FON-SAK NR: 10/2011. Fagområde i PhD-utdanninga

Transkript

1 FON-SAK NR: 10/2011 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA KARI MOXNES ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA Sak 10/2011 Fagområde i PhD-utdanninga Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Vitnemål for PhD-utdanning ved UMB 2. Notat frå Camilla Ihlebæk, PhD i folkehelsevitskap 3. Utdrag frå NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning 4. Fagområde for PhD-utdanning ved UMB (utvalde institutt) Forslag til vedtak: 1. Forskingsnemnda tilrår at folkehelsevitskap kan nyttast som fagområde i PhDutdanninga ved UMB 2. Forskingsnemnda ber om at studieavdelinga og forskingsavdelinga arbeider fram prinsipp for etablering og vurderinga av fagområde, program, evt. studieretningar i PhD-utdanninga. Ås, Colin Murphy for Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

2 SAKSFRAMLEGG FON 10/ Bakgrunn I denne saka skal FoN vurdera om UMB kan tilby PhD innanfor folkehelsevitskap. Vurdering av fagområde i PhD-.utdanninga er det ønskjeleg at FoN gjer med tanke på korleis UMB i framtida skal definera fagområde i PhD-utdanninga. Me har derfor først forsøkt å belysa problemstillingane rundt fagområde i PhD-utdanninga noko meir enn det som omfattar evt. PhD i folkehelsevitskap. Alle universiteta er pålagt å knyta PhD-studentar til eit fagområde, gjennom Felles Studentsystem (FS). Fagområdet blir ført opp på PhD-vitnemålet. Fagområde for PhD-utdanninga gir i sum eit bilete av den faglege breidda ved UMB. Fagområda kan derfor også nyttast til andre føremål enn rapportering, t.d. ved rekruttering og marknadsføring. Fagområde for PhD-studiet ved UMB må ein sjå i lys av nasjonale kvalitetsstandardar og føringar for etablering og akkreditering, kvalitetssikring og vidareutvikling av utdanningsverksemda på doktorgradsnivå. UMB bør kunna gjera greie for kva for PhD-studium og fagområde me tilbyr, og korleis me oppfyller forskriftsfesta krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av doktorgradsutdanninga. For kvar einskilt PhD-kandidat er det viktig å kunna dokumentera tydeleg kva for doktorgrad han/ho har. Vitnemålet frå PhD-utdanninga bør derfor tydeleg visa kva for område kandidatane har sin (spiss)kompetanse på. I løpet av 2011 vil det tre i kraft ei ny NOKUT 1 -forskrift: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, som byggjer på og er gitt med heimel i Kunnskapsdepartementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Begge disse forskriftene definerer standardar og kriterium som må vera oppfylte for at institusjonen skal vera akkreditert som universitet, og dermed sjølv ha rett til m.a. å etablere og tilby doktorgrads-utdanning innan ulike fagområde. I KDs forskrift og i NOKUT-forskrifta står det m.a.. (i kap. 3 (3) f), og Kap f)): Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning 1. For minst to av doktorgradene skal institusjonen ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater som disputerer innen rimelig tid. 2. For de resterende doktorgradene skal institusjonen ha opptatt et rimelig antall kandidater og hatt normal virksomhet i minimum to år etter første opptak av kandidater. Akkrediteringskrava i forskriftene er ikkje nye. UMB har gjennom akkrediteringsprosessen til universitet, og ved reakkrediteringa i 2010, fått godkjent utdanningsverksemda vår på alle nivå, også PhD. Ei utfordring framover er likevel å visa korleis me oppfyller krava i forskrifta kombinert med krava i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som skal vera implementert i løpet av I lys av dei ulike kravene må me drøfta og avgjera koleis me skal dela inn og beskriva PhD-utdanninga ved UMB, på ein slik måte at ein får eit godt og rett bilete av den samla verksemda. Formelt har UMB i dag berre eitt PhD-program, men tildeler PhD-graden innan ei rad fagområde, som me det er vanskeleg å ha full oversikt over. Nokre institutt har alt gjort eit arbeid med å definera fagområde for PhD-utdanninga (vedlegg 4), medan fagområdedefinisjonane ved andre institutt er uklare. Studieavdelinga har tidlegare (hausten 2008) oppmoda alle institutta til å definera sine fagområde tydelegare, men førebels er ikkje dette arbeidet ferdig. Administrasjonen vil derfor ta opp dette arbeidet att i samband med implementeringa av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket i PhD-utdanninga, slik at ein også får etablert prinsipp for 1 NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (

3 SAKSFRAMLEGG FON 10/ korleis ein definerer fagområde i PhD-utdanninga.. Dette arbeidet må ein gjera i samarbeid med institutta og med FoN, og dette arbeidet startar opp i vår. Vedlagt følgjer kopi av eit PhD-vitnemål (vedlegg 1). Vitnemålet består av diplomet med kort omtale av PhD-studiet og transcript of records,der fagområde / area of specialisation, instituttnamn, gjennomførte kurs i opplæringsdelen, tittel på avhandlinga, rettleiarar, bedømmingskomite og tittel på prøveførelesing er vist. Vidare følgjer diploma supplement som er ein omtale av PhD-studiet, som kan nyttast i internasjonal samanheng. Når ulike fagmiljø ved UMB ber om å få vurdert nye fagområde for PhD-utdanning er det fordi gjeldande fagområde ikkje godt noko dekkar det arbeidet som er gjort i eit PhD-studium. Når ein definerer fagområde i PhD-utdanninga bør det vera eit mål at studiets fagområde, institutt-tilknyting og tittel på avhandlinga totalt skal gi eit godt inntrykk av kompetansen PhD-kandidaten har. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal mellom anna gjera det lettare å sjå samanheng og progresjon mellom dei tre utdanningsnivåa bachelor, master og PhD. På bachelor og master-nivå opererer UMB med studieprogram og studieretningar (i marknadsføring og dokumantasjo av studia). Ein bør vurdera kva for terminologi me skal bruka på PhD-nivå, og me må klargjera nivået og tydinga av fagområde i denne konteksten. I.o.m at UMB førebels ikkje har klare retningslinjer for definisjon av fagområde (og program, studieretningar) i PhD-utdanninga, ber ein FoN ta stilling til enkeltsaker vedr. fagområde i PhD-utdanninga, slik som denne om PhD i folkehelsevitskap som ligg føre nå. Forskingsnemnda har overordna ansvar for kvalitetssikringa av forskingsdelen i PhD-studiet, og FoN har, som nemnt, drøfta fagområde for PhD-utdanning ved UMB før, sist under møte , sak 6/2010., Då kom FoN fram til at UMB ikkje skulle tilby PhD innanfor folkehelsevitskap. Vedtaket var basert på eit notat utarbeidd av dei aktuelle fagmiljøa innanfor Helse-UMB og ei vurdering ut frå NOKUT sine standardar og kriterium for akkreditering av doktorgradsstudium. Saka om PhD i folkehelsevitskap kjem opp att nå, etter førespurnad frå fagmiljøet (IPM og Helse-UMB). Det er utarbeidd eit nytt notat om folkehelsevitskapen ved UMB, fagmiljøet og behovet for å kunna gi PhD i folkehelsevitskap (vedlegg 2). I notatet blir det vist til at US (sak 89/2010) har vedtatt at Helse-UMB blir vidareført etter 2012 og at fagmiljøet er styrkt (m.a. fleire nye faste stillingar). Det blir vidare påpeikt at UMB alt har utdanna fleire PhD-kandidatar innanfor folkehelsevitskap. Ingen av desse har fått folkehelsevitskap påført sine vitnemål, men i staden fått PhD innanfor alt etablerte fagområde for PhD ved UMB. I dag er det fleire PhD-studentar som ikkje kan definera sitt arbeid innanfor nokon av dei vanleg brukte fagområda for PhD ved UMB. Fagområda ein bruker i dag, er ikkje gode nok til å beskriva kompetansen fleire av PhD-kandidatane innanfor helsesatsinga faktisk har. Det er derfor behov for at desse kan få folkehelsevitskap som fagområde for sin PhD. Basert på det vedlagte notatet og vurdering av fagmiljøet ut frå NOKUT sine standardar og kriterium, er det nå tydelegare at UMB gir eit fullgodt tilbod på PhD-nivå innan folkehelsevitskap. Området er tverrfagleg og kan vera vanskeleg å vurdera forskingsmessig, men notatet frå fagmiljøet viser at det er eit tungt fagmiljø på dette feltet ved UMB. Ved vurdering av om UMB skal kunna gi PhD i folkehelsevitskap, har ein også i år brukt NOKUT-standardane (vedlegg 3) som utgangspunkt. I NOKUT-standarden er det særleg 2-3 (2), 2-3 (3), og 2-3 (4) som er relevante: 2-3 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet/stipendprogrammet (3) Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 2-3 (4) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk

4 SAKSFRAMLEGG FON 10/ som er relevante for doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 2-3 (5) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets/programmets karakter og relateres til doktorgradsstudiets/stipendprogrammets mål. Basert på notatet (vedlegg 2), er det ikkje grunn til å seia at fagmiljøet i folkehelsevitskap ved UMB ikkje oppfyller desse kriteria. Fagmiljøet har vist evne og vilje til å utdanna kandidatar på PhD-nivå, og det er derfor grunnlag for å revurdera FoN sitt standpunkt frå Forskingsdirektørens vurdering Forskingsnemnda har eit overordna ansvar for kvaliteten på forskningsdelen av PhD-utdanninga. UMB bør tilby PhD-utdanning innan fagområde der me har sterke, stabile fagmiljø, med aktiv forsking av høg kvalitet. Fagområda me tilbyr PhD-utdanning i, skal m.a. fortelja omverda kva for forsking UMB har, og fagområda kan ein også nytta i profileringssamanheng. KD sine forskrifter og NOKUTs forskrift om standardar og kriterium for akkreditering av PhD-utdanning bør vera retningsgjevande når UMB definerer fagområde for PhD-utdanninga. Arbeidet med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket i PhD-utdanninga er ein god sjanse til endeleg å få ferdigstilt arbeidet med definisjon av fagområde (inkl. prinsipp for definisjon av PhD-fagområde) ved UMB, og forskingsdirektøren oppmodar FoN og institutta til å medverka aktivt i arbeidet. Det vil då også vera eit spørsmål om UMB framleis skal ha berre eitt PhD-program eller om ein bør ha fleire PhD-program (med ulike studieretningar?), og korleis vi vel å handsama nemninga fagområde i denne konteksten. Inntil fagområde-/phd-programdefinisjonane er på plass, må FoN, dersom det skal vera ei slik godkjenningsordning, vurdera nye fagområde i PhD-utdanninga sak for sak. Det har tidlegare ikkje vore praksis at FoN formelt godkjenner kva for fagområde institutta ved UMB kan tildele PhD-grad (evt. dr.philos.-grad) innanfor. Om FoN skal ha ei slik rolle er eit prinsipielt spørsmål som ein bør klarleggja. Sett i lys av at FoN har overordnet ansvar for å utvikle kvalitetssikringssystemer for forskningsdelen i dr. gradsstudiet (retningslinjene for FoN), ser forskingsdirektøren det som naturleg at FoN vurderer saker som dette. Folkehelsevitskap synest å vera eit fagområde der UMB har etablert eit godt studietilbod, og fagmiljøet er etter kvart blitt nokså stort, med mange faste vitskapleg tilsette og god forskingsproduksjon. Helsesatsinga vil gå vidare ved UMB, og gitt det omfanget som folkehelse ved UMB nå har, ser ein det som naturleg at UMB kan gi PhD innanfor folkehelsevitskap.

5 Vedlegg 1 FoN-sak 10/ Universitetet for miljø- og biovitskap Forskingsnemnda Møtedato

13 VEDLEGG 2 FON 10/ NOTAT frå prof. Camilla Ihlebæk, IHA: PhD i i folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet. Opprettelse av en PhD i folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet ble behandlet i FoN 9. februar 2010 (Sak 6/2010). I saksframlegget til FON skrev forskningsdirektøren bl.a. at Likevel, fagmiljøet er nokså lite, og mykje av utdanninga vil måtta føregå utanfor UMB. Vidare, Helse-UMB er ei tidsavgrensa satsing. Flertallet i FoN mente at UMB ikke tilfredstilte NOKUTs krav til å gi en PhD innenfor dette fagfeltet, og vedtaket fra FoN var: FON mener at UMB på det nåværende tidspunktet ikke skal tilby PhD-utdanning i folkehelsevitenskap. Det har imidlertid skjedd betydelige endringer i fagmiljøet rundt folkehelse på UMB siden forrige behandling, og vi mener derfor at saken bør vurderes på nytt. I tillegg til dette har det også oppstått et akutt behov for at denne saken diskuteres igjen, ved at Marianne T. Gonzalez har disputert på IPM, med en avhandling som det ikke er naturlig å innpasse i de nåværende PhD programmer ved instituttet. Det er spesielt to kriterier som har endret seg: 1. Under forrige behandling av saken var en av innvendingene mot å kunne gi en egen PhD at Helse UMB var en tidsavgrenset satsning. Det er det ikke lenger. Universitetsstyret behandlet videreføringen av Helse UMB i sitt møte 17. juni 2010 og fattet følgende vedtak (Sak 89/2010): Basert på god studentrekruttering og betydelige forskningsresultater i satsingen Helse UMB videreføres forskning og undervisning knyttet til satsingen fra 2012, i første omgang ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Institutt for plante- og miljøvitenskap. 2. Det har skjedd en betydelig styrking og stabilisering av fagmiljøet siden forrige saksbehandling. Hele 3 nye faste stillinger er knyttet til fagmiljøet, og i tillegg er kompetansen hevet ved at Camilla Ihlebæk (IHA) nå er professor i folkehelsevitenskap og NN (IPM) (ansettes første kvartal 2011) er førsteamanuensis i folkehelsevitenskap. I tillegg er Helena Nordh nå ansatt som førsteamanuensis i landskapsarkitektur, grønnstruktur og helse på ILP. Grete Patil (IPM) vil innen nærmeste fremtid søke om vurdering for professor kompetanse. Fagmiljøet knyttet til Folkehelsevitenskap er nå slik: Fast ansatte: ILP: Kine Halvorsen Thorén, professor: fysisk aktivitet, helse og landskapsplanlegging Sigmund Asmervik, professor (80%), universell utforming, plan og helse Helena Nordh, førsteamanuensis, landskapsarkitektur, grønnstruktur og helse Mari Sundli Tveit, førsteamanuensis, landskap og helse IMT: Owe Løfman, professor: epidemiologi, GIS IHA: Camilla Ihlebæk, professor i folkehelsevitenskap Bjarne O. Braastad, professor: helse og dyr/menneske-interaksjoner IPM: Grete G. Patil, førsteamanuensis, miljøpsykologi, planter og helse NN (ansettes i første kvartal 2011), førsteamanuensis i folkehelsevitenskap IØR: Ståle Navrud, professor, helseøkonomi I tillegg bidrar en rekke midlertidig ansatte til fagmiljøet: Midlertidig ansatte: ILP: Caroline Hägerhäll, postdoktor (20%): miljøpsykologi, landskap og helse IMT: Geir Aamodt, førsteamanuensis II, epidemiologi, folkehelsevitenskap IHA: Bente Berget, forsker: psykisk helse og dyr/menneske-interaksjoner Arild Vaktskjold, forsker, epidemiologi, folkehelsevitenskap IPM: Ruth Kjærsti Raanaas, postdoktor: psykologi og helse NN, postdok ansettes våren 2011, helse, aktivitet og friluftsliv

14 VEDLEGG 2 FON 10/ IØR: Sverre Grepperud, professor II: helseøkonomi Samlet har de vitenskapelig ansatte som inngår i forskergruppen både unik spisskompetanse på interaksjonen mellom natur, miljø og helse og mer tradisjonell kunnskap om folkehelse, helseøkonomi, epidemiologi, helsepsykologi og samfunnsmedisin. Vi mener derfor UMB innehar den kompetanse som gjør det forsvarlig å gi et PhD tilbud på dette fagområdet. Det er viktig å understreke at dette skal være en PhD i folkehelsevitenskap som har undertittelen Natur og miljø, helse og livskvalitet, da det er der UMBs spisskompetanse og nisje ligger innen folkehelsefeltet. Fagområdet forskergruppen jobber innenfor kan defineres under overskriften folkehelsevitenskap, og har som fellesnevner at man jobber med forskning omkring forebyggende og helsefremmende arbeid og rehabilitering med hovedfokus på betydningen av natur, miljø og omgivelser for helse. En tredje innvending fra forskningsdirektøren var at mye av undervisningen måtte foregå utenfor UMB. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle, da deler av PhD utdanningsprogrammet for dette studiet vil kunne bestå av emner som allerede gis på dette nivået ved UMB. I tillegg til etikkemnet som er obligatorisk ved alle PhD utdanninger, finnes det en rekke emner på 300 og 400 nivå som kan være relevante, f. eks: PPFO301 Innføring i kvalitative metoder, AOS340 Kvalitativ metode, PPFO401 Å være forskende deltaker. Samtale og kunnskaping gjennom kvalitativ metode, AOS331 Ledelse og HRM, KJM360 Vurdering av helse- og miljørisiko, REIS300 Naturbasert reiseliv, GMGI300 Geografiske databasesystemer, APL331 Akademisk skriving, MVI391Kosthold og helse. Noen av emnene vi allerede har utviklet i masterprogrammet for folkehelsevitenskap, kan være aktuelle for kandidater som ikke har tatt disse tidligere, f. eks: FHV300 Aktivitetskunnskap - opplevelser i ulike miljø, FHV310 Aktivitetsvitenskap Intervensjonskompetanse, FMI312 Human miljøkjemi og FMI313 Mennesket og miljø. Samtidig vil det kunne utvikles nye emner, enten alene på UMB, eller i samarbeid med andre universitet og høgskoler. Dette må det jobbes videre med å utrede, men f. eks ved UiO er det nå en relevant forskerskole i Helsefaglige tilnærminger til intervensjonsforskning der det ville kunne være mulig å delta på hele eller deler av denne Forskerskolen. Gjennom masterutdanningen i Folkehelsevitenskap er det også opprettet et nært samarbeid med HiO som det er mulig å bygge videre på ved en PhD utdanning, både i forhold til kurs og medveiledere for stipendiatene. Fra PhD stipendiater som hittil har vært knyttet til Helse UMB, forskergruppe for natur, helse og livskvalitet, har vi god erfaring med at disse delvis har tatt sine kurs utenfor UMB. I likhet med andre eksisterende PhD programmer på UMB, er det ikke nødvendig (eller ønskelig) at samtlige kurs skal være mulige å ta internt. Ytterligere argumentasjon: Ved UMB har det siden 2007 vært gitt tilbud om en masterutdanning i folkehelsevitenskap, med undertittel natur og miljø, helse og livskvalitet. Studiet har blitt svært populært med høye søkertall, og fikk i 2010 tildelt 15 fullfinansierte plasser. Som en naturlig forlengelse av dette studiet, og fordi Helse UMB har en helt spesiell spisskompetanse på miljø, natur og helse, er det naturlig og også kunne gi en PhD-utdanning i folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet. Videre er det helt nødvendig for å kunne rekruttere nye stipendiater å kunne tilby den grad som de er interessert i å ta, og unngå at f. eks en med bakgrunn i psykologi må ta en PhD i etologi eller plantefysiologi. Dette er utilfredsstillende for alle parter. I tillegg blir fagmiljøet vårt kontaktet av personer som har Helse UMB relaterte prosjekter ved høgskoler ol. som ikke kan gi PhD, og som ønsker å kunne legge graden sin til UMB - men vi har ingen relevant grad å tilby. Det er også slik at vi faktisk allerede gir reell PhD-utdanning i folkehelsevitenskap, og har en relativt høy aktivitet på PhD nivå. Før diskusjonen om en bevisstgjøring av fagområder for PhD ved UMB, disputerte Bente Berget (IHA), Tina Bringslimark (IPM) og Mari Sundli Tveit (ILP) på

15 VEDLEGG 2 FON 10/ avhandlinger innen Helse UMB sitt temaområde. Helena Nordh (ILP) som selv er landskapsarkitekt valgte å plassere sin PhD i 2010 under landskapsarkitektur ved ILP. Etter hvert har forskermiljøet også rekruttert kandidater som ikke lett kan innplasseres i eksisterende PhD programmer ved UMB. Marianne T. Gonzalez disputerte den 25. november 2010 med avhandlingen Terapeutisk hagebruk ved klinisk depresjon i en Grønn Omsorg kontekst. Prospektive studier på mental helse: utbytte, aktive komponenter og eksistensielle forhold. Gonzalez har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og ønsker ikke en PhD i plantevitenskap slik hun nå tilbys. Vi har i tillegg nå fire kandidater som er i et PhD løp og som vil ønske og ha behov for en annen PhD grad en de som tilbys ved UMB nå. Dette er primært fordi tema for avhandlingene dekkes dårlig av eksisterende PhD-områder, men også fordi flere av kandidatene har en fagbakgrunn som er lite forenelig med eksisterende PhD områder ved UMB. Dette gjelder Lina Dalskau, Ingeborg Pedersen og Hilde Hauge på IHA og Katinka H. Evensen på IPM.

16 VEDLEGG 3 FON-SAK 10/ FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av nr om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Kapittel 1 Virkeområde 1 Virkeområde Forskriften gjelder akkreditering av studier og institusjoner etter lov om universiteter og høyskoler av nr. 15 og forskrift av nr Kapittel 2 Standarder og kriterier for akkreditering av studier 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier og institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid (1) Det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 1. Det skal foreligge et reglement for studiet/stipendprogrammet. 2. Studiet/stipendprogrammet skal ha et dekkende navn. 3. Planen skal vise at studiet/stipendprogrammet har tilstrekkelig faglig/kunstnerisk nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. 4. Av planen skal det framgå hvordan studiet/stipendprogrammet knyttes opp mot fagområder/kunstfaglige områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder/kunstfaglige områder. 5. Planen skal vise studiets/stipendprogrammets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. 6. Planen skal beskrive studiets/stipendprogrammets faglige/kunstneriske mål, opptaksgrunnlag og hva studiet/stipendprogrammet kvalifiserer til. 7. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. 8. Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. 2-3 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet/stipendprogrammet. 4. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet/stipendprogrammet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. 2-3 (3) Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 2-3 (4) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 2-3 (5) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets/programmets karakter og relateres til doktorgradsstudiets/stipendprogrammets mål. 1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. 2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets/stipendprogrammets faglige innhold og nivå. 3. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende. 2-3 (6) Institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet/stipendprogrammet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring.

17 VEDLEGG 4 FON-SAK 10/ Fagområde for PhD-utdanninga ved UMB Fagområde for PhD-utdanning ved IHA: Avl og genetikk Ernæring Molekylærgenetikk Fysiologi Etologi Systembiologi Produktkvalitet Fôrteknologi Fagområde for PhD-utdanning ved INA: Animal Breeding and Genetics Animal Nutrition Molecular Genetics Animal Physiology Ethology Systems Biology Product Quality Feed Manufacturing Technology Norsk Biologi Botanikk Zoologi Økologi Genetikk Økotoksikologi Naturforvaltning Naturvern Viltforvaltning Fiskeforvaltning Naturbasert reiseliv English Biology Botany Zoology Ecology Genetics Ecotoxicology Management of Natural Resources Conservation biology Wildlife ecology and management Fish ecology and management Nature-based tourism Skogfag Treteknologi Skogskjøtsel Skog- og ressursøkonomi Skogbruksplanlegging Skogtaksasjon Skogpolitikk Skogbrukets driftsteknikk Forest Sciences Wood science and technology Silviculture Forest and resource economics Forest management planning Forest inventory Forest policy Forest engineering Saken har vært diskutert i de forskjellige faggruppene ved INA, i ledergruppen, og i Forskningsutvalget. Styret behandlet saken i møte S-40/09. Fagområde for PhD-utdanningen ved ILP: LANDSKAPSARKITEKTUR LANDSKAPSPLANLEGGING PLANFAG EIENDOM MILJØ- og EIENDOMS JUS KULTURMILJØ Fagområder for PhD-utdanning ved IØR: Økonomi/Economics Fagområde for PhD-utdanning ved Noragric: Development studies Environment and development studies Landscape Architecture Landskapsplanlegging Planfag Eiendomsfag Environmental and Property Law Cultural Heritage