å r s b e r e t n i n

Transkript

1 å r s b e r e t n i n NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS g 9 STRANDVEIEN 22, 21 STRØMMEN POSTBOKS 26, NO-211 STRØMMEN tlf: e-post: firmapost@nrva.no renere vassdrag 24 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 25

2 INNHOLD INNLEDNING INNLEDNINg 3 SELSKAPETS VIRKSOMHET 4 ORGANISASJON 5 ORGANISASJONSKARt 7 STYRETS BERETNINg 9 ØKONOMISKE OVERSIKTER 12 NRAs andre driftsår 29 er NRAs andre driftsår. Informasjon om drift, pågående prosjekter og nøkkeltall ligger tilgjengelig på NRAs nye hjemmeside: Jeg vil takke styret, representantskapet og de ansatte for et godt samarbeid og stor innsats gjennom året. NOTER TIL REGNSKAPet 16 NOTER REVISJONSBERETNINg 23 Ingar Tranum Daglig leder renere vassdrag Design/ferdiggjøring: Ranveig Wessel Tofte - NRA IKS Foto: Ranveig Wessel Tofte, Tore Akselsen - NRA IKS, Tom Hermansen - Atelier Herman, Kai Myhre Co - Zone 5 Studios. Trykk: Grafia kommunikasjon AS Trykt på miljøvennlig 2 NRA papir IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 3

3 SELSKAPETS VIRKSOMHET ORGANISASJON DETTE ER NRA Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) er en miljøbedrift som tar i mot og renser kommunalt avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo før det slippes ut i Nitelva. Selskapet sørger også for en betryggende behandling og sluttdisponering av slam som produseres ved renseanleggets drift. NRA er organisert som et interkommunalt selskap i medhold av Lov om interkommunale selskaper. Selskapet ble stiftet i 27 og overtok virksomheten til det tidligere AS Sentralrenseanlegget RA-2 pr Selskapets ansvarsområde er avgrenset til å gjelde alle anlegg i og tilknyttet renseanlegget og slambehandlingen som betjener mer enn en av eierkommunene. Imidlertid har selskapet inngått enkeltavtaler med Rælingen og Skedsmo kommuner om drift av kommunale hovedledninger og pumpestasjoner som er direkte knyttet opp til selskapets anlegg. Representantskapet Representantskapet velges av eierkommunene og består av seks medlemmer med personlige varamedlemmer to fra hver av eierkommune. Hver eierkommune har en stemme når beslutninger skal fattes. Representantene velges for fire år om gangen. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Representantskapets medlemmer i 29: Anita Orlund, leder Tone Liljeroth Åge Tovan Knut Berg, nestleder Øivind Sand Skedsmo Skedsmo Lørenskog Lørenskog Rælingen Styret Styret består av fem medlemmer valgt av representantskapet og ett medlem valgt av og blant de ansatte. Sittende styre ble valgt Styrets medlemmer i 29: Ove Silkoset, leder Gunhild Lærum, nestleder Eli Grimsby Sverre Bugge Jostein Skjefstad Tore Søsveen, de ansattes medlem Eierkommunene eier og har økonomisk ansvar for selskapet i samme forhold som de finansierer selskapets virksomhet. Forhold som berører formål, ansvar, virkeområde og eierforhold er regulert i selskapsavtalen, som kan lastes ned fra selskapets hjemmeside. Torbjørn Øgle Rud Rælingen Selskapets hovedmål er uttrykt som følger: NRA skal være en samarbeidsorientert virksomhet, som gjennom en kostnadseffektiv og god avløpshåndtering bidrar til NRA skal at være befolkningen en samarbeidsorientert opplever virksomhet, som gjennom en kostnadseffektiv og renere vassdrag og bedre god avløpshåndtering bidrar til at befolkningen opplever renere miljø. vassdrag og bedre miljø. 4 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 5

4 ORGANISASJONSKART Representantskapet 6 medlemmer Styret 6 medlemmer Personalet Ved utgangen av 29 var det 46 personer med ansettelsesforhold i NRA, men flere av disse inngår som tilgjengelige personalressurser for både NRV og NRA. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom selskapene og det er utarbeidet en fordelingsnøkkel basert på loggførte timer i 29 som tilsier at NRA samlet har trukket veksler på ca 27 årsverk. Økonomiansvarlig Regnskap er outsourcet til Lørenskog kommune Daglig leder Kvalitetsleder Begge selskaper leier kapasitet fra Lørenskog kommune til føring av regnskap. Fra og med år 21 er det også inngått avtale om føring av lønn. NRA drift Anleggs- og vedlikeholdsavd. Elektro- og automasjonsavd. IKT-avdeling Personal- og administrasjonsavd. 6 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 7

5 STYRETS BERETNING 29 Styrets virksomhet 29 er NRAs andre driftsår og selskapet følger Lov om interkommunale selskaper. Styret har hatt ni møter og har behandlet saker som tilligger styret i henhold til lov og selskapsavtale. Resultat, utvikling og risiko NRA førte i 28 regnskap i henhold til regnskapsloven, men har i tråd med selskapsavtalens bestemmelser lagt om til å følge kommunale regnskapsprinsipper fra og med regnskapsåret 29. NRA har i hovedsak inntekter fra mottak og rensing av kloakk, og inntektene er beregnet i henhold til selvkost etter Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (KRD 23). Selskapet hadde en omsetning i 29 på 6,2 mill. kr mot 74,7 mill. kr i 28. Reduksjonen skyldes for en stor del tilbakebetaling av 8 mill. kr til eierkommunene av mindreforbruk (overskudd) i 28. Det regnskapsmessige mindreforbruk etter skatt var på 12, mill. kr i 29 mot 9,6 mill. kr i 28. Mindreforbruk 29 føres mot balansekonto for regnskapsmessig mindreforbruk. Selskapets likviditet er god, og selskapet disponerer pr årsskiftet ca 1,6 mill. kr likvide midler. Av dette utgjør 3,2 mill. kr lånte, ikke anvendte, investeringsmidler for 29. Siden inntektene fra eierkommunene er basert på selvkost, vil risikoen knyttet til fremtidige resultater være liten, når en ser flere år under ett. Strømkjøp utgjør en betydelig driftskostnad for selskapet, og årlige svingninger i kraftprisen kan ha betydning for resultatet det enkelte år. Selskapet er eksponert mot endringer i rentenivået, da selskapets gjeld har flytende rente. Selskapet finansieres etter lånebetingelser styrt av markedet, og benytter p.t. NIBOR-basert rente. Sett i forhold til markedet er risikoen lav. Selskapet vurderer den operasjonelle risiko som lav. Med operasjonell risiko menes risiko for hendelser som påvirker selskapets evne til å levere de tjenester som tilligger selskapet. Investeringer Samlede investeringer i 29 var ca 11, mill. kr. Midlene er vesentlig brukt til: Installasjon av to nye rister Nytt kalkdoseringsutstyr Flytting av sil i tilknytning til utnyttelse av fjern varme fra Ny renset hovedtavle avløpsvann for renseanlegget Sluttføring Operatørrom/kontor av nye sedimenteringsbassenger i renseanlegget Innstallasjon Oppstart av avløpsmålere prosjekt for i tilknytning etablering til innføring av av erstatningsbygg ny betalingsmodell i Strandveien for eierkommunene Fjellsikring P Ikke benyttede investeringsmidler er overført til 21. styrets kontrolloppgave Daglig leder avgir en økonomirapport til styret hvert kvartal. Rapporten er bygget opp med sikte på å dekke styrets informasjonsbehov for å kunne ha tilstrekkelig oversikt over driften, selskapets stilling og for å kunne utføre en tilfredsstillende kontroll. Nummererte brev fra revisor rettes til styrets leder og blir behandlet i styret. Alle innkjøp foretas i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Det utarbeides protokoller for anskaffelser innenfor de ulike terskelverdier. Det er fastsatt et eget delegeringsreglement som regulerer hvilke anskaffelser som skal behandles i styret i forhold til beløpsstørrelser. 8 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 9

6 Fra 29 er det stilt krav om akkreditert prøvetaking. Formålet med å innføre et slikt krav er å øke bevisstheten om, og kvaliteten på, de dataene som blir brukt til å dokumentere at tillatelsen for utslipp er overholdt. NRA oppfylte kravet i 29, som et av de første renseanleggene i landet, gjennom en avtale med NorAnalyse. Laboratoriet oppnådde akkreditering for prøvetaking i oktober og benytter driftsoperatørene ved NRA som kontrahert personell. Arbeidsmiljø Det fysiske arbeidsmiljøet vurderes som godt, selv om renseanlegget er plassert i ett fjellanlegg som bl.a. medfører risiko for at ansatte eksponeres for potensielt helsefarlige gasser. Selskapet fikk etter et tilsyn fra Arbeidstilsynet krav om kartlegging av biologisk helsefare. Kartleggingen ble utført i samarbeid med bedriftshelsetjenesten (Solheim HMS), som fastslo at det ikke er uheldige helsemessige effekter knyttet til rutinemessige arbeider ved NRA. Sykefraværet i 29 (samlet for selskapene NRV og NRA) var 4, %, hvorav korttidsfraværet (<16 dager) utgjorde 2,4 %. Det har gjennom året vært rapportert inn tre mindre alvorlige arbeidsskader som har medført kortere sykefravær. Det gjennomføres jevnlig vernerunder (to ganger i 29). Arbeidsmiljøutvalget har avholdt fire møter i 29. Likestilling Generelt har vann- og avløpsselskaper en svak rekruttering av kvinner. Særlig gjelder dette blant driftsoperatører. For NRA og NRV sett under ett var 14 av 64 ansatte kvinner ved utgangen av 29 (vaktsentralen inkludert). Ytre Miljø NRA IKS er en miljøbedrift som medvirker til bedret vannkvalitet i Nitelva og Glommavassdraget. Selskapet er derfor en betydelig bidragsyter i arbeidet med å sikre et godt ytre miljø. NRA har for 29 oppfylt kravene til rensegrad og utslippskonsentrasjoner i samsvar med betingelsene i gjeldende utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det har ikke oppstått hendelser i forhold til utslipp som har medført beredskapsmessige tiltak eller behov for varsling til Fylkesmannen. FREMTIDSUTSIKTER Representantskapet besluttet i juni 29 å igangsette en utredning om en mulig utvidelse av avløpssamarbeidet med andre kommuner i regionen. en rekke kommuner utenfor NRA-samarbeidet på nedre Romerike vil i nær framtid ta strategiske valg som enten innebærer å bygge nye egne renseanlegg, gjennomføre omfattende rehabilitering av eksisterende anlegg eller inngå samarbeid på tvers av kommunegrensene. Selskapet er blitt forespurt av flere kommuner om mulighetene for å kunne levere avløpsvann til NRAs anlegg. De valgene som gjøres, må ta hensyn til kravene til bedret vannkvalitet i Nitelva og Leira som følger av Norges implementering av EUs vanndirektiv. Således vil NRA måtte forholde seg til krav om utslippsreduksjoner til Nitelva, uavhengig av eventuelle beslutninger om å ta i mot avløp fra andre. I lys av ovenstående valgte selskapet i 29 å igangsette et utredningsarbeid. I første omgang er det aktuelt å få kartlagt anleggets kapasitet gjennom de enkelte rensetrinn, og få beregnet gjenstående levetid for anlegget. Videre vil det bli vurdert ulike tiltak for å øke kapasiteten og rensegraden. Kostnader og konsekvenser i form av reduserte utslipp vil deretter bli beregnet. En sluttrapport vil foreligge våren 21, og vil inngå i eierkommunenes beslutningsgrunnlag. I tillegg vil eierkommunene selv vurdere andre forhold som vil ha betydning for et eventuelt utvidet avløpssamarbeid. Gjennom rensing av avløp fjernes fosfor fra avløpsvannet. Det produseres en biorest (slamprodukt) som er rikt på fosfor og som for tiden er et etterspurt gjødselsprodukt i landbruket. Fosfor er imidlertid en ikke-fornybar og begrenset ressurs globalt. En stor andel av fosfor i slammet er ikke tilgjengelig for plantevekst. Med de mengder som i dag tillates tilført kornarealer, får en derved et overskudd av fosfor og det vil i mange tilfeller være en risiko for at noe av dette blir vasket ut og tilført lokale vassdrag. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fokus Fra venstre: Tore Søsveen, Sverre Bugge, Jostein Skjefstad, Ove Silkoset, Gunhild Lærum. Bak: Ingar Tranum. Eli Grimsby på lite foto. Eli Grimsby Styremedlem Jostein Skjefstad Styremedlem på denne problematikken, og har varslet de store slamprodusentene (deriblant NRA) om at de vil bli innkalt til et møte med sikte på å finne fram til en omforent strategi. I 29 ble NRA og NRVs kvalitetssystem sertifisert etter ISO 91, og fikk godkjenning uten registrerte avvik. Aktiv bruk av avvikssystemet er viktig for å beholde sertifiseringen og for å kunne ha et kontinuerlig fokus på å bli bedre. Dette er viktig for kvaliteten og effektiviteten på de tjenestene selskapet leverer. Strømmen, 15. mars 21 Ove Silkoset Styrets leder Gunhild Lærum Styrets nestleder Tore Søsveen Ansattes representant Sverre Bugge Styremedlem Ingar Tranum Daglig leder Årsresultat og disponeringer Etter styrets oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse med noter et riktig bilde av selskapets resultat for 29 og økonomiske stilling ved årsskiftet. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet. Mindreforbruk 29 føres mot balansekonto for regnskapsmessig mindreforbruk. 1 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 11

7 DRIFTSREGNSKAP Beløp i NOK 1 Note REGNSKAP BUDSJETT DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 7, Overføringer med krav til motytelse 27 Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 1, Sosialeutgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i foretakets tj. prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj. prod Overføringer 154 Avskrivninger Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER Renteinntekter og utbytte 636 Sum eksterne finansinntekter 636 Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner INVESTERINGSREGNSKAP Beløp i NOK 1 Note REGNSKAP BUDSJETT INVESTERINGER Investeringer i varige anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsdelen Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Motpost avskrivninger Netto driftsresultat INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 13

8 BALANSE - EIENDELER Regnskap Beløp i NOK 1 Note ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD Regnskap Beløp i NOK 1 Note EGENKAPITAL Regnskapsmessig mindreforbruk (Drift) Regnskapsmessig merforbruk (Drift) Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital OMLØPSMIDLER Varer Kortsiktige fordringer Obligasjoner Premieavvik Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER LANGSIKTIG GJELd Pensjonsforpliktelser Andre lån Avsetning for forpliktelser Sum LANGSIKTIG GJELd KORTSIKTIG GJELd Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum KORTSIKTIG GJELd SUM egenkapital OG GJELD MEMORIAKONti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Strømmen, 15. mars 21 Ove Silkoset Styrets leder Eli Grimsby Styremedlem Gunhild Lærum Styrets nestleder Sverre Bugge Styremedlem Jostein Skjefstad Styremedlem Tore Søsveen Ansattes representant Ingar Tranum Daglig leder 14 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 15

9 NOTER Noter til regnskapet Notene har til hensikt å spesifisere forhold i det fremlagte resultatregnskap, investeringsregnskap og balanse. I tillegg er hensikten å beskrive forhold som ikke er direkte regnskapsrelaterte, men som kan være utfyllende og ha betydning for brukeren av regnskapet. Regnskapsprinsipper Selskapet regnskapsføres f.o.m etter kommunale regnskapsprinsipper. Det finnes dermed ingen sammenlignbare regnskapstall fra 28. Budsjettet for 29 ble vedtatt før overgangen til kommunale regnskapsprinsipper og følger dermed retningslinjer i regnskapsloven. Regnskapet er ført etter anordningsprinsippet. Det betyr at alle kjente inntekter og utgifter for regnskapsåret er tatt med i regnskapet enten de er betalt eller ikke. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/ tatt i bruk i virksomheten. Selskapet følger KRS nr. 4 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardhevning av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Skatt Virksomheten er ikke skattepliktig så lenge den driver uten erverv som formål. Imidlertid har selskapet omsetning til kunder, utover eierkommunene og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS, knyttet til forretningsområdet avløpsrensing. Denne del av virksomheten anses for å være skattepliktig. Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Varige driftsmidler Varige driftsmidler aktiveres i balansen og avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene 16 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 17

10 NOTER Note 1 PENSJON Beløp i NOK 1 Generelt om pensjonsordningene i selskapet Selskapet har pensjonsordning gjennom Vital forsikring. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. I tillegg har selskapet en tariffestet førtidspensjonsordning (AFP). Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i forskrift om årsregnskap for kommuner mv. skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning pensjonsmidler 6,5 % Diskonteringsrente 5,5 % Forventet årlig lønnsvekst 3,79 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 3,79 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik, pensjonsforpliktelser og estimatavvik Pensjonskostnad 29 Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader 341 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik 29 Arb.g.avg Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr. 1.1.) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Spesifikasjon av estimatavvik 29 Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser (1.1. dette år) Årets estimatavvik (1.1.) Akkumulert avvik tidligere år (1.1. dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år Note 2 Anleggsmidler Beløp i NOK 1 Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Sum Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger pr Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivning Bokført verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Maskiner og utstyr Bygninger Innløp/ledningsnett Nitrogenanlegg Slamfjerning, luktfjerning. Gamle anlegg. Note 3 Fordringer og gjeld Beløp i NOK 1 Fordringer med forfall senere enn ett år 29 Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Sum Det er ingen fordringer med forfall senere enn 1 år. Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år 29 Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum Gjeld sikret ved pant 18 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 19

11 NOTER Note 4 Bankinnskudd Beløp i NOK 1 Bundne midler utgjør: Skattetrekk Sum Note 5 Fond samt avsetninger/bruk av avsetninger Det er ikke foretatt avsetning til fond i 29. Balanseført mindreforbruk fra 28 er inntektsført i Note 7 Overføringer mellom selskapet og eierkommunene Beløp i NOK 1 Kommunen som kunde av selskapet Oms. i Navn Inng. balanse Bevegelse Utg. balanse perioden RÆLINGEN KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE LØRENSKOG KOMMUNE Note 6 Personalkostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Beløp i NOK 1 Personalkostnader 29 Lønninger Arbeidsgiveravgift 2 56 Pensjonskostnader 2 48 Andre ytelser 232 Sum Nedre Romerike Avløpsselskap IKS har samarbeidsavtale med Nedre Romerike Vannverk IKS og felles personale. Gjennomsnittlig antall årsverk har tilsammen vært 56. Lønnskostnader fordeles på basis av estimert, virkelig arbeidstid. For 29 er lønnskostnadene fordelt med 53 % på NRV IKS og 47 % på NRA IKS. Ytelser til ledende personer daglig leder styret Lønn Annen godtgjørelse 22 Daglig leder er også daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS. Ytelser til daglig leder fordeles mellom NRV IKS og NRA IKS med henholdsvis 53 % og 47 %. Beløp opplyst er før fordeling. Daglig leder inngår i kollektiv pensjonsordning. Ledende ansatte har ikke avtale om bonus eller aksjebasert avlønning. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Revisor Godtgjørelse til revisor i 29 er fordelt på følgende: Kommunen som leverandør til selskapet Navn Inng. balanse Bevegelse Utg. balanse Oms. i perioden RÆLINGEN KOMMUNE -3 SKEDSMO KOMMUNE LØRENSKOG KOMMUNE -545 Note 8 Skatt Beløp i NOK 1 Årets skattekostnad fremkommer slik: Resultat før skatt 617 Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller -67 Årets skattegrunnlag 55 Årets betalbare skatt 154 Sum skattekostnad 154 Midlertidige forskjeller Anleggsmidler -176 Grunnlag utsatt skatt % utsatt skatt -49 Selskapet er ikke skattepliktig så lenge det ikke har erverv som formål. Skattepliktig resultat vedrører salg av rensetjenester til andre kunder enn eierkommunene og Nedre Romerike Vannverk IKS. Utsatt skattefordel er ikke bokført. Revisjon Rådgivning Sum Rådgivning er i hovedsak bistand vedrørende regnskapsfaglige spørsmål og teknisk utarbeidelse av årsregnskap. 2 NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 21

12 NOTER Note 9 Selvkostberegning 29 - etterkalkyle Beløp i NOK 1 Maskiner og biler er eid enten av NRA eller NRV. Direkte kostnader er fordelt mellom selskapene på grunnlag av timesforbruk pr selskap. I selvkostkalkylen er også avskrivningene på biler og maskiner fordelt forholdsmessig. Det skal i utgangspunktet være en selvkostkalkyle pr kommune. Dog har selskapet felles gebyrsatser og selvkostkalkyle. En felles gebyrsats og en felles selvkostkalkyle gir et riktig bilde. Regnskap Budsjett Driftsinntekter Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd før mindreforbruk Inntekter fra mindreforbruk Overskudd Selvkostandel 122 % 1 % Note 1 forskuddsbetalt inntekt Beløp i NOK 1 29 Inngående balanse - Forskuddsbetalt inntekt ledningsnett 4 13 Inntektsført Utgående balanse - Forskuddsbetalt inntekt ledningsnett I år 2 ble det inngått en avtale med Telia om å ha kabel liggende i selskapets ledningsnett. Avtalen løper i 3 år, med 2 års gjenværende avtaletid. Inntektene ble forskuddsbetalt. En andel skal inntektsføres årlig, mens ikke inntektsført (rest forskuddsbetalt) beløp står som forpliktelse. Note 11 kapitalkonto Beløp i NOK 1 Debet Kredit INNGÅENDE BALANSE pr Investering i anleggsmidler Avskrivninger Avdrag på lån Endring i netto pensjonsforpliktelse Bruk av lån UTGÅENDE BALANSE, pr NRA IKS I årsberetning 29 NRA IKS I årsberetning 29 23