Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud 2007 Fylkesmannen i Buskerud Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Tlf. sentralbord Fax: Internett: 1

2 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ORGANISERING OG GJENNOMFØRING MÅLSETTINGER FOR ANALYSEN KRITERIER FOR SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS. METODE AVGRENSINGER SÆRTREKK VED FYLKET OPPFØLGING OG RULLERING OPPSUMMERING NATURBASERT SÅRBARHET DAMBRUDD FLOM RADON OG ANDRE FARLIGE STOFFER SKRED Generelt Fjellskred Kvikkleireskred Jordskred SPRINGFLO SKOGBRANN EKSTREM NEDBØR VIRKSOMHETSBASERT SÅRBARHET SVIKT I ENERGIFORSYNINGEN STRØMBRUDD Liv og helse Tele og radiokommunikasjon Vegnett Vann og avløp KRAFTRASJONERING MASSESKADER OG TRANSPORTULYKKER Veitrafikkulykker Jernbaneulykker Skipsulykker/båtulykker Flyulykker Ulykke knyttet til bygning/konstruksjon, institusjon eller arrangement Større eksplosjons- og brannulykker AKUTT FORURENSING DYRESYKDOMMER OG LANDBRUK SMITTSOMME SYKDOMMER/EPIDEMIER OG HELSEBEREDSKAP SMITTSOMME SYKDOMMER/EPIDEMISKE UTBRUDD, PANDEMI SMITTE VIA NÆRINGSMIDLER Mat Drikkevann TERROR OG SABOTASJE ATOMULYKKER

3 VEDLEGG HENDELSER, TABELLOVERSIKT MED KLASSIFISERING VEDLEGG NYE BESTEMMELSER OM VASSDRAGSANLEGG VEDLEGG VARSLING GJENNOM SIVILFORSVARETS ANLEGG VEDLEGG INNLEDNING TIL FLOMMEN I JULI 2007 I BUSKERUD Tiltak som er iverksatt Tiltak som vurderes iverksatt Etablert beredskapsorganisasjon Andre opplysninger SITUASJONSOPPDATERING 5/7-07 KL Situasjonsoppdatering 5/7 kl SITUASJONSOPPDATERING 6/7-07 KL Situasjonsoppdatering 6/7-07 kl SITUASJONSOPPDATERING 7/7-07 KL SITUASJONSOPPDATERING 8/7-07 KL 12: SITUASJONSOPPDATERING 9/7-07 KL 12: SITUASJONSOPPDATERING 10/ SITUASJONSOPPDATERING 11/ SITUASJONSOPPDATERING 12/ SITUASJONSRAPPORTERING 13/ OPPSUMMERING: Ressurser ERFARINGSPUNKTER Hva har vi lært?

4 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet FylkesROSen for Buskerud ble utarbeidet og publisert januar Det ble forutsatt at den rulleres hvert fjerde år. Det er således behov for en gjennomgang og oppdatering av analysen. Det er skjedd store organisatoriske endringer, nytt fokus på naturbasert sårbarhet blant annet i forhold til mulige klimaendringer. Det er videre et ytterligere fokus på blant annet terror. Organisering og gjennomføring Arbeidet med analysen startet opp mai Det ble arrangert oppstartsmøte 10. mai 2006 der det blant annet møtte representanter fra den regionale stat. En rekke etater har kommet med innspill etter dette møtet. Selve analysen er utarbeidet internt hos Fylkesmannen. Målsettinger for analysen Det er tidligere satt opp følgende mål som fortsatt er sentrale: Et tryggere fylke Avdekke sårbarhet Fokusere på hendelser som er store/større enn kommunene kan takle alene eller involverer flere kommuner Ta opp hendelser som bør ha økt fokus Kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Metode Kriterier for sannsynlighet og konsekvens bygger på det grunnlaget som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) benytter. Sannsynlig deles inn i fire nivåer: lite, noe, sannsynlig og meget sannsynlig. Konsekvens deles inn i fire nivåer: ubetydelig, en viss fare, alvorlig, kritisk og katastrofal. For hvert av områdene: liv og helse, miljø og materielle verdier. Som utgangspunkt brukes følgende inndeling som er det mest brukte for klassifisering innen feltet: Begrep Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Intervall Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år En gang i året eller oftere 4

5 Konsekvensene for liv og helse, miljø og materielle verdier er vurdert etter følende kriterier: Begrep Liv og helse Miljø Materielle verdier Ufarlig Få og små personskader Ubetydelig skade på miljøet Skader for inntil En viss fare Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Miljøskader som krever mindre tiltak Skader for inntil Farlig Inntil 10 døde, inntil 20 alvorlig skadde / syke Miljøskader som krever større tiltak Skader for inntil Kritisk Inntil 20 døde, inntil 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og langvarige skader på miljøet Skader for inntil Katastrofalt Over 20 døde, over 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og uopprettelige skader på miljøet Skader for mer enn Avgrensinger Søkelyset er spesielt rettet mot hendelser som fylket som helhet er sårbart i forhold til. Analysen er ment som en grovanalyse av hendelsene. Særtrekk ved fylket Buskerud fylke er på kvadratkilometer og har 21 kommuner. I Buskerud er det nå ca innbyggere. Fylket har store fjell og skogsområder. Fylket har flere av landets største hyttekommuner, i tillegg til en betydelig turistvirksomhet medfører dette en betydelig økning av mennesker som oppholder seg i de mest populære hyttekommunene. Dette kan gi beredskapsmessige utfordringer. Det går betydelige gjennomfartsårer i fylket med mye transport av farlig gods. Nedre del av fylket har marine avleiringer med risiko for skred. Oppfølging og rullering Målsetting er å gjennomgå analysen med sikte på full revisjon hvert fjerde år. 5

6 Oppsummering Følgende tabell viser en vurdering av fylket i forhold til de enkelte sårbarhetstyper. Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Naturbaserte ulykker Atomulykker Mindre sannsynlig Virksomhetsbaserte ulykker Smittsomme sykdommer Lite sannsynlig Terror og sabotasje Tabellen viser en sammenstilling av de sårbarhetstyper Buskerud som fylke er utsatt for ut i fra en overordnet vurdering. Oversikten er delt inn etter tema etter samme inndeling som er benyttet i denne ROS-analysen. Tabellen kan benyttes som leserveiledning på samme måte som innholdsfortegnelsen hvor man finner igjen den samme inndelingen. Den samlede vurderingen viser at Buskerud er et trygt fylke å bo i. Sannsynlighetene viser at alvorlige hendelser også kan inntreffe her, men det viktigste er da å se på spesielle lokale forhold i den enkelte kommune. Noen kommuner vil kunne være mer utsatt for enkelte sårbarheter enn andre. Ut i fra en gjennomsnittstankegang vil vi også finne kommuner i andre enden av skalaen som ikke er så utsatt. Følgelig bør denne kunnskapen benyttes til prioritering av hensiktsmessige tiltak ut i fra den kjente sårbarheten man er utsatt for. Valg av tiltak bør skje ut i fra en prioritering med tanke på skade for liv og helse, økonomiske verdier eller miljø. Til toppen 6

7 2. NATURBASERT SÅRBARHET I tabellen nedenfor er de forskjellige hendelser ved naturbasert sårbarhet registrert etter risiko og sannsynlighet. Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Radon Jordskred Snøskred Mindre sannsynlig Springflo Flom Skogbrann Lite sannsynlig Fjellskred Kvikkleireskred Dambrudd Dambrudd Skildring av uønsket handling Dambrudd Situasjon Fred Årsak til hending Svikt i konstruksjon Årsaksreduserende tiltak Vedlikehold, tilsyn, oppfølging Sannsynlighet Lite sannsynlig, 50 år ++ Konsekvensskildring Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Konsekvensreduserende tiltak Varsling Konsekvensgradering Mennesker, miljø og økonomiske verdier: Katastrofal Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Vedlikehold, tilsyn, oppfølging og kontroll av anleggene har som mål å hindre dambrudd. Ingen store norske dammer har brutt Innledende merknader Temaet omfatter brudd på større dammer. Det er en rekke større og mindre dammer i Buskerud. De er lokalisert over hele fylket og de fleste store er knyttet til kraftproduksjon. Dammer og vassdragsanlegg for kraftproduksjon, vannforsyning mv, kan være en fare for samfunnet. Dameier skal derfor til enhver tid kunne dokumentere at vassdragsanlegg tilfredsstiller myndighetenes krav til sikkerhet og teknisk tilstand. Begrepet vassdragsanlegg omfatter blant annet dammer (demninger), trykkrør tilknyttet kraftverk, luker og ventiler, tverrslagsporter, propper og sluseanlegg. Dammer har vært underlagt offentlig kontroll siden Tilsynet med sikkerheten av dammer og andre vassdragsanlegg ivaretas av NVE. 7

8 DAMMER i Buskerud (listen er ikke uttømmende): Dammer i Numedal: 1 Rødungen Nore og Uvdal fyllingsdam overfører vann til Uste kraft 2 Pålsbudammen Nore og Uvdal platedam i betong overfører vann til Tunhovd 3 Tunhovd Nore og Uvdal innebygget betongdam overfører vann til Nore I 4 Sønstevann Nore og Uvdal fyllingsdam overfører vann til Uvdal kraft 5 Rødberg dam Nore og Uvdal Hvelvdam i betong overfører vann til Nore II 6 Kjerre Rollag buedam i betong overfører vann til Mykstufoss 7 Djupdal Rollag gravitasjondam i betong overfører vann til kraftverk 8 Hoppestad I platedammer del av Vrenga kraftverk 9 Hoppestad II liten dam - fyllmasse del av Vrenga kraftverk 10 Pikerfoss Kongsberg gravitasjondam i betong Pikerfoss kraftverk 11 Nybrofoss Kongsberg gravitasjondam i betong Nybrofoss kraftverk 12 Gamlebrofoss Kongsberg sammensatt dam Gamlebrofoss kraftverk 13 Skollenborg Kongsberg betong lukedam Skollenborg kraftverk 14 Hvittingfoss I sør Kongsberg lukedam i betong Hvittingfoss kraftverk 15 Hvittingfoss II nord Kongsberg gravitasjondam i betong Hvittingfoss kraftverk Dammer i Hallingdal: 1 Ørteren Hol 2 Ustevatn Hol 3 Strandavatn Hol 4 Stolsvassdammen Hol 5 Olsenndvatn Hol 6 Mjåvatn Hol 7 Rødungen Hol platedam 8 Rødungen Hol hvelvdam 9 Strandafjorden Hol 10 Flævann Hemsedal 11 Eikrebekken Hemsedal Dammer i Nedre Buskerud: 1 Ringerike 2 Hole 3 Modum 4 Ramfoss Modum 5 Geithusfoss Modum 6 Embretsfoss Modum 7 Haugfoss Modum 8 Døvikfoss Modum 9 Holmen-Hellefoss Øvre Eiker 8

9 Dammer i Buskerud (fra NVEs kartbase) Der brudd på et vassdragsanlegg kan ramme mennesker, miljø eller eiendom, klassifiseres anlegget i en av tre bruddkonsekvensklasser. Brudd ved dammer i klasse 3 og 2 innebærer fare for liv og helse. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har pålagt dameiere å utføre dambruddsbølgeberegninger for alle dammer i klasse 3 og 2 (der omfanget av dambrudd beregnes og konsekvensene visualiseres på kart), samt planlegge og gjennomføre beredskapsøvelser. Dambruddsbølgekart skal tilfalle de berørte kommunene som på grunnlag av materialet utarbeider varslings- og evakueringsplaner mot politiet, Sivilforsvaret og Fylkesmannen. I kommunene langs Numedalslågen i Buskerud er det gjennomført prosjekt som resulterte i risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for dambrudd. Prosjektet ble sluttført i Foruten de berørte kommuner deltok politi, forsvaret, sivilforsvaret og brukseierforeningen sammen med Fylkesmannen i prosjektet. Uønsket hendelse Svikt i konstruksjonen med dambrudd som følge vil kunne skape stor flombølge langs vassdraget nedstrøms, med fare for menneskeliv, skade på infrastruktur og store materielle skader. Graden av skadeomfanget varierer mye. Dette er speilet i den risikoklasse dammen er 9

10 satt i. Vi har en rekke større dammer i forbindelse med kraftproduksjon i fylket der dambrudd vil ha betydelige konsekvenser (katastrofale). Årsak Årsaker til dambrudd kan være konstruksjonsfeil, aldring, mangelfullt vedlikehold, flom, klimaendringer, sabotasje eller skredmateriale i magasinene med påfølgende flodbølge. Sannsynlighet Det er et omfattende regelverk for bygging, kontroll og vedlikehold av dammer. NVEs tilsyn og oppfølging på området viser at dammene holder jevnt god kvalitet. Sannsynligheten for dambrudd vurderes som: Lite sannsynlig (+50 år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Avgrense og kontrollere arealbruken nedstrøms samt rundt større dammer kan være en faktor som letter tilsyn, vedlikehold og kontroll av dammer. Det foreslåtte regelverket stiller videre mer omfattende eller konsise krav til tapping med bl.a. krav om to tappeorgan for dammer i de to høyeste klassene, slik at en kan iverksette tiltak dersom det foreligger mistanke om mulig dambrudd. Konsekvens For de større dammene i Hallingdal og Nore og Uvdal vil dambrudd kunne føre til omfattende skader på infrastruktur, fare for tap av menneskeliv, og således kunne ha katastrofal virkning. Brudd i mindre og mer avsidesliggende dammer vil kunne føre til skade på natur og materiell, men sannsynlig ikke være fare for liv. Mulig konsekvensreduserende tiltak Etablering av nye byggeområder nedenfor damanlegg bør konsekvensvurderes. Dette kan også gjelde en rekke mindre dammer i kommunene som blant annet kan ha vært bygget for å sikre drikkevannet. I tillegg vil gode beredskaps-, varslings- og evakueringsplaner kunne redusere konsekvensene av en eventuell ulykke. Kommunene langs vassdraget må, iht. dambruddsbølgeberegningene, etablere varslings- og evakueringsplaner. Beredskapsøvelser må gjennomføres for alle aktuelle aktører i området. Ved en eventuell hendelse kan politiet etablere Lokal Redningssentral - LRS. Etablering av LRS medfører at politimesteren får vide fullmakter til bl.a. å rekvirere nødvendige ressurser. Skulle ikke LRS bli etablert, vil politiet fortsatt ha et lederansvar i den første fasen gjennom skadestedsleder. Med hjemmel i HV-loven og Kgl.res. av 28. feb vil Forsvaret kunne yte viktig bistand. Skadeforebygging; roller og ansvar NVE Tilsynsmyndighet Dameier Fylkesmannen Kommuner Ansvarlig for tilsyn og sikkerhet ved dammer Utarbeide beredskapsplaner Rådgivning og veiledning overfor kommunene Bruk av innsigelse i planlegging etter PBL (plan- og bygningsloven) Regulering av fareområder jf. PBL. 10

11 Skadebegrensing; roller og ansvar Kommunene Etablere varslings- og evakueringsplaner, beredskapsøvelser må gjennomføres for alle aktuelle aktører i området Politiet Forsvaret Skadestedsledelse Eventuell innkalling av LRS Innkalling av andre etater som er nødvendig Iverksette nødvendig evakuering Bistå politiet, jfr. kgl.res. av 28. feb (kommunen har ansvaret for å ta hånd om de som politiet beordrer evakuert) Sivilforsvaret Bistå politiet, lokale- og regionale myndigheter. Bistå med varling. Informasjon Den som har ansvaret for håndtering av ulykken har også ansvar for informasjon til pårørende, media og til sentrale myndigheter. Til toppen Flom Skildring av uønsket handling Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Flom Fred Snøsmelting, store nedbørsmengder (over tid). Ekstrem nedbør evt kombinert med springflo. Vassdragsregulering Store flommer er mindre sannsynlig, år. Økende sannsynlighet for mindre flommer pga lokal ekstremnedbør. Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Varsling, flomsikring, regulering av vassdragene og arealbruk som planlegges tilpasses flomfaren Mennesker, miljø og økonomiske verdier: Kritisk Aktiv bruk av flomsonekart ved arealplanlegging og forebyggende tiltak i bygninger og flomsikringstiltak er viktige tiltak i kommunene. Innledende merknader Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser i og langs våre vassdrag. Disse prosessene er med på å forme landskapet og å skape et dynamisk og levende elvemiljø. Under en flom vil det foregå både erosjon, transport og avlagring av stein, grus og jord. Slik er flommer med på å forme landskapet. Skred langs mindre vassdrag kan forekomme ved store flommer og der en har bratte dalsider. Slike skred kalles flomskred. Skred i områder med leire kalles leirskred. Leirskred kan utløses av erosjon i vassdragene i områder med ustabil leire. Slike skred har forårsaket store ødeleggelser opp gjennom tidene. Nedre del av Buskerud er utsatt i forhold til dette. Områdene langs våre vassdrag har fra tidlige tider blitt utnyttet til bosetting, jordbruk og industri. Noen av våre beste jordbruksarealer ligger på flomsletter som er dannet ved avlagring av masser under gjentatte flommer. Bosetting og annen næring har også vært knyttet til bruk av vassdragene som transportåre. 11

12 Flom, erosjon og skred kan føre til skader på bebyggelse, infrastruktur og jordbruk. Arealutnyttelse som tar hensyn til faren for skader fra vassdrag er viktig for å forebygge skader. Fysiske sikringstiltak, samt god beredskap i tilfelle store flommer og farlige situasjoner langs vassdrag, kan forebygge mot skade på eksisterende bebyggelse. Det er utarbeidet/planlagt utarbeidet flomsonekart for flomutsatte områder i Buskerud der risiko for skader er stor. Flomsonekartprosjektet gjennomføres av NVE og ble startet i Flomsonekartene viser med stor presisjon hvilke områder som oversvømmes i en flomsituasjon, og med hvilken hyppighet. Kartene produseres på digital form, slik at brukerne kan benytte dataene i egne verktøy og lage presentasjoner sammen med andre data. Kartleggingen skal dekke de områdene som har størst skadepotensial. (se tabell nedenfor). (Nettadresse til NVE: ) Hovedformålet med flomsonekartene er å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. Det er en målsetting å redusere skader gjennom å unngå nyetableringer i flomutsatte områder. NVE har laget retningslinjer som definerer hvilken sikkerhet ulike typer bygninger skal ha mot flom (Retningslinjer 1/1999 "Arealbruk og sikring i flomutsatte områder"). Flomsonekartene vil være nyttige innenfor flere viktige områder i forvaltningen: Arealplanlegging Byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap mot flom Planlegging av flomsikringstiltak Flomsonekart foreligger eventuelt planlegges for følgende områder: Delprosjekt - navn Delstrekning Pri. Merknad/ kriterier Kjellstad Lierelva, utløpet ca 10 km 3 Ca 2000 daa d.m. (dyrket mark) Drammen Drammenselva, utløpet Hellefossen, ca 20 km 1 Tettbeb, ca 100 eiendommer, E11, jernbane, campingpl. Blaafarveverket Simoa, samløp Drammenselv ca 12 km 3 Spredt beb, Blaafarveverket, kv, daa d.m. Soneren Simoa, utløp Soneren ca 5 km 3 Beb, ca 2000 daa d.m. Hønefoss Storelva, Tyrifjorden Hønefoss ca 6 km 1 Industri (ca 10 virksomheter) fv, ca daa d.m. Nesbyen Hallingdalselva + Rukkedøla ved Nesbyen, ca 4 km 1 Tettbeb, Rv, 5-6 campingpl, Fv, kv, museum, renseanlegg Gol Hallingdalselva ved Gol (Storøyne), ca 3km 2 Industri, rv, stavkirke, hotellanlegg, camping Hemsedal Hemsila, ved Hemsedal, ca 6 km 2 Tett beb, rv, kv, 4 broer, 3 hotell, industri og næring Kongsberg Numedalslågen, ved Kongsberg, ca 8 km 1 Tettbeb, våpenfabrikk, bilforhandlere, renseanlegg Jondalen Jondalselva, Jondalen, ca 3km 3 Spredt beb; Ca 10 hus Rv, daa d.m. Uvdal Uvdalselva, ca. 100 m nedstrøms Fønnebøfj.- ca 5 km oppstrøms, totalt ca 7.5 km daa d.m. 12

13 Uønsket hendelse Oversvømmelse av bolig og landbruksområder der eventuelt infrastruktur blir berørt med blant annet store materielle skader som følge. Årsak Store og vedvarende nedbørsmengder kombinert med snøsmelting, eventuelt også isgang. Fulle vannmagasin vil redusere muligheten for regulering og det blir en udempet flom i vassdragene. Store lokale nedbørsmengder med stor vannføring i sideelver til hovedvassdragene med opphoping der vannet går ut i hovedvassdraget vil også gi flom. Sannsynlighet Store flommer er mindre sannsynlig (15-50 år). Nye prognoser viser at større deler av året, og spesielt høst og vinter vil bli flomutsatt i fremtiden. Sannsynligheten for skadeflom blir vurdert som økende. I tillegg synes faren for ekstremnedbør, som foregår over kortere perioder og som eventuelt er lokal, å være økende på bakgrunn av faren for klimaendringer. Dette vil øke sannsynligheten for flom, spesielt der en har sideelver som kan gjøre skade. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Både vassdragene i Uvdal, i Hallingdal og Begnavassdraget er regulert i forbindelse med kraftproduksjon. Dette muliggjør en styring av vannføring i vassdragene når det oppstår fare for flom og vil kunne redusere faren for store flommer. Konsekvenser De årlige flomskadene i Norge er anslått til i underkant av 200 millioner kroner. Intensiv utnytting av flomutsatte områder med arealbruk som ikke er tilpasset flomfaren, gjør at skadepotensialet øker. For Buskerud er faren vurdert til KRITISK med materielle skader fra mil kr. Mulig konsekvensreduserende tiltak Flom- og erosjonshindrende tiltak skal forebygge skader i vassdragsnære områder og samtidig ivareta vannkvalitet og miljø i vassdragene. Forskjellige typer flomsikringstiltak må vanligvis kombineres for å oppnå ønsket effekt. Vassdragsreguleringer kan redusere flomvassføringa på skadeutsatte strekninger. Her i landet er det ikke bygd magasiner utelukkende for flomdemping. Derimot er en del kraftverkseiere pålagt å regulere enkelte magasiner med innlagt flomreserve. Flom- og erosjonssikringstiltak gir lokal beskyttelse av flomutsatte områder. Vanligvis må ulike tiltak kombineres for å oppnå ønsket effekt. Flom er vanskelig å forutsi, og skadene av en flom påvirkes av en rekke beslutninger som fattes av flere aktører på lokalt, regionalt og sentralt nivå. For å få risikoen for flomskader ned på et forsvarlig nivå, må det satses på tiltak på flere områder. En fornuftig disponering av flomutsatte områder vil være et vesentlig forebyggende tiltak. Arealplanlegging mål: unngå ny etablering i fareutsatte områder, ikke øke sikringsbehovet. I retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder fra 1999 har NVE stilt sikkerhetskrav i forhold til fortetting eller endring av arealbruken i fareområder med inndeling av sikkerhetsklasser i forhold til frekvens og konsekvens. 13

14 Følgende forhold er endret i forhold til R 1/1999: Retningslinjene viser i større grad enn de gamle hvordan flom- og skredfare bør utredes i planprosessen for kommuneplaner og reguleringsplaner, og i byggesak. Anbefalte sikkerhetsnivåer for flomutsatt bebyggelse er skjerpet ved at det for boligbebyggelse er anbefalt samme sikkerhetsnivå som offentlige bygg, industrilokaler mv. Sikkerhetsnivå tilsvarende en 200-årshendelse vil dermed gjelde det meste av ordinær bebyggelse. Retningslinjene omhandler utredning av erosjons- og skredfare langs vassdrag, i tillegg til utredning av flomfare. Fare for kvikkleireskred er behandlet særskilt. Bakgrunnen er blant annet erfaringene og resultatene fra risikoklassifiseringen av kvikkleireområder ( ), utført som et ledd i NVEs program for økt sikkerhet mot leirskred. Risikoklassifiseringen har utløst et behov for klarere råd om hvordan en bør ta hensyn til dokumentert fare for kvikkleireskred i arealplanleggingen. Mens R 1/1999 har hatt mest direkte anvendelse i områder hvor det foreligger flomsonekart, dvs. der faregraden er klarlagt, gir de nye retningslinjene anbefaling om prosedyrer for utredning av potensiell fare også i områder som ikke er kartlagt. Følgende tabeller er hentet fra veilederen ( Id=1543 ): 14

15 Ansvarsfordeling for forebygging av konsekvenser ved flom: Kommunen: Bruk av plan- og bygningsloven for å sikre at det ikke bygges i flomutsatte områder. Statens vegvesen: Sikring av vegnettet og regulering av trafikken. Informasjon via vegtrafikksentralen. NVE: Flomforebygging. Har innsigelsesrett for forhold som berører direktoratets ansvarsområde, herunder fare knyttet til vassdrag. Pålegges å utarbeide flomsonekartplan der aktuelle vassdragsavsnitt vurderes og prioriteres, samt sette i gang delprosjekter i utsatte vassdrag. Skal gi fylkeskommunen og kommunene bistand i planleggingsarbeid. Fylkeskommunen: Bruk av plan- og bygningsloven for å sikre at det ikke bygges i flomutsatte områder. Fylkesmannen: Bruk av plan- og bygningsloven for å sikre at det ikke bygges i flomutsatte områder. Rådgivning og veiledning ovenfor kommunene. Ansvarsfordeling ved flom (Reduksjon av skadeomfang): Politiet: Eventuell etablering av LRS. Dirigering av trafikken. Sikring/iverksetting av eventuell evakuering. Kommunen: Varsle de mest utsatte. Sikre vannforsyningen, kloakk, kommunale veger mv. Ved evakuering vil kommunene ha ansvar i forhold til mottak og nødvendig opphold. NVE: Sende flomvarsel til fylkesmannen. Statens Vegvesen: Omdirigering, rydding, vedlikeholdstiltak, skilting og trafikkinformasjon. Informasjon via vegtrafikksentralen. Fylkesmannen: Mottar varsel fra NVE, har kvitteringsplikt. Varsling til kommunene og regionale etater. Mediekontakt. Samordning av ressurser. Informasjon om situasjonen. Fylkeskommunen: Sikre egne bygg og eiendommer. Sikring av kulturminner. Forsvaret: Ingeniørsoldater til sikringstiltak, reparasjoner etc. Sivilforsvaret Ressurser/FIG med mannskaper og utstyr. Kraftselskap: Vassdragsregulering. NRK: Blir varslet av NVE. - Informasjon til alle om utviklingen. Til toppen 2.3 Radon og andre farlige stoffer Skildring av uønsket hendelse Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Lungekreft Fred Langvarig eksponering av store verdier radongass Unngå eksponering Vanskelig å fastslå, men anslått til mellom 100 og 300 i landsgjennomsnitt pr år (5-15 i Buskerud?) Meget store helseskader Sikring med sperrer i boliger mv og kartlegging i arealplaner Vanskelig å anslå 5 15 dødsfall pr år? KRITISK Hendelsen er vanskelig å kartlegge konkret mht sannsynlighet og konsekvens. Systemdefinisjon Radon er en usynlig og luktfri edelgass som blir dannet fra radioaktivt uran. Gassen kan forekomme i varierende mengder i alt steinmateriale, men de høyeste radonkonsentrasjonene finner en i alunskifer, uranrike granitter, i løsmasser og morenegrunn. På grunn av geologiske forhold har Norge svært høye radonforekomster. I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til radon i innelufta. 15

16 I Statens stråleverns retningsliner står det at radonnivået i et hus ikke bør overstige 200 bequerell pr kubikkmeter (Bq/m 3 ). ( stem/publish/view/showobject.asp?infoobjectid= &menuid= ) Kartlegginger viser at omlag 7-8% av den norske boligmasse har en radonkonsentrasjon over dette, og at ca. 4% av boligmassen ligger høyere enn 400 Bq/m 3. Fordi det er mer fokus på varmeisolering er radon et økende problem i Norge, og en mener at radonnivået i dagens boligmasse er 70% høyere enn for 20 år siden. Studier viser klar sammenheng mellom eksponering for radon og forekomst av lungekreft. Uønsket hendelse Lungekreft på grunn av høy og langvarig eksponering av radongass. Årsak Radon fra grunnen kan trenge inn i kjellere via sprekker i sålekonstruksjonen og grunnmur, rundt rørgjennomføringer, sluk, ledningssjakter osv. og blande seg med innelufta. Sannsynlighet Radon regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft nest etter røyking. Statens strålevern har anslått at mellom 100 og 300 nye tilfeller årlig av lungekreft i den norske befolkning, kan ha radon i innemiljøet som hovedårsak. Dette tilsvarer mellom 5 og 15 % av det samla årlige tallet på nye lungekrefttilfeller i Norge. Røyking sammen med radoneksponering øker effekten av begge risikofaktorene, slik at den samlede risikoen for lungekreft vil overstige summen av hver av risikofaktorene. Etter justering for effekt av eventuell samtidig tobakksrøyking, vil ovennevnte tall være betydelig lavere. Sannsynligheten er vanskelig å kartlegge, men store deler av fylket har grunn med radonforekomster og en må anta at fylket ikke ligger lavere enn gjennomsnittet for radonforekomster. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Ingen. Konsekvenser Alvorlig sykdom og fare for tap av menneskeliv. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange tilfelle en vil få av lungekreft på grunn av høy og langvarig eksponering av radongass. (jf. foran). Mulig konsekvensreduserende tiltak 1. Radonsperre i nybygg. Kostnadene er beregnet til mellom og pr bolig. Det er dyrere å sikre i etterkant, men Husbanken gir inntil kroner i støtte til tiltak mot radon i eksisterende bygg der det er påvist høye radonverdier. Kommunen er selv ansvarlig for å kartlegge radonforholdene, og 13 kommuner i Buskerud har foretatt en slik undersøkelse i regi av Statens Strålevern. (Drammen, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Røyken) 2. Gjennomføre radonmålinger i eksisterende bygg og gjennomføre tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen der denne er for høy. Tetting av konstruksjonene mot grunnen, forbedring av ventilasjonen i bygningen og trykkendring over konstruksjonene mot grunnen og ventilasjon av grunnen er de mest aktuelle tiltakene. Byggeier har ansvar for eventuelle tiltak. Kommunen skal kartlegge radonforholdene. 16

17 3. Krav om radonsperre eller andre radonreduserende tiltak i alle nye bygg, eventuelt kartlegge områder med høy radonstråling og ta hensyn til dette i arealplansaker og byggesaksbehandlingen, slik at nye bygg i område med høg radonkonsentrasjon i grunnen blir bygd med radonsperre. Dette ansvaret påhviler den enkelte kommune og byggherre/tiltakshaver. (Kommunerapporter: objectid= ) Til toppen 2.4 Skred Generelt Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare. (Det foreligger informasjon på skrednett: ). Snøskred vil kunne forekomme i mange av fjellpartiene i fylket, blant annet i skråninger der det er lite vegetasjon som kan virke stabiliserende Fjellskred Skildring av uønsket handling Fjellskred Situasjon Fred Årsak til hending Bl a oppbygging og frostsprenging Årsaksreduserende tiltak Stabiliserende tiltak og fjellrensk. Sannsynlighet Store fjellskred er lite sannsynlig, 50 år + Konsekvensskildring Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Konsekvensreduserende tiltak Varsling og planlegging av arealbruk tilpasses skredfaren Konsekvensgradering Mennesker, miljø og økonomiske verdier: Kritisk Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Buskerud fylke anses som lite risikoutsatt i landssammenheng. Uønsket hendelse Under alle fjellskrenter som er brattere enn 40-45º utløses det mindre blokkutfall eller steinsprang. Dette er steinblokker som løsner fra fast fjell og hopper og ruller nedover en skråning og er prosesser som er med på å bygge opp de bratte urene som er så vanlig i Norge. Imidlertid løsner det i enkelte tilfeller store fjellparti som med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. 17

18 Årsak Bratte fjellsider og svakhetssoner i bergartene er hovedgrunnen til utløsning av store fjellskred. Den utløsende årsaken er ofte vanskelig å fastslå. Oppbygging av store vanntrykk i sprekkesystemer i fjellet er regnet for å være en av de viktigste årsakene til store blokker av fjell kollapser. I noen områder er det også store bergtrykk som kan være viktig for utløsning av fjellskred. Oppbygging og frostsprengning i forbindelse med nåværende og tidligere permafrost kan også være av betydning i enkelte områder. Spesielt kan smelting av permafrost like etter siste istid ha vært en viktig utløsningsårsak. I store deler av verden blir fjellskred ofte utløst av store jordskjelv, og dette kan være en sannsynlig utløsningsfaktor også i Norge. Sannsynlighet Geologisk kartlegging viser at store fjellskred har gått i de fleste deler av landet, men aller hyppigst har slike skred vært i de bratteste fjellområder på Vestlandet og i Nord Norge. Fremtidige risikoområder for store fjellskred vil stort sett være lokalisert i de regionene hvor det tidligere har gått mange fjellskred. I Buskerud anses sannsynligheten svært liten. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Forebygging ved for eksempel stabiliserende tiltak kan redusere sannsynligheten. Konsekvenser Store skred har en svært stor rekkevidde og kan gå tvers over daler og opp i motsatt dalside. De kan derfor representere en stor trussel for bosetting og annen infrastruktur. Den største risikoen er knyttet til store berghamrer som styrter ned i fjorder og danner store flodbølger (tsunami), som i ekstreme tilfeller kan bli flere hundre meter høye. Mulig konsekvensreduserende tiltak Mulige tiltak kan være kartlegging, stabilitetsanalyser, overvåking og varsling av store fjellskred og flodbølger. Til toppen Kvikkleireskred Skildring av uønsket handling Kvikkleierskred Situasjon Fred Årsak til hending Store nedbørsmengder (over tid), menneskelig aktivitet som gjør grunnen ustabil Årsaksreduserende tiltak Stabiliserende tiltak Sannsynlighet Kvikkleireskred er lite sannsynlig, 50 år + Konsekvensskildring Tap av menneskeliv, skade på jordbruksområder bebygde område, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Konsekvensreduserende tiltak regulering av vassdragene og planlagt arealbruk som tilpasset faren Konsekvensgradering Mennesker, miljø og økonomiske verdier: Kritisk Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Aktiv bruk av skredkart videre kartlegging ved arealplanlegging og forebyggende tiltak i bygninger og sikringstiltak er viktige tiltak i kommunene. Uønsket hendelse Kvikkleierskred, med utgliding av store masser. Årsak Utløses som oftest ved menneskelig aktivitet, men kan også utløses ved store nedbørsmengder. Ras kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest 18

19 menneskelig aktivitet som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for ras. Økt belastning (oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt. Sannsynlighet Kvikkleire kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Fenomenet kvikkleire er knyttet til istidshistorien og den påfølgende landheving der saltvannsleire (marin leire) har kommet opp over havnivå. I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også vanlig mange steder i Nord-Norge og fins en del på Vestlandet og Sørlandet. Den marine leira utvikler over lang tid kvikkleire i en del soner. I nedre deler av Buskerud har vi kvikkleireforekomster og sannsynligheten for skred vil vesentlig være knyttet til menneskelig aktivitet i disse områdene. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser I motsetning til håndterbare ras i faste leirer, har man de store dramatiske kvikkleirerasene, og dessuten de enorme undersjøiske løsmasserasene, de såkalte flyteskredene. Det mest karakteristiske ved slike gigantiske ras er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet og kan dekke store arealer. Det gis ingen forvarsler som for eksempel langsom sprekkedannelse. Skredene vil derfor komme overraskende på eventuelle innbyggere i og omkring rasstedet og få store konsekvenser. Mulig konsekvensreduserende tiltak Sikkerheten er kartlagt i de viktigste leireområdene i Norge, og for å unngå store ulykker i framtiden er det viktig at eksisterende informasjon tas i bruk. Til toppen Snøskred Skildring av uønsket handling Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Snøskred Fred Spesielle værsituasjoner, store nedbørsmengder (over tid) Bygge skredfangere, bevare skog/vegetasjon Skred er sannsynlig, 5 15 år Tap av menneskeliv, skade på jordbruksområder bebygde område, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Regulere arealbruk som planlegges tilpasset skredfaren, analysere utsatte områder mv Mennesker (5 20 alvorlig skadde, noen døde), miljø og økonomiske verdier: Kritisk Innledende merknader Et skredområde inndeles vanligvis i tre hoveddeler: Utløsningsområdet: Området der skredet løsner. Utløsningsområdet begrenses øverst av skredets startpunkt, dvs. av bruddkanten og den nedre begrensningen av det flaket som glir ut. Sideveis avgrenses skredet mot den snøen som blir liggende igjen i skråningen. Alle områder 19

20 i en fjellside eller i en skråning som er brattere enn 30 og som ikke er dekket av tett skog er mulige utløsningsområder for snøskred. Skredløpet: Den midtre delen av skredområdet hvor skredet passerer uten å legge igjen vesentlige skredmasser. Utløpsområdet: Den nederste delen av skredområdet der skredet bremses opp og stopper og hvor det vesentlige av skredmassene blir avleiret. Som regel er terrenget her slakere enn ca. 20. Et skredområde er altså et område som ut fra landformene er slik at det kan gå skred. Variasjonen med hensyn til størrelse og form er stor når det gjelder skredterreng. Høydeforskjellen mellom start og stopp-punktet for snøskred i Norge varierer mellom ca. 5 meter og ca meter. Sideveis utbredelse kan også være svært forskjellig, fra ca. 10 meter og opp til et par km. For mindre skredområder med fallhøyder inntil ca. 50 meter går gjerne utløsningsområdet og utløpsområdet direkte over i hverandre. Store skredområder har ofte en komplisert topografi, slik at det kan være vanskelig å avgrense det totale arealet. Uønsket hendelse Snøskred kan utløses i forbindelse med friluftsaktiviteter, eller eventuelt være selvutløsnende. Det kan være bebyggelse og spesielt hytter som kan være utsatt. Skiturister og andre kan bli tatt av skred ved ferdsel i utmark. Det er således skred som både kan føre til tap av liv og medføre materielle skader. Årsak Skred kan utløses på grunn av spesielle værsituasjoner og/eller store nedbørsmengder (over tid). Det kan være selvutløsende eller utløses på grunn av ferdsel i området. Sannsynlighet Skred er et vanlig naturfenomen i Norge, og ulykker som følge av snøskred er kjent fra lang tid tilbake. Omfanget av hendelsene varierer imidlertid fra år til år alt etter som snømengder, vind og temperaturforhold varierer. Hver eneste vinter skjer det større eller mindre ulykker som følge av snøskred. Hvert 13. år i gjennomsnitt forekommer det et såkalt stort snøskredår her i landet med dødsfall og mill. kr i materielle skader. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser Særlig blir veinettet berørt, men både kraftlinjer, boligområder, skiløpere og andre som driver friluftsaktiviteter blir utsatt. Mulig konsekvensreduserende tiltak Sikring mot ferdsel i skredutsatte områder. Forebygge gjennom arealplanlegging ved å avslå søknader om utbygging i utsatte områder og iverksette sikringstiltak. Til toppen 20

21 2.4.5 Jordskred Skildring av uønsket handling Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Jord og løsmasseskred Fred Snøsmelting, store nedbørsmengder (over tid), store flommer Bevare vegetasjon og sikre naturlig drenering. Er mindre sannsynlig, 5-15 år Skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Systematisk arealplanlegging og avslå søknader om utbygging i utsatte områder Mennesker (noen alvorlig skadde og evt døde), miljø og tap av økonomiske verdier: Farlig Vurdering i arealplanlegging og forebyggende tiltak ved bygninger ev. flomsikringstiltak er viktige tiltak i kommunene Innledende merknader Begrepene jordskred, løsmasseskred og leirskred blir ofte brukt om hverandre. Løsmasseskred er et samlebegrep som omfatter skred i alle typer løsmasser. Jordskred blir ofte brukt om skred som utløses i de løsmassene vi finner i bratt terreng (som regel morenejord), og omfatter altså ikke leirskred. Et jordskred er masser av stein, grus, sand og jord med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Vannrike jordskred langs mindre og større bekker blir gjerne kalt flomskred. Jordskredene følger ofte en definert kanal nedover dalsiden, men enkelte ganger blir brede soner av jordlaget dratt med nedover. Langs ytterkantene av jordskredet/skredkanalen dannes det ofte ryggformer, såkalte levéer. Skredmaterialet avsettes i mer eller mindre definerte lober eller tunger av ulik størrelse ned mot dalbunnen. Gjentatte jordskred på samme sted kan bygge opp store jordskredvifter. Det er tre hovedforutsetninger som alle må være oppfylt for at jordskred skal kunne utløses; 1. Det må være bratt nok (normalt over 30º) 2. Det må være løsmasser som kan gli ut 3. Det må være noe som påvirker løsmassene slik at de blir ustabile og begynner å bevege seg nedover skråningen Normalt utløses jordskred i skråninger som er brattere enn 30, men i områder uten skog eller på dyrka mark kan det utløses jordskred i skråninger som er ned mot 25º. Det er som regel morenemassene som sklir ut og beveger seg nedover sammen med eventuelle andre avsetninger når det utløses jordskred i de bratte skråningene. Over tid kan jordskredprosessene sørge for at mye av materialet i kildeområdene blir transportert ned i dalbunnen. Imidlertid vil andre geologiske prosesser, sånn som forvitring av berggrunnen og avsetning av steinsprangmateriale, føre til at det på nytt bygges opp et ustabilt løsmassedekke. 21

22 Figuren nedenfor er skred i Nore og Uvdal fra uværet Storofsen juli (utarbeidet Roald/NVE) Øygardsgrendi F Uvdal F J Rødberg F J Hallandsgrendi F J E Vetterhusgrendi F J 0.20 Åsbøgrendi F J Norefjord F J E Juvsgrendi F 0,33 Nore F E 0.25 F J E fjellskred jordskred elvebrudd Veggli J mai Uønsket hendelse Løsmasseskred. Årsak Det er mange faktorer som kan bidra til at løsmassene i en dalside blir ustabile slik at skredfaren øker. En del prosesser er naturlige, slik som forvitring som gjør det øverste jordlaget løsere, men menneskelige inngrep kan også i stor grad påvirke jordas stabilitet. Eksempler på det siste er flatehogst, overbeiting og veibygging. Tap eller svekkelse av vegetasjon kan selvfølgelig også skje naturlig ved skogbrann eller ved at skoggrensen flytter seg nedover i perioder med kaldere klima. Dette er uheldig fordi røttene bidrar til å holde løsmassene på plass. Sannsynlighet Alle de elementene som er nevnt foran kan føre til svekkelse av løsmassenes styrke, men som regel må det en ekstra belastning til for å utløse skredet. Hvis vi ser bort fra jordskjelv, som selvfølgelig kan utløse jordskred, består denne belastningen nesten alltid av tilførsel av vann i form av regnvann og/eller smeltevann. Løsmassene har spesielt lett for å gli ut under intense, kortvarige (noen timer lange) regnbyger, særlig hvis de fra før er mettet med vann. Den verst tenkelig situasjonen er mye regn i kombinasjon med plutselig varme mens det ennå ligger snø på fjellet som dermed bidrar med smeltevann. Drivhuseffekt, global oppvarming og endrede havstrømmer, fordelingen av nedbør og områder som får mer intenst nedbør øker også sannsynligheten. Vi regner med at hendelsen er sannsynlig og kan opptre hvert 5 til 15 år. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. 22

23 Konsekvenser Skred anses som farlig med fare for alvorlig skadde og økonomisk konsekvens på 5 20 mill. kr. Mulig konsekvensreduserende tiltak Forebygging gjennom arealplanlegging og en oversikt over bratte områder slik at en om mulig unngår kraftig hugst og eventuelt etablering av skogsbilveier. Ansvar: Flere instanser har ansvar for publikums sikkerhet når en plutselig skredsituasjon inntreffer eller når det gjelder mer langsiktige tiltak mot skredfare. Politiet: Dersom bebyggelse blir utsatt for akutt skredfare eller blir truffet av skred er det politiets oppgave å gripe inn for å hindre tap av menneskeliv og redusere omfanget av skader, eventuelt etablere LRS. Kommunene: Har en sentral rolle når det gjelder innbyggernes sikkerhet. Kommunene skal planlegge bruken av arealene slik at fare eller skade på grunn av skred ikke forekommer, og de skal delta i håndteringen av akutte situasjoner og kriser. Forsikringsselskapene/Statens naturskadefond: Når det har oppstått en skade på grunn av skred meldes dette til forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet vil inspisere skaden og få den taksert slik at erstatning kan utbetales/skaden utbedres. Naturskader, for eksempel skade på dyrket mark, skog, hageanlegg, veger og bruer, erstattes av Statens naturskadefond/statens Landbruksforvaltning ( ). Det er i utgangspunktet eier som har ansvaret for sikring av sin eiendom mot skader som følge av skred. Til toppen 2.5 Springflo Skildring av uønsket handling Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Springflo Fred Flom ved fullmåne, lavtrykk, pålandsvind som fører vannmasser innover og høy vannføring i elvene Eventuell vassdragsregulering Mindre sannsynlig, år Skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Systematisk arealplanlegging og hindre utbygging i utsatte områder Mindre konsekvenser for mennesker og miljø men en viss fare for tap av økonomiske verdier Vurdering i arealplanlegging og forebyggende tiltak ved bygninger ev. flomsikringstiltak i samarbeid med vassdragsregulanter Systemdefinisjon Springflo (høyt astronomisk tidevann) og høy stormflod (lavtrykk og pålandsvind) kan gi særlig høy vannstand. Springflo er et problem særlig for indre deler av Drammensfjorden og nedre deler av Drammensvassdraget. Uønsket hendelse Deler av nedre Lier (Lierstranda) og Drammen vil bli oversvømt. Togtrafikken over Drammen vil bli begrenset, fordi noen automatiske sporveksler vil bli oversvømt og må tas ut 23

24 av drift. Sentrale områder kan bli oversvømt. Områder på Holmen rundt Drammen havn som ble oversvømt i 1987 er blitt fylt opp, noe som vil redusere problemene i fremtiden. Årsak Springflo kombinert med mye nedbør og høy vannføring i elvene kan gi meget høy vannstand nedenfor utløpet av Drammenselven. Sannsynlighet Ekstrem vannstand kan vurderes som mindre sannsynlig (hvert år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Vassdragsregulering, ved at vann holdes tilbake i magasinene høyere oppe. Konsekvenser Springflo med høy vannstand har ubetydelige miljømessige og helsemessige konsekvenser, men kan føre til materielle skader. Disse kan være så store at hendelsen vil kunne betraktes å være av en viss fare. Mulig konsekvensreduserende tiltak Oppfylling av utsatte områder, forebygge gjennom analyser og tiltak i arealplanlegging i kommunene. Til toppen 2.6 Skogbrann Skildring av uønsket handling Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Skogbrann Fred Gnister mv fra tog/jernbane, som følge av bråtebrann, arbeid med motorsag, røyking, grilling, fritidsaktiviteter i skog og mark, generell aktløshet eller som selvantenning Bla rydding langs jernbane, generell opplysningsvirksomhet mv. Er sannsynlig, 5-15 år Kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Forurensing Overvåking og varsling, og oversikt over skogbilveier Mennesker, miljø og økonomiske verdier: Kritisk Uønsket hendelse Skogbrann. Store deler av Buskerud er skogkledt og det har oppstått branner mange steder i fylket. Største brannen i senere tid var i Nore og Uvdal i 92/93. Vi har hatt brann langs jernbanetraseen i Hallingdal (mellom Gulsvik og Flå) på grunn av gnister fra bremser, samt blant annet brann ved Damtjern i Lier og på Ringerike. Årsak Skog og eventuelt gressbranner kan starte som følge av bråtebrann, arbeid med motorsag, røyking, grilling, fritidsaktiviteter i skog og mark, generell aktløshet eller som selvantenning. Sannsynlighet Fylket er ikke spesielt plaget av store skogbranner selv om det er mye skog i Buskerud. Skog og gressbranner forekommer imidlertid de fleste årene. Størst sannsynlighet for skogbrann er 24

25 det langs infrastruktur og der folk ferdes. Både tørke og vind vil være med å øke faren for at brannen kan komme ut av kontroll og utvikles til større branner. Større branner må ansees som sannsynlig (5 15 år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Overvåking blant annet med fly kan redusere sannsynligheten for at større branner utvikles. Konsekvenser Normalt vil skogbrann true utmarksområder med skog. De økonomiske konsekvensene vil avgrenses til en viss fare (inntil 1 mill kr.). Med ekstrem tørke og vind vil konsekvensene kunne bli mer dramatiske og berøre større skogsområder med hytter og eventuelt bolighus. Den vil også kunne medføre en viss fare for liv og helse. Større branner kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Den kan også gi alvorlig skadde og anses som kritisk (5-20 alvorlig skadde og skade for mill kr.) Skogbrannen i Nore og Uvdal (92/93) var blant annet så omfattende at sivilforsvaret bruket flere uker på etterslukkingsarbeidet. Mulig konsekvensreduserende tiltak Kartlegging av ressurser og veinett som skogsbilveier, samt aktiv bruk av nasjonal skogberedskap med slukkingshelikopter/fly og gode beredskapsplaner i kommuner med mye og verdifull skog, vil kunne redusere konsekvensene av en brann. Fylkesmannen: Pådriver overfor kommunen, kriseplan ved omfattende brann som trenger samordning. Brannvesen: Godt planverk, samarbeidsavtaler bla med sivilforsvar mv, samøvelser med de som det er naturlig å koordinere og få bistand fra under større branner (politi, redningstjeneste, sivilforsvar mv.) Innføring av enhetlig innsatsledelsessystem (EIS). Kommunene: Gode beredskapsplaner og kriseplaner der kommunen kan yte nødvendig bistand. Politi: Dersom skogbrannen blir omfattende/svært alvorlig kan politi overta ansvaret ved å etablere LRS. Til toppen 2.7 Ekstrem nedbør Skildring av uønsket handling Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Ekstremnedbør Fred Kraftig nedbør over kort tid (over 70 mm pr. døgn), gjerne lokalt Ingen Er lite sannsynlig, 50+ år Kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Forurensing Vedelikehold av avløpsnett, ev. bedre dimensjonering Mennesker, miljø og økonomiske verdier: Kritisk Systemdefinisjon Ekstrem nedbør over 70 mm på ett døgn, vil kunne føre til skader. 25