Kommunedelplan Østgreina - politisk behandling etter 1. gangs høring

Transkript

1 Hurdal kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: L00 Saksbehandler: Stig Nordli Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Levekårsutvalget Eldrerådet Kommunestyre Plan- og næringsutvalget Formannskapet Kommunalt råd for funksjonshemmede Kommunedelplan Østgreina - politisk behandling etter 1. gangs høring Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommunedelplan Østgreina vedtas med følgende endringer: - Boligområdet B1 reduseres fra 79 daa til 43 daa. - Retningslinje for krav om fremdriftsplan for omlegging av FV 553 ved Melby, Steinsjøvegen: Tiltakshaver må legge frem fremdriftsplan for omlegging av FV 553 seinest innen 50 boenheter tas i bruk. Boenheter telles ut av det samlede antall enheter som tas i bruk på områdene BFR-1, BFR-3 og Melbybråtan. - Punkt 6 i retningslinjer til kommunedelplanen, om at fartsgrense på Steinsjøvegen bør reduseres, fjernes. - Bekken fra Puttjern og bekken ved Røsrud/Ødemark markeres med faresone flomfare i plankartet. - Nytt område sør for skisenteret legges inn med hensynssone skredfare. - Følgende innspill fra Hafslund nett AS legges inn i retningslinjer til kommunedelplanen: Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFR område samt i areal regulert til utbyggingsformål Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser

2 Nettstasjoner kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 meter fra eiendomsgrense Det er generelt 5 meter byggegrense rundt nettstasjoner - Det gjøres endringer i plankartet i forhold til oppdatert informasjon på luftledninger fra Hafslund nett. - Følgende legges inn i retningslinjer til kommunedelplanen om hensynet til beboere langs Sæteråsvegen og Steinsjøvegen: - Følgene for beboere langs Sæteråsvegen av nye byggetiltak i forbindelse med etablering av ny infrastruktur/bygg knyttet til skisenteret skal avdekkes som del av konsekvensanalyse i forbindelse med reguleringsplan. Forslag til avbøtende tiltak for beboerne skal fremkomme av analysen. Området gjelder eiendommene fra Sæteråsvegens avkjøringen fra Steinsjøvegen frem til gnr/bnr 10/ Følgene av nye byggetiltak ved BFR-1 for beboere langs Steinsjøvegen fra Øvre Melby til avkjøring fra Steinsjøvegen til Vestli, ved gnr/bnr 10/080, skal avdekkes gjennom konsekvensanalyse i forbindelse med reguleringsplan. Forslag til avbøtende tiltak for beboerne skal fremkomme av analysen. - Med henvisning til kommunestyrets vedtak i PS 14/85 den gjøres følgende endring i kommunedelplanens bestemmelse 2 punkt 8.2: Ny bebyggelse skal planlegges og utformes med sikte på å tilfredsstille kravet om å være energipositive i hele sin totale levetid, det vil si fra produksjon av materialene, gjennom hele brukstiden, til rivning og resirkulering. I utbyggingsavtaler for ny bebyggelse eller for ombygginger/rehabiliteringer av eksisterende bebyggelse kan det settes krav til vannbåren varme, krav til energieffektivitet, krav om bygging av lavenergiboliger, passivhus eller plusshus. - I 5 punkt a3) fare/miljøsone kraftlinje, elektromagnetisk stråling: I område for bebyggelse og anlegg og LNF a) areal for spredt boligbebyggelse endres til «I område for bebyggelse og anlegg og LNF b) areal for spredt boligbebyggelse» - Tilføyes bestemmelser og retningslinjer for faresone jord og flomskred øst for skistenteret: Før fremtidige søknader om ny bebyggelse i området innenfor faresone for jord og flomskred kan behandles må det foreligge data om grunnlaget for opprettelse og avgrensning av faresonen. Rådmann Vedlegg: 1. Kommunedelplan Østgreina kart 2. Bestemmelser og retningslinjer 3. Planbeskrivelse 4. Konsekvensutredning 5. ROS analyse 6. Trafikkanalyse

3 7. Miljøutredning 8. Mulighetsstudie «Hurdal ski og fritid» - kart 9. Høringsuttalelse, Akershus Fylkeskommune 10. Høringsuttalelse, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 11. Høringsuttalelse, Statens Vegvesen 12. Høringsuttalelse, Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) 13. Høringsuttalelse, Hafslund Nett 14. Høringsuttalelse, Direktoratet for mineralforvaltning 15. Høringsuttalelse, Steinsjøvegen v/ole Martin Harstad 16. Høringsuttalelse, Flaen Sag og Høvleri 17. Høringsuttalelse, Lisbeth og Rune Bjørnstad 18. Høringsuttalelse, Liv Landero 19. Høringsuttalelse, Paul Johan Moltzau 20. Høringsuttalelse, Jan Asle Ruud 21. Høringsuttalelse, Lars A. Sandberg Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: 1. Kommuneplan Hurdal kommune Kulturminnevernplan Hurdal kommune 3. Det biologiske mangfoldet i Hurdal kommune (Rapport 2004) 4. Biologisk mangfold i Hurdal kommune, oppdatering/kvalitetssikring (Rapport 2010) 5. Rammeplan for hjorteviltforvaltning i Hurdal kommune (Temaplan 2011) 6. Verneplan Hurdalsvassdragene faktaark og kart. 7. Kommunestyrets vedtak i PS 14/85 den om bærekraftsatsing i Hurdal Alle saksdokumenter finner man på hurdal.kommune.no, under om lokalpolitikk/høringer ( Saksutredning: Hurdal kommune har utarbeidet forslag til kommunedelplan for Østgreina. Målsettingen er å legge til rette for fremtidig utvikling av Hurdal skisenter samt nye områder for fritidsbebyggelse. I tillegg er det lagt til rette for noe areal til boligbebyggelse. Kommunedelplanen er en oppfølging av gjeldende kommuneplan hvor Østgreina ble avsatt til område hvor det skulle utarbeides egen kommunedelplan. Bærekraftsatsning i Hurdal Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak i PS 14/85 den om bærekraftsatsing i Hurdal. Vedtaket er kommet til etter at forslaget til kommunedelplan Østgreina ble lagt ut på høring. Det inneholder prinsipper for hvordan kommunen skal arbeide for et bærekraftig samfunn mot en målsetting om å være et pluss samfunn innen Kommunen skal gjennom sin tjenesteproduksjon, arealplanlegging og samfunns og næringsutvikling søke bærekraftige løsninger. Dette får konsekvenser for kommunens behandling av plansaker. Enkelte av planforslagets bestemmelser og retningslinjer må derfor endres/suppleres for at kommunedelplanen skal kunne oppfylle de krav til bærekraft som kommunestyrets vedtak forutsetter. «Med henvisning til kommunestyrets vedtak i PS 14/85 den gjøres følgende endring i kommunedelplanens bestemmelse 2 punkt 8.2: Ny bebyggelse skal planlegges og utformes med sikte på å tilfredsstille kravet om å være energipositive i hele sin totale levetid, det vil si fra produksjon av materialene, gjennom hele brukstiden, til rivning og resirkulering.

4 I utbyggingsavtaler for ny bebyggelse eller for ombygginger/rehabiliteringer av eksisterende bebyggelse kan det settes krav til vannbåren varme, krav til energieffektivitet, krav om bygging av lavenergiboliger, passivhus eller plusshus.» Høringsuttalelsene Rådmannens vurdering/kommentar til uttalelsene følger der det er relevant, i kursiv tekst. For en del av høringsuttalelsene er det gjort et utvalg av det rådmannen mener er viktig for saken, bør besvares eller som får direkte konsekvens for utformingen av kommunedelplanen. For hele høringsuttalelser henvises det til sakens vedlegg. Det foreligger uttalelse fra følgende instanser/grunneiere/andre: Akershus Fylkeskommune Etter fylkesutvalgets vurdering, har Hurdal kommune gjennomført et grundig og solid arbeid med fremstilling av kommunedelplan for Østgreina. Det er positivt at kommunen ønsker å ta grep for en helhetlig utvikling i Østgreina. Fylkesutvalget ber kommunen vurdere hvorvidt de planlagte hyttefeltene, og deres omfang, tilsvarer en hensiktsmessig utbygging i forhold til etterspørsel og markedsgrunnlag. Dette kan også by på utfordringer for kommunen, i form av tjenesteyting og velferdstiltak, særlig med tanke på eventuelle langtidsopphold på hyttene. Hytteutbyggingen i Østgreina vil bli realisert gjennom en trinnvis utvikling av hytter og utleieenheter. En slik utvikling vil som andre større byggeprosjekter, hvor en skal selge i et marked, forholde seg til en markedssituasjon som raskt kan endre seg. Det er ingen garanti for at etterspørsel og marked vil være der når prospektene legges ut for salg/leie. Men basert på gode naturgitte forutsetninger, beliggenhet i forhold til store befolkningssentra og grunneiernes vilje til gjennomføring vurderer rådmannen at dette er et realiserbart prosjekt. Når det gjelder utfordringene i forhold til kommunal tjenesteyting og velferdstiltak er dette omtalt i kommunedelplanens ROS analyse. Kommunen vil måtte beregne en høyere belastning på enkelte tjenester i forbindelse med et vesentlig større antall tilreisende og hyttefolk enn det er i dag. Som omtalt vil det her dreie seg om en gradvis utvikling/utbygging over flere år. Dermed vil kommunen også kunne håndtere dette gjennom en gradvis tilpasning og utvikling av ressurser og kapasitet på de aktuelle tjenesteområder. Boligområdet B1 ligger noe usentralt til i forhold til Hurdal Torg, som i kommuneplanen er utpekt som satsingsområde, og hvor vekst i boligbygging hovedsakelig skal skje. Skal kommunen nå dette målet, som de selv har satt seg, er det viktig at all vekst bygger opp om eksisterende kollektiv- og tjenestetilbud. Fylkesutvalget ber kommunen vurdere å ta ut eller redusere dette boligområdet. Rådmannen følger fylkesutvalgets anbefaling når det gjelder dette boligområdet og vil redusere boligområdets størrelse, men ikke ta det helt ut. Dette boligområdet ses i sammenheng med utviklingen av leiligheter på Strømmen skole. I og med at infrastruktur som vann, avløp og gangveg ligger inntil området ligger forholdene til rette for en mindre utbygging her. Området ligger ikke i sentrum, men likevel er det i rimelig nærhet til sentrumsområde, med mulighet for adkomst via gang og sykkelsti. Illustrasjonen til venstre viser ny avgrensing av boligområde B1.

5 Fylkesutvalget anmoder om at rekkefølgebestemmelsen endres, slik at fv. 553 Steinsjøvegen legges om før det gis igangsettingstillatelse for bygging av hyttene. Rekkefølgekravet er utformet slik det er for at utbyggingsprosjektet skal kunne bære kostnadene på endringer av infrastruktur. Krav om større investeringer i infrastruktur før utbygging av hytter og leiligheter kan finne sted vil kunne virke svært negativt på realisering av tiltak i kommunedelplan Østgreina. Men for å sikre at utbygger gjennomfører tiltaket vil rådmannen legge inn krav i bestemmelsene om at utbygger legger frem fremdriftsplan for omlegging av FV 553 innen 50 boenheter tas i bruk. Krav om fremdriftsplan blir også del av utbyggingsavtalen. Kommunedelplanen må ta høyde for kravene i vannforskriften, blant annet med tanke på avrenning og behov for vann til snøproduksjon. Rådmannen viser her til kommunedelplanens bestemmelse 2, punkt 2.1-3, som omhandler krav knyttet til tiltak i forhold til overflatevann og vannproduksjon til skisenteret. Fylkesutvalget er positiv til at skianlegget er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Dette hensynet bør ivaretas og videreutvikles til å gjelde hele kommunedelplanen. I følge kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer 2 punkt 5, heter det at ved alle nye tiltak planen legger til rette for, skal det legges vekt på universell utforming av disse. Denne bestemmelsen gjelder for alle tiltak som planlegges innenfor kommunedelplanområdet. Gjennom dette mener rådmannen at hensynet til bevegelseshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne er ivaretatt i planen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen er positiv til at Hurdal kommune utarbeider en kommunedelplan som skal bidra til å sikre en helhetlig utvikling i Østgreina. Planbeskrivelsen setter lys på betydningen av et aktivt landbruk, som utgjør en vesentlig del av Hurdals landskap og karakter, og som er med på å skape liv i grendene. Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget. Boligområdet B1 er på hele 79 daa og som kommunen selv oppgir er det i dag bare noe spredt bebyggelse i dette området. Hurdal kommune har allerede store ledige boligarealer innen i gjeldende kommuneplan, og disse boligområdene er lokalisert mer sentralt i kommunen, nærmere service- og tjenestetilbud. Hurdal kommune arbeider for tiden med en områderegulering for Hurdal sentrum. Dersom man ønsker en forsterkning av Hurdal sentrum er det viktig at det ikke åpnes opp for store nye felter for boligutbygging spredt utover i kommunen. Fylkesmannen anbefaler derfor at man tar ut eller reduserer størrelsen på delområde B1. Rådmannen viser her til vurderingen/kommentaren som er gitt om dette temaet i høringsuttalelsen til Fylkeskommunen. Kommunen oppfordres til å drøfte potensielle konflikter mellom fritidsbebyggelse og landbruksdrift, og til å vurdere om bruk av kombinerte arealformål og bestemmelser kan ivareta både landbruksinteresser og fritidsformål, jf. vår tidligere uttalelse av Vi er positiv til at slåttemarken Harstad foreslås beholdt som LNF-område, og at det vil bli tatt særskilte hensyn til bevaring av naturmiljø i dette området, jf. bestemmelser og retningslinjer, 6, punkt c. Videre er Fylkesmannen positiv til bestemmelsenes «Ny spredt boligbebyggelse i LNF-områder skal ikke skje på dyrka mark.» Denne bestemmelsen bør også omfatte dyrkbar mark og fritidsbebyggelse.

6 Kommunedelplanen har i 4, punkt 1, en bestemmelse om sambruk mellom bebyggelse og anlegg og landbruket. Den sier at det skal legges til rette for sambruk «der det er mulig». Det er krevende å kombinere landbruksinteressene og fritidsbebyggelse/fritidsformål. Derfor må dette komme til underveis i utviklingen av området. Rådmannen mener at planbestemmelsen forutsetter at landbruket skal drives der det ikke kommer i direkte konflikt med formål knyttet til drift av skisenteret eller hytteutbyggingen. Det er også slik at fortsatt beiting av husdyr er en klar forutsetning for å opprettholde kulturlandskapet i området. Næringsaktiviteten husdyrdrift er av stor verdi i forhold til opplevelsen av Østgreina som et attraktivt kulturlandskap. Det er derfor sammenfalne interesser mellom utviklingen av Østgreina som hytte - fritidsområde og landbruket. Bestemmelsen om sambruk «der det er mulig» skulle derfor være klar nok og romslig nok når reguleringsplaner og detaljplaner for området skal utarbeides. Fylkeskommunen påpeker et forhold vedrørende bestemmelse «Ny spredt boligbebyggelse i LNF-områder skal ikke skje på dyrka mark.» Fylkeskommunen mener at denne bestemmelsen også bør omfatte dyrkbar mark og fritidsbebyggelse. Rådmannen viser her til gjeldende bestemmelser i kommuneplanen om bygging på LNF b arealer (tillatt med spredt boligbygging). Disse bestemmelsene er også tatt inn i kommunedelplanen. Eventuelle endringer på dette området vil måtte gjøres ved rullering av kommuneplanens arealdel. Bygging på LNF a arealer (arealer kun tilknyttet landbruksaktivitet) reguleres av plan og bygningslovens bestemmelser om hvilke bygningstiltak som er tillatt på områder med arealformål LNF a, hvilket er følgende; «nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsliv». Fritidsboliger kommer ikke under formål tillatt på områder med arealformål LNF a. Da arealformålet ikke åpner for fritidsboliger vurderer rådmannen det ikke som nødvendig å lage en egen bestemmelse om dette. Jordbruksarealer som i dag benyttes kombinert med jordbruk sommerstid og skisenter med parkering og skibakke vinterstid, er ca. 14 daa. Dagens formål er LNF spredt boligbebyggelse. Arealene foreslås omdisponert til samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser. Fylkesmannen viser til nasjonale mål for jordvern og om økt matproduksjon, og at inngrep i dyrka og dyrkbar jord så langt som mulig skal unngås. Vi ber om at kommunen vurderer om det finnes alternativer til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord som kan fungere tilfredsstillende, jf. forskrift om konsekvensutredninger. Hvis slike alternativer etter kommunens vurdering ikke finnes, kan det foreliggende forslaget aksepteres. Etter rådmannens vurdering har det under planprosessen ikke fremkommet reelle alternative arealer å legge parkeringsplassene på enn de som foreligger i planforslaget. Planforslaget blir på dette punktet derfor stående som det er. Jordbruksarealer som vil inngå i fritids- og turistformål nedenfor Hanskollen Hotell, samt jordbruksareal som vil inngå i ny trasé forbi Melbygårdene, er ca. 5 daa. Dagens formål er LNF spredt boligbebyggelse. Arealene foreslås omdisponert til bebyggelse og anlegg fritids- og turistformål samt veglinje LNF spredt boligformål. Fylkesmannen ber om at omdisponering av dyrka og dyrkbar jord begrenses mest mulig. Rådmannen tar oppfordringen om i størst mulig grad å begrense omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til etterretning. Omdisponeringen som skjer i forbindelse med denne planen anses som nødvendig for at tiltakene i planen skal kunne realiseres. Området som omfattes av kommunedelplanen er en del av et større sammenhengende utmarksbeite for sau og storfe. Fylkesmannen mener området er av regional verdi som utmarksbeite og kulturlandskap. Potensielle konflikter mellom fritidsbebyggelse og landbruk er tenkt løst ved å gjerde inn byggeområder. Fylkesmannen anser dette prinsipielt som uheldig da

7 opphørt beite kan føre til store endringer i landskapsbildet. Arbeid ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennom slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet dokumentert endringer i det norske landskapet, ikke minst som en effekt av opphørt beite, og kan vise at det åpne landskapet raskt gror igjen. Vi anbefaler derfor at de landskapsmessige konsekvensene av et opphør av beite i dette området blir vurdert mer konkret. Rådmannen viser her til kommentaren til dette tema under fylkeskommunens høringsuttalelse. Det omhandler kommunedelplanens bestemmelse 4, punkt 1, bestemmelse om sambruk mellom bebyggelse/anlegg og landbruket. Statens Vegvesen Statens vegvesen har ingen merknader til kommunedelplanen for Østgreina og bestemmelsene til kommunedelplanen. Statens Vegvesen har følgende merknad til retningslinjene til kommunedelplanen: I forslag til retningslinjer punkt 6 står det at fartsgrensen til Steinsjøvegen (FV 553) bør reduseres fra Sæteråsvegen og forbi skisenteret. Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å regulere lavere fartsgrense langs en fylkesveg i en arealplan og ber kommunen ta ut punkt 6 fra retningslinjene til kommunedelplanen. Rådmannen tar merknad om punkt 6 i retningslinjene til etterretning. Punktet om nedsatt fartsgrense på FV 553 fjernes fra retningslinjene. NVE NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til energianlegg, vassdrag, flom-, erosjon- og skredfare blir innarbeidet i kommunale arealplaner. NVE legger vekt på at planen på en tydelig måte viser hvordan disse hensynene er vurdert og ivaretatt. Vassdrag og flomfare En forutsetning for at vassdrag blir tatt hensyn til i planleggingen er at de er gjort kjent/er avmerket på kartet. Alle vassdrag med årssikker vannføring bør merkes tydelig i plankartet. Røbekken er tydelig avmerket og det er lagt inn hensynssone (faresone flomfare) langs bekken. For å gi god oversikt og sikre god styring med vassdrag og vassdragsnære arealer anbefaler NVE at kommunen bruker arealbrukskategorien bruk og vern av sjø og vassdrag, jf pbl 11-7 nr. 6 til å merke alle vann, elver og bekker med årssikker vannføring. Av NVE sine kartverktøy kan det se ut som om det også er en bekk med årssikker vannføring fra Puttjern samt en sør for Hurdal skisenter ved Røsrud/Ødemark. Dersom dette er bekker med årssikker vannføring anbefaler NVE at disse avmerkes i plankartet på lik linje med Røbekken. Rådmannen følger NVE`s anbefaling og legger inn bekken fra Puttjern og Røsrud/Ødemark med faresone flomfare i plankartet. Arealbrukskategorien «bruk og vern av sjø og vassdrag» er benyttet i plankartet. Skredfare I ROS-analysen er faren for skred vurdert. Det vises til at det ikke er arealer som er angitt som aktsomhetsområde for skred i NVEs Skrednett. Vi vil imidlertid bemerke at i området sør for Hurdal Skisenter (ved Rødsrud/Ødemark) er et registrert aktsomhetsområde for jord- og flomskred (jf.

8 NVE sin kartlegging for jord- og flomskred er relativt nye. Dette området er trolig registrert etter at kommunen undersøkte disse kartene i forbindelse med ROS-analysen. Området som er registrert som aktsomhetsområde for jord- og flomskred er ikke foreslått regulert for ny bebyggelse, men omfatter imidlertid eksisterende bebyggelse. I og med at reguleringsbestemmelsene åpner for oppføring av enkeltboliger i dette området anmoder NVE kommunen om å vise området som hensynssone i plankartet med tilhørende bestemmelser som forbyr eller setter spesielle vilkår for utbygging. Det aktuelle området for skredfare lå ikke inne i NVE`s skredatlas når kommunen gjennomførte ROS analyse på temaet. Rådmannen følger NVE`s anmodning om å legge inn nytt område sør for skisenteret som hensynssone skredfare. Det knyttes ingen spesielle vilkår til sonen i kommunedelplanen. Det foreligger ingen dokumentasjon som kommunen kjenner til som utdyper grunnlaget for utformingen av sonen. På grunn av det manglende datagrunnlag settes det ikke konkrete vilkår for bygging i dette området før slike data foreligger. Før eventuelle ny bebyggelse i dette området kan tillates må slike data foreligge. Hafslund Nett AS Hafslund kommer i sin høringsuttalelse med en rekke opplysninger om hvordan kommune og tiltakshaver skal forholde seg i forhold til utbygging av strømnettet i området. Rådmannen henviser til vedlagt høringsuttalelse for dette. Rådmannen tar heretter inn og kommenterer kun utvalgte deler av høringsuttalelsen til Hafslund. Følgende ønskes spesifikt ivaretatt i kommuneplanbestemmelsene: Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFR område samt i areal regulert til utbyggingsformål Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser Nettstasjoner kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 meter fra eiendomsgrense Det er generelt 5 meter byggegrense rundt nettstasjoner Plassering av nettstasjoner må avklares ved utarbeiding av reguleringsplaner. Rådmannen tar punktene om nettstasjoner inn i retningslinjene til kommunedelplanen. I plankartet som nå er på høring ser vi at det er foreslått lagt inn hensynssoner også for våre luftledninger som er etablert i henhold til områdekonsesjon, dvs. luftledninger som er under 24 kv. Etter det vi kan se er noen av disse ledningene erstattet med jordkabel. Vi vil ettersende kart som viser hvilke luftledninger som i dag finnes innenfor planområdet.

9 Rådmannen gjør endringer i plankartet i forhold til oppdatert informasjon på luftledninger fra Hafslund nett. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) DMF registrerer at det legges ut til ny bebyggelse (B-1) på en registrert forekomst i Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin grus og pukkdatabase. Forekomsten er oppført som «meget viktig». God tilgang på masser er et viktig grunnlag for fortsatt vekst, og er svært viktig for bygg og anleggsbransjen. Den nevnte forekomsten (nr Hurdal Verk) er arealmessig svært stor, og lokalisert i til dels godt utbygget område. DMF er enig i kommunens vurdering av konsekvensene i punkt 4.6 angående utbygging i felt B-1. DMF påpeker videre følgende: Viktig å føre en god fremtidig fortettingspolitikk for de øvrige arealer som grenser til forekomsten Anbefaler at en er restriktiv med å legge ut helt nye områder for boligbygging innenfor forekomsten Fokuser på å utnytte potensiale for ekspansjon i eksisterende, bebygde områder Uheldig planpraksis når boligformål prioriteres langs eksisterende veistruktur, helt til mineralforekomsten ikke lenger har plass til nødvendig infrastruktur ved aktuelle lokaliteter for uttak. Utdrevne sand - og grusforekomster kan gi gode arealer til utbyggingsformål. Rådmannen tar uttalelsen fra DMF til etterretning og som et innspill til hvordan kommunen bør forholde seg generelt i plansaker som direkte eller indirekte berører geologiske forekomster. Steinsjøvegen vegstyre v/ole Martin Harstad Steinsjøvegen Vegforening er veieier fra Øvre Melby til Steinsjøen. Dette betyr at foreningen eier deler av tilførselsveien til hytteområdet. I blant annet trafikkanalyse er det nevnt standardheving av vegen fram til hovedinnfarten til hytteområdet. Den økonomiske situasjonen for vegforeningen er per dags dato slik at dette er et tiltak som denne ikke kan utføre i sin egen regi. Det er tidligere forsøkt å finne en mulighet til å sette opp en automatbom på veien, både for å øke inntektene og få til en mindre kostnadsbelastende ordning enn dagens ordning. Vi ber om at det i videre planlegging av trafikkavviklingen bli tatt hensyn til at det i framtida vil være behov for en plass hvor en slik bom kan plasseres. Hvis Steinsjøvegen vegforening fortsatt skal drifte vegen fra Melby til innfarten til hytteområde vil en plassering av en slik bom bli før innfartsvegen tar av fra Steinsjøvegen. Rådmannen vil her henvise til videre planprosess for området. Ny infrastruktur som vegnett, plassering av bom osv. vil være del av en kommende reguleringsplan. Steinsjøvegen vegstyre vil som eier av den private delen av vegen fra Øvre Melby til Steinsjøen bli en part i arbeidet med reguleringsplaner for området. Flaen Sag og Høvleri AS Vi har per i dag et ferdig regulert hytteområde ved Melbybråten. Vi ber om at dette området ikke rammes av rekkefølgebestemmelsene eller andre planer som vil være til hinder for at vi kan starte med salg av tomter i dette området etter gjeldende reguleringsplan.

10 Vi har for øvrig deltatt i grunneiersamarbeidet for totalområdet, og vil fortsette med det fram til det nivå som vi finner naturlig. Dette er i tråd med tankene for innholdet i en framtidig samarbeidsplan for området. Rådmannen viser her til planbestemmelse 5 f), hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Tiltakene i Melbybråtan kan derfor iverksettes uavhengig av fremdriften i resten av planområdet Østgreina. Rådmannen forutsetter at det er dialog mellom aktørene i området og at man koordinerer planlegging av eventuell felles infrastruktur osv.. Lisbeth og Rune Bjørnstad Vår eiendom, Solsrud gnr/bnr 10/1, grenser inntil Melbye Nedre, hvor det er planlagt store utvidelser i alpinanlegget. Vi vil tillate oss å si noe om hvilke konsekvenser dett vil få for vår eiendom. I planforslaget er det skissert en ny «bunnstasjon» for alpinanlegget. Den er skissert lengst nord vest (helt i ytterkant) på eiendommen Melbye Nedre, inntil Sæteråsvegen og nær gårdstun. Det er skissert at det her skal monteres en 6 seters stolheis. Hvis dette skulle bli aktuelt å realisere, kommer det til å få store konsekvenser for naboeiendommene langs Sæteråsvegen, og kanskje størst konsekvenser for vårt bomiljø, siden vår eiendom grenser inntil Melbye Nedre. Negative konsekvenser for vår eiendom vil bli store. Tenker da spesielt på støy og ulemper i form av: - støy fra heisanlegget som driftes fra morgen til kveld - støy fra alpinistene under heiskø, og påstigning til stolheisen - musikk - og høyttaleranlegg ved påstigning til stolheisen - snøkanoner, som også ofte driftes på natt - flombelysning på kveld og også ofte natt, mens snøkanonene er i gang - store og ruvende konstruksjoner i landskapet, som et stolheisanlegg er Vi har lang erfaring fra å være nabo til det eksisterende alpinanlegget. Denne utvidelsen med en stolheis og tilførselsløyper til stolheisen i landskapet, samt parkeringsplasser og biloppstillingsplasser rett innpå gårdstunene, er en stor negativ konsekvens og ødeleggelse i landskapet og ikke minst en forringelse av lokalmiljøet. Formålet med en konsekvensanalyse er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning i planleggingen av tiltaket og når det tas stilling om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres». På bakgrunn av ovenstående ber vi om at våre innspill blir tatt med i det videre arbeidet ved en eventuell utvidelse av alpinanlegget. Hvis det skulle bli behov for en stolheis på sikt, må stolheisen få en noe mer usjenert og egnet plassering, slik at den ikke blir så generende for naboeiendommene. Konsekvensene for beboerne i Sæteråsvegen av en eventuell utbygging av skisenteret er ikke belyst spesielt i kommunedelplanens konsekvensutredning. Planprosessen har hatt som hensikt å klargjøre områder i forhold til arealbruk på et overordnet nivå. Derfor vil det for enkelte områder være forhold som må konsekvensutredes mer i detalj når reguleringsplan/detaljplan blir utarbeidet. Konsekvensene for beboerne i Sæteråsvegen er et eksempel på et slikt område. Videre utredning gjennom reguleringsplan vil vise hvilke tiltak som eventuelt må settes i verk for å sikre at beboerne ikke får unødig ulempe av utviklingen i skisenteret. Dette forholdet føres inn som eget punkt i retningslinjene til kommunedelplanen.

11 Liv Landero Ut av dokumentene som er gjort tilgjengelig kan jeg ikke se at planen berører eller påvirker min eiendom. Begge eiendommene er tegnet inn samlet med farge «lysgul boligbebyggelse» for eksisterende og den fremtidige planen. En tegning som fremkommer i «planbeskrivelsen» (Kommunedelplan Østgreina) punkt 6, mulighetsbilde, (figur 13 side 3) viser en reduksjon av min eiendom. Dette forventer jeg er en «tegnefeil» og at området opprettholdes til boligbebyggelse for fremtiden slik kartet til høringsutkastet av er inntegnet. Jeg ber om at kommunen besvarer min høringsuttalelse og samtidig bekrefter at min eiendom ikke blir berørt. Illustrasjonen av mulighetsstudie Hurdal ski og fritid viser en løype i alpinanlegget kommer inn over deler av eiendommen til Landero. Dette er kun en illustrasjon av hvordan en kan tenke seg at alpinanlegget kan bli. Illustrasjonen er kun et vedlegg i saken og er ikke del av de forhold som skal vedtas som del kommunedelplanen. Rådmannen kan derfor bekrefte at arealformålet på eiendommen til Landero vil være boligbebyggelse i kommunedelplan Østgreina. Paul Johan Moltzau Av oversiktskartet fremgår planlagt ny nedfart sør for eksisterende "Sørhenget". Nedfarten er tegnet inn på det nord-østre hjørnet på min eiendom gnr 12 bnr 4. Jeg ønsker denne justert slik at nedfarten går klar av hjørnet på min eiendomsgrense. Dette arealet planlegger jeg å nytte til spredt fritidsbebyggelse og slik jeg ser det vil nedfarten slik den nå er tegnet inn begrense utnyttelsen av den antatt best beliggende tomten. Illustrasjonen av mulighetsstudie Hurdal ski og fritid viser en løype i alpinanlegget kommer inn over deler av eiendommen til Moltzau. Dette er en illustrasjon av hvordan en kan tenke seg at alpinanlegget kan bli. Illustrasjonen er kun et vedlegg i saken og er ikke del av de forhold som skal vedtas som del av kommunedelplanen. Praksis kommunen har hatt i planprosessen er at når grunneier nekter nytt arealformål så beholdes det gjeldende. I dette tilfelle er det flere argumenter som taler for beholde planforslagets arealformål fremtidig idrettsanlegg. Arealet grunneier ønsker å bygge på er såpass bratt (1:2,6) at det vil være svært tvilsomt om administrasjonen vil tilrå bygging her (bygningsteknisk krevende med store terrenginngrep). Det meste av det aktuelle arealet ligger også inne under aktsomhetsområde for jord og flomskred (kartlagt av NVE). Dette er ytterligere et forhold som tilsier at det vil være krevende å få tillatelse til bygging her. Alpintraseen vil bli ganske annerledes og en får ikke utnyttet det areal som nå er avsatt til skianlegget i planforslaget på en optimal måte.

12 Det aktuelle arealet ligger innenfor sirkelen angitt på bildet over. Det skraverte området (rød skravur) angir faresone jord og flomskred. Som en ser blir planforslaget at man legger arealformål idrettsanlegg nesten inntil grensen for foreslått løypetrase. Den omtalte løypetrase fra Hanskollen er angitt mellom to streker på tvers av høydekvotene. Plankartet til kommunedelplanen angir det omtalte areal, del av gnr/bnr 12/004, med arealformål fremtidig idrettsanlegg. Rådmannen vurderer det som svært viktig å gi skisenteret muligheten for å utvide anlegget på god måte. Med de argumenter som er nevnt mot eventuell bebyggelse i dette området, bla. med hensyn på terreng og faresone jord og flomskred, mener rådmannen at planforslaget idrettsanlegg bør bli arealformålet her. Forslaget vil bli justert noe ned i areal i forhold til forslaget som har vært ute på høring. Det nye arealformålet idrettsanlegg vil i omfang bli nesten tilsvarende det illustrasjonen til Hurdal ski og fritid angir (totalt i overkant av 500 m 2 inne på gnr/bnr 12/004). Jan Asle Ruud Innspill til kommunedelplan for Østgreina i forbindelse med planlagt hytteområde som kommer i nær berøring med boligeiendommen gnr/bnr 10/77 i Steinsjøvegen 30. Regner med at fremtidig utbygging skjer på en slik måte at hytteområdet med tilførselsveg(er) m.m. ikke vil forringe verdi, bruk, utnyttelse eller tilgjengelighet for vår boligeiendom. Kartgrunnlaget i målestokk 1:3000, som per i dag skisserer området hvordan maksimal utnyttelse av området er tenkt, ser ikke ut til å ta hensyn til eksisterende boligbebyggelse og bomiljø. Vår boligeiendom er den som ligger tettest opp til hytteområdet av boliger og fritidsboliger i området fra vegkryss Harstadvegen - Steinsjøvegen til og med Steinsjøvegen 38. Av de samme eiendommene er det kun gnr/bnr 10/77 som får trafikkavviklingen til det nye hyttefeltet, tenkt ny vegtrasè til Ekralia hyttefelt, samt til boligeiendommen Harstad som må passere vår bolig. Avstand fra bolig til vegskulder Steinsjøvegen er 5 meter, og vil gi en ikke ubetydelig støyøkning og forstyrrelser i forhold til dagens trafikkbilde.

13 For å ivareta eksisterende bomiljø ber jeg om at tilførselsvegen, det vil si Steinsjøvegen, flyttes minimum 30 meter opp i planområdet fra nåværende trasé. Ber også om at tenkt bebygd område H1 på 2,1 daa tas ut av planen, da en bebyggelse her vil gi direkte innsyn ovenfra og inn på vår boligeiendom og som vil gi betydelig verdiforringelse av eiendommen. Også skissert avkjøring til det nye hyttefeltet vil om vegen ikke legges om gi begrensninger for fremtidig utnyttelse og bruk av min eiendom. Tillater meg å komme med forslag om at nedre delen av fremtidig bebygd område i området Bergli blir åpnet for spredt boligbebyggelse med eksempelvis tilsvarende antall boliger som ligger på nedsiden av Steinsjøvegen i dag. Dette vil gi et positivt tilskudd til et fredelig og godt bomiljø. Konsekvensene for beboerne i Steinsjøvegen, nord for bomstasjonen, av en eventuell utbygging av hyttefeltet ved «Hurdal ski og friluft», er ikke belyst spesielt i kommunedelplanens konsekvensutredning. Planprosessen har som hensikt å klargjøre områder i forhold til arealbruk på et overordnet nivå. Derfor vil det for enkelte områder være forhold som må konsekvensutredes mer i detalj når reguleringsplan/detaljplan blir utarbeidet. Videre planlegging må vise hvordan hyttefeltet best kan utformes i forhold til eksisterende bosetting langs Steinsjøvegen. Dette for å sikre at beboerne ikke får unødig ulempe av utviklingen av hytteområdet. Dette hensynet føres inn som eget punkt i retningslinjene til kommunedelplanen. Rådmannen vurderer det ikke som aktuelt å utvide arealet for spredt boligbygging i kommunedelplan Østgreina. Lars A. Sandberg Det vises til kommunedelplan Østgreina som ligger ute til 1. gangs høring. Jeg ønsker i den forbindelse å komme med innspill for den delen av eiendommen gnr/bnr 13/008 som ligger innenfor det angitte planområdet. Da jeg kjøpte eiendommen gnr/bnr 13/008 hadde jeg planer om å restaurere det tilhørende bolighuset. Etter at fagfolk har sett nærmere på huset er det konstatert at det er kondemnabelt, og derfor må rives. Jeg har tanker om å sette opp igjen nytt hus på et senere tidspunkt og ønsker at denne muligheten ikke låses. Den delen av eiendommen gnr/bnr 13/8 som ligger innenfor planområdet er angitt som LNFformål, a. Mitt forslag er at dette i stedet blir justert til LNF, b; «spredt boligbebyggelse». Naboeiendommen gnr/bnr 14/22 er også angitt til dette formålet. Det vil i denne omgang ikke være aktuelt å endre/utvide område for LNF-b, arealer tillatt med spredt boligbebyggelse, innenfor planområdet for kommunedelplan Østgreina. Rådmannen vurderer den konkrete saken slik at selv om huset på gnr/bnr 13/008 er revet endrer ikke dette status på eiendommen med hensyn til arealbruk. Rivningen vil derfor ikke endre grunnlaget for en eventuell behandling av byggesøknad. Endret arealformål til LNF-b, arealer tillatt med spredt boligbygging, vil ikke endre grunnlaget for vurdering av en søknad da rådmannen anser dette som en boligeiendom.

14 Konsekvenser: Som følge av kommunedelplanen Østgreina oppheves reguleringsplanen for Ekralia. Dette er ført opp i planbestemmelsene 1 om planens rettsvirkning. Reguleringsplanen for Ekralia (vedtatt 1969) er blant annet ikke lenger i samsvar med gjeldende lovverk. I tillegg er det naturlig at det regulerte arealet ses i sammenheng med utviklingen rundt Ekralia. Det er i kommunedelplanen satt en ny grense for hvilket areal kommunen anser bør være med i en ny reguleringsplan for dette området. Deleforbud opprettholdes for området inntil ny reguleringsplan er vedtatt.