RAPPORT VEILEDNING. Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Fullversjon

Transkript

1 10 RAPPORT VEILEDNING Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland Fullversjon

2

3 GJENNOMGANG AV VARSLINGSBEREDSKAPEN I GRENLAND

4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG AKTØRER MED BEREDSKAPSANSVAR Fylkesmannen Kommunen Politiet Brannvesenet og 110 sentralen Sykehuset i Telemark HF Andre aktører Industrivernet INDUSTRIANLEGG MED FARLIGE STOFFER Aktuelle hendelser Metode for gjennomgangen Resultater fra gjennomgang av scenario I (industriulykke) TRANSPORT AV FARLIG GODS Resultater fra gjennomgang av scenario 2 (transportulykke) ANBEFALINGER OG FORBEDRINGER Ad. regelverk, planfor ut setninger, varsling og informasjonsutveksling mellom aktørene Ad. befolkningsundersøkelsen RAMME FOR OPPDRAGET Oppdragsbeskrivelse Organisering Avgrensninger Scenariobeskrivelser og metodikk REFERANSER VEDLEGG Skjema for forberedelser scenario I Skjema for håndtering scenario I Skjema for Oppfølging scenario I Skjema for forberedelser scenario II Skjema for håndtering scenario II INFORMASJON TIL PUBLIKUM Informasjonsplikt Befolkningsundersøkelse...17

6

7 Beredskap ved industriulykker i Grenland 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG Nasjonalt redningsfaglig råd Fylkesberedskapsrådet Politiets beredskapssystem Håndbok i krisehåndtering Politidirektoratet Retningslinjer for industrivern Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Håndbok for redningstjenesten Justis- og politidepartementet Retningslinjer for regional samordning i Telemark ved kriser og katastrofer i fred Prinsipper for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Fylkesmannen, politiet og Kommunene ved kriser og Katastrofer i fredstid Enhetlig innsatsledelse (EIS) for brannvesenet og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brann og ulykkesberedskap i Grenland en avtalesamling for Brannsjefkollegiet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Nødetater Industrivern og lokalt samarbeid Fig.1 viser noen hovedtrekk og forhold som gir føringer for beredskapsarbeidet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fig. 1. Noen hovedtrekk og forhold som gir føringer for beredskapsarbeidet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Grenlandsregionen 1 i Telemark er et av de største industriområdene i Norge. I tillegg til oppbevaring og håndtering og virksomheter med potensial for store ulykker. På denne og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Følgende definisjoner er lagt til grunn: av farlige stoffer i den etablerte prosessindustrien, blir det bakgrunn har DSB etablert en arbeidsgruppe som fikk som Beredskap: transportert betydelige mengder farlig gods på sjø og land. mandat å foreta en gjennomgang av beredskapen ved industriulykker i Grenland for å: Alle forberedende tiltak som er gjort for å håndtere hendelser og ulykkessituasjoner. Det har lenge vært fokus på beredskapen i Grenland, noe som gi en oversikt over hjemmelsgrunnlag og overordnede Innsats: ble forsterket i tilknytning til diskusjonen rundt kontrollen av føringer, samt kartlegge aktørenes rutiner for varsling og Iverksettelse av beredskapen for å avverge en uønsket hendelse eller redusere konsekvensen Yaras ammoniakktank på Herøya. Spesielt ble det stilt informasjonsdeling av denne. spørsmålstegn ved varslings- og informasjonsprosedyrene undersøke befolkningens behov for beredskapsinformasjon ved industriuhell. og i hvilken grad slik informasjon når frem Beredskapen i Grenland er beskrevet med spesiell fokus på forventningene og kommunikasjonen Direktoratet for mellom samfunnssikkerhet aktørene og ved beredskap å se på (DSB) gjensidige Beredskapen planforutsetninger i Grenland er og beskrevet sammenhengen med spesiell mellom fokus på de ulike har myndighetsoppfølgingen aktørenes planer. av de store De prosessanleggene nasjonale føringene i forventningene uttrykt ved og ansvarsprinsippet, kommunikasjonen mellom nærhetsprinsippet aktørene ved å og Grenland, koordineringsansvaret likhetsprinsippet knyttet er til styrende storulykkeforskriften også for beredskapsarbeidet se på gjensidige planforutsetninger i Grenland. og sammenhengen mellom de ulike aktørenes planer. Gjennomgangen er begrenset til Når flere skal samarbeide om håndtering utvalgte av en forhold plutselig som har uønsket betydning for hendelse, beredskapen, vil men det gir være behov 1 Med Grenlandsregionen menes i denne sammenheng kommunene Skien, for å forberede samhandlingen gjennom å avklare fellesområder ved beredskapen og Porsgrunn, Bamble og Siljan. beredskapsplanen. Aktuelle områder vil først og fremst være oppgave- og rolleavklaring, men kan også være varsling og informasjon. 5

8 ikke et komplett bilde av beredskapssituasjonen i Grenland. De forbedringspunktene som er trukket frem vil bli fulgt opp av DSB ovenfor de aktuelle aktørene. Følgende definisjoner er lagt til grunn: Beredskap: Alle forberedende tiltak som er gjort for å håndtere hendelser og ulykkessituasjoner. Innsats: Iverksettelse av beredskapen for å avverge en uønsket hendelse eller redusere konsekvensene av denne. Beredskapen i Grenland er beskrevet med spesiell fokus på forventningene og kommunikasjonen mellom aktørene ved å se på gjensidige planforutsetninger og sammenhengen mellom de ulike aktørenes planer. De nasjonale føringene uttrykt ved ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet og likhetsprinsippet er styrende også for beredskapsarbeidet i Grenland. Grunnet flere faktorer, var det nødvendig å foreta en del avgrensninger i forhold til oppgaven. Gruppen skulle konsentrere seg om varslings- og informasjonsrutinene for forskjellige aktører i tilfelle industriulykke som involverte farlige stoffer. Eventuell forurensningsproblematikk knyttet til sjøen, har ikke gruppen tolket inn i sitt mandat, da dette er underlagt Kystverkets ansvarsområde. Resultatene av undersøkelsen viser at regelverket har nødvendige hjemler for at informasjons- og kommunikasjonspliktene skal kunne bli forsvarlig ivaretatt når hendelser som beskrevet i rapporten, er et faktum. For at det ikke skal være tvil om myndighetenes plikter og ansvar i denne sammenhengen, vil det imidlertid være behov for en del presiseringer og utdypinger i eksisterende forskrifter. Som en generell kommentar til gjennomgangen, kan det sies at rutiner og prosedyrer stort sett er utarbeidet og implementert hos den enkelte aktør, men at det skorter på samhandlingen. Forenklet sagt kan man si at den ene vet ikke hva den andre gjør. Når flere skal samarbeide om håndtering av en plutselig uønsket hendelse, vil det være behov for å forberede samhandlingen gjennom å avklare fellesområder ved beredskapen og beredskapsplanen. Aktuelle områder vil først og fremst være oppgave- og rolleavklaring, men kan også være varsling og informasjon Det er helt klart forbedringspunkter når det gjelder samhandlingen aktørene i mellom. For å bedre på dette, er felles samordnede øvelser et stikkord. 5 Fig. 2. Illustrasjon av overlappende interesser og felles beredskapsområder for flere aktører. 6 Fig. 2. Illustrasjon av overlappende interesser og felles beredskapsområder for flere aktører. Grunnet flere faktorer, var det nødvendig å foreta en del avgrensninger i forhold til oppgaven.

9 2 AKTØRER MED BEREDSKAPSANSVAR Det er mange aktører, - offentlige og private, - som har beredskapsansvar og som vil ha spesielle roller når en ulykke eller uønsket hendelse inntreffer. Hvilke aktører som blir involvert, og i hvilken grad de blir involvert, avhenger av ulykkens/hendelsens omfang og karakter. Nedenfor gis en oversikt over de mest sentrale aktørene med beredskapsansvar. På bakgrunn av rapportens formål og hensikt så gis kun hovedoppgavene for aktørene, - ikke en fullstendig opplisting av ressurser og oppgaver. 2.1 FYLKESMANNEN Fylkesmannens beredskapsansvar er hjemlet i Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard av (revidert). Fylkesmannen skal iht. instruksen bl.a. ha ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om samfunnssikkerhet og beredskap i fylket, samt utøve et samordningsansvar for krisehåndteringen på regionalt nivå for å sikre optimale og samordnende løsninger mellom aktørene. Fylkesmannen har oppgaver både av forebyggende karakter og krisehåndtering når en krise eller ekstraordinær situasjon oppstår. Når det gjelder forebyggende samfunnssikkerhet, er en sentral oppgave for Fylkesmannen å gi innspill til kommunens arealplaner ut i fra hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap, jfr. plan- og bygningslovens bestemmelser om at det i utbyggingsområder skal tas hensyn til risiko- og sårbarhet. Kommunene må for eksempel vurdere plassering av nye boligområder opp mot eksisterende industriområder. Industri er ikke et hovedtema i Fylkes-ROS en. Området er omtalt i avsnittet Status og roller sentrale aktører i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Telemark. Katastrofeberedskapsrådet i Grenland, som ble etablert i 1977 etter et initiativ fra Herøya Arbeiderforening, har som formål å arbeide for å vedlikeholde og forbedre akuttberedskapen hos offentlige og private beredskapsansvarlige. Bakgrunnen er de særlige utfordringer knyttet til befolkningsmengde, infrastruktur og næringsvirksomhet i kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien. Telemark politidistrikt leder katastrofeberedskapsrådet. For øvrig er det deltakere fra Fylkesmannen, kommunene, industrien, sivilforsvaret, sykehuset Telemark HF, Grenland havn og NRK Østafjells. Saker av stor offentlig interesse, kan fremmes til politimesteren og/eller fylkesmannen. Fylkesmannen kan få et samordningsansvar dersom involvert etater eller kommuner ikke kan håndtere en krisesituasjon alene, jf. Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, kgl.res Retnings linjene gir ikke Fylkesmannen samordningsansvar ved akutt forurensning. Samordningsfunksjonen er fulgt opp med avtale mellom politimesteren i Telemark og fylkesmannen i Telemark, se retningslinjer for samordning i Telemark mellom politimester og fylkesmann av , rev Samordningsansvaret innebærer blant annet å skaffe seg oversikt over situasjonen og befolkningens behov i fylket, samt å påse at fylkets ressurser fordeles og utnyttes på en hensiktsmessig måte. Fylkesmannen har oppnevnt et Fylkesberedskapsråd som blant annet består av politimesteren, representant fra industrien, sivilforsvaret, heimevernet, kraftforsyningen, vegvesenet, Grenland havn og Røde kors. Fylkesberedskapsrådet er et forum for gjensidig orientering om beredskapsarbeid, som skal bidra til å holde oversikt over sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, og som innkalles helt eller delvis ved alvorlige hendelser i fred og krise. Ved hendelser som medfører krisehåndtering i kommuner, fylke eller andre etater, skal Fylkesmannen rapportere til DSB (rapportering på samordningskanal). Rapporten skal gi et overordnet situasjonsbilde basert på situasjonsrapporter fra kommunene og regionale etater. Det kan også bli aktuelt å rapportere fra fagetat til fagdepartement for. eks. fra fylkeslegen / Helsetilsynet i Telemark til Helsedirektoratet/Helsetilsynet. Denne rapporten vil gi mer utdypende informasjon ut i fra etatens fagansvar. I en krisesitasjon kan det være behov for å gi ekstraordinær informasjon for eksempel ved giftutslipp. Fylkesmannen, politimesteren, NRK Østafjells og Norsk lokalradioforbund i Telemark har inngått en lokalradioavtale. Fylkesmannen eller politimesteren kan iht. avtalen få sendt ut informasjon til befolkningen. 7

10 2.2 KOMMUNEN Etter de nasjonale føringene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap har kommunene ansvar for å ivareta innbyggerne. Det er viktig at kommunen har fokus både på å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Kommunen er planmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven, der det er krav om at det i arealplanleggingen skal tas hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap, for eksempel ved at det er en rimelig avstand mellom virksomheter med farlige stoffer og boligområder. I Grenland er det utarbeidet en sjekkliste for planlegging i kommunene, Grenlandsstandarden. Samfunnssikkerhet og beredskap er her tatt inn som tema. Justisminister Knut Storberget uttalte i Stortinget blant annet: Ut i fra beredskapsprinsippene ansvar, likhet og nærhet utgjør kommunene grunnfjellet i vår nasjonale beredskap og forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene må være sitt ansvar bevisst og sørge for tilstrekkelige analyser av egen risiko og sårbarhet som grunnlag for oppdaterte beredskapsplaner. Fra er det innført en generell kommunal beredskapsplikt, jf. lov om endringer i sivilforsvarsloven mv (innføring av kommunal beredskapsplikt) av Det er satt krav til en overordnet kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse, krise- og informasjonsplan, varslingslister, ressursoversikter og evakueringsplan. Dette endrer ikke kommunenes ansvar eller innebærer nye oppgaver. Kommunene skal gjøre det de nå gjør, bedre og tydeligere. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller kravene i loven. Ovennevnte lov kommer i tillegg til allerede fastsatte beredskapsplikter for eksempel innenfor brannvern, helse- og sosial og vann- og avløp. Dersom en tar utgangspunkt i lov om helsemessig og sosial beredskap, skal disse beredskapsplanene bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse og samordnes med bl.a. kommunens øvrige planer og spesialisthelsetjenesten. Loven forutsetter at planen også samordnes med politiet. Det innebærer blant annet gode varslings- og samarbeidsrutiner. Kommunene i Grenland har mange felles utfordringer og skal foreholde seg til de samme aktørene. For å videreutvikle dette har kommunene inngått en samarbeidsavtale. Et av hovedformålene med samarbeidet er at kommunene skal arbeide samordnet, helhetlig og målrettet med beredskapsarbeidet og krisehåndtering for å forebygge og avgrense virkningene av ulykker og andre uønskede hendelser. Arbeidet er organisert i et nettverk, bestående av beredskapskoordinatorene i kommunene (Beredskapsnettverket i Grenland). Nettverket har blant annet utarbeidet felles mal for krise- og informasjonsplan og EPS (Senter for evakuering og pårørende). Kommunens ansvar er også omtalt i politiets håndbok i krisehåndtering (PBS del I). Her framgår det at kommunene har/skal: beredskapsressurser - for eksempel ved brann viktige samfunnstjenester som skal videreføres/opprettholdes i en krisesituasjon - for eksempel barnehage, skole og eldreomsorg helseberedskap/helsehjelp yte hjelp ved ulykker - legevakt, jf. lov om helsemessig og sosial beredskap gi informasjon til befolkningen publikum/media bistå politiet med evakuering sørge for innkvartering gjennomføre oppryddingsaksjoner 2.3 POLITIET Politiets beredskapsansvar er omtalt i St. meld. nr. 42 ( ) Politirollemeldingen; Politiet skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. Politiet skal iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet og i ulykke og katastrofetilfeller iverksette nødvendige tiltak for avverge og begrense skade, se politiloven 27. Politiets oppgaver i forbindelse med beredskap, redningstjeneste og krisehåndtering vil derfor i utgangspunktet være å koordinere arbeidet med andre nødetater, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner som blir involvert i hendelsen og å evakuere utsatte områder og objekter. En annen viktig oppgave vil være å ivareta kontakt med pårørende og etterlatte samt å gi informasjon til allmennheten. Telemark politidistrikt har sitt eget planverk som skal samordnes/koordineres med andre bedrifter og organisasjoner. Ulike etater og virksomheter blir varslet i henhold til liste. Det er avtalt trippelvarsling mellom politi brann AMK. 2.4 BRANNVESENET OG 110 SENTRALEN Brannvesenets oppgaver er regulert gjennom Brann- Eksplosjonsvernloven. I tillegg er det særlig to stortingsmeldinger som gir kraftige føringer for brann og feiervesenets satsinger for åren fremover. Hva gjelder denne undersøkelsen, er det spesielt to satsningspunkter som er vært å merke seg: 8

11 Stortingsmelding nr. 35 fra 2009: Nasjonale mål for brannvernarbeidet Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Mindre tap av materielle verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne St. meld. nr. 22 Samfunnssikkerhet fra 2008: Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet Naturhendelser: -- Skred og flom -- Ekstremvær -- Store skogbranner Bortfall av samfunnskritisk infrastruktur Pandemi Terror og annen sikkerhetstruende aktivitet Ulykker med farlige stoffer Kommunene; Bamble, Skien, Porsgrunn, har i dag hvert sitt brannvesen. (Siljan har egen brannsjef, men har samarbeidsavtaler med Skien.) I tillegg har Herøya Industripark i Porsgrunn, Ineos i Bamble egne kasernerte mannskaper. Dette medfører at det i Grenland er et relativt stort antall beredskapsorganisasjoner innenfor et lite geografisk område. I de senere årene har det operative samarbeidet mellom styrkene blitt langt bedre og tettere: Herøya Industriparks beredskapsstyrke og Porsgrunn brannvesen er i dag samlokalisert på felles brannstasjon på Herøya. Avtaler om gjensidig bruk av styrkene er inngått. Brannsjefkollegiet i Grenland vedlikeholder samlingen av avtaler om brann- og ulykkesberedskap i Grenland. Samlingen er under stadig utvikling og blir mer omfattende fra år til år. Skien og Porsgrunn brannvesen har for eksempel gjensidig utrykningsavtale ved branner og ulykker i de to kommunene. En rekke andre bistands og samarbeidsavtaler innen beredskapsområdet er inngått som nevnt over, både industrien imellom, kommuner imellom og mellom kommuner og industri. Disse avtalene er nå samlet og vel kjent for de berørte. 110 Telemark er et interkommunalt samarbeid, felles for hele Telemark fra SYKEHUSET I TELEMARK HF Utgangspunktet for sykehuset er spesialisthelsetjenesteloven. Denne har krav til beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og forutsetter at den samordnes med blant annet kommunenes planer. Fra har Sykehuset Telemark HF og Sykehuset i Vestfold HF hatt felles Prehospital klinikk som består av fire seksjoner; Ambulanse, AMK, Pasientreiser og FOU/beredskap. Fra ble AMK sentralen i Telemark slått sammen med AMK i Vestfold, og flyttet til Tønsberg. I Telemark er det tre offentlige ambulansestasjoner tilhørende klinikken, Kragerø, Porsgrunn og Skien ambulanse. I tillegg er det syv private ambulansestasjoner i Telemark som har inngått avtale med Prehospital klinikk. Det medisinske fagansvaret for både den private og offentlige ambulansetjenesten er tillagt Prehospital klinikk ved medisinsk systemansvarlig. AMK, 113, er en del av trippelvarslingen med politi, 112 og brann, ANDRE AKTØRER Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs den bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser for eks. politiet. Telemark SF har inngått avtale om bistand til brannvesenet ved branner, forurensning, industriulykker, andre akutte hendelser i Bamble, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien. Grunnlaget for avtalen er lov om brann og eksplosjonsvern. Trafikksentralen VTS (Vessel Traffic Services), i Brevik, har koordineringen av trafikkovervåking og trafikkontroll, blant annet av leden opp til Herøya / Rafnes. Kystverket. Når det gjelder akutt forurensning, blir det ved større utslipp en statlig aksjon som ledes av kystverket. Ved mindre utslipp har IUA ansvaret. IUA Telemark (interkommunalt utvalg for akutt forurensning), har den regionale ledelsen på land. Klima- og forurensningsdirektoratet, KLIF, (tidligere SFT,) er ansvarlig for forurensning til grunn og luft. Statens Vegvesen/vegtrafikksentralen har oversikt over trafikkbilde. De foretar vegsperringer, skiltinger og omkjøringer. 9

12 RFGA (Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse) Dette er et samarbeid mellom ti store bedrifter, Hovedredningssentralen Sør-Norge, Luftforsvarets 335-skvadron og Næringslivets Sikkerhets- organisasjon. RFGA - bedriftene støtter hverandre ved en katastrofe / langvarig brann på en av bedriftene og assistansen som gis er i hovedsak knyttet til materiell og utstyr samt personell med spesialkunnskaper. Luftforsvarets 335-skvadron er stasjonert på Gardermoen Flystasjon og frakter materiell og personell med Herkules C-130. Hovedredningssentralen Sør-Norge er ansvarlig for varsling og koordinering av RFGA -bedriftene. Flere bedrifter i Grenland er en del av dette samarbeidet. 2.7 INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte virksomhets egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø og materielle verdier og er en del av det norske totalforsvaret. Industrivernpliktige virksomheter plikter å organisere, utstyre, lære opp og øve et industrivern som er best mulig tilpasset virksomhetens risikoforhold og egenart. Virksomheten skal utpeke en industrivernleder som har i oppgave å iverksette beredskapsmessige tiltak etter retningslinjer godkjent av Justisog politidepartementet. Retningslinjene stiller minimumskrav til industrivernet. Særlige forhold ved virksomheten kan tilsi at det bør etableres ytterligere industriverntiltak utover det som fremkommer av retningslinjene. Forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. er fastsatt ved kgl. res. 29. november 1996 med hjemmel i lov av 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret 48 og 41 fremmet av Justis- og politidepartementet. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) organiserer og fører kontroll med egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige bedriftene. Industrivern inngår i virksomhetens arbeid på området helse, miljø og sikkerhet og omfattes også av forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Felles industrivern skal organiseres for flere virksomheter innenfor et nærmere avgrenset område når Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har fattet vedtak om dette. Felles industrivern dimensjoneres med grunnlag i samlet risiko, samlet antall sysselsatte og de samlede aktiviteter. Industrivernpliktige bedrifter med felles industrivern på Herøya industripark: Norsk Hydro Produksjon AS REC Wafer Norway AS Yara Norge AS, 9* Addcon Nordic AS Eramet Norway AS Herøya Forskningspark BIS produksjonspartner INEOS Norge AS, 9 SiC Processing AS Industrivernpliktige virksomheter med beredskapssamarbeid på Rafnes/Rønningen: Noretyl AS, 9** Ineos Norge AS, 9** Ineos Bamble AS, 9 *) 9 virksomheter som er sikkerhetsrapportpliktige. **) Dominoeffekt virksomheter er nabovirksomheter som kan påvirkes ved uhell i en storulykkevirksomhet. 10

13 3 INDUSTRIANLEGG MED FARLIGE STOFFER Fig. med oppbevaring av farlig stoff i Grenland Fig.3.3Storulykkevirksomheter Storulykkevirksomheter med oppbevaring av farlig stoff 3.1 i Grenland Aktuelle hendelser Grenland har tre industriområder hvor det håndteres farlige Tankegangen med DFU ene er å begrense antall hendelser av I det følgende er det en oversikt mulige storulykker nevnte industriområder. Oversikten stoffer i et slikt omfang at gitt man vurderer at det over kan inntreffe lik karakter på og la disse være representert ved typiske hendelser. er basert på og informasjonsmateriell fra storulykkevirksomhetene, men storulykker, somsikkerhetsrapporter også kan berøre befolkningen i området. Ved å definere et sett med store ulykker (DFU er) som beredskapen innholdet er bearbeidet ogseg kan avvike Rafnes/ noe fra presentasjoner og orienteringer somi er gitt av Disse industriområdene befinner på Herøya, blir dimensjonert for å kunne håndtere en tidlig fase, så kan virksomhetene. Oversikten bør likevel væresom representativ for storulykker i vil kunne håndtere Rønningen og Brevik. Mulige storulykker er beskrevet man gå utfor fra risiko at den samme beredskapen også virksomhetene. Definert Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU er) og er andre og mindre hendelser. dokumentert i de respektive sikkerhetsrapportene for storulykkevirksomhetene, og har dannet grunnlag for Hendelser på Herøya industripark Konsekvenser beredskapsplanene. Ammoniakktanker og rørledninger Lekkasje fra tanker eller brudd på rørledninger Kuletank for etan / propan / butan Gassutslipp og antennelse Ammoniakkgass i dødelige / skadelige konsentrasjoner for personer som befinner seg innenfor og utenfor industriparken Mulig BLEVE kan gi alvorlige brannskader på personer, sviskader på vegetasjon og antennelse av brennbare materialer innenfor og 11

14 3.1 AKTUELLE HENDELSER I det følgende er det gitt en oversikt over mulige storulykker på nevnte industriområder. Oversikten er basert på sikkerhetsrapporter og informasjonsmateriell fra storulykkevirksomhetene, men innholdet er bearbeidet og kan avvike noe fra presentasjoner og orienteringer som er gitt av virksomhetene. Oversikten bør likevel være representativ for risiko for storulykker i virksomhetene. Hendelser på Herøya industripark Ammoniakktanker og rørledninger - Lekkasje fra tanker eller brudd på rørledninger Kuletank for etan / propan / butan - Gassutslipp og antennelse Bulkhaller for mineralg jødsel - Spaltningsreaksjon Ammoniakkfabrikk NII - Eksplosjon Oljetank ved Tankterminalen Utslipp Kuletanker for VCM ved tankterminalen - Gassutslipp og antennelse Dagtank for VCM ved PVC-fabrikken - Gassutslipp og antennelse PVC-fabrikken - Eksplosjon Lagertanker og rørledninger for VCM Flashbrann Lagertanker for LNG - Lekkasje og antennelse Konsekvenser Ammoniakkgass i dødelige / skadelige konsentrasjoner for personer som befinner seg innenfor og utenfor industriparken Mulig BLEVE kan gi alvorlige brannskader på personer, sviskader på vegetasjon og antennelse av brennbare materialer innenfor og utenfor industriparken Kan gi farlige konsentrasjoner av giftig gass innenfor og utenfor industriparken Personer som oppholder seg i ammoniakkområdet kan få alvorlige skader. Fare for materielle skader pga. trykklaster, i store deler av industriparken, i industriområdet vest for fabrikken og på veien langs Gunneklevfjorden Kan medføre alvorlig forurensning i Frierfjorden Mulig BLEVE kan føre til dødsfall og alvorlige brannskader på personer, sviskader på vegetasjon og antennelse av brennbare materialer innenfor og utenfor industriparken Mulig BLEVE kan føre til dødsfall og alvorlige brannskader på personer og antennelse av brennbare materialer innenfor industriparken Personer som oppholder seg nært opp mot eksplosjonsstedet kan få alvorlige skader. Fare for materielle skader pga trykklaster og fragmenter inne på industriparken. Kan føre til dødsfall og alvorlige personskader innenfor brannens utstrekning Gassky med spredning inne på industriområdet. Brann kan føre til dødsfall og alvorlige personskader innenfor brannens utstrekning Hendelser ved Ineos, Rafnes Utslipp av giftig gass Hendelser knyttet til klor og saltsyre BLEVE i VCM tanker Eksplosjon i VCM fabrikken Utslipp av EDC til sjø / Akutt oljeutslipp til sjø Konsekvenser Giftig gass i dødelige / skadelige konsentrasjoner for personer som befinner seg innenfor og utenfor industriområdet Mulig BLEVE kan føre til dødsfall og alvorlige brannskader på personer og antennelse av bygninger inne på industriområdet, samt sviskader på vegetasjon og mulige fatale skader utenfor industriområdet som følge av prosjektiler Eksplosjon i VCM fabrikken kan føre til dødsfall og alvorlige skader på personer i samme område. Mulig store materielle skader i VCM fabrikken. Forurensing av Frierfjorden Mulig BLEVE kan føre til dødsfall og alvorlige brannskader på personer, sviskader på vegetasjon og antennelse av brennbare materialer innenfor og utenfor industriparken 12

15 Hendelser ved Noretyl, Rafnes BLEVE i tanker for brannfarlig gass Eksplosjon i Etylenfabrikken Utslipp av bunkersolje ved kai Utslipp av pyrolyseolje til sjø Konsekvenser Mulig BLEVE kan føre til dødsfall og alvorlige brannskader på personer som befinner seg utendørs på industriområdet En eksplosjon i Etylenfabrikken kan ha en svært ødeleggende effekt på fabrikkområdet. Omfattende materielle skader på bygninger og bærende strukturer i prosessområdet. Kan forårsake dødsfall og alvorlige skader på prosessoperatører og vedlikeholdspersonell som oppholder seg på ute i fabrikkområdet eller inne i enkelte bygg i prosessanlegget. Et slangebrudd eller lignende ved bunkring av skip ved kai, kan medføre et betydelig oljeutslipp til Frierfjorden Det kan oppstå lekkasje fra en tank med pyrolyseolje, som ved en feil blir transportert direkte til sjø fra oppsamlingsbassenget rundt tankene, og som forårsaker et utslipp med antatt giftig effekt for nærområdet i Frierfjorden og videre forurensing som ved oljeutslippet over Hendelser ved Ineos, Rønningen Tankfarm Lager Konsekvenser Brann i lagertanker for brannfarlige væsker Brann i prosesskjemikalier på lager Hendelser ved Renor, Brevik Brann / eksplosjon i prosessanlegg Utslipp av gasser fra bunker / siktebygg fra tungt luktende avfall Brann i lager Brann / eksplosjon i tankfarm Brann på østre tomt Konsekvenser Brann eller eksplosjon kan medføre materielle skader på anlegget med påfølgende røykutvikling som driver mot nære omgivelser. Fare for personskader for personell på området Lukt driver mot nabolaget Brann med spredning innenfor deler av lageret med stor røykutvikling til omgivelsene. Fare for personskader for personell på området Brann og/eller eksplosjon i tankfarm kan medføre brannspredning til brennbare opplag etc. på anlegget, samt føre til kraftig røykutvikling. Mulighet for spredning av stoffer til dreneringssystem og luktutslipp til nære omgivelser. Fare for personskader for personell på området. Spredning til anlegg på området og røkutvikling til nære omgivelser Hendelser ved Norcem, Brevik Lekkasje med påfølgende brann / eksplosjon i lageret for flytende spesialavfall i Sandbergorta Utslipp av spillolje til havneområde Brann i transportbånd Konsekvenser Mulig dødsfall blant eget personell og meget kritisk konsekvens for miljø. Spredning av giftig røyk mot nabolag Ingen eller ubetydelige personskader samt mindre miljøskade. Utslipp av olje til sjø Ingen eller ubetydelige personskader samt mindre miljøskade. Røyk mot nabolag 13

16 3.2 METODE FOR GJENNOMGANGEN Egenberedskapen i industrivirksomhetene er bygget opp basert på krav til industrivern og til storulykkevirksomheter. Et viktig element i beredskapsplanleggingen er varsling av offentlige beredskapsressurser og bistand fra beredskapsressurser i andre virksomheter. Det er således av interesse å foreta en gjennomgang av samspillet i beredskapsplanleggingen. For å kunne foreta en slik gjennomgang av beredskapsplanleggingen ble det valgt ut en mulige hendelse (scenario) basert på oversikten ovenfor. Som hovedscenario for gjennomgangen er det lagt til grunn en hendelse som vurderes som representativ for prosessindustrien i Grenland, og som i prinsippet vil kunne oppstå ved flere av produksjonsanleggene i området. For å gjøre scenarioet mer konkret og for å kunne relatere dette til bedriftsinterne beredskapsplaner og tidligere erfaringer, er det valgt å basere scenarioet på en tidligere eksplosjon i VCM fabrikken på Rafnes i september I tillegg ble det valgt et scenario basert på en tenkt ulykke med transport av farlig gods på offentlig vei i Skien kommune. Beredskapsressurser fra enkelte av industrivirksomhetene inngår også i de offentlige beredskapsplanene for transportulykke med farlig gods på vei. Ved å vurdere en ulykke med farlig gods vil også dimensjonen med ulykker i tettbebygde områder komme mer frem enn i tilfellet med en ulykke inne på et industriområde. Transportscenarioet ble ikke gjennomgått like inngående som hovedscenarioet (brann i VCM fabrikken). For nærmere scenariobeskrivelse og metodikk vises det til RESULTATER FRA GJENNOMGANG AV SCENARIO I (INDUSTRIULYKKE) Gjennomgangen av scenario I bekreftet at de formelle kravene satt av myndighetene til virksomheten og til de andre involverte aktørene er i varetatt som elementer i beredskapsplanleggingen. Disse kravene ligger til grunn for å møte eventuelle uønskede hendelser. For å oppfylle disse kravene, er det en forutsetning at virksomhetene selv har utarbeidet supplerende retningslinjer, rutiner og prosedyrer på forskjellige nivåer. I beredskapsgjennomgangen ble naturlig nok varsling viet stor oppmerksomhet. Første eksterne varsel fra virksomheten går primært til politiet eller en av de andre nødetatene, som igjen sørger for trippelvarsling; (politi brann AMK). Virksomheten følger så en prioritert liste for hvem som skal varsles. Så snart politiet er varslet, vil de ha en sentral rolle i innsatsen. Politiet har et planverk som bl.a. inneholder varsling, avhengig av type hendelse. Etter en vurdering av politi/virksomhet, kan enten Gassalarm Grenland eller alarmen som sier Viktig melding Lytt på radio bli aktivert. Disse to alarmtypene er i natur veldig like og begge ber publikum om å lytte/forholde seg til informasjon som vil bli gitt på radio. Begge alarmene benytter seg av sivilforsvarets tyfoner. Gassplakaten 2 gir også råd om hvordan publikum bør forholde seg. Kommunene har et ansvar for sikkerhet og beredskap i forhold til innbyggernes ve og vel, og har utarbeidet krise- og informasjonsplaner. For at kommunen også skal kunne bistå politiet ved eventuell evakuering og nødvendig innkvartering, er de avhengig av god informasjon fra politi og/eller industri. Gjennomgangen av scenario 1 (industriulykke) viser at industriberedskapen i Grenland er forsvarlig. Planverket er på plass og ressursene er til stede, men en del justeringer og oppdateringer kan med fordel gjøres. Under gjennomgangen ble det registrert et pågående arbeid for å styrke informasjonen. Et hovedpunkt fra gjennomgangen er at politiets funksjon er veldig sentral. Ved en stor ulykke, vil mye informasjon bli kanalisert til politiet. Den informasjonshåndteringen som er nødvendig, kan med fordel effektiviseres og videreutvikles. Dette forutsetter at politiet har ressurser til på en systematisk måte å forberede seg på denne rollen/funksjonen. Det er antatt at en slik forberedelse kan sammenfattes som en koordineringsfunksjon. En nærmere definert beredskapskoordinering ved industriulykker vil innebære at politiet til hver tid er kjent med beredskapsplanene i industrivirksomhetene og i kommunene, samt innsatsplanene til de øvrige beredskapsetatene, og på forhånd har en klar forståelse av hvordan disse planene skal fungere operativt i en ulykkesituasjon. Behovet for forbedringer på dette punktet ble underbygget også ved gjennomgang av det andre scenarioet, som gjelder transportulykke med farlig gods på vei. 2 Gassplakaten og Gassalarm Grenland er tatt inn i informasjonsmateriell som nå distribueres av Herøya Industripark og Ineos, - og som sier hvordan man skal forholde seg ved tilfellet alarm. 14

17 4 TRANSPORT AV FARLIG GODS Transport av farlig gods i Norge er regulert i forskrift om landtransport av farlig gods. Den internasjonale avtale om transport av farlig gods (ADR avtalen) er en integrert del av forskriften. Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell, ulykker og uønskede tilsiktede hendelser ved landtransport av farlig gods. Forskriften og ADR avtalen forvaltes av DSB. Forskriften stiller, i 5, krav til virksomheter som transporterer farlig gods: 5. Krav til virksomhet Virksomheten skal kartlegge farer og problemer som kan oppstå med transport av farlig gods og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold, herunder uønskede tilsiktede hendelser. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Virksomheten skal sørge for at alle som har befatning med farlig gods har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre oppgavene på en sikker og forsvarlig måte. Eier og bruker av kjøretøy, jernbanevogn og annet materiell plikter å holde dette i forsvarlig stand gjennom systematisk tilstandskontroll og vedlikehold. I ADR kapittel 1.4 stilles det også detaljerte krav til alle aktørene involvert i transport av farlig gods. Alle er også underlagt et generelt aktsomhetskrav som følger: De som er aktører ved transport av farlig gods skal treffe tiltak som er hensiktsmessige i forhold til arten og omfanget av de faremomenter som kan forutses, slik at skade på ting eller personer unngås og om nødvendig begrense skadevirkningene. I alle tilfelle skal de følge ADR/RID - bestemmelsene på sine områder. Tilleggsrestriksjoner som kommer inn under er som følger: bestemmelser som pålegger kjøretøyer å følge bestemte ruter for å unngå forretningsområder eller boligområder, områder med sårbart miljø, industriområder med farlige anlegg eller veger som er spesielt farlige av fysiske årsaker; Alle kjøretøyer for transport av farlig gods er underlagt strenge krav i ADR avtalen. Kravene går i hovedsak på konstruksjon av kjøretøy og tanker, krav om merking, dokumentasjon og krav til sikkerhetsutrustning som skal benyttes., men også på opplæring av mannskaper og personell involvert i transport av farlig gods. Sikkerhetsvurderinger for å unngå ulykker herunder sikring mot brann er et vesentlig punkt i opplæringen av mannskapene. Generelt kan det sies at denne typen kjøretøy er teknisk meget godt sikret mot ulykker som kan medføre lekkasje. Den største faren vurderes å være en brann i kjøretøyet hvor tanken i utsettes for varme og på følgende trykkoppbygning som kan føre til at tanken revner. Sivilforsvaret og helseforetakene har mobile renseenheter som kan bistå i forbindelse ved utslipp av farlige stoffer fra virksomheter og kjøretøyer. 4.1 RESULTATER FRA GJENNOMGANG AV SCENARIO 2 (TRANSPORTULYKKE) Gjennomgangen av scenario 2 viser at involverte myndigheter har beredskapsplaner som også omfatter ulykker med farlig gods. Kjennskapen til slike transportruter er noe mangelfull. Dette er ikke spesielt for Grenlandsområdet og gjelder nok de flest av landets kommuner. Det bør vurderes hvorvidt kommunene har behov for å avdekke/oppdatere omfang av slike transporter i sitt distrikt. I den sammenheng bør også de aktuelle transportveger vurderes med tanke på å unngå transport av de farligste stoffene gjennom tettbebygde områder. Den påfølgende diskusjonen påpekte også et behov for å inkludere transport av farlig gods i de ROS analyser som gjennomføres ved nyetableringer av store kjøpesentra eller andre anlegg med store menneskemengder som vurderes etablert i nærheten av veier med mye farlig gods transport. Dette er et punkt DSB spesielt har pekt på i sin temaveileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Dokumentasjonen for senario gjennomgangene finnes i vedlegg

18 16

19 5 INFORMASJON TIL PUBLIKUM 5.1 INFORMASJONSPLIKT Virksomheter som er regulert av storulykkeforskriften (Seveso II) har plikt til aktivt å informere personer og institusjoner som kan bli berørt av en storulykke. Det skal gis informasjon om alle sider ved sikkerhetstiltak, redningstiltak og atferd dersom en storulykke skulle inntreffe. Virksomhetene er ansvarlige for at informasjonen fremstilles på en hensiktsmessig måte og distribueres til alle som kan bli berørt før hendelsen har inntruffet. I veiledningen til forskriften presiseres det at virksomheten må sikre at informasjonen som sendes ut ikke blir forvekslet med uadressert post som allmennheten kan reservere seg mot. Materiellet skal til en hver tid være tilgjengelig og må oppdateres ved behov. Utover dette gir ikke forskriften konkrete føringer for informasjonens form og innhold eller hvordan det skal formidles. Kommunenes ansvar for risiko- og krisekommunikasjon er tydeliggjort i den nye loven om kommunal beredskapsplikt, som trådte i kraft i januar Her heter det at kommunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og vurdere hvordan disse i så fall kan påvirke kommunen. Kartleggingen skal gjennomføres ved en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Resultater fra en slik analyse skal danne grunnlag for kommunenes beredskapsplan, som blant annet skal inneholde en plan for kommunikasjon med befolkningen i forbindelser med kriser. I det pågående arbeidet med forskrift og veiledning til loven, vil kommunenes ansvar på dette området bli konkretisert. Selv om kravene til krisekommunikasjon og informasjonsberedskap først nå blir tydeliggjort, har blant annet DSB også tidligere anbefalt alle kommuner om å ha slike planverk. Når en krise inntreffer, blir behovet for informasjon umiddelbart påtrengende. For å være i stand til å håndtere kommunikasjonen profesjonelt i en krise, må kommunen ha planlagt for dette i forkant gjennom en plan for informasjonsberedskap. I arbeidet med denne rapporten er det konstatert at Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner har utarbeidet planer for informasjonsberedskap. Disse er tilgjengelige for allmennheten på kommunenes hjemmesider. Det er også konstatert at de virksomhetene som er intervjuet har utarbeidet og distribuert brosjyrer og formidlet informasjon på andre måter til befolkningen, slik storulykkeforskriften krever. Det er imidlertid ikke foretatt noen kvalitativ vurdering av verken planer eller informasjonstiltak. 5.2 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE For å kartlegge i hvilken grad informasjonen fra virksomheter og myndigheter når frem til og blir oppfattet av målgruppene, er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen i Grenland. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat medio april En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i Spørreundersøkelsene tar også for seg temaer som befolkningens oppfatning av trusselbildet og deres tiltro til myndigheters og virksomheters evne til å forebygge og håndtere ulykker. Undersøkelsen viser at syv av ti mener industrien ikke representerer noen spesielt stor fare for befolkningen i Grenland. (Fig. 4). Dette er omtrent uendret siden Befolkningen mener faren for alvorlige trafikkulykker og vold i nærmiljøet er større enn faren for industriulykker. Blant de som selv jobber i Grenland eller som har andre i husstanden som jobber der, er det høyere andel enn i befolkningen for øvrig som mener det er stor sannsynlighet for gass eller andre utslipp i forbindelse med industrien. Av de som arbeider i Grenland mener 11 prosent at industrien representerer en meget stor fare. I den øvrige befolkningen er andelen én prosent. Det er en vesentlig større andel av befolkningen i Porsgrunn og Bamble som oppgir at de har mottatt beredskapsinformasjon enn i Skien og Siljan. (Fig. 5) Det kan se ut til at informasjonsaktiviteten var høyere i 2004 enn i 2009, eller at informasjonen i større grad nådde frem til befolkningen. I 2004 oppga seks av ti at de ikke hadde mottatt informasjon, mens andelen altså var økt til sju av ti fem år senere. Hele 13 prosent av de spurte svarer at de har mottatt slik informasjon fra kommunen. 17

20 Generelt hvor stor fare mener du at industrien representerer for befolkningen i Grenland? Er det Fig. 4 Fig Har du og din husstand mottatt informasjon om hvordan du/dere skal forholde dere dersom det skjer en stor industriulykke som dere kan bli berørt av? I tilfelle kan du huske hvem du har mottatt slik informasjon fra? Blant de som selv jobber i Grenland eller som har andre i husstanden som jobber der, er det andel enn i befolkningen for øvrig som mener det er stor sannsynlighet for gass eller andre u forbindelse med industrien. Av de som arbeider i Grenland mener 11 prosent at industrien representerer en meget stor fare. I den øvrige befolkningen er andelen én prosent. Det er en vesentlig større andel av befolkningen i Porsgrunn og Bamble som oppgir at de har beredskapsinformasjon enn i Skien og Siljan. (Fig. 5) Det kan se ut til at informasjonsaktivite høyere i 2004 enn i 2009, eller at informasjonen i større grad nådde frem til befolkningen. I 2 oppga seks av ti at de ikke hadde mottatt informasjon, mens andelen altså var økt til sju av ti senere. Hele Fig.513 prosent av de spurte svarer at de har mottatt slik informasjon fra kommunen. Fig.5 Fig. 5 Til tross for at en stor andel hevder at de ikke har mottatt informasjon, oppgir likevel neste ti at de vet hvordan de vil bli varslet dersom det skjer en ulykke. (Fig.6) Kjenner du til med sikkerhet hvordan du kommer til å bli Til varslet tross ved for eventuelle at en stor kriser andel og uhellssituasjoner hevder at de ikke i ditt har mottatt informasjon, oppgir likevel nesten åtte av nærområde? ti at de vet hvordan de vil bli varslet dersom det skjer en ulykke. (Fig.6) Fig Fig. 6 Informasjonen ser ut til å virke. De som oppgir at de er godt informert, kjenner i større grad hvordan de vil bli varslet enn de som ikke har mottatt informasjon. Gassalarm Grenland er p

21 Bamble ser ut til å ha bedre kunnskap enn gjennomsnittet om hvordan de skal forholde ulykke. Hvor godt eller dårlig synes du at du er informert om hva du bør g jøre dersom det skulle skje en eller annen form for krise eller ulykke i forbindelse med industrien i Grenland? 20 Fig. 7 Fig. 7 Til tross for at en stor andel hevder at de ikke har mottatt informasjon, oppgir likevel nesten Over åtte av halvparten ti at de vet hvordan av de de spurte vil om mener hva de at bør myndigheter, gjøre dersom uhellet bedrifter er ute. og (Fig. etater 7) Den i eldre Grenland er g Litt under halvparten av de spurte mener de er godt informert bli varslet dersom det skjer en på ulykke. å håndtere (Fig.6) kriser og ulykker. delen Det av befolkningen, er høyest tiltro arbeidstakere til brannvesenets i Grenland og innbyggere krisehåndterings i tiltroen er lavere til lokale myndigheter Porsgrunn og Bamble for øvrig ser ut og til å til ha nasjonale bedre kunnskap myndigheter. enn gjennomsnittet krisehåndteringsevne om hvordan de skal forholde har seg gått ved en noe ulykke. ned fra siden 2004 Den gen Informasjonen ser ut til å virke. til De myndighetenes som oppgir at de er og godt bedriftenes informert, kjenner i større grad til hvordan de vil bli varslet enn de som ikke har mottatt informasjon. Gassalarm Grenland er primært kjent for de som arbeider i Grenland og de som bor i Porsgrunn. Av de som arbeider i Grenland oppgir 28 prosent at de vil bli varslet av denne alarmen, mens denne andelen i den øvrige befolkning er syv prosent. Rundt ni av ti av de som bor i Bamble og Porsgrunn kan med sikkerhet si at de vet hvordan de vil bli varslet ved en eventuell krise- og uhellssituasjon i deres nærområde. Denne andelen er betydelig mindre i Skien og Siljan. n åtte av 6 Anbefalinger og forbedringer Over halvparten av de spurte mener at myndigheter, bedrifter og etater i Grenland er godt forberedt på å håndtere kriser og ulykker. Det er høyest tiltro til brannvesenets krisehåndteringsevne, mens tiltroen er lavere til lokale myndigheter for øvrig og til nasjonale myndigheter. Den generelle tiltroen til myndighetenes og bedriftenes krisehåndteringsevne har gått noe ned fra siden Ad. regelverk, planforutsetninger, varsling og informasjonsutvekslin aktørene Det er gruppens oppfatning at dagens regelverk har krav som er dekkende for den enk det gjelder varsling og informasjon ved en ulykkessituasjon. Det som imidlertid kan væ svakhet, er evnen til samordning aktørene i mellom. For eksempel stiller storulykkefor om at virksomhetene skal informere bl.a. sykehus, politi og kommune om mulige nødulykkessituasjoner, slik at disse kan ta høyde for dette i egen planlegging. til rimært 19

22 20

23 6 ANBEFALINGER OG FORBEDRINGER 6.1 AD. REGELVERK, PLANFOR UT SETNINGER, VARSLING OG INFOR MASJONSUTVEKSLING MELLOM AKTØRENE Det er gruppens oppfatning at dagens regelverk har krav som er dekkende for den enkelte aktør når det gjelder varsling og informasjon ved en ulykkessituasjon. Det som imidlertid kan være en svakhet, er evnen til samordning aktørene i mellom. For eksempel stiller storulykkeforskriften krav om at virksomhetene skal informere bl.a. sykehus, politi og kommune om mulige nød- og ulykkessituasjoner, slik at disse kan ta høyde for dette i egen planlegging. Siden forskriften er rettet mot storulykkevirksomhetene og ikke mot beredskapsetater/kommuner, blir ikke denne informasjonen nødvendigvis innarbeidet i de offentlige beredskapsplanene. Kravene til de offentlige beredskapsplanene er nedfelt i annet lovverk og sier ingen ting om hvordan denne type informasjon skal ivaretas. Storulykkeforskriften stiller forøvrig krav om at virksomheter som er omfattet av forskriftens 9 skal utarbeide sikkerhetsrapporter. Disse rapportene skal blant annet dokumentere at det er laget beredskapsplaner og at det foreligger tilstrekkelige opplysninger som gir grunnlag for å utforme eksterne beredskapsplaner. Selv om sikkerhetsrapportene blir utarbeidet for å dokumentere hvordan virksomhetene ivaretar kravene i forskriften, så kan denne informasjonen være vanskelig å forstå for lokale og regionale myndigheter. Det er behov for å konkretisere kravet til hvilke type opplysninger som skal oversendes fra virksomhetene, - dette med hensyn på den offentlige beredskapsplanleggingen. Videre er det påpekt at beredskapsplanene i virksomhetene er hendelsesorienterte, og er vanskelig å kommunisere til de offentlige etatene. Varslings- og innsatsplaner er bygget opp med basis i flere ulike scenariobeskrivelser. Disse planene bør forenkles slik at de fokuserer mer på tiltak (hva som må gjøres) av nødetatene. Arbeid med revisjon av Seveso-direktivet er igangsatt, og med dette vil storulykkeforskriften også bli revidert. Dette innebærer at forskriften da også vil rette seg mot offentlige myndigheter slik at kravet til samordning vil bli bedre synliggjort. Momenter som kom fram underundersøkelsen, viser klart at det ikke bare er et behov, men også et sterkt ønske at beredskapsplanene til industri, fylkesmann, kommune og offentlige nødetater må samkjøres. Pr i dag er det ikke rutiner for verken distribusjon, mottak eller bruk av hverandres beredskapsplaner. Rapporteringslinjer og samarbeidsregler må etableres. I denne sammenhengen ble det ytret et ønske om at de tidligere etablerte kommunale beredskapsråd måtte reaktiveres. Det må være en aktiv plankoordinering og det må arrangeres felles øvelser slik at en har kjennskap og kunnskap til de forskjellige roller og opprettede funksjoner som er nødvendig for en god håndtering av relevante hendelser. Ved utarbeidelse av planene, er det også viktig at de ikke blir for tunge og ambisiøse, men enkle å forstå. Det har videre kommet fram at det er et stort behov for opplæring hos alle aktørene for å oppnå felles kommunikasjonsspråk (kode). Kommunikasjonsverktøyet må standardiseres slik at man snakker samme språk og misforståelser unngås. For å kunne dimensjonere og tilpasse beredskapen så godt som mulig, må det være høy kvalitet på ROS - analysene. Disse skal være grunnlaget for beredskapsplaner. Dette kommer nå klart fram i den nye loven om beredskapsplikt og blir et krav til kommunene. Kommunene i Grenland bør eksempelvis i større grad ta hensyn til at det blir transportert farlig gods gjennom områder som er særlig sårbare for folk og omgivelser. Informasjonsbehovet ved en farlig godsulykke kan være meget stort og behovet for helsetjeneste vil også kunne øke betraktelig. Et annet hovedpunkt fra gjennomgangen er at politiets funksjon er veldig sentral når det gjelder varsling og eventuell evakuering av befolkningen. Det har vært diskutert om det også bør være politiets ansvar å varsle kommuneadministrasjonen, da det viser seg at det ikke er nok at brannvesenet blir varslet. At kommuneadministrasjonen blir varslet, er viktig for at de skal kunne informere befolkningen via sine hjemmesider og forberede etablering av Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) om nødvendig. 21