August Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag SFO åpen. SFO åpen.

Transkript

1 August Planleggingsdag SFO/skole. SFO stengt skoledag Ledergruppen trinn.

2 September trinn. Planleggingsdag. Skole/SFO stengt trinn trinn trinn. 30

3 Oktober trinn. Høstferie Høstferie. Høstferie. Høstferie. Høstferie trinn trinn

4 November trinn Kulturskolen Kulturskolen SFO Adventsamling. 2. trinn. 30

5 Desember Adventsamling. 2. trinn Adventsamling. 2. trinn Juletregang Elevfri dag i grunnskolen. Elevfri dag i grunnskolen. SFO stengt. Elevfri dag i grunnskolen. SFO stengt. 30 Elevfri dag i grunnskolen. SFO stengt. 31

6 Januar Elevfri dag i grunnskolen. Ledergruppen Ulsmåg Morgensamling 5. trinn Ulsmåg trinn.

7 Februar trinn trinn Kulturskolen Vinterferie. Vinterferie. Vinterferie. Vinterferie. Vinterferie.

8 Mars Kulturskolen trinn SFO trinn. 31

9 April trinn Ulsmåg Elevfri dag i grunnskolen. 15 Elevfri dag i grunnskolen. Påskeferie. Skole/SFO stengt. 16 Påskeferie. Skole/SFO stengt. 17 Påskeferie. Skole/SFO stengt Påskeferie. Skole/SFO stengt trinn.

10 Mai 2014 Offentlig høytidsdag. Skole/SFO stengt trinn trinn trinn Kulturskolen Kristi Himmelfartsdag. Skole/SFO stengt. Elevfri dag i grunnskolen. SFO stengt.

11 Juni Kulturskolen trinn Siste skoledag før ferien

12 VELKOMMEN TIL ET NYTT SKOLEÅR! Skolens læringssyn er at den kompetente elev er aktiv og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring skal være et gjennomgående perspektiv i hele skolens virksomhet. I Bergen kommune sin langsiktige plan for utvikling av skolen, Sammen for Kvalitet, er lesing, regning og kommunikasjon satsingsområder i bergensskolen. Vi fortsetter med lesing som vårt hovedsatsingsområde gjennom vårt kartlegging- og observasjonsverktøy LeseLos. Alle pedagoger og assistenter vil ta del i dette arbeidet. LeseLos innebærer en kompetanseheving når det gjelder lesing. Fagavdelingen i kommunen står for kursing og veiledning. For å sikre at elevene har et godt læringsmiljø, vil Kringlebotn skole også fortsette arbeidet med klasseledelse og Vurdering For Læring. Gjennom VFL vil lærerne ha fokus på hva som fremmer elevenes læring. Med hilsen for personalet Hanne Skauge Johannesen Anne-Grethe G. Øvreås Jan Erik Reknes Olaug Borge Marit Skår Monsen avdelingsleder SFO avdelingsleder trinn avdelingsleder trinn rektor ledende renholder

13 Visjon og mål for Velforeningen Velforeningen for Kringlebotn skolekrets skal være veldrevet, engasjert og fremsynt, og bidra til et trygt og aktivt nærmiljø. Vi skal bidra til et trygt, aktivt og attraktivt lokalmiljø. Vi skal bidra til holdningsskapende arbeid. Velkommen til Kringlebotn Velforening Velkommen til våre nettsider. Her vil du finne mer informasjon om aktiviteter som Kringlebotn velforening driver. Styret består av: Leder: Regnskapsansvarlig: Ragnhild Sæter Skolekontakt og referent: Ane Cecilie Brække Kommunekontakt: Ragnhild Sæter Materialforvalter: Varamedlem: Sverre Stakkestad og Tor Monsen Juniorklubb: Truls Pettersen Husgruppen: Rundtomkring avisen vår: ansvarlig Eli Heggdal Velforeningen har en rekke aktiviteter for barn/ungdom og voksne i nærområdet. FASTE AKTIVITETER I VELFORENINGEN: Mandag: Voksentrim (Kringlebotn skole) Tirsdag: Barnekor (Aktivitetshuset) Babysang Onsdag: Korall-damekor (Aktivitetshuset) Voksentrim (Kringlebotn skole Torsdag: Juniorklubb (Aktivitetshuset) QiGong Fredag: - Div dager: Musikklubb (Kringlebotn skole) I tillegg har også miljøagentene, barnedans, arbeidsstuen og buekorps periodevis aktiviteter i huset. KRINGLEBOTN VELFORENING

14 KULTURSKOLEN Kringlebotn skole satser på kultur i skolen. Vårt samarbeid med Kulturskolen i Bergen er en del av denne satsingen. Vi fortsetter med vårt samarbeid med kulturskolen for elever fra både 3. og 4. klasse. I løpet av året får alle elevene opplæring på gitar, tromme eller fiolin i tillegg til å synge i kor. Kulturskolen har egne morgensamlinger der elevene får opptre med det de har øvd på. FAU VED KRINGLEBOTN SKOLE Alle skoler har et FAU. Foreldrerådets arbeidsutvalg. FAU består av klassekontaktene, og alle klasser skal være representert. FAU er foreldrenes formelle organ for innspill og medvirkning i skolen. FAU samhandler formelt med skolen gjennom SU (samarbeidsutvalget), hvor det sitter elever, foreldre, pedagogisk personale, SFO ansatte og en politisk representant fra kommunen. FAU er ikke sterkere enn de som er med og bidrar. Som foreldre er dere en ressurs for barna, og ved å engasjere dere i barnas skolehverdag, er dere med og skaper gode oppvekstvilkår både på skolen og i nærmiljøet. Du kan være med og gjøre en innsats. Det er bare å ta kontakt med dine gode ideer og sterke hender! Adressen er:

15 TRIVSELSPROGRAMMET Kringlebotn skole ble fra oppstart høsten 2012 en del av Trivselsprogrammet. Med Trivselsprogrammet legger Trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Trivselsprogrammet er representert i alle landets fylker og i mer enn 100 kommuner. Trivselsprogrammets mål er å: Fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene. Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner. Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt. Elevene søker om å få være trivselsledere. Det vil være valg av trivselsledere to ganger i året. Trivselsledere får opplæring på kommunale leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et utvalg populære leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. Trivselsledere har ansvaret for å bære ut mobile leker i storefriminuttet og evaluerer aktivitetene på jevnlige møter. Med synlige trivselsledervester skal de lede og forsøke å få med alle som vil på lek og aktiviteter. Å få med flere barn med i leken er et viktig aspekt i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø hvor unge skal kunne bygge vennskapsrelasjoner med jevnaldrende (Nordahl m. fl. 2009). Samtidig vet man at det å ha venner beskytter mot mobbing (Roland 2007, m.fl.) og andre psykiske belastninger, som f. eksempel ensomhet. Programmet drives etter en nettverksmodell med skoler i geografisk nærhet med faste årlige møtepunkter som blant annet to årlige lekekurs for nyvalgte trivselsledere, nettverksmøter med TL-ansvarlige, trivselsseminar og aktivitetskurs for bl.a. gymlærere, SFO-ansatte og TL-ansvarlige. På Kringlebotn skole er Trivselsprogrammet en del av vårt opplegg for å fremme fysisk fostring. ELEVRÅDSARBEID Skolen ønsker å legge til rette for at elevene skal være medvirkende, øves opp til samhandling, vise respekt for andre og få trygghet til å stå frem med personlige standpunkt. Skolen skal arbeide aktivt og systematisk med skolemiljøet, og elevene engasjeres i dette arbeidet gjennom elevrådene ved skolen. Vi har to elevrådsgrupper, en for småskolen og en for mellomtrinnet. Begge elevrådene har møte en gang i måneden der de tar opp saker elevene har med seg fra klassene. Klassemiljøet står alltid på sakslisten. Når skolen evalueres gjennom fagoppfølging fra kommunen, har elevrådet en aktiv rolle i dette arbeidet.

16 Skoleåret 2013/2014 starter SFO opp med cirka 125 barn. SFO SKOLEÅRET 2013/2014 På SFO har vi mange aktiviteter, både innen forming og fysisk aktivitet. Vi bruker gymsalen mye, er ute og leker i skogen og på plassen. Inne spiller vi spill, leker med klosser, tegner, maler og syr. Vi har et spesielt fokus på Kunst og Håndverk. Når det er skolefrie dager på SFO, koser vi oss gjerne med god mat barna lager selv. Det blir også turer i skog og mark.

17

18 NATURFAG PÅ KRINGLEBOTN SKOLE I naturfagundervisningen tar vi i bruk vitenskapelige undervisnings/forskningsmetoder, som bygger på NORM: NORM : Nysgjerrighet - vi bruker metoder fra Forskerspiren i alle sammenhenger for å vekke elevenes nysgjerrighet Opplevelse - Vi gir elevene opplevelser i naturen, og opplevelser gjennom å undre seg over ulike fenomener. Refleksjon - Vi gir elevene tid til, og lærer dem å reflektere over opplevelser. Mestring - Vi gir elevene mestringsopplevelser i arbeidet med naturfaglige emner slik at de opplever glede over og ansvar for naturen. Gjennom bruk av hypoteser lærer vi dem at det er ingen tanker som er "feil". Praktisk tilnærming. Elevene har en aktiv og utforskende rolle. Vi arbeider ut fra en naturvitenskapelig metode, noe som innebærer at elevene skal komme med hypoteser som de får testet ut gjennom forsøk eller andre vitenskapelige metoder. Nysgjerrigpermetoden Særlig på mellomtrinnet møter elevene et prosjekt hvor nysgjerrigpermetoden blir brukt. Den tar utgangspunkt i noe elevene lurer på, som så skal undersøkes. En nysgjerrigper er en som tør å stille spørsmål, og som vil ha svar på det hun eller han lurer på. Gjennom bruk av nysgjerrigpermetoden vil vi at elevene skal ta vare på sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi. Vi vil at de skal oppleve sin egen «forskning» som en kreativ aktivitet, der de blir utfordret til å reise egne spørsmål og tenke ut mulige forklaringer. Viktig er det også at elevene skal lære å gjøre dette sammen med andre. Les og lær Lesing og skriving av fagtekster i naturfag Vi bruker metoder fra "Fagbok i bruk", å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen og naturfaget. Elevene øves opp i bruk av ulike lesestrategier og strategisk lesing i alle fag, også i naturfaget. Uteskole i nærmiljø, bruk av lokale biotoper Uteskolen er en viktig del av vår naturfagundervisning. Vi har en samling av utstyr til bruk i forbindelse med uteskole. Alle trinn har en timeplanfestet utedag. Vi er opptatt av å bruke nærområdet og at elevene skal oppleve glede ved å være i den nære naturen. Vi har flere områder nær skolen som kan brukes: Gården og Pitteskogen, Rambjøra, Myravatnet, Myrdalen og Langegården på Fjøsanger. Tverrfaglige prosjekter Vår lokale leseplan legger opp til mange tverrfaglige prosjekter. Bl.a. innenfor emnet teknologi og design, hvor elevene bygger egendesignede båter, eller filmer og bruker fotostory. På og 7. trinn får elevene prøve å bruke Lego NXT.

19 FYSISK FOSTRING I tråd med kommunens visjon, "Bergen, en by i bevegelse", jobber vi bevisst for å oppnå mer fysisk aktivitet blant elevene våre. Vi har satt opp følgende tiltak for å få til dette: Lage skolens plan for fjellturer. Aktiv bruk av Slåtthaug kunstisbane. Turer, for eksempel sykkelturer for mellomtrinnet. Utedager på alle trinn gjennom hele året. Sikre at skolen har utstyr slik at eleven kan drive ulike aktiviteter i friminuttene. Legge til rette utemiljøet for å oppnå økt fysisk aktivitet. Aktivitetsdag 1.-4.trinn Idrettsdag 5.-7.trinn Lekeuken for småtrinnet. Delta på ulike aksjoner for stimulering av fysisk aktivitet. Videreutvikle organisering og innhold av obligatorisk Fysisk fostring for mellomtrinnet. Premiering av elever som går 4- eller7-fjellsturen ELEVENE SOM RESSURS Vi har mange elevgrupper med spesielle oppgaver på skolen vår. Miljøgruppen Elever fra 7.trinn utgjør skolens Miljøpatrulje. Deres hovedoppgave er i forbindelse med skolens avfallssortering, og hver uke henter de papiravfallet i klasserommene. De skal sørge for at klassenes kompostspann blir tømt og rengjort hver uke. Utover det skal de være med på å holde uteområdet våres pent og ryddig. Melk- og fruktutdeling Elever fra trinn 4 og 5 har fått oppdraget med utdelingen av melk og frukt. De får vakter ved melkeskapet og skal gjøre i stand klassenes bestilling av melk og frukt til ordenselevene som kommer og henter det til klassene sine. Bokjakterne Bokjakterne er en gruppe elever fra 6. og 7.trinn. De jakter på gode bøker for å tilby "bokdusjer" rundt om i klassene. I "bokdusjen" snakker man om lesing og presenterer bøkene. Bokjakterne arrangerer bokquiz for elevene på mellomtrinnet.