Valen kraftverk AS. Dam Valedalsvatn. Forsterkning av dam. Landskaps- og miljøplan Oppdragsnr.:

Transkript

1 Valen kraftverk AS Dam Valedalsvatn Forsterkning av dam Landskaps- og miljøplan

2 J Revisjon, endelig KjSan IdHKi HaMSK J Revisjon IdHKi KjSan HaMSK J Revisjon KjSan KjSan HaMSk J Ferdig rapport, redigert IdHKi/KjSan KjSan HaMSk J Ferdig rapport IdHKi/KjSan KjSan HaMSk D For kommentar hos oppdragsgiver IdHki/KjSan KjSan HaMSk Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for tiltaket Om anleggseier Eksisterende damanlegg Flom- og skredfare Forholdet til andre myndigheter 9 2 Beskrivelse av tiltaket Tiltaksbeskrivelse med arealbruksplan Styrende forutsetninger fra konsesjonen Problemområder og avbøtende tiltak Terrengarbeider generelt Revegetering og håndtering av avdekkingsmasser Anleggsområdene Dam Steinbrudd Anleggsvei Riggområder og mellomlagring Mulig rigg 22 3 Kontroll av forurensning og avfallsstoffer 24 4 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt 25 5 Kilder 26 6 Vedlegg arealbruksplaner 27

4 Sammendrag Valen kraftverk AS planlegger å rehabilitere Dam Valedalsvatn i Kvinnherad kommune i Hordaland for å tilfredsstille NVEs sikkerhetskrav. Det skal støpes ny oppstrøms betongplate på hoveddam og overløpsdam. På nedstrøms side av deler av hoveddammen skal det etableres fylling opp til kote 473,1. Fyllingen vil bestå av komprimert sprengstein med plastret topp og nedstrøms side. Det etableres ny, permanent traktorvei klasse 7 med grusing fra Stemmelandsdammen/Elvedammen til Valedalsdammen. Sprengstein er tenkt produsert i et eksisterende steinbrudd mellom hoveddammen og overløpsdammen mot magasinet. Steinbruddet ligger lite synlig til i kanten av magasinet, bak en større kolle. Etter uttak vil steinbruddet i stor grad bli dykket under HRV. På den delen av bruddet som stikker opp over HRV vil det bli lagt på jordmasser i skjæringsfoten til slutt. Alle områder som skal settes i stand etter anleggsfasen skal settes i stand etter prinsippet om naturlig revegetering. Toppmasser (humusholdige masser) og undergrunnsmasser (øvrige masser) sorteres hver for seg, tas vare på og benyttes ved istandsetting av berørte arealer. Arbeidene er planlagt utført i løpet av to sesonger, med oppstart av vegen i 2015.

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN FOR TILTAKET Valen kraftverk AS planlegger å rehabilitere Dam Valedalsvatn i Kvinnherad kommune i Hordaland for å tilfredsstille NVEs sikkerhetskrav (figur 1 og figur 2). Bakgrunn for tiltaket er revurderingen av dammene ved Valedalsvatnet utført av Norconsult AS (Konow 2012). Rapporten konkluderer med at dammen ikke tilfredsstiller damsikkerhetsforskriftens sine krav til sikkerhet i forhold til flomavledning og stabilitet, og at det derfor bør planlegges tiltak. Det er videre utført en vurdering av alternative tiltak i forprosjektrapport utarbeidet av Norconsult AS v/gunnar Solvang (Solvang 2014), og på bakgrunn av dette utarbeidet en teknisk plan og landskaps- og miljøplan inkludert arealbruksplan. Det skal støpes ny oppstrøms betongplate på hoveddam og overløpsdam, samt nye tappeluker. På nedstrøms side av deler av hoveddammen skal det etableres fylling opp til kote 473,1. Fyllingen vil bestå av komprimert sprengstein med plastret topp på nedstrøms side. Det etableres ny, permanent traktorvei klasse 7 med grusing fra Stemmelandsdammen/Elvedammen til Valedalsdammen. Arbeidene er planlagt utført i løpet av to sesonger, med oppstart i Figur 1. Oversiktskart, lokalisering av dam Valedalsvatn.

6 Figur 2. Ortofoto av eksisterende dam ved Valedalsvatn. 1.2 OM ANLEGGSEIER Ansvarlig for anlegget er Valen kraftverk AS. Vassdragsteknisk ansvarlig er Kjell Enes. Kvinnherad Energi AS Vikjo Dimmelsvik 1.3 EKSISTERENDE DAMANLEGG Valedalsvatnet er et reguleringsmagasin for Valen kraftverk i Kvinnherad kommune (tabell 1). Innsjøen har HRV på kote 477,17 og ligger ca. 3,5 km i luftlinje fra Valen og Rv48, mellom Valen og Utåker. Fra dammen går vannveien i en bekk ned til kote 425 hvor den møter Valedalselva. Ca. 1,3 km nedstrøms møter elven Stemmelandsdammen/Elvedammen. Her ledes vannet over til Svartatjørn gjennom et 400 meter langt rør med diameter 1,2 m. Fra Svartatjørn ledes vannet i en rørgate ned til Valen kraftverk, som ligger nesten ved sjøen (27 m.o.h.).

7 Når det er overløp i Stemmelandsdammen/Elvedammen renner dette vannet ca 2,4 km videre ned til Beinaneset hvor den møter Handelandselva. Herfra renner elven 2,3 km lengre før den løper ut i fjorden ved tettstedet Sandvoll. Det er per i dag kjørbar veg fram til Stemmelandsdammen/Elvedammen. Tabell 1. Nøkkeldata for reguleringsmagasinet. Valedalsvatn reguleringsmagasin HRV: + 477,17 Nedbørsfelt totalt: 4,25 km 2 Magasinareal 0,316 km 2 Midlere avløp: 136 l/s/km 2 Magasinvolum. ca. 3,0 mill. m 3 Lengde flomløp: 28,7 m Dam Valedalsvatn er en tørrmurt murdam med største høyde på ca. 12 meter, og en kronelengde på 117 meter (figur 3, figur 4, tabell 2). Oppstrøms side er skrå med en helning varierende mellom 1:0,1 og 1:0,2. På nedstrøms side er steinen lagt i trinn med en gjennomsnittlig helning på mellom 1:0,4 og 1:0,6. Dammen er bygget med stor huggen stein, og bygget i flere etapper. Den opprinnelige dammen ble bygget i perioden med en damkrone ca. 4,5 meter lavere enn dagens dam. I perioden ble damkrona hevet med ca. 3 meter, og siste heving med ca. 1,5 meter ble gjennomført i Overløpsdammen ligger om lag 150 meter sør for hoveddammen. Dammen er en tørrmurt murdam med en kronelengde på 94 meter, og utført med stor huggen stein.

8 Figur 3. Dam Valedalsvatn. Figur 4. Dam Valedalsvatn.

9 Tabell 2. Nøkkeldata for dammene ved Valedalsvatn. Valedalsvatn, hoveddam Valedalsvatn, overløpsdam Damklasse: 2 2 Damtype Tørrmurt murdam med oppstrøms betongplate Tørrmurt murdam med oppstrøms betongplate Byggeår: / / / 1941 / 80-tallet Damhøyde: 12,5 8,0 m i dypløp Damlengde: 117 m 94 m Tappeluker: 2 stk. glideluker Ingen luker 1.4 FLOM- OG SKREDFARE Det er ikke vurdert å være flom- eller skredfare i anleggsområdene eller på rigg. Har snakket med kjentfolk. Heller ingen høringsuttalelser til omsøkt Valedalen kraftverk indikerer at dette er en aktuell problemstilling. 1.5 FORHOLDET TIL ANDRE MYNDIGHETER Det er igangsatt dialog med kommunen, Reguleringsformål i dag er LNF-område.

10 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 TILTAKSBESKRIVELSE MED AREALBRUKSPLAN I forprosjektrapporten er det kommet frem til alternative tiltak basert på konklusjonen i revurderingsrapporten. Den tekniske planen gjelder for en kombinasjon av alternativ 1.1 og 2.1 som innebærer ny oppstrøms betongplate på hoveddam og overløpsdam, i tillegg til nedstrøms fylling på de deler av hoveddammen med en damhøyde på over 7 meter. Yttergrensene for inngrep er vist på planen (figur 5, figur 6 og figur 7). Utenfor disse skal det ikke gjøres inngrep i forbindelse med damrehabiliteringsarbeidet. Det betyr ikke at alle arealer innenfor inngrepsgrensene blir berørt, men at det på dette planstadiet er et visst armslag for tilpasning av inngrepene til anleggsvirksomheten og til å finne gode løsninger for landskaps- og miljøtilpasning underveis i anleggsfasen. Før byggestart skal det gjennomføres oppstartsbefaring med entreprenør der blant annet inngrepsgrensene markeres i terrenget. Hvis entreprenøren har et system der inngrepsgrensene kan logges i computerne på anleggsmaskinene, og kan dokumentere et tilfredsstillende varslingssystem mot overtredelse av grensene, kan en forenkling av den fysiske merkingen i terrenget vurderes. Dersom entreprenør får behov for å gå utenfor inngrepsgrensen, må dette avklares med byggherre, som ved behov tar dette videre opp med NVE. Eventuelle skader på terreng utenfor inngrepsgrense utbedres raskt.

11 Figur 5. Arealbruksplan for nødvendig damrehabilitering.

12 Figur 6. Arealbruksplan for tiltaksområdets øvre del.

13 Figur 7. Arealbruksplan for tiltakets nedre del. 2.2 STYRENDE FORUTSETNINGER FRA KONSESJONEN Veg til damstedet er omtalt i foreliggende konsesjon for Valedalen kraftverk av PROBLEMOMRÅDER OG AVBØTENDE TILTAK Det er ingen tidligere registrerte viktige naturtyper, rødlista arter eller verneområder i eller nær tiltaksområdet. Imidlertid er de treløse arealene ved Valedalsvatnet i miljørapporten for Valen kraftverk omtalt som vegetasjonstypen kystfjellhei, som er en variant av kystlynghei. Naturtypen kystlynghei er vurdert som viktig naturtype i DN Håndbok 13, og er rødlistet (EN) i rødlista for naturtyper. Det må derfor tas hensyn i dette området for å begrense den negative påvirkningen, i første rekke gjennom skånsom oppbygging av riggområdet og midlertidig veg (se kapittel og 2.5.4). Anleggsveien krysser to mindre bekker med bekkørret. I disse områdene må veien bygges slik at tiltaket ikke fungerer som vandringshinder for fisk (se kapittel 2.5.3). 2.4 TERRENGARBEIDER GENERELT Som hovedprinsipp vil all arrondering i både stor og liten skala tilpasses omkringliggende terreng, og formes på en måte som gjør at anlegget i mest mulig grad underordner seg eksisterende landskap.

14 Overganger mellom berørte områder og eksisterende terreng skal se mest mulig naturlig ut, og skarpe overganger og rette linjer vil bli søkt unngått. Ved foten av fjellskjæringer påføres skrotmasser med finmasser og om mulig toppjord til slutt, for å myke opp inntrykket og legge til rette for plantevekst i skjæringsfoten. Inngrepsgrenser og arealdisponering for de ulike anleggsområdene kommer fram av vedlagte arealbruksplan Revegetering og håndtering av avdekkingsmasser Alle områder som skal settes i stand etter anleggsfasen skal settes i stand etter prinsippet om naturlig revegetering. Naturlig revegetering skal tilstrebes, jfr Naturmangfoldloven (LOV NR100), kap. IV om fremmede organismer. Toppmasser og undergrunnsmasser sorteres hver for seg, tas vare på og benyttes ved istandsetting av berørte arealer. Avdekkingsmassene (toppjorda) skaves av som første trinn i anleggsarbeidet på det enkelte delområdet og lagres i ranker på siden før de føres tilbake igjen ved istandsetting av berørte arealer ved anleggsfasens slutt. Det skal ved naturlig revegetering ikke såes med frø, og vanligvis gjødsles det heller ikke. Dette medfører at revegeteringen tar noe lenger tid, men artene som opprinnelig vokser på stedet vil da ikke få uønsket konkurranse, og en ønsker å etterstrebe at vegetasjonen skal bli så lik den opprinnelige som mulig. For at ikke massene skal bli for tettpakket bør de ikke lagres i høyder på mer enn to meter. De bør heller ikke lagres under anaerobe forhold, f.eks. på steder hvor de står i vann. Ved tilbakelegging av avdekkingsmasser etter arrondering skal toppmassene legges løst ut over undergrunnsmassene, og skal fortrinnsvis legges ut med tannskuffe. Overflaten skal ikke glattes til, men ha en ujevn overflate. Små søkk og forhøyninger i overflaten er en fordel for etableringen av vegetasjon, og vil i tillegg motvirke erosjonsrenner. Dersom en har naturstein av ulik størrelse tilgjengelig, er det også en fordel om disse legges tilfeldig utover. Steinene vil sammen med den ujevne overflaten gi ly og skape gode vilkår for reetablering av vegetasjon. 2.5 ANLEGGSOMRÅDENE Dam Eksisterende dam Valedalsvatn rehabiliteres og påbygges på nedstrøms side av de deler av hoveddammen som har en damhøyde over 7 meter opp til kote 473,1 (figur 8). Fyllingen vil bestå av komprimert sprengstein med plastret topp og nedstrøms side. Sprengsteinen tas ut fra planlagt steinbrudd beliggende mellom hoveddammen og overløpsdammen. Det støpes ny oppstrøms betongplate på hoveddam og overløpsdam. Betongplaten vil være 300 mm tykk, og forankres til eksisterende murdam og fjell. Eksisterende tappeluker rives og erstattes av ny tappeluke som skal tilfredsstille NVE sine krav til luke i bruddkonsekvensklasse 2.

15 Det er ikke kjøreadkomst til dammen per i dag, da eksisterende grusvei stopper ved Stemmelandsdammen/Elvedammen i overkant av 1,3 km nedstrøms dammen i luftlinje. I forbindelse med rehabiliteringen planlegges anleggelse av ny permanent vei på strekningen fra Stemmelandsdammen til Valedalsvatnet. Det vil være behov for å opparbeide kortere faringer for anleggsmaskiner inne i magasinet. Disse vegene foreslås beholdt hvis ikke NVE krever annet. Figur 8. Hoveddammen i Valedalsvatn Steinbrudd Det er behov for ca 3500 m3 sprengt stein til arbeidene. Stein til plastring av dammen vil bli tatt ut i forlengelse av tidligere steinbrudd, i magasinkanten. Det ligger en avgrenset, mindre kolle mellom hoved- og sekundærdam som er tenkt delvis tatt bort (figur 9, figur 10 og figur 11). I tillegg vil man sprenge seg litt ned i området hvor tidligere steinbrudd ligger. Arbeidene vil skje med magasinet nedtappet ned mot LRV, slik at man kan jobbe tørt i anleggsperioden. Behovet for stein er begrenset, og det antas at de visuelle sårene etter nytt uttak av stein, vil være små. Etter anleggets avslutning vil store deler av bruddet ligge under HRV og være lite synlig for almennheten (figur 12). I tillegg til et begrenset uttak, hovedsakelig under HRV, ligger bruddet bak en større kolle som er med å skjerme for innsyn til bruddstedet. De arealene som ligger over HRV vil bli arrondert ved at det sprenges ut paller som avrundes ved pigging av skarpe kanter og pålegging av vrakmasser og jord i skjæringsfoten av pallehøydene. Det er på denne måten tenkt en trappevis avslutning mot vannet over HRV.

16 Figur 9. Steinbrudd.

17 Figur 10. Steinbruddsområdet, dagens situasjon. Figur 11. Steinbruddsområdet etter uttak.

18 Figur 12. Prinsippsnitt av steinbruddsutforming før og ettersituasjon Anleggsvei I forbindelse med nødvendige arbeider på dam Valedalsvatn og ny kraftstasjon (Valedalen) med rørgate etableres ny vei fra Stemmelandsdammen/Elvedammen og opp til Valedalsvatnet. De første 900 meterne vil veien gå parallelt med Valedalselva, om lag meter fra vassdraget. Kantvegetasjonen mot elva vil delvis bli berørt i nedre del av vassdraget, men slik at kantsonen for det meste opprettholdes på strekningen. De siste 900 meterne mot dammen skrår veien seg vekk fra elva, og vil i nedre del være lite synlig i terrenget. Ved dammen vil veien følge nedstrøms støttefylling til hoveddammen mot planlagt steinbrudd.

19 Anleggsveien er planlagt som traktorvei klasse 7 knyttet til «Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fra 1997» med grusing, og maks stigning på 15 %. Fra steinbrudd til overløpsdam vil vegen gå i kanten av magasinet og delvis i magasinet under HRV. Vegen er nødvendig for å få frem tungt anleggsutstyr for å ta ut masser, frakte stor stein og legge ut fylling (3600m3). I tillegg skal det støpes en betongplate oppstrøms dam (350 m3). Ved utbygging av Valedalen kraftverk vil veien nyttes til transport av betong til rørfundament og annen anleggstrafikk. Veien vil også nyttes til fremtidig tilsyn og vedlikehold av dammer, luker, lukehus m.m. Da permanent veg er plassert på planlagt støttefylling nedstrøms hoveddammen, må anleggsmaskiner og nødvendig utstyr fraktes til området for støttefylling via midlertidig veg fra planlagt riggområde videre mot hoveddammens østside. Denne vil anlegges og fjernes på en slik måte at terrenget ikke får unødvendig terrengslitasje, gjennom å legge duk oppå eksisterende terreng. Pukkmasser til midlertidig veg legges oppå duken slik at alt kan fjernes etter anleggsslutt. Det vil være behov for å opparbeide kortere faringer for anleggsmaskiner inne i magasinet. Disse vegene foreslås beholdt hvis ikke NVE krever annet. Grus til vegen hentes fra eksisterende massetak beliggende mellom Valen og Svartatjørna (figur 13). Grustaket framstår i dag som en tørr haug, uten vegetasjon i tidligere berørte skråninger. Planen er å ta av skogen på toppen, og skave av toppjorda før man graver seg lenger inn i grustaket. Det kan ikke ventes å finne store mengder jord på stedet da det er svært skrint jordsmonn. Etter endt uttak vil man arrondere grustaket og tilpasse utformingen etter omgivelsene. Figur 13. Massetak for vegbygging. Bekkekryssing

20 Det er ørret i Valedalsvatnet og i utløpselva (Ihlen og Johnsen 2011). I notat om bygging av anlegssveg er det skrevet at det kan legges rør ved gytebekkene for ikke å påvirke fisk (Haugse 2014). Det antas dermed at bekkene som vegen krysser, og som renner videre ned i Valedalselva, har en del bekkørret. Der vegen krysser bekkene legges bekken i rør, som utformes på en slik måte at ikke fiskevandring hindres. Dette innebærer at det ikke må være spranghøyde på mer enn 0,2 meter, altså at et eventuelt vertikalt fall mellom kulp og kulvert ikke må overstige dette. Det ideelle er om kulverten kan utformes mer som en naturlig del av bekken, og at kulvertens inn- og utløp er nedsenket i vannspeilet. Den kulvertløsningen som gir best forhold for fisk og som normalt bør velges er en kulvert med naturlig elvebunn av stein og grov grus. Den naturlige elvebunnen bremser ned vannhastigheten ved høye vannføringer og gir gode forhold for fiskeoppgang. I glatte kulverter må det være tilstrekkelig vanndyp og ikke for stor vannhastighet. Ved fall større enn ca promille kan hastigheten bli for stor til at fisk kan gå opp gjennom kulverten. Det må da legges inn ruhet for eksempel i form av grus og stein, lages små terskler eller sette inn andre innretninger som senker vannhastigheten. Likeledes vil en kulvert med middel vannhastighet over 1,5 m/s behøve terskler og kulper. De første 100 meterne vil anleggsveien følge en mye brukt tursti, som går fra Handelandselva til Valendalsvatnet. Utover dette vil ikke stien bli berørt, da denne går et godt stykke opp i lia. Det anses ikke som nødvendig med spesielle avbøtende tiltak med tanke på friluftslivet i området Riggområder og mellomlagring Rigg/mellomlagringsområdet ved dammen Vegetasjonen som ikke er tresatt er av Ihlen og Johnsen (2011) klassifisert som kystfjellhei (H5), en kulturbetinget vegetasjonstype som er en utforming av den viktige naturtypen kystlynghei (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Kystlynghei står også oppført som sårbar (EN) på den norske rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Vegetasjonstypen finnes fra Valedalsvatnet (kote 477) og videre oppover (Johnsen og Ihlen 2011). Det oppgis imidlertid at det er relativt sparsomt med røsslyng, og de øvrige artene som listes opp som karakteristiske har liten verdi. I tillegg er graden av kulturbetingelse i kystfjellhei-områder gjerne vanskelig å vurdere, da naturgitte betingelser uansett i stor grad hindrer «gjengroing». Basert på oversiktskart over området ser de treløse områdene videre innover fjellet i stor grad å bestå av høyfjell med tynt eller intet jordsmonn. For å unngå unødvendig slitasje på markvegetasjonen, og fordi toppdekket er svært tynt, anlegges de midlertidige delene av riggen på duk i dette området. Det skal ikke sprenges ved tilrettelegging av rigg, men bygges oppå eksisterende terreng, for å minimere permanente endringer i landskapet. Etter anleggsslutt planlegges riggområdet delvis tilbakeført til opprinnelig terreng. Det er ønske om at deler av riggen skal opparbeides som permanent samlingsplass for sau, mens resterende arealer tilbakeføres ved at tilkjørte masser fjernes og duken tas bort (figur 14). Det bør til slutt gjøres en vurdering om hvor vidt jordsmonnet er svært komprimert og trenger lufting ved at man rufser litt i det med en gravemaskingrabb.

21 Figur 14. Område for rigg. Mellomlager langs anleggsvei Den tresatte vegetasjonen fra Valedalsdammen og videre nedover består av forskjellige furuskogstyper, der den vanligste vegetasjonstypen er røsslyng-blokkebær-type (A3). Jordsmonnet vil stedvis være tynt, men må like fullt tas ut og lagres for å sikre best mulig forutsetninger for revegetering der dette er aktuelt (figur 15). Sideterrenget langs vegen skal påføres jord og arronderes etter bygging av veien. For mellomlagringsområder langs anleggsvegen gjelder for øvrig de samme prinsipper for revegetering som nevnt i det generelle kapitlet.

22 Figur 15. Område for rigg Mulig rigg Det kan bli behov for ytterligere arealer til rigg/mellomlagring enn tidligere nevnte arealer. Nedstrøms Stemmelandsdammen/Elvedammen er det et åpent område i umiddelbar tilknytning til eksisterende veg (figur 16). Riggområdet vil bli tilbakeført i tråd med generelle beskrivelser for naturlig revegetering, ved at toppmasser legges til side før anleggsstart, for påføring etter arrondering.

23 Figur 16. Område for rigg nedstrøms Stemmelandsdammen/Elvedammen.

24 3 Kontroll av forurensning og avfallsstoffer Det skal sikres at ikke anleggsmaskiner sprer svartlistede arter inn i området, ved for eksempel å spyle vekk jord- og planterester fra maskinene før de ankommer anlegget. Alt avfall skal transporteres bort fra anlegget og deponeres/leveres til godkjent mottaker. Under arbeidet vil det være kontinuerlig fare for forurensning fra maskiner og det skal derfor utøves varsomhet ved transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier i anleggsfasen. Akutte hendelser skal rapporteres fortløpende. Søl pga. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet skal rengjøres. Ved rehabilitering av Dam Valedalsvatn tillates ikke utslipp av olje og nitrogenforbindelser, eller andre skadelige stoffer. Farlig avfall skal lagres i egne containere / områder med tett underlag slik at evt. utslipp ikke føres til vann- eller grunnforurensning. Alt drivstoff, olje og kjemikalier lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved lekkasje. Olje eller andre stoffer som potensielt kan medføre forurensing vil bli lagret mer enn 10 meter fra vann og vassdrag. Påfylling av anleggsmaskiner skal ikke bli foretatt nærmere enn 10 meter fra vann og vassdrag for å unngå avrenning ved søl og lekkasjer som kan medføre forurensing. Det er ikke ventet å bli problemer med tilføring av partikler til vassdraget nedstrøms i forbindelse med arbeidene. Dette fordi det kun er overløp ved dammen, og lite gjennomstrømming av vann.

25 4 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Utbyggingen vil skje i tråd med godkjent teknisk plan og landskaps- og miljøplan. Entreprenørens arbeid i terrenget vil bli fulgt opp under byggeprosessen for å sikre at godkjente detaljplaner blir fulgt. En prosjekttilpasset kontrollplan som inkluderer entreprenørens og byggeleders kvalifikasjoner og entreprenørens internkontrollsystem benyttes til dette. Eventuelle større avvik fra detaljplaner som vil kunne oppstå i byggeperioden vil bli oversendt NVE for godkjenning før iverksettelse. Det vil bli gjennomført befaring med NVEs miljøtilsyn mens anleggsmaskinene fremdeles er i området for å kunne rette opp eventuelle uregelmessigheter.

26 5 Kilder Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning. Hagen, D. og Skrindo, A.B Håndbok i økologisk restaurering Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng. Forsvarsbygg. Ihlen, P.G. og Johnsen, G.H Valedalen kraftverk og overføring fra Sitautevann, Kvinnherad kommune, Hordaland. Konow, T Revurdering. Dam Valedalsvatn klasse 2. Norconsult AS. Lindgaard, A. og Henriksen, S Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Naturbase Miljødirektoratets offentlige kartinnsyn på nett. Riksantikvaren Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer. Solvang, G Dam Valedalsvatn Alternative tiltak. Norconsult AS.

27 6 Vedlegg arealbruksplaner

28

29

30