NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne"

Transkript

1 NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne INNHOLD Sluttrapport 3 Med oppsummeringer og sammendrag av data fra den enkelte del undersøkelsen Arbeidsnotat I 23 Informasjon fra det kommunale hjelpeapparat Arbeidsnotat II 61 Del 1 Informasjon fra voksenhabiliteringstjenesten Arbeidsnotat II 99 Informasjon fra voksenhabiliteringstjenesten Del 2 Kartlegging av eksisterende data fra voksenhabiliteringstjenesten Arbeidsnotat III 149 Informasjon fra brukerorganisasjonene

2 NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne

3 NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne Nærmere om oppdraget Nordlandsforskning har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av habiliteringstjenesten for voksne. Sosial- og helsedirektoratet ønsker at gjennomgangen bl.a. skal belyse følgende: hvordan habiliteringstjenesten er organisert? hvilken fagprofesjoner tjenesten er sammensatt av? hvem brukerne av habiliteringstjenesten er? om habiliteringstjenesten har nødvendig kompetanse i forhold til brukerne? om habiliteringstjenesten har tilbud i overensstemmelse med behovet? hvordan det kommunale hjelpeapparat vurderer habiliteringstjenesten? hvordan samarbeidet mellom habiliteringstjenesten og det kommunale hjelpeapparat er? hvordan samarbeidet med den øvrige spesialisthelsetjeneste er? brukerorganisasjonenes vurdering av habiliteringstjenesten? hvordan habiliteringstjenesten ivaretar overgangen fra barn til voksen? Hvordan habiliteringstjenesten ivaretar de eldre? En gjennomgang av habiliteringstjenesten med utgangspunkt i overnevnte spørsmål vil være et omfattende prosjekt. Skisse for gjennomføring av prosjektet vil bestå av ulike delstudier: a) Analyse av eksisterende data organisering faglig tilknytning profesjonell sammensetning antall stillinger prioriterte diagnosegrupper henvendelser, antall og fra hvem antall brukere i tjenesten henvisninger til den øvrige spesialisthelsetjeneste Det vil være av stor betydning at de enkelte habiliteringstjenester kan være behjelpelig med å fremhente data. Nyttige dokumenter vil være habiliteringstjenestens årsmeldinger og andre relevante dokument. b) Spørreskjema til det kommunale hjelpeapparat Spørreskjema sendes til samtlige kommuner. På grunn av tidsrammen er det umulig å sende spørreskjema til alle instanser. Det er viktig å sikre informasjon fra ulike nivå og ulike sektorer i kommunene. En løsning er å sende spørreskjema til den administrative leder for tjenester til funksjonshemmede i kommunen/bydelen og be om at spørreskjema blir fylt ut av personer fra forskjellig ståsted i kommunen som har kunnskap om brukerne og brukernes behov, samt kunnskap om samhandling med habiliteringstjenesten og den øvrige spesialisthelsetjeneste. 1

4 NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne Spørreskjemaet bør inneholde følgende: henvisningsprosedyrer og hyppighet av kontakt med habiliteringstjenesten kartlegging av den kommunale behovsoppfatning (hva blir lagt til grunn for henvendelsene, hvilke tjenester har kommunene mest behov for å få bistand til, og hva etterspørres) kommunenes vurderinger av den kompetanse habiliteringstjenesten har i forhold til de behov kommunen uttrykker på vegne av brukerne hvilke brukere/problemstillinger henvises til andre deler av spesialisthelsetjenesten? c) Spørreskjema til ansatte i habiliteringstjenesten Spørreskjema sendes ut til samtlige ansatte i voksenhabiliteringstjenesten. Hensikten er å få frem hvordan ansatte med ulik fagbakgrunn vurderer sin rolle og sine arbeidsoppgaver i habiliteringstjenesten. d) Møte med et utvalg av brukerorganisasjoner Det skal arrangeres et møte med et utvalg av brukerorganisasjoner der hensikten er å få frem organisasjonenes vurdering av ulike sider ved voksenhabiliteringstjenesten. Hvilke organisasjoner som skal velges vil skje i en dialog med Sosial- og helsedirektoratet. 2

5 NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1007/05 ISSN-nr.: Antall sider: 154 (samlet for alle delnotatene) Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten i Norge Oppdragsgiver: Sosial- og helsedirektoratet Kr. 75,- Sluttrapport Med oppsummeringer og sammendrag av data fra den enkelte del undersøkelse av Willy Lichtwarck Tina Luther Handegård Trond Bliksvær Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter. 3

6 FORORD Nordlandsforskning har på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av voksenhabiliteringstjenesten. Resultatet av denne kartleggingen er beskrevet i fire arbeidsnotat; Arbeidsnotat I Informasjon fra det kommunale hjelpeapparat Arbeidsnotat II Informasjon fra voksenhabiliteringstjenesten del 1 Arbeidsnotat II Informasjon fra voksenhabiliteringstjenesten del 2 Arbeidsnotat III Informasjon fra brukerorganisasjonene Arbeidsnotat IV Sluttrapport Dette arbeidsnotatet er Sluttrapport. Sluttrapporten er en oppsummering og sammendrag av data fra den enkelte del undersøkelse. Vi vil også takke Sosial- og helsedirektoratet for et godt samarbeid. Bodø, 8.juni

7 Innhold FORORD Oppsummering fra Arbeidsnotat I INFORMASJON FRA DET KOMMUNALE HJELPEAPPARAT Oppsummering fra Arbeidsnotat II Del 1 INFORMASJON FRA VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN Oppsummering fra Arbeidsnotat II VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN DEL 2 EKSISTERENDE DATA Oppsummering fra Arbeidsnotat III INFORMASJON FRA BRUKERORGANISASJONENE

8 1. OPPSUMMERING FRA ARBEIDSNOTAT I INFORMASJON FRA DET KOMMUNALE HJELPEAPPARAT Innledning Totalt har vi fått svar fra 56,7 % av kommunene. Fordelingen etter fylkene viser at alle fylkene og landsdeler er rimelige godt representerte i utvalget, men at frafallet er noe større i enkelte enn i andre fylker. Vårt nettoutvalg er likevel representativ for landets kommuner som helhet når det gjelder kommunestørrelse. Spørreskjemaet kartlegger innledningsvis kommunenavn, kommunenummer, avdeling/etat, stilling og fagbakgrunn til den som har fylt ut skjema. Om kontakten med voksenhabiliteringstjenesten og henvisningsprosedyrer Kunnskapen om hvilke målgruppe som voksenhabiliteringstjenesten (VHT) prioriterer, er relativt god blant kommunene. I Midt-Norge er det 21 % som svarer at de kjenner dette dårlig eller svært dårlig, mens dette gjelder bare 17 % av kommunene i Sør. Når det gjelder kjennskapen til hvilke direkte klientrelaterte tjenester som voksenhabiliteringstjenesten yter er kunnskapen enda bedre. Her er det bare 10 % i av kommunen i Sør som har dårlig eller svært dårlig kjennskap til dette, og 20 % av kommunene i Vest Når det gjelder hvilke tjenester som for øvrig måtte ytes fra voksenhabiliteringstjenesten er kunnskapen mindre bra. Her er det hele 43 % av kommunene i Vest som svarer at de har dårlig eller svært dårlig kjennskap til dette. Ser vi på kommunenes kontakthyppighet med voksenhabiliteringstjenesten når det gjelder klientrettete tiltak for 2004, er det kommuner som ikke har hatt kontakt med tjenesten i det hele tatt. I Vest utgjør dette 9 % av kommunene, mens det i Øst og Sør utgjør 2 %. Vider har 30 % av kommunene i Sør hatt kontakt 21 ganger eller mer, mens det i Vest var 17 % av kommunen som hadde samme hyppige kontakt. Også når det gjelder kontakt angående kompetansehevende tiltak er det noen kommuner som ikke har hatt kontakt med voksenhabiliteringstjenesten. For Vest gjelder dette 26 % av kommunene, mens det for Sør utgjør 7 %. De kommuner som har hyppigst kontakt med voksenhabiliteringstjenesten angående kompetansehevende tiltak (21 ganger eller mer) er kommunen i Øst. 9 % av disse kommunene har hatt kontakt mer enn 21 ganger i I Øst er det 36 % av kommunene som har henvist mer enn 4 ganger i 2004, men tallet for kommunen i Nord er 17 %. Det er videre interessant at 34 % av kommunene i Vest ikke hadde henvisninger til voksenhabiliteringstjenesten i det hele tatt i I helseregion Nord var det bare 10 % av kommunene som ikke hadde 6

9 henvisninger. Det er interessant å sammenligne disse to regioner, da de begge har forholdsvis lik kommunestrukturer småkommuner og lange reiseavstander. Det er relativ mange uformelle henvendelser til voksenhabiliteringstjenesten. I region Øst og Nord svarer henholdsvis 42 % og 41 % av kommunene at omtrent halvparten av henvendelsene til voksenhabiliteringstjenesten er uformelle. Det er interessant å se at kartleggingen viser at det er store variasjoner når det gjelder henvisningsprosedyrer fra det kommunale hjelpeapparat til voksenhabiliteringstjenesten. Kommunen i Øst og Sør henviser oftest via den enkelte etat (56 og 63 %), mens kommunene i Vest og Midt-Norge oftest henviser gjennom fagpersonell i tjenesten. Kommunene i Nord henviser derimot oftest gjennom fastlegen. Når vi spør kommunen om hvordan voksenhabiliteringstjenesten forholder seg til kommunens problemforståelse svarer over halvparten av kommunen i Øst, Vest, Midt-Norge og Nord at voksenhabiliteringstjenesten overprøver kommunenes problemforståelse. Det er kommunene i Nord som har den største andelen av kommuner som svarer at en kommer frem til en felles problemforståelse gjennom dialog (18 %). På spørsmålet om alle brukerne som kommunen mener har behov for tjenester fra voksenhabiliteringstjenesten blir henvist, svarer 24 % av kommunen fra Øst at de ikke blir det. Tallet for Sør, Midt- Norge og Nord er henholdsvis 15, 14 og 19 %. Når vi så spør om hva som er grunnen til dette svarer kommunen i helse Øst (28 %)og Vest 29 %) at det er knyttet til kompetanse - hos miljøpersonalet og hos habiliteringstjenesten som helhet. Det er også viktig å understreke at 16 % av kommunene i Øst mener at brukerne ikke faller inn under de gruppene voksenhabiliteringstjenesten prioriterer. Vurdering av hvilke tjenester kommunen har størst behov for Når det gjelder hvilke tjenester kommunene svarer at de har behov for når det gjelder personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser er det variasjoner mellom kommunene i de ulike helseregionene. I Øst er det flest kommuner som svarer at de har behov for veiledning knyttet til kap.4a, mens det i Sør er det flest kommuner som svarer Kompetansehevende tiltak opplæring. I Vest, Midt-Norge og Nord er det flest kommuner som svarer at de har behov for veiledning til kommunale fagpersoner. Vurdering av voksenhabiliteringstjenesten sitt tilbud På spørsmålet om hvordan kommunene opplever voksenhabiliteringstjenestens sin kompetanse innefor ulike fagområder er det ingen områder som blir vurdert som direkte dårlig. Det er likevel variasjoner mellom kommunene i de enkelte helseregioner. Kommunene i Øst og Sør gir den beste vurdering til kompetanse knyttet til kap.4a, og den dårligste til psykiatrisk kompetanse. Kommunene i helseregion Vest gir den beste skåren til tverrfaglig utredningskompetanse, og den dårligste vurdering til 7

10 organisatorisk og planleggingsorienterte kompetanse. Når det gjelder kommunene i Midt-Norge vurderer de kompetanse knyttet til kap.4a som den beste, og organisatoriske og planleggingsorientert kompetanse som den dårligste, mens kommunen i Nord vurderer veiledningskompetanse som best, og den psykiatriske kompetanse som dårligst. Vurderinger av tjenestene fra voksenhabiliteringstjenesten Dersom vi ser alle kommunene under ett er de mest tilfreds med servicen fra tjenesten generelt ( 2,62), og minst tilfreds med voksenhabiliteringstjenestens ventetid (3.33). Når det gjelder vurderinger av voksenhabiliteringstjenestens ambulante tilbud er kommunen i all hovedsak fornøyd. Det er kun kommunen i Sør som gir en gjennomsnittlig skåre på over 3. Mest fornøyd med det ambulante tilbudet er kommunene i Midt-Norge (2,65). Deretter kommunen i Vest, med 2,77, kommunen i Nord, 2,83, og kommunen i Øst 2,93. Når det gjelder spørsmålet om mangler ved voksenhabiliteringen sitt tjenestetilbud er misnøyen i all hovedsak knyttet til innleggelse i døgnenhet ved kriser, og innleggelse i døgnenhet for kortidsbehandling. Det er også et ønske om muligheter for innleggelse ved lengre tids behandling. Et annet område som også trekkes frem som mangler/problematisk er samarbeidet mellom voksenhabiliteringstjenesten og psykiatrien Vurdering av voksenhabiliteringstjenesten og kompetanseoppbygging De aller fleste kommunene er tilfredse med den måten voksenhabiliteringstjenesten driver kompetanseoppbygging på. Mest fornøyd er kommunene i - Øst, der 64 % uttrykker at de er svært fornøyde. For kommunene i Nord er det 40 % som svarer at de er svært fornøyde, mens det i Sør, Vest og Midt-Norge er henholdsvis 58 %, 49 % og 52 % som er svært fornøyde. De kommuner som uttrykker misnøye omkring kompetanseutviklingen til voksenhabiliteringstjenesten svarer at tilgjengelighet er en viktig faktor til deres misnøye. Imidlertid er kommunene relativ entydige på hvordan de foretrekker at kompetanseutviklingen blir gitt på. Over 85 % i samtlige helseregioner uttrykker veiledning direkte i forhold til klient som det mest fortrukne. Deretter seminarer arrangert i kommunen knyttet til spesifikke tema. Forholdet mellom voksenhabiliteringstjenesten og andre spesialisthelsetjenester Det er relative store variasjoner mellom kommunene innen de ulike helseforetak når vi spør dem om hvor fornøyd de er med oppgavefordelingen mellom voksenhabiliteringstjenesten og andre spesialisthelsetjenester. I Vest er 85 % av kommunene fornøyde med oppgavefordelingen, mens det er 49 % av kommunene i Sør. I Øst er det 55 % som er fornøyde med oppgavefordelingen, mens de tilsvarende tall for Midt- Norge og Nord er henholdsvis 68 % og 65 %. 8

11 Også når det gjelder vurderingen av voksenhabiliteringstjenestens koordinerende funksjon er det variasjoner. Også her er det kommunene i Vest som er mest fornøyd, 85 %. Deretter kommunene i Midt Norge med 76 %, kommunen i Øst og Sør med 64 % og kommunene i Nord med 61 %. 9

12 2. OPPSUMMERING FRA ARBEIDSNOTAT II DEL 1 INFORMASJON FRA VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN Når det gjelder bakgrunnsinformasjon om de som har vært med på undersøkelsen viser denne at ansatte ved voksenhabiliteringstjenesten (VHT) i Øst har den høyeste gjennomsnittsalderen med 47,2 år, mens ansatte ved VHT i Nord har laveste gjennomsnittsalder med 44,7 år. VHT i Øst er også de som har den laveste kvinneandelen med 56 %. VHT i Nord, Vest og Sør har en kvinneandel på hele 71 %. Ser vi så på hvem som i snitt har flest antall år i stillingen skorer også ansatte ved VHT i Øst høyest her, med et snitt på 12,1 år. Laveste antall år i stillingen finner vi hos ansatte ved VHT i Nord, med et snitt på 5,8 år. Med hensyn til kompetanse og kompetanseoppbygging er det ansatte ved VHT i Øst som er mest tilfreds med egen kompetanse. 59 % av svarene her er knyttet til 6 og 7 på skalaen, hvor 7 sto for svært tilfredsstillende. Minst tilfreds med egen kompetanse er ansatte ved VHT i Nord, med en gjennomsnittskor på 5, hvor 7 fortsatt står for svært tilfredsstillende. Her kan også bemerkes at ingen har svart at de er svært lite tilfreds (1 eller 2 på skalaen) med egen kompetanse. På fem av i alt 11 områder skorer ansatte ved VHT i Øst høyest i forhold til hvordan de opplever kompetansen på ulike områder ved sitt arbeidssted. Ser vi på alle tjenestene samla er det kompetansen knyttet til kap. 4A som oppleves som best i stort sett alle regionene, høyeste skoren er igjen fra ansatte ved VHT i Øst med 6,09, hvor 7 står for svært tilfredsstillende. Det kompetanseområdet som får laveste gjennomsnittskore er den somatiske kompetansen ved VHT i Midt-Norge med 3,3 på en skala fra 1 til 7. Når det gjelder hvordan man vurderer den samlede kompetansen ved det enkelte tjenestested er det ansatte ved VHT i Øst som gjennomgående vurderer sin samlede kompetanse i forhold til CP, ryggmargsbrokk, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemminger, nevromuskulære sykdommer og sterkt multifunksjonshemminger som mest tilfredsstillende. Her kan imidlertid bemerkes at psykisk utviklingshemminger er det kompetanseområdet som skorer høyest i alle helseregioner. Dette er altså den kompetansen man generelt sett er mest tilfreds med. Minst tilfreds er man med kompetansen på ryggmargsbrokk ved tjenestene i Nord, med en gjennomsnitt skore på 3,17 på en skala fra 1-7. Andre faktorer som det er verdt å merke seg her er at flere poengterer at CP, ryggmargsbrokk og nevromuskulære sykdommer ofte ikke prioriteres ved tjenestene. Når det gjelder måten man driver intern kompetanseutvikling på vurderes denne stort sett av alle som midt på treet. Ansatte ved VHT i Nord og Sør er de som svarer over landsgjennomsnittet i forhold til hvordan man vurderer måten man driver intern kompetanseutvikling på. Noe av årsaken til at man ikke er mer fornøyd kan skyldes det som flere har kommentert; at det ikke prioriteres, finnes ikke noe langsiktig plan for kompetanseutvikling, manglende interesse fra ledelsen, lite ressurser til annet enn klientrettet arbeid og at dette er et ansvarsområde som skyves direkte over på den enkelte. Ansatte ved VHT i stort sett alle helseregionene, bortsett fra Vest, mener at kompetanseutvikling best kan ivaretas 10

13 gjennom formell videreutdanning/spesialisering. I Vest er det derimot en større andel som svarer at kompetanseutvikling best kan ivaretas gjennom seminarer/konferanser for VHT samlet sett. 43 % av svarene fra ansatte i VHT Vest uttrykker at de opplever mulighetene for faglig oppdatering/kompetanseutvikling som svært dårlig eller dårlig tilrettelagt. Den regionen som er mest fornøyd med måten faglig oppdatering/kompetanseutvikling tilrettelegges på er ansatte ved VHT i Øst. Her uttrykker hele 96 % av de svarte at mulighetene er gode eller svært gode. Når det gjelder forhold som går på arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon er det en overvekt av ansatte i VHT i alle helseregioner som mener at arbeidsoppgavene overskrider tidsressursen de har til rådighet. Sterkest oppleves dette i Nord og Vest med 73 %. Størst konsekvenser har dette i forhold til at det går på bekostning av egen kompetanseutvikling og på bekostning av administrative oppgaver og dokumentasjon. Enighet i forhold til overordnede faglige prioriteringer får høyest gjennomsnittskore blant ansatte ved VHT i Nord (5,34), mens den får lavest gjennomsnittskore blant ansatte ved VHT i Vest (4,54). Noe av grunnen til at man generelt sett ikke er enig er ifølge flere av kommentarene at økonomien styrer mer og mer, at det er for få og for lite tydelige prioriteringer, at habilitering er nedprioritert, faglige prioriteringer er uklare, samt at oppgavefordelingen mellom spesialist- og primærtjenestene er uklare. De ansatte ved voksenhabiliteringstjenesten i Øst er de som er minst tilfreds (3,91) 1 med samarbeidet med andre deler av spesialisthelsetjenesten. Mest tilfreds med samarbeidsrutinene mellom voksenhabiliteringstjenesten og kommunen er ansatte ved VHT i Vest (5,08), mens når det gjelder inntrykket av effektivitet i saksbehandlingen er det Sør som er mest tilfreds (5,05). Sør har også høyest gjennomsnittskore når det gjelder inntrykket av servicen fra tjenesten generelt og når det gjelder samarbeidet med andre deler av spesialisthelsetjenesten (4,48). Tilslutt tar vi med at når det gjelder voksenhabiliteringstjenestens totale kvalitet er det tjenesten i Øst som vurderer denne med størst tilfredshet (5,42) tett etterfulgt av tjenesten i Sør (5,39). Felles for ansatte i VHT, i alle regionene, er at man opplever knapphet på tid når det gjelder det ambulante tilbudet fra tjenesten. Dette oppleves også som mer dekkende enn påstanden om at det ambulante tilbudet ikke gis god nok prioritet, her er det en tendens i alle regionene i retning av at dette er en påstand som ikke er særlig dekkende. Når det gjelder hvilke sider ved VHT s tilbud som bør styrkes er det først og fremst samarbeidet mellom voksenhabiliteringstjenesten og psykiatrien som prioriteres som viktigst av tjenestene i Nord, Vest, Øst og Sør. Dette prioriteres også av tjenestene i Midt- Norge men som det tredje viktigste området. Et annet område som prioriteres høyt av VHT i alle regionene er tverrfaglig funksjonsutredning og diagnostisk utredning og samarbeid mellom VHT og somatisk spesialisthelsetjeneste. Det området som får lavest prioritet fra VHT i tre av helseregionene er tilbud til andre diagnosegrupper (Sør, Vest og Nord). Det generelle inntrykket når det gjelder hvordan man vurderer hvor tilfredsstillende tjenesten fungerer i forhold til personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsetter er at 1 Skalaen går fortsatt fra 1 til 7, hvor 7 står for svært tilfredsstillende. 11

14 den vurderes som ganske tilfresstillende, alle skorer mellom 5 og 6 på en skala fra 1-7 (hvor 7 er svært tilfredsstillende). Samarbeidet mellom barnehabiliteringstjenesten og voksenhabiliteringstjenesten vurderes imidlertid ikke særlig tilfredsstillende. Det er det faglige samarbeidet generelt som får lavest gjennomsnittskore. Det varierer mellom 2.88 i Øst og 3,48 i Nord. Derimot er tjenesten mer fornøyd med måten man ivaretar eldre mennesker med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Mest tilfreds er man i Øst med en gjennomsnittskore på 5,28 og minst tilfreds er man i Nord med en gjennomsnittskore på 4,57 (fortsatt på en skala fra 1-7). Når det gjelder hvorvidt man er fornøyd med oppgavefordelingen mellom VHT og andre spesialisthelsetjenester når det gjelder somatiske tjenester er det tjenestene i Vest som er mest fornøyd (83 %). Minst fornøyd er tjenestene i Øst med 48 %. Ser vi så på oppgavefordelingen med hensyn til psykiatriske tjenester svarer et flertall i alle regioner at de ikke er fornøyd. Mest misfornøyd er man i tjenestene i Øst (72 %) og Sør (70 %). Misnøyen retter seg først og fremst mot at målgruppen ikke prioriteres i den øvrige spesialisthelsetjeneste og at det er et for skarpt skille mellom VHT og den øvrige spesialisthelsetjenesten, noe som også fører til mangel på samarbeid, rutiner og koordinering. De ansattes vurderinger av kommunens faglige kompetanse overfor målgruppen er sånn midt på treet, gjelder alle helseregioner. Mens når det gjelder henvisninger uttrykker over halvparten (52 %) av svarene fra VHT i Nord at kommunene tar for sjelden kontakt/henviser for sjelden til VHT, mens 14 % av svarene fra tjenestene i Sør uttrykker at kommunen tar for ofte kontakt med VHT. Tilslutt, flertallet av de som har svart på undersøkelsen er ikke i tvil om hva som er VHT s oppgaver. Det er likevel verdt og bemerke at andelen som er litt usikker på hva som er VHT s oppgaver ligger på 44 % i Sør, og at det er helt uklart hva som er VHT s oppgaver for 3 % i Øst og 2 % i Nord og Sør. 12

15 3. OPPSUMMERING FRA ARBEIDSNOTAT II VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN DEL 2 EKSISTERENDE DATA Nord: Organisering, faglig tilknytning og profesjonell sammensetning: Av 10 tjenestesteder er det sju som har svart på vår henvendelse. De tre som ikke har svart er Universitetssykehuset i Tromsø, Hålogalandssykehuset Narvik og Helgelandsykehuset Sandnessjøen. Fem av tjenestestedene har sin faglige og organisatoriske tilknytning til psykiatrien, mens to tjenestesteder har somatikk som organisatorisk og faglig tilknytning. Den profesjonelle sammensetningen gjenspeiler også hvilken faglig og organisatorisk tilknytning enheten har. Antall stillinger og vakanser: Psykiatrisk innsatsteam i Nordland er den enhet som har flest stillinger (av de som har besvart vår henvendelse) med 11,2 stillinger i Antall stillinger har vært rimelig stabilt ved enheten. I 1998 og 2001 hadde enheten 10,2 stillinger. Tre av enhetene som har svart har 7-7,5 stillinger (Finnmark, Hålogaland sykehuset (Harstad) og Nordlandssykehuset (Bodø). Hålogaland sykehuset Stokmarknes og Helglandssykehuset Mosjøen er av de som har rapportert færrest stillinger, med henholdsvis en og en halv og to stillinger. Fire av sju enheter hadde ingen vakante stillinger i 2004, mens tre av enhetene hadde mellom en og to og en halv vakant stilling. Hvem henviser, antall henvisninger og antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester: Den kommunale pleie og omsorgstjenesten er den som desidert oftest henviser til voksenhabiliteringstjenesten (VHT). De mottar imidlertid også henvisninger fra PPT, foreldre/pårørende og kommunelege/fastlege. Når det gjelder antall henvisninger for 2004 varierer dette fra 11 (Helgelandssykehuset Rana) til 187 (Nordlandssykehuset). Her må en imidlertid skille mellom antall henvisninger (nye) og antall saker som enheten er involvert i. Mange av sakene går over flere år antall henvisninger sier derfor ikke noe om hvor mange saker enheten har gående. Når det gjelder antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester er det snakk om et fåtall henvisninger. Det varierer fra tre til 10 henvisninger. To av de sju enhetene som har svart, oppgir imidlertid at de ikke har tall på dette. I ett tilfelle gjelder andre spesialisthelsetjenester en annen voksenhabiliteringstjeneste i regionen. Psykiatrisk innsatsteam i Nordland oppfordrer fastlegen til å henvise til andre spesialisthelsetjenester. Tjenesteprofil: Felles for alle enheter som har rapportert til oss er at den prioriterte diagnosegruppen er psykisk utviklingshemmede, og spesielt psykisk utviklingshemmede med komplekse hjelpebehov. Kapitel 4A-saker trekkes også direkte frem som prioritert for fire av de sju enheter som har svart. En av tjenestene (Habiliteringsteamet ved Nordlandssykehuset) rapporterer at de pt ikke registrerer systematisk på diagnoser, men på problemstilling. 13

16 Antall brukere: Når det gjelder antall brukere rapporterer fem av sju tjenestesteder at det har vært en økning fra 1998 til Økningen i antall brukere har derimot ikke fortsatt fra 2001 til Tre av sju tjenester har derimot hatt en liten nedgang i antall brukere den siste perioden. Bare ett tjenestested rapporterer om fortsatt økning i 2004 når det gjelder antall brukere. Dette gjelder voksenhabiliteringstjenesten ved Helgelandssykehuset Mosjøen. Habiliteringsteamet ved Nordlandssykehuset har rapportert at de ikke har tall på antall brukere. Midt-Norge: Organisering, faglig tilknytning og profesjonell sammensetning: I Midt-Norge er det fire voksenhabiliteringstjenester, alle har svart på vår henvendelse. Tre av tjenestene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordmøre/Romsdal) har faglig og organisatorisk tilknytning til psykiatrien. Frem til 2004 var imidlertid voksenhabiliteringstjenesten i Nordmøre og Romsdal en egen avdeling i den somatiske delen av sykehuset i Molde. Når det gjelder den fjerde av tjenestene, nemlig Voksenhabiliteringstjenesten i Sunnmøre (Ålesund) er den organisert under seksjon for habilitering inn under barneavdelingen ved Ålesund Sykehus. Ser vi på den profesjonelle sammensetningen er det vernepleiere som dominerer i antall ved alle de fire tjenestestedene (med forbehold om Sør- Trøndelag som ikke har oppgitt antall stillinger i hver fagkategori). Alle fire tjenestene har også oppgitt at de har psykolog/psykiater kompetanse. De av tjenestene som har oppgitt at de har lege (Nord-Trøndelag og Sunnmøre) har oppgitt at de har lege tilsvarende 0,20 % stilling. De øvrige to tjenestestedene (Sør-Trøndelag og Nordmøre/Romsdal) har ikke oppgitt å ha lege i sin profesjonelle sammensetning. Antall stillinger og vakanser: Antall stillinger ved de fire tjenestestedene varierer fra 8,6 i Sunnmøre, 9,2 i Nord-Trøndelag, 23 i Sør-Trøndelag og 24,25 i Nordmøre og Romsdal. Voksenhabiliteringstjenesten i Sør- Trøndelag, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal har også oppgitt antall stillinger for årene 1998 og Av disse tre er det tjenesten i Sør-Trøndelag som har hatt størst økning i antall stillinger, fra 14,5 stillinger i 1998, 21,2 i 2001 og 23 i Voksenhabiliteringstjenesten i Sunnmøre har hatt en mindre økning fra 7,2 i 1998 til 8,6 i I Nordmøre og Romsdal har man imidlertid rapportert om en nedgang på 3 stillinger fra 1998 (27,25) til 2004 (24,25). Når det gjelder vakante stillinger rapporterer tjenesten i Sør-Trøndelag og tjenesten i Nord- Trøndelag om vakant legestilling, henholdsvis 0,4 og 1 stillingsressurs. Tjenesten i Nordmøre og Romsdal er de som rapporterer om flest vakanser med fem stillinger, de har imidlertid ikke spesifisert hvilke stillinger dette dreier seg om. Voksenhabiliteringstjenesten i Sunnmøre hadde før den statlige overtakelsen 10 vakante stillinger, men differansen mellom reduksjonen i ressursrammen etter overtakelsen og vakanser er ikke tallfestet. Hvem henviser, antall henvisninger og antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester: Når det gjelder hvem som henviser rapporterer tre av tjenestene om store endringer de siste årene. Mens det i 1998/2001 var mest vanlig at soneledere/boveiledere/fagkonsulenter i kommunen henviste var det i 2004 en formidabel endring i retning av at det i større grad er fastlegen som henviser. Ser vi så på antall henvisninger rapporterer tre av fire tjenestesteder 14

17 om en økning fra 1998 til 2001 (tjenesten i Sør-Trøndelag har ikke tall fra 1998 og er derfor vanskelig å sammenligne). Av disse tre er det to av tjenestene som rapporterer om en ytterligere økning i antall henvisninger fra 2001 til 2004 (Nord-Trøndelag og Nordmøre og Romsdal). Voksenhabiliteringstjenesten i Sør-Trøndelag har imidlertid rapportert antall henvisninger for 2001 og 2004 og det er også her en økning, fra 109 i 2001 til 167 i Det er bare tjenesten i Sunnmøre som rapporterer om en nedgang fra 2001 (51) til 2004 (46). Tjenesteprofil: Felles for de fire tjenestene i Midt-Norge er at alle har psykisk utviklingshemmede som uttalt målgruppe, spesielt gjelder dette i forhold til de med sammensatte funksjonsvansker og multippelt diagnosebilde. De siste årene har også diagnoser som autisme, asberger syndrom og ADHD blitt prioritert av alle de fire tjenestestedene. CP nevnes også spesielt av to av tjenestene (Sør-Trøndelag og Nordmøre og Romsdal). Felles for de fire tjenestestedene er at det ser ut til å være en utvikling mot at mindre og sjeldne syndromer, samt problematikk knyttet til kap. 4A. Antall brukere: Voksenhabiliteringstjenesten i Nord-Trøndelag har ikke oppgitt antall brukere for noen av de tre årene det ble spurt etter. De andre tre tjenestestedene har alle rapportert om en økning i antall brukere fra 1998 og til 2004, selv om det må tilføyes at tjenesten i Nordmøre og Romsdal hadde en topp i 2001 med 266 brukere, det er likevel en økning fra 1998 til 2004 fra 162 til 195 brukere. Vest: Organisering, faglig tilknytning og profesjonell sammensetning: I Vest er det fire voksenhabiliteringstjenester, som alle har svart på vår henvendelse. Tre av tjenestestedene rapporterer at de har somatikk/medisin som organisatorisk og faglig tilknytning (Stavanger, Fonna og Bergen) mens tjenesten i Førde organisatorisk er underlagt psykiatrisk klinikk. Når det gjelder profesjonell sammensetning er det bare tjenesten i Bergen som har faste leger knyttet til tjenesten (to legestillinger). De andre tre voksenhabiliteringstjenestene kjøper inn legetjenester etter behov (Stavanger, Fonna og Førde). Voksenhabiliteringstjenesten i Førde er den som skiller seg mest fra de andre i denne helseregionen med hensyn til profesjonell sammensetning, med blant annet kompetanse i sosialantropologi, organisasjonssosiologi og organisasjonspsykologi. Antall stillinger og vakanser: Voksenhabiliteringstjenesten i Førde og Fonna har hatt en økning når det gjelder antall stillinger fra 1998 til 2001, denne økningen er størst hos tjenesten i Førde med en økning på tre stillinger. I Fonna var økningen på en stilling. Voksenhabiliteringstjenesten i Bergen og Stavanger har derimot hatt en nedgang i antall stillinger fra 2001 til I Bergen er nedgangen størst med 15,2 stillinger mens Stavanger har hatt en nedgang på 2 stillinger. Det er bare tjenesten i Stavanger som ikke ser ut til å ha vakante stillinger, verken i 1998, 2001 eller Tjenesten i Fonna rapporterer om 2 vakante stillinger i 2004, og ingen i 2001 eller I 2004 hadde voksenhabiliteringstjenesten i Bergen 0,65 vakant overlege stilling, det var ansatt vikar i 0,35 % av denne overlegestillingen. 15

18 Hvem henviser, antall henvisninger og antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester: Etter innføringen av fastlegeordningen er det flere fastleger som henviser nå enn tidligere. I Stavanger er det slik at fastlegen ofte henviser sammen med leder av bolig. Voksenhabiliteringstjenesten i Fonna er den eneste av disse fire tjenestene som ikke rapporterer at fastlegen henviser mest eller i økende grad. Antall henvisninger er desidert flest hos voksenhabiliteringstjenesten i Stavanger. Her har man også hatt en fordobling i antall henvisninger fra 263 henvisninger i 1998 til 565 henvisninger i Tjenesten i Fonna har stort sett vært stabil med vel 40 henvisninger for både 1998, 2001 og Ellers rapporterer tjenestene i Bergen og Førde om en liten nedgang i antall henvisninger fra 2001 til 2004, men henholdsvis en nedgang på åtte henvisninger i Bergen og ni i Førde. Antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester er det bare tjenesten i Førde som har nøyaktig oversikt over. Her var det i 2004 to saker som ble henvist videre til andre spesialisthelsetjenester. Derimot rapporterer tjenesten i Stavanger at det til den øvrige 2.linjetjenesten er fastlegen som henviser, ofte på oppfordring/anbefaling fra dem. Tjenesten ser imidlertid ut til å henvise selv til 3. linjetjenesten, som for eksempel Frambu, Vestlandets kompetansesenter og smågruppesenteret. Tjenesteprofil: Hovedtyngden av pasienter er i gruppen psykisk utviklingshemmede og ulike tilleggs diagnoser knyttet til det. Voksenhabiliteringstjenesten i Fonna prioriterer saker som er henvist etter LOST kap. 4A, mens tjenesten i Stavanger prioriterer etter rett til helsehjelp og ikke noen spesielle diagnoser. Mennesker med utviklingshemming, alvorlige adferdsproblemer og psykiske lidelser er en høyt prioritert målgruppe hos tjenesten i Førde. Antall brukere: Når det gjelder antall brukere har ikke tjenesten i Stavanger tall på dette. Tjenesten i Fonna er den som har færrest brukere med 109 i Det har her vært en økning i antall brukere fra 62 i 1998 til 100 i Tjenesten i Førde har bare oppgitt antall brukere for 2004, her var det til sammen 157 brukere. Den tjenesten som rapporterer om flest brukere av de tre tjenestene er tjenesten i Bergen som hadde 344 brukere i Sør: Organisering, faglig tilknytning og profesjonell sammensetning: Alle de sju voksenhabiliteringstjenestene i helseregion Sør har alle svart på vår henvendelse. Fire av tjenestene har beskrevet sin organisatoriske og faglige tilknytning som somatisk/- medisinsk., mens to av tjenestene har psykiatrien som organisatorisk og faglig tilknytning. Mens tjenesten i Vest-Agder har tverrfaglig spesialisert rehabilitering som organisatorisk og faglig tilknytning. Når det gjelder profesjonell sammensetning er det vanskelig å sammenligne disse da noen bare har oppgitt hvilke profesjoner de har i staben, mens andre har oppgitt antall stillinger for hver av profesjonene. 16

19 Antall stillinger og vakanser: Når det gjelder antall stillinger rapporterer to av de sju tjenestene om en nedgang i antall stillinger fra 1998 til Tjenesten i Vest-Agder har hatt en nedgang på 5,7 stillinger fra 1998 til 2001, fra 2001 til 2004 har antall stillinger derimot holdt seg stabil på 14,3. Tjenesten i Aust-Agder har hatt en nedgang på 4,3 stillinger fra 1998 til 2004, og hadde i ,5 stillinger. Voksenhabiliteringstjenestene i Telemark, habiliteringsseksjonen i Vestfold, Glenne autismesenter og DPS spesialenheten i Drammen ser ut til å ha hatt stabilitet i antall stillinger, med henholdsvis 12,5 i Telemark, 19 i Vestfold, ca 20 ved Glenne Autismesenter og DPS spesialenheten i Drammen. Habiliteringsavdelingen ved sykehuset i Buskerud har ikke rapportert for 1998 og 2001, men hadde ni stillinger i Når det gjelder vakante stillinger er det to av tjenestene som ikke har oppgitt noe, dette er tjenesten i Aust-Agder og Telemark. Habiliteringsseksjonen ved Sykehuset i Vestfold har oppgitt fire vakante stillinger for 2004, men presiserer samtidig at dette er vanskelig å tallfeste eksakt på grunn av omorganisering, flyttinger av fagoppgaver og nedbemanninger. Glenne Autismesenter i Vestfold har rapportert om to vakante stillinger i 2004, 0 i 2001 og 2 i DPS spesialenheten i Drammen hadde ingen vakante stillinger for noen av de tre årene vi spurte etter. Habiliteringsavdelingen ved Sykehuset Buskerud i Drammen hadde derimot 1 vakant psykologstilling i Tjenesten i Vest-Agder har hatt noen vakanser som først og fremst skyldes sykemeldinger og videreutdanningspermisjoner, til sammen tilsvarer dette ca. 2,5 stilling. Hvem henviser, antall henvisninger og antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester: Også i denne regionen ser det ut til å ha vært en endring i mot at det i større grad er fastlegen som henviser. I Vest-Agder står eksempelvis fastlege og andre i det kommunale hjelpeapparat for ca 65 % av henvisningene, og ved habiliteringsavdelingen ved Sykehuset i Buskerud er alltid primær/fastlege med når henvisningene kommer fra kommunen. Ved Glenne Autismesenter har man sett en endring fra at man i 1998 hovedsakelig fikk henvisninger fra kommunens helse- og sosialavdeling til at henvisningene i 2004 ofte kom fra PPT, og at klientene var yngre. Når det gjelder antall henvisninger rapporterer fem av sju tjenester om en økning fra 1998 til 2004, dette gjelder tjenestene i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Glenne Autismesenter. Størst ser økningen ut til å være ved habiliteringsseksjonen ved Sykehuset i Buskerud, med en økning fra 1998 til 2004 på 167 henvisninger. Når det gjelder DPS spesialenheten i Buskerud har man bare tall for Her var det til sammen 88 henvisninger i Habiliteringsseksjonen ved Sykehuset i Buskerud er den eneste tjenesten som rapporterer om en liten nedgang i antall henvisninger fra 2001 til 2004 på 23 henvisninger. Her hadde man 96 nye henvisninger i Det er bare tjenesten ved Glenne Autismesenter som har tallmateriale på antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisttjenester. For årene 1998 og 2001 dreide dette seg om mellom 0-5 henvisninger, mens det for 2004 dreide seg om mellom 5-10 henvisninger. Tjenesteprofil: Prioriterer medfødte og tidligervervede funksjonshemminger, ellers er det noen forskjeller mellom tjenestene hvilke andre diagnoser de arbeider med, det er eksempelvis fire av tjenestene som nevner Cerebral parese, mens tre ikke gjør det. Ved DPS spesialenheten prioriterer man de personer som har det aller vanskeligst og som har størst behov for intensiv innsats. Habiliteringsavdelingen ved Sykehuset i Buskerud presiserer at de ekskluderer ADHD og Tourettes syndrom med unntak av dersom det er psykisk utviklingshemming i tillegg. 17

20 Antall brukere: Fire av de sju tjenestene i denne regionen har ikke konkrete tall på antall brukere for de tre årene vi spurte etter. Tjenesten i Vestfold hadde bare tall for 2001, hvor det var registrert 388 brukere. For de to tjenestene som har konkrete tall for alle tre årene (Vest-Agder og Buskerud) har det vært en økning i antall brukere fra 1998 til 2001 og fra 2001 til Vest- Agder hadde i pasientsaker med tiltak, mens tjenesten i Buskerud hadde 468 saker under arbeid (344 saker med tiltak). Øst: Organisering, faglig tilknytning og profesjonell sammensetning: Tre av de fem voksenhabiliteringstjenestene i Øst har svart på vår henvendelse, voksenhabiliteringstjenesten i Oppland og Akershus har ikke svart. Voksenhabiliteringstjenesten i Hedemark er organisert som avdeling under divisjon for habilitering og rehabilitering i Sykehuset Innlandet HF. Sykehuset er organisert i faglige divisjoner uavhengig av geografi, på den måten mener man at funksjonshemmingsfeltet er godt synliggjort i organisasjonen. Den faglige tilknytningen gjenspeiler en sterk tilknytning til funksjonshemmingsbegrepet, funksjonshemmingsfeltet og psykiatrien. Tjenesten i Østfold er organisert i divisjon for kvinne, barn og habilitering, sammen med barneavdelingen og kvinneavdelingen. Faglig sett er det en økologisk forståelse som ligger til grunn for arbeidet. Ved voksenhabiliteringstjenesten på Ullevål universitetssykehus er man organisatorisk underlagt medisinsk divisjon, den faglige tilknytningen er tverrfaglig medisinsk, psykologisk og miljøterapeutisk. De tre tjenestestedenes organisatoriske og faglige sammensetning gjenspeiles også i profesjonell sammensetning. Antall stillinger og vakanser: To av tjenestene har rapportert antall stillinger for alle tre årene vi spurte etter. I Hedemark har det vært en reduksjon fra 2001 til 2004 på to stillinger, mens det fra 1998 til 2001 var en økning på 1,35 stilling. Voksenhabiliteringstjenesten ved Ullevål Universitetssykehus rapporterer også om en nedgang i antall stillinger fra 2001 til 2004 på to stillinger. Denne tjenesten er også den som har rapportert om flest vakanser, med ca 10,5 vakante stillinger. Tjenesten i Hedemark hadde i 2004 to vakante stillinger, mens tjenesten i Østfold ikke har rapportert om vakante stillinger. Hvem henviser, antall henvisninger og antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester: Det typiske her er at det ser ut til å ha skjedd noen endringer i hvem som henviser, fra helseog sosialtjenesten i kommunene og mer i retning av at fastlegen henviser. I Østfold er det nå et krav at fastlegen er medhenviser der andre henviser. Voksenhabiliteringstjenesten ved Ullevål Universitetssykehus rapporterer i tillegg om at de i økende grad mottar henvisninger fra distriktspsykiatrisk senter med spørsmål om bl.a. bistand til utredning og diagnostisering. De tre tjenestene rapporterer noe ulikt på spørsmålet om antall henvisninger. I Hedemark skiller man mellom nye henvisninger og sum saker som er henholdsvis 75 nye/sum 245 i 1998, 75 nye/sum 268 i 2001 og 95 nye/sum 325 i Mens tjenesten i Østfold skiller mellom klienthenvisninger og personalhenvendelser, med henholdsvis 113 klienthenvisninger og 24 personalhenvendelser i 1998, 112 klienthenvisninger og 17 personalhenvendelser i 18

21 2001, og 118 klienthenvisninger og 12 personalhenvendelser i Når det så gjelder antall henvisninger fra voksenhabiliteringstjenesten til andre spesialisthelsetjenester er det ingen som har tallfestet dette nøyaktig for de tre årene vi har spurt etter. Tjenesten i Østfold har imidlertid stipulert det til et sted i mellom 15 og 25, samtidig med at de kommenterer at tendensen er økende fordi det arbeides med å utvikle henvisningsrutiner mellom ulike sykehusavdelinger. Tjenesten ved Ullevål Universitetssykehus har kommentert at de henviser regelmessig til øvrige avdelinger ved sykehuset. I noen grad henvises også pasienter til andre somatiske avdelinger, men hoveddelen av disse henvisninger koordineres av pasientens fastlege. Det samme gjelder der psykisk helsevern er rette instans. Tjenesteprofil: Felles for de tre tjenestene som har rapportert er at målgruppen er mennesker med utviklingshemming, mennesker med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, alvorlige og sammensatte funksjonshemminger som er tidlig ervervet eller medfødt. Herunder nevnes også som kriterium at tjenesten skal supplere innsatsområder som kommunen har ansvaret for. Tjenesten ved Ullevål Universitetssykehus presiserer dessuten at spesifikke diagnoser ikke prioriteres foran andre, da HVPU reformen fastslo at denne gruppen skulle gis et tilbud på lik linje med andre når det gjelder sosiale og helsemessige tiltak. Antall brukere: To av tjenestene rapporterer tall for de tre årene vi spør etter, 1998, 2001 og I begge tilfeller rapporteres det om en økning for hvert av årene. Tjenesten i Hedemark har hatt en økning i antall brukere fra 245 i 1998 til 325 i 2004, mens tjenesten ved Ullevål Universitetssykehus har hatt en økning fra 410 i 1998 til 1100 i 2004 (se kommentarer under * i tabell oversikten). Tjenesten i Østfold har ikke tilgjengelige tall på antall brukere i 1998 og Antall brukere i 2004 var imidlertid

22 4. OPPSUMMERING FRA ARBEIDSNOTAT III INFORMASJON FRA BRUKERORGANISASJONENE Opplever stor avstand til voksenhabiliteringstjenesten Hovedinntrykket når det gjelder hvordan voksenhabiliteringstjenesten (VHT) fungerer overfor ulike brukergrupper er forholdsvis entydig. Fem av seks brukerorganisasjoner uttrykker at de opplever stor avstand til voksenhabiliteringstjenesten, samt at de opplever at tjenesten stort sett ikke vil ha noe å gjøre med deres brukere. Noe de mener skyldes flere forhold, som for eksempel at VHT ikke har kompetanse på deres område, at VHT er mer opptatt av psykisk utviklingshemming, og at VHT mener deres brukere tilhører andre som eksempelvis psykiatrien. VHT s oppgaver/rolle for tilfeldig Det er også en klar oppfatning blant de brukerorganisasjoner som er med i undersøkelsen at VHT s rolle og oppgaver er for lite standardisert. Med det menes først og fremst at det er tilfeldig hva VHT er opptatt av og hva de yter bistand i forhold til. Her savnes blant annet flere felles standarder for tjenesten og at tjenesten må få en mer forpliktende rolle og klarere myndighet. Fire av seks brukerorganisasjoner trekker frem at tjenesten hadde hatt mye å lære av barnehabiliteringstjenesten. Inntrykket er at brukerne deres føler seg bedre ivaretatt av barnehabiliteringstjenesten og at de har en tettere oppfølging av brukerne. Viktigheten av å ha en lav terskel for oppfølgingsspørsmål anses også som sentralt i de saker hvor VHT allerede har vært inne. Dette er for øvrig et område hvor organisasjonene får både positive og negative tilbakemeldinger på, fordi tjenesten fungerer så forskjellig rundt omkring i landet. VHT må endre kompetanseprofil Det er dessuten en utbredt oppfatning fra flere av våre informanter at kompetansen til VHT oppfattes som skrinn. Med det menes at kompetansen er tilfeldig, for vernepleier fokusert og at kompetansen hemmer/låser tjenesten. VHT må bli mer synlig VHT drukner i sykehusene og brukerne har problemer med å finne frem og vite hva man kan få hjelp til. Den ambulerende virksomheten til VHT anses som viktig og nødvendig av alle som er med i undersøkelsen, og noe som bør vektlegges enda mer. VHT og organisering Det trekkes frem som viktig at VHT er en del av spesialisthelsetjenesten, bl.a. fordi det anses som nødvendig at kommunikasjon og kontakt med et større miljø enn det man selv er en del 20

23 av er sentralt. Samt at VHT bør være en koordinerende enhet, spesielt i forhold til den øvrige spesialisthelsetjeneste. Overgangen mellom barne- og voksenhabiliteringstjenesten Overgangen fra barnehabiliteringstjenesten til voksenhabiliteringstjenesten er trukket frem som problematisk av alle våre informanter. Inntrykket er bl.a. at det tar for lang tid å komme inn under voksenhabiliteringstjenesten. Voksenhabiliteringstjenesten er for usynlig. Det hadde vært mer tjenlig for brukerne om barnehabiliteringstjenesten og voksenhabiliteringstjenesten hadde vært organisert i samme enhet. Kommunenes manglende vilje til å henvise til VHT Enkelte brukerorganisasjoner opplever at brukerne deres ikke får hjelp hvis kommunen ikke innser eller vil at de skal henvises til voksenhabiliteringstjenesten. Eksempelvis handler dette om at enkelte kommuner handler ut i fra vente og se prinsippet, og at kommunene gjerne vil klare seg selv. 21

24 22

25 NORDLANDSFORSKNING NF-abeidsnotat nr. 1007/2005 Gjennomgang av habiliteringstjenesten for voksne N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1007/05 ISSN-nr.: Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten i Norge Oppdragsgiver: Sosial- og helsedirektoratet Arbeidsnotat I Informasjon fra det kommunale hjelpeapparat av Willy Lichtwarck Tina Luther Handegård Trond Bliksvær Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter. 23

26 FORORD Nordlandsforskning har på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av voksenhabiliteringstjenesten. Resultatet av denne kartleggingen er beskrevet i fire arbeidsnotat; Arbeidsnotat I Informasjon fra det kommunale hjelpeapparat Arbeidsnotat II Informasjon fra voksenhabiliteringstjenesten del 1 Arbeidsnotat II Informasjon fra voksenhabiliteringstjenesten del 2 Arbeidsnotat III Informasjon fra brukerorganisasjonene Arbeidsnotat IV Sluttrapport. Dette arbeidsnotatet er Informasjon fra det kommunale hjelpeapparat. Vi vil takke samtlige kommuner som tok seg tid til å fylle ut spørreskjema. Vi vil også takke Sosial- og helsedirektoratet for et godt samarbeid. Bodø, 8.juni

27 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD NÆRMERE OM GJENNOMFØRINGEN AV KOMMUNEUNDERSØKELSEN INNLEDNING NÆRMERE OM DEN SOM HAR BESVART SPØRRESKJEMAET OM KONTAKTEN MED VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN OG HENVISNINGSPROSEDYRER VURDERINGER AV HVILKE TJENESTER KOMMUNEN HAR STØRST BEHOV FOR VURDERING AV VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN SITT TILBUD/- TILTAK VURDERINGER AV TJENESTENE FRA VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN40 7. VURDERINGER AV VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN OG KOMPETANSEOPPBYGGING FORHOLDET MELLOM VOKSENHABILITERINGSTJENESTEN OG ANDRE SPESIALISTHELSETJENESTER FORHOLD VED KOMMUNEN SAMMENDRAG KOMMUNEUNDERSØKELSEN

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide Arbeidsgruppe Kommunene: Christine Spence, rådgiver Oppvekst og Levekår, Stavanger kommune Anne Margrethe

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Dykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013

Dykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013 Klinikk for psykisk helsevern Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Seksjon for Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Dykkar ref: 2013/71 4707/3013

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten" Sammendrag av rapporten

FOU-prosjekt Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten Sammendrag av rapporten FoU FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten" Sammendrag av rapporten FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten"

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Eva Male Davidsen Avd.sjef, overlege/spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Akershus universitetssykehus HF Disposisjon Hvorfor veileder,

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse(

Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse( Likheterogforskjellermellomlandets barnehabiliteringstjenester: enkartleggingavressurserogkompetanse Rapportfra2013 ForfatterElisabethRønningRinde Innholdsfortegnelse 1. Leserveiledning 2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering.

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen

Detaljer

Samarbeidsdag mellom habiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst og sjeldensentrene Frambu 10. januar 2008

Samarbeidsdag mellom habiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst og sjeldensentrene Frambu 10. januar 2008 Samarbeidsdag mellom habiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst og sjeldensentrene Frambu 10. januar 2008 Ulrik Sverdrup Rådgiver Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst RHF Visjonen - det er derfor

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 Vi ønsker alle en flott vår. Vi arbeider med Lederkonferansen i Trondheim som

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Hvem får tjenester fra Voksenhabiliteringstjenesten?

Hvem får tjenester fra Voksenhabiliteringstjenesten? Hvem får tjenester fra Voksenhabiliteringstjenesten? Heidi Hjelle, Kari Torvik og Olaf Holm En studie av alle aktive saker fra 2004 til 2010 APRIL 2010 Forfatterne jobber alle ved Voksenhabiliteringstjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Organisasjonsstruktur i NPR melding

Organisasjonsstruktur i NPR melding Organisasjonsstruktur i NPR melding Hva jeg skal si noe om NPR-melding Organisasjonsstruktur i NPR-melding Hvordan registrere organisasjon i EPJ Praksis NPR-melding Prosjekt for overgang fra flatfil til

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004 1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass

Detaljer

Statens helsetilsyn. utredningsserie 5-2000

Statens helsetilsyn. utredningsserie 5-2000 utredningsserie Statens helsetilsyn 5-2000 UTVIKLINGSHEMMEDE MED ALVORLIGE AVFERDSAVVIK OG/ELLER PSYKISKE LIDELSER EN KARTLEGGING AV SPESIALISTHELSETJENESTENS TILBUD OG BEHOV IK 2707 UTVIKLINGSHEMMEDE

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Fagrådet har avholdt fem møter: 26.september og 19.november i mars, 28.april og 9.juni i 2015

Fagrådet har avholdt fem møter: 26.september og 19.november i mars, 28.april og 9.juni i 2015 Statusrapport til Samhandlingsutvalget fra fagråd knyttet til Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering 2b og Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering 2c. 1 Mandat Fagrådet/arbeidsgruppen

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

Status investeringer

Status investeringer Status investeringer Medisinsk-teknisk utstyr Presentasjon av nøkkeltall for regionenes MTU-park Datagrunnlaget gjelder kun MTU, BHM (behandlingshjelpemidler) er ikke inkludert Helse Norge Øystein Jensen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1 og 2 2015 God vår Au barn og voksne har hatt to møter i 2015. Dette nyhetsbrevet

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

for HelseSør Øst RHF

for HelseSør Øst RHF Omdømmeundersøkelse for HelseSør Øst RHF Våren 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer v/ statssekretær Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet 5. april 2008 2 5. april 2008 Status for strategien Behandlet av

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer

Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer Vedlegg 1 Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte tilsyn ved Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger, Psykiatrisk

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF.

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF. Tabell 8.17 Antall dag- og døgnopphold etter behandlingssted i prosent av antall dag- og døgnopphold i. -områder i Øst. 2004. Østfold Asker og Bærum Akershus univ.sh. Ullevål og Aker Innlandet Andre i

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer