RAPPORT VEILEDNING. Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Kortversjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT VEILEDNING. Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Kortversjon"

Transkript

1 10 RAPPORT VEILEDNING Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland Kortversjon

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: Grafisk produksjon: Capella Media AS Trykk:

3 Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland

4 Innhold 1 Innledning Mandat og avgrensning Metode Hovedfunn Aktuelle scenarioer Industriulykke Transport av farlig gods Informasjon til publikum Informasjonsplikt/-ansvar Befolkningsundersøkelse Funn og anbefalinger Bedre samordning av beredskapsplaner Forpliktende øvelser Høyere kvalitet på ROS-analysene Tydeligere ansvar for å varsle kommune - administrasjonen Debriefing avsluttende informasjon Presisering av kravene til informasjon fra storulykkevirksomheter Forbedret publikums informasjon fra virksomheter som håndterer farlig stoff Ett varslingssignal Revisjon av gassplakaten...15

5 1 Innledning 1.1 Mandat og avgrensning DSBs mandat for å foreta denne gjennomgangen er med bakgrunn i myndighetsoppfølgingen av de store prosessanleggene i Grenland, koordineringsansvaret knyttet til storulykkeforskriften og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker (jf. Kongelig resolusjon av 24. juni 2005). Oppdraget hadde sitt utspring i de bekymringer som kom frem i forbindelse med ammoniakktanken på Herøya. DSB ønsket derfor å se nærmere på beredskapsrutinene til aktuelle aktører i området når det gjelder industriulykker. Det er en rekke offentlige og private beredskapsaktører i Grenland. Kun de mest sentrale aktørene er involvert i denne gjennomgangen: Fylkesmannen, kommune, politi, brannvesen, industri og sykehus. I gjennomgangen har det vært fokusert på følgende momenter: Hvordan fungerer ansvars- og rolledelingen mellom aktørene? Hvordan fungerer varslingsrutinene? Hvilke informasjonsbehov har befolkningen? Hvordan er dagens informasjon til befolkningen? Hvilke type scenario er aktuelt å legge til grunn for gjennomgangen? Det er ikke foretatt en evaluering av de enkelte aktørers beredskaps planer da dette er gjenstand for revisjon ved ordinære myndighetstilsyn. Arbeidet har vært ledet av DSB. Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO), Fylkesmannen i Telemark og representanter fra de lokale velforeningene (Fjordnett Grenland) ble invitert til å delta, men sistnevnte valgte etter eget ønske å trekke seg fra arbeidet. Følgende definisjoner er lagt til grunn: Beredskap: Alle forberedende tiltak som er gjort for å håndtere hendeler og ulykkessituasjoner. Innsats: Iverksettelse av beredskapen for å avverge en uønsket hendelse eller redusere konsekvensene av denne. I ettertid har det oppstått en skipsulykke ved Telemarkskysten ( Full City ), som forårsaket store miljøkonsekvenser. Siden Kystverket selv fikk gjennomført en risikoanalyse av skipstransporten i området i 2008, var det aldri denne gruppens intensjon å ta for seg denne type problematikk. Dette er en kortversjon av rapporten. Fullversjon med alle vedlegg publiseres på Foto: Hydro 3 Rapport_Grenlandsrapport kortversjon_16 sider.indd :42:26

6 1.2 Metode Sikkerhetsrapportene til virksomhetene i de aktuelle industriområdene i Grenlandsområdet, ble lagt til grunn for å gi en oversikt over såkalte Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU er). Dette ble brukt for å komme frem til aktuelle ulykkesscenarioer for undersøkelsen. Disse DFU ene er også lagt til grunn for virksomhetenes utarbeidelse av beredskapsplaner. 1.3 Hovedfunn De fleste aktører har rutiner og prosedyrer for varsling og informasjon. Gjennomgangen viser imidlertid at det er et tydelig behov for bedre samordning av planer og mer forpliktende deltagelse i felles øvelser. Etter at scenarioene var valgt, ble det foretatt en del intervjuer med aktuelle virksomheter og kommuner. Hensikten var å kartlegge hva som fantes av prosedyrer og rutiner for informasjon og varslig dersom uhellsscenarioene skulle bli aktuelle. I tillegg til dette, ble det også foretatt en spørreundersøkelse blant befolkningen i området om bl.a. deres forhold til varsling, informasjon, etc. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2004, og resultatene fra denne ble holdt opp mot de ferske resultatene. Når resultatene fra intervjuer og undersøkelser forelå, ble disse gjenstand for diskusjon og evaluering i gruppen. En slik gjennomgang er å betrakte som en kvalitativ vurdering i den forstand at den kan fastslå hvilke beredskapselementer som er på plass og på hvilken måte de er tenkt å fungere. Metoden er ikke egnet til å vurdere de kvantitative aspektene ved beredskapen, og vil ikke kunne vurdere den samlede beredskapens ytelse i forhold til de situasjoner den kan bli stillet ovenfor og som det er forventet at den skal kunne håndtere. Slik evaluering vil imidlertid kunne gjøres i tilknytning til beredskapsøvelser. 4

7 2 Aktuelle scenarioer For å belyse problematikken er det valgt ut to aktuelle scenarioer: Ulykke ved industrianlegg med farlige stoffer og ulykke med transport av farlig gods. Grenland har tre industriområder hvor det håndteres farlige stoffer i et slikt omfang at man vurderer at det kan inntreffe storulykker, som også kan berøre befolkningen i området. Disse industriområdene befinner seg på Herøya, Rafnes/ Rønningen og Brevik. Mulige storulykker er beskrevet som Definert Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU er) og er dokumentert i de respektive sikkerhetsrapportene for storulykkevirksomhetene, og har dannet grunnlag for beredskapsplanene. Tankegangen med DFU ene er å begrense antall hendelser av lik karakter og la disse være representert ved typiske hendelser. Ved å definere et sett med store ulykker (DFU er) som beredskapen blir dimensjonert for å kunne håndtere i en tidlig fase, så kan man gå ut fra at den samme beredskapen også vil kunne håndtere andre og mindre hendelser. Egenberedskapen i industrivirksomhetene er bygget opp basert på krav til industrivern og til storulykkevirksomheter. Et viktig element i beredskapsplanleggingen er varsling av offentlige beredskapsressurser og bistand fra beredskapsressurser i andre virksomheter. Det er således av interesse å foreta en gjennomgang av samspillet i beredskapsplanleggingen. Som hovedscenario for gjennomgangen er det lagt til grunn en hendelse som vurderes som representativ for prosessindustrien i Grenland, og som i prinsippet vil kunne oppstå ved flere av produksjonsanleggene i området. For å gjøre scenarioet mer konkret og for å kunne relatere dette til bedriftsinterne beredskapsplaner og tidligere erfaringer, er det valgt å basere scenarioet på en tidligere eksplosjon i VCM fabrikken på Rafnes i september I tillegg ble det valgt et scenario basert på en tenkt ulykke med transport av farlig gods på offentlig vei i Skien kommune. Beredskapsressurser fra enkelte av industrivirksomhetene inngår også i de offentlige beredskapsplanene for transportulykke med farlig gods på vei. Ved å vurdere en ulykke med farlig gods vil også dimensjonen med ulykker i tettbebygde områder komme mer frem enn i tilfellet med en ulykke inne på et industriområde. Transportscenarioet ble ikke gjennomgått like inngående som hovedscenarioet (brann i VCM fabrikken). 2.1 Industriulykke Scenario Scenarioet som er beskrevet under, og som er lagt til grunn for beredskapsg jennomgangen bygger på erfar ingen fra en reell hendelse i 1988, men hendelsesforløpet er forenklet. Vi har tenkt oss at brannen oppstår en hverdag på våren innenfor skoletiden, og med pent klart vær med svak vind av skiftende retning: Rørbrudd i prosessanlegget i VCM fabrikken med utstrømning av VCM og EDC. Forsinket antenning av gassky resulterer i en flashbrann i prosessanlegget. Flashbrannen oppleves som en eksplosjon i anlegget, men det blir ikke registrert noen trykkbølge og anlegget er intakt (beholder integriteten) etter at gasskyen har brent ut. Uklart om det faktisk var personell ute i prosessområdet da gasskyen antente. Påfølgende poolbrann i anlegget. Stor brann fra væskedam med utlekket VCM og EDC. Kraftig røykutvikling som brer seg med vinden over et stort område utenfor anleggene. Røykskyen inneholder blant annet HCl og er giftig. Brannen forårsaker omfattende skader i anlegget, noe som blant annet medfører at brannen tidvis blusser opp og vedvarer. Utslipp av EDC til Frierfjorden. Mindre mengder EDC som ikke har blitt omsatt i brannen, blir transportert med slokkevannet ut i sjøen. Spredning med strømmen langs land, i nordvestlig retning. Stadig tilsig i små mengder fra grunnen, i en tid etter ulykken. 5

8 Gjennomgangen av scenarioet bekreftet at de formelle kravene satt av myndighetene til virksomheten og til de andre involverte aktørene er i varetatt som elementer i beredskapsplanleggingen. Disse kravene ligger til grunn for å møte eventuelle uønskede hendelser. For å oppfylle disse kravene, er det en forutsetning at virksomhetene selv har utarbeidet supplerende retningslinjer, rutiner og prosedyrer på forskjellige nivåer. I beredskapsgjennomgangen ble naturlig nok varsling viet stor oppmerksomhet. Første eksterne varsel fra virksomheten går primært til politiet eller en av de andre nødetatene, som igjen sørger for trippelvarsling; (politi brann AMK). Virksomheten følger så en prioritert liste for hvem som skal varsles. Så snart politiet er varslet, vil de ha en sentral rolle i innsatsen. Politiet har et planverk som bl.a. inneholder varsling, avhengig av type hendelse. Etter en vurdering av politi/virksomhet, kan enten Gassalarm Grenland eller alarmen som sier Viktig melding Lytt på radio bli aktivert. Disse to alarmtypene er i natur veldig like og begge ber publikum om å lytte/forholde seg til informasjon som vil bli gitt på radio. Begge alarmene benytter seg av sivilforsvarets tyfoner. Gassplakaten 1 gir også råd om hvordan publikum bør forholde seg. Kommunene har et ansvar for sikkerhet og beredskap i forhold til innbyggernes ve og vel, og har utarbeidet krise- og informasjonsplaner. For at kommunen også skal kunne bistå politiet ved eventuell evakuering og nødvendig innkvartering, er de avhengig av god informasjon fra politi og/eller industri. Gjennomgangen viser at industriberedskapen i Grenland er forsvarlig. Planverket er på plass og ressursene er til stede, men en del justeringer og oppdateringer kan med fordel gjøres. Under gjennomgangen ble det registrert et pågående arbeid for å styrke informasjonen. Et hovedpunkt fra gjennomgangen er at politiets funksjon er veldig sentral. Ved en stor ulykke, vil mye informasjon bli kanalisert til politiet. Den informasjonshåndteringen som er nødvendig, kan med fordel effektiviseres og videreutvikles. Dette forutsetter at politiet har ressurser til på en systematisk måte å forberede seg på denne rollen/funksjonen. Det er antatt at en slik forberedelse kan sammenfattes som en koordineringsfunksjon. En nærmere definert beredskapskoordinering ved industriulykker vil innebære at politiet til hver tid er kjent med beredskapsplanene i industrivirksomhetene og i kommunene, samt innsatsplanene til de øvrige beredskapsetatene, og på forhånd har en klar forståelse av hvordan disse planene skal fungere operativt i en ulykkesituasjon. Behovet for for bedringer på dette punktet ble underbygget også ved gjennomgang av det andre scenarioet, som gjelder transportulykke med farlig gods på vei. 1 Gassplakaten og Gassalarm Grenland er tatt inn i informasjonsmateriell som nå distribueres av Herøya Industripark og Ineos, - og som sier hvordan man skal forholde seg ved tilfellet alarm. 2.2 Transport av farlig gods Scenario Ulykken omfatter et landtransportkjøretøy lastet med 20 kubikkmeter ammoniakk (vannfri UN 1005) som skal transporteres fra Herøya og over E-134 til Bergensområdet. Tanken på kjøretøyet er lastet til 43 % av total volum. Ved kjøring langs riksveg 36/FV 354 i Skien kommune mandag 11. mai kl oppstår et møteuhell i rundkjøringen ved Gråtenmoen slik at kjøretøyet blir tvunget utenfor veibanen og treffer et skilt og velter rundt Kjøretøyet blir liggende opp ned. En av påfyllingsflensene er slått skjev slik at en lekkasje oppstår. Åpningen anslås til ca. 0,5 x 3 cm. Flensen blir liggende ca. 1 meter over laveste punkt i tanken. Kjøretøyet kan ikke kjøre videre uten bergingsbil. Sjåføren er uskadd og kontrollerer kjøretøyet for skader. Han oppdager raskt et stikkende lukt og ser at det lekker væske fra flensen. Sjåføren løper vekk fra kjøretøyet og ringer 110 sentralen kl sentralen har normal bemanning. Ulykken skjer i et tettbebygd område bestående av mindre veier, bolighus og forretningsvirksomhet. Det er normal trafikk på veiene. Det er en varm dag med klart pent vær, temperaturen er 18 grader celsius. Vinden blåser med 5 meter pr sekund fra sør-vest. Relativ fuktighet er 50 prosent. Gjennomgangen av scenarioet viser at involverte myndigheter har beredskapsplaner som også omfatter ulykker med farlig gods. Kjennskapen til slike transportruter er noe mangelfull. Dette er ikke spesielt for Grenlandsområdet og gjelder nok de flest av landets kommuner. Det bør vurderes hvorvidt kommunene har behov for å avdekke/oppdatere omfang av slike transporter i sitt distrikt. I den sammenheng bør også de aktuelle transportveger vurderes med tanke på å unngå transport av de farligste stoffene gjennom tettbebygde områder. Den påfølgende diskusjonen påpekte også et behov for å inkludere transport av farlig gods i de ROS analyser som gjennomføres ved nyetableringer av store kjøpesentra eller andre anlegg med store menneskemengder som vurderes etablert i nærheten av veier med mye farlig gods transport. Dette er et punkt DSB spesielt har pekt på i temaveilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. 6

9 Foto: Mads Ringen 7 Rapport_Grenlandsrapport kortversjon_16 sider.indd :42:27

10 8

11 3 Informasjon til publikum 3.1 Informasjonsplikt/-ansvar Virksomheter som er regulert av storulykkeforskriften (Seveso II) har plikt til aktivt å informere personer og institusjoner som kan bli berørt av en storulykke. Det skal gis informasjon om alle sider ved sikkerhetstiltak, redningstiltak og atferd dersom en storulykke skulle inntreffe. Virksomhetene er ansvarlige for at informasjonen fremstilles på en hensiktsmessig måte og distribueres til alle som kan bli berørt før hendelsen har inntruffet. I veiledningen til forskriften presiseres det at virksomheten må sikre at informasjonen som sendes ut ikke blir forvekslet med uadressert post som allmennheten kan reservere seg mot. Materiellet skal til en hver tid være tilgjengelig og må oppdateres ved behov. Utover dette gir ikke forskriften konkrete føringer for informasjonens form og innhold eller hvordan det skal formidles. Kommunenes ansvar for risiko- og krisekommunikasjon er tydeliggjort i den nye loven om kommunal beredskapsplikt, som trådte i kraft i januar Her heter det at kommunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og vurdere hvordan disse i så fall kan påvirke kommunen. Kartleggingen skal gjennomføres ved en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Resultater fra en slik analyse skal danne grunnlag for kommunenes beredskapsplan, som blant annet skal inneholde en plan for kommunikasjon med befolkningen i forbindelser med kriser. I det pågående arbeidet med forskrift og veiledning til loven, vil kommunenes ansvar på dette området bli konkretisert. Selv om kravene til krisekommunikasjon og informasjonsberedskap først nå blir tydeliggjort, har blant annet DSB også tidligere anbefalt alle kommuner om å ha slike planverk. Når en krise inntreffer, blir behovet for informasjon umiddelbart påtrengende. For å være i stand til å håndtere kommunikasjonen profesjonelt i en krise, må kommunen ha planlagt for dette i forkant gjennom en plan for informasjonsberedskap. I arbeidet med denne rapporten er det konstatert at Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner har utarbeidet planer for informasjonsberedskap. Disse er tilgjengelige for allmennheten på kommunenes hjemmesider. Det er også konstatert at de virksomhetene som er intervjuet har utarbeidet og distribuert brosjyrer og formidlet informasjon på andre måter til befolkningen, slik storulykkeforskriften krever. Det er imidlertid ikke foretatt noen kvalitativ vurdering av verken planer eller informasjonstiltak. 9

12 3.2 Befolkningsundersøkelse For å kartlegge i hvilken grad informasjonen fra virksomheter og myndigheter når frem til og blir oppfattet av målgruppene, er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen i Grenland. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat medio april En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i Spørreundersøkelsene tar også for seg temaer som befolkningens oppfatning av trusselbildet og deres tiltro til myndigheters og virksomheters evne til å forebygge og håndtere ulykker. Undersøkelsen viser at syv av ti mener industrien ikke representerer noen spesielt stor fare for befolkningen i Grenland. Dette er omtrent uendret siden Befolkningen mener faren for alvorlige trafikkulykker og vold i nærmiljøet er større enn faren for industriulykker. Blant de som selv jobber i Grenland eller som har andre i husstanden som jobber der, er det høyere andel enn i befolkningen for øvrig som mener det er stor sannsynlighet for gass eller andre utslipp i forbindelse med industrien. Av de som arbeider i Grenland mener 11 prosent at industrien representerer en meget stor fare. I den øvrige befolkningen er andelen én prosent. Det er en vesentlig større andel av befolkningen i Porsgrunn og Bamble som oppgir at de har mottatt beredskapsinformasjon enn i Skien og Siljan. Det kan se ut til at informasjonsaktiviteten var høyere i 2004 enn i 2009, eller at informasjonen i større grad nådde frem til befolkningen. I 2004 oppga seks av ti at de ikke hadde mottatt informasjon, mens andelen altså var økt til sju av ti fem år senere. Hele 13 prosent av de spurte svarer at de har mottatt slik informasjon fra kommunen. Til tross for at en stor andel hevder at de ikke har mottatt informasjon, oppgir likevel nesten åtte av ti at de vet hvordan de vil bli varslet dersom det skjer en ulykke. Informasjonen ser ut til å virke. De som oppgir at de er godt informert, kjenner i større grad til hvordan de vil bli varslet enn de som ikke har mottatt informasjon. Gassalarm Grenland er primært kjent for de som arbeider i Grenland og de som bor i Porsgrunn. Av de som arbeider i Grenland oppgir 28 prosent at de vil bli varslet av denne alarmen, mens denne andelen i den øvrige befolkning er syv prosent. Rundt ni av ti av de som bor i Bamble og Porsgrunn kan med sikkerhet si at de vet hvordan de vil bli varslet ved en eventuell krise- og uhellssituasjon i deres nærområde. Denne andelen er betydelig mindre i Skien og Siljan. Litt under halvparten av de spurte mener de er godt informert om hva de bør gjøre dersom uhellet er ute. Den eldre delen av befolkningen, arbeidstakere i Grenland og innbyggere i Porsgrunn og Bamble ser ut til å ha bedre kunnskap enn gjennomsnittet om hvordan de skal forholde seg ved en ulykke. Over halvparten av de spurte mener at myndigheter, bedrifter og etater i Grenland er godt forberedt på å håndtere kriser og ulykker. Det er høyest tiltro til brannvesenets krisehåndteringsevne, mens tiltroen er lavere til lokale myndigheter for øvrig og til nasjonale myndigheter. Den generelle tiltroen til myndighetenes og bedriftenes krisehåndteringsevne har gått noe ned fra siden

13 Generelt hvor stor fare mener du at industrien representerer for befolkningen i Grenland? Er det... Har du og din husstand mottatt informasjon om hvordan du/dere skal forholde dere dersom det skjer en stor industriulykke som dere kan bli berørt av? I tilfelle kan du huske hvem du har mottatt slik informasjon fra? Kjenner du til med sikkerhet hvordan du kommer til å bli varslet ved eventuelle kriser og uhellssituasjoner i ditt nærområde? 11

14 12

15 4 Funn og anbefalinger 4.1 bedre samordning av beredskapsplaner Det offentliges krav til informasjon og varsling er nedfelt i lover og forskrifter. Kravet til informasjonsdeling og samhandling mellom aktørene er imidlertid ikke tydelig nok. Per i dag er det ikke rutiner for verken distribusjon, mottak eller bruk av hverandres beredskapsplaner. Ved hendelser som involverer flere parter, er det nødvendig at de kjenner til hverandres planverk, ressurser og begrepsbruk. Manglende kunnskap om dette kan føre til feilaktige forventninger, som igjen kan resultere i misforståelser, forsinkelser og feil i håndteringen av situasjonen. Derfor bør aktørene ved utarbeidelse av beredskapsplan være bevisst på at også utenforstående skal kunne forstå den. Virksomhetenes beredskapsplaner bør fokusere i større grad på hvilke tiltak som bør gjøres av nødetatene. Begrepsbruken bør standardiseres for å unngå misforståelser og problemer. Det bør etableres rutiner for utveksling og samkjøring av beredskapsplaner og for avklaring av hverandres forventninger. I den kommende revisjonen av storulykkeforskriften vil kravet til informasjonsdeling og samhandling bli tydeliggjort. 4.2 Forpliktende øvelser 4.3 høyere kvalitet på ROS-analysene Det er varierende kvalitet på ROS-analysene (risiko- og sårbarhetsanalysene) som er gjennomgått. For å tjene sin hensikt må slike analyser inneholde tilstrekkelig informasjon om potensielle hendelser, slik at de skal danne grunnlag for dimensjonering og tilpasning av beredskapen. Kommunenes ROS-analyser har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til omfanget av transport av farlig gods i regionen. Ved en eventuell ulykke med slik transport vil informasjonsbehovet, og muligens behovet for blant annet helsetjenester, være stort. Kommunene bør derfor skaffe seg tilstrekkelige kunnskap om farlig gods-transporten og se til at dette inngår i ROS-analysene. Kommunenes ansvar for å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser er tydeliggjort i lov om innføring av kommunal beredskapsplikt. Her heter det at kommunene skal kartlegge, på en helhetlig måte, hvilke uønskede hendeler som kan inntreffe og vurdere hvordan disse i så fall kan påvirke kommunen. Dette skal danne grunnlaget for kommunenes beredskapsplan. Det er også utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse for hele Telemark. Denne fylkes-rosen må regionens risikovirksomheter også være sentrale elementer. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til i dag. Deltagelse i felles øvelser initiert av Katastrofeberedskapsrådet basert på den enkeltes frivillighet og interesse. Manglende deltagelse kan innebære at man mister viktig førstehåndskunnskap om plandetaljer. Som et minimum bør alle beredskapsetatene delta på slike øvelser. Avhengig av øvelsens karakter bør den enkelte virksomhet selv vurdere deltagelse i selve øvelsen. Gjennom en mer forpliktende deltagelse i planlegging og gjennomføring av felles øvelser, vil kunnskapen om de andre aktørenes beredskapsplaner, ressurser osv. Det vil bidra til bedre samkjørte aksjoner. Alle relevante aktører i Grenland bør etablere et mer forpliktende samarbeid om felles øvelser. 13

16 4.4 tydeligere ansvar for å varsle kommune - administrasjonen Gjennomgangen viser at varslingen til brannvesenet ved ulykker og hendelser ikke nødvendigvis innebærer at kommune administrasjonen blir informert. Kommunen har stort behov for informasjon ved større hendelser. Det er nødvendig for at de skal kunne informere befolkningen og eventuelt forberede etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS). Selv ved hendelser av mindre alvorlighetsgrad, er det viktig at kommunens administrasjon har førstehånds kunnskap om situasjonen. Mindre alvorlige hendelser kan også medføre bekymring og stort informasjonsbehov hos innbyggerne, som resulterer i stor pågang til kommunen. Dette behovet bør kommunen være satt i stand til å dekke, for eksempel via sine hjemmesider og ved henvendelser til servicesenter. Det bør derfor etableres en rutine som ansvarliggjør hvem som skal varsle kommuneadministrasjonen spesielt. Dette ansvaret kan for eksempel være tillagt brannvesenet. 4.5 debriefing avsluttende informasjon Det er viktig for alle involverte, både involverte aktører og lokalbefolkningen, at det blir satt sluttstrek for en hendelse. Foruten å evaluere og trekke lærdom av hendelsen, slik at man i fremtiden står bedre rustet til å håndtere tilsvarende situasjoner, dreier dette seg om sørge for god informasjon til omgivelsene. Dette kan gjøres for eksempel ved et folkemøte eller god informasjon i mediene eller andre kanaler. I slike sammenhenger er det viktig å få frem hvordan hendelsen er håndtert og avsluttet, hva som blir gjort for å unngå tilsvarende hendelser og hvordan dette følges opp videre. Dette kan bidra til å gjenskape ro og tillit, samt til å gjenopprette normaltilstanden. Hvem som skal ha ansvaret for å ta initiativ til eller gjennomføre en slik debriefing, bør nedfelles i rutiner og planverk. 4.6 presisering av kravene til informasjon fra storulykkevirksomheter Hensikten med bestemmelsene i storulykkeforskriftens paragraf 12, er å sikre at beboerne rundt storulykkevirksomhetene mottar, forstår og forholder seg til viktig risiko- og beredskapsinformasjon. Befolkningsundersøkelsen viser at dette ikke fullt ut er oppnådd i Grenland, og det er ingen grunn til å anta at dette stiller seg vesentlig annerledes andre steder i landet. Det bør derfor foretas en gjennomgang av denne bestemmelsen og vurdere å stille mer presise krav til hvordan virksomhetene som er omfattet av forskriften skal kommunisere. Det dreier seg blant annet om utforming av budskap, kanalvalg og målgruppekjennskap, samt jevnlig testing av effekten gjennom å måle befolkningens kunnskaps- og bevissthetsnivå på dette området. 4.7 forbedret publikumsinformasjon fra virksomheter som håndterer farlig stoff I myndighetenes erfaringsrapport etter Vest Tank-ulykken (2007), var også informasjon til publikum et viktig læringspunkt. Det tas til orde for å vurdere muligheten for å innføre et generelt krav til bedrifter som håndterer farlige stoffer om å informere beboere og anen virksomhet nær bedriften om hva slags risiko virksomheten representerer og hvordan de skal forholde seg ved eventuelle hendelser. Dette er til dels ivaretatt i Forskrift om håndtering av farlig stoff, som trådte i kraft 8. juni Der er det tatt inn krav at virksomheter som ligger tett inntil hverandre skal utveksle informasjon om hvilke stoff de håndterer og risikoen det innebærer. Anbefalingen om krav til publikumsinformasjon fra slike virksomheter bør følges opp. Det må vurderes nærmere om det skal stilles krav til slik informasjon, eller om behovet kan dekkes ved å motivere virksomhetene til å ta et tydeligere samfunnsansvar på dette området. 14

17 Foto: Odd Skarbomyr, DSB 4.8 Ett varslingssignal 4.9 Revisjon av gassplakaten I Grenlandsområdet er det i tillegg til nasjonale varslingssignaler, også etablert en egen Gassalarm Grenland over Sivilforsvarets tyfoner. En spørreundersøkelse gjennomført av Synovate for DSB i januar 2010, viser at kjennskapen til de nasjonale tyfonsignalene er begrenset og varierer i stor grad mellom ulike befolkningsgrupper. Halvparten av befolkningen kjenner ikke til noen av de tre signalene (viktig melding lytt på radio, faren over og flyalarm). Befolkningsundersøkelsen i Grenland fra 2009 viser at i overkant av 20 prosent ikke vet hvordan de blir varslet ved en ulykke, kun 11 prosent vet at de blir varslet av en egen gassalarm. Opprinnelig ble gassplakaten utgitt i et samarbeid mellom politiet, Norsk Hydro og Sivilforsvaret. Kriseberedskapsrådet (KBR) vurderer nå en mulig revisjon av denne, og vil gi en anbefaling om videre bruk til fylkesmannen og politiet. Arbeidsgruppen mener gassplakaten er et meget viktig bidrag i informasjon til befolkningen, og støtter dette arbeidet. I DSBs Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2010 anbefales å redusere antallet varslingssignaler til ett, som betyr søk informasjon. Reduksjon av antall signaler støttes også av en arbeidsgruppe som har gjennomgått varslings systemer for Grenlandsområdet (Sluttrapport for varslingsgruppe, 21. juni 2005). Det anbefales at arbeidet med å vurdere hensiktsmessigheten av en egen gassalarm og med å innføre ett varslingssignal videreføres. 15 Rapport_Grenlandsrapport kortversjon_16 sider.indd :42:30

18

19

20 RAPPORT Postboks Tønsberg Tlf.: Faks: HR 2184 ISBN Juni 2010

RAPPORT VEILEDNING. Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Fullversjon

RAPPORT VEILEDNING. Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Fullversjon 10 RAPPORT VEILEDNING Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland Fullversjon GJENNOMGANG AV VARSLINGSBEREDSKAPEN I GRENLAND INNHOLD 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 5 2 AKTØRER MED BEREDSKAPSANSVAR...7

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS

Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS - Storulykkepotensialet ved virksomheten og det forebyggende arbeidet. - Hovedelementene i beredskapsplan/industrivern inkl varsling.

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co. Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Detaljer

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 Side 2-3 Raffineriet på Slagentangen og Storulykkesforskriften Essoraffineriet på Slagentangen har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, et miljømessig

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-392-8 (PDF) Erik Tanche Nilssen AS,

Detaljer

Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter

Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter LNG bunkringsanlegg på Polarbase Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter Barents NaturGass AS, Sjøgata 6, 9600 Hammerfest Tlf:78 40 62 00 www.bng.no Organisasjonsnr. 988 325 546 1 BUNKRINGSANLEGGET

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen. Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i

Detaljer

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae, Velkommen Brann- og redning i dagens utfordringsbilde Cecilie Daae, direktør DSB 20. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG AGA AS har med virkning fra 10.november 2016 overtatt virksomheten til tidligere

Detaljer

Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER

Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER 0 Til våre naboer Dette er sikkerhets- og beredskapsinformasjon til våre naboer. Dokumentet gir en beskrivelse av risikobildet

Detaljer

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene?

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Nettverkssamling for kommunene Utstein kloster 19.5.2011 Mål, hensikt, intensjon Samfunnssikkerhet vurdert i mer HELHETLIG PERSPEKTIV Komplettere

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7 Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Vestfold Samlet status Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Er følgende forhold vurdert i kommunens helhetlige ROS? Har kommunen i sin helhetlige ROS vurdert

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

CBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.

CBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24. CBRNE-KONFERANSEN NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser 2019 Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24. april CBRNEkonferansen 2019 Normalisering Cecilie Daae, direktør DSB

Detaljer

Sevesokonferansen 2018 Informasjon fra storulykkemyndighetene. Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB

Sevesokonferansen 2018 Informasjon fra storulykkemyndighetene. Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB Sevesokonferansen 2018 Informasjon fra storulykkemyndighetene Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB Status etter implementeringen av Seveso III-direktivet Det meste av rammeverket er er på plass Forbedret informasjon

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Brannvesenets ansvar for redning av verdier Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet

Detaljer

Bakgrunn for ny storulykkeforskrift

Bakgrunn for ny storulykkeforskrift Sevesokonferansen 2014 Ny storulykkeforskrift Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB 10. september 2014 Bakgrunn for ny storulykkeforskrift Nytt Seveso-III direktiv fra EU, del av EØS-avtalen vedtatt 4. juli 2012.

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Beredskapshendelser Helse Sør-Øst Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Hendelser i vår region 2016 Beredskapshendelse ved SiV HF 1-2 juni 2016 Postsending med potensielt biologisk trusselstoff Hva skjedde?

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Det helhetlige utfordringsbildet

Det helhetlige utfordringsbildet Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror

Detaljer

TEM A. Tilsynsaksjon med alpine nedfarter

TEM A. Tilsynsaksjon med alpine nedfarter TEM A Tilsynsaksjon med alpine nedfarter 2018 ISBN: Foto: Grafisk produksjon: 978-82-7768-468-0 (PDF) Sverre Limtun og Bjørn Nyrud, DSB ETN Grafisk, Skien Tema Tilsynsaksjon med alpine nedfarter 2018 2

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter

Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter Praktisk veileder for bruk i arealplanlegging Vibeke Henden Nilssen og Jan Røed, DSB 8. mars 2017 Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomhetene Hvorfor:

Detaljer

B< f z»is l(.c2/ UIBCL/[C ox

B< f z»is l(.c2/ UIBCL/[C ox j, Sid 1 V7 B< f z»is l(.c2/ UIBC/[C ox e a lvvu- HXI S PW9/ \ Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet

Detaljer

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING TEMAVEILEDNING Temaveiledning til storulykkeforskriften 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon Innledning Kommunikasjon er en svært viktig del av beredskapsarbeidet både før, under og etter hendelser. En rekke studier av ulike kriser viser at mellom 70 og 80 prosent av krisehåndteringen

Detaljer

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) 1. Bakgrunn Vedlagt følger utkast til forskrift om

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Sevesodirektivet og arealplanlegging

Sevesodirektivet og arealplanlegging Sevesodirektivet og arealplanlegging Sikkerheten i omgivelsene til anlegg med farlig stoff Vibeke Henden Nilssen Enhet for risikovirksomheter og transport/dsb 3. desember 2015 Tema: Bakgrunn Utfordringer

Detaljer

Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.

Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Revisjonsrapport Tidsrom for revisjonen:

Revisjonsrapport Tidsrom for revisjonen: Revisjonsrapport Rapport nr.: 2010.032.R.KLIF Virksomhet: Skagerak Naturgass Herøya Industripark (HIP) Virksomhetenes adresse: Herøya Industripark Anleggsnummer: Skagerak Naturgass Herøya Industripark

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Risk Solutions Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Beredskapskonferansen 2017 Arnfinn Haugberg Risk Solutions Arnfinn Haugberg Pensjonert politioverbetjent (59 år) 36 år i politiet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Sørfold kommune Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Innhold Innledning... 3 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Sørfold kommune... 3 2. Opplæringsplan samfunnssikkerhet og beredskap...

Detaljer

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 Industrianlegg som forbruker brannfarlig gass Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte paragraf i

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

til industriparkens naboer En orientering om sikkerhet og beredskap ved Herøya Industripark

til industriparkens naboer En orientering om sikkerhet og beredskap ved Herøya Industripark til industriparkens naboer En orientering om sikkerhet og beredskap ved Herøya Industripark herøya industripark Herøya Industripark er et industriområde med en rekke virksomheter. Noen av bedriftene har

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Industrivern effektiv egenberedskap

Industrivern effektiv egenberedskap Industrivern effektiv egenberedskap HMS-seminar for gjenvinningsbransjen, 13. november 2018 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Direktør Knut Oscar Gilje Hva er industrivern? Industrivernet er industriens

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2017

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2017 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer 2017 Resultater fra tilsynsaksjonen 2017 INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Om undersøkelsen 3 3 Resultater fra tilsynsaksjonen 4 3.1 Tilsyn med restauranter

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2018

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2018 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer 2018 Resultater fra tilsynsaksjonen 2018 1 BR INNHOLD AN NVESENE TS TILSYN S AK SJO N MED FAR LIGE STOFFER 20 18 1 Om undersøkelsen 3 2 Bakgrunn

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018 Velkommen til Sevesokonferansen 2018 Åpningsforedrag Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB 20.september 2018 Sevesokonferansen en viktig møteplass for myndigheter og storulykkevirksomheter, og en arena

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Rapport fra tilsyn:

Rapport fra tilsyn: Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580

Detaljer