FylkesROS Buskerud. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FylkesROS Buskerud. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke"

Transkript

1 FylkesROS Buskerud Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke

2

3 FylkesROS Buskerud 3 Forord Etter innføringen av kommunal beredskapsplikt er det nå et krav i 14 i Sivilbeskyttelsesloven om at kommunene kartlegger sine sårbarheter i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Fylkesmannen utarbeider i tillegg en fylkesros for Buskerud. Denne ble utarbeidet og publisert for første gang i januar 2000 og det ble forutsatt at den rulleres hvert fjerde år. Klima er nå innarbeidet med egne vurderinger for alle hendelser i analysen. Det er videre et ytterligere fokus på blant annet terror. For omkringliggende trusler viser vi til ROS-analysene i våre nabofylker. Sten Petter Aamodt Beredskapssjef Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks Drammen Telefon: E-post: Internett: Forsidebilde: Statens vegvesen

4 FylkesROS Buskerud 4

5 FylkesROS Buskerud 5 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Organisering og gjennomføring Målsetting for analysen Kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Metode Avgrensinger Særtrekk ved fylket Oppfølging og rullering Oppsummering Naturbasert sårbarhet Dambrudd Flom Skred Generelt Fjellskred Kvikkleireskred Snøskred Jordskred Springflo Skogbrann Ekstrem nedbør Tørke/lav grunnvannstand Vulkanutbrudd/askesky Langvarlig sprengkulde Hetebølge over tid og tørke Virksomhetsbasert sårbarhet Svikt i energiforsyningen Strømbrudd Liv og helse... 32

6 FylkesROS Buskerud Tele og radiokommunikasjon Vegnett Vann og avløp Kraftrasjonering Masseskader og transportulykker Veitrafikkulykker Jernbaneulykker Skipsulykker/båtulykker Flyulykker Ulykke knyttet til bygning/konstruksjon, institusjon eller arrangement Større eksplosjons- og brannulykker Akutt forurensing Dyresykdommer og landbruk Dyresykdommer og zoonoser Plantesykdommer Helseberedskap, smittsomme sykdommer og epidemier Radon og andre farlige stoffer Smittsomme sykdommer, epidemiske utbrudd, pandemi Smitte via næringsmidler Mat Drikkevann Terror, sabotasje og økonomisk kriminalitet Atomulykker... 70

7 FylkesROS Buskerud 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Etter innføringen av kommunal beredskapsplikt er det nå et krav i 14 i Sivilbeskyttelsesloven om at kommunene kartlegger sine sårbarheter i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Fylkesmannen utarbeider i tillegg en fylkesros for Buskerud og denne ble utarbeidet og publisert for første gang i januar Det ble forutsatt at den rulleres hvert fjerde år. Det er således behov for en gjennomgang og oppdatering av analysen. Klima er nå innarbeidet med egne vurderinger for alle hendelser i analysen. Det er videre et ytterligere fokus på blant annet terror. 1.2 Organisering og gjennomføring Forrige versjon ble ferdig utarbeidet og utgitt/publisert i Den er i tillegg publisert under Samfunnssikkerhet på Fylkesmannens hjemmesider. Klima var ikke direkte med i vurderingen av hendelsene i versjonen fra For å innarbeide dette har vi foretatt en ny gjennomgang med Fylkesberedskapsrådet i 2010 og utgir en revidert utgave i 2011 som også omfatter klima. 1.3 Målsetting for analysen Det er tidligere satt opp følgende mål som fortsatt er sentrale: Et tryggere fylke Avdekke sårbarhet Fokusere på hendelser som er store/større enn kommunene kan takle alene eller involverer flere kommuner Synliggjøre mulige hendelser som bør ha økt fokus Prioritering ved hendelser Hvis en uønsket hendelse inntreffer er det gitt noen føringer for hva som bør prioriteres. Rekkefølgen er: liv og helse miljø materielle verdier Det er viktigst å forebygge skader på mennesker direkte eller indirekte gjennom f eks luft og drikkevann. Videre skal miljøet vernes og da tenker vi at miljøressurser prioriteres slik: sårbare naturtyper, sårbare arter, kulturlandskap, friluftsområder. Sårbarheten avhenger av

8 FylkesROS Buskerud 8 type hendelse og tid på året. Etter dette er det om å gjøre å begrense skader på materielle verdier, slik at det økonomiske tapet for samfunnet blir minst mulig. 1.4 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Metode Kriterier for sannsynlighet og konsekvens bygger på det grunnlaget som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) benytter. Sannsynlig deles inn i fire nivåer: lite, noe, sannsynlig og meget sannsynlig. Konsekvens deles inn i fire nivåer: ubetydelig, en viss fare, alvorlig, kritisk og katastrofal. For hvert av områdene: liv og helse, miljø og materielle verdier. Som utgangspunkt brukes følgende inndeling (mest brukte for klassifisering innen feltet): Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Intervall Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år En gang i året eller oftere Konsekvensene for liv og helse, miljø og materielle verdier er vurdert etter følende kriterier: Begrep Liv og helse Miljø Materielle verdier Ufarlig Få og små personskader Ubetydelig skade på miljøet Skader for inntil En viss fare Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Miljøskader som krever mindre tiltak Skader for inntil Farlig Inntil 10 døde, inntil 20 alvorlig skadde / syke Miljøskader som krever større tiltak Skader for inntil Kritisk Inntil 20 døde, inntil 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og langvarige skader på miljøet Skader for inntil Katastrofalt Over 20 døde, over 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og uopprettelige skader på miljøet Skader for mer enn Avgrensinger Søkelyset er spesielt rettet mot hendelser som utgjør en reell risiko for fylket. Analysen er ment som en overordnet analyse av hendelsene. Kommunene vil i tillegg ha behov for å ta inn lokale forhold og særtrekk i sine analyser. For øvrig er analysen ment å være en støtte for kommunene i deres arbeid med egne ROS-analyser. Fylkesmannen har selv nytte av en overordnet analyse til sitt forebyggende arbeid og ved øvelser og tilsyn i Buskerud. 1.6 Særtrekk ved fylket Buskerud fylke er på kvadratkilometer og har 21 kommuner. I Buskerud pr 1. januar 2010 var personer bosatt i fylket (Fylkesmannens tilstandsrapport 2010). Fylket har store fjell og skogsområder. Fylket har flere av landets største hyttekommuner, i tillegg til en betydelig turistvirksomhet medfører dette en betydelig økning av mennesker som oppholder seg i de mest populære hyttekommunene. Dette kan gi beredskapsmessige utfordringer. Det går betydelige gjennomfartsårer i fylket med mye transport av farlig gods. Nedre del av fylket har marine avleiringer med risiko for skred.

9 FylkesROS Buskerud Oppfølging og rullering Målsetting er å gjennomgå analysen med sikte på full revisjon hvert fjerde år. Denne revisjonen, hvor klima er innarbeidet som tema, har utgangspunkt i gjennomgangen i Fylkesberedskapsrådsmøtet 3-4 november 2010 på Klækken. ROS-analysen for Buskerud gjøres tilgjengelig for kommunene og det forventes at aktuelle hendelser vurderes lokalt før kommuneplanprosessen starter og at kommunens ROS-analyse følger kommuneplanen på høring. Ved møter i planforum hos Buskerud fylkekommune utgjør fylkes-ros en viktig del av referanserammen. Fylkesmannen benytter ROS-analysen som utgangspunkt ved kommunetilsyn og for valg av relevante tema for kommuneøvelser. SAMØV Buskerud er et forum av etater, organisasjoner og virksomheter med øvingsbehov/-pålegg innen redningsberedskap. De er i tillegg LRS-øvingsutvalg for både LRS Nordre Buskerud Politidistrikt og Søndre Buskerud Politidistrikt. Forumet skal initiere store samvirkeøvelser med 2 års mellomrom. Øvelsene skal alternere mellom de to LRS-ene og ta utgangspunkt i ROS for Buskerud. 1.8 Oppsummering Følgende tabell viser en vurdering av fylket i forhold til de enkelte sårbarhetstyper. Konsekvens Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Naturbaserte ulykker Atomulykker Mindre sannsynlig Virksomhetsbaserte - ulykker Smittsomme sykdommer Terror og sabotasje Lite sannsynlig Tabellen viser en sammenstilling av de sårbarhetstyper Buskerud som fylke er utsatt for ut i fra en overordnet vurdering. Oversikten er delt inn etter tema etter samme inndeling som er benyttet i denne ROS-analysen. Tabellen kan benyttes som leserveiledning på samme måte som innholdsfortegnelsen hvor man finner igjen den samme inndelingen. Den samlede vurderingen viser at Buskerud er et trygt fylke å bo i. ene viser at alvorlige hendelser også kan inntreffe her, men det viktigste er da å se på spesielle lokale forhold i den enkelte kommune. Noen kommuner vil kunne være mer utsatt for enkelte sårbarheter enn andre. Ut i fra en gjennomsnittstankegang vil vi også finne kommuner i andre enden av skalaen som ikke er så utsatt. Denne kunnskapen bør benyttes til prioritering av hensiktsmessige tiltak ut fra den kjente sårbarheten man er utsatt for. Valg av tiltak bør skje ut fra en prioritering med tanke på skade av liv og helse, økonomiske verdier og/-eller miljø.

10 FylkesROS Buskerud 10 2 Naturbasert sårbarhet I tabellen nedenfor er de forskjellige hendelser ved naturbasert sårbarhet registrert etter risiko og sannsynlighet. Konsekvens Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Skogbrann Radon Langvarig sprengkulde Hetebølge Jordskred Snøskred Mindre sannsynlig Springflo Flom Lite sannsynlig Dambrudd Fjellskred Kvikkleireskred 2.1 Dambrudd Skildring av uønsket handling Ansvar Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Dambrudd Dameier/NVE Fred Svikt i konstruksjon Vedlikehold, tilsyn, oppfølging Lite sannsynlig, mindre enn hvert 50. år. Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Varsling Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Vil øke sårbarheten for mindre dammer Vedlikehold, tilsyn, oppfølging og kontroll av anleggene har som mål å hindre dambrudd. Ingen store norske dammer har brutt

11 FylkesROS Buskerud 11 Innledende merknader Temaet omfatter brudd på dammer. Det er en rekke større og mindre dammer i Buskerud. De er lokalisert over hele fylket og de fleste store er knyttet til kraftproduksjon. Dammer og vassdragsanlegg for kraftproduksjon, vannforsyning mv, kan være en fare for samfunnet. Dameier skal derfor til enhver tid kunne dokumentere at vassdragsanlegg tilfredsstiller myndighetenes krav til sikkerhet og teknisk tilstand. Begrepet vassdragsanlegg omfatter blant annet dammer (demninger), trykkrør tilknyttet kraftverk, luker og ventiler, tverrslagsporter, propper og sluseanlegg. Dammer har vært underlagt offentlig kontroll siden Tilsynet med sikkerheten av dammer og andre vassdragsanlegg ivaretas av NVE. Dammer i Buskerud (listen er ikke uttømmende): Dammer i Numedal: 1 Rødungen Nore og Uvdal fyllingsdam overfører vann til Uste kraft 2 Pålsbudammen Nore og Uvdal platedam i betong overfører vann til Tunhovd 3 Tunhovd Nore og Uvdal innebygget betongdam overfører vann til Nore I 4 Sønstevann Nore og Uvdal fyllingsdam overfører vann til Uvdal kraft 5 Rødberg dam Nore og Uvdal Hvelvdam i betong overfører vann til Nore II 6 Kjerre Rollag buedam i betong overfører vann til Mykstufoss 7 Djupdal Rollag gravitasjondam i betong overfører vann til kraftverk 8 Hoppestad I platedammer del av Vrenga kraftverk 9 Hoppestad II liten dam - fyllmasse del av Vrenga kraftverk 10 Pikerfoss Kongsberg gravitasjondam i betong Pikerfoss kraftverk 11 Nybrofoss Kongsberg gravitasjondam i betong Nybrofoss kraftverk 12 Gamlebrofoss Kongsberg sammensatt dam Gamlebrofoss kraftverk 13 Skollenborg Kongsberg betong lukedam Skollenborg kraftverk 14 Hvittingfoss I sør Kongsberg lukedam i betong Hvittingfoss kraftverk 15 Hvittingfoss II nord Kongsberg gravitasjondam i betong Hvittingfoss kraftverk Dammer i Hallingdal: 1 Ørteren Hol 2 Ustevatn Hol 3 Strandavatn Hol 4 Stolsvassdammen Hol 5 Olsenndvatn Hol 6 Mjåvatn Hol 7 Rødungen Hol platedam 8 Rødungen Hol hvelvdam 9 Strandafjorden Hol 10 Flævann Hemsedal 11 Eikrebekken Hemsedal Dammer i Nedre Buskerud: 1 Ringerike 2 Hole 3 Modum 4 Ramfoss Modum 5 Geithusfoss Modum 6 Embretsfoss Modum 7 Haugfoss Modum 8 Døvikfoss Modum 9 Holmen-Hellefoss Øvre Eiker

12 FylkesROS Buskerud 12 Dammer i Buskerud (fra NVEs kartbase) Der brudd på et vassdragsanlegg kan ramme mennesker, miljø eller eiendom, klassifiseres anlegget i fem bruddkonsekvensklasser (se tabell). Selv om klasse 0-anleggene ikke har bruddkonsekvenser av betydning, fremgår det av utredningen at også disse anleggene bør holde en viss standard. For eksempel må de vedlikeholdes og de må fjernes dersom de ikke lenger er i bruk. Disse pliktene følger av vannressursloven.

13 FylkesROS Buskerud 13 Uønsket hendelse Svikt i konstruksjonen med dambrudd vil kunne skape stor flombølge langs vassdraget nedstrøms, med fare for menneskeliv, skade på infrastruktur og store materielle skader. Graden av skadeomfanget varierer mye. Dette er speilet i den risikoklasse dammen er satt i. Vi har en rekke større dammer i forbindelse med kraftproduksjon i fylket der dambrudd vil ha betydelige konsekvenser. Årsak Årsaker til dambrudd kan være konstruksjonsfeil, aldring, mangelfullt vedlikehold, flom, klimaendringer, sabotasje eller skredmateriale i magasinene med påfølgende flodbølge. Det er et omfattende regelverk for bygging, kontroll og vedlikehold av dammer. NVEs tilsyn og oppfølging på området viser at dammene holder jevnt god kvalitet. en for dambrudd vurderes som: Lite sannsynlig (Mindre enn en gang hvert 50. år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Avgrense og kontrollere arealbruken nedstrøms samt rundt større dammer kan være en faktor som letter tilsyn, vedlikehold og kontroll av dammer. Det foreslåtte regelverket stiller videre mer omfattende eller konsise krav til tapping med bl.a. krav om to tappeorgan for dammer i de to høyeste klassene, slik at en kan iverksette tiltak dersom det foreligger mistanke om mulig dambrudd. Konsekvens For de større dammene i Hallingdal og Nore og Uvdal vil dambrudd kunne føre til omfattende skader på infrastruktur, fare for tap av menneskeliv, og således kunne ha kritisk virkning.

14 FylkesROS Buskerud 14 Brudd i mindre og mer avsidesliggende dammer vil kunne føre til skade på natur og materiell, men sannsynlig ikke være fare for liv. Mulig konsekvensreduserende tiltak Etablering av nye byggeområder nedenfor damanlegg bør konsekvensvurderes. Dette kan også gjelde en rekke mindre dammer i kommunene som blant annet kan ha vært bygget for å sikre drikkevannet. I tillegg vil gode beredskaps-, varslings- og evakueringsplaner kunne redusere konsekvensene av en eventuell ulykke. Kommunene langs vassdraget må, iht. dambruddsbølgeberegningene, etablere varslings- og evakueringsplaner. Beredskapsøvelser må gjennomføres for alle aktuelle aktører i området. Ved en eventuell hendelse kan politiet etablere Lokal Redningssentral - LRS. Etablering av LRS medfører at politimesteren får vide fullmakter til bl.a. å rekvirere nødvendige ressurser. Skulle ikke LRS bli etablert, vil politiet fortsatt ha et lederansvar i den første fasen gjennom skadestedsleder. Med hjemmel i HV-loven og Kgl.res. av 28. feb vil Forsvaret kunne yte viktig bistand. 2.2 Flom Skildring av uønsket handling Ansvar Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Flom Kommune/NVE Fred Snøsmelting, store nedbørsmengder (over tid). Ekstrem nedbør evt kombinert med springflo. Vassdragsregulering Store flommer er sannsynlig, Økende sannsynlighet for mindre flommer pga lokal ekstremnedbør. Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Varsling, flomsikring, regulering av vassdragene og arealbruk som planlegges tilpasses flomfaren Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Klimaendringer vil gi økt risiko for flom Aktiv bruk av flomsonekart ved arealplanlegging og forebyggende tiltak i bygninger og flomsikringstiltak er viktige tiltak i kommunene. Innledende merknader Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser i og langs våre vassdrag. Disse prosessene er med på å forme landskapet og å skape et dynamisk og levende elvemiljø. Under en flom vil det foregå både erosjon, transport og avlagring av stein, grus og jord. Slik er flommer med på å forme landskapet. Skred langs mindre vassdrag kan forekomme ved store flommer der en har bratte dalsider. Slike skred kalles flomskred. Skred i områder med leire kalles leirskred. Leirskred kan utløses av erosjon i vassdragene i områder med ustabil leire. Slike skred har forårsaket store ødeleggelser opp gjennom tidene. Nedre del av Buskerud er utsatt i forhold til dette. Områdene langs våre vassdrag har fra tidlige tider blitt utnyttet til bosetting, jordbruk og industri. Noen av våre beste jordbruksarealer ligger på flomsletter som er dannet ved avlagring av masser under gjentatte flommer. Bosetting og annen næring har også vært knyttet til bruk av vassdragene som transportåre.

15 FylkesROS Buskerud 15 Flom, erosjon og skred kan føre til skader på bebyggelse, infrastruktur og jordbruk. Arealutnyttelse som tar hensyn til faren for skader fra vassdrag er viktig for å forebygge skader. Fysiske sikringstiltak, samt god beredskap i tilfelle store flommer og farlige situasjoner langs vassdrag, kan forebygge mot skade på eksisterende bebyggelse. Det er utarbeidet/planlagt utarbeidet flomsonekart for flomutsatte områder i Buskerud der risiko for skader er stor. Flomsonekartprosjektet gjennomføres av NVE og ble startet i Flomsonekartene viser med stor presisjon hvilke områder som oversvømmes i en flomsituasjon, og med hvilken hyppighet. Kartene produseres på digital form, slik at brukerne kan benytte dataene i egne verktøy og lage presentasjoner sammen med andre data. Kartleggingen skal dekke de områdene som har størst skadepotensial. (se tabell nedenfor). (Nettadresse til NVE: ) Hovedformålet med flomsonekartene er å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. Det er en målsetting å redusere skader gjennom å unngå nyetableringer i flomutsatte områder. NVE har laget retningslinjer som definerer hvilken sikkerhet ulike typer bygninger skal ha mot flom (Retningslinjer 1/1999 "Arealbruk og sikring i flomutsatte områder"). Flomsonekartene vil være nyttige innenfor flere viktige områder i forvaltningen: Arealplanlegging Byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap mot flom Planlegging av flomsikringstiltak Flomsonekart foreligger eventuelt planlegges for følgende områder: Delprosjekt - navn Delstrekning Pri. Merknad/ kriterier Kjellstad Lierelva, utløpet ca 10 km 3 Ca 2000 daa d.m. (dyrket mark) Drammen Drammenselva, utløpet Hellefossen, ca 20 km 1 Tettbeb, ca 100 eiendommer, E11, jernbane, campingpl. Blaafarveverket Simoa, samløp Drammenselv ca 12 km 3 Spredt beb, Blaafarveverket, kv, daa d.m. Soneren Simoa, utløp Soneren ca 5 km 3 Beb, ca 2000 daa d.m. Hønefoss Storelva, Tyrifjorden Hønefoss ca 6 km 1 Industri (ca 10 virksomheter) fv, ca daa d.m. Nesbyen Hallingdalselva + Rukkedøla ved Nesbyen, ca 4 km 1 Tettbeb, Rv, 5-6 campingpl, Fv, kv, museum, renseanlegg Gol Hallingdalselva ved Gol (Storøyne), ca 3km 2 Industri, rv, stavkirke, hotellanlegg, camping Hemsedal Hemsila, ved Hemsedal, ca 6 km 2 Tett beb, rv, kv, 4 broer, 3 hotell, industri og næring Kongsberg Numedalslågen, ved Kongsberg, ca 8 km 1 Tettbeb, våpenfabrikk, bilforhandlere, renseanlegg Jondalen Jondalselva, Jondalen, ca 3km 3 Spredt beb; Ca 10 hus Rv, daa d.m. Uvdal Uvdalselva, ca. 100 m nedstrøms Fønnebøfj.- ca 5 km oppstrøms, totalt ca 7.5 km daa d.m.

16 FylkesROS Buskerud 16 Uønsket hendelse Oversvømmelse av bygninger, landbruksområder og infrastruktur blir berørt med blant annet store materielle skader som følge. Årsak Store og vedvarende nedbørsmengder kombinert med snøsmelting, eventuelt også isgang. Fulle vannmagasin vil redusere muligheten for regulering og det blir en udempet flom i vassdragene. Store lokale nedbørsmengder med stor vannføring i sideelver til hovedvassdragene med opphoping der vannet går ut i hovedvassdraget vil også gi flom. Store flommer er sannsynlig. Nye prognoser viser at større deler av året, og spesielt høst og vinter vil bli flomutsatt i fremtiden. en for skadeflom blir vurdert som økende. I tillegg synes faren for ekstremnedbør, som foregår over kortere perioder og som eventuelt er lokal, å være økende på bakgrunn av faren for klimaendringer. Dette vil øke sannsynligheten for flom, spesielt der en har sideelver som kan gjøre skade. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Både vassdragene i Numedal, Hallingdal og Begnavassdraget er regulert i forbindelse med kraftproduksjon. Dette muliggjør en styring av vannføring i vassdragene når det oppstår fare for flom og vil kunne redusere faren for store flommer. Konsekvenser De årlige flomskadene i Norge er anslått til i underkant av 200 millioner kroner. Intensiv utnytting av flomutsatte områder med arealbruk som ikke er tilpasset flomfaren, gjør at skadepotensialet øker. For Buskerud er faren vurdert til kritisk med materielle skader for inntil 500 mil kr. Mulig konsekvensreduserende tiltak Flom- og erosjonshindrende tiltak skal forebygge skader i vassdragsnære områder og samtidig ivareta vannkvalitet og miljø i vassdragene. Forskjellige typer flomsikringstiltak må vanligvis kombineres for å oppnå ønsket effekt. Vassdragsreguleringer kan redusere flomvassføringa på skadeutsatte strekninger. Her i landet er det ikke bygd magasiner utelukkende for flomdemping. Derimot er en del kraftverkseiere pålagt å regulere enkelte magasiner med innlagt flomreserve. Flom- og erosjonssikringstiltak gir lokal beskyttelse av flomutsatte områder. Vanligvis må ulike tiltak kombineres for å oppnå ønsket effekt. Flom er vanskelig å forutsi, og skadene av en flom påvirkes av en rekke beslutninger som fattes av flere aktører på lokalt, regionalt og sentralt nivå. For å få risikoen for flomskader ned på et forsvarlig nivå, må det satses på tiltak på flere områder. En fornuftig disponering av flomutsatte områder vil være et vesentlig forebyggende tiltak. Arealplanlegging mål: unngå ny etablering i fareutsatte områder, ikke øke sikringsbehovet.

17 FylkesROS Buskerud Skred Generelt Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare. (Det foreligger informasjon på skrednett: og ). Snøskred vil kunne forekomme i mange av fjellpartiene i fylket, blant annet i skråninger der det er lite vegetasjon som kan virke stabiliserende Fjellskred Skildring av uønsket handling Ansvar Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Fjellskred Kommune/NVE Fred Bl a oppbygging av trykk og frostsprenging Stabiliserende tiltak og fjellrensk. Store fjellskred er sannsynlig, Meget store skader på liv og helse, bygninger, infrastruktur og jordbruksområder, og påfølgende forurensning. Varsling og planlegging av arealbruk tilpasses skredfaren Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Klimaendringer vil øke skredfaren. Buskerud fylke anses som lite risikoutsatt i landssammenheng. Uønsket hendelse Under alle fjellskrenter som er brattere enn 40-45º utløses det mindre blokkutfall eller steinsprang. Dette er steinblokker som løsner fra fast fjell og hopper og ruller nedover en skråning og er prosesser som er med på å bygge opp de bratte urene som er så vanlig i Norge. Imidlertid løsner det i enkelte tilfeller store fjellparti som med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. Årsak Bratte fjellsider og svakhetssoner i bergartene er hovedgrunnen til utløsning av store fjellskred. Den utløsende årsaken er ofte vanskelig å fastslå. Oppbygging av store vanntrykk i sprekkesystemer i fjellet er regnet for å være en av de viktigste årsakene til store blokker av fjell kollapser. I noen områder er det også store bergtrykk som kan være viktig for utløsning av fjellskred. Oppbygging og frostsprengning i forbindelse med nåværende og tidligere permafrost kan også være av betydning i enkelte områder. Spesielt kan smelting av permafrost like etter siste istid ha vært en viktig utløsningsårsak. I store deler av verden blir fjellskred ofte utløst av store jordskjelv, og dette kan være en sannsynlig utløsningsfaktor også i Norge.

18 FylkesROS Buskerud 18 Geologisk kartlegging viser at store fjellskred har gått i de fleste deler av landet, men aller hyppigst har slike skred vært i de bratteste fjellområder på Vestlandet og i Nord Norge. Fremtidige risikoområder for store fjellskred vil stort sett være lokalisert i de regionene hvor det tidligere har gått mange fjellskred. I Buskerud anses det som sannsynlig. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Forebygging ved for eksempel stabiliserende tiltak kan redusere sannsynligheten. Konsekvenser Store skred har en svært stor rekkevidde og kan gå tvers over daler og opp i motsatt dalside. De kan derfor representere en stor trussel for bosetting og annen infrastruktur. Den største risikoen er knyttet til store berghamrer som styrter ned i fjorder og danner store flodbølger (tsunami), som i ekstreme tilfeller kan bli flere hundre meter høye. Mulig konsekvensreduserende tiltak Mulige tiltak kan være kartlegging, stabilitetsanalyser, overvåking og varsling av store fjellskred og flodbølger Kvikkleireskred Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Kvikkleierskred Kommune/NVE Store nedbørsmengder (over tid), menneskelig aktivitet som gjør grunnen ustabil Stabiliserende tiltak Kvikkleireskred er sannsynlig, Tap av menneskeliv, skade på jordbruksområder bygninger og infrastruktur. Forurensning Regulering av vassdragene og arealplanlegging. Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Klimaendringer vil øke faren for kvikkleireskred Aktiv bruk av skredkart, videre kartlegging ved arealplanlegging og forebyggende tiltak i nye byggeområder. Nødvendige sikringstiltak for eksisterende bygninger. Uønsket hendelse Kvikkleierskred, med utgliding av store masser. Årsak Utløses som oftest ved menneskelig aktivitet, men kan også utløses ved store nedbørsmengder. Ras kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest menneskelig aktivitet som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for ras. Økt belastning (oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt. Kvikkleire kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Kvikkleire er knyttet til istidshistorien og den påfølgende landheving der saltvannsleire (marin leire) har kommet opp over havnivå. I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også vanlig mange steder i Nord-Norge og fins en del på Vestlandet og Sørlandet. Den marine leira utvikler over lang

19 FylkesROS Buskerud 19 tid kvikkleire i en del soner. I nedre deler av Buskerud har vi kvikkleireforekomster og sannsynligheten for skred vil vesentlig være knyttet til menneskelig aktivitet i disse områdene. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser I motsetning til håndterbare ras i faste leirer, har man de store dramatiske kvikkleirerasene, og dessuten de enorme undersjøiske løsmasserasene, de såkalte flyteskredene. Det mest karakteristiske ved slike gigantiske ras er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet og kan dekke store arealer. Det gis ingen forvarsler som for eksempel langsom sprekkedannelse. Skredene vil derfor komme overraskende på eventuelle innbyggere i og omkring rasstedet og få store konsekvenser. Mulig konsekvensreduserende tiltak Sikkerheten er kartlagt i de viktigste leireområdene i Norge, og for å unngå store ulykker i framtiden er det viktig at eksisterende informasjon tas i bruk. Vi viser til kartlegginger av kvikkleireområder på Snøskred Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Snøskred Kommune/NVE Spesielle værsituasjoner, store nedbørsmengder (over tid) Bygge skredfangere, bevare skog/vegetasjon Skred er sannsynlig, inntil 1 gang pr år og inntil en gang pr 10. år Tap av menneskeliv, skade på bygninger, infrastruktur og landbruksområder. Forurensning. Regulere arealbruk tilpasset skredfaren, analysere utsatte områder mv Liv og helse(inntil 10 døde og inntil 20 alvorlig skadd og syke), miljø og materielle verdier: Farlig Klimaendringer kan påvirke hyppighet, størrelse og omfang Innledende merknader Et skredområde inndeles vanligvis i tre hoveddeler: Utløsningsområdet: Området der skredet løsner. Utløsningsområdet begrenses øverst av skredets startpunkt, dvs. av bruddkanten og den nedre begrensningen av det flaket som glir ut. Sideveis avgrenses skredet mot den snøen som blir liggende igjen i skråningen. Alle områder i en fjellside eller i en skråning som er brattere enn 30 og som ikke er dekket av tett skog er mulige utløsningsområder for snøskred. Skredløpet: Den midtre delen av skredområdet hvor skredet passerer uten å legge igjen vesentlige skredmasser. Utløpsområdet: Den nederste delen av skredområdet der skredet bremses opp og stopper og hvor det vesentlige av skredmassene blir avleiret. Som regel er terrenget her slakere enn ca. 20. Et skredområde er altså et område som ut fra landformene er slik at det kan gå skred. Variasjonen med hensyn til størrelse og form er stor når det gjelder skredterreng.

20 FylkesROS Buskerud 20 Høydeforskjellen mellom start og stopp-punktet for snøskred i Norge varierer mellom ca. 5 meter og ca meter. Sideveis utbredelse kan også være svært forskjellig, fra ca. 10 meter og opp til et par km. For mindre skredområder med fallhøyder inntil ca. 50 meter går gjerne utløsningsområdet og utløpsområdet direkte over i hverandre. Store skredområder har ofte en komplisert topografi, slik at det kan være vanskelig å avgrense det totale arealet. Uønsket hendelse Snøskred kan utløses i forbindelse med friluftsaktiviteter, eller eventuelt være selvutløsnende. Det kan være bebyggelse og spesielt hytter som kan være utsatt. Skiturister og andre kan bli tatt av skred ved ferdsel i utmark. Det er således skred som både kan føre til tap av liv og medføre materielle skader. Årsak Skred kan utløses på grunn av spesielle værsituasjoner og/eller store nedbørsmengder (over tid). Det kan være selvutløsende eller utløses på grunn av ferdsel i området. Skred er et vanlig naturfenomen i Norge, og ulykker som følge av snøskred er kjent fra lang tid tilbake. Omfanget av hendelsene varierer imidlertid fra år til år alt etter som snømengder, vind og temperaturforhold varierer. Hver eneste vinter skjer det større eller mindre ulykker som følge av snøskred. Hvert 13. år i gjennomsnitt forekommer det et såkalt stort snøskredår her i landet med dødsfall og mill. kr i materielle skader. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser Særlig blir veinettet berørt, men både kraftlinjer, boligområder, skiløpere og andre som driver friluftsaktiviteter blir utsatt. Mulig konsekvensreduserende tiltak Sikring mot ferdsel i skredutsatte områder. Forebygge gjennom arealplanlegging ved å avslå søknader om utbygging i utsatte områder og iverksette sikringstiltak Jordskred Skildring av uønsket handling Jord og løsmasseskred Ansvar Kommune/NVE Årsak til hending Snøsmelting, store nedbørsmengder (over tid), store flommer Årsaksreduserende tiltak Bevare vegetasjon og sikre naturlig drenering. Er sannsynlig, mellom 1 gang pr og inntil en gang pr 10 år Konsekvensskildring Skader på Liv og helse, bygninger, infrastruktur og landbruksområder. Forurensning Konsekvensreduserende tiltak Systematisk arealplanlegging og unngå utbygging i utsatte områder Konsekvensgradering Farlig Klima Vil påvirkes av klimaendringer Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Vurdering i arealplanlegging og forebyggende tiltak ved bygninger ev. flomsikringstiltak er viktige tiltak i kommunene

21 FylkesROS Buskerud 21 Innledende merknader Begrepene jordskred, løsmasseskred og leirskred blir ofte brukt om hverandre. Løsmasseskred er et samlebegrep som omfatter skred i alle typer løsmasser. Jordskred blir ofte brukt om skred som utløses i de løsmassene vi finner i bratt terreng (som regel morenejord), og omfatter altså ikke leirskred. Et jordskred er masser av stein, grus, sand og jord med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Vannrike jordskred langs mindre og større bekker blir gjerne kalt flomskred. Jordskredene følger ofte en definert kanal nedover dalsiden, men enkelte ganger blir brede soner av jordlaget dratt med nedover. Langs ytterkantene av jordskredet/skredkanalen dannes det ofte ryggformer, såkalte levéer. Skredmaterialet avsettes i mer eller mindre definerte lober eller tunger av ulik størrelse ned mot dalbunnen. Gjentatte jordskred på samme sted kan bygge opp store jordskredvifter. Det er tre hovedforutsetninger som alle må være oppfylt for at jordskred skal kunne utløses; 1. Det må være bratt nok (normalt over 30º) 2. Det må være løsmasser som kan gli ut 3. Det må være noe som påvirker løsmassene slik at de blir ustabile og begynner å bevege seg nedover skråningen Normalt utløses jordskred i skråninger som er brattere enn 30, men i områder uten skog eller på dyrka mark kan det utløses jordskred i skråninger som er ned mot 25º. Det er som regel morenemassene som sklir ut og beveger seg nedover sammen med eventuelle andre avsetninger når det utløses jordskred i de bratte skråningene. Over tid kan jordskredprosessene sørge for at mye av materialet i kildeområdene blir transportert ned i dalbunnen. Imidlertid vil andre geologiske prosesser, sånn som forvitring av berggrunnen og avsetning av steinsprangmateriale, føre til at det på nytt bygges opp et ustabilt løsmassedekke. Figuren nedenfor er skred i Nore og Uvdal fra uværet Storofsen juli (utarbeidet Roald/NVE): Flomskade i Nore og Uvdal under Storofsen ØygardsgrendiF Uvdal F J Rødberg F J Hallandsgrendi F J E Vetterhusgrendi F J 0.20 Åsbøgrendi F J NorefjordF J E JuvsgrendiF 0,33 Nore F E F J E fjellskred jordskred elvebrudd Veggli J mai. 2007

22 FylkesROS Buskerud 22 Uønsket hendelse Løsmasseskred. Årsak Det er mange faktorer som kan bidra til at løsmassene i en dalside blir ustabile slik at skredfaren øker. En del prosesser er naturlige, slik som forvitring som gjør det øverste jordlaget løsere, men menneskelige inngrep kan også i stor grad påvirke jordas stabilitet. Eksempler på det siste er flatehogst, overbeiting og veibygging. Tap eller svekkelse av vegetasjon kan selvfølgelig også skje naturlig ved skogbrann eller ved at skoggrensen flytter seg nedover i perioder med kaldere klima. Dette er uheldig fordi røttene bidrar til å holde løsmassene på plass. Alle de elementene som er nevnt foran kan føre til svekkelse av løsmassenes styrke, men som regel må det en ekstra belastning til for å utløse skredet. Hvis vi ser bort fra jordskjelv, som selvfølgelig kan utløse jordskred, består denne belastningen nesten alltid av tilførsel av vann i form av regnvann og/eller smeltevann. Løsmassene har spesielt lett for å gli ut under intense, kortvarige (noen timer lange) regnbyger, særlig hvis de fra før er mettet med vann. Den verst tenkelig situasjonen er mye regn i kombinasjon med plutselig varme mens det ennå ligger snø på fjellet som dermed bidrar med smeltevann. Drivhuseffekt, global oppvarming og endrede havstrømmer, fordelingen av nedbør og områder som får mer intenst nedbør øker også sannsynligheten. Vi regner med at hendelsen er sannsynlig og kan opptre mellom en gang pr. år og en gang hvert 10. år. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser Skred anses som farlig med fare for alvorlig skadde og økonomisk konsekvens (5-20 mill. kr.) Mulig konsekvensreduserende tiltak Forebygging gjennom arealplanlegging og en oversikt over bratte områder slik at en om mulig unngår kraftig hugst og eventuelt etablering av skogsbilveier. Naturskader, for eksempel skade på dyrket mark, skog, hageanlegg, veger og bruer, erstattes av Statens naturskadefond/statens Landbruksforvaltning (http://www.slf.dep.no ). Det er i utgangspunktet eier som har ansvaret for sikring av sin eiendom mot skader som følge av skred. 2.4 Springflo Skildring av uønsket handling Springflo Ansvar Kommune/DNMI Årsak til hending Flom ved fullmåne, lavtrykk, pålandsvind som fører vannmasser innover og høy vannføring i elvene Årsaksreduserende tiltak Eventuell vassdragsregulering Sannsynlig, Mellom en gang pr år og en gang hvert 10 år Konsekvensskildring Skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Konsekvensreduserende tiltak Systematisk arealplanlegging og hindre utbygging i

23 FylkesROS Buskerud 23 Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger utsatte områder Mindre konsekvenser for liv og helse, men en viss fare for miljø og materielle verdier. Klimaendringer kan øke konsekvensene av springflo Vurdering i arealplanlegging og forebyggende tiltak ved bygninger ev. flomsikringstiltak i samarbeid med vassdragsregulanter Systemdefinisjon Springflo (høyt astronomisk tidevann) og høy stormflod (lavtrykk og pålandsvind) kan gi særlig høy vannstand. Springflo er et problem særlig for indre deler av Drammensfjorden og nedre deler av Drammensvassdraget. Uønsket hendelse Deler av nedre Lier (Lierstranda) og Drammen vil bli oversvømt. Togtrafikken over Drammen vil bli begrenset, fordi noen automatiske sporveksler vil bli oversvømt og må tas ut av drift. Sentrale områder kan bli oversvømt. Områder på Holmen rundt Drammen havn som ble oversvømt i 1987 er blitt fylt opp, noe som vil redusere problemene i fremtiden. Årsak Springflo kombinert med mye nedbør og høy vannføring i elvene kan gi meget høy vannstand nedenfor utløpet av Drammenselven. Ekstrem vannstand kan vurderes som sannsynlig (Mellom en gang pr år og en gang pr 10 år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Vassdragsregulering, ved at vann holdes tilbake i magasinene høyere oppe. Konsekvenser Springflo med høy vannstand har ubetydelige miljømessige og helsemessige konsekvenser, men kan føre til materielle skader. Disse kan være så store at hendelsen vil kunne betraktes å være av en viss fare. Mulig konsekvensreduserende tiltak Oppfylling av utsatte områder, forebygge gjennom analyser og tiltak i arealplanlegging i kommunene. 2.5 Skogbrann Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Skogbrann Skogeier/kommune Gnister mv fra tog/jernbane, bruk av skogsmaskiner, uaktsom omgang med ild eller som selvantenning Bla rydding langs jernbane, generell opplysningsvirksomhet mv. Er sannsynlig,(mellom en gang pr år og en gang hvert 10 år) Kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Forurensning Overvåking og varsling, og oversikt over skogbilveier Liv og helse, miljø og materielle verdier: Farlig Klimaendringer og ekstremvær kan gi økt fare for skogbrann.

24 FylkesROS Buskerud 24 Uønsket hendelse Skogbrann. Store deler av Buskerud er skogkledd og det har oppstått branner mange steder i fylket. Største brannen i senere tid var i Nore og Uvdal i 92/93. Vi har hatt brann langs jernbanetraseen i Hallingdal (mellom Gulsvik og Flå) på grunn av gnister fra bremser, samt blant annet brann ved Damtjern i Lier og på Ringerike. I 2009 var det en skogbrann nær bebyggelse på Konnerud ved Drammen. Årsak Skog og eventuelt gressbranner kan starte som følge av bråtebrann, arbeid med motorsag, røyking, grilling, fritidsaktiviteter i skog og mark, generell aktløshet eller som selvantenning. Fylket er ikke spesielt plaget av store skogbranner selv om det er mye skog i Buskerud. Skog og gressbranner forekommer imidlertid de fleste årene. Størst sannsynlighet for skogbrann er det langs infrastruktur og der folk ferdes. Både tørke og vind vil være med å øke faren for at brannen kan komme ut av kontroll og utvikles til større branner. Større branner må ansees som sannsynlig (mellom en gang pr år og en gang pr 10. år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Overvåking blant annet med fly kan redusere sannsynligheten for at større branner utvikles. Konsekvenser Normalt vil skogbrann true utmarksområder med skog. De økonomiske konsekvensene vil avgrenses til farlig (inntil 100 mill kr.). Med ekstrem tørke og vind vil konsekvensene kunne bli mer dramatiske og berøre større skogsområder med hytter og eventuelt bolighus. Den vil også kunne være farlig for liv og helse. Større branner kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Den kan også gi alvorlig skadde og anses som farlig (Inntil 10 døde og inntil 20 alvorlig skadde/syke og miljøskader krever større tiltak.) Skogbrannen i Nore og Uvdal (92/93) var blant annet så omfattende at sivilforsvaret bruket flere uker på etterslukkingsarbeidet. Mulig konsekvensreduserende tiltak Kartlegging av ressurser og veinett som skogsbilveier, samt aktiv bruk av nasjonal skogberedskap med slukkingshelikopter/fly og gode beredskapsplaner i kommuner med mye og verdifull skog, vil kunne redusere konsekvensene av en brann. 2.6 Ekstrem nedbør Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Ekstremnedbør Kommuner/NVE/DNMI Kraftig nedbør over kort tid (over 70 mm pr. døgn), gjerne lokalt Ingen Er sannsynlig. Kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Forurensning Vedelikehold av avløpsnett, ev. bedre dimensjonering Liv og helse, miljø og materielle verdier: Farlig Klimaendringer og ekstremvær medfører økt sannsynlighet og konsekvens

25 FylkesROS Buskerud 25 Systemdefinisjon Ekstrem nedbør over 70 mm på ett døgn, vil kunne føre til skader. Dette gjelder for terrenget Østafjells. Uønsket hendelse Store vannmengder over kort tid gir rask avrenning med store materielle skader og oversvømmelse i kjellere og overbelaster avløpsnettet. Årsak Kraftige (lokale) nedbørsmengder over kort tid. en for ekstremnedbør blir vurdert å være økende. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Ingen Konsekvenser Vil kunne føre til skader på bygninger og materiell. Det kommunale avløpsnettet vil ikke ta unna alt vannet, sluk og kummer tetter seg til, vann renner inn i kjellere og hager og kan ødelegge store verdier. Ekstrem nedbør kan også føre til sørpeskred og utrasing av stein og jord. Mulig konsekvensreduserende tiltak Oppjustering av avløpsnett, bevaring av grøntområder, forebygge gjennom å vedlikeholde avløp mv. I tillegg kan sikkerhetssone langs vassdrag der oppføring av bygninger ikke er tillatt, være et tiltak. Generell informasjonsvirksomhet kan på sikt bidra til at skadene ved ekstremnedbør blir mindre. 2.7 Tørke/lav grunnvannstand Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Tørke/Lav grunnvannstand Kommune/NVE Tørr og kald periode på høst/vinter. Tidlig kulde kombinert med lite nedbør. Lang tørkeperiode i sommerhalvåret. Ingen Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Er sannsynlig Grunnvannsbrønner kan stå i fare for å gå tomme. Tilknyttede husstander, institusjoner og gårdsbruk kan miste vannforsyningen I de aktuelle områdene bør berørte myndigheter, vannverkseiere og andre med vannuttak følge nøye med på vannstanden i brønner og drikkevannsmagasin med tanke på forsyningsberedskapen. Liv og helse, miljø og materielle verdier: En viss fare Klimaendringer kan gi økt fare gjennom mer ekstremvær.

26 FylkesROS Buskerud 26 Generelt Grunnvannsressurser i Norge blir i stor utstrekning utnyttet i distriktene, og for små og mellomstore vannverk. Mulighetene for en viss utnytting av grunnvannet finnes nesten overalt. Grunnvann blir foretrukket som vannkilde fordi vannet er naturlig renset i grunnen og har oppnådd stabil kvalitet. Fra borebrønner i fjell er det ofte bare mulig å ta ut små mengder med grunnvann. Typisk forsyner en brønn en husstand eller noen få hytter. For enkelte bergarter, langs bergartgrenser eller langs større sprekkesoner det mulig å ta ut større vannmengder der en kan forsyne en hyttegrend eller et lite tettsted. Uønsket hendelse Tørke og lav grunnvannstand Årsak Som følge av en tørr og kald periode på høsten, kan grunnvannstanden blir svært lav utover vinteren. Lang tørkeperiode i sommerhalvåret kan også gi lav grunnvannstand. Årsaksreduserende tiltak Ingen Det er sannsynlig at grunnvannstanden kan bli lav. Konsekvenser Grunnvannsbrønner kan stå i fare for å gå tomme og husstander og gårdsbruk kan miste vannforsyningen. Konsekvensreduserende tiltak I de aktuelle områdene bør berørte myndigheter, vannverkseiere og andre med vannuttak følge nøye med på vannstanden i brønner og drikkevannsmagasin med tanke på forsyningsberedskapen. 2.8 Vulkanutbrudd/askesky Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Nedfall av aske etter vulkanutbrudd Kommune Vulkanutbrudd på Island Ingen Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Er mindre sannsynlig Hindre flytrafikk inkludert luftambulanse og skogbrannhelikopter. God overvåking av luftrommet. Måling av luftforurensning, vindretning og værprognoser Ingen kjent påvirkning Kan skape nye ord i det norske språket som: Askefast

27 FylkesROS Buskerud 27 Generelt En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot planets overflate. På jorda forekommer dette ofte ved kontinentalplategrensene. Prosessen starter når magmaen stiger opp til overflaten under en vulkan og danner et magmakammer. Dette kammeret blir så trykket oppover og flyter gjennom avløp på fjellsiden som lava. En måte å klassifisere vulkaner er hyppigheten av vulkanutbrudd. Jevnlige utbrudd forekommer fra en aktiv vulkan, en sovende vulkan har sjeldne utbrudd, mens en utslukket vulkan ikke har hatt historisk kjente utbrudd. I Middelhavsområde går den vulkanologiske historien med enn 3000 år tilbake i tid. I Stillehavsområde, derimot, finnes ikke registreringer i de siste 300 år, og på Hawai har det ikke vært registreringer på 200 år. Definisjonen på en aktiv vulkan er en vulkan som har hatt utbrudd i de siste år. Kjente vulkaner i Norges nærhet er: Beerensberg på Jan Mayen (eneste norske aktive vulkan) Hekla og Katla på Island Eyjafjallajøkull på Island Eyjafjallajøkul hadde et kraftig utbrudd i 2010 som medførte askenedfall i store deler av Europa og i Norge. Uønsket hendelse Nedfall av aske etter vulkanutbrudd. Årsak Vulkanutbrudd på Island. Vulkanen må sende asken rundt 6000 meter opp i luften for at den skal nå frem til Norge. Norge ligger i det såkalte Vestavindbeltet. Det er grunnen til at vi er utsatt for askeskyer fra Island. Østlandet blir ikke spart for dette nedfallet. Nedfall av aske fra vulkanutbrudd er klassifisert som mindre sannsynlig. Konsekvenser Vil ramme flytrafikk over norsk luftrom. Syketransport med fly må stanse og skogbrannhelikoptere må settes på bakken. Det er liten vedlikeholdsorganisasjon på sivil side innen luftfarten. Mulig konsekvensreduserende tiltak Det er viktig med god overvåking av luftrommet samt at det blir foretatt målinger av luftforurensing samt vindretning og værprognoser.

28 FylkesROS Buskerud Langvarlig sprengkulde Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Langvarig sprengkulde Kommune/DNMI Naturbasert. Temperatur under -10 C over tid definert som sprengkulde Se konsekvensreduserende tiltak Sannsynlig Liv og helse, infrastruktur, bygninger, Beredskapsplaner som sikrer utsatte brukere. Farlig Klimaendringer kan gi mer ekstremvær Vurdere evakueringsplaner for f eks skianlegg. Innledende merknader Hva betegner sprengkulde: Det skal være uvanlig kaldt i minst 3 dager. Årsak Naturbaserte forhold. Årsaksreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak Ekstrem kulde vurderes som sannsynlig. (Mellom en gang pr år og en gang pr 10. år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Ingen Konsekvenser Konsekvensene betegnes som kritisk. Enkeltpersoner vil kunne bli utsatt for fare. I et verstefallsscenario hvor passasjerer i en skiheis blir sittende stille over lengre tid og hvor avstand til bakken er for høy, kan nedkjøling og forfrysninger få fatale konsekvenser. Ved f. eks 7,5m/s og -20 tar det ca 18 min å forfryse seg. Skader på bygninger som vannskader som følge av frosne vannrør. Mulig konsekvensreduserende tiltak Beredskapsplaner som sikrer utsatte brukere. Krav til byggtekniske standarder Hetebølge over tid og tørke Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Hetebølge Kommune/DNMI Høy temperatur og tørke over tid blir definert som kritisk. Ingen Sannsynlig Fare for liv og helse, miljø og landbruk Beredskapsplaner som sikrer utsatte brukere. Informasjonsmateriell om opptreden ved langvarig hete Farlig Klimaendringer gir øktfare for ekstremvær

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud 2007 Fylkesmannen i Buskerud Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Tlf. sentralbord

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 ROS-analyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE NYTT UTBYGGINGSOMRÅDE OVERSIDEN AV UTSIKTSVEGEN HOLTBERGVEGEN

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET I GOL.

SAMFUNNSSIKKERHET I GOL. SAMFUNNSSIKKERHET I GOL. Innledning. Dette dokumentet er utarbeidet med grunnlag i ROS Buskerud fylke utarbeidet av Fylkesmannen i 2007, samt kommunens egne tilsvarende dokumenter. Hensikten med dokumentet

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15 NAURAK FELT 2 GNR. 31 BNR. 129 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side 1 av 8 Innledning Reguleringsområdet er utsalgsområde for snøskred i henhold til NVE-Atlas skrednett.no Området ligger i foten av Høgefjell

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:

Detaljer

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Fagsamling om skredfare i Buskerud 29.3.2012 Ellen Davis Haugen, NVE, Region sør Innslag i programmet Schrödingers katt på NRK1 16.2.2012: FARLEG KVIKKLEIRE

Detaljer

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Forslag til Detaljregulering Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Nordkapp Kommune Innhold Planbeskrivelse... 2 Bakgrunn og formål... 2 Planområdet, eksisterende forhold... 2 Forhold til gjeldende

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 2 ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 Vedlegg til Reguleringsplan for Løvik Vest Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Etne Detaljert

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak Hvilken bistand kan NVE gi? NVE kan gi bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å redusere

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN GNR./BNR. 23/1, /14, /17, /21, /23, /45, /48, /55 Levanger Kommune Oppdragsgiver Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett

Detaljer

! /!!(! " $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () '

! /!!(!  $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () ' !"#" "#!" # " " *+, -. *+! /!!"0!!!!!3!4!5!67!3!/!#8 /!!"9 /!: +/, " + 6 8! - - " /! / 8 / 6- ; < #. # / # # # + = + > + / / + + "? 5 ; 4 "#"## " - #"## ; "##

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 SAMFUNN Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Risiko- og sårbarhetsanalyse 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Revidert 04.07.2014 1. Bakgrunn og metode Plan- og bygningslovens

Detaljer

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse Detaljregulering for Kalvehagen Kalvehagen boligfelt Revidert reguleringsplan ROS-analyse 1. Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved

Detaljer

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet

Detaljer

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Hvor, når og hvorfor går det skred? Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred? Skredstatistikk i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE Saksframlegg Dato: Arkivref: 20.04.2016 2016/169-8 / L12 Chantal van der Linden 37 17 02 35 chantal.van.der.linden@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato Fast utvalg for plansaker 03.05.2016 MINDRE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Flom og skred Sikringstiltak Arealplanlegging Mads Johnsen sjefingeniør NVE Region Midt Om NVE Er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for

Detaljer

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet

Detaljer

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet

Detaljer

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Småkraftseminar 10. mars 2008 Grethe Holm Midttømme, senioringeniør NVE seksjon for damsikkerhet 2 Klassifisering - vassdragsanlegg Klassifisering

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum 20092010-00-1-R 11. januar 2010 Prosjekt Prosjekt: Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Dokumentnr.: 20092010-00-1-R

Detaljer

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid: Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 Sammendrag Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien, ca. 1 km vest for

Detaljer

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål.

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål. TEKNISK NOTAT TIL: Nedre Eiker kommune v/rune Bratlie Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110868n1 Prosjekt: 110759 Utarbeidet av: Janne Reitbakk Kontrollert av: Geir Solheim Ytterkollen og Brakerøya

Detaljer

NVE. Fylkesvise kommunesamlinger om skred. Svolvær 4. 5. oktober 2011

NVE. Fylkesvise kommunesamlinger om skred. Svolvær 4. 5. oktober 2011 NVE. Fylkesvise kommunesamlinger om skred. Svolvær 4. 5. oktober 2011 Multiconsult AS v/sv Kontrollert OÅ Innhold Litt om Multiconsult Kort historikk vedrørende forvaltning av lovverket Aktuelle arbeidsoppgaver

Detaljer

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata v. Eva Forsgren RN Lødingen 4.10.2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og

Detaljer

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Ringerike relieff-/høgde-kart med lys-skygge Bilde fra digial 3d-modell En lang historie Svært kort fortalt Øystein Jansens skjorte Bikake-Korallkoloni

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Risiko forårsakes av. Omgivelser Tiltaket

Risiko forårsakes av. Omgivelser Tiltaket Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Rådyrvegen studentboliger Ros-vurderingen i kommuneplanen tar tak i uønskede hendelser, innenfor et planområde og vurdere heten for at de

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer