Plan- og utviklingskomité

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og utviklingskomité TID: Kl. 14:00 STED: Formannskapssalen 3008 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 125/03 DELEGASJONSSAKER 126/03 REFERATSAKER 127/03 ALF DAGFINN RINGSTAD - SØKER OM KONSESJON PÅ 1/6 AV EIENDOMMEN KARBU GNR OO1, /03 KÅRE HAGERUP, SØKER OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN VIGTIL ØVRE GNR OG 020 I LEVANGER. 129/03 SØKNAD OM KONSESJON - SKJESOL ØSTRE - GNR. 241 BNR. 4/5 - HAUGÅSEN GNR. 182 BNR /03 JON STENVIK, SØKER OM DELING AV EIENDOMMEN TANGEN GNR I LEVANGER. 131/03 JOSTEIN FORBORD - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM PÅ EIENDOMMEN FRIBORG GNR 267, BNR 4 132/03 KAREN OG EINAR LYNUM - DELING AV EIENDOMMEN ÅSEN OG HEIMDAL /03 ELVSANDEN KLOAKKLAG - SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE TIL HOPLAFJORDEN 134/03 OPPLYSNINGSVESENETS FOND - DELING AV EIENDOMMEN SKOGN PRESTEGÅRD - GNR. 019 BNR. 001 I LEVANGER KOMMUNE 135/03 REGULERINGSENDRING SKOGVEGEN /03 ØVRE SKOGN VASSLAG OG RONGLAN VASSVERK - SØKNAD OM PLANGODKJENNING 137/03 TOR HOGNE FLOAN - FASADEENDRING PÅ BOLIG PÅ EIENDOMMEN BAMBERGVEGEN KLAGE Levanger, Sigvard Gilstad Komitéleder

2 LEVANGER KOMMUNE DELEGERTE SAKER DELEGASJONSSAKER Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité RJR 125/03 Rådmannens forslag til vedtak: Delegerte saker tas til orientering. OVERSIKT OVER VEDTATTE DELEGASJONSSAKER: BYGG-225/ ELLEN EGGEN - DELING AV EIENDOMMEN VEDUL NORDRE - GNR 212 BNR 2, ÅSEN BYGG-228/ SINOT, RØSTAD BARNEHAGE- SØKNAD OM RAMMETILLATELSE BYGG-229/ MARTIN SANDVIK - DELING AV EIENDOMMEN SANDVIK - GNR 246 BNR 1, ÅSEN BYGG-231/ TORKJEL ØYEN - GARASJE PÅ EIENDOMMEN SMØRBLOMSTVEGEN BYGG-232/ YTTERØY SKOLE - NYE VENTILASJONSANLEGG I HENHOLD TIL VEDLEGG E PÅ EIEND. GNR. 354 BNR. 18, YTTERØY 2 av 36

3 BYGG-233/ HELGE PEDERSEN - REDSKAPSBU OG VERANDA (RØMNINGSVEG) MED TRAPP PÅ EIENDOMMEN ROKNE VESTRE BYGG-234/ SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK PÅ EIEND. ALVESTAD GNR 275 BNR 30 TOMT 2 BYGG-235/ MARIT OG ODDGEIR BYE - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 267 BNR 1, LEVANGER BYGG-237/ LIV AARDAL - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - BRUKSENDRING FOR EIENDOMMEN MYRVANG GNR 226,BNR 25 ÅSENFJORD BYGG-241/ GNR. 3 BNR. 2 I LEVANGER. BYGG-244/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR 002 I LEVANGER. BYGG-245/ GNR. 003 BNR 002 I LEVANGER. BYGG-246/ GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-247/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. 3 av 36

4 BYGG-248/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR 002 I LEVANGER. BYGG-249/ GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-250/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-251/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-252/ GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-253/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-254/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-255/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR 002 I LEVANGER. BYGG-256/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. 4 av 36

5 BYGG-257/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-258/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-259/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-260/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-261/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-262/ GUNNAR BAMBERG, SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMTER FRA EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-263/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-264/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-265/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. 5 av 36

6 BYGG-266/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-267/ ANTON SKEI, SØKER OM OPPBYGGING AV EKSISTERENDE HYTTE PÅ EIENDOMMEN I LEVANGER KOMMUNE BYGG-268/ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR. 002 I LEVANGER. BYGG-269/ TRUDE OG OTTAR RØSTAD, MELDING OM TILTAK FOR NYBYGG AV HYTTE PÅ BØRØYA GNR PARSELL BYGG-271/ ANITA HAUGAN - FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ EIENDOMMEN GJEMBLE NORDRE ØSTRE - GNR. 003 BNR. 001, LEVANGER BYGG-272/ MARKABYGDA IDRETTSLAG - OPPFØRING AV VARMESTUE PÅ EIENDOMMEN BUMYRA OG 006 BYGG-273/ GUNNAR BAMBERG, SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR NAUST PÅ EIENDOMMEN GNR. 003 BNR 002 I LEVANGER. BYGG-275/ OLE PETTER STAVRUM:SØKNAD OM TILATELSE TIL TILTAK - BRUKSENDRING - PÅ EIENDOMMEN BYGG-276/ SYLVA ØIEN OG JOHN STUBERG - HYTTE PÅ EIENDOMMEN HAMMERØYA av 36

7 BYGG-277/ BENEDIKTE ROSSINI OG HARALD VADLA - NYBYGG - BOLIG PÅ EIEND. GIMLEV. 15, GNR. 275 BNR. 234, LEVANGER MELD-100/ TOR STRAND - NYTT INNGANGSPARTI PÅ EIENDOMMEN GIMLEVEGEN MELD-169/ JOHANNES JACOBUS DEKKER - TILBYGG/BOLIG PÅ EIEND. BAMBERGV. 20 D, GNR. 1 BNR. 311, LEVANGER MELD-170/ ARNE LABERGET - TILBYGG/DRIFTSBYGNING SAMT FLYTTING AV SILO PÅ EIEND. LABERGET, GNR. 92 BNR. 2, SKOGN MELD-171/ OLAF NYBERG, SØKER OM TILBYGG PÅ HYTTE I STORLIVOLA TOMT NR. 204 PÅ VULUSJØ GNR I LEVANGER. MELD-172/ INGER BREIVIK OG HÅKON WANDERÅS - UTVIDELSE AV VERANDA PÅ EIEND. SIVS V. 7 E 7 F, GNR. 3 BNR. 341, LEVANGER MELD-173/ INGRID HASSENFLUG - SØKNAD OM BYGGETILLATELSE FOR GARASJE PÅ EIENDOMMEN SØRKLEIVA 18 MELD-174/ STIG FAGERLI - VERANDA OG UTEBOD PÅ EIENDOMMEN HYLLVEGEN 20 C SEKSJON 2 MELD-175/ KAI ROAR ALKANGER - NYBYGG/GARASJE PÅ EIEND. FOSSHAUGEN, GNR. 18 BNR. 15, NORDMARKA, LEVANGER 7 av 36

8 MELD-176/ WENCHE INDAHL - CARPORT PÅ EIENDOMMEN VERDANDES VEG 4 A MELD-177/ KARL HÅVARD BRENNE - DRIFTSBYGNING PÅ EIENDOMMEN HEGGSTAD OG FOSTAD SØNDRE MELD-180/ SØKNAD OM TILBYGG TIL BOLIG - BJØRKLUND - GNR. 290 BNR LEVANGER KOMM. MELD-183/ HÅVARD BURMO MELDING OM TILTAK TILBYGG TIL VÅNINGSHUS PÅ EIENDOMMEN SIRUSPLASSEN GNR I LEVANGER. MELD-184/ HANS PETTER KROGSTAD - TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING PÅ EIENDOMMEN HÅVE NORDRE MELD-185/ ELVEBREDDEN AS- SØKER OM TILLATELSE TIL BYGGING AV 3 STK I REKKE GARASJE TYPE 1 PÅ EIENDOMMEN FNR. 102 I LEVANGER MELD-187/ SØKNAD OM BYGGETILATELSE FOR TILBYGG TIL BOLIG - JONSBORG NEDRE - GNR. 22 BNR. 1 MELD-188/ MELDING OM TILTAK - UTHUS/ GARASJE PÅ EIENDOMMEN HUSBY VESTRE - GNR. 188 BNR. 1 MELD-189/ TRYGVE W SKAVHAUG - SØKNAD BYGGETILLATELSE FOR GARASJE - MARKVEGEN 24 - GNR. 315 BNR. 1 FNR.15 8 av 36

9 MELD-191/ MELDING OM TILTAK - CARPORT - GIMLEVEGEN 15 - GNR. 275 BNR. 234 MELD-192/ MELDING OM TILTAK - GJENKLEDNING AV VERANDA - KIRKEGATA 3 C - GNR. 315 BNR. 221 MELD-193/ MALVIN TORSVIK - NYBYGG/CARPORT PÅ EIEND. HAMMERØYV. 13, GNR. 207 BNR. 49, 7630 ÅSEN MELD-194/ MORTEN STUBBAN - UTVIDELSE AV TERASSER PÅ EIENDOMMEN TORS VEG 12 A,B,C,D av 36

10 LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité RJR 126/03 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsaken tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 03/14366 U Per Kåre Hjelmstadbakk EIENDOMMEN DANIELSBORG MULE, KLAGE 10 av 36

11 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ALF DAGFINN RINGSTAD - SØKER OM KONSESJON PÅ 1/6 AV EIENDOMMEN KARBU GNR OO1, 002. Saksansvarlig: Arne Ramdal Arkiv: GNR Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av:puk Saksordfører: (ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité ARA 127/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i konsesjonsloven av tilrår Levanger kommune at Alf Dagfinn Ringstad gis konsesjon for erverv av 1/6-del av eiendommen Karbu, gnr. 78, bnr. 1 og 2 i Levanger kommune som omsøkt. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Eiendommen sammenføyes med Ringstad østre, gnr. 171, bnr. 3,5 til en driftsenhet. Saken oversendes fylkeslandbruksstyret for endelig behandling. Vedlegg: 1. Kart over eiendommene i målestokk 1: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Konsesjonssøknad datert Kopi av kjøpekontrakt datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Alf Dagfinn Ringstad, Ringstad østre, 7623 Ronglan søker om konsesjon på 1/6-del av eiendommen Karbu, gnr. 78, bnr. 1 og 2 i Levanger kommune. Eiendommen ligger sørøst for Nesvatn og ligger 500 m fra Ringstad østre. Formålet med ervervet er å drive produksjon med storfe ved beiting på den arealdelen som er dyrka, samt skogbruk på øvrig areal. Alf Dagfinn Ringstad eier fra tidligere 1/3 av Karbu. Selger er Per Arne Ringstad. 11 av 36

12 I henhold til jord og skogoversikt for eiendommen Karbu gnr. 78, bnr. 1,2 et totalareal på 272 da, derav 69 da jordbruksareal, 193 da produktiv skog og 10 da annet areal. Jordbruksarealet brukes til fellesbeite. Bebyggelsen på eiendommen er et våningshus. Det er i meget dårlig teknisk stand. Det har tidligere vært 3 eiere og drivere av Karbu. Det var: Arne Ringstad, Per Arne Ringstad og Alf Dagfinn Ringstad. De eide 1/3 del hver. Da Arne Ringstad døde i 2002 kjøpte Per Arne Ringstad eiendommen Ringset, gnr, 171, bnr. 6 inklusive 1/3-del av Karbu av A.R. dødsbo. Den parten som A.R. dødsbo eide i Karbu ønsker nå Per Arne Ringstad og Alf Dagfinn Ringstad å dele mellom seg, slik at de kommer til å eie en ideell ½-part hver. Erververen eier og driver i dag Ringstad østre gnr. 171, bnr. 3,5. Ringstad østre har i følge jordregisteret et totalareal på 222 da, derav 92 da jordbruksareal, 125 da skogareal og 5 da annet areal. Produksjonen er kjøtt med storfe. Avtalt kjøpesum er kr ,-. Vurdering: For å vurdere saken må en legge 1 og 8 i konsesjonsloven til grunn. Det er nå 2 eiere av Karbu isteden for tidligere 3. Ervervet er tilleggsjord for Alf Dagfinn Ringstad, og må sees på som ei framtidig god praktisk løsning ved at Per Arne Ringstad og Alf Dagfinn Ringstad kommer til eie en ideell halvpart hver. Eiendommen vil bli brukt som tidligere, dvs. til felles beite for storfe, samt skogbruk, og vil ha betydning som økt landbruksinntekt for Alf Dagfinn Ringstad. Det er akseptabel arrondering ved at Ringstad østre, gnr. 171, bnr. 3,5 ligger nært inntil. Kjøpesummen kan aksepteres. Det er ikke forhold som taler mot at konsesjon skal gis. 12 av 36

13 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR KÅRE HAGERUP, SØKER OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN VIGTIL ØVRE GNR OG 020 I LEVANGER. Saksansvarlig: Arkiv: GNR Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité /03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i konsesjonsloven av tilrås det at Kåre Hagerup gis konsesjon for erverv av eiendommen Vigtil/Øvre, gnr. 23, bnr. 19 og 20 i Levanger kommune som omsøkt. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Eiendommen skal benyttes som tilleggsareal til erververs eiendom Ner-eggen, gnr. 23, bnr. 2. Det settes 5 år bo- og driveplikt for den samlede driftsenheten. Vedlegg: 1. Kart over eiendommen i målestokk 1: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Konsesjonssøknad datert Kopi av kjøpekontrakt datert Skriv fra erverver datert Skriv med kart fra Jernbaneverket, region nord, datert Saksopplysninger: Kåre Hagerup søker om konsesjon for erverv av eiendommen Vigtil/Øvre, gnr. 23, bnr. 19 og 20 i Levanger kommune. Eiendommen Vigtil/Øvre ligger like sør for jernbanen på Gråmyra, ca. 2 km nordøst for Skogn sentrum. Formålet med ervervet er å skaffe tilleggsjord til erververens eiendom Ner-eggen, gnr. 23, bnr. 2. Eiendommene grenser sammen i innmark. Selger er Jon Steinvik. Selger eier driftsenheten Tangen, gnr. 19 bnr. 12 og 23, og fikk i tillegg kjøpe eiendommen Vigtil/Øvre i 1969 som tilleggsjord. I henhold til jordregisteret består eiendommen Vigtil/Øvre av 30 da totalt, og alt er fulldyrka A-jord. Det er ikke bygninger på eiendommen. Selgers eiendom Tangen er bebygd med: Driftsbygning på 440 m2 i to etasjer, i middels stand, bolighus på ca. 110 m2 i to etasjer, redskapsbu på ca. 130 m2 i en etasje. I tillegg er det bolighus/generasjonsbolig på ca. 130 m2 i en etasje. Eiendommen Tangen uten 13 av 36

14 Vigtil/Øvre har ifølge jordregisteret 64 dekar fulldyrka A-jord og 19 dekar anna areal. Det foreligger ikke takst på konsesjonseiendommen. Kjøpesummen er på kr. Erververs eiendom Ner-eggen har i følge Jordregisteret 627 da totalt, hvorav 238 da A-jord, 28 da overflatedyrka jord/beite, 28 da skog av høy bonitet, 120 da skog av middels bonitet, 61 da skog av lav bonitet og 67 da annet areal. Det produseres korn, melk og kjøtt på bruket, og bruket har en godt vedlikeholdt bygningsmasse. Bakgrunnen for dette jordsalget er at Jernbaneverket ønsker å legge ned farlige, usikrede planoverganger på Nordlandsbanen, der dette er mulig. Selger av Vigtil/Øvre må krysse både E6 og jernbane for å betjene arealet. Jernbaneovergangen er ikke sikret. Partene i denne saka har nå diskutert seg fram til en løsning, som gjør at overgangen kan sanneres. Det er fra selger fremmet søknad om deling av grunneiendom, og den behandles parallelt med denne konsesjonssøknaden. Vurdering: For å vurdere saken må en legge konsesjonslovens 1 og 8 til grunn. 1 i konsesjonsloven om lovens formål lyder: Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest mulig gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. jord-, hage- og skogbruksnæringen (landbruksnæringen) 2. behovet for utbyggingsgrunn 3. allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 4. en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom 5. hensynet til bosetningen. Ervervet er innenfor formålet bl.a. ved at en oppnår bedre arrondering og derved en mer rasjonell drift av konsesjonsarealet. Sammenslåing av arealene vil gi en driftsmessig god og rasjonell løsning, ved at erververs eiendom styrkes, og framstår som et bruk som bør være drivverdig i overskuelig framtid. Konsesjonssøker er godt skikket til å drive eiendommen, og han vil bebo og drive den samlede eiendommen. For å stimulere til rasjonaliseringstiltak kan det for jordbruksareal legges marginal verdibetraktning til grunn når konsesjons vurderes. Man kan akseptere et tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi på inntil 50% for tilleggsjord. Arealet som omsettes ligger i et område med gode vekstvilkår. Prisen er satt til kr , dvs. etter jordregisterets oppgave med 30 dekar, blir det en pris på kr /dekar. Dette ligger innenfor de prisrammer som kan aksepteres. Det er ingen forhold for øvrig som taler mot at konsesjon kan gis. Erverver må drive og bebo den samlede driftsenheten i minst 5 år etter at hjemmel for ervervet er gitt. 14 av 36

15 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR SØKNAD OM KONSESJON - SKJESOL ØSTRE - GNR. 241 BNR. 4/5 - HAUGÅSEN GNR. 182 BNR. 8 Saksansvarlig: Arne Ramdal Arkiv: GNR /005 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité ARA 129/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i konsesjonsloven av tilrås det at Koenraad Cuypers gis konsesjon for erverv av eiendommene Skjesol østre, gnr. 241, bnr. 1, 5 og Haukåsen, gnr. 182, bnr. 8 i Levanger kommune som omsøkt. Den avtalte kjøpesummen på kr godkjennes. Eiendommen skal drives og bebos som selvstendig driftsenhet av erverver. Det settes 5 års bo- og driveplikt for erverver fra dato han får hjemmel på eiendommen. Saka oversendes Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Kart over eiendommen i målestokk 1: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Konsesjonssøknad datert Kopi av kjøpekontrakt datert Takst over eiendommen, datert Saksopplysninger: Koenraad Cuypers søker om konsesjon på eiendommene Skjesol østre, gnr. 241, bnr. 1 og 5 og Haukåsen, gnr. 182 bnr. 8 i Levanger kommune. Eiendommen Skjesol østre, som er driftssenteret for bruket, ligger i Åsenfjord, ca. 7 km sørvest for Åsen sentrum. Eiendommen Haukåsen er en skogteig som liger ca. 5 km nordøst for Åsen sentrum. I luftlinje er det ca. 11 km mellom eiendommene. Formålet med ervervet er å bebo og drive driftsenheten. I henhold til jordregisteret består driftsenheten Skjesol østre/haukås av: 159 da A-jord, 2 da B-jord, 17 dekar beite, 253 da er skog av høy bonitet, 160 da skog av middels bonitet, 22 da skog av lav bonitet og 4 da annet areal, totalt 635 da. I tillegg er et areal på 15 dekar lauvskog kjøpt tilbake fra Forsvaret i 1995, og som er benevnt som gnr 241 bnr av 36

16 Eiendommen har følgende bebyggelse i henhold til takstdokument: - våningshus, 90 m2 i to etasjer, noe dårlig tilstand - kårhus, 50 m2 i to etasjer, i god stand - garasje, 17 m2 i en etasje, god stand - driftsbygning, 276 m2 i to etasjer, i bra stand men ikke tilpasset dagens krav - redskapshus, 225 m2, en etasje, god stand - smie, 30 m2, ingen verdi - skur, ingen verdi Det har ikke vært husdyr siden 1983, og arealet har de senere år vært drevet ved bortleie, og jorda er i god hevd. Bruket har allmenningsrett i Åsen bygdeallmenning. Taksten er satt til kr Kjøpesummen er på kr Vurdering: For å vurdere saken må en legge konsesjonslovens 1 og 8 til grunn. 1 i konsesjonsloven om lovens formål, og lyder: Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest mulig gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. jord-, hage- og skogbruksnæringen (landbruksnæringen) 2. behovet for utbyggingsgrunn 3. allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 4. en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom 5. hensynet til bosetningen. Ervervet er innenfor formålet ved at søkerne akter å bosette seg på eiendommen, og å drive den på landbruksfaglig forsvarlig måte. Det er et relativt ressurssterkt bruk som omsettes, med en takst på kr Den avtalte kjøpesummen er kr , altså noe høyere enn takst. Bygningsmasse er satt til kr , dyrkajorda til kr og skogen til kr I følge tall fra skogbuksplan kan en gå ut fra et årlig driftskvantum på ca. 100 m3. Med en netto på kr.150/m3 vil en oppkapitalisering gi en pris på kr , altså kr over taksten. En konkluderer derfor med at den avtalte pris ligger godt innenfor de rammer som kan aksepteres. En kan ikke se at det noen andre moment som taler mot at det gis konsesjon for ervervet det søkes om. Kommunen avgir innstilling i saka, og den sendes over til Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. 16 av 36

17 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR JON STENVIK, SØKER OM DELING AV EIENDOMMEN TANGEN GNR I LEVANGER. Saksansvarlig: Arkiv: GNR Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité /03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i Jordlovens 12 og rundskriv M-34/95 fra Landbruksdepartementet tilrås det at Jon Steinvik gis samtykke til fradeling av en ubebygd parsell på ca. 33 dekar av driftsenheten Tangen gnr. 19, bnr. 12 m.fl. i Levanger slik det er søkt om. Det fradelte arealet er eiendommen Vigtil/Øvre, gnr. 23 bnr. 19 og 20, og skal selges som tilleggsjord til nabo Kåre Hagerup, gnr. 23 bnr. 2. Saka oversendes Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse etter Jordloven. Vedlegg: 1. Kart 1:5000 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Søknad om deling av grunneiendom fra Jon Steinvik, eiendommen Tangen gnr. 19/12 m.fl. Saksopplysninger: Saka gjelder fradeling av et ubebygd areal på 33 dekar fra driftsenheten Tangen, gnr. 19, bnr. 12 m.fl. Driftsenheten Tangen består av to eiendommer, Tangen gnr. 19, bnr. 12 og 23 og Vigtil/Øvre gnr. 23, bnr. 19 og 20. Det er den sistnevnte parsell som nå søkes fradelt, og ønskes solgt som tilleggsjord til Kåre Hagerup, eier av gnr.23 bnr. 2. Se vedlagt kart. Det er mottatt konsesjonssøknad for dette ervervet. Eiendommen Vigtil/Øvre ble kjøpt som tilleggsjord til eiendommen Tangen i I henhold til Jordregisteret har driftseneheten følgende arealressurser: 94 dekar lettdrevet fulldyrka jord og 19 dekar anna areal. Det er ca. 1 km i luftlinje mellom de to eiendommene, og det må krysses både E6 og jernbane for å kjøre mellom eiendommene. Årsaken til denne delingssøknaden er at Jernbaneverket ønsker å legge ned en usikret planovergang som søker må benytte for å 17 av 36

18 komme til eiendommen Vigtil/Øvre. Ved at omsøkte eiendom tillegges gnr. 23 bnr. 2 blir det ikke lengre behov for planovergangen. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. I dette tilfellet er det klart samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. I rundskriv M-34/95 fra Landbruksdepartementet står det bl.a. at i tilfeller der tiltaket er av stor verdi for allmennheten, kan det gis samtykke til deling. At en slik farlig, usikret planovergang blir stengt, oppfattes som et tiltak som er av verdi for allmennheten. På den andre side er det en forholdsvis stor andel av driftsenhetens dyrkajord som blir fradelt, og dette vil klart ha en negativ innvirkning på brukets avkastning. Men ut fra dagens krav til bruksstørrelse kan det neppe sies at 94 dekar, som driftsenheten har før deling, framstår som noen bærekraftig driftsenhet. Det er pr. i dag ikke husdyr på bruket, og det drives hovedsakelig med korn, og noe poteter. Når det gjelder drifts- og miljømessige forhold vil en si at disse forhold vil bli bedre etter deling, når parsellen blir tillagt Kåre Hagerup sin eiendom. Arronderingsmessig vil forholda bli bedre, og drifta av parsellen som fradeles kan skje uten at offentlig vei m.v. trafikkeres. Kulturlandskapet blir ikke påvirket av denne delinga. Saka oversendes Fylkeslandbruksstyret som endelig avgjørelse etter Jordloven. Behandling opp mot Plan- og bygningslov ivaretas av Enhet for plan og byggesak. 18 av 36

19 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR JOSTEIN FORBORD - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM PÅ EIENDOMMEN FRIBORG GNR 267, BNR 4 Saksansvarlig: Asbjørn Eriksen Arkiv: GNR Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité AER 131/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i Jordlovens 12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-34/95, tilrås det at Jostein Forbord gis samtykke til fradeling av en bebygd parsell på ca. 2,8 dekar av eiendommen Friborg gnr. 267, bnr. 4 i Levanger slik det er søkt om. Det fradelte arealet skal nyttes til boligformål, evt. fritidsformål. Vedlegg: 1. Kart 1:5000 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Søknad fra Jostein Forbord om fradeling av bebygd parsell på eiendommen Friborg, gnr. 267 bnr. 4, oversendt fra Teknisk saksbehandling. Saksopplysninger: Saka gjelder fradeling av et bebygd areal på ca. 2,8 dekar fra eiendommen Friborg, gnr. 267, bnr. 4. Denne eiendommen er kjøpt som tilleggsareal til eiendommen Borgsø, gnr. 267/5, konsesjon gitt ved skriv fra Nord-Trøndelag Landbruksselskap Driftssenteret på driftsenheten ligger på eiendommen Borgsø. I henhold til Jordregisteret har driftsenheten Borgsø/Friborg følgende arealressurser: 42 dekar lettdrevet fulldyrka jord, 8 dekar B-jord, 37 dekar skog med høg bonitet, 9 dekar med middels bonitet, 6 dekar låg bonitet og 3 dekar anna areal. Det drives grønnsakproduksjon på bruket, og det er ikke husdyrhold. Det er eldre bebyggelse av dårlig standard på parsellen som søkes fradelt, Ved telefonsamtale med søker i dag opplyses det at husa er fram til nå bebodd av to eldre, og de har borett så lenge de ønsker. Dette er i henhold til avtale i forbindelse med kjøpet av eiendommen. Disse to er nå i ferd med å flytte, og søker ønsker nå å dele fra tomta. Det 19 av 36

20 kan også nevnes at søkers foreldre bor på fradelt tomt som ligger ca. 100 m sør for tunet på bruket, mens omsøkte parsell ligger ca. 250 m, også sør for tunet. Søkeren uttaler også pr. telefon at han ikke har tatt standpunkt til om han skal pusse opp husa til eget bruk, eller evt. selge det som bolig eller fritidseiendom. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. De forskjellige momenter det skal legges vekt på i en slik sak er omtalt i rundskriv M-34/95 fra Landbruksdepartementet. Det vurderes ikke å være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for delingssamtykke i dette tilfellet. For at slike momenter skal vektlegges står det i nevnte rundskriv bl.a. Det må legges til grunn at tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer, går inn under denne regelen. På den annen side kan en ikke se at et delingssamtykke vil ha noen negativ innvirkning på eiendommens avkastning. I og med at søkers foreldre bor på fradelt tomt, som ligger nærmere tunet, er det pr. i dag ikke behov for generasjonsbolig på bruket. Når det gjelder spørsmålet om delinga kan føre til drifts- og/eller miljømessige ulemper, blir det også her en vurdering som må gjøres. Bebyggelsen ligger omgitt av brukets jordbruksareal, slik at det kan påregnes ulemper som er nevnt i rundskriv M-34/95, som tråkk og slitasje på jordbruksareal, og at det til tider vil være støy, støv m.v. i forbindelse med onnearbeid. Men det står videre i rundskrivet at nevnte ulemper må ha et visst omfang for at det skal ha avgjørende betydning for avgjørelse i delingsspørsmålet. Dette er et bruk uten husdyr, og det er lite sannsynlig at det vil bli dyrehold på bruket i overskuelig framtid. En vurderer det til at de drifts- og miljømessige ulemper som kanskje vil oppstå, ikke vil være av et slikt omfang, at det skal tillegges avgjørende vekt. Alternativet for søkeren var å sannere bygningene. Men det er et grunnlendt område, slik at det vil ikke blitt fullverdig dyrkajord. En kan derfor si at kulturlandskapet med bebyggelse vil bli ivaretatt ved at en tillater en fradeling. Det kan synes som at tomta er unødvendig stor, men det er arronderingsmessige hensyn som tilsier at dette arealet tillegges tomta. Når det gjelder behandling etter Plan- og bygningsloven, ivaretas dette av Plan- og byggesaksenheten 20 av 36

21 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR KAREN OG EINAR LYNUM - DELING AV EIENDOMMEN ÅSEN OG HEIMDAL Saksansvarlig: Asbjørn Eriksen Arkiv: GNR Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité AER 132/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i Jordlovens 12 og rundskriv M-34/95 tilrår Levanger kommune at Karen Pauline og Einar H. Lynum gis samtykke til fradeling av en bebygd parsell på inntil 2,0 dekar av eiendommen Åsen, gnr. 140, bnr. 3 m.fl. i Levanger. Det fradelte arealet skal nyttes til boligformål. Saka oversendes Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse etter jordloven. Vedlegg: 1. Kart 1:5000 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad om deling av grunneiendom fra Karen Pauline og Einar H. Lynum. 2. Vedlegg til søknaden fra Åsen Regnskapslag v/ Kjell Stokkan. Saksopplysninger: Saka gjelder fradeling av et bebygd areal på ca. 3,0 dekar fra eiendommen Åsen, gnr. 140, bnr. 3 m.fl. Arealet er bebygd med generasjonsbolig fra 1983, plassering godkjent av Landbruksnemnda i møte , sak 124/82. Det er tidligere søkt om fradeling av denne parsellen i Denne søknaden ble ikke imøtekommet, jfr. skriv fra Fylkeslandbrukskontoret av , sak 96/89. Vedtaket stadfestet ved skriv fra Landbruksdepartementet av I henhold til Jordregisteret har eiendommen Åsen følgende arealressurser: 65 dekar lettdrevet fulldyrka jord, 9 dekar beite, 3 dekar låg bonitet og 1 dekar anna areal. I tillegg ble det tillagt eiendommen ca. 30 dekar høgbonitet skog fra eiendommen Daling vestre i forbindelse med salget av den eiendommen i Dette arealet ligger mellom gårdsveien til søkers eiendom Åsen og E6, se ve dlagt kart. 21 av 36

22 Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Rundskriv M-34/95 fra Landbruksdepartementet omtaler forskjellige problemstillinger ved behandling av delingssaker. En vil ikke si at denne fradelinga har noen samfunnsinteresser av stor verdi. I nevnte rundskriv står det bl.a. at tiltaket må ha stor verdi for allmennheten eller en større gruppe mennesker for at det skal gå under den regelen. En kan ikke se at et delingssamtykke her vil ha noen vesentlig innvirkning på eiendommens avkastning. Når det gjelder drift- og/eller miljømessige ulemper, er det en kjensgjerning at boligen ligger der, og tomta grenser til dyrkamark. Dersom tomta blir fradelt, kan en se for seg at det kan oppstå konflikter mellom jordbruket og boliginteresser. Dette er i rundskriv M- 34/95 omtalt som direkte ulemper, som tråkk og slitasje på jordbruksareal og/eller forstyrrelse av dyr på beite. Det er også nevnt indirekte ulemper, som lukt, støy og støv. I dag drives jorda ved bortleie, og det er ikke husdyr på bruket, og en vurderer de nevnte ulempene til å ikke bli vesentlig større om tomta blir fradelt eller ikke. Fradelinga vil heller ikke forandre drifts- og miljøforholda på bruket i vesentlig grad, selv om tomta grenser til dyrkajord, og adkomstvegen deler dyrkajorda. Det gjelder det samme her, at situasjonen vil endres lite om tomta fradeles. Boligen som fradeles ble i sin tid satt opp som generasjonsbolig. Som det går fram av skriv fra Åsen regnskapslag er generasjonsskifte pr. i dag ikke nær forestående. At det er økonomiske forhold på bruket som ligger til grunn for at en nå ønsker fradeling, er moment som ikke skal vektleggs. Men i nevnte rundskriv M-34/95 sies det bl.a. at størrelse og driftsform på eiendommen har betydning om en skal tillate fradeling av generasjonsbolig. På bruk med husdyrhold, og behov for stor arbeidsinnsats og jevnlig tilsyn vil det være vanskeligere å få fradelt en generasjonsbolig. Det søkes om fradeling av 3,0 dekar. En mener at en vanlig boligtomt som det her er snakk om, ikke behøver så stort areal. En vil derfor tilrå at det tillates fradelt inntil 2,0 dekar. Med bakgrunn i det overfornevnte, og ikke minst den senere tids behandling av slike saker i overordna organ, vil en konkludere med at søknaden gis en positiv tilråding. Når det gjelder behandling etter Plan- og bygningslov ivaretas det av Enhet plan- og byggesak. 22 av 36

23 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ELVSANDEN KLOAKKLAG - SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE TIL HOPLAFJORDEN Saksansvarlig: Camilla Ditlevsen Arkiv: K Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité CDI 133/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Søknad datert om tillatelse til utslipp fra avløpsvann fra fritidsbebyggelse på Elvsanden og deler av Sagtun godkjennes med følgende vilkår: Alle bygninger skal være tilknyttet et varig vanntett ledningsnett, spillvann og overvann føres til separate avløpsnett. Rist og skumskjerm monteres på alle nød- og regnvannsoverløp for å fjerne ekskrementer og kloakksøppel, samt at slike om mulig føres til 4-5 meters dyp i sjøen. Tilstrekkelig kompetanse for utførende personell og kvalitet på bygging og drift skal dokumenteres. Program for overvåking utarbeides. Er arbeidet med anlegget ikke igangsatt senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Tillatelsen er bare gyldig sammen med kvittering for betalt gebyr. Regning vil bli oversendt. Vedlegg: 1. Utslippssøknad med vedlegg 2. Kart 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavd. datert Uttalelse fra Fiskeridirektoratet, region Trøndelag, datert Uttalelse fra Kystverket datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 23 av 36

24 6. Åsen Settefisk AS, Miljøundersøkelse utenfor Hoplafjorden Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste Saksopplysninger: Elvsanden kloakklag søker om tillatelse til å slippe ut avløpsvann til sjøen ytterst i Hoplafjorden for eksisterende fritidseiendommer ved Elvsanden og deler av Sagtun. Søknaden omfatter 9 fritidsboliger og utgjør en samlet dimensjonerende avløpsmengde på 3.60 m 3 /døgn (tilsvarende ca. 18 personekvivalenter). Avløpsvannet skal samles opp i tett ledningsnett og spillvann ledes til 3-kamret slamavskiller dimensjonert for 18 timers oppholdstid og slamtømming 1 gang pr. år. Etter rensing i slamavskiller vil spillvannet bli ledet ved bruk av pumpestasjon til utslipp på ca. 10 meters dyp i Hoplafjorden. Utslippsledningen får en lengde på 100 meter. Den tekniske løsningen er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Resipient er ytre del av Hoplafjorden som er en gren av Åsenfjorden. Dybden utenfor utslippsstedet har store lokale variasjoner, oppgitt til mellom 6 meter og 41 meter. Åsenfjorden har åpen forbindelse uten terskel til Strindfjorden og videre til Trondheimsfjorden. Etter rensing i slamavskiller antas utslippet å gi følgende tilførsel til resipienten: Organisk stoff: Fosfat ca. 115 kg BOF7/år ca. 6 kg tot-p/år Utslippet vil i følge tiltakshaver bare i liten grad påvirke vannkvaliteten lokalt ytterst i Hoplafjorden, og det vil neppe kunne registreres påvirkning av Åsenfjorden. Det er en del fritidsboliger i nærheten av utslippet, og generelt er det sterke friluftsinteresser knyttet til resipienten. Søknaden har vært ute til offentlig ettersyn og ved fristens utløp var det kommet inn 3 uttalelser. Nedenfor følger et sammendrag av uttalelsene med kommentarer: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen: Fylkesmannen viser til resipientundersøkelsen i Hoplafjorden fra 2002 som viste at fjorden ikke er overbelastet med hensyn til utslipp av næringsstoffer og organisk materiale. Det er kjent at mage hytter i området har innlagt vann og fylkesmannen anser det som positivt at eksisterende enkeltutslipp til strandsonen i Hoplafjorden saneres til fordel for et større renset utslipp under sprangsjiktet. Det bør om nødvendig foretas undersøkelser for å sikre at det rensede avløpsvannet innlagres i vannmassene og ikke kommer til overflata ved evt. badeplasser. I tillegg anbefaler fylkesmannen følgende vilkår for tillatelsen: Alle bygninger skal være tilknyttet et varig vanntett ledningsnett, spillvann og overvann føres til separate ledningsnett. Rist og skumskjerm på alle nød- og regnvannsoverløp for å fjerne ekskrementer og kloakksøppel, samt at slike om mulig føres til 4-5 meters dyp i sjøen. 24 av 36

25 Tilstrekkelig kompetanse for utførende personell, dokumentasjon om kvalitet på bygging og drift. Evt. program for overvåking. Kommentar: Merknaden tas til følge. 2. Kystverket: Ingen merknad 3. Fiskeridirektoratet, region Trøndelag: Fiskeridirektoratet kan ikke se at omsøkte utslipp vil berøre eller komme i konflikt med fiskeri- og oppdrettsinteresser. Vurdering: Vurdering av resipienten: I forbindelse med at det drives produksjon av settefisk innerst i Hoplafjorden, ble det i 2002 foretatt en miljøundersøkelse av resipienten. Konklusjonen ble at det vil være forsvarlig å fortsette med samme belastning som hittil, men med oppfølging i form av overvåking. Det er derfor etablert en referansestasjon utenfor Hoøya. Økt utslipp til resipienten fra 9 fritidsboliger er relativt lite og kan betraktes som ubetydelig i resipienten. Det vil ikke forringe eksisterende miljøkvaliteter som omfatter fiske, fugleliv eller fritidsaktiviteter som bading og båtliv. Dette bekreftes også i uttalelsene fra faginstansene. Det tilrådes at den omsøkte utslippstillatelsen godkjennes på følgende vilkår: +- Alle bygninger skal være tilknyttet et varig vanntett ledningsnett, spillvann og overvann føres til separate avløpsnett. Rist og skumskjerm monteres på alle nød- og regnvannsoverløp for å fjerne ekskrementer og kloakksøppel, samt at slike om mulig føres til 4-5 meters dyp i sjøen. Tilstrekkelig kompetanse for utførende personell og kvalitet på bygging og drift skal dokumenteres. Program for overvåking utarbeides. 25 av 36

26 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR OPPLYSNINGSVESENETS FOND - DELING AV EIENDOMMEN SKOGN PRESTEGÅRD - GNR. 019 BNR. 001 I LEVANGER KOMMUNE Saksansvarlig: Asbjørn Eriksen Arkiv: GNR Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité AER 134/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33, nedlegges midlertidig delingsforbud for eiendommen Skogn prestegård, gnr. 19 bnr. 1 i Levanger, i påvente av prinsipielle avklaringer i forbindelse med det pågående reguleringsarbeidet. Delingsforbudet gjelder fram til Vedtaket kan påklages i hht. forvaltningslovens 28 innen tre uker fra vedtaket er kjent. Vedlegg: 1 Kartutsnitt fra Opplysningsvesenets Fond datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Rekvisisjon og følgeskriv fra OF datert Skriv fra Ivar Berre datert Skriv fra OF datert Skriv fra OF datert Skriv fra OF datert Skriv datert fra Hellebust og Meland AS 7. Skriv fra Levanger kommune til OF datert Skriv fra Olav- Arne Gilstad datert Saksopplysninger: Opplysningsvesenets Fond som eier av Skogn Prestegård, gnr. 19 bnr. 1, har i rekvisisjon datert og skriv datert søkt om fradeling av areal fra gnr. 19 bnr. 1. Areal som ønskes fradelt er ca.480 daa. dyrket mark, ca. 35 daa. annet areal/beite samt eiendommens bygningsmasse. Etter en del korrespondanse foreligger det nå et kart datert som viser grensene for hva Opplysningsvesenets Fond ønsker fradelt for salg. 26 av 36

27 Fradelt areal skal overdras/selges til dagens forpakter. Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste Levanger kommune har tidligere uttalt seg positivt til salg av Skogn prestegård jfr. sak nr. 096/01 i formannskapet der det heter: Levanger kommune ser positivt på salg av Skogn prestegård under følgende forutsetninger: Skogn prestegård er en av de større jordbruksenhetene i Levanger på 485 daa dyrka jord, det vil være naturlig at den selges som en enhet. Det at prestegården også i fremtiden blir drevet som en enhet vil og være den sikreste måten å sikre kulturlandskapet rundt kirken på. Det avsettes et nødvendig areal til utvidelse av Alstadhaug kirkegård i samsvar med kirkegårdsplan som er under utarbeiding. Det samme gjelder for trafikkareal, parkering og lignende. Samlet areal til kirkegårdsutvidelse m.m. anslås til 50 daa. Bygningsmassen må ved salg disponeres på en slik måte at kulturmiljøet bevares. Før delingssaker av alle kategorier behandles av kommunen skal det blant annet klargjøres at selve delingen ikke er i strid med andre offentlige interesser eller kan være til hinder for å ivareta slike interesser. I slike saker kan kommunen med hjemmel i plan og bygningsloven 33 legge ned delings- og byggeforbud i inntil 2 år for å få tid til å avklare området ved hjelp av å utarbeide reguleringsplan. Søknader om fradeling av eiendom skal også til vanlig sendes på høring til aktuelle faginstanser. I følge delegasjonsreglement (kommunestyresak 062/03) skal saker etter plan- og bygningsloven som er av prinsipiell art behandles i Plan- og utviklingskomiteen. Saken oversendes Plan- og utviklingskomiteen for avgjørelse da saken vurderes å være av prinsipiell art pga. den oppmerksomhet som er utvist av ulike instanser som har interesser i området samt i forhold til det siterte vedtaket i formannskapet. Under eiendommen 19 1 er det i grunnboka pr. i dag registrert kun to festetomter (1 og 2) som er benyttet til boligformål. Disse inngår ikke i omsøkt areal. Ammestua skal i flg. kart heller ikke inngå i fradelt areal. I flg. grunnboka er kirkebygget med tilhørende kirkegård ikke registrert på egen tomt, mens det ved siste utvidelse av kirkegården ble fradelt en parsell på ca daa. som har betegnelsen gnr. 19 bnr. 56. Her står Levanger kommune som leier av grunnen. I tillegg er det fradelt en parsell på m2 som omfatter dagens parkeringsplass samt en utvidelse av denne. Denne eiendommen har betegnelsen gnr. 19 bnr. 78, og Opplysningsvesenets Fond står som hjemmelshaver. Omsøkt areal ligger innenfor kommuneplanen for Skogn vedtatt av kommunestyret sak 025/02. Arealet rundt Alstadhaug er definert som verneområde hvor kirken og gravminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven, mens omkringliggende områder 27 av 36

28 forvaltes gjennom Plan- og bygningsloven. I tekstdelen kan følgende bl.a. leses: Fra kirkelig hold er det uttrykt ønske om å utvikle Alstadhaug som et kirkelig senter der prestgården og kirken knyttes sammen. Det medfører at fylkesvegen over Alstadhaug må tilpasses dette. Dette må knyttes opp mot valg av framtidig E 6-trasee. Vegføringene i hele Gråmyra-området må derfor få en nærmere gjemnnomgang og avklaring. Ovennevnte medtas i saksfremlegget for å vise at området er beheftet med ulike interesser som bør avklares nærmere. Vurdering: Som kjent er området ved Alstadhaug kirke tatt opp til regulering. Oppstart av regulering av nevnte eiendom ble kunngjort i dagspressen Formålet med reguleringsplan for området er bl.a. en avklaring av kirkas behov med tanke på utvidelse av kirkegården, planavklaring i forhold til kulturminnevern, landskaps- og jordbruksspørsmål, trafikkhensyn og og parkeringsbehov. Videre er det naturlig å avklare nærmere de mer allmenne samfunnsinteressene som er knyttet til området. Krikelig fellesråd v/ kirkevergen har engasjert konsulent for å utarbeide reguleringsplan. Det forventes at dette reguleringsarbeidet vil gi prinsipielle avklaringer på en rekke spørsmål som er knyttet til saken. Ut fra sakens spesielle karakter vil det være avklarende å utsette selve behandlingen av delingssøknaden inntil de nevnte prinsippavklaringer foreligger som en del av reguleringsarbeidet. Dette vil også gi den beste oppfølgingen av vedtaket i formannskapet i sak 096/01. Opplysninger innhentet fra kirkevergen bekrefter at de prinsipielle avklaringene vil foreligge i slutten av november d.å. Alternativ til dette er å ta søknaden om deling opp til behandling nå og ut fra de opplysningene som foreligger. Kommunen må da ta de nødvendige avklaringene i forbindelse med arealbehov m.m. opp på et senere tidspunkt med den nye eieren og under forhold som da er til stede. Det presiseres at søknader om deling av eiendom i NLF- områder må sendes på høring til aktuelle faginstanser på statlig- og fylkeskommunalt nivå. Plan- og byggesakssjefen anbefaler på grunnlag av ovennevnte at det nedlegges midlertidig delingsforbud (PBL 33) for eiendommen inntil prinsipielle avklaringer foreligger som resultat av det pågående reguleringsarbeidet. 28 av 36

29 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR REGULERINGSENDRING SKOGVEGEN Saksansvarlig: Per Anders Røstad Arkiv: GNR Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité PAR 135/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Forslag til reguleringsplan Skogvegen 37, Skogn, med tilhørende bestemmelser, legges ut til offentlig ettersyn i hht. Plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Forslag til reguleringsplan 3. Forslag til reguleringsbestemmelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Godkjenning av tillbygg og bruksendring av bolighus datert Godkjenning av Hompetitten barnehage. Driftskomiteen , sak 027/03 Saksopplysninger: Sivilingeniør Peter Hognestad fremmer på vegne av Hompetitten barnehage AS et privat reguleringsforslag for eiendommene gnr. 34 bnr. 145, og gnr. 34 bnr 225. Eiendommene ligger i Skogveien 37 i Holåsen på Skogn. Formålet med reguleringsplanen er å klarere bruk av eiendommen til barnehage med tilhørende parkering. Eiendommen er i dag regulert til boligformål i reguleringsplan for Holåsen øst. Bruk av eiendommen til barnehage er derfor i strid med gjeldende regulering og det må gjennomføres en reguleringsendring for å kunne tillate ny bruk. Driftskomiteen godkjente i møte , sak 027/03 Hompetitten barnehage for inntill 20 plasser med forbehold om godkjent byggesak og reguleringsendring. Hompetitten barnehage AS søkte kommunen den om tillatelse til bruksendring fra 29 av 36

30 bolig til barnehage på denne eiendommen. Det ble da fra kommunens side gitt en midlertidig tillatelse for bruksendring under forutsetning av at tiltakshaver fremmet et forslag til reguleringsendring for eiendommen. Det er dette forslaget som nå foreligger. Vurdering: Barnehageansvarlig har i sitt saksfremlegg for driftskomiteen betegnet eiendommen som egnet til formålet og at etableringen av barnehagen vil være et fint supplement til eksisterende barnehagetilbud på Skogn. Beliggenhet Barnehagen blir liggende øverst i et etablert boligområde. Dette kan virke lite ideelt særlig med tanke på økt trafikk som en slik etablering kan medføre. Trafikkproblemet kan imidlertid anses som marginalt i denne saken da det er snakk om en liten barnehage med få plasser. Det er viktig at barnehagen får ordnede parkeringsforhold slik at henting og bringing av barn kan skje på en mest mulig trygg og sikker måte. Planforslaget ivaretar dette med å regulere et område til parkering mot veien. Bestemmelser Bestemmelsene er tilpasset de bestemmelsene som gjelder for boliger i eksisterende plan. Det vil si at bebyggelsen i planforslaget legges opp til å kunne harmonere tilstrekkelig med omkringliggende boliger. Det foreslås at forslaget til reguleringsendring legges ut til offentlig høring slik at alle berørte parter får uttale seg. 30 av 36

31 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ØVRE SKOGN VASSLAG OG RONGLAN VASSVERK - SØKNAD OM PLANGODKJENNING Saksansvarlig: Johannes Bremer Arkiv: DIV , K2-M12, K3-&18 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité JBR 121/02 Kommunestyret JBR 059/02 Plan- og utviklingskomité JBR 052/03 Kommunestyret JBR 028/03 Plan- og utviklingskomité JBR 136/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Revidert plan for Øvre Skogn Vasslag datert som også omfatter Ronglan Vassverk, godkjennes. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad datert Uttalelse fra Næringsmiddeltilsynet i Sør- Innherred 3. Uttalelse fra kommunehelsetjenesten 4. Utskrift av plangodkjenning av Øvre Skogn Vasslag, kommunestyresak 059/02 5. Utskrift av plangodkjenning av Øvre Skogn Vasslag, nødvannforsyning, kommunestyresak 028/03 Saksopplysninger: I ekspedisjon datert har Øvre Skogn Vasslag og Ronglan Vassverk i fellesskap søkt om plangodkjenning av felles vannbehandlingsanlegg og øvrige nødvendige tekniske anlegg på sine respektive vassforsyningsanlegg. Tidligere har Levanger kommunestyre i sak 059/ 05 og i sak 028/03 gitt Øvre Skogn Vasslag nødvendige plangodkjenninger for utbygging og renovering av vassverket i tråd med gjeldende krav i drikkevannforskriften. Søknaden som foreligger nå, bygger på 31 av 36

32 godkjente planer for Øvre Skogn Vasslag. Ronglan Vassverk har arbeidet med utredninger for å oppgradere vassverket sitt slik at det tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Nå har Ronglan Vassverk innledet samarbeid med Øvre Skogn Vasslag med sikte på felles utbygging. Dette innebærer i hovedtrekk at abonnentene til Ronglan Vassverk sikres vannforsyning fra Øvre Skogn sitt anlegg etter at dette er bygget ut i samsvar med gitt plangodkjenning. Det opplyses at samarbeidet vil bestå av at man benytter Øvre Skogn vasslag sin kilde, inntak, råvannsledning og at man i fellesskap bygger og driver behandlingsanlegg ( renseanlegg) med tilstrekkelig kapasitet for begge vannverkene. Behandlingsanlegget vil være av samme type som det Øvre Skogn vasslag allerede har fått plangodkjenning på. Distribusjonsnettet for de to vassverkene vil stort sett bli som i dag. Det opplyses at vannverkene vil bygge hvert sitt rentvannsmagasin. Øvre Skogn etterfyller sitt direkte fra behandlingsanlegget mens Ronglan Vassverk etterfylles via tilknytting til Øvre Skogn Vasslag sitt ledningsnett ved Lello. Søknaden som foreligger, beskriver den tilleggsrisiko som Øvre Skogn Vasslag påtar seg til dels i fellesskap med Ronglan Vassverk ved økt leveringsansvar. Dette går i særlig grad ut på: Kildens kapasitet. Krav til utvidet behandlingskapasitet som følge av økt leveringsmengde. Krav til utvidet kapasitet på overføringsledninger m.v. med vannforsyning til Ronglan vassverk Den foreliggende risiko og sårbarhetsanalyse kan oppsummeres slik: Vannkilde: Synnestjønna: Synnestjønna skal være hovedklide. Fremalgte beregninger dokumenterer at Synnestjønna vil ha tilstrekkelig kapasitet for det økte vannuttaket. Som hovedkilde er det viktig at den har tilstrekkelig kapasitet også i perioder med lav tilrenning. Skardtjønna: Av søknaden forstås det at Skardtjønna skal benyttes som nødvannskilde med kloring av vannet før det tas i bruk. Utvidet behandlingskapasitet: Vannverkene legger opp til felles utbygging vannbehandlingsanlegget basert på samme løsning ( tilsetting av jernklorid for koagulering og med etterfølgende felling på marmorfilter) som Øvre Skogn Vasslag allerede har fått plangodkjent, jfr. vedlegg 4 og 5. Behandlingsanlegget oppdimensjoneres til i fremtiden å kunne levere 1440 m3/ døgn. Dagens midlere forbruk er beregnet til 810 m3/ døgn. Leverandøren av vannrenseanlegget dokumenterer at anlegget er tilstrekkelig dimensjonert med to uavhengige gjennomgående parallelle produksjonslinjer. Det er også planlagt to hygieniske barrierer. 32 av 36