Fjellkraft AS. Hesjeberg kraftverk. Landskaps- og miljøplan Oppdragsnummer:

Transkript

1 Fjellkraft AS Hesjeberg kraftverk Landskaps- og miljøplan Oppdragsnummer:

2 Oppdragsnr : Error! Reference source not found. Landskaps- og miljøplan Revisjon : Oversendelse til NVE Turid Stærnes Idunn Kirkreit Håkon Bergsodden Oversendelse til NVE Turid Stærnes Idunn Kirkreit Erlend Aamot Til gjennomlesing hos Fjellkraft Turid Stærnes Einar Berg Erlend Aamot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 2 av 24

3 Oppdragsnr : Error! Reference source not found. Landskaps- og miljøplan Revisjon : 01 Innhold 1 Innledning Om anleggseier Andre forhold Fremdriftsplan 10 2 Beskrivelse av tiltaket Arealbruksplan Dam og Inntak Vannvei Hydrologiske virkninger Kraftstasjon Avbøtende tiltak fossekall Terrenginngrep og istandsetting Veibygging og riggområder Masser Nettilknytning Flom og erosjon Kontroll av forurensning og avfallsstoffer 20 3 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt 22 4 Referanser 23 5 Vedlegg 24 n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 3 av 24

4 Oppdragsnr : Error! Reference source not found. Landskaps- og miljøplan Revisjon : Sammendrag Rapporten presenterer plan for arealbruk, landskaps- og miljøtilpasning ved utbygging av Hesjeberg kraftverk i Gratangen kommune i Troms. Rapporten illustrerer og beskriver inngrepene som blir gjort i forbindelse med etablering av inntak, damanlegg, vannvei, kraftstasjon, adkomst, og nettilknytning. Arealbruksplanen angir de fysiske rammene og avgrensningene for de planlagte arbeidene. Landskaps- og miljøplanen angir prinsippene for tilpasning av inngrep og sluttutforming av anlegget slik at hensyn til landskap og miljø ivaretas. Tiltaket omfatter bygging av inntak og dam, rørgate, kraftstasjon og utløp. Kraftverket skal utnytte fallet mellom kote 265,2 og 10 i Storelva, som renner ut i Gratangsfjorden. Vannet føres ca 2km i nedgravd rørgate langsmed eksisterende skogsbilvei til kraftstasjon på nordsiden av elva og på oversiden av hovedveien. Installert effekt vil være 4,9 MW og en forventet samlet årsproduksjon på 15,2 GWh. Det skal slippes minstevannføring på 250 l/s i sommerhalvåret og 40 l/s om vinteren. Byggestart er planlagt i løpet av september 2013, og antatt byggetid er ca. 15 måneder. Planen er utarbeidet av landskapsarkitekt Turid Stærnes. Fagansvarlig og kvalitetssikrer er landskapsarkitekt Idunn Kirkreit. Oppdragsleder i Norconsult er Erlend Aamot og Håkon Bergsodden. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 4 av 24

5 1 Innledning Fjellkraft produksjon AS er utbygger av Hesjeberg kraftverk som kommer til å utnytte fallet i Storelva fra kote 265,2 til kote 10. Storelva ligger i Gratangen kommune i Troms fylke og renner ut ved Hesjeberg i Gratangsfjorden. Det er en del hyttebebyggelse i området, og vei opp langs begge sider av elva. Ved inntaket er landskapet preget av mektig morene som elva har skåret seg ned i og elvesidene er bratte hele veien ned til kraftstasjonsområdet. Den nedre delen av elveløpet har fortsatt tydelige spor etter storflommen Det øvre området utenom elveleiet ligger høyt til i terrenget med god utsikt og oppleves åpent med mange myrpartier og en vegetasjon preget av gress lyng og bjørkeskog. Harstad Narvik Figur 1 Oversiktskart n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 5 av 24

6 Figur 2 Beliggenhet. Inntak og utløp er markert. Figur 3 Øvre del av tiltaksområdet. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 6 av 24

7 1.1 OM ANLEGGSEIER Utbygger for Hesjeberg kraftverk, Fjellkraft AS, er et aksjeselskap som utvikler, bygger og driver småkraftverk i samarbeid med fallrettseiere over hele landet. Anleggseier vil være et eget selskap som vil få overført konsesjonen fra Fjellkraft AS. Fjellkraft har en samlet prosjektportefølje på over 1,9 TWh fornybar vannkraftproduksjon. Fjellkraft AS har avdelinger i Narvik, Oslo og Mo i Rana. Organisasjon Fjellkraft AS Organisasjonsnummer Besøksadresse Teknologiveien 2, 8517 Narvik Telefon Kontaktperson Hanne Enevoldsen E-post hanne.enevoldsen@fjellkraft.no 1.2 ANDRE FORHOLD Prosjektet berører ingen områder som er vernet. Tiltaksområdet er i kommuneplanen regulert til LNF-område. Vannrett skravur viser nedslagsfelt for drikkevann. Oransje skravur viser område avsatt til fritidsbebyggelse. Massetaket er markert på planen og lokaliteten med høy verdi som naturbeitemark litt nord for tiltaksområdet er markert som viktig naturvernområde på kommuneplankartet. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 7 av 24

8 Naturbeitemark Massetak Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Tiltaksområdet ligger innenfor områder som er regulert til LNF-område. Tiltaksområdet ligger innenfor reinbeiteområder er markert som vår-, sommer-, og høstbeite for rein og ligger i Gielas reinbeitedistrikt. Vår-, sommer- og høstbeite Sommerbeite Figur 5 Vår-, sommer-, og høstbeite i Gielas reinbeitedistrikt. Fjellkraft har hatt møte met Gielas reinbeitedistrikt om utbyggingsplanene og i møtet fremkom ingen innvendinger mot prosjektet. Fjellkraft vil holde kontakten med reindriften videre i planleggings- og byggefasen. Et stykke nord for tiltaksområde ligger en regionalt viktig forekomst av naturtypen naturbeitemark. Denne vil ikke påvirkes av tiltaket. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 8 av 24

9 Figur 6 Regionalt viktig forekomst av naturtypen naturbeitemark nord for tiltaksområdet. (Naturbase) Det ble i 2010 registrert naturtypen gråor-heggeskog (Rådgivende biologer AS) langsmed de nedre delene av elva (fra m.o.h) men naturtypen ble vurdert å ha liten verdi i konsekvensutredningen gjort for Hesjeberg kraftverkene av Rådgivende Biologer i 2010, og vil ikke ha betydning for utbyggingen utover at man begrenser bredden på anleggsbeltet mest mulig. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet. Nærmeste kulturminnelokalitet ligger på nedsiden av fylkesvei 141 og er et arkeologisk minne av typen bosetnings-/aktivitetsområde som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Denne vil ikke påvirkes av tiltaket. Figur 7 Kulturminnelokalitet på nedsiden av veien ved Hesjeberg. (Askeladden) Etter fylkeskommunens befaring i området ble det påvist murer etter to sommerfjøs langs veien på nordsida av elva. Disse er ikke kartfestet, men vil lokaliseres og merkes i terrenget før byggestart. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 9 av 24

10 1.3 FREMDRIFTSPLAN Tiltak Periode Byggestart Januar 2014 Byggeperiode Vinter 2013-Høst 2014 Ferdigstillelse Vinter 2015 Opprydding Vår 2015 Ferdig rapport til NVE Sommer 2016 n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 10 av 24

11 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 AREALBRUKSPLAN Det er utarbeidet en arealbruksplan for de områdene som blir berørt av anlegget. Se tegning 25. Før byggestart skal inngrepsgrensen markeres enkelt i terrenget, f.eks. merke trær med bånd eller sprayboks, og entreprenøren må forholde seg til denne. Inngrepsgrensen er markert på arealbruksplanen. 2.2 DAM OG INNTAK Inntakskonstruksjonen blir liggende nede i et nokså dypt elveleie med kant på ca 14 høydemeter av morenemasser i helning ca 1:2 på begge sider. Elvekantene er stedvis svært bratte videre nedover elveløpet. Det er planlagt en fyllingsdam, fundamentert på løsmasser med tetning av morenemasser som en vil kunne finne på stedet og langs rørgata. Dammen vil ha en maksimal høyde på ca. 5 m og et overløp med 30 m bredde. Dette gir en overløpshøyde ved Q 500 på 1,22 m. Inntaket vil bli anlagt på høyre side (sett fra oppstrøms side) ved dagens kote +260, se tegning 02. Inntaket vil bli utført som en plasstøpt betongkum som plasseres inne i vannbassenget. Inntaket utrustes med inntaksrist, innløpskonus, stengeventil, lufterør, rør for minstevannføring og bunntappeluke for rensk av mudder og slam. Som stengeorgan i inntaket monteres en spjeldventil med automatisk rørbruddsstengefunksjon tilpasset maksimal rørbruddsvannføring. Ventilen skal kunne fjernstyres. Ventilen skal ha et omløp for rørfylling. Bunntappeluken utføres som en glideluke med manuelt opptrekk. Maksimum slukeevne for kraftverket er 2,3 m 3 /s. Minimum slukeevne er ca 0,15 m 3 /s, men bestemmes endelig når leverandør er valgt. Kraftverket skal opereres som et rent elvekraftverk uten reguleringsmagasin. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 11 av 24

12 Figur 8 Planlagt damsted og sideelven som renner ut i fremtidig inntakskulp. Bildet er tatt i september. Figur 9 Bildet er tatt retning oppstrøms, med dammen markert med hvitt bånd på bildet. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 12 av 24

13 Figur 10 Tverrsnitt av dam, tegning 03. Figur 11 Inntak og lukehus Lukehuset vil bli bygget i tre med kledning og tak som kraftstasjonen. Fareområder sikres mot adkomst for allmennheten med gjerde i tråd med NVEs sikkerhetsrutiner. Området skiltes i henhold til NVEs skiltingsnormaler. 2.3 VANNVEI Dam og vannvei er plassert i henholdsvis bruddkonsekvensklasse 0 og 2. Vannet føres i rør ned til kraftstasjonen langsmed eksisterende traktorvei og røret vil bli lagt i grøft på hele strekningen. Grunnen består hovedsakelig av morenemasser, men det kan forekomme myr og fjell Typisk og kritisk grøfteprofil er vist på figur 12 og 13. Det anvendes duktile støpejernsrør. Vannveien er vist på arealbruksplanen som stiplet blå linje. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 13 av 24

14 Figur 12 Normalprofil. Figur 13 Kritisk profil. Grøftebredde på opp mot 30m. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 14 av 24

15 Der det er fare for at vann trenger ned i grøfta med fare for utvasking av fundamentet, sikres det mot dette ved etablering av et tett overløp. Figur 14 Bekkeoverløp Deler av overskuddsmassene fra rørtraseen vil bli benyttet i damkonstruksjonen (morenemasser). De resterende massene vil bli deponert i grustaket. Bredden på inngrepsbeltet langsmed rørgata vil variere etter hvor dypt røret må legges og hvor tykt løsmasselaget er. Anleggssonen skal i hovedsak foregå på den siden av røret som vender mot eksisterende vei og det legges opp til å ta så lite areal mot elva som mulig. Der grøfta blir spesielt dyp, må gravemaskin kunne komme til på begge sider av grøfta. Det skal være plass til mellomlagring av oppgravde masser, samtidig som det er arbeidsrom for utlegging av røret. Toppmassene, de øverste 30-40cm av jordsmonnet, sorteres fra undergrunnsmassene og lagres fortrinnsvis langsmed rørgata i ranker ytterst mot inngrepsgrensa eller på arealene avsatt til dette (markert på arealbruksplanen) der hvor det er for liten plass, for bratt eller på andre måter uegnet å lagre langsmed rørgata. Stedegne masser i rørtraseen vil bli gravd opp og lagret langsmed traseen eller på arealer for rigg og mellomlagring av masser, for senere tilbakefylling rundt røret. Undergrunnsmasser skal holdes adskilt fra toppmassene. Der det er trangt med plass langs grøfta til å legge opp masser, må disse legges på mellomlager. Det er satt av egnede arealer for rigg til mellomlager av rør og masser som er vist på arealbruksplanen. 2.4 HYDROLOGISKE VIRKNINGER Hesjeberg kraftverk vil utnytte et nedbørfelt på 18,9 km 2. Middelvannføringen ved inntaket er beregnet til 1,08 m 3 /s. Elveløpet vil få redusert vannføring på berørt strekning mellom inntak og utløp i forhold til dagens situasjon. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 15 av 24

16 Maksimal slukeevne er beregnet til totalt 2,3 m 3 /s. I sommerhalvåret ( ) skal det slippes en minstevannføring på 250 l/s. I vinterhalvåret skal minstevannføringen være på 40 l/s. Minstevannføringen vil bli ivaretatt ved hjelp av et tapperør med regulerbar ventil. Røret vil bli dimensjonert slik at NVE s krav blir ivaretatt selv ved laveste driftsvannstand i inntaksbassenget. Det installeres utstyr for elektronisk måling og logging av minstevannføringen. Ved lukehuset settes det opp skilt med opplysning om vannslippbestemmelsene. Det settes opp et synlig digitalt display eller dataskjerm ved lukehuset som viser vannslipp til enhver tid. Det er uttak av drikkevann i elva i dag. Fjellkraft er forpliktet til å levere ny godkjent vannforsyning som skal erstatte eksisterende vannkilde for hele gnr. 37. Dette vil bli ivaretatt. Fjellkraft er nå i samtaler med grunneieren om nøyaktig løsning. Det går i dag et vannrør like i forkant av planlagt kraftstasjon, se vedlagte kart. Dersom dette fortsatt skal være i bruk etter ny vannforsyning er på plass, vil røret kunne bli lagt om ved bygging av kraftstasjonen. 2.5 KRAFTSTASJON Kraftstasjonen vil bli bygget i dagen, som vist på tegning 05. Plan over kraftstasjonen er vist på tegning 06. Kraftstasjonen kles med stående kledning, eksempelvis lektepanel eller tømmermannskledning, malt utførelse i mørk farge. Taket skal kles med stangfalset titan zink. Det er utført prøvegraving på stasjonsområdet og dybde ned til fjell på prøvetakingsområdet er ca. 3,5 m. Turbinen fundamenteres på fjell, og resten av stasjonsbygget blir liggende på fyllingsmasser. Figur 15 Fasade syd n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 16 av 24

17 Figur 16 Fasade vest og øst Stasjonen bygges med lydsperre i avløpskanalen for å dempe støy fra turbinen. Utløpet vil bli bygget som betongkulvert. 2.6 AVBØTENDE TILTAK FOSSEKALL På bakgrunn av NVEs innspill om tilrettelegging av hekkeplasser for fossekall som et aktuelt avbøtende tiltak, har Fjellkraft tatt dette inn i planene for landskap og miljø for Hesjeberg kraftverk. Undersøkelser viser at hekkekasser som er satt opp der naturlige reirplasser mangler, har vist seg å være like gode når det gjelder hekkesuksess som skjulte, naturlige reir (NVE rapport ). Fossekallen plasserer nesten uten unntak reiret sitt over et strykparti i elva. Dette fordi lyden av rennende vann vil overdøve ungenes skrik, og gjøre dem mindre utsatt for predatorer. Det er også en fordel om det finnes rennende vann som kan transportere ekskrementene fra ungene bort fra reiret umiddelbart, så de ikke skal bli oppdaget av rovdyr. Utløpskanaler har vist seg å gi egnede forhold for hekkekasser, og man har valgt å forsøke seg på en løsning med en slik kasse i kulverten som fører avløpsvannet ut fra Hesjeberg kraftstasjon. En forutsetning for at fossekallen skal hekke i utløpstunnelen, er at utløpet ikke går ut i stillestående vann, for da vil ikke fuglen søke inn i tunnelen for å finne reirplass. Man går ut fra at den pålagte minstevannføringen på 40 l/sek i hekkeperioden sammen med tilsig fra restfeltet vil være tilstrekkelig til å gi elva noe strykpreg forbi utløpet. Dersom den samlede restvannføringen sprer seg for mye ut i elvesengen, bør det vurderes å styre vannet etter utløpskanalen ved hjelp av skånsom graving/ plastring av elvebunnen over en kortere strekning, men dette er antatt ikke å være nødvendig. Det vil bli bygd hekkekasse i utløpstunnelen, og planen er å støpe den inn i selve utløpskanalen når denne blir bygd, slik at den blir som en liten nisje i betongveggen, helt opp under taket av kulverten. Ca. plassering kommer frem av Figur 15 under. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 17 av 24

18 Figur 17 Plassering av hekkekasse i avløpskanal 2.7 TERRENGINNGREP OG ISTANDSETTING Alle områder som skal settes i stand etter anleggsfasen skal settes i stand etter prinsippet om naturlig revegetering. Naturlig revegetering skal tilstrebes, jfr Naturmangfoldloven (LOV NR100), kap. IV om fremmede organismer. Toppmasser og undergrunnsmasser sorteres hver for seg, tas vare på og benyttes ved istandsetting av berørte arealer. Ved mellomlagring av masser på myrområder, lagres disse på duk. Avdekkingsmassene (toppjorda) skaves av som første trinn i anleggsarbeidet på det enkelte delområde og lagres i ranker på siden (eller på avsatte arealer til dette) før de føres tilbake igjen ved istandsetting av berørte arealer ved anleggsfasens slutt. Toppmassene inneholder den stedegne frøbanken fra området, og ved å fylle tilbake de opprinnelige toppmassene vil en oppnå en naturlig revegetering av stedegne arter uten å måtte så. Massene som avdekkes mellomlagres fortrinnsvis nær de områdene de er tatt fra, i ranker eller hauger som ikke overstiger 2 meter i høyde. Dette for å unngå kompaktering. Ved istandsetting av arealer legges disse massene tilbake, og bør ha samme tykkelse som det naturlig har i området. Toppmassene må legges løst tilbake, ikke komprimeres og glattes, for å få et optimalt resultat. Med denne metoden vil revegetering ta noe lenger tid enn ved såing, men fordelen er at bare de artene som opprinnelig vokser på stedet vil spire, slik at vegetasjonen over tid vil bli den samme som den omkringliggende vegetasjonen. Metoden vil også medføre raskere revegetering enn om de tilbakeførte massene er undergrunnsmasser eller en blanding av toppmasser og undergrunnsmasser, da disse vil være avhengig av å få tilført frø fra omkringliggende planter Veibygging og riggområder Primært skal eksisterende traktorvei på nordsiden av elva benyttes i anleggsarbeidet, men veien på sørsiden av elva kan benyttes ved behov. Dette kan bli aktuelt ved frakt av tyngre deler til inntaket. Ved benyttelse av veien på sørsiden må elva krysses på et vadested rett ved siden av brua fordi brua ikke er dimensjonert for tyngre kjøretøy. Veien på nordsiden av elva vil benyttes som anleggsvei for legging av rørgate og vil ikke bli kjørbar for vanlig trafikk i anleggsperioden. Eventuell stenging av veien i anleggstiden avtales mellom Fjellkraft og grunn-/hytteeier. Veien vil istandsettes igjen etter at anleggsperioden er ferdig. Anleggsveiene opparbeides med veibredde 4 m. Det vil sannsynligvis bli behov for å komme til med gravemaskin på begge sider av rørgategrøfta der denne er bredest. Det er derfor satt av plass til dette (4m) på hver side av rørgategrøfta samt plass for mellomlagring av masser. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 18 av 24

19 Det er planlagt å bygge en permanent adkomstvei til inntaket. Denne vil bli 140m lang og tar av fra eksisterende traktorvei på nordsiden av elva. Veien vil ikke ha en helning på brattere enn 1:8. Veien bygges med grøft på innsiden. Total veibredde inkludert grøft er 4m, løsmasseskjæringen kommer i tillegg. Den nedre delen av veien ligger innenfor arealet som uansett vil måtte graves ut for rørgategrøfta. Se tegning 26. For avkjørsel fra Fylkesvei 141 er det gitt tillatelse fra Statens Vegvesen Hovedrigg i forbindelse med bygging av småkraftverket vil ligge i massetaket 100m nordvest for kraftstasjonen. Bruken av arealet er avklart med grunneier. Dette er markert på arealbruksplanen. Her vil det være plass til parkering, utstyr, brakker, boligrigg og mellomlagring av andre masser enn toppmasser om nødvendig. Toppmasser lagres langsmed rørgata eller på angitte plasser markert på planen. Det er i tillegg lagt opp til fire riggplasser oppetter rørgata og veien for mellomlagring av rør og masser. Endelig plassering og størrelse på riggområder må bestemmes i samarbeid med entreprenør innenfor de avsatte inngrepsgrensene. Alle riggområder bortsett fra grustaket er midlertidige og vil istandsettes og revegeteres (som beskrevet i forrige delkapittel 2.7) etter endt anleggsperiode Masser Det vil ikke være nødvendig å åpne masseuttak i området. Til oppgradering av vei kan det brukes masser fra eksisterende grustak ved hovedveien. Mellomlagring av masser fra rørgategrøfta lagres på duk. Plastringsstein må påregnes tilkjørt og en del ekstra trafikk i lokalmiljøet må påregnes. Overskuddsmasser fra rørgatetraseen kan deponeres i eksisterende grustak. 2.8 NETTILKNYTNING Tilkobling til eksisterende nett skjer via kabel (22 kv). Hålogaland Kraft er netteier i regionen. Det er bekreftet fra nettselskap at eksisterende nett har kapasitet nok. Avtalen er bekreftet og er sendt pr post fra nettselskap, men pr. dato ikke mottatt av Fjellkraft. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 19 av 24

20 Figur 18 Kart som viser nettilknytning 2.9 FLOM OG EROSJON Verken planlagt inntak eller kraftverk vil bidra til å øke faren for flom og erosjon, heller tvert om, men det må lages en flomvoll langs elvetraseen mellom profil 160 og 200 på rørgata for å sikre rørgata og kraftstasjonen mot flom og erosjon. Flomvollen bygges ca. en meter høy og plastres med større stein, se tegning 19 Figur 19 Snitt av flomvoll/ledemur 2.10 KONTROLL AV FORURENSNING OG AVFALLSSTOFFER Alt avfall skal transporteres bort fra anlegget og leveres til godkjent mottaker. Ved bygging av Hesjeberg kraftverk skal det utøves varsomhet med utslipp av olje og nitrogenforbindelser, og andre skadelige stoffer samt organisk materiale og steinpartikler, for å unngå skade på organismer lengre ned i vassdraget. Farlig avfall skal lagres i egne kontainere / områder med tett underlag i hovedriggområdet slik at evt. utslipp ikke føres til vann- eller grunnforurensning. Alt drivstoff, olje og kjemikalier lagres slik at hele volumet til enhver tid kan n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 20 av 24

21 samles opp ved lekkasje. Påfylling av anleggsmaskiner skal ikke bli foretatt nærmere enn 10 meter fra sjø og vassdrag for å unngå avrenning ved søl og lekkasjer som kan medføre forurensing. Olje eller andre stoffer som potensielt kan medføre forurensing vil bli lagret mer enn 10 meter fra sjø og vassdrag. Det skal sikres at ikke anleggsmaskiner sprer svartlistede arter inn i området. Dette kan enkelt gjøres ved å spyle vekk jord- og planterester fra maskinene før de kjører inn i området. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 21 av 24

22 3 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Utbyggingen vil skje i tråd med teknisk detaljplan og landskaps- og miljøplan som bygger på og tilfredsstiller kravene i konsesjonen. Entreprenørens arbeid i terrenget vil bli fulgt opp under byggeprosessen for å sikre at godkjente detaljplaner blir fulgt. En prosjekttilpasset kontrollplan som inkluderer entreprenørens og byggeleders kvalifikasjoner og entreprenørens internkontrollsystem benyttes til dette. Miljøoppfølging i byggefasen for å påse at utførelse av anlegget er i tråd med intensjonene i landskaps- og miljøplanen vil bli ivaretatt av byggeledelsen. Eventuelle avvik fra detaljplaner som vil kunne oppstå i byggeperioden vil bli oversendt NVE for godkjenning før iverksettelse. Det vil bli gjennomført sluttbefaring med NVEs miljøtilsyn mens anleggsmaskinene fremdeles er i området for å kunne rette opp eventuelle uregelmessigheter. n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 22 av 24

23 4 Referanser Riksantikvaren, Kulturminnedatabasen Askeladden. Naturmangfoldloven (LOV NR100), kap. IV om fremmede organismer. Direktoratet for naturforvaltning, naturbase, Rådgivende biologer (2010), Hesjeberg Kraftverkene, Gratangen kommune. Konsekvensutredning. NVE (2011), Fossekall og småkraftverk, Rapport miljøbasert vannføring, veileder n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 23 av 24

24 5 Vedlegg Tegning 02 Inntaksområde, oversikt Tegning 03 Dam og inntak Tegning 04 Inntak, plan og snitt Tegning 05 og 06 Kraftstasjon Tegning 25 Grøftetverrsnitt Tegning 18 Rørgate, bekkeoverløp Tegning 19 Ledemur mot flom Tegning 23 Arealbruksplan, oversikt 1:6000 Tegning 26 Arealbruksplan, inntak 1:1000 Tegning 27 Arealbruksplan, kraftstasjon 1:500 Kart Eksisterende vannledninger n:\512\53\ \5 arbeidsdokumenter\60 landskaps og miljøplan\lmp hesjeberg rev 1.docx Side 24 av 24