RAPPORT VEILEDNING. Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Kortversjon

Transkript

1 10 RAPPORT VEILEDNING Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland Kortversjon

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: Grafisk produksjon: Capella Media AS Trykk:

3 Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland

4 Innhold 1 Innledning Mandat og avgrensning Metode Hovedfunn Aktuelle scenarioer Industriulykke Transport av farlig gods Informasjon til publikum Informasjonsplikt/-ansvar Befolkningsundersøkelse Funn og anbefalinger Bedre samordning av beredskapsplaner Forpliktende øvelser Høyere kvalitet på ROS-analysene Tydeligere ansvar for å varsle kommune - administrasjonen Debriefing avsluttende informasjon Presisering av kravene til informasjon fra storulykkevirksomheter Forbedret publikums informasjon fra virksomheter som håndterer farlig stoff Ett varslingssignal Revisjon av gassplakaten...15

5 1 Innledning 1.1 Mandat og avgrensning DSBs mandat for å foreta denne gjennomgangen er med bakgrunn i myndighetsoppfølgingen av de store prosessanleggene i Grenland, koordineringsansvaret knyttet til storulykkeforskriften og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker (jf. Kongelig resolusjon av 24. juni 2005). Oppdraget hadde sitt utspring i de bekymringer som kom frem i forbindelse med ammoniakktanken på Herøya. DSB ønsket derfor å se nærmere på beredskapsrutinene til aktuelle aktører i området når det gjelder industriulykker. Det er en rekke offentlige og private beredskapsaktører i Grenland. Kun de mest sentrale aktørene er involvert i denne gjennomgangen: Fylkesmannen, kommune, politi, brannvesen, industri og sykehus. I gjennomgangen har det vært fokusert på følgende momenter: Hvordan fungerer ansvars- og rolledelingen mellom aktørene? Hvordan fungerer varslingsrutinene? Hvilke informasjonsbehov har befolkningen? Hvordan er dagens informasjon til befolkningen? Hvilke type scenario er aktuelt å legge til grunn for gjennomgangen? Det er ikke foretatt en evaluering av de enkelte aktørers beredskaps planer da dette er gjenstand for revisjon ved ordinære myndighetstilsyn. Arbeidet har vært ledet av DSB. Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO), Fylkesmannen i Telemark og representanter fra de lokale velforeningene (Fjordnett Grenland) ble invitert til å delta, men sistnevnte valgte etter eget ønske å trekke seg fra arbeidet. Følgende definisjoner er lagt til grunn: Beredskap: Alle forberedende tiltak som er gjort for å håndtere hendeler og ulykkessituasjoner. Innsats: Iverksettelse av beredskapen for å avverge en uønsket hendelse eller redusere konsekvensene av denne. I ettertid har det oppstått en skipsulykke ved Telemarkskysten ( Full City ), som forårsaket store miljøkonsekvenser. Siden Kystverket selv fikk gjennomført en risikoanalyse av skipstransporten i området i 2008, var det aldri denne gruppens intensjon å ta for seg denne type problematikk. Dette er en kortversjon av rapporten. Fullversjon med alle vedlegg publiseres på Foto: Hydro 3 Rapport_Grenlandsrapport kortversjon_16 sider.indd :42:26

6 1.2 Metode Sikkerhetsrapportene til virksomhetene i de aktuelle industriområdene i Grenlandsområdet, ble lagt til grunn for å gi en oversikt over såkalte Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU er). Dette ble brukt for å komme frem til aktuelle ulykkesscenarioer for undersøkelsen. Disse DFU ene er også lagt til grunn for virksomhetenes utarbeidelse av beredskapsplaner. 1.3 Hovedfunn De fleste aktører har rutiner og prosedyrer for varsling og informasjon. Gjennomgangen viser imidlertid at det er et tydelig behov for bedre samordning av planer og mer forpliktende deltagelse i felles øvelser. Etter at scenarioene var valgt, ble det foretatt en del intervjuer med aktuelle virksomheter og kommuner. Hensikten var å kartlegge hva som fantes av prosedyrer og rutiner for informasjon og varslig dersom uhellsscenarioene skulle bli aktuelle. I tillegg til dette, ble det også foretatt en spørreundersøkelse blant befolkningen i området om bl.a. deres forhold til varsling, informasjon, etc. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2004, og resultatene fra denne ble holdt opp mot de ferske resultatene. Når resultatene fra intervjuer og undersøkelser forelå, ble disse gjenstand for diskusjon og evaluering i gruppen. En slik gjennomgang er å betrakte som en kvalitativ vurdering i den forstand at den kan fastslå hvilke beredskapselementer som er på plass og på hvilken måte de er tenkt å fungere. Metoden er ikke egnet til å vurdere de kvantitative aspektene ved beredskapen, og vil ikke kunne vurdere den samlede beredskapens ytelse i forhold til de situasjoner den kan bli stillet ovenfor og som det er forventet at den skal kunne håndtere. Slik evaluering vil imidlertid kunne gjøres i tilknytning til beredskapsøvelser. 4

7 2 Aktuelle scenarioer For å belyse problematikken er det valgt ut to aktuelle scenarioer: Ulykke ved industrianlegg med farlige stoffer og ulykke med transport av farlig gods. Grenland har tre industriområder hvor det håndteres farlige stoffer i et slikt omfang at man vurderer at det kan inntreffe storulykker, som også kan berøre befolkningen i området. Disse industriområdene befinner seg på Herøya, Rafnes/ Rønningen og Brevik. Mulige storulykker er beskrevet som Definert Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU er) og er dokumentert i de respektive sikkerhetsrapportene for storulykkevirksomhetene, og har dannet grunnlag for beredskapsplanene. Tankegangen med DFU ene er å begrense antall hendelser av lik karakter og la disse være representert ved typiske hendelser. Ved å definere et sett med store ulykker (DFU er) som beredskapen blir dimensjonert for å kunne håndtere i en tidlig fase, så kan man gå ut fra at den samme beredskapen også vil kunne håndtere andre og mindre hendelser. Egenberedskapen i industrivirksomhetene er bygget opp basert på krav til industrivern og til storulykkevirksomheter. Et viktig element i beredskapsplanleggingen er varsling av offentlige beredskapsressurser og bistand fra beredskapsressurser i andre virksomheter. Det er således av interesse å foreta en gjennomgang av samspillet i beredskapsplanleggingen. Som hovedscenario for gjennomgangen er det lagt til grunn en hendelse som vurderes som representativ for prosessindustrien i Grenland, og som i prinsippet vil kunne oppstå ved flere av produksjonsanleggene i området. For å gjøre scenarioet mer konkret og for å kunne relatere dette til bedriftsinterne beredskapsplaner og tidligere erfaringer, er det valgt å basere scenarioet på en tidligere eksplosjon i VCM fabrikken på Rafnes i september I tillegg ble det valgt et scenario basert på en tenkt ulykke med transport av farlig gods på offentlig vei i Skien kommune. Beredskapsressurser fra enkelte av industrivirksomhetene inngår også i de offentlige beredskapsplanene for transportulykke med farlig gods på vei. Ved å vurdere en ulykke med farlig gods vil også dimensjonen med ulykker i tettbebygde områder komme mer frem enn i tilfellet med en ulykke inne på et industriområde. Transportscenarioet ble ikke gjennomgått like inngående som hovedscenarioet (brann i VCM fabrikken). 2.1 Industriulykke Scenario Scenarioet som er beskrevet under, og som er lagt til grunn for beredskapsg jennomgangen bygger på erfar ingen fra en reell hendelse i 1988, men hendelsesforløpet er forenklet. Vi har tenkt oss at brannen oppstår en hverdag på våren innenfor skoletiden, og med pent klart vær med svak vind av skiftende retning: Rørbrudd i prosessanlegget i VCM fabrikken med utstrømning av VCM og EDC. Forsinket antenning av gassky resulterer i en flashbrann i prosessanlegget. Flashbrannen oppleves som en eksplosjon i anlegget, men det blir ikke registrert noen trykkbølge og anlegget er intakt (beholder integriteten) etter at gasskyen har brent ut. Uklart om det faktisk var personell ute i prosessområdet da gasskyen antente. Påfølgende poolbrann i anlegget. Stor brann fra væskedam med utlekket VCM og EDC. Kraftig røykutvikling som brer seg med vinden over et stort område utenfor anleggene. Røykskyen inneholder blant annet HCl og er giftig. Brannen forårsaker omfattende skader i anlegget, noe som blant annet medfører at brannen tidvis blusser opp og vedvarer. Utslipp av EDC til Frierfjorden. Mindre mengder EDC som ikke har blitt omsatt i brannen, blir transportert med slokkevannet ut i sjøen. Spredning med strømmen langs land, i nordvestlig retning. Stadig tilsig i små mengder fra grunnen, i en tid etter ulykken. 5

8 Gjennomgangen av scenarioet bekreftet at de formelle kravene satt av myndighetene til virksomheten og til de andre involverte aktørene er i varetatt som elementer i beredskapsplanleggingen. Disse kravene ligger til grunn for å møte eventuelle uønskede hendelser. For å oppfylle disse kravene, er det en forutsetning at virksomhetene selv har utarbeidet supplerende retningslinjer, rutiner og prosedyrer på forskjellige nivåer. I beredskapsgjennomgangen ble naturlig nok varsling viet stor oppmerksomhet. Første eksterne varsel fra virksomheten går primært til politiet eller en av de andre nødetatene, som igjen sørger for trippelvarsling; (politi brann AMK). Virksomheten følger så en prioritert liste for hvem som skal varsles. Så snart politiet er varslet, vil de ha en sentral rolle i innsatsen. Politiet har et planverk som bl.a. inneholder varsling, avhengig av type hendelse. Etter en vurdering av politi/virksomhet, kan enten Gassalarm Grenland eller alarmen som sier Viktig melding Lytt på radio bli aktivert. Disse to alarmtypene er i natur veldig like og begge ber publikum om å lytte/forholde seg til informasjon som vil bli gitt på radio. Begge alarmene benytter seg av sivilforsvarets tyfoner. Gassplakaten 1 gir også råd om hvordan publikum bør forholde seg. Kommunene har et ansvar for sikkerhet og beredskap i forhold til innbyggernes ve og vel, og har utarbeidet krise- og informasjonsplaner. For at kommunen også skal kunne bistå politiet ved eventuell evakuering og nødvendig innkvartering, er de avhengig av god informasjon fra politi og/eller industri. Gjennomgangen viser at industriberedskapen i Grenland er forsvarlig. Planverket er på plass og ressursene er til stede, men en del justeringer og oppdateringer kan med fordel gjøres. Under gjennomgangen ble det registrert et pågående arbeid for å styrke informasjonen. Et hovedpunkt fra gjennomgangen er at politiets funksjon er veldig sentral. Ved en stor ulykke, vil mye informasjon bli kanalisert til politiet. Den informasjonshåndteringen som er nødvendig, kan med fordel effektiviseres og videreutvikles. Dette forutsetter at politiet har ressurser til på en systematisk måte å forberede seg på denne rollen/funksjonen. Det er antatt at en slik forberedelse kan sammenfattes som en koordineringsfunksjon. En nærmere definert beredskapskoordinering ved industriulykker vil innebære at politiet til hver tid er kjent med beredskapsplanene i industrivirksomhetene og i kommunene, samt innsatsplanene til de øvrige beredskapsetatene, og på forhånd har en klar forståelse av hvordan disse planene skal fungere operativt i en ulykkesituasjon. Behovet for for bedringer på dette punktet ble underbygget også ved gjennomgang av det andre scenarioet, som gjelder transportulykke med farlig gods på vei. 1 Gassplakaten og Gassalarm Grenland er tatt inn i informasjonsmateriell som nå distribueres av Herøya Industripark og Ineos, - og som sier hvordan man skal forholde seg ved tilfellet alarm. 2.2 Transport av farlig gods Scenario Ulykken omfatter et landtransportkjøretøy lastet med 20 kubikkmeter ammoniakk (vannfri UN 1005) som skal transporteres fra Herøya og over E-134 til Bergensområdet. Tanken på kjøretøyet er lastet til 43 % av total volum. Ved kjøring langs riksveg 36/FV 354 i Skien kommune mandag 11. mai kl oppstår et møteuhell i rundkjøringen ved Gråtenmoen slik at kjøretøyet blir tvunget utenfor veibanen og treffer et skilt og velter rundt Kjøretøyet blir liggende opp ned. En av påfyllingsflensene er slått skjev slik at en lekkasje oppstår. Åpningen anslås til ca. 0,5 x 3 cm. Flensen blir liggende ca. 1 meter over laveste punkt i tanken. Kjøretøyet kan ikke kjøre videre uten bergingsbil. Sjåføren er uskadd og kontrollerer kjøretøyet for skader. Han oppdager raskt et stikkende lukt og ser at det lekker væske fra flensen. Sjåføren løper vekk fra kjøretøyet og ringer 110 sentralen kl sentralen har normal bemanning. Ulykken skjer i et tettbebygd område bestående av mindre veier, bolighus og forretningsvirksomhet. Det er normal trafikk på veiene. Det er en varm dag med klart pent vær, temperaturen er 18 grader celsius. Vinden blåser med 5 meter pr sekund fra sør-vest. Relativ fuktighet er 50 prosent. Gjennomgangen av scenarioet viser at involverte myndigheter har beredskapsplaner som også omfatter ulykker med farlig gods. Kjennskapen til slike transportruter er noe mangelfull. Dette er ikke spesielt for Grenlandsområdet og gjelder nok de flest av landets kommuner. Det bør vurderes hvorvidt kommunene har behov for å avdekke/oppdatere omfang av slike transporter i sitt distrikt. I den sammenheng bør også de aktuelle transportveger vurderes med tanke på å unngå transport av de farligste stoffene gjennom tettbebygde områder. Den påfølgende diskusjonen påpekte også et behov for å inkludere transport av farlig gods i de ROS analyser som gjennomføres ved nyetableringer av store kjøpesentra eller andre anlegg med store menneskemengder som vurderes etablert i nærheten av veier med mye farlig gods transport. Dette er et punkt DSB spesielt har pekt på i temaveilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. 6

9 Foto: Mads Ringen 7 Rapport_Grenlandsrapport kortversjon_16 sider.indd :42:27

10 8

11 3 Informasjon til publikum 3.1 Informasjonsplikt/-ansvar Virksomheter som er regulert av storulykkeforskriften (Seveso II) har plikt til aktivt å informere personer og institusjoner som kan bli berørt av en storulykke. Det skal gis informasjon om alle sider ved sikkerhetstiltak, redningstiltak og atferd dersom en storulykke skulle inntreffe. Virksomhetene er ansvarlige for at informasjonen fremstilles på en hensiktsmessig måte og distribueres til alle som kan bli berørt før hendelsen har inntruffet. I veiledningen til forskriften presiseres det at virksomheten må sikre at informasjonen som sendes ut ikke blir forvekslet med uadressert post som allmennheten kan reservere seg mot. Materiellet skal til en hver tid være tilgjengelig og må oppdateres ved behov. Utover dette gir ikke forskriften konkrete føringer for informasjonens form og innhold eller hvordan det skal formidles. Kommunenes ansvar for risiko- og krisekommunikasjon er tydeliggjort i den nye loven om kommunal beredskapsplikt, som trådte i kraft i januar Her heter det at kommunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og vurdere hvordan disse i så fall kan påvirke kommunen. Kartleggingen skal gjennomføres ved en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Resultater fra en slik analyse skal danne grunnlag for kommunenes beredskapsplan, som blant annet skal inneholde en plan for kommunikasjon med befolkningen i forbindelser med kriser. I det pågående arbeidet med forskrift og veiledning til loven, vil kommunenes ansvar på dette området bli konkretisert. Selv om kravene til krisekommunikasjon og informasjonsberedskap først nå blir tydeliggjort, har blant annet DSB også tidligere anbefalt alle kommuner om å ha slike planverk. Når en krise inntreffer, blir behovet for informasjon umiddelbart påtrengende. For å være i stand til å håndtere kommunikasjonen profesjonelt i en krise, må kommunen ha planlagt for dette i forkant gjennom en plan for informasjonsberedskap. I arbeidet med denne rapporten er det konstatert at Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner har utarbeidet planer for informasjonsberedskap. Disse er tilgjengelige for allmennheten på kommunenes hjemmesider. Det er også konstatert at de virksomhetene som er intervjuet har utarbeidet og distribuert brosjyrer og formidlet informasjon på andre måter til befolkningen, slik storulykkeforskriften krever. Det er imidlertid ikke foretatt noen kvalitativ vurdering av verken planer eller informasjonstiltak. 9

12 3.2 Befolkningsundersøkelse For å kartlegge i hvilken grad informasjonen fra virksomheter og myndigheter når frem til og blir oppfattet av målgruppene, er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen i Grenland. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat medio april En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i Spørreundersøkelsene tar også for seg temaer som befolkningens oppfatning av trusselbildet og deres tiltro til myndigheters og virksomheters evne til å forebygge og håndtere ulykker. Undersøkelsen viser at syv av ti mener industrien ikke representerer noen spesielt stor fare for befolkningen i Grenland. Dette er omtrent uendret siden Befolkningen mener faren for alvorlige trafikkulykker og vold i nærmiljøet er større enn faren for industriulykker. Blant de som selv jobber i Grenland eller som har andre i husstanden som jobber der, er det høyere andel enn i befolkningen for øvrig som mener det er stor sannsynlighet for gass eller andre utslipp i forbindelse med industrien. Av de som arbeider i Grenland mener 11 prosent at industrien representerer en meget stor fare. I den øvrige befolkningen er andelen én prosent. Det er en vesentlig større andel av befolkningen i Porsgrunn og Bamble som oppgir at de har mottatt beredskapsinformasjon enn i Skien og Siljan. Det kan se ut til at informasjonsaktiviteten var høyere i 2004 enn i 2009, eller at informasjonen i større grad nådde frem til befolkningen. I 2004 oppga seks av ti at de ikke hadde mottatt informasjon, mens andelen altså var økt til sju av ti fem år senere. Hele 13 prosent av de spurte svarer at de har mottatt slik informasjon fra kommunen. Til tross for at en stor andel hevder at de ikke har mottatt informasjon, oppgir likevel nesten åtte av ti at de vet hvordan de vil bli varslet dersom det skjer en ulykke. Informasjonen ser ut til å virke. De som oppgir at de er godt informert, kjenner i større grad til hvordan de vil bli varslet enn de som ikke har mottatt informasjon. Gassalarm Grenland er primært kjent for de som arbeider i Grenland og de som bor i Porsgrunn. Av de som arbeider i Grenland oppgir 28 prosent at de vil bli varslet av denne alarmen, mens denne andelen i den øvrige befolkning er syv prosent. Rundt ni av ti av de som bor i Bamble og Porsgrunn kan med sikkerhet si at de vet hvordan de vil bli varslet ved en eventuell krise- og uhellssituasjon i deres nærområde. Denne andelen er betydelig mindre i Skien og Siljan. Litt under halvparten av de spurte mener de er godt informert om hva de bør gjøre dersom uhellet er ute. Den eldre delen av befolkningen, arbeidstakere i Grenland og innbyggere i Porsgrunn og Bamble ser ut til å ha bedre kunnskap enn gjennomsnittet om hvordan de skal forholde seg ved en ulykke. Over halvparten av de spurte mener at myndigheter, bedrifter og etater i Grenland er godt forberedt på å håndtere kriser og ulykker. Det er høyest tiltro til brannvesenets krisehåndteringsevne, mens tiltroen er lavere til lokale myndigheter for øvrig og til nasjonale myndigheter. Den generelle tiltroen til myndighetenes og bedriftenes krisehåndteringsevne har gått noe ned fra siden

13 Generelt hvor stor fare mener du at industrien representerer for befolkningen i Grenland? Er det... Har du og din husstand mottatt informasjon om hvordan du/dere skal forholde dere dersom det skjer en stor industriulykke som dere kan bli berørt av? I tilfelle kan du huske hvem du har mottatt slik informasjon fra? Kjenner du til med sikkerhet hvordan du kommer til å bli varslet ved eventuelle kriser og uhellssituasjoner i ditt nærområde? 11

14 12

15 4 Funn og anbefalinger 4.1 bedre samordning av beredskapsplaner Det offentliges krav til informasjon og varsling er nedfelt i lover og forskrifter. Kravet til informasjonsdeling og samhandling mellom aktørene er imidlertid ikke tydelig nok. Per i dag er det ikke rutiner for verken distribusjon, mottak eller bruk av hverandres beredskapsplaner. Ved hendelser som involverer flere parter, er det nødvendig at de kjenner til hverandres planverk, ressurser og begrepsbruk. Manglende kunnskap om dette kan føre til feilaktige forventninger, som igjen kan resultere i misforståelser, forsinkelser og feil i håndteringen av situasjonen. Derfor bør aktørene ved utarbeidelse av beredskapsplan være bevisst på at også utenforstående skal kunne forstå den. Virksomhetenes beredskapsplaner bør fokusere i større grad på hvilke tiltak som bør gjøres av nødetatene. Begrepsbruken bør standardiseres for å unngå misforståelser og problemer. Det bør etableres rutiner for utveksling og samkjøring av beredskapsplaner og for avklaring av hverandres forventninger. I den kommende revisjonen av storulykkeforskriften vil kravet til informasjonsdeling og samhandling bli tydeliggjort. 4.2 Forpliktende øvelser 4.3 høyere kvalitet på ROS-analysene Det er varierende kvalitet på ROS-analysene (risiko- og sårbarhetsanalysene) som er gjennomgått. For å tjene sin hensikt må slike analyser inneholde tilstrekkelig informasjon om potensielle hendelser, slik at de skal danne grunnlag for dimensjonering og tilpasning av beredskapen. Kommunenes ROS-analyser har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til omfanget av transport av farlig gods i regionen. Ved en eventuell ulykke med slik transport vil informasjonsbehovet, og muligens behovet for blant annet helsetjenester, være stort. Kommunene bør derfor skaffe seg tilstrekkelige kunnskap om farlig gods-transporten og se til at dette inngår i ROS-analysene. Kommunenes ansvar for å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser er tydeliggjort i lov om innføring av kommunal beredskapsplikt. Her heter det at kommunene skal kartlegge, på en helhetlig måte, hvilke uønskede hendeler som kan inntreffe og vurdere hvordan disse i så fall kan påvirke kommunen. Dette skal danne grunnlaget for kommunenes beredskapsplan. Det er også utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse for hele Telemark. Denne fylkes-rosen må regionens risikovirksomheter også være sentrale elementer. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til i dag. Deltagelse i felles øvelser initiert av Katastrofeberedskapsrådet basert på den enkeltes frivillighet og interesse. Manglende deltagelse kan innebære at man mister viktig førstehåndskunnskap om plandetaljer. Som et minimum bør alle beredskapsetatene delta på slike øvelser. Avhengig av øvelsens karakter bør den enkelte virksomhet selv vurdere deltagelse i selve øvelsen. Gjennom en mer forpliktende deltagelse i planlegging og gjennomføring av felles øvelser, vil kunnskapen om de andre aktørenes beredskapsplaner, ressurser osv. Det vil bidra til bedre samkjørte aksjoner. Alle relevante aktører i Grenland bør etablere et mer forpliktende samarbeid om felles øvelser. 13

16 4.4 tydeligere ansvar for å varsle kommune - administrasjonen Gjennomgangen viser at varslingen til brannvesenet ved ulykker og hendelser ikke nødvendigvis innebærer at kommune administrasjonen blir informert. Kommunen har stort behov for informasjon ved større hendelser. Det er nødvendig for at de skal kunne informere befolkningen og eventuelt forberede etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS). Selv ved hendelser av mindre alvorlighetsgrad, er det viktig at kommunens administrasjon har førstehånds kunnskap om situasjonen. Mindre alvorlige hendelser kan også medføre bekymring og stort informasjonsbehov hos innbyggerne, som resulterer i stor pågang til kommunen. Dette behovet bør kommunen være satt i stand til å dekke, for eksempel via sine hjemmesider og ved henvendelser til servicesenter. Det bør derfor etableres en rutine som ansvarliggjør hvem som skal varsle kommuneadministrasjonen spesielt. Dette ansvaret kan for eksempel være tillagt brannvesenet. 4.5 debriefing avsluttende informasjon Det er viktig for alle involverte, både involverte aktører og lokalbefolkningen, at det blir satt sluttstrek for en hendelse. Foruten å evaluere og trekke lærdom av hendelsen, slik at man i fremtiden står bedre rustet til å håndtere tilsvarende situasjoner, dreier dette seg om sørge for god informasjon til omgivelsene. Dette kan gjøres for eksempel ved et folkemøte eller god informasjon i mediene eller andre kanaler. I slike sammenhenger er det viktig å få frem hvordan hendelsen er håndtert og avsluttet, hva som blir gjort for å unngå tilsvarende hendelser og hvordan dette følges opp videre. Dette kan bidra til å gjenskape ro og tillit, samt til å gjenopprette normaltilstanden. Hvem som skal ha ansvaret for å ta initiativ til eller gjennomføre en slik debriefing, bør nedfelles i rutiner og planverk. 4.6 presisering av kravene til informasjon fra storulykkevirksomheter Hensikten med bestemmelsene i storulykkeforskriftens paragraf 12, er å sikre at beboerne rundt storulykkevirksomhetene mottar, forstår og forholder seg til viktig risiko- og beredskapsinformasjon. Befolkningsundersøkelsen viser at dette ikke fullt ut er oppnådd i Grenland, og det er ingen grunn til å anta at dette stiller seg vesentlig annerledes andre steder i landet. Det bør derfor foretas en gjennomgang av denne bestemmelsen og vurdere å stille mer presise krav til hvordan virksomhetene som er omfattet av forskriften skal kommunisere. Det dreier seg blant annet om utforming av budskap, kanalvalg og målgruppekjennskap, samt jevnlig testing av effekten gjennom å måle befolkningens kunnskaps- og bevissthetsnivå på dette området. 4.7 forbedret publikumsinformasjon fra virksomheter som håndterer farlig stoff I myndighetenes erfaringsrapport etter Vest Tank-ulykken (2007), var også informasjon til publikum et viktig læringspunkt. Det tas til orde for å vurdere muligheten for å innføre et generelt krav til bedrifter som håndterer farlige stoffer om å informere beboere og anen virksomhet nær bedriften om hva slags risiko virksomheten representerer og hvordan de skal forholde seg ved eventuelle hendelser. Dette er til dels ivaretatt i Forskrift om håndtering av farlig stoff, som trådte i kraft 8. juni Der er det tatt inn krav at virksomheter som ligger tett inntil hverandre skal utveksle informasjon om hvilke stoff de håndterer og risikoen det innebærer. Anbefalingen om krav til publikumsinformasjon fra slike virksomheter bør følges opp. Det må vurderes nærmere om det skal stilles krav til slik informasjon, eller om behovet kan dekkes ved å motivere virksomhetene til å ta et tydeligere samfunnsansvar på dette området. 14

17 Foto: Odd Skarbomyr, DSB 4.8 Ett varslingssignal 4.9 Revisjon av gassplakaten I Grenlandsområdet er det i tillegg til nasjonale varslingssignaler, også etablert en egen Gassalarm Grenland over Sivilforsvarets tyfoner. En spørreundersøkelse gjennomført av Synovate for DSB i januar 2010, viser at kjennskapen til de nasjonale tyfonsignalene er begrenset og varierer i stor grad mellom ulike befolkningsgrupper. Halvparten av befolkningen kjenner ikke til noen av de tre signalene (viktig melding lytt på radio, faren over og flyalarm). Befolkningsundersøkelsen i Grenland fra 2009 viser at i overkant av 20 prosent ikke vet hvordan de blir varslet ved en ulykke, kun 11 prosent vet at de blir varslet av en egen gassalarm. Opprinnelig ble gassplakaten utgitt i et samarbeid mellom politiet, Norsk Hydro og Sivilforsvaret. Kriseberedskapsrådet (KBR) vurderer nå en mulig revisjon av denne, og vil gi en anbefaling om videre bruk til fylkesmannen og politiet. Arbeidsgruppen mener gassplakaten er et meget viktig bidrag i informasjon til befolkningen, og støtter dette arbeidet. I DSBs Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2010 anbefales å redusere antallet varslingssignaler til ett, som betyr søk informasjon. Reduksjon av antall signaler støttes også av en arbeidsgruppe som har gjennomgått varslings systemer for Grenlandsområdet (Sluttrapport for varslingsgruppe, 21. juni 2005). Det anbefales at arbeidet med å vurdere hensiktsmessigheten av en egen gassalarm og med å innføre ett varslingssignal videreføres. 15 Rapport_Grenlandsrapport kortversjon_16 sider.indd :42:30

18

19

20 RAPPORT Postboks Tønsberg Tlf.: Faks: HR 2184 ISBN Juni 2010