MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 1/11 11/3 Referater og meldinger - Utvalg for tjenesteyting 2/11 11/99 Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet /11 10/684 Samarbeidsavtale - kriseteam 4/11 11/102 Høring på rapporten "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" 5/11 11/6 Åpen post - Utvalg for tjenesteyting Middag kl Temamøte: Sammen om skolen før selve møtet starter. Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 1/11 Referater og meldinger - Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over dokumenter som refereres tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 11

3 Sak 2/11 Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet 2011 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Ann Kristin Losen Moholdt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 2/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar om det skal søkes Fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk. SAKSUTREDNING Vedlegg Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011, dat Saksopplysninger I Statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Rundskrivet (Q-31/2010) redegjør for plattform, bakgrunn og målsetting. Det gis informasjon om søknad, søknadsbehandling og rapporteringskrav. Søknadsfristen er for kommunen til Fylkesmannen Fylkesmannen har som oppgave å ha en aktiv veilederrolle ovenfor kommunen i forhold til søknadsprosessen. Det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på skjema som skal sendes inn elektronisk. Fylkesmannen har allerede opplysninger om tjenesten i form av innsendt rapportering og statistikk som skal ligge til grunn for vurderingene. Målsettingen med å øremerke midler til kommunene i 2011 er å øke antall stillinger i barnevernet. Formålet med søknadene er å bevilge midler til de kommuner som trenger det mest nettopp for å få en målrettet innsats i kommuner som trenger å ruste opp barneverntjenesten. For å gjøre en slik målrettet tildeling, skal fylkesmennene som kjenner kommunenen best (gjennom tilsynet) vurdere hvor innsatsen skal settes inn, etter kriterier gitt fra Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet (BLD). Side 3 av 11

4 Sak 2/11 Ved vurdering av søknad om stilling skal det tas utgangspunkt i belastning i barneverntjenesten ut fra flere kriterier, samt levekårsutfordringer i kommunen. BLD har utarbeidet en modell for belastninger i barnevernet i kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet som er vektet 40 pst og levekårsutfordringer i kommunen som er vektet 60 pst. Ut i fra modellen er det satt opp en tabell som viser hvor mange prosent den enkelte kommune avviker fra gjennomsnittet i kommunene i fylket med hensyn til kriteriene. I tillegg utøver Fylkesmannen skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, kommunestørrelse, risokovurderinger og tilsyn. I oversikten over Trøndelag avviker i alt 13 kommuner negativt fra gjennomsnittet i fylket. Fylkesmannen oppfordrer spesielt disse kommunene om å vurdere søknad om nye stillinger i barneverntjenesten. Klæbu er en av kommunene som er oppfordret til å søke på midler til styrking. Fylkesmannen har da tatt utgangspunkt i belastningene barnevernet har ut fra halvårsrapporteringene og levekårsutfordringer i kommunen. Målsetting med satsingen er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. Søknad om stillinger skal begrenses til fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernloven blir ivaretatt. Vurdering Barnevernet i Klæbu opplever økt belastning og utfordring i forhold til å utføre de lovpålagte oppgaver. Statistikk fra viser økt belastning. Barnevernet opplever stadig økende saksmengde. I tillegg erfarer barnevernet at sakene er mer sammensatte, alvorlige og komplekse. Den totale utfordringen i tjenesten er derfor stor. I forhold til søknad og kriteriene knyttet til belastning i barnevernet kan barnevernet i Klæbu vise til følgende statistikk de to siste årene: - Antall meldinger i 2009 var på 47 og i 2010 på 58 - Antall nye undersøkelser var i 2009 på 39 og i 2010 på 55 - Antall barn i tiltak var i 2009 på 54 og i 2010 på 60 - Antall barn uten tiltaksplan i 2009 var på 39 og i 2010 på 36 - Antall barn uten omsorgsplan var i 2009 på 3 og i 2010 på 6 - Andel fristoverskridelser har begge år vært på 0 - Antall uten tilsynsfører var i 2009 på 0 og i siste halvår 2010 var det på 2 - Antall henleggelser av undersøkelser var i 2009 på 23 og i 2010 på17 Antall årsverk i barneverntjenesten i Klæbu pr 1000 innbygger på 0-17 år ligger under landsgjennomsnittet. For hele landet ligger den på 3,1 årsverk, mens Klæbu ligger på 2 årsverk. Ved å styrke tjenesten med ett årsverk vil vi komme nærmere landsgjennomsnittet. Levekårsutfordringene for Klæbu er også store i forhold til at det er en høy andel av barn og unge i kommunen. Andel barn og unge mellom 0-17 år er på 29,2 % mens i Fylket forøvrig er den på 22,5%. Side 4 av 11

5 Sak 2/11 Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen har valgt å øremerke midlene til kommunene i Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres utover Mange kommuner vil nå være interessert i barnevernkompetanse. Dette påvirker utvalg/tilfang av arbeidssøkere og mulighetene for å få erfaren kompetanse i fagstillingene. Muligheten for å få kvalifiserte søkere og stabilitet i tjenesten er større ved å lyse ut en fast stilling. Rådmannen anbefaler derfor at stillingen utlyses som fast stilling. Side 5 av 11

6 Sak 3/11 Samarbeidsavtale - kriseteam Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 3/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om kjøp av tjenester fra Trondheim kommunes kriseteam utenom ordinær kontortid, jf. kommunelovens 28a, jf. 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Avtalen gjøres gjeldende fra , eventuelt fra det tidspunkt avtalen er godkjent av vertskommunen Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning interkommunalt kriseteam Utkast til avtale om kriseteam mellom Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim Saksopplysninger Det gjøres oppmerksom på at dette saksframlegget er felles for de fire kommunene, men at det er tilpasset Klæbu kommune så langt dette har vært naturlig og nødvendig. Høsten 2009 ble kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å utrede muligheten for et felles kriseteam utenom ordinær kontortid. Dette kom som følge av at akuttberedskapen blir ulikt håndtert i kommunene. For de tre minste kommunene i samarbeidet representerer dagens ordning en betydelig sårbarhet når det gjelder drift, både kompetansemessig og økonomisk. Formålet med kriseteam er å sørge for at innbyggerne får nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, og må ses som en del av kommunenes overordnede beredskapsarbeid. Kriseteam anses også å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere i forbindelse med ulykker og andre akutte situasjoner. De siste årene har det i de tre minste kommunene vært fra 3 til 8 hendelser per år som har krevd utkalling av kriseteam, mens kriseteamet i Trondheim er utkalt ca. 40 ganger årlig. Side 6 av 11

7 Sak 3/11 For Klæbu kommunes del har det vært gjort flere forsøk på å etablere en egen beredskap på området, uten at det har lyktes. Kommunen har hatt og har kriseteam, men beredskapen er verken formalisert eller betryggende. En slik helkontinerlig beredskap utenom kontortid vil ikke kunne etableres til den kostnaden det her er snakk om. Vurdering Trondheim er den eneste kommunen som har fagpersoner på vakt døgnet rundt med sikte på denne type akutte hendelser, mens de andre kommunene har ulike ordninger for å ivareta sitt ansvar utenom ordinær kontortid. Den instansen som ivaretar nevnte beredskapsansvar og utgjør kriseteam i Trondheim kommune er sammenfallende med barnevernsvakta. Ved etablering av felles kriseteam må Trondheim kommune ha beredskap for å takle samtidighetskonflikter, og må samtidig sørge for å ha rådighet over flere kvalifiserte personer for å kunne dekke et større geografisk område. Arbeidsgruppa vurderer det som nødvendig at kun legevakta gis myndighet til å sette kriseteamet i funksjon. Dette gjøres ved at øvrige instanser melder behov for kriseteamets tjenester til legevakta. Ut fra størrelse, innarbeidet akutteam, faktisk beliggenhet og tilgang på spesialistkompetanse, vil Trondheim kommune være den mest naturlige vertskommunen i dette samarbeidet. Med bakgrunn i de erfaringer som partene har bl.a. gjennom barnevernvakta, er det også hensiktsmessig å benytte eksisterende instanser. Overføring av myndighet, ansvar og øvrige elementer i samarbeidet må avtalefestes. Kriseteamet gis myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med krisebegrensning, overnatting, mat og klær (nødhjelp) i den akutte situasjonen. Eventuelt økonomisk ansvar tilligger den enkelte kommune der krisen skjer. Alle kommuner som inngår i samarbeidet må selv sørge for egen kriseberedskap innenfor ordinær arbeidstid. Det må derfor utarbeides klare retningslinjer for samhandling og ansvarsfordeling mellom kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommunes tilbud om vertskommunesamarbeid tilsier en kostnad på kr 6,49 per innbygger dersom de fire aktuelle kommunene i den interkommunale utredningen gir sin tilslutning. Årlig kostnad for Klæbu kommunes del, ut fra innbyggertallet per , blir da knapt kr. Melhus kommune har administrativt tilkjennegitt at de vurderer likevel ikke å tilslutte seg samarbeidet om kriseteam. Kostnadene for Klæbu kommunes del vil i tilfelle øke med ca kr, til om lag kr. Uansett størrelse på beløpet, er det innarbeidet i budsjett for 2011 og økonomiplan for perioden 2011 til Side 7 av 11

8 Sak 4/11 Høring på rapporten "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for Tjenesteyting slutter seg til rådmannens vurderinger som kommunes høringsuttalelse i saken. Utvalget vil særlig presiserer at dersom maksimumspris innføres uten overføring til kommunene vil konsekvensen være reduksjon av tilbudet. SAKSUTREDNING Vedlegg Adresse til rapporten "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" Saksopplysninger Den 22. desember 2009 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg som blant annet skulle se nærmere på de utfordringene og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO, og gi forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og andre kulturaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen. Utvalgets arbeid ble initiert på bakgrunn av punkt 4 i Kulturløftet II: Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. Side 8 av 11

9 Sak 4/11 Utvalget ble bedt om å synliggjøre ulike alternativer som bidrar til å sikre et forsterket og likeverdig kulturskoletilbud for flere barn til en rimelig pris, med god kvalitet og en effektiv utnyttelse av ressursene. Utvalget avla 7. september sin rapport Kulturløftet: kulturskole for alle for statsråd Kristin Halvorsen. Rapporten er lagt frem for høring hos ulike aktuelle interessenter. Høringsfrist er satt til Vurdering: Rapporten Kulturskoleløftet kulturskole for alle har ambisiøse og gode målsettinger for kulturskolen. Den viser hvordan en god kulturskole inngår i en helhetlig sammenheng i sitt lokalsamfunn. Kulturskolen er en skole, en møteplass for mangfold, inviterer til samarbeid og samhold, og er også en viktig arena for det flerkulturelle miljøet. Samarbeid og samhandling med foresatte, skole, skolefritidstordningen, den kulturelle skolesekken og fritids- og det profesjonelle kulturlivet bidrar til å skape optimale oppvekstvilkår for elevene. Dette krever et systematisk arbeid med organiseringen innad i kulturkolen og utad mot samarbeidsaktørene. Klæbu kommune slutter seg til forslaget i rapporten til forskrift for kulturskolen. Skal maksimumspris gjeninnføres, forutsetter dette øking av økonomiske ressurser til å gjennomføre tiltaket i kommunene. Dersom maksimumpris innføres uten overføring til kommunene vil konsekvensen være reduksjon av tilbudet. Kommentarer til noen målområder: 1) Samarbeid kulturskole, grunnskole og SFO: Samarbeidstiltak mellom grunnopplæring, SFO, kulturskole, frivillige kulturtiltak for og blant barn og unge er viktig for å gi barn og unge i et lokalsamfunn et godt kulturtilbud. Forskjellige organisatoriske og administrative løsninger skal tilpasses lokale forhold, skal tjene kulturskolens verdier, interesser og kvaliteter og må oppleves som hensiktsmessige både for dem som arbeider i kulturskolen og i grunnskolen. Her må man søke etter gode fleksible løsninger som gagner begge parter, og ikke minst deres felles elever. Gode faglige og pedagogiske samarbeidstiltak mellom kulturskoler og andre aktører bør prioriteres ved tildeling av utviklingsmidler både for å videreutvikle egenarten og for å stimulere og inspirere andre. Kulturskolen og grunnskolen har begge et ansvar for samarbeid, et samarbeid som gjelder de samme barn og unge. Dette bør formaliseres gjennom forpliktende avtaler mellom grunnskolene og kulturskolen, og gjennom de lederavtaler som er utarbeidet både for rektorene i grunnskolen og rektor i kulturskolen. For enkelte elever kan det være en stor fordel at deler av undervisningen i kulturskolen er organisert innenfor skoledagen eller i nær tilknytning til den. Det bør derfor legges til rette for at dette skal kunne gjennomføres med at Opplæringsloven endres og klargjøres slik at dette kan løses enda smidigere enn tilfellet er i dag. 2) Kulturskolen som arbeidsplass: Kulturskolelærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for kulturskolenes kvalitet. Det bør legges til rette for kombinerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med skoleverket, eller mulighet for at lærere som arbeider i flere kommuner har ett tilsettingsforhold. Mye av undervisningen foregår etter ordinær skoletid, på ettermiddager og kvelder. For skoleeier er det derfor en stor utfordring å finne gode løsninger for elevene, samtidig som lærerne gis en overkommelig arbeidssituasjon. Dette innebærer Side 9 av 11

10 Sak 4/11 også at undervisningen bør foregå i egnede lokaler. Ved bygging av nye skolebygg må kulturskolekompetansen være tilstede allerede i planleggingen. 3) Kulturskole for alle: Ambisjonene som Kulturskoleløftet innebærer med blant annet kulturskole for alle, og at alle barn og unge som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av høy kvalitet til rimelig pris. Dette forutsetter en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolene. Skal maksimumspris gjeninnføres, må stimuleringstiltakene være omfattende, treffende, forutsigbare og langsiktige for å nå målet om kulturskoletilbud av høy kvalitet. 4) Kulturskolen som lokalt ressurssenter: Kulturskolen har et spesielt ansvar for å støtte opp under og være med på å videreutvikle fritidskulturlivet i en kommune. Den gjensidige avhengigheten mellom kulturskolen og det frivillige kulturlivet i en kommune. Dette er en av de viktigste arenaene for både å utvikle kulturskolen som et lokalt ressurssenter, og å bidra til at det lokale kulturlivet vokser og blomstrer. Kulturskolen må derfor kontinuerlig være i utvikling. Det kommersielle trykket på barn og unge skaper behov for at det settes inn tiltak for å ta vare på både mangfoldet, den lokale tilhørigheten og lokale tradisjoner. Økonomiske og administrative konsekvenser Gjeninnføring av maksimumspris som ikke overstiger kr 2000 pr år vil innebære en reduksjon av inntekster til Klæbu kommune. Side 10 av 11

11 Sak 5/11 Åpen post - Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/11 Utvalg for tjenesteyting SAKSUTREDNING Saker/Tema: - Redegjørelse rundt Klæbu sykehjem. Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/3-1 Referater og meldinger - Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar refrater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over dokumenter som refereres tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: TJEN Utvalg for tjenesteyting Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI 6982/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Kristin Losen Moholdt Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 11/99-1 Søknad om midler til styrking av det kommunale barnevernet 2011 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar om det skal søkes Fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk. SAKSUTREDNING Vedlegg Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011, dat Saksopplysninger I Statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Rundskrivet (Q-31/2010) redegjør for plattform, bakgrunn og målsetting. Det gis informasjon om søknad, søknadsbehandling og rapporteringskrav. Søknadsfristen er for kommunen til Fylkesmannen Fylkesmannen har som oppgave å ha en aktiv veilederrolle ovenfor kommunen i forhold til søknadsprosessen. Det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på skjema som skal sendes inn elektronisk. Fylkesmannen har allerede opplysninger om tjenesten i form av innsendt rapportering og statistikk som skal ligge til grunn for vurderingene. Målsettingen med å øremerke midler til kommunene i 2011 er å øke antall stillinger i barnevernet. Formålet med søknadene er å bevilge midler til de kommuner som trenger det mest nettopp for å få en målrettet innsats i kommuner som trenger å ruste opp barneverntjenesten. For å gjøre en slik målrettet tildeling, skal fylkesmennene som kjenner kommunenen best (gjennom tilsynet) vurdere hvor innsatsen skal settes inn, etter kriterier gitt fra Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet (BLD). Ved vurdering av søknad om stilling skal det tas utgangspunkt i belastning i barneverntjenesten ut fra flere kriterier, samt levekårsutfordringer i kommunen. BLD har utarbeidet en modell for belastninger i barnevernet i kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet som er vektet 40 pst og levekårsutfordringer i kommunen som er vektet 60 pst. Ut i fra modellen er det satt opp en tabell som viser hvor mange prosent den enkelte kommune avviker fra gjennomsnittet i

15 kommunene i fylket med hensyn til kriteriene. I tillegg utøver Fylkesmannen skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, kommunestørrelse, risokovurderinger og tilsyn. I oversikten over Trøndelag avviker i alt 13 kommuner negativt fra gjennomsnittet i fylket. Fylkesmannen oppfordrer spesielt disse kommunene om å vurdere søknad om nye stillinger i barneverntjenesten. Klæbu er en av kommunene som er oppfordret til å søke på midler til styrking. Fylkesmannen har da tatt utgangspunkt i belastningene barnevernet har ut fra halvårsrapporteringene og levekårsutfordringer i kommunen. Målsetting med satsingen er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. Søknad om stillinger skal begrenses til fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernloven blir ivaretatt. Vurdering Barnevernet i Klæbu opplever økt belastning og utfordring i forhold til å utføre de lovpålagte oppgaver. Statistikk fra viser økt belastning. Barnevernet opplever stadig økende saksmengde. I tillegg erfarer barnevernet at sakene er mer sammensatte, alvorlige og komplekse. Den totale utfordringen i tjenesten er derfor stor. I forhold til søknad og kriteriene knyttet til belastning i barnevernet kan barnevernet i Klæbu vise til følgende statistikk de to siste årene: - Antall meldinger i 2009 var på 47 og i 2010 på 58 - Antall nye undersøkelser var i 2009 på 39 og i 2010 på 55 - Antall barn i tiltak var i 2009 på 54 og i 2010 på 60 - Antall barn uten tiltaksplan i 2009 var på 39 og i 2010 på 36 - Antall barn uten omsorgsplan var i 2009 på 3 og i 2010 på 6 - Andel fristoverskridelser har begge år vært på 0 - Antall uten tilsynsfører var i 2009 på 0 og i siste halvår 2010 var det på 2 - Antall henleggelser av undersøkelser var i 2009 på 23 og i 2010 på17 Antall årsverk i barneverntjenesten i Klæbu pr 1000 innbygger på 0-17 år ligger under landsgjennomsnittet. For hele landet ligger den på 3,1 årsverk, mens Klæbu ligger på 2 årsverk. Ved å styrke tjenesten med ett årsverk vil vi komme nærmere landsgjennomsnittet. Levekårsutfordringene for Klæbu er også store i forhold til at det er en høy andel av barn og unge i kommunen. Andel barn og unge mellom 0-17 år er på 29,2 % mens i Fylket forøvrig er den på 22,5%. Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen har valgt å øremerke midlene til kommunene i Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres utover Mange kommuner vil nå være interessert i barnevernkompetanse. Dette påvirker utvalg/tilfang av arbeidssøkere og mulighetene for å få erfaren kompetanse i fagstillingene. Muligheten for å

16 få kvalifiserte søkere og stabilitet i tjenesten er større ved å lyse ut en fast stilling. Rådmannen anbefaler derfor at stillingen utlysese som fast stilling.

17 Landets kommuner Landets fylkesmenn Rundskriv Telefon Telefaks Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo 7,1 Vurdering av søknader om nye stillinger Rapporteringskrav fra fylkesmannen til departementet 9 3,2 Fylkesmannen 3 I. Plattform Fordeling fra stat til fylke Verktøy til bruk for fylkesmannen ved vurdering av søknadene Rapporteringskrav fra kommunene til fylkesmannen Fordeling av midler til administrasjon Indikatorer g 8. Måloppnåelse og rapportering Kommuner/bydeler 3 4. Viktige datoer Vurdering av søknader om midler til andre tiltak 8 6. Kommunenes søknader Kriterier for søknadene 6 7. Fylkesmannens søknadsbehandling Departementet 2 2. Bakgrunn og målsetting 2 3. Organisering 2 5. Fordeling av midler 3 Medforbehold om Stortingets godkjenning Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011 Q-31/ Nr. Vår rei Dato DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

18 2. BAKGRUNN OG MÅLSETTING kommunale barnevemet. Beløpet fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene, Nye søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover Regjeringen vil stillinger skal ha hovedprioritet, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan komme tilbake med bevilgningsforslag i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene. I statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill, kroner til en Øremerket styrking av det Side 2 Årsrapponene til fylkestncnnenc på barnevernområdet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for den nasjonale oppfølgingen av satsingen. Det ansettes en prosjektleder i departementet som får ansvar for 3.1 Departementet 3. ORGANISERING til enkelte andre tiltak, for eksempel kompetansetiltak som styrker barnevernet lokalt. Regjeringen Øremerker i 2011 kr 240 millioner til en styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av denne satsingen skal gå til nye stillinger. Kommunene kan også søke om støtte sviktområdene. Viktigst er det å tilføre de nødvendige ressursene for å håndtere de siste års økning i antall barn i barnevernet. For å sikre at alle utsatte barn og unge får rett hjelp til rett tid, må det rettes en innsats mot barn evernet. Fylkesmannen, som har ansvar for å føre tilsyn med at barneverntjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver, rapporterer om enten økende arbeidsbelastning eller utilstrekkelig kvalitet i kommunene. De fleste fylkesmennene uttrykker en bekymring for situasjonen i Departementet synes det er positivt at mange kommuner har kt sin innsats i kommunalt barnevern. Kommunenes egne rapporteringer viser likevel at det i en del kommuner er svikt i oppfølging av lovkrav. Manglende oppfølging av kravene i bamevemloven kan skyldes lav bemanning, manglende kompetanse og mangel på treffsikre tiltak i barnevernet. kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 21,8 barn med tiltak per i 000 barn, mens tilsvarende tall i 2009 var 29,5. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Antallet nye undersøkelsessaker og tallet på nye barn som kommer inn i mottok var barn og unge hjelp fra barnevernet. Dette er en Økning på 46 pst fra Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. I 2009 Også i forhold til barnebefolkningen har økningen vært stor. Ved utgangen av 2000 var det barnevernet øker for hvert år (888). Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. 1. PLAnF0RM

19 Fylkesmannen har ansvar for søknadsbehandling og fordeling av midler i sitt fylke. Fylkesmannen skal også ha en aktiv veilederrolle overfor kommunene både før, under og etter søknadsbehandlingen, og motivere aktuelle kommuner til å søke. Fylkesmannen skal videre sammenstille kommunenes rapporteringer og oversende dem til departementet. følge nøye med på hvorvidt kommunene når sine oppsatte mål. Fylkesmannen skal 3.2 Fylkesmannen og indikatorer. Side 3 Det settes av 7,2 mill kroner til fylkesmennenes administrering av satsingen. Midlene fordeles embetene avhengig av antall kommuner/bydeler i fylket. Antall enheter er beregnet til 454. Midlene er satt av på departementets budsjett og vil fordeles fylkesmannsembetene etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett Fordeling av midler til administrasjon 5. FORDELING AV MIDLER Dato Opj,ave i. februar 2012 Frist for regnskapsrapportering fra kommune til fylkesmannen tiltak situasjonen i fylket - tiltak situasjonen i fylket - statusrapport 1. september 201 I Ny søknadsrunde for kommunene kun søknader om enkelte andre tiltak statusrapport 30. juni Første rapportering, jf halvårsrapportering. Særskilt rapportering på andre 20. august 201 i Fylkesmennene rapporterer til departementet i form av en kort vurdering av 20. januar2012 Fylkesmennene rapporterer til departementet i form av en kort vurdering av 18. mars 201 I Tildeling av midler fra fylkesrnannen til kommunene 31. januar 201 I Søknadsfrist for kommunene til fylkesmannen 23. september 201 I Siste tildeling fra fylkesmannen til kommunene 31. desember 2011 Andre rapportering, jf halvårsrapporteringen Særskilt rapportering på andre 4. ViKiiG DATOER Kommunene/bydelene søker om midler til stillinger og andre tiltak ved å bruke kommuneloven 28 a, skal vertskommunen søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Kommuner og bydeler rapporterer til fylkesmannen to ganger i løpet av perioden, jf avsnitt 4. søknadsskjema utarbeidet av departementet. Ved interkommunale samarbeid, jf 3.3 Kommuner/bydeler følge utviklingen i fylkene og sammenstille erfaringer og resultater i henhold til oppsatte mål fordeling av midler til fylkene, oppfølging, faglig veiledning og bistand. Departementet vil

20 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud SkJe 4 Sum -- 1,0000 Fattige 0, 1926 Innbyggere 0 22 år 0,4485 Barn 0 15 år med enslig forsørger 0,3590?jjjjS4;- :flcit)5? Ftijj& Kostnadsnokkelfor barnevern (summen av kommunene i fylket) 80 % Fordelingen av midlene tar utgangspunkt i fordeling etter delkostnadsnøkkelen for barnevern barnevernloven, se under). Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst av fordelingen, og belastning i bameverntjenesten bestemmer de resterende 20 pst. og etter belastning i barneverntjenesten (målt etter bemanning og oppfyllelse av lovkrav i som sendes ut når budsjettvedtak er fattet i Stortinget. 232 mill kroner fordeles fra stat til fylkene. Midlene vil bli tildelt det enkelte fylke i eget brev 5.2 Fordeling fra stat til fylke Sum Sogn og fjordane Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Nordland Troms Finnmark Sør Trøndelas Nord Trøndelag Østfold 18 - r Yl1ce NEZbtdélér Beløpihélé kroner

21 Denne fordelingen tar både hensyn til belastning i barnevernet i tillegg til sosiale utfordringer satsingen som er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. i fylket. Dette er en treffsikker modell som også støtter opp under hovedformålet med L Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessaker 0,3333 Prosentandel uten tiltakspian eller omsorgsplan 0,3333 Lsum 1,0000 Antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling 0,3333 iterivç Sjt1 5 Barnevernet må håndtere svært krevende og kompliserte oppgaver. Viktige målsettinger for departementet er at barnevernet skal ha et likeverdig tilbud over hele landet, og at barnevernet Kompetansestyrkende tiltak i kommunene Kommunene kan søke om stillinger og søke om midler til enkelte andre tiltak som bidrar til styrke barneverntjenesten i kommunen. For å få tildelt midler skal kommunen søke fylkesmannen. SØknadsskjemaet skal fylles ut instruksjonene. elektronisk og er tilgjengelig på departementets nettsider, Fremgangsmåten for utfylling av søknad tilsvarer den kommunene benytter ved halvårsrapporteringene. Trykk på skjema/blanketter under hurtigmenyen til venstre, Gå videre til Søknadsskjerna for kommunene satsing på kommunalt barnevern Følg 6. KoMMuNENEs SØKNADER Østfold Akershus Hedmark Oslo Telemark Aust-Agder Vest-Agder Oppland Buskerud Vestfold Sogn og Fjordane Rogaland Hordaland Nordland Finnmark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms ikj i Beløp i hele kroner -..1,.. Fordeling etter belastning i barneverntjenesten (gjennomsnitt i fylket) 20 %

22 Departementet legger vekt på at det i oppfølgingen av barn med behov for ekstra tiltak og tilrettelegging størst i mulig grad skal benyttes forsknings- og kunnskapsbaserte metoder. For kunnskap om tilgrensende tjenester avgjørende. Å styrke disse områdene er viktige ledd i arbeidet for et godt og likeverdig barneverntilbud i hele landet. å sikre barn et helhetlig og godt koordinert tilbud, er dessuten samarbeidskompetanse og god 6.1 Kriterier for søknadene Søknad fra kommunen til fylkesmannen skal være behandlet av kommunestyret eller av Ved interkommunale samarbeid, jf kommuneloven 28 a, skal vertskommunen søke på Stillingene skal komme som tillegg til budsjetterte stillinger i 2010 og som tillegg til Kommuner som ikke har behov for tilførsel av midler til flere stillinger, kan søke om Plan for å styrke tjenesten (vedlegges søknaden) Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid, jf kommuneloven 28 a, når slikt 7. FYLKESMANNENS SØKNAOSBEHANDLING Side 6 søknads&ist 1. september Dersom det gjenstår midler etter første tildelingsrunde, åpnes det for en ny søknadsrunde med må søknaden imidlertid ha vært til slik behandling. delegert myndighet til innen fristen 31. januar 2011 tas i mot. Før eventuelt tilskudd utbetales Søknader som ikke er behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har Fylkesmannen skal først fordele midler til stillinger og her legge til grunn at utgift per årsverk utgjør kr På grunn av at utgifter til stillinger ikke vil ha helårseffekt i 2011, kan de resterende midlene fordeles til kommunene som har søkt om midler til andre tiltak. Fylkesmannen har som oppgave å vurdere søknadene fra kommunene i eget fylke. For å sikre størst mulig likhet mellom fylkene i behandlingen av søknadene, skal søknadene vurderes ut fra kriteriene oppgitt i avsnitt 6.1. Følgende tillegges positiv vekt ved vurdering av søknadene: samarbeid ansees å kunne øke kvaliteten på barnevernarbeidet i de angjeldende kommunene vil bidra til å styrke barnevernet. handlingsprogrammetlbudsjettet for kommunestyret i vertskommunen eller av det organ kommunestyret i vertskommunen har delegert myndighet til. støtte til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Søknaden skal inneholde konkrete beskrivelser av tiltaket og av hvordan det er tenkt gjennomført, herunder hvordan tiltaket det organ kommunestyret har delegert myndighet til. vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Søknaden skal være behandlet av Søknader om stillinger skal begrenses til fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernioven blir ivaretatt. allerede planlagte nyopprettelser av stillinger i 2011, vedtatt i har nødvendig og oppdatert fagkompetanse. skal være kunnskapsbasert. Dette krever at de ansatte i barnevernet i alle landets kommuner

23 Levekårsutfordringer vektlegge belastning i bamevernet mener departementet at innretningen blir treffsikker, Belastning i barnevernet ut fra flere kriterier som har store levekårsutfordringer, likevel vil kunne få midler til stillinger. Ved i tillegg å En vekting av levekårsutfordringer bidrar til at kommuner som har prioritert barnevernet, men Side 7 hushuldningcr med barn under 17 år med inntekt under 50 pst av medianen 4,1 pst). år med ikke-vestlig bakgrunn (24,9 pst), andel kommunalt disponerte utleieboliger (14,3 pst), andel (8,3 pst), andel unge år (13,2 pst), andel barn 0-17 år*lavutdanningsindeks (23,4 pst), andel personer Kriterier for hydelene i Oslo kommune: Andel fødte (8,1 pst), andel barn 1-5 är (3,7 pst), andel barn 6 12 år ikke noe om hvor mange stillinger det er behov for i de enkelte kommunene. Fylkesmannen Resultatet av modellen tar ikke hensyn til størrelse på de enkelte kommunene og sier derfor tillegg kan fylkesmannen utøve skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, risikovurdering og forvaltningstilsyn. Det skal ved tildeling av midler til stillinger tas utgangspunkt i rangeringen fra modellen. I b. Prosentandel uten tiltaksplan og (10 pst) e. Andel henleggelse av undersekelsessaker a. Antall meldinger, undersøkelser og barn i i Andel barn 0-15 år med enslig forsergere i Andel uten tilsynsfører (10 pst) li. Andel innbyggere 0-22 år (44,85 pst) undersøkelsessaker (20 pst) c. Prosentandel fristoversittelser i omsorgsplan (20 pst) g. Andel fattige (19,26 pst) Belastning i barnevernet (40 pst) Levekårsuffordrlnga(64) pst) tiltak per stilling (40 pst) (35,9 pst) halvårene (andre halvår 2008 til første halvår 2010). Dette med utgangspunkt i halvårsrapporteringene fra kommunene. Modellen vil gi fylkesmannen et godt bilde av situasjonen i kommunene og vise kommunenes utfordringer i forhold til hverandre. I modellen brukes gjennomsnittet for tilstanden knyttet til barnevernbelastning de fire siste levekårsutfordringer i kommunene, har departementet utarbeidet en modell for rangering av kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet (a-e) og levekårsutfordringer i kommunene (f-h) (se under). Forholdet mellom belasting i barnevemet og levekårsutfordringer er her vektet 40/60. Det vil si at belastningen i er for mindre endringer. For å avhjelpe fylkesmannen i vurderingen av belastning i barneverntjenesten og fem forskjellige indikatorer som er vektet noe ulikt avhengig av hvor følsomme indikatorene enn ved fordeling av midler til fylkene, jf 5.2. Belastningen i barnevemet tar utgangspunkt i 7.2 Verktøy til bruk for fylkesmannen ved vurdering av søknadene den enkelte barneverntjenesten i fylket sammenliknet med resten av fylket vektlegges noe mer Ved vurdering av søknader om stillinger skal det tas utgangspunkt i 7.1 Vurdering av søknader om nye stillinger

24 nevnt i avsnitt 6.1. Tiltak som bidrar til å styrke kompetansen i barnevernet skal prioriteres. Fylkesmannen skal vurdere søknader om tiltak som kan styrke barnevernet etter kriteriene 7.3 Vurdering av søknader om midler til andre tiltak Side 8 Kommunene skal avgi en enkel regnskapsrapport 1. februar Når det gjelder andre tiltak for å styrke barnevernet, skal type tiltak og vurderinger av disse rapporteres til fylkesmannen så snart gjennomføringen er avsluttet og senest per 10. januar 2012 (se rapporteringsskjema i vedlegg). Kommunene skal rapportere per 30. juni 2011 og per 31. desember 2011, jf halvårsrapporteringsskjemaet som kommunene allerede bruker, frist for rapportering er henholdsvis 10. august 2011 og 10. januar Dette innebærer med andre ord ingen ny rapportering utover den kommunene allerede avgir til fylkesmannen. 8+2 Rapporteringskrav fra kommunene til fylkesmannen Gjennom kommunenes halvårsrapporteringer og noen egne enkle rapporteringer knyttet til satsingen, jf avsnitt 8.3 under, vil departementet følge med på utviklingen i indikatorene, både målsettingen om et styrket barnevern. på landsbasis og i hver enkelt fylke. Positiv endring i indikatorene vil støtte oppunder 8. Antall ansatte i barnevernijenesten som har fått/gjennomført kompetansetiltak 6. Andel henleggelser av undersøkelser 7. Antall gjennomførte tiltak for å styrke barnevernet 4. Andel fristoversittelser i undersokelsessaker 1. AnffilIfagstillinger (både besatte og ubesatte) i den kommunale barnevernijenesten 2. Gjennomsnittet for antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling 3. Andel med tiltaksplan og omsorgsplan 5. Andel med tilsynsferer av de barn og unge i fosterhjem som har krav på Ulsynsferer IndikatoéiL t t: flkttåi) Følgende indikatorer er valgt for å måle om målsettingen for satsingen nås: 8.1 Indikatorer 8. MÅLOPPNÅELSE OG RAPPORTERING Dersom en kommune søker om midler til andre tiltak, mens fylkesmannen mener at kommunen i første rekke har behov for flere stillinger må dette tas opp med aktuell søker. Formålet må være å komme fram til en felles forståelse av behovene. sammenheng med det totale behovet i fylkets kommuner og ressurser til disposisjon. Fylkesmannen tar den endelige avgjørelsen ved fordeling av midler. må i dialog med kommunene vurdere størrelsen på behovet i den enkelte kommune sett i

25 halvår, per 20. august 2011 og per 20. februar halvårsrapporteringen fra kommunene. Fylkesmennene skal i tillegg gi en kort vurdering og statusrapport av situasjonen i fylket hvert Sde9 8.3 Rapporteringskrav fra fylkesmannen til departementet EliGrut Fylkesmannen skal innen 20. august 2011 og 20. januar 2012 kontrollere

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: F02 &85 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/684-2 Samarbeidsavtale - kriseteam Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om kjøp av tjenester fra Trondheim kommunes kriseteam utenom ordinær kontortid, jf. kommunelovens 28a, jf. 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Avtalen gjøres gjeldende fra , eventuelt fra det tidspunkt avtalen er godkjent av vertskommunen Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning interkommunalt kriseteam Utkast til avtale om kriseteam mellom Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim Saksopplysninger Det gjøres oppmerksom på at dette saksframlegget er felles for de fire kommunene, men at det er tilpasset Klæbu kommune så langt dette har vært naturlig og nødvendig. Høsten 2009 ble kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å utrede muligheten for et felles kriseteam utenom ordinær kontortid. Dette kom som følge av at akuttberedskapen blir ulikt håndtert i kommunene. For de tre minste kommunene i samarbeidet representerer dagens ordning en betydelig sårbarhet når det gjelder drift, både kompetansemessig og økonomisk. Formålet med kriseteam er å sørge for at innbyggerne får nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, og må ses som en del av kommunenes overordnede beredskapsarbeid. Kriseteam anses også å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere i forbindelse med ulykker og andre akutte situasjoner. De siste årene har det i de tre minste kommunene vært fra 3 til 8 hendelser per år som har krevd utkalling av kriseteam, mens kriseteamet i Trondheim er utkalt ca. 40 ganger årlig. For Klæbu kommunes del har det vært gjort flere forsøk på å etablere en egen beredskap på området, uten at det har lyktes. Kommunen har hatt og har kriseteam, men beredskapen er verken formalisert eller betryggende. En slik helkontinerlig beredskap utenom kontortid vil ikke kunne etableres til den kostnaden det her er snakk om. Vurdering Trondheim er den eneste kommunen som har fagpersoner på vakt døgnet rundt med sikte på denne type akutte hendelser, mens de andre kommunene har ulike ordninger for å ivareta sitt

27 ansvar utenom ordinær kontortid. Den instansen som ivaretar nevnte beredskapsansvar og utgjør kriseteam i Trondheim kommune er sammenfallende med barnevernsvakta. Ved etablering av felles kriseteam må Trondheim kommune ha beredskap for å takle samtidighetskonflikter, og må samtidig sørge for å ha rådighet over flere kvalifiserte personer for å kunne dekke et større geografisk område. Arbeidsgruppa vurderer det som nødvendig at kun legevakta gis myndighet til å sette kriseteamet i funksjon. Dette gjøres ved at øvrige instanser melder behov for kriseteamets tjenester til legevakta. Ut fra størrelse, innarbeidet akutteam, faktisk beliggenhet og tilgang på spesialistkompetanse, vil Trondheim kommune være den mest naturlige vertskommunen i dette samarbeidet. Med bakgrunn i de erfaringer som partene har bl.a. gjennom barnevernvakta, er det også hensiktsmessig å benytte eksisterende instanser. Overføring av myndighet, ansvar og øvrige elementer i samarbeidet må avtalefestes. Kriseteamet gis myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med krisebegrensning, overnatting, mat og klær (nødhjelp) i den akutte situasjonen. Eventuelt økonomisk ansvar tilligger den enkelte kommune der krisen skjer. Alle kommuner som inngår i samarbeidet må selv sørge for egen kriseberedskap innenfor ordinær arbeidstid. Det må derfor utarbeides klare retningslinjer for samhandling og ansvarsfordeling mellom kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommunes tilbud om vertskommunesamarbeid tilsier en kostnad på kr 6,49 per innbygger dersom de fire aktuelle kommunene i den interkommunale utredningen gir sin tilslutning. Årlig kostnad for Klæbu kommunes del, ut fra innbyggertallet per , blir da knapt kr. Melhus kommune har administrativt tilkjennegitt at de vurderer likevel ikke å tilslutte seg samarbeidet om kriseteam. Kostnadene for Klæbu kommunes del vil i tilfelle øke med ca kr, til om lag kr. Uansett størrelse på beløpet, er det innarbeidet i budsjett for 2011 og økonomiplan for perioden 2011 til 2014.

28 INTERKOMMUNALT KRISETEAM UTREDNING ALVIK kommune KOMMUNE 5 KOMMUNE kommune TRONDHEIM utgave: MELHUS KLÆBU i

29 5. Beskrivelse av et nødvendig fremtidig kriseteamtilbud utenfor ordinær arbeidstid 7 3. Sentrale føringer - 4. Beskrivelse av dagens kriseteam 6 formål 5 2. Bakgrunn, mandat og prosjektorganisering 4 1. Sammendrag og anbefalinger økonomi 9 6. Myndighet, forslag til styringsform, samhandling og koordinering 8 INNHOLDSFORTEGNELSE

30 o Forslag til samarbeidsavtale inngås med virkning fra o Det etableres et interkommunalt kriseteam med ansvar for akuttberedskap utover Arbeidsgruppen anbefaler følgende: ordinær arbeidstid, dvs, mandag helligdager. fredag fra kl ,samt helger - og ihht overordnet beredskapsplan for hver kommune. kommune per i dag benytter i sin akuttberedskap. I akuttsituasjon skal kriseteamet ha tilgang til nødvendige lokaler i den aktuelle kommune. Det utarbeides felles rutiner o Kriseteamets funksjon utøves av de instanser og i de lokaler som Trondheim kommunene Klæbu, Malvik og Melhus, legges til Trondheim kommunes kriseteam(dvs. bamevemvakt og legevakt). o Ansvar og myndighet for å ivareta kriseteam- funksjon utenfor ordinær arbeidstid for o Vertskommune blir Trondheim kommune. vertskommunesamarbeid. o Organiseringen skjer etter kommuneloven 28 a jfr. 28b, dvs, som et administrativt 1. Sammendrag og anbefalinger 3

31 utrede muligheten for et felles kriseteam for sine innbyggere. Dette som ett av totalt tre mulige samarbeidsområder, hvor de øvrige er krisesenter og overgrepsmottak. Erfaringene viste at det er variasjoner kommunene imellom med hensyn til akuttberedskap utover ordinær kontortid, og at det er betydelig sårbarhet ved dagens etablerte ordninger. Det ordninger i hver enkelt kommune. vil dessuten bety både kompetansemessige og økonomiske utfordringer å etablere gode Arbeidsgruppe: Melhus kommune: Inger Marie Aarstad, Magni Lunde Klæbu kommune: Johnny Nilssen Malvik kommune: Tone østvang, Anne Furan Trondheim kommune: Leif Edvard Muruvik Vonen, Berit Skauge Prosjektansvarlig: rådmann Kristian Rolstad (Malvik kommune) Prosjektleder: Anne Furan (Malvik kommune) Prosjektorganisering 3. Vurdere nødvendig dokumentasjon og rapportering, samhandling med kommunalt 5. Anbefale modell for interkommunalt kriseteam inkl kostnadsoverslag, samt dato for 4. Vurdere behov for samarbeidsavtaler med eksterne(for eksempel hotell), frivillige m.v. 2. Avkiare myndighet og organisering! roller,(når/hvem iverksetter! avslutter kriseteamet og 1. Ut fra sentrale føringer og ovennevnte statusbeskrivelse beskrive nødvendig fremtidig Mandat krisetilbud (oppgaver, omfang og krav til kompetanse i teamet) på hvilket grunnlag.) hjelpeapparat (1. virkedag etter hendelse) iverksettelse Denne rapporten er begrenset til kriseteam utenfor ordinær arbeidstid. Malvik kommune har vært prosjektansvarlig for prosjektet. Målet var å etablere et samordnet og fremtidsrettet psykososialt beredskapstilbud for innbyggerne i Klæbu, Melhus, Malvik og Trondheim. Dette innebefattet som nevnt både et interkommunalt kriseteam, krisesenter og overgrepsmottak. De tre områdene har en nær sammenheng, men den enkelte kommune kan likevel fritt beslutte om de vil inngå i et samarbeid innen kun ett eller flere av samarbeidsområdene. I et felles møte i Malvik den , ble Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å 2. Bakgrunn, mandat og prosjektorganisering. 4

32 3. Sentrale føringer - formål Ihht. Lov om kommunal beredskapsplikt plikter kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Med utgangspunkt i risiko - og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde oversikt over hvilke tiltak kommunen har for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal planen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for infonnasjon til befolkningen og media. Følgelig er det kommunene som har primæransvar for etablering av organiserte tilbud om psykososial oppfølging og andre tiltak ved aktuelle/akutte situasjoner. Ulike kriser kan oppstå som følge av ulykker, naturkatastrofer, pandemi, dødsfall osv, og kan sette både liv, helse, miljø og materielle verdier i fare. Slike hendelser! situasjoner vil på ulike måter stille krav til kommunene, som for eksempel et kriseteam. Formålet med kriseteamet er å sørge for at innbyggerne etter kriser og katastrofer. Teamet defineres dermed som en sentral beredskapsgruppe i kommunens overordnede beredskapsarbeid. Oppfølgingen fra teamet skal være faglig forsvarlig og oppfølgingen skal gis i tett samarbeid med andre relevante aktører. fr nødvendig psykososial oppfølging Kriseteam anses å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere, hvor blant annet hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner er hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven 1-3. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i forhold til et forsvarlighetskrav, eventuelt søke bistand for å oppnå dette, jamfør 4. Beredskapsarbeid bygger på ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet, som innebærer at den som har et ansvar i normalsituasjoner også har et ansvar i ekstraordinære situasjoner (ansvarsprinsippet). Den organisasjon det opereres med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser, dvs, at de som utfører en oppgave i fred også har de beste forutsetninger for å håndtere oppgavene ved en krise (likhetsprinsippet). Kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå (nærhetsprinsippet). Kommunenes ansvar er lovhjemlet i følgende lover!forskrifter: - Lov - Forskrift - Lov - Lov - Lov - Lov - Lov - Lov om helsemessig og sosial beredskap om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap om helsetjenesten i kommunene om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) om barneverntjenester (barnevemloven) om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 5