de øvrige er krisesenter og overgrepsmottak. Erfaringene viste at det er variasjoner kommunene imellom med hensyn til akuttberedskap utover ordinær kontortid, og at det er betydelig sårbarhet ved dagens etablerte ordninger. Det ordninger i hver enkelt kommune. vil dessuten bety både kompetansemessige og økonomiske utfordringer å etablere gode Arbeidsgruppe: Melhus kommune: Inger Marie Aarstad, Magni Lunde Klæbu kommune: Johnny Nilssen Malvik kommune: Tone østvang, Anne Furan Trondheim kommune: Leif Edvard Muruvik Vonen, Berit Skauge Prosjektansvarlig: rådmann Kristian Rolstad (Malvik kommune) Prosjektleder: Anne Furan (Malvik kommune) Prosjektorganisering 3. Vurdere nødvendig dokumentasjon og rapportering, samhandling med kommunalt 5. Anbefale modell for interkommunalt kriseteam inkl kostnadsoverslag, samt dato for 4. Vurdere behov for samarbeidsavtaler med eksterne(for eksempel hotell), frivillige m.v. 2. Avkiare myndighet og organisering! roller,(når/hvem iverksetter! avslutter kriseteamet og 1. Ut fra sentrale føringer og ovennevnte statusbeskrivelse beskrive nødvendig fremtidig Mandat krisetilbud (oppgaver, omfang og krav til kompetanse i teamet) på hvilket grunnlag.) hjelpeapparat (1. virkedag etter hendelse) iverksettelse Denne rapporten er begrenset til kriseteam utenfor ordinær arbeidstid. Malvik kommune har vært prosjektansvarlig for prosjektet. Målet var å etablere et samordnet og fremtidsrettet psykososialt beredskapstilbud for innbyggerne i Klæbu, Melhus, Malvik og Trondheim. Dette innebefattet som nevnt både et interkommunalt kriseteam, krisesenter og overgrepsmottak. De tre områdene har en nær sammenheng, men den enkelte kommune kan likevel fritt beslutte om de vil inngå i et samarbeid innen kun ett eller flere av samarbeidsområdene. 4 I et felles møte i Malvik den , ble Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å 2. Bakgrunn, mandat og prosjektorganisering.

17 3. Sentrale føringer - formål Ihht. Lov om kommunal beredskapsplikt plikter kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Med utgangspunkt i risiko - og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde oversikt over hvilke tiltak kommunen har for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal planen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for infonnasjon til befolkningen og media. Følgelig er det kommunene som har primæransvar for etablering av organiserte tilbud om psykososial oppfølging og andre tiltak ved aktuelle/akutte situasjoner. Ulike kriser kan oppstå som følge av ulykker, naturkatastrofer, pandemi, dødsfall osv, og kan sette både liv, helse, miljø og materielle verdier i fare. Slike hendelser! situasjoner vil på ulike måter stille krav til kommunene, som for eksempel et kriseteam. Formålet med kriseteamet er å sørge for at innbyggerne etter kriser og katastrofer. Teamet defineres dermed som en sentral beredskapsgruppe i kommunens overordnede beredskapsarbeid. Oppfølgingen fra teamet skal være faglig forsvarlig og oppfølgingen skal gis i tett samarbeid med andre relevante aktører. fr nødvendig psykososial oppfølging Kriseteam anses å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere, hvor blant annet hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner er hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven 1-3. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i forhold til et forsvarlighetskrav, eventuelt søke bistand for å oppnå dette, jamfør 4. Beredskapsarbeid bygger på ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet, som innebærer at den som har et ansvar i normalsituasjoner også har et ansvar i ekstraordinære situasjoner (ansvarsprinsippet). Den organisasjon det opereres med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser, dvs, at de som utfører en oppgave i fred også har de beste forutsetninger for å håndtere oppgavene ved en krise (likhetsprinsippet). Kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå (nærhetsprinsippet). Kommunenes ansvar er lovhjemlet i følgende lover!forskrifter: - Lov - Forskrift - Lov - Lov - Lov - Lov - Lov - Lov om helsemessig og sosial beredskap om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap om helsetjenesten i kommunene om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) om barneverntjenester (barnevemloven) om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 5

18 brann 4. Beskrivelse av dagens kriseteam Definisjoner Kriseledelse: består av kommunens ledelse, dvs, rådmannen og andre nøkkelpersoner. Jfr. varslingsliste i kommunens overordnet plan for kriseledelse og beredskap. Kriseteam: lokalt/kommunalt team som har ansvar for psykososial oppfølging av mennesker/lokalsamfunn som rammes av kriser og katastrofer. Dette er en akuttfaglig ressursgruppe, som utover å bistå innbyggerne, også vil kunne fungere som en ressurs for innsatspersonell ved f.eks. politi, -, barnevern- og legevakt, samt sykehus. Klæbu, Melhus og Malvik kommuner er, geografisk sett, oversiktlige kommuner hvor man innehar god lokalkurinskap. Samtidig medfører kommunestørrelse og tilgjengelig kompetanse/ressurser en sårbarhet når det gjelder å sikre tilgang på kvalifisert personell utenfor kontortid og å kunne tilby god nok kompetanse i alle tenkelige krisesituasjoner. I disse kommunene skjer tilkalling i dag på frivillig basis og de formelle ordningene omkring dette er ikke like tilfredsstillende i alle kommunene(eksempelvis avtale om avlønning, opplæring i akuttberedskap). De siste årene har det i hver av disse kommunene vært fra 3 til 8 hendelser pr år som har krevd utkalling av kriseteam. Kunnskap om kriseteamets ansvar og myndighet, sammensetning av teamet, og samt hvem som kan utløse kriseteam, er i dag varierende. Kriseteamfunksionen i Trondheim er Trinn i i akutt beredskap for psykososial ivaretakelse ved kriser og katastrofer. Det er et planfestet forebyggende tilbud, der målet er å unngå eller dempe negativ psykologisk langtidsvirkning for de involverte og/eller pårørende i en plutselig traumatisk hendelse. Omfanget av en hendelse som utløser bruk av kriseteamet, skal være slik at de ordinære tjenestene ikke har kapasitet til å håndtere den aktuelle situasjonen fort nok. Kriseteamet skal være et supplement til den akuttmedisinske kjeden. Responstiden ved en akutt hendelse er svært kort i Trondheim da to personer fra teamet er på vakt døgnet rundt, og er trenet på rask utrykning. Akutte hendelser på dagtid håndteres også av dette kriseteamet, pga. kort responstid. Personalet i beredskap er lokalisert i Politihuset i Trondheim sentrum. Utkalling av kriseteam gjøres av skadestedsleder/politiet, av AMK eller av Legevakta. I noen tilfeller kan Rådmannen kalle ut tearnet, og bruker da gjerne Legevakta som kontaktformidler. Kriseteamet jobber selvstendig i forhold til de involverte i hendelsen, men forholder seg samtidig til ansvarlig ledelse og opptrer som en støttefunksjon i håndteringen av hendelsen. Kriseteamet er involvert og i aktivt bruk i et tidsperspektiv på 1-4 døgn, avhengig av når hendelsen inntreffer, hendelsens omfang og overlevering av videre ansvar. Kriseteamet i Trondheim er utkalt i forbindelse med kriser ca. 40 ganger pr. år. Trinn 2 i den psykososiale kriseberedskapen iverksettes ved store hendelser/krisesituasjoner hvor kriseteamet har behov for ekstra styrker/støtte. I slike situasjoner har kriseteamet eller Rådmannens kriseledelse myndighet til å inkludere andre aktuelle fagpersoner fra kommunen for å avhjelpe krisen. 6

19 5. Beskrivelse av et nødvendig fremtidig krisesentertilbud utenfor ordinær arbeidstid Formålet med et kriseteam vil være å handle raskt i ekstraordinære situasjoner, hvor personers liv og helse er i fare eller hvor det er personer med behov for snarlig ivaretakelse på en aller annen måte. Kriseteamets ansvar/oppgaver Kriseteamet skal sørge for at innbyggeme fàr nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, og bidra til faglig forsvarlig innsats. Dette innebærer bl.a: kriseintervensjon i akuttfasen i form av praktisk koordinering å sørge for støttesamtaler (psykososial bistand)til de som har vært involvert i ulykker/kriser/katastrofer, deres pårørende og/eller andre berørte. på oppdrag fra kriseledelsen, etablere og drive pårørende-senter veiledning, opplæring og støtte til annet hjelpepersonell sørge for debrifing ved behov ved behov opprette og eller bidra i sorggrupper å etablere nødvendige rutiner med henblikk på å ivareta formålet i avtalen sørge for tett samhandling, dokumentasjon og skriftlig rapportering med kriseledelsen og andre aktuelle faginstanser under krisen og etter endt oppdrag Kriseteamets oppgaver må være forankret gjennom retningslinjer i en kommunal beredskapsplan. Det er viktig at disse oppgavene gjøres kjent for øvrige kommunale tjenester. Videre må det utarbeides klare rutiner for tilbakemelding og overføring av oppgaver mellom kriseteam og kommunens ordinære tjenester på dagtid, som ved for eksempel oppdaterte kontaktadresser mellom instansene. Krav til kompetanse Kriseteamet bør ha en tverrfaglig sammensetning og inneha en særlig kompetanse omkring akuttberedskap. Teamet må hajevnlig kompetanseutvikling, og aktivitetene bør innlemmes i kommunenes beredskapsplan. Samtidig må kriseteamets spesialkompetanse benyttes til opplæring av de lokale kriseteamene og øvrig hjelpeapparat, evt. også gjennom felles dager for kompetanseheving. Omfang: Antall årlige utrykninger har vist seg å variere relativt mye fra år til år, men ut fra erfaringer er det i alt ca. 55 utrykninger årlig for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Forslag til fremtidig modell Kriseteamets formål tilsier et 24 timers beredskapsomfang, men hvor grensen mellom akutt og ordinær beredskap må presiseres nærmere. Trondheim er den eneste kommunen som har fagpersoner på vakt døgnet rundt ihht. denne type akutte hendelser, mens de andre kommunene har ulike ordninger med lokale kriseteam i og utenfor kontortid. Kravet om at ansatte skal være i beredskap, krever også bl.a. klare ordninger mht avlønning. Slik er det også innenfor andre fagområder, som for eksempel innen brannlredning, brøyting, teknisk vakt osv). Den instansen som ivaretar nevnte beredskapsansvar/ utgjør kriseteam i Trondheim kommune er Bamevernsvakta. 7

20 Klæbu Malvik Melhus Trondheim I I I dagens barnevernsvakt (utenfor ordinær arbeidstid)= krisetea m 2j 28 a/fr. 28 b: Overføring av myndighet til vertskommune - 1),Ç 27. Kommunestyrene oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver: administrativt skj er ved at kommunestyret i samarbeidskommunen overlater utførelsen av en lovpålagt oppgave til 8 fra samarbeidskommunen i enkeitsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette vertskommunesamarbeid: En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet Denne bestemmelsen har historisk sett hovedsaklig vært brukt til å samorganisere mer denne type tjenester etter at vertskommuneparagrafen ( 28 a-b) ble gjort gjeldende fra forretningspregede oppgaver i kommunesektoren. Modellen anses å være lite aktuell for Styringsform Arbeidsgruppen har vurdert kommunelovens bestemmelser i forhold til organisering av et interkommunalt kriseteam. Her skisseres tre aktuelle samarbeidsmodeller: Kriseteamet gis myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med krisebegrensning, overnatting, mat, klær(nødhjelp)i den akutte situasjonen. Evt. økonomisk ansvar tilligger den enkelte kommune der krisen skjer. Roller og myndighet mellom kommunens kriseledelse og det interkommunale kriseteamet må avklares nærmere etter at spørsmålet om en interkommunal løsning er behandlet politisk. Myndighet overfor felles kriseteam Arbeidsgruppen vurderer det som nødvendig at kun legevakta gis myndighet til å sette kriseteamet i funksjon. Dette gjøres ved at behov for kriseteam meldes inn til legevakta. 6. Myndighet, forslag til styringsform, samhandling og koordinering arbeidstid, men kan tilknyttes et felles kriseteam på kveld, natt, og helge- og helligdager. Klæbu, Malvik og Melhus vil selv måtte sørge for egen kriseberedskap innenfor ordinær og komplisert oppgave. beredskap for å takle samtidighetskonflikter. Samtidig er det behov for å trene opp flere personer for å kunne dekke et større geografisk område. Det vurderes ikke som en omfattende Ved etablering av felles kriseteam vil det være nødvendig at Trondheim kommune har en Interkommunalt

21 en mer omfattende og uforholdsmessig kostnadskrevende organisering. folkevalgt nemnd i vertskommunen. folkevalgt nemnd: Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette én felles 3) 28 ajfr. 28 c:overføring av myndighet til vertskommune - vertskommunesamarbeid medfelles Arbeidsgruppen anser alternativene 1 og 3 som mindre aktuelle i denne sammenheng, da det vil bety All varsling skal gis via legevakta på telefon Kriseteamfunksjon vil deretter bli utført av samt helger og høytider). barnevernsvakta på tlf utenfor ordinær arbeidstid(kl , 9 enkelt kommune ved siste årsskifte. Samme modell ligger til grunn for en samarbeidsavtale med vertskommune Trondheim på andre fagområder. Dette gjelder for eksempel legevakt, hvor grunnlaget for kommunenes delbetaling er prosentvis andel ut fra innbyggertallet i hver Som nevnt tidligere har både Melhus, Klæbu og Malvik allerede inngått samarbeidsavtaler Kommunene Klæbu, Malvik og Melhus, har til sammen innbyggere pr , hvorav Klæbu 5801, Malvik og Melhus økonomi Varsling: samarbeidsrutiner/-avtaler med eksterne aktører (for eksempel politi, sykehus, prest etc.) og frivillige Det må utarbeides felles rutiner/retningslinjer mellom interkommunalt kriseteam og lokalt kriseteam, aktører (for eksempel nærliggende hoteller, Røde Kors etc.). Nærmere form og innhold for slike for å sikre overføringen av ansvar fra første påfølgende virkedag. Det bør også etableres avtaler detalj eres senere. Samhandling og koordinering Samarbeidsutvalg: Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et samarbeidsutvalg på overordnet for akuttberedskap innenfor helseområdet anbefales benyttet(jfr. legevakt). administrativt nivå, med representanter fra alle deltakende kommuner. Eksisterende samarbeidsutvalg vil være regulert av en samarbeidsavtale, jfr. kommunelovens bestemmelser. Overordnet ledelse Interkommunalt kriseteam, vil som kommunenes akuttberedskap utover ordinær kontortid være underlagt Trondheim kommunes ledelse. Forholdet mellom vertskommune og samarbeidskommune partene har bl.a. gjennom tilgang på barnevernvakt, er det også hensiktsmessig å benytte eksisterende være den mest naturlige vertskommunen i dette samarbeidet. Med bakgrunn i de erfaringer som Ut fra størrelse, innarbeidet akutteam og tilgang på spesialistkompetanse vil Trondheim kommune instanser. Overføring av myndighet, ansvar og øvrige reguleringer for samarbeid må avtalefestes. Det vises for øvrig til forslag til samarbeidsavtale. Administrativt vertskommunesamarbeid (alternativ 2) er en enklere styringsform som innebærer få kostnader og som krever minst administrasjon. Erfaringene med denne modellen gjennom samarbeid på andre tj enesteområder, som for eksempel legevaktsamarbeidet, er positive. Vertskommunemodellen forutsetter imidlertid at det etableres arenaer for dialog og at det inngås en avtale mellom vertskommune og samarbeidskommune. Ut fra ovennevnte anbefaler arbeidsgruppen at et interkommunalt kriseteam organiseres etter vertskommunemodellen. likevel ha det formelle ansvaret for de lovpålagte oppgavene. administrasjonssjefen (rådmannen) i vertskommunen via egen rådmann. Hver enkelt kommune vil

22 Dvs, kommunene Klæbu, Malvik og Melhus må ta stilling til om de ønsker å inngå avtalen som helhet og kan ikke kjøpe deler av tilbudet, som for eksempel kun i høytider/ helligdager. barnevernsvakt og kriseteamfunksjon. Dette fordi arbeidsoppgavene ivaretas av de samme Trondheim kommune har utarbeidet et felles budsjett, inkl. 5 % administrasjonsgebyr for personene, og fordi samarbeidskommunene allerede har inngått avtale om kjøp av tjenester fra Trondheim bamevemsvakt. Kostnadene for kriseteam er stipulert til kr 6,- pr innbygger, og er å betrakte som en pakke. 10 Tone østvang Inger Marie Aarstad Magni Lunde John ny Nilssen Anne Furan LezfEdvard Muruvik Vonen Berit Skauge Trondheim Arbeidsgruppen anbefaler at vertskon-imunen sørger for at faktura sendes ut etterskuddsvis til samarbeidskommunene 2 ganger pr år, pr og Klæbu Malvik ! Melhus J InnbyggerantIi Kostnad kriseteam Tilbudet fra vertskommune Trondheim gjøres gjeldende fra etter vertskommunemodellen som er inngått mellom de samme kommunene om barnevernsvakt.

23 barnevern- ALVlK I kommune TRONDHEIM KOMMUNE I MELHUS KOMMUNE KLÆBU kom m u fl e AVTALE OM KRISETEAM MELLOM KLÆBU, MALVIK, MELHUS OG TRONDHEIM Omfang og formål 1. Avtalen omfatter operativt interkommunalt kriseteam utenfor ordinær samt helligdager og høytider. Krisetearnet skal sørge for at innbyggerne får nødvendig psykososial oppfølging kriser og katastrofer, og bidra til faglig forsvarlig lokal innsats i samarbeid med kriseledelse og øvrig innsatspersonell. etter 1, arbeidstid tett 2. Kort om kriseteamfunksjon, myndighet og varsling Kriseteamfunksjon besørges av Barnevernvakta i Trondheim. Barnevernsvakta har døgnberedskap, og er lokalisert på Politihuset i Trondheim. Følgende instanser har myndighet til å sette kriseteamet i funksjon og melde behov for kriseteam inn til legevakta: - Legevakta - Rådmannen eller den han bemyndiger - Kommuneoverlege - Politi Kriseteamfunksjon utenfor ordinær arbeidstid utføres av barnevernsvakta. I ordinær arbeidstid, videreformidler legevakt eiler barnevernvakt til operativ leder i kommunen(se lokal varslingsliste). Kriseteamet er en ressursgruppe i kommunens beredskapsarbeid, som utover å bistå innbyggerne, også vil kunne fungere som en ressurs for innsatspersonell ved f.eks. politi, brann -, og Iegevakt, samt sykehus.

24 3. Sentrale og lokale føringer Sentrale føringer: Kriseteamets arbeid skal være i tråd med sentrale føringer: - Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret - Lov om helsemessig og sosial beredskap - Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap - Lov om helsetienesten i kommunene - Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) - Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - Lov om barneverntjenester (barnevernioven) - Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lokale føringer: Kriseteamets funksjon og oppgaver må være i tråd med lokale mål og strategier og innarbeides i kommunens beredskapsplan. 4. Kriseteamet har ansvar for kriseintervensjon i akuttfasen i form av praktisk koordinering å sørge for støttesamtaler til de som har vært involvert i ulykker/kriser/katastrofer, deres pårørende og/eller andre berørte på oppdrag fra kriseledelsen, etablere og drive pårørende - senter veiledning, opplæring og støtte til annet hjelpepersonell sørge for debrifing ved behov ved behov opprette og eller bidra i sorggrupper å etablere nødvendige rutiner med henblikk på å ivareta formålet i avtalen sørge for samhandling, dokumentasjon og skriftlig rapportering med kriseledelsen og andre aktuelle faginstanser under krisen og etter endt oppdrag Beskrivelse av kriseteamet oppgaver tett Kvalitet og kompetansekrav: Trondheim kommune har ansvar for at medlemmene i kriseteamet (barnevernsvakta)jevnlig gis tilbud om kurs og øvelser i psykososial beredska pspla nlegging. 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet og organisering Lovhjemmel: denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsmodell: det vises til kommunelovens 28 a (overføring av myndighet til vertskommune). Trondheim kommune er vertskommune. Delegert myndighet: myndighet er kommunelovens 28 b(administrativt vertskommunesamarbeid) delegert fra rådmannen i Klæbu, Malvik, Melhus, - vertskommunen Trondheim. Ansvarlig for oppfølging: Trondheim kommune v/rådmannen. til rådmannen i

25 6. Økonomi Grunnlaget for kommunenes delbetaling til vertskommunen Trondheim tar utgangspunkt i faktiske kostnader. Delbetalingen er beregnet ut fra estimert ressursbruk ved utrykning til kommunene. Kostnaden fordeles ihht. innbyggerantall i hver enkelt kommune ved siste årsskifte, dvs, pr Kostnadene for tilslutning til kriseteam er satt til kr. 6,- pr innbygger i samarbeidskommunene, samt et administrasjonsgebyr på 5 % for både barnevernvakt og krisetea m. Antall innbyggere Totalt Klæbu kr Malvik kr Melhus kr Faktura sendes ut etterskuddsvis til samarbeidskommunene 2 ganger pr år, pr og Hvis andre kommuner tilsluttes samarbeidet, skal ikke dette forringe tilbudet til allerede eksisterende inngåtte samarbeidskommuner. 7. Samhandling og rapportering Det etableres et Samarbeidsutvalg mellom kommunene. Samarbeidsutvalget skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. Samarbeidsutvalget bes å vurdere nødvendig rapportering(statistikk, årsmelding), møtearena/møtehyppighet. I oppstartsfasen skal samarbeidsutvalget møtes minimum 2 ganger årlig. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften skal drøftes i samarbeidsutvalget, og endelig avgjørelse fattes av kommunestyre/bystyre før iverksettelse. Arkivering Vertskommunen har ansvar for dokumentasjon og arkivering. Samarbeidskommunene kan på forespørsel få opplysninger om personer som tilhører deres kommune. 8. Tvist Dersom det oppstår tvist om forståelse av denne avtalen, skal dette drøftes mellom partene dersom en av partene ber om dette. Tvisten skal søkes løst ved forhandlinger mellom partene, før den bringes inn for de ordinære domstolene.

26 9. Avtalens virkningstidspunkt og varighet Avtalen trer i kraft fra og gjelder inntil det sies opp av en av partene. Hvis det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen, eksempelvis endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen i sin helhet kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Ved oppsigelse, gjelder en gjensidig oppsigelsestid på i år fra 1. i påfølgende måned. Trondheim (dato/år) for Klæbu for Malvik for Melhus for Trondheim Kommune kommune kommune kommune

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Kristin Losen Moholdt Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 11/99-1 Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet 2011 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar om det skal søkes Fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk. SAKSUTREDNING Vedlegg Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011, dat Saksopplysninger I Statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Rundskrivet (Q-31/2010) redegjør for plattform, bakgrunn og målsetting. Det gis informasjon om søknad, søknadsbehandling og rapporteringskrav. Søknadsfristen er for kommunen til Fylkesmannen Fylkesmannen har som oppgave å ha en aktiv veilederrolle ovenfor kommunen i forhold til søknadsprosessen. Det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på skjema som skal sendes inn elektronisk. Fylkesmannen har allerede opplysninger om tjenesten i form av innsendt rapportering og statistikk som skal ligge til grunn for vurderingene. Målsettingen med å øremerke midler til kommunene i 2011 er å øke antall stillinger i barnevernet. Formålet med søknadene er å bevilge midler til de kommuner som trenger det mest nettopp for å få en målrettet innsats i kommuner som trenger å ruste opp barneverntjenesten. For å gjøre en slik målrettet tildeling, skal fylkesmennene som kjenner kommunenen best (gjennom tilsynet) vurdere hvor innsatsen skal settes inn, etter kriterier gitt fra Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet (BLD). Ved vurdering av søknad om stilling skal det tas utgangspunkt i belastning i barneverntjenesten ut fra flere kriterier, samt levekårsutfordringer i kommunen. BLD har utarbeidet en modell for belastninger i barnevernet i kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet som er vektet 40 pst og levekårsutfordringer i kommunen som er vektet 60 pst. Ut i fra modellen er det satt opp en tabell som viser hvor mange prosent den enkelte kommune avviker fra gjennomsnittet i

28 kommunene i fylket med hensyn til kriteriene. I tillegg utøver Fylkesmannen skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, kommunestørrelse, risokovurderinger og tilsyn. I oversikten over Trøndelag avviker i alt 13 kommuner negativt fra gjennomsnittet i fylket. Fylkesmannen oppfordrer spesielt disse kommunene om å vurdere søknad om nye stillinger i barneverntjenesten. Klæbu er en av kommunene som er oppfordret til å søke på midler til styrking. Fylkesmannen har da tatt utgangspunkt i belastningene barnevernet har ut fra halvårsrapporteringene og levekårsutfordringer i kommunen. Målsetting med satsingen er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. Søknad om stillinger skal begrenses til fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernloven blir ivaretatt. Vurdering Barnevernet i Klæbu opplever økt belastning og utfordring i forhold til å utføre de lovpålagte oppgaver. Statistikk fra viser økt belastning. Barnevernet opplever stadig økende saksmengde. I tillegg erfarer barnevernet at sakene er mer sammensatte, alvorlige og komplekse. Den totale utfordringen i tjenesten er derfor stor. I forhold til søknad og kriteriene knyttet til belastning i barnevernet kan barnevernet i Klæbu vise til følgende statistikk de to siste årene: - Antall meldinger i 2009 var på 47 og i 2010 på 58 - Antall nye undersøkelser var i 2009 på 39 og i 2010 på 55 - Antall barn i tiltak var i 2009 på 54 og i 2010 på 60 - Antall barn uten tiltaksplan i 2009 var på 39 og i 2010 på 36 - Antall barn uten omsorgsplan var i 2009 på 3 og i 2010 på 6 - Andel fristoverskridelser har begge år vært på 0 - Antall uten tilsynsfører var i 2009 på 0 og i siste halvår 2010 var det på 2 - Antall henleggelser av undersøkelser var i 2009 på 23 og i 2010 på17 Antall årsverk i barneverntjenesten i Klæbu pr 1000 innbygger på 0-17 år ligger under landsgjennomsnittet. For hele landet ligger den på 3,1 årsverk, mens Klæbu ligger på 2 årsverk. Ved å styrke tjenesten med ett årsverk vil vi komme nærmere landsgjennomsnittet. Levekårsutfordringene for Klæbu er også store i forhold til at det er en høy andel av barn og unge i kommunen. Andel barn og unge mellom 0-17 år er på 29,2 % mens i Fylket forøvrig er den på 22,5%. Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen har valgt å øremerke midlene til kommunene i Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres utover Mange kommuner vil nå være interessert i barnevernkompetanse. Dette påvirker utvalg/tilfang av arbeidssøkere og mulighetene for å få erfaren kompetanse i fagstillingene. Muligheten for å

29 få kvalifiserte søkere og stabilitet i tjenesten er større ved å lyse ut en fast stilling. Rådmannen anbefaler derfor at stillingen utlysese som fast stilling.

30 Landets kommuner Landets fylkesmenn Rundskriv Telefon Telefaks Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo 7,1 Vurdering av søknader om nye stillinger Rapporteringskrav fra fylkesmannen til departementet 9 3,2 Fylkesmannen 3 I. Plattform Fordeling fra stat til fylke Verktøy til bruk for fylkesmannen ved vurdering av søknadene Rapporteringskrav fra kommunene til fylkesmannen Fordeling av midler til administrasjon Indikatorer g 8. Måloppnåelse og rapportering Kommuner/bydeler 3 4. Viktige datoer Vurdering av søknader om midler til andre tiltak 8 6. Kommunenes søknader Kriterier for søknadene 6 7. Fylkesmannens søknadsbehandling Departementet 2 2. Bakgrunn og målsetting 2 3. Organisering 2 5. Fordeling av midler 3 Medforbehold om Stortingets godkjenning Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011 Q-31/ Nr. Vår rei Dato DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

31 2. BAKGRUNN OG MÅLSETTING kommunale barnevemet. Beløpet fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene, Nye søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover Regjeringen vil stillinger skal ha hovedprioritet, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan komme tilbake med bevilgningsforslag i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene. I statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill, kroner til en Øremerket styrking av det Side 2 Årsrapponene til fylkestncnnenc på barnevernområdet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for den nasjonale oppfølgingen av satsingen. Det ansettes en prosjektleder i departementet som får ansvar for 3.1 Departementet 3. ORGANISERING til enkelte andre tiltak, for eksempel kompetansetiltak som styrker barnevernet lokalt. Regjeringen Øremerker i 2011 kr 240 millioner til en styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av denne satsingen skal gå til nye stillinger. Kommunene kan også søke om støtte sviktområdene. Viktigst er det å tilføre de nødvendige ressursene for å håndtere de siste års økning i antall barn i barnevernet. For å sikre at alle utsatte barn og unge får rett hjelp til rett tid, må det rettes en innsats mot barn evernet. Fylkesmannen, som har ansvar for å føre tilsyn med at barneverntjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver, rapporterer om enten økende arbeidsbelastning eller utilstrekkelig kvalitet i kommunene. De fleste fylkesmennene uttrykker en bekymring for situasjonen i Departementet synes det er positivt at mange kommuner har kt sin innsats i kommunalt barnevern. Kommunenes egne rapporteringer viser likevel at det i en del kommuner er svikt i oppfølging av lovkrav. Manglende oppfølging av kravene i bamevemloven kan skyldes lav bemanning, manglende kompetanse og mangel på treffsikre tiltak i barnevernet. kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 21,8 barn med tiltak per i 000 barn, mens tilsvarende tall i 2009 var 29,5. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Antallet nye undersøkelsessaker og tallet på nye barn som kommer inn i mottok var barn og unge hjelp fra barnevernet. Dette er en Økning på 46 pst fra Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. I 2009 Også i forhold til barnebefolkningen har økningen vært stor. Ved utgangen av 2000 var det barnevernet øker for hvert år (888). Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. 1. PLAnF0RM

32 Fylkesmannen har ansvar for søknadsbehandling og fordeling av midler i sitt fylke. Fylkesmannen skal også ha en aktiv veilederrolle overfor kommunene både før, under og etter søknadsbehandlingen, og motivere aktuelle kommuner til å søke. Fylkesmannen skal videre sammenstille kommunenes rapporteringer og oversende dem til departementet. følge nøye med på hvorvidt kommunene når sine oppsatte mål. Fylkesmannen skal 3.2 Fylkesmannen og indikatorer. Side 3 Det settes av 7,2 mill kroner til fylkesmennenes administrering av satsingen. Midlene fordeles embetene avhengig av antall kommuner/bydeler i fylket. Antall enheter er beregnet til 454. Midlene er satt av på departementets budsjett og vil fordeles fylkesmannsembetene etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett Fordeling av midler til administrasjon 5. FORDELING AV MIDLER Dato Opj,ave i. februar 2012 Frist for regnskapsrapportering fra kommune til fylkesmannen tiltak situasjonen i fylket - tiltak situasjonen i fylket - statusrapport 1. september 201 I Ny søknadsrunde for kommunene kun søknader om enkelte andre tiltak statusrapport 30. juni Første rapportering, jf halvårsrapportering. Særskilt rapportering på andre 20. august 201 i Fylkesmennene rapporterer til departementet i form av en kort vurdering av 20. januar2012 Fylkesmennene rapporterer til departementet i form av en kort vurdering av 18. mars 201 I Tildeling av midler fra fylkesrnannen til kommunene 31. januar 201 I Søknadsfrist for kommunene til fylkesmannen 23. september 201 I Siste tildeling fra fylkesmannen til kommunene 31. desember 2011 Andre rapportering, jf halvårsrapporteringen Særskilt rapportering på andre 4. ViKiiG DATOER Kommunene/bydelene søker om midler til stillinger og andre tiltak ved å bruke kommuneloven 28 a, skal vertskommunen søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Kommuner og bydeler rapporterer til fylkesmannen to ganger i løpet av perioden, jf avsnitt 4. søknadsskjema utarbeidet av departementet. Ved interkommunale samarbeid, jf 3.3 Kommuner/bydeler følge utviklingen i fylkene og sammenstille erfaringer og resultater i henhold til oppsatte mål fordeling av midler til fylkene, oppfølging, faglig veiledning og bistand. Departementet vil

33 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud SkJe 4 Sum -- 1,0000 Fattige 0, 1926 Innbyggere 0 22 år 0,4485 Barn 0 15 år med enslig forsørger 0,3590?jjjjS4;- :flcit)5? Ftijj& Kostnadsnokkelfor barnevern (summen av kommunene i fylket) 80 % Fordelingen av midlene tar utgangspunkt i fordeling etter delkostnadsnøkkelen for barnevern barnevernloven, se under). Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst av fordelingen, og belastning i bameverntjenesten bestemmer de resterende 20 pst. og etter belastning i barneverntjenesten (målt etter bemanning og oppfyllelse av lovkrav i som sendes ut når budsjettvedtak er fattet i Stortinget. 232 mill kroner fordeles fra stat til fylkene. Midlene vil bli tildelt det enkelte fylke i eget brev 5.2 Fordeling fra stat til fylke Sum Sogn og fjordane Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Nordland Troms Finnmark Sør Trøndelas Nord Trøndelag Østfold 18 - r Yl1ce NEZbtdélér Beløpihélé kroner

34 Denne fordelingen tar både hensyn til belastning i barnevernet i tillegg til sosiale utfordringer satsingen som er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. i fylket. Dette er en treffsikker modell som også støtter opp under hovedformålet med L Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessaker 0,3333 Prosentandel uten tiltakspian eller omsorgsplan 0,3333 Lsum 1,0000 Antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling 0,3333 iterivç Sjt1 5 Barnevernet må håndtere svært krevende og kompliserte oppgaver. Viktige målsettinger for departementet er at barnevernet skal ha et likeverdig tilbud over hele landet, og at barnevernet Kompetansestyrkende tiltak i kommunene Kommunene kan søke om stillinger og søke om midler til enkelte andre tiltak som bidrar til styrke barneverntjenesten i kommunen. For å få tildelt midler skal kommunen søke fylkesmannen. SØknadsskjemaet skal fylles ut instruksjonene. elektronisk og er tilgjengelig på departementets nettsider, Fremgangsmåten for utfylling av søknad tilsvarer den kommunene benytter ved halvårsrapporteringene. Trykk på skjema/blanketter under hurtigmenyen til venstre, Gå videre til Søknadsskjerna for kommunene satsing på kommunalt barnevern Følg 6. KoMMuNENEs SØKNADER Østfold Akershus Hedmark Oslo Telemark Aust-Agder Vest-Agder Oppland Buskerud Vestfold Sogn og Fjordane Rogaland Hordaland Nordland Finnmark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms ikj i Beløp i hele kroner -..1,.. Fordeling etter belastning i barneverntjenesten (gjennomsnitt i fylket) 20 %

35 Departementet legger vekt på at det i oppfølgingen av barn med behov for ekstra tiltak og tilrettelegging størst i mulig grad skal benyttes forsknings- og kunnskapsbaserte metoder. For kunnskap om tilgrensende tjenester avgjørende. Å styrke disse områdene er viktige ledd i arbeidet for et godt og likeverdig barneverntilbud i hele landet. å sikre barn et helhetlig og godt koordinert tilbud, er dessuten samarbeidskompetanse og god 6.1 Kriterier for søknadene Søknad fra kommunen til fylkesmannen skal være behandlet av kommunestyret eller av Ved interkommunale samarbeid, jf kommuneloven 28 a, skal vertskommunen søke på Stillingene skal komme som tillegg til budsjetterte stillinger i 2010 og som tillegg til Kommuner som ikke har behov for tilførsel av midler til flere stillinger, kan søke om Plan for å styrke tjenesten (vedlegges søknaden) Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid, jf kommuneloven 28 a, når slikt 7. FYLKESMANNENS SØKNAOSBEHANDLING Side 6 søknads&ist 1. september Dersom det gjenstår midler etter første tildelingsrunde, åpnes det for en ny søknadsrunde med må søknaden imidlertid ha vært til slik behandling. delegert myndighet til innen fristen 31. januar 2011 tas i mot. Før eventuelt tilskudd utbetales Søknader som ikke er behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har Fylkesmannen skal først fordele midler til stillinger og her legge til grunn at utgift per årsverk utgjør kr På grunn av at utgifter til stillinger ikke vil ha helårseffekt i 2011, kan de resterende midlene fordeles til kommunene som har søkt om midler til andre tiltak. Fylkesmannen har som oppgave å vurdere søknadene fra kommunene i eget fylke. For å sikre størst mulig likhet mellom fylkene i behandlingen av søknadene, skal søknadene vurderes ut fra kriteriene oppgitt i avsnitt 6.1. Følgende tillegges positiv vekt ved vurdering av søknadene: samarbeid ansees å kunne øke kvaliteten på barnevernarbeidet i de angjeldende kommunene vil bidra til å styrke barnevernet. handlingsprogrammetlbudsjettet for kommunestyret i vertskommunen eller av det organ kommunestyret i vertskommunen har delegert myndighet til. støtte til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Søknaden skal inneholde konkrete beskrivelser av tiltaket og av hvordan det er tenkt gjennomført, herunder hvordan tiltaket det organ kommunestyret har delegert myndighet til. vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Søknaden skal være behandlet av Søknader om stillinger skal begrenses til fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernioven blir ivaretatt. allerede planlagte nyopprettelser av stillinger i 2011, vedtatt i har nødvendig og oppdatert fagkompetanse. skal være kunnskapsbasert. Dette krever at de ansatte i barnevernet i alle landets kommuner

36 Levekårsutfordringer vektlegge belastning i bamevernet mener departementet at innretningen blir treffsikker, Belastning i barnevernet ut fra flere kriterier som har store levekårsutfordringer, likevel vil kunne få midler til stillinger. Ved i tillegg å En vekting av levekårsutfordringer bidrar til at kommuner som har prioritert barnevernet, men Side 7 hushuldningcr med barn under 17 år med inntekt under 50 pst av medianen 4,1 pst). år med ikke-vestlig bakgrunn (24,9 pst), andel kommunalt disponerte utleieboliger (14,3 pst), andel (8,3 pst), andel unge år (13,2 pst), andel barn 0-17 år*lavutdanningsindeks (23,4 pst), andel personer Kriterier for hydelene i Oslo kommune: Andel fødte (8,1 pst), andel barn 1-5 är (3,7 pst), andel barn 6 12 år ikke noe om hvor mange stillinger det er behov for i de enkelte kommunene. Fylkesmannen Resultatet av modellen tar ikke hensyn til størrelse på de enkelte kommunene og sier derfor tillegg kan fylkesmannen utøve skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, risikovurdering og forvaltningstilsyn. Det skal ved tildeling av midler til stillinger tas utgangspunkt i rangeringen fra modellen. I b. Prosentandel uten tiltaksplan og (10 pst) e. Andel henleggelse av undersekelsessaker a. Antall meldinger, undersøkelser og barn i i Andel barn 0-15 år med enslig forsergere i Andel uten tilsynsfører (10 pst) li. Andel innbyggere 0-22 år (44,85 pst) undersøkelsessaker (20 pst) c. Prosentandel fristoversittelser i omsorgsplan (20 pst) g. Andel fattige (19,26 pst) Belastning i barnevernet (40 pst) Levekårsuffordrlnga(64) pst) tiltak per stilling (40 pst) (35,9 pst) halvårene (andre halvår 2008 til første halvår 2010). Dette med utgangspunkt i halvårsrapporteringene fra kommunene. Modellen vil gi fylkesmannen et godt bilde av situasjonen i kommunene og vise kommunenes utfordringer i forhold til hverandre. I modellen brukes gjennomsnittet for tilstanden knyttet til barnevernbelastning de fire siste levekårsutfordringer i kommunene, har departementet utarbeidet en modell for rangering av kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet (a-e) og levekårsutfordringer i kommunene (f-h) (se under). Forholdet mellom belasting i barnevemet og levekårsutfordringer er her vektet 40/60. Det vil si at belastningen i er for mindre endringer. For å avhjelpe fylkesmannen i vurderingen av belastning i barneverntjenesten og fem forskjellige indikatorer som er vektet noe ulikt avhengig av hvor følsomme indikatorene enn ved fordeling av midler til fylkene, jf 5.2. Belastningen i barnevemet tar utgangspunkt i 7.2 Verktøy til bruk for fylkesmannen ved vurdering av søknadene den enkelte barneverntjenesten i fylket sammenliknet med resten av fylket vektlegges noe mer Ved vurdering av søknader om stillinger skal det tas utgangspunkt i 7.1 Vurdering av søknader om nye stillinger

37 nevnt i avsnitt 6.1. Tiltak som bidrar til å styrke kompetansen i barnevernet skal prioriteres. Fylkesmannen skal vurdere søknader om tiltak som kan styrke barnevernet etter kriteriene 7.3 Vurdering av søknader om midler til andre tiltak Side 8 Kommunene skal avgi en enkel regnskapsrapport 1. februar Når det gjelder andre tiltak for å styrke barnevernet, skal type tiltak og vurderinger av disse rapporteres til fylkesmannen så snart gjennomføringen er avsluttet og senest per 10. januar 2012 (se rapporteringsskjema i vedlegg). Kommunene skal rapportere per 30. juni 2011 og per 31. desember 2011, jf halvårsrapporteringsskjemaet som kommunene allerede bruker, frist for rapportering er henholdsvis 10. august 2011 og 10. januar Dette innebærer med andre ord ingen ny rapportering utover den kommunene allerede avgir til fylkesmannen. 8+2 Rapporteringskrav fra kommunene til fylkesmannen Gjennom kommunenes halvårsrapporteringer og noen egne enkle rapporteringer knyttet til satsingen, jf avsnitt 8.3 under, vil departementet følge med på utviklingen i indikatorene, både målsettingen om et styrket barnevern. på landsbasis og i hver enkelt fylke. Positiv endring i indikatorene vil støtte oppunder 8. Antall ansatte i barnevernijenesten som har fått/gjennomført kompetansetiltak 6. Andel henleggelser av undersøkelser 7. Antall gjennomførte tiltak for å styrke barnevernet 4. Andel fristoversittelser i undersokelsessaker 1. AnffilIfagstillinger (både besatte og ubesatte) i den kommunale barnevernijenesten 2. Gjennomsnittet for antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling 3. Andel med tiltaksplan og omsorgsplan 5. Andel med tilsynsferer av de barn og unge i fosterhjem som har krav på Ulsynsferer IndikatoéiL t t: flkttåi) Følgende indikatorer er valgt for å måle om målsettingen for satsingen nås: 8.1 Indikatorer 8. MÅLOPPNÅELSE OG RAPPORTERING Dersom en kommune søker om midler til andre tiltak, mens fylkesmannen mener at kommunen i første rekke har behov for flere stillinger må dette tas opp med aktuell søker. Formålet må være å komme fram til en felles forståelse av behovene. sammenheng med det totale behovet i fylkets kommuner og ressurser til disposisjon. Fylkesmannen tar den endelige avgjørelsen ved fordeling av midler. må i dialog med kommunene vurdere størrelsen på behovet i den enkelte kommune sett i

38 halvår, per 20. august 2011 og per 20. februar halvårsrapporteringen fra kommunene. Fylkesmennene skal i tillegg gi en kort vurdering og statusrapport av situasjonen i fylket hvert Sde9 8.3 Rapporteringskrav fra fylkesmannen til departementet EliGrut Fylkesmannen skal innen 20. august 2011 og 20. januar 2012 kontrollere

39 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M00 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ Søknad om nedsettelse av vann- og avløpsavgift 2. gangs behandling Rådmannens innstilling Kommunestyret avslår søknaden fra Matpartner AS om lavere vann- og avløpsavgifter da det ikke er hjemmel i de kommunale forskriftene om vann- og avløpsgebyrer. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Matpartner AS, dat Mail fra Matpartner AS, dat Forskrifter om vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune Saksopplysninger NMS-utvalget vedtok i sak 55/10 den følgende: Saken utsettes til faktaopplysninger blir avklart med Matpartner AS. Tilføyelser til saken etter at NMS - utvalget utsatte saken: Matpartner skrev i sin søknad dat at vannforbruket for 2010 estimeres til m2. Denne summen på m2 er det totale samlete vannforbruket både inn og ut(avløp). Vannforbruket inn er estimert til 7750 m2 for Disse tallene er bekreftet i mail fra Matpartner dat Når en betaler etter vannmåler så betaler en både vann- og kloakkavgifter etter målt forbruket inn, i tillegg til de faste abonnementsgebyrene. Vi har nå også fått avleste tall for vannforbruket ved årskiftet. Avlesningen viser at det faktiske vannforbruket inn for 2010 er 5770 m3. Matpartner blir faktuert etter dette tallet for Dette medfører kr ,- eks. mva. i samlete vann- og kloakkavgifter for Saksopplysninger gammel sak: Matpartner AS søker i brev dat om reduserte årsavgifter for vann- og kloakk.

40 Matpartner bruker mye vann i sin produksjon. Totalt vannforbruk for 2010 er estimert til ca 7750 m3. Total årsavgift for vann- og avløp blir med 2010 satsene i gebyrregulativet følgelig ca kr ,- inkl mva.(kr ,- eks. mva.). Av vannforbruket på 7750 m3, så skriver Matpartner at 570 m3 ikke renner ut i det kommunale avløpssystemet. Dette tilsvarer ca 7 % av det totale vannforbruket. Matpartner søker om en generell nedsettelse av vann- og kloakkavgiftene, i forhold til dagens satser. De ønsker også en reduksjon i kloakkavgiften pga av at en del av vannforbruket ikke belastes den kommunle kloakken. I dag betales kloakkavgiften i henhold til totalt målt vannforbruk. I kommunens forskrifter om vann- og avløpsforkrifter er det ikke hjemmel for reduserte årsavgifter pga av stort forbruk se 10 i forskriften. Hvis det skal gies lavere årsavgifter for vann- og avløp for Matpartner AS, så må det være begrunnet med faktiske lavere utgifter med vann- og avløpsforsyningen til bedriften enn de øvrige abonnentene. Det er ikke tilfelle her. I 10 I i forskriftenes står det at dersom avløpsmengen fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruket, som for eksempel ved gartnerdrift, gårdsbruk og lignende, kan forbrukergebyret for avløp baseres på målt eller stipulert beregnet avløpsmengde. I følge Matpartner så er avløpsmengden ca 7 % mindre enn det målte vannforbruket. 7 % er en for liten differanse til å kalles vesentlig, og en differanse på ca 7 % kan være aktuelt for flere av abonnenten. Det må være en betraktelig større differanse, før 10 i forskriftene kommer til anvendelse. I Trondheim kommune så må differansen som hovedregel være 50 % før gebyret for avløp kan reduseres. Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtaket får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser

41 Matpartner AS Skarpsnoveien Klæbu Klæbu den Klæbu Kommune 7540 Klæbu Att. Per Langørgen Vedr: Vann og avlopsavgift Matpartner er en industribedrift innen matproduksjon, som de siste årene har spesialisert seg innen produksjon av "flytende" produkter (sauser, supper, gryteretter og lignende). 70 % av totalomsetningen er innenfor denne kategori. Vår produksjon krever store vannmengder både som en innsatsfaktor i produktene, ca 570 m3 pr.år (som ikke belaster avløpssystemet) og til generelt daglig renhold av fabrikk og produksjonsutstyr. Dette medfører et særdeles stort totalforbruk av vann estimert til m3 i 2010, som igjen utgjør en kostnad på kr ,. Vi gjør spesielt oppmerksomme på at vi i dag blir belastet for like stor avløpsvolum som vannforbruk, hvilket i tillegg til avgiftsnivået virker svært urimelig. Som dere er kjent med er vannavgiften i Klæbu kommune mer enn dobbelt så høy, som for eksempel i Trondheim kommune. Dette medfører at vi ved å flytte bedriften utenfor kommunegrensen sparer kr ,. pr år. Matpartner er inne i en vekstfase og produksjonsvolurnet ser ut til å øke kraftig allerede neste år. økt produksjonsvolum og flere produksjonstimer pr. uke, med dagens satser for vann og avløp, medfører en kraftig reduksjon av vår konkurransekraft i et allerede tøft marked. Styret i selskapet kan ikke lenger være vitne til en slik forskjellsbehandling kun utifra geograflsk plassering og søker herved om en vesentlig reduksjon av avgiftsatsene for vann og avløp med øyeblikkelig virkning.

42 Et avslag på vår søknad vil bidra til å tvinge frem en ny lokalisering av vår virksomhet på sikt. Vi ser frem til å høre fra dere i nær fremtid og skulle det være behov for ytterligere informasjon står vi selvfølgelig til disposisjon. Med vennlig hilsen Matpartner AS Anne Strøm Nakstad Styreleder anne(inrondh'ems.eorn Ma red seifer Dag ig leder rnanfredarnat artnerl.no

43 Til: Videresendt av Postmottak/Klabu den :49 Emne: Vs: vannavgift Dato: Mandag, januar 03, :49 Til: Oddrun Fra: Postmottak/Klabu http ://klano0 i.klabu.kommune.no/mail/ohembre.nsf/(%24lnbox)/928 8FBE I ACEED Mvh John Forseth ,- er riktig men m3 er totalt p forbruk og avløp. Bekrefter at det i brev fra Matpartner datert 03/ er skrevet på en måte som kan missforstås. Sum på Etter forespørsel. Hel VI Per Langørgen Dato: :41 Emne: vannavgift Fra: john forseth <john@matpartnerl.no> Page 1 of I

44 KLÆBU KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER OM FORSKRIFT Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i møte 17/9-09 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune

45 3. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 2. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunal vass- og kloakkavgifter. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglement, bestemmelser, regulativ og deklarasj oner. (Forurensningsloven) GENERELLE BESTEMMELSER 65, 66 og 92 er krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnent er også eier/fester, som kommunen i medhold av Plan- og bygningslovens gjennom felles privat stikkiedning, eller er tilknyttet slamavskiller/tett tank, eller er Eier/fester av eiendom som er registrert i grurinboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsiedning direkte eller pålagt i medhold av Forurensningslovens 8, å etablere septikanlegg (også festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. For næringseiendommer defineres minirenseaniegg med siamavskiller). Samme gjelder fester av eiendom der næringsforetak med eget organisasjonsnummer som abonnent. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det Abonnent: 3 DEFINISJONER Forskriften gjelder alle kommunens i abonnenter, se definisjon i 3. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene inkluderer også kommunal septiktømming. skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. Avløpstj eneste i FORSKRIFTENS FORMÅL - Bestemmelser - Serviceerklæring for bruk av vannmåler - Siste - Serviceerklæring - Serviceerklæring gjeldende gebyrregulativ 6. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Klæbu kommune (dette dokumentet) 5. Normalreglement for sanitæranlegg. forurensning (forurensningsforskriften). for vannforsyning for avløpshåndtering for septiktømming 4. Forskrift av 15. desember 2005, forskrift om endring i forskrift om begrensning av 7. Øvrige dokumenter: 13. juli Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 2 Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i miate 17/9-09

46 Årsgebyrets faste del, som skal dekke deler av kommunens faste kostnader for Avløpsijeneste: Bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. offentlige vann- og/eller avløpstjenester. Abonnementsgebyr: Boenhet: Omfatter tjenester forbundet med kommunalt kloakkavløp og kommunal slamtømming (også minirenseanlegg med slamavskiller). Helårsbolig: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til bolig. Gebyrregulativet: Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann, avløps- og septikgebyrer. sommervannsledning. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert) Forbruksgebyr: Felles privat stikkiedning: stoppekran. Unntak : tidligere inngåtte avtaler vedr. overtakelse av privat vassverk (Damtjønna). Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Privat stikkledning går fra kommunens ledning til abonnentens bebyggelse og omfatter anboringsklaver og Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester til kommunal ledning. Engangsgebyrfor tilknytning Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for Bruksendring eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 5 7/09 i møte 17/9-09 Fors1ift for vann- og av1øpsgeber for Klæbu kommune

47 Ervervsmessig virksomhet. Herunder landbruksvirksomhet. Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. hvilket Iovgrunnlag tjenesten er basert på. Offentlig virksomhet: Næringsvirksomhet: Serviceerkkering: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt tømming med stor bil, og at tømming av slam fra hvert kammer er mulig uten å flytte anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. tiltakene, jfr. Forurensningsloven 74 på eiers regning. Det private avløpsanlegget skal være dimensjonert og bygd i samsvar med VA bilen. Slamavskilleren skal ikke plasseres mer enn 50 m fra kjørbar vei og med en Det er abonnentens plikt å sørge for at tømming blir utført, dvs, at abonnenten må ta Dersom feil og mangler blir oppdaget ved anlegget, skal disse utbedres snarest. den ansvarlige ikke etterkommer pålegget vil kommunen sørge for iverksetting av høydeforskjell å mindre enn 7 meter. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene (ekstratømming), eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften. Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre eget avløpsanlegg innen angitt forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for 4.1. Abonnenter med privat avlopsanlegg (septikanlegg) Miljøblad utgitt av NKF og NORVAR, og i henhold til Forurensningsloven og Planog bygningsloven. frist, jfr. Forurensningsloven 7. I henhold til Forurensingslovens 73 kan det gis et is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer 4 ABONNENTENS PLIKTER Abonnent tilknyttet offentlig vannlavløpsnett: Det samlede gebyr som betales årlig for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. I årsgebyret inngår abonnementsgebyr, forbruksgebyr og evt. leie av vannmåler Abonnent på tømmeliste for septik: Samlet årlig gebyr for kommunens septiktjeneste. Årsgebyr: Forventet forbruk med grunnlag i bebyggelsens bruksareal. Stipulertforbruk: av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er underlagt kommunal godkj enning. Slam: Alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 4 Vedtatt Klæbu kommunestyre sak i 57/09 møte i 17/9-09

48 tilfelle enn nevnt i annet ledd kan kommunen kreve at bygningen skal knyttes til 4.2 Abonnenter tilknyttet offentlig vann og kloakk: nærliggende areal skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til til det kommunale kloakknettet i henhold til plan- og bygningslovens 66 :..Når Kommunen kan gi abonnenten påbud om å koble ut privat septikanlegg og knytte seg offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over avløpsledningen. Kommunen kan fravike dette krav hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller detforeligger andre særlige grunner. Også i andre avløpsledningen når særlige hensyn tilsier det. forhold. Ekstratømminger utenom tømmeliste skal i alle tilfeller avtales med kommunen, Tømmefrekvens fastsettes uavhengig av bruk, antall husstandsmedlemmer og sosiale - Eiendommer - Tette - Eiendommer - Eiendommer - Tette Varsel om når tømming vil finne sted kunngjøres. Tømmehyppighet helårsboliger: annet år. Tømmehyppighet fritidsboliger/hytter: - Eiendommer med avløpsanlegg der slamavskiller er i henhold til dimensjoneringskrav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min, hvert med avløpsanlegg der slamavskiller ikke er i henhold til dimensjoneringskrav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min, en gang tanker tømmes etter behov, men minimum en gang pr. år. annet år. pr år. med avløpsanlegg der slamavskiller er i henhold til dimensjoneringskrav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min, hvert fjerde år. med avløpsanlegg der slamavskiller ikke er i henhold til dimensjoneringskrav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min, hvert tanker tømmes etter behov, men minimum hvert annet år. 5 TØMMING AV SEPTIKANLEGG forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom utbedret når fristen er utgått, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene på frist, jfr. Forurensningsloven 7. I henhold til Forurensningsloven 73 kan det gis et Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre eget avløpsanlegg innen angitt tiltakene, jfr. Forurensningsloven 74 på eiers regning. den ansvarlige ikke etterkommer pålegget vil kommunen sørge for iverksetting av Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er eiers regning. Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i møte 17/9-09 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 5

49 Følgende gebyrtyper gjelder for vann- og avløpstjenester 6 GEBYRTYPER VANN OG AVLØPSGEBYRER Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen. Forfalt krav på årsavgift er sikra med lovpant i eiendommen etter panteloven 6-1. Avgiften kan kreves inn av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt. Både årsavgift og engangsavgift for tilknytning er tvangs-unnlag for utlegg. 8.1 Generelle bestemmelser 8 ÅRSGEBYR for tilknytning når tilknytning krever ekstra høye kostnader. Kommunen kan, etter skriftlig dokumentert søknad, fastsette avvikende engangsgebyr For alle kategorier gjelder det at engangsgebyret betales ved første gangs tilknytning, med gebyrsats fra det året henstilling/vedtak om tilknytning ble sendt. Dersom eiendommen senere blir påbygd med ny næringsdel, skal det betales engangsgebyr. gebyrregulativet Størrelsen på gebyret fastsettes årlig at kommunestyret og fremkommer i Ved påbygg/tilbygg av ny boenhet, skal det betales engangsgebyr for ny boenhet nr 3. Det betales engangsgebyr pr driftsbygning/næringsbygg/offentlig bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller aviopsnett. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom, eller ved førstegangsoppføring av bygg boenheter, herunder borettslag, betaler gebyr pr. boenhet. Abonnenter med 2 boenheter betaler 1 engangsgebyr. Abonnenter med flere enn 2 tilknytning til kommunal vann- og/eller kloakkledning. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for 7 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Gebyrenes størrelser og satser framkommer av gebyrregulativet. Gebyr for vannmålere Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr til årsgebyret Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 6 Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i møte 17/9-09

50 slamavskillere og samlekummer av sanitær avløpsvann og overvann i kommunen. Alle eiendommer med private avløpsanlegg skal derfor inn i den kommunale tømmeordningen. I medhold av 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene annen grunn ikke kan foretas, skal det likevel svares gebyr. Dette for å dekke opp Alt slam fra private avløpsanlegg(septikkanlegg) blir tømt ved kommunens kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten, både renseanlegg. kapitalkostnader og driftskostnader. I medhold av forurensningslovens 26 skal kommunen stå for all tømming av 8.2 Årsgebyr for private avlopsanlegg (septikanlegg) som omfattes av ordningen Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en Alle borettslag, driftsbygninger, næringseiendommer og offentlige virksomheter skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Forbruket måles med vannmåler Forbruksgebyr Abonnenter med 2 boenheter betaler kun ett abonnernent. Abonnenter med flere enn 2 boenheter pr eiendom, herunder borettslag, betaler gebyr pr. boenhet. Abonnementsgebyr for bolig/fritidsbolig/borettslag Abonnementsgebyr for næring og offentlige virksomheter betales pr. registrert foretak betaler i abonnement. Gårdsbruk som i tillegg til våningshuset har frittliggende bolig, betaler abonnement for denne boligen. på eiendommen. Gårdsbruk (våningshus ± driftsbygning regnes som et foretak og Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv næring og bolig. Borettslag kategoriseres som bolig Abonnementsgebyr og fremkommer i gebyrregulativet. Årsgebyret for eksisterende bygg skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Årsgebyret for nye bygg skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilflyttet/tatt i bruk eller brukstillatelse gitt. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret abonnementsgebyr forbruksgebyr 8.3 Årsgebyr for offentlig vann/kloakk består av to deler: Årsgebyr for abonnenter med privat avløpsanlegg skal betales etter tankstørrelse og tømmefrekvens Årsgebyr for bolig og hytte- og fritidsbolig av septiktank er utløpt. skal abonnenten betale årsgebyr for kommunal kloakk fra dato når frist for utkobling Når pålegg om utkobling av septikanlegg og tilknytning til kommunal kloakk er sendt, Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 7 Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i møte 17/9-09

51 kommunal kloakk, betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris Forbruksgebyret skal betales i henhold til NS 3940, etter bruksareal (BRA) inntil måleren blir installert. plikten til å installere måler. I spesielle tilfeller, etter søknad, kan kommunen, ved rådmannen, dispensere fra pr. m3. Vannmåler må installeres i løpet av perioden fram mot Fra kan alle eiendommer i kommunen, tilknyttet kommunalt vann og/eller Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid 11.1 Midlertidig tilknytning til offentlig avlop Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset 11 MIDLERTIDIGE AVL0PSLØSNINGER Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gebyrene fremkommer av kommunens Ieveringsvilkår for drikkevann/avløpstjenester. gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgifter/besparelsene. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avlapsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv fordyrende/besparende på drift og Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, som for eksempel ved gartneridrift, gårdsbruk og lignende, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde. 10 AVVIK I ÅRsGEBYRET For bruk av vannmåler gjelder dokumentet: Bestemmelser for bruk av vannmåler i Klæbu kommune. Forbruksgebyr etter vannmåler beregnes fra installasjonsdato. 9 BRUK AV VANNMÅLER avløp ut. Se 10. For alle abonnenter gjelder at målt vannforbruk inn tilsvarer samme mengde i Dersom måler ikke kan installeres, skal stipulert forbruk baseres på beregning av bruksareal, samt pris pr. m3. For fritids/-og hytteabonnenter settes andelen forventet brukstid, til halvparten av en bolig. Omregningsfaktor for stipulert forbruk framkommer av gebyrregulativet. Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i møte 17/9-09 Forskrifi for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 8

52 tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer gebyrregulativet. tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til 2 år (PBL 85), med mulighet for å søke om Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende bestemmelser. forlengelse. For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jfr. generelle For abonnenter tilkoblet kommunalt vann- og/eller kloakknett kan kommunen, etter søknad, gi fritak fra abonnementsgebyr tidligst fra neste termin etter at søknad er mottatt. 13 FRITAK FOR GEBYRER kommunen endre a konto beløpet. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg fra siste måleravlesning, vil etter. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales a konto basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt Årsgebyret imikreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig kommunens ledning. Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. 12 INNBETALING AV GEBYRER avløpsanlegg. Midlertidig utslippstillatelse gjelder for opp til 2 år (PBL 85), med Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler for private mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder forurensningsforskriften. eller en annen av kommunen godkjent tommeordning. Eiendom som ikke er i permanent bruk, og som benytter seg av mobile toaletter, ev. midlertidig avløpsanlegg skal ha tømming gjennom den kommunale tømmeordningen 11.2 Midlertidig privat avlopsiosning Vedtatt K1u kommunesre i sak 57/09 i mote 17/9-09 Fors1ift for vann- og av1øpsgeber for Klæbu kommune 9

53 Fritak fra årsgebyr/forbruksgebyr gis kun når eiendommen fysisk frakobles kommunens ledningsnett, og opphører tidligst fra neste termin etter at melding er kommunal avløpsledning er terset. Fritak gjelder for ett år av gangen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av tilknytningsavgift Hvis mottatt om at anboringspunktet for vanninntak er plombert, eller tilkoblingspunkt til eiendommen blir erstattet av nytt bygg som medfører økning i antall boenheter eller ny næringsvirksomhet, vil det bli krevd engangsgebyr for tilknytning. Kostnadene ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Avgjørelser etter forskriften som er enkeitvedtak følger forvaltningslovens kap Klagenemnda, siste klageinstans i kommunen. og innen tre uker etter mottatt vedtak. Endelig behandling av klagen blir gjort i TV-VI. Og kan påklages. Klage sendes til den instans som har fattet vedtaket, 17 KLAGE delegert myndighet i henhold til kommunens delegasjonsreglement. Vedtak etter denne forskrift fattes av : Kommunestyret eller den som er 16 VEDTAKSMYNDIGHET skatt. 6-i. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter Lov om pant 15 INNKREVING AV GEBYRER AVSLUTTENDE BESTEMMELSER medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vannog avløpsgebyret. Satser for tilleggsgebyr går fram av gebyrregulativet. Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som 14 TILLEGG I ÅRsGEBYRET Boenheter som ikke har installert vanmnåler, og som har stått ubebodd i 6 mnd., kan innvilges midlertidig fritak for årsavgiften i inntil i år av gangen etter skriftlig søknad. Abonnenten er forpliktet til å melde fra straks leiligheten igjen blir bebodd. Midlertidig fritak gjelder fra første ikke påløpne termin. Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 57/09 i møte 17/9-09 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 10

54 Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jfr. forvaltningslovens kap. VII. Det gies derfor ikke rett til klageadgang. Forskriften trer i kraft Kommunestyret kan fastsette endringer i, eller tillegg til, disse forskrifter. 18 IKRAFTTREDELSE 19 ENDRING AV FORSKRIFT Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 11 Vedtatt Klæbu kommunestyre i sak 5 7/09 i møte 17/9-09