Geologi. Skredsikring Ytre Sortvik E69-03 Etablering av høye bergskjæringer. Ressursavdelingen. Nr Region nord

Transkript

1 Geologi Skredsikring Ytre Sortvik E69-03 Etablering av høye bergskjæringer O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. N50576 Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen Geologi Skredsikring Ytre Sortvik E69-03 Etablering av høye bergskjæringer Ingeniørgeologisk vurdering på byggeplansnivå. Etablering av rasoverbygg/bergskjæring, fanggrøft og steinbrudd UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Plan og veg - Øst-Finnmark v/jørn Nielsen 16 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr. Kommune Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: 2020 PORSANGER Andreas Persson Papirarkivnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Leif Jenssen Edvard Iversen Sammendrag Statens vegvesen planlegger rassikringstiltak på E69 ved Ytre Sortvik. På oppdrag fra Plan og veg - Øst-Finnmark v/jørn Nielsen er Geo- og laboratorieseksjonen bedt om å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering av de planlagde rassikringstiltakene. Tiltakene består av et ca 135 meter lang overbygg og en ca 500 meter lang fanggrøft. Fangrøfta er også delvis tenkt som et steinbrudd til erosjonssikkring av skråning ned mot sjøen. Denne rapporten er utarbeidet på byggeplannivå. Bergartene er av skifrig karakter og består av feltspatførende metasandstein (metaarakose), til dels kvartsitt og med tynne lag av granatglimmerskifer [2].Strukturen, oppsprekkingsgraden og forvitringsgraden varierer over små avstander men i hovedsak er foliasjonen markant og danner den skifrige strukturen. Utsprengning av plass til overbygg og fanggrøft medfører at det må etableres oppimot 15 meter høye bergskjæringer. De høye skjæringene lokalisert i bratt sideterreng kan bli en utfordring i gjennomføringsfasen. Det blev under befaring avdekket en del konkrete blokker som kan ha usikker stabilitet. De ustabile blokkene er lokalisert tett inntil den bergskjæring som skall etableres. For å hindre eventuelle utfall under/etter sprenging anbefales det å renske/sikre disse blokker før sprengningsarbeid starter. Plassering og behov for bergsikring kan avgjøres i byggefasen av entreprenør i samråd med ingeniørgeolog. Utnyttelsesgraden av lokal stein som bruk til erosjonsikring er vanskelig å estimere på grunn av varierende bergmassekvalitet, dagfjelltykkelse og hvordan sprengningen vill å påvirke oppsprekkingsgraden. Med høy usikkerhet kan utnyttelsesgraden estimeres til under 5%, for den ønskete blokkstørrelsen (2,8 m3). Emneord: Rassikring, Bergskjæring, Steinbrudd, Snøskred, Steinsprang Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Jørn Nielsen Jan Steve Johansen Bjørg Anita Joki Knut Busk Egil Hammer Leif Jenssen 1 1

3

4 Statens veivesen Innehold: 1. Innledning Generell geologi og topografi Geologi Struktur geologi Topografi Vurdering av steinsprangfare (Tolkning) Rassikringstiltak Rasoverbygg (A), ca. profil nr Geologi/topografi Terrenginngrep Utførelse av terrenginngrep (profil nr ) Fanggrøft med 15 meters bredde (B), ca. profil nr Geologi/topografi Tiltak og gjennomføring Sikringseffekt Fanggrøft/steinbrudd med 10 meters bredde (C), ca. profil nr Geologi/topografi Tiltak og gjennomføring Bergets beskaffenhet Konklusjon for erosjonssikring med lokal stein Fanggrøft med 5 meters bredde (D), ca. profil nr Geologi/topografi Tiltak og gjennomføring Bergets beskaffenhet Geoteknisk kategori SHA Referanser Figurer: Figur 1: Oversiktskart fra den aktuelle veistrekningen og hvor rassikringstiltaket er planlagt... 6 Figur 2: Bergartene er av skifrig karakter og består av feltspatførende metasandstein... 8 Figur 3: Tårnlignende fjellformasjoner ved planlagt overbygg... 8 Figur 4: Bergets beskaffenhet ved planlagt fanggrøft (C)... 9 Figur 5: Oversikt over planlagte rassikringstiltak på E-69 ved Ytre Sortvik Figur 6: Oversiktskart over rassikringstiltak på E-69 ved Ytre Sortvik Figur 7: Oversikt fra tiltak som kreves i samband med konstruksjon av rasoverbygg Figur 8: To lokaliteter med usikker stabilitet. Det anbefales å renske/sikre Figur 9: Oversikt av den planlagte 15 meter brede fanggrøften Figur 10: Oversikt av den planlagte 10 meter brede fanggrøften Figur 11: Overflateforvitringen er stor ved strekning D Vedlegg: 1. Utvalgte figurer fra teksten er vist i vedlegget med større og mer oversiktlig A4-format 2. Tverrprofiler (profilnr med 10 meters intervall)

5 6 1. INNLEDNING Statens vegvesen planlegger rassikringstiltak på E69 ved YTRE SORTVIK [1]. Se oversiktskart i figur 1. På oppdrag fra Plan og veg - Øst-Finnmark v/jørn Nielsen er Geo- og laboratorieseksjonen bedt om å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering av de planlagde rassikringstiltakene. Tiltakene består av et ca 135 meter lang overbygg og en ca 500 meter lang fanggrøft med varierende bredde. Fangrøfta er også delvis tenkt som et steinbrudd til erosjonssikkring av skråning ned mot sjøen. Den 16. mars 2011 ble det gjennomført en befaring ved Ytre Sortvik. Befaringens hensikt var å se på hvor langt rasoverbygg som var nødvendig og på muligheten for å anlegge en fanggrøft som et komplimenterende tiltak til overbygget. På befaringen deltok fra Statens vegvesen; Ole Andre Helgaas (Tromsø), Yngve Øverli (Vadsø), Øyvind S. Hellum (Tromsø), Andreas Persson (Tromsø), Bjørn Stødle, Haile G. Hansen (Vadsø) og Jørn Nielsen (Vadsø). Viser til fyldig befaringsreferat fra Jørn Nielsen. Den 8. juni 2011 ble det gjennomført komplimenterende befaring uten vinterforhold. På denne befaringen deltog fra Statens vegvesen Ole Andre Helgaas (Tromsø), Yngve Øverli (Vadsø), Andreas Persson (Tromsø) og Stig Lillevik (Trondheim) Selve befaringene ble gjort til fots i fra vegen og rundt om i terrenget. Denne rapporten er utarbeidet på byggeplannivå. Figur 1: Oversiktskart fra den aktuelle veistrekningen og hvor rassikringstiltaket er planlagt. Strekningen er ca. 465 m lang og ligger langs E69, ved Ytre Sortvik i Porsanger kommune.

6 7 2. GENERELL GEOLOGI OG TOPOGRAFI 2.1 Geologi Berggrunnen i området tilhører kaladekkekomplekset og består av omdannede bergarter fra antatt proterozoisk tid ( mill år siden). Bergartene er av skifrig karakter og består av feltspatførende metasandstein (metaarakose), til dels kvartsitt og med tynne lag av granatglimmerskifer [2]. Dette stemmer også bra overens med befaringsobservasjonene. 2.2 Struktur geologi Strukturen, oppsprekkingsgraden og forvitringsgraden varierer over små avstander men i hovedsak er foliasjonen markant og danner en skifrig struktur, se eksempel i figur 2. Oppsprekkingen er i hovedsak langs foliasjonsplan, som har en tilnærmet horisontal orientering (+- 10º). I en del partier er foliasjonen mer markert og oppsprekkingsgraden høyere. På andre plasser er bergmassen mer kompetent og mindre forvitret med lavere oppsprekkingsgrad. I tillegg til oppspreking langs foliasjonsplan er det også registrert en hel del vertikale sprekker med varierende strøk og sprekkeavstand, som sammen med den horisontale foliasjonen danner tårnlignende fjellformasjoner, se figur 3 og Topografi Generelt stiger terrenget bratt (ca 50º) fra ca kote 10 ved vegen og opp til ca kote 100, der skråningen består av berg, klippeformasjoner og mindre rasurer. Over kote 100 ligger en rasur med ca. 30º. Fra ca kote 150 øker helningen igjen til ca 50º med nye berg og klippeformasjoner opp til toppen på ca kote 220. Se figur VURDERING AV STEINSPRANGFARE (TOLKNING) Bratt sideterreng, forvitret berg og store rasurer vitner om steinsprang i området. Til tross for dette er det ikke registrert noe nedfall av stein på veien de seneste 15 årene [Personlig informasjon fra Bjørn Stødle i fra Mesta]. Det er heller ikke noen registreringer av steinsprang i NVDB. En kort utløpslengde er sannsynligvis grunnen til at det ikke er registrert noen nedfall av stein på veien. Skifrig fjell med horisontal oppsprekking fører til at steiner og blokker får en flat form. Dette kan bidra til den begrensede utløpslengden, ettersom steinene/blokkene ikke ruller og i stedet sklir langs bakken med en stor anleggsflate og med høy friksjon. Med tanke på registrerte rasurer og bratt sideterreng anbefales det at det tas hensyn til faren for steinsprang i anleggsperioden. Se SHA i kapitel 9.

7 8 Figur 2: Bergartene er av skifrig karakter og består av feltspatførende metasandstein (metaarakose), til dels kvarsitt og med tynne lag av granatglimmerskifer. Sporadiske, vertikale sprekker danner sammen med oppsprekking langs foliasjonsplan tårnlignende fjelformasjoner Figur 3: Tårnlignende fjellformasjoner ved planlagt overbygg. Ca. profil nr Bilde tatt mot nord.

8 9 Vertikale og sporadiske sprekker danner kubiske stabler i lag med oppsprekking langs foliasjonsplan Stedvis forekommer åpne sprekker med oppknust berg. Mektigheten varierer fra 1-20 cm. Figur 4: Bergets beskaffenhet ved planlagt fanggrøft (C). Ca. Profil nr Bilde tatt mot nord fra Google Maps. 4. RASSIKRINGSTILTAK Den aktuelle strekningen kan deles in i fire deler med forskjellige typer av rassikringstiltak; Overbygg (A), Fanggrøft med 15 meters bredde (B), Fanggrøft/Steinbrudd med 10 meters bredde (C) og Fanggrøft med 5 meters bredde. Figur 5 og 6 viser en oversikt hvor disse tiltakene er planlagt. Løsneområde for snøskred Mulig løsneområde for steinsprang? D A B C N Profil nr: meter langt overbygg T8,5. Her er hovedskredløpet. Berget er skifrig med dårlig kvalitet og egner seg ikke til erosjonssikring Profil nr: meter lang og 15 meter bred fanggrøft Berget er skifrig med dårlig kvalitet og egner seg ikke til erosjonssikring Profil nr: meter lang og 10 meter bred fanggrøft Berget er varierende skifrig med en del åpne sprekker. Det er litt bedre kvalitet enn sideberget. Størst sjanse for å finne stedlig stein til erosjonssikring. For en blokkstørrelse på 2,8 m3 kan en veldig lav utnyttelsesgrad på < 5% estimeres. Profil nr: meter lang og 5 meter bred fanggrøft Berget er forvitret med åpne sprekker. Ikke egnet som bruk for erosjonssikring. Figur 5: Oversikt over planlagte rassikringstiltak på E-69 ved Ytre Sortvik. Figuren viser også løsneområde for snøskred og mulige løsneområde for steinsprang. Bilde fra Norge i 3D. Figuren er også vist i vedlegg 3, i A4 format.

9 10 D C B A Figur 6: Oversiktskart over rassikringstiltak på E-69 ved Ytre Sortvik. På kartet synes overbygget ved A, samt de tre fanggrøftene ved B,C og D, med respektive bredde 15,10 og 5 meter. Figuren er også vist i vedlegg 3, i A4 format. 5. RASOVERBYGG (A), CA. PROFIL NR Her er de fleste av tidligere snøskred registrert og det er planlagt et ca. 135 m langt rasoverbygg [1]. Overbyggets planlagte lengde er basert på tidligere registreringer av snøskred, simuleringer med dataverktøy og tilpassning med terrenget. 5.1 Geologi/topografi Berget er her tett oppsprukket langs foliasjonsplan. Sporadiske og vertikale sprekker danner sammen med foliasjonen tårnlignende fjelformasjoner, som er stedvis avløste med renneformasjoner og rasurer. Se figur 5 og Terrenginngrep Pga av krav til kurvatur og tilpassning til fanggrøft kommer overbygget/veglinja her relativt langt inn i den bratte sideterrengen. Det er mellom profil nr og planlagt en 5-15 m høy bergskjæring. Pga av enkelte tårn/knauser kan skjæringen bli så høy som ca. 20 meter (profil 24010). 5.3 Utførelse av terrenginngrep (profil nr ) Før sprengningsarbeid Pga. bratt sideterreng med usikker stabilitet anbefales det å gå over tilstøtende bergskråning/skjæring med manuell spettrensk i fra mobilkran eller med tau. Se figur 7 for oversikt.

10 Det blev under befaring avdekket en del konkrete blokker som kan ha usikker stabilitet. De ustabile blokkene er lokalisert tett inntil den bergskjæring som skall etableres, se figur 8 for mer detaljer. For å hindre eventuelle utfall under/etter sprenging anbefales det å renske/sikre disse blokker før sprengningsarbeid starter. Plassering og behov for bergsikring kan avgjøres i byggefasen av entreprenør i samråd med ingeniørgeolog. Ettersom strekningen er relativt kort med kompliserte terrengforhold må det gjøres en anleggsteknisk vurdering av hvordan man skall etablere en pilotveg, eller evt. bruk av kran med borrerigg. Sannsynligvis vil pilotveg best etableres fra nord og i samband med utsprenging av fanggrøften. Sprengningsarbeid Det er viktig med forsiktig sprengning for å oppnå jevn kontur og stabile forhold. Arbeidet med sjølve overbygget er avhengig av en god stabilitet i skjæringen og trygge arbeidsforhold. Etter sprengningsarbeid Det skall gås over både utsprengt bergskjæring og overliggende skråning med manuell rensk og gjøre en vurdering av behovet for å bolte løse blokker. Dette må utføres før arbeidet med overbygget starter. 11 Hovedskredløp Ca 20 m Overbygg Fanggrøft Rensk i fra mobilkran/tau mellom ca. profil nr og Etablering av bergskjæring mellom ca. profil nr og Figur 7: Oversikt fra tiltak som kreves i samband med konstruksjon av rasoverbygg. Figuren er også vist i vedlegg 3, i A4 format.

11 12 Ustabile blokker/tårn lokalisert ovenfor og i nærheten av det utsprengningsarbeid som er planlagt. Avgrensende sprekker danner kileformet bergparti Mulig kileutglidning når fot fjernes Figur 8: To lokaliteter med usikker stabilitet. Det anbefales å renske/sikre disse blokker før sprengningsarbeid starter. På kartet nede til venstre er plassering av de to bildene vist med lilla pil og planlagd skjæringskant er synlig med rød. 6. FANGGRØFT MED 15 METERS BREDDE (B), CA. PROFIL NR Her er faren for snøskred mindre og de fleste av tidligere registrerte skred har mindre mektighet [1]. Derfor er det her planlagt en fanggrøft som er bred nok til og fange opp snøskredene. Fanggrøftens lengde er basert på tidligere registrering av snøskred, simuleringer med dataverktøy og en tilpassning til terrenget. 6.1 Geologi/topografi Her er det ur som er dominerende og som stedvis er avløyst av tårnlignende bergformasjoner, se figur 9. Berget er også her tett oppsprukket langs foliasjonsplanet. 6.2 Tiltak og gjennomføring Utsprengning av den 15 meter brede fanggrøfta medfører konstruksjon av oppimot 15 meter høye bergskjæringer (profil nr ). De høye skjæringene lokalisert i bratt sideterreng kan bli en utfordring i gjennomføringsfasen. Derfor kan det vare aktuelt i byggefasen med en stedlig tilpassing til terrenget for å unnvike tunge inngrepp, dvs. en stedvis reduksjon av bredden på fanggrøfta kan vurderes for å minke den nødvendige skjæringshøyden. De mange urene er også en usikkerhet. Urenes mektighet er ukjent, men sannsynligvis er den liten (ut i fra bilder og befaring). Her må løse blokker fjernes/lastes ut, før det er mulig med en utsprengning av fast berg. Hvis overliggende urer tenderer til å rase ut når utlastning skjer, må eventuelt bruk av støttemur vurderes for å holde tilbake overliggende stein og blokker, se figur 9.

12 13 Ettersom strekningen også her har relativt kompliserte terrengforhold vil det sannsynligvis være enklest med adkomst/pilotvei fra nord. Dette må evalueres av anleggskyndig person i samråd med ingeniørgeolog. For den permanente sikringen anses det ikke som nødvendig med ekstra sikring i form av nett og bolter ettersom den brede grøften tar opp eventuelle utglidninger. Sikring av enkeltblokker kan bli aktuelt. 6.3 Sikringseffekt Den brede grøften vurderes å være tilstrekklig for fange opp snøskred og utglidninger i skjæringen. Den vil også redusere steinsprangfaren. Vurdere behov for støttemur som holder tilbake løse blokker i ura? Eventuelt bruk av støttemur Overbygg, nordre portal Omtrentlig skjæringshøyde på 15 meter brei grøft N Omtrentlig skjæringhøjde på 15 meter brei grøft Overbygg sluter her, overgang til 15 m brei grøft Urmasser med med ukjent ukjennt mektighet men men sannsynligvis kan kan skjæring etableres i i fast berg. berg. Det Det ska ska ikke ikke ses bortses ifra i fra at at det kan må bli behov brukes av betongstøttemurer en for å for holde å holde urmasserne på urmasser plass. på plass N Figur 9: Oversikt av den planlagte 15 meter brede fanggrøften. Bilde fra to lokaliteter er vist til høyre. Bilder fra Google Maps. Figuren er også vist i vedlegg 3, i A4 format. 7. FANGGRØFT/STEINBRUDD MED 10 METERS BREDDE (C), CA. PROFIL NR Her er en 10 m bred fanggrøft vurdert som tilstrekkelig for å fange opp snøskred. Se figur 10. Fanggrøftens lengde er basert på tidligere registrering av snøskred, simuleringer med dataverktøy og en tilpassning til terrenget. 7.1 Geologi/topografi Her består terrenget av en bergskjæring på mellom 5 og 10 meters høyde, med en overliggende tilnærmet horisontal platå på ca 5 15 meters bredde. Berget har varierende skifrighet med en del åpne sprekker. Stedvis har berget bedre kvalitet med mindre skifrighet enn ved område A og B.

13 Tiltak og gjennomføring Utsprengning av den 10 meter brede fanggrøfta medfører opp mot 13 meter høye skjæringer (profil nr ). Her er det enklere å anlegge en pilotveg ettersom det er en naturlig terrasse oven skjæringen. Inngreppet i terrassen er tyngre enn ved område A og B, og mer overskuddsmasser er planlagt. 7.3 Bergets beskaffenhet Berget har også her en markant foliasjon som gir berget den skifrige karakteren, men stedvis er folijasjon mindre markant og oppsprekkingen mindre. Overflateforvitringen er på de fleste steder markant men sannsynligvis kan berget vare av bedre kvalitet lenger in i fjellet. 7.4 Konklusjon for erosjonssikring med lokal stein På grunnlag av feltkartlegging og de målte sprekkeavstandene anslår vi at det er i liten grad mulig å få ut den blokkstørrelse som er etterspurt (ca. 2,8 m 3 ). På grunn av varierende bergmassekvalitet, dagfjelltykkelse og hvordan sprengningen vil påvirke oppsprekkingsgraden, er utnyttelsesgraden vanskelig at estimere. Med høy usikkerhet kan utnyttelsesgraden estimeres til under 5% for den ønskete blokkstørrelsen. Ettersom det er behov for forskjellige blokkstørrelser er det også mulig å benytte de mindre blokkene. En størrelse sortering av de utsprengte blokkene er derfor nødvendig for å oppnå en god utnyttelsesgrad. Sprengningen er en viktig faktor som påvirker den endelige blokkstørrelsen og dette arbeid bør utføres av en entreprenør som har erfaring fra lignende jobber. Transporten og håndteringen etter sprengning er en faktor som kan påvirke den endelige blokkstørrelsen. Ved sprengningsopplegget bør spesiell hensyn tas til boring og ladning [3]. Metoder som ofte benyttes for å oppnå grov fragmentering er: Lav spesifikk ladning Reduksjon av forholdet E/V (hullavstand/forsetning) Momentan antenning Sprengning av en hullrast om gangen 7.5 Alternativt steinbrudd til erosjonssikring Nærmeste steinbrudd for berg av god kvalitet er det kommunale steinbruddet i Honningsvåg. Dette ble åpnet/brukt i forbindelse med utvidelse av flyplassen og man skal uten forberedende arbeid kunne ta ut blokker der. Transportavstanden er omkring 65 km. Om ikke steinen fra sprengningsarbeiderne kan brukes må dette bli alternativet.

14 15 Figur 10: Oversikt av den planlagte 10 meter brede fanggrøften. Bilde fra to lokaliteter er vist til høyre. Bilder fra Google Maps. Figuren er også vist i vedlegg 3, i A4 format. 8. FANGGRØFT MED 5 METERS BREDDE (D), CA. PROFIL NR Her er en 5 m bred fanggrøft vurdert som tilstrekkelig for å fange opp snøskred. Se figur 5 og 6 for oversikt. Fanggrøftens lengde er basert på tidligere registrering av snøskred, simuleringer med dataverktøy og en tilpassning til terrenget. 8.1 Geologi/topografi Her består terrenget av en bergskjæring på ca 5 meters høyde, med en overliggende tilnærmet horisontal platå på ca 8 25 meters bredde. Berget har varierende skifrighet med en del åpne sprekker. Stedvis har berget bedre kvalitet med mindre skifrighet enn ved område A og B. 8.2 Tiltak og gjennomføring Utsprengning av den 5 meter brede fanggrøfta medfører etablering av ca 5 10 meter høye skjæringer. Her er det enkelt å anlegge en pilotveg på den naturlig terrassen oven skjæringen. 8.3 Bergets beskaffenhet Overflateforvitringen er stor og mulighet for å få ut blokk til erosjonssikring vurderes som svært liten. Se figur 11 for eksempel på bilde av eksisterende bergskjæring ved strekning D.

15 16 Figur 11: Overflateforvitringen er stor ved strekning D, og mulighet for å få ut store steinblokk til erosjonssikring vurderes her som svært liten. Bilde tatt mot sørøst ved ca profilnr: GEOTEKNISK KATEGORI Skjema for valg av geoteknisk kategori samt kommentar/begrunnelse er vist på side 3 i rapporten. 10. SHA I henhold til byggherreforeskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. I byggefasen skal entreprenøren, utarbeide risikovurdering for de kritiske arbeidsoperasjonene (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens HMS-plan. Ved utførelsen av arbeidet må en særlig ta hensyn til risikoen som omfattende sprengningsarbeider i et område med usikker stabilitet medfører. Området er utsatt for snøskred og muligvis steinsprang. Risikoreduserende tiltak mot snøskred og steinsprang under anleggstiden er listet under: Ingen anleggsaktivitet bedrives om vinteren pga fare for snøskred. Ingen anleggsaktivitet bedrives då det er mye vann i skråningen, dvs. ved kraftig regnvær eller ved kraftig snøsmelting. Ved tegn til aktivitet fra fjellsiden i form av mindre eller større stein som kommer ned, bør arbeidet avbrytes umiddelbart og en ny vurdering mht. videre arbeid må gjøres. Foreksempel bruk av arbeidssikring av type steinspranggjerde. Dette plasseres ovenfor arbeidet med fanggrøft og overbygg. Det anbefales at anleggsmaskiner som er beskyttet mot steinsprang brukes Personer bør ikke oppholde seg under bratte skråninger eller bergskjæringer med usikker stabilitet lenger enn nødvendig

16 REFERANSER 1. Geoteknisk rapport Ytre Sortvik skredoverbygg 2. Norges Geologisk Undersøkelser NGU. Nettbasert berggrunnskart 1: Handbok 223: Steinmaterialer til veger-flyplasser-jernbaner 4. Statens vegvesen (2009): NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg.

17 Løsneområde for snøskred Mulig løsneområde for steinsprang? D A B C N Profil nr: meter langt overbygg T8,5. Her er hovedskredløpet. Berget er skifrig med dårlig kvalitet og egner seg ikke til erosjonssikring Profil nr: meter lang og 15 meter bred fanggrøft Berget er skifrig med dårlig kvalitet og egner seg ikke til erosjonssikring Profil nr: meter lang og 10 meter bred fanggrøft Berget er varierende skifrig med en del åpne sprekker. Det er litt bedre kvalitet enn sideberget. Størst sjanse for å finne stedlig stein til erosjonssikring. For en blokkstørrelse på 2,8 m3 kan en veldig lav utnyttelsesgrad på < 5% estimeres. Profil nr: meter lang og 5 meter bred fanggrøft Berget er forvitret med åpne sprekker. Ikke egnet som bruk for erosjonssikring. Figur 5: Oversikt over planlagte rassikringstiltak på E-69 ved Ytre Sortvik. Figuren viser også løsneområde for snøskred og mulige løsneområde for steinsprang. Bilde fra Norge i 3D.

18 D C B A Figur 6: Oversiktskart over rassikringstiltak på E-69 ved Ytre Sortvik. På kartet synes overbygget ved A, samt de tre fanggrøftene ved B,C og D, med respektive bredde 15,10 og 5 meter.

19 Hovedskredløp Ca 20 m Overbygg Fanggrøft Figur 7: Rensk i fra mobilkran/tau mellom ca. profil nr og Etablering av bergskjæring mellom ca. profil nr og 24055

20 Ustabile blokker/tårn lokalisert ovenfor og i nærheten av det utsprengningsarbeid som er planlagt. Avgrensende sprekker danner kileformet bergparti Ca. planlagd skjæringskant Mulig kileutglidning når fot fjernes Figur 8: To lokaliteter med usikker stabilitet. Det anbefales å renske/sikre disse blokker før sprengningsarbeid starter. På kartet nede til venstre er plassering av de to bildene vist med lilla pil og planlagd skjæringskant er synlig med rød.

21 Vurdere behov for støttemur som holder tilbake løse blokker i ura? av Eventuelt bruk støttemur yde p jæringshø k s ig tl n e Omtr brei grøft 15 meter Overbygg, nordre portal N Omtrentlig skjæringhøjde på 15 meter brei grøft Urmasser medukjent ukjennt mektighet men Urmasser med mektighet men sannsynligviskan kanskjæring skjæringetableres etableresi i fast fast sannsynligvis berg. Det skaikke ikkeses bortses i fraatatdet det kan må bli berg. Det ska bort ifra brukes å holde behov avbetongstøttemurer en støttemur for åfor holde urmasserne påurmasser plass. på plass Overbygg sluter her, overgang til 15 m brei grøft N Figur 9: Oversikt av den planlagte 15 meter brede fanggrøften. Bilde fra to lokaliteter er vist til høyre. Bilder fra Google Maps. å

22 Figur 10: Oversikt av den planlagte 15 meter brede fanggrøften. Bilde fra to lokaliteter er vist til høyre. Bilder fra Google Maps.

23 Tverrprofiler der det skall etableres bergskjæring Profilnr: (unntatt profilnr: , der naturlig terreng bevares) Rasoverbygg (A), profilnr , Side U9 U13 Fanggrøft med 15 m bredde (B), profilnr , Side U13 U18 Fanggrøft /steinbrudd med 10 m bredde (C), profilnr , Side U18 U21 Fanggrøft med 5 m bredde (D), profilnr , Side U21 U25

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48