Forekomst og spredning av skrantesyke hos elg i Trøndelag
|
|
- Gorm Eriksson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forekomst og spredning av skrantesyke hos elg i Trøndelag Christer M. Rolandsen (prosjektleder), Erling J. Solberg & Morten Heim (alle NINA) Skrantesyke, eller Chronic Wastic Disease (CWD), er nylig oppdaget hos villrein og elg i Norge, som første land i Europa, og mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke hjorteviltbestandene i Norge og naboland. Skrantesyke er en prionsykdom, på lik linje med kugalskap (BSE) hos kveg, skrapesyke hos sau og geit, og Creutzfeldt-Jakob sykdom hos mennesker. Prioner er proteiner som påvirker konfigurasjonen av spesifikke proteiner i kroppen med den følge at dyr (eller mennesker) som smittes vil dø av sykdommen. Skrantesyke er så langt funnet å kun smitte innen og mellom ulike arter av hjortedyr. Det er aldri påvist sykdom hos mennesker forårsaket av skrantesyke, men med dagens kunnskap om sykdommen anbefales det føre-var tiltak som begrenser menneskers kontakt med smittestoffet. CWD-prioner kan smitte mellom individer via spytt, urin og avføring, eller ved at dyr gnager på gevir fra smitta individer. Smitten kan også spre seg indirekte via miljøet, for eksempel ved at dyr spiser eller inhalerer jord og støv med prionsmitte eller spiser planter infisert med CWD-prioner. Prioner er svært bestandige og kan være smittefarlige selv mange år etter at de er avsatt i jordsmonnet. Sykdommen har lang inkubasjonstid (1-4 år), men dyr er vanligvis synlig syke (klinisk syke) kun i noen måneder før de dør. Et vesentlig problem er at dyrene kan spre smitten i hele inkubasjonsperioden. I Nord-Amerika, der sykdommen først ble oppdaget og beskrevet hos mulhjort på slutten av tallet, har man opplevd en gradvis økning i antallet bestander og områder med registrert smitte, og en økning i andelen smitta individer innen bestander (prevalens). Tiltak for å bremse den negative utviklingen har hatt begrenset effekt, og ikke i noen områder har man med sikkerhet vært i stand til å utrydde sykdommen. I enkelte bestander er prevalensen nå på hele % og i flere av disse er det registrert en negativ bestandsvekstrate selv i fravær av jakt. Det betyr at skrantesyke potensielt kan få svært store konsekvenser for utviklingen også i norske hjorteviltbestander og at effektive tiltak som kan stoppe eller bremse spredningen er høyst påkrevd. For å iverksette gode tiltak må vi først opparbeide bedre kunnskap om skrantesyke generelt, og om utbredelse, prevalens og spredning av skrantesyke i Norge spesielt. Noe kunnskap kan hentes fra Nord-Amerika, men fordi deres hjortedyr (hovedsakelig mulhjort, elk, hvithalehjort og elg), skiller seg noe fra våre (villrein, elg, hjort og rådyr) og i tillegg lever i andre miljø (tørre tempererte) enn i Skandinavia (fuktige boreale), er det ikke sikkert at overføringsverdien er så stor. I tillegg må nødvendigvis overvåkingen av utviklingen i CWD-utbredelse og prevalens måtte gjennomføres i Norge. Så langt er det registrert kun 5 individer med skrantesyke i Norge, 2 elg og 3 villrein, og alle er funnet innenfor to ulike, men relativt begrensende områder. Etter at de tre første tilfellene ble oppdaget våren 2016 (2 elg i Selbu, 1 reinsdyr i Nordfjella), er kun 2 nye tilfeller oppdaget (2 reinsdyr i Nordfjella). Dette til tross for at det siden er undersøkt over 7000 hjortevilt skutt under jakt eller som fallvilt i ulike deler av landet. Mye tyder derfor på at vi ikke har en omfattende spredning av skrantesyke i Norge, og i beste fall kan det være at vi fortsatt er i en tidlig fase av et utbrudd i to ulike deler av landet (Selbu-området og Nordfjella villreinområde). I den videre overvåkingen av skrantesyke i Norge tror vi derfor det er svært viktig å fortsette innsamlingen av prøvemateriale fra hele landet, men med spesielt fokus i og rundt områdene som allerede har fått påvist sykdommen. I tillegg mener vi det vil være viktig å studere nærmere den levende delen av bestandene som er smittet, både for å forstå smitteomfanget og potensialet for spredning av smitte innen og ut av området.
2 Her foreslår vi et prosjekt der vi tar sikte på å studere utviklingen og betydningen av skrantesyke for elgbestanden i Selbu og omkringliggende områder de neste 8-10 årene. Prosjektet vil i hovedsak basere seg på å følge et utvalg av radiomerkede individer av ulike kjønns- og aldersgrupper. I tillegg vil vi, i samarbeid med andre institusjoner, gjennomføre årlig innsamling av vevsmateriale fra fallvilt og skutte hjortedyr i området (ikke nærmere beskrevet her). Ved å ha en større andel av elgen i området radiomerket, kan vi lære mer om prevalensen i bestanden (andelen dyr med smitte inne kjønns- og aldersgrupper), insidensraten (andelen friske individer som smittes over tid), dødelighetsmønsteret (andel dyr som dør av skrantesyke eller andre årsaker) og spredningspotensialet innen og ut av området (migrasjon og spredning). Med unntak for noen fåtalls elg merket i Selbu på 1980-tallet, har vi ingen konkret kunnskap om migrasjonsmønster og spredningsdistanser for elg i dette området. Dette er imidlertid viktige data for å forstå hvor geografisk omfattende sykdommen kan bre seg, og vil være avgjørende kunnskap for å definere utstrekningen av et eventuelt tiltaksområde for kontroll med skrantesykeutbruddet. Fra radiomerkede elg kan vi også lære oss mer om interaksjonene mellom elg og andre hjortedyr, og om hvilke habitattyper vi potensielt kan finne mest CWD-smitte. Dette har betydning for hvordan skrantesyke smitter mellom individer (mor-avkom, individ-individ, individ-miljø-individ), og er avgjørende kunnskap for å utvikle modeller som med styrke kan benyttes til å predikere utviklingen av skrantesyke over tid og mellom områder. Antall, fordeling og merking av forsøksdyr: Rent konkret ønsker vi å merke omkring 50 elg med GPS-radiosendere i Selbu og omkringliggende kommuner vinteren Hovedandelen vil bli merket i Selbu kommune, men i tillegg kan det være aktuelt å merke elg i tilgrensende deler av nabokommunene. De to CWD-smittede individene ble oppdaget i grenseområdene mot henholdsvis Malvik og Tydal, hvilket antyder at skrantesyken neppe er begrenset til Selbu alene. Planen er at brorparten av dyrene (35-40) skal være eldre kyr som potensielt er eller kan bli smittet av skrantesyke. Så langt er skrantesyke kun oppdaget hos eldre elgkyr (13 og 14 år) og vi ser det derfor som spesielt viktig å følge dette kjønns- og alderssegmentet. Få elgkyr felles under jakta, og utvalget er ofte dominert av unge individer (Fig. 1). Det siste skyldes at det hovedsakelig er elgkyr uten kalv som felles, og disse vil vanligvis være unge (før-reproduktive individer). Ved å merke og teste et tilfeldig utvalg eldre kyr, kan vi få et mer representativt bilde på fordelingen av skrantesyke i bestanden. Figur 1. Aldersfordeling for 104 elgkyr felt under jakt i Selbu i 2016, som ble testet for skrantesyke. Kun 49 av 104 kyr var 2 år og eldre, hvorav kun 10 var eldre enn 10 år.
3 I tillegg til eldre elgkyr vil vi også merke et mindre utvalg av kalv (10-15), fortrinnsvis avkom av de radiomerkede kyrne. På det viset kan vi også undersøke graden av utvandring hos yngre individer. Hos elg, som hos andre hjortedyr, foregår det meste av utvandringen (spredningen) i løpet av den andre eller tredje sommeren etter fødsel (ettåring eller toåring), mens eldre dyr sjelden eller aldri forlater sitt etablerte hjemmeområde. I mange tilfeller kan utvandrende individene spre seg over lange avstander og etablere hjemmeområder fjernt fra der de vokste opp. Basert på mor-kalvmerking kan vi også få kunnskap om graden av vertikal smitte (fra mor til avkom) hos elg, samt data på inkubasjonstiden fra kalven (potensielt) blir smittet til den blir klinisk syk og dør. Det kan også bli aktuelt å merke et utvalg av okser, forutsatt at vi har tilleggsressurser til å dekke merkekostnadene. Oksene dør vanligvis relativt unge fordi jakttrykket er høyere, men er samtidig mindre tradisjonsbundne enn kyrne med hensyn til vandringsmønster (sesongtrekk). For å bedre kunne definere utstrekningen av et eventuelt tiltaksområde, er det derfor ønskelig å også merke et utvalg av okser. I prosjektet ønsker vi hovedsakelig å benytte GPS-sendere som overfører posisjonsdata via satellitt (GPS/satellitt/VHF-sendere). De billigste gir oss to posisjoner fra dyret hver dag, har dødsvarsler, og sender også VHF-peilesignaler som kan benyttes for å oppsøke dyrene i felt. Fordelen med disse senderne er at de har lang levetid (6-10 år) som muliggjør oppfølging av dyrene over mange år. Ulempen er at de tar få posisjoner i døgnet og at sendeskjema ikke kan programmeres etter at de er påmontert dyret. Dette er imidlertid å anse som et mindre problem da hovedformålet med prosjektet er å studere demografiske forhold og storskala områdebruk, og i liten grad småskala bevegelser og habitatbruk. Dersom det blir aktuelt å merke okser vil vi mest sannsynlig gjenbruke eldre sendere av typen GPS/SMS/VHF, som tidligere er benyttet i andre prosjekter. Dette er sendere som kan programmeres til å ta mange posisjoner i døgnet, som sender posisjoner over mobiltelefonnettet, og som også kan peiles via VHF. Disse har en levetid på 3-5 år, avhengig av antallet posisjoner som skal registreres pr. dag. For alle senderne gjelder at det ikke er ønskelig å benytte drop-off (halsbåndutløser) da målet er å ha senderne på så lenge som mulig, og det er viktig å kunne finne igjen dyret for å ta prøver dersom det skulle dø i løpet av prosjektperioden. Dagens drop-off-mekanismer har maksimal tidsgrense på 3-4 år, hvilket er en for kort tidsperiode til å dekke våre behov. Alternativet er å få skutt elg med ikkefunksjonelle sendere under jakt. I motsatte tilfeller vil vi oppfordre jegere som jakter i de aktuelle områdene om å spare merkede elg som observeres. Dette blir erfaringsmessig respektert av jegerstanden med den følge at kun et fåtall merkede dyr blir skutt pr. år. Merkeprosedyrer og data fra forsøksdyrene: Forsøksdyrene vil bli immobilisert fra helikopter, ved bruk av veterinær, pilgevær og adekvate medikamenter. Dette er standard prosedyre for merking av elg i Norge og har vært gjennomført til merking av >2000 elg i Skandinavia med svært små tap av forsøksdyr (ca. 0,5 %). Dyrene blir først lokalisert fra luften hvorpå det aktuelle forsøksdyret blir innhentet og påskutt med en medikamentpil. Etter at dyret er immobilisert (vanligvis 3-5 minutter, unntaksvis inntil 20 min), blir merkemannskap satt ned og dyret blir merket. Dyrene merkes med radiohalsbånd og øremerker (plastikk storfeklyper) med id-nummer. Halsbåndene blir tilpasset nakkeomkretsen til de ulike voksne individene, eller de blir midlertid
4 innsnevret for yngre dyr (hovedsakelig kalv). Innsnevringen gjøres ved å teipe sammen halsbåndet i overkant eller underkant av nakken på dyret. Denne teipen vil gradvis forvitre og falle av når dyret vokser, inntil halsbåndet når den fulle forhåndsjusterte voksenomkretsen. Voksenomkretsen for okser og kyr er kjent fra gjentatte målinger av merkaelg i ulike deler av landet. Foruten merkingen vil ulike kroppsmål bli registrert fra alle forsøksdyrene og vi vil ta blodprøver, vevsprøver (for DNA) fra øret, og fecesprøver (for parasitter etc.) fra endetarm. I tillegg kan det bli aktuelt å veie dyrene i nett under helikopteret. Alt dette er en del av våre standard prosedyrer, utviklet gjennom flere tiår, og er forbundet med svært lav risiko for forsøksdyret. Alle individene vil bli testet for skrantesyke under merking og etter at de er døde. Dersom det blir aktuelt å studere insidensraten, kan det også bli nødvendig å fange dyrene med års mellomrom for å finne ut om de har blitt smittet. Alternativt håper vi at det snarlig vil utvikles gode metoder for sporing av CWD-smitte i ekskrementer fra de levende dyrene (se under). Døde individer vil som nå bli undersøkt for CWD-smitte basert på prøver fra hjerne, og lymfevev i svelg og endetarm, mens levende dyr vil bli testet for smitte basert på biopsiprøver fra lymfevev i rektum eller mandelkjertler i svelget. Prøver fra levende dyr vil bli innsamlet av kompetent personell under merking og vil bli analysert ved bruk av anerkjente (immunohistokjemiske) metoder ved Veterinærinstituttet i Norge eller annet kompetent laboratorium. I tillegg vil vi ta prøver av spytt og urin der det lar seg gjøre. Disse sekretene kan potensielt inneholde CWD-smitte, men flere studier er nødvendig før en kan benytte disse til diagnostisering av levende dyr. Et fåtall studier har også undersøkt bruken av feces til samme formål, med noe suksess, men fortsatt er det nødvendig med mer grunnforskning. Vi bidrar allerede til dette arbeidet ved å samle inn ekskrementer fra elg i Selbuområdet, og vil bidra ytterligere i årene som kommer med feces- og biopsiprøver fra de radiomerkede individene. Oppfølging av forsøksdyrene: Vi vil følge opp de radiomerkede individene ved å sjekke posisjonene med jevne mellomrom, og ved mer sporadiske observasjoner av dyret i felt. Posisjonene blir send inn fortløpende til en server ved NINA, hvorpå de nesten umiddelbart kan presenteres på NINAs web-basert kartløsning ( Vanligvis legger vi på 14-dagers tidsforsinkelse for presentasjon av posisjonene til allmenheten. Dyr som ut fra bevegelsesmønsteret oppfører seg unormalt (eks. små og få bevegelser) vil bli oppsøkt i felt for ytterligere undersøkelser. Det samme gjelder for dyr som fra GPS posisjonene ikke har beveget seg i løpet av de siste 48 timene. Da sender radioen ut et spesielt varsel som antyder at dyret er dødt eller har mistet halsbåndet. Vi vil også følge opp de radiomerkede elgkyrne i felt i løpet av kalvingssesongen for å registrere kalvingstidspunkt og antall kalver produsert. Deretter vil vi oppsøke kyrne i ulike deler av året for å registrere kalvetap. Av spesiell interesse er det å undersøke hvorvidt kalvetap er assosiert med CWDsmitte hos kua. Referansegruppe: En referansegruppe vil bli opprettet for prosjektet med mulig deltakelse fra Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Miljødirektoratet og berørte kommuner. I tillegg kan det være aktuelt å inkludere representanter fra svenske miljø- og/eller matsikkerhetsmyndigheter. Hensikten med referansegruppen er å ha et rådgivningsorgan, og fora for utveksling av informasjon og ideer om framdrift og utvikling av prosjektet. Referansegruppen vil samles en eller flere gang i året, avhengig av behov. Representantene vil måtte delta for egen regning.
5 Referanser: VKM. (2016). CWD in Norway. Opinion of the Panel on biological hazards, ISBN: , Oslo, Norway.
MØTEINNKALLING Kommunestyret
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 02.02.2017 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes
DetaljerInformasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i
DetaljerPrionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva
DetaljerCWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
DetaljerPrionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD - chronic wasting disease på hjortevilt Kompetansesamling for landbruksforvaltningen i Vestfold 30. aug. 2016 Rein i Nordfjella Tilfelle nr. 1 i Norge Første
DetaljerKartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl. Innhold Om CWD og utbredelse Tidsskille og tidslinje Hva er gjort? Hva har vi lært? Hva gjøres videre? Praktisk info til kommuner og jegere
DetaljerCWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal
CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser
DetaljerInnsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2018 Versjon: NINA 14. mai 2018, Christer M. Rolandsen, NINA og Jørn Våge, VI Foto: Egill J. Danielsen Innhold Skrantesjuke
DetaljerSkrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
DetaljerCWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg.
CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg. Mære landbruksskole, Anne-Grethe T. Berg Av Knut Arne Eriksson og Grim Rømo Mattilsynet Avd. Innherred og Fosen Program Velkommen og presentasjon
DetaljerSkrantesjuke i Nordfjella
Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i
DetaljerVillreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer
DetaljerPrionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
DetaljerÅrsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003
Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerSkrantesjuke (CWD) hos hjort
Skrantesjuke (CWD) hos hjort Førde 2. mars 2018 Jørn Våge, Hildegunn Viljugrein, Knut Madslien, Turid Vikøren, Petter Hopp, Carlos G. Das Neves, Kjell Handeland, Saraya Tavornpanich and Sylvie L. Benestad
DetaljerMerkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA
Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Dagsorden: Organisering Forskningsspørsmål Merking og oppfølging Foreløpige resultater Pågående og framtidige
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom En gruppe uhelbredelige
DetaljerSkrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt Kort orientering om funn av CWD på elg og rein i Norge Hva er CWD Konsekvenser Regelverk Prøvetaking Hvem, hva, hvor CWD hos hjortedyr Skrantesjuke
DetaljerCWD-status og betydning for landbruket framover
CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte
DetaljerDirektoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017
Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer
DetaljerCWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016
CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde
DetaljerHjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
DetaljerErfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking
DetaljerCWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet
CWD møte Etne 6/3 2018 Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet Disposisjon Hva er prion Eksempel på prionsykdommer Generelt om CWD Hva har skjedd siden 2016
DetaljerCWD/Skrantesjuke og vegen vidare
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare Førde, 2. mars 2018 Hallgeir Herikstad, veterinær, CWD koordinator Mattilsynet, Hovedkontoret, seksjon dyrehelse CWD/Skrantesjuke CWD en alvorlig sykdom hos hjortedyr:
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerCWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017
CWD og hjorteviltforvaltninga Førde 17. mars 2017 Hva vet vi om skrantesjuke i Norge? Mars 2016: skrantesjuke påvises på villrein Nordfjella Smittsom CWD som i Amerika Villrein med skrantesjuke i Nordfjella.
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen
INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag 19.09.2016 Kl 18:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til Håkon Bergø, epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerInnsamling fra jakta Christer Moe Rolandsen
Innsamling fra jakta 2016 Christer Moe Rolandsen Om bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt Elg, hjort, og villrein 19 områder Bestandenes kondisjon, struktur og utvikling Data innsamles fra skutte
DetaljerEndringer i instruksen for sett dyrregistrering. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen
Endringer i instruksen for sett dyrregistrering fra og med høsten 2018 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status
Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com» Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status
DetaljerEndringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen
Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-
DetaljerSkrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD)
Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD) Lærdal 3. april 2019 og Ål 4. april 2019 Kristin Ruud Alvseike, Mattilsynet Hovedkontoret Erik Lund, Miljødirektoratet Mål Begrense og,
Detaljer«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark
«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap
DetaljerInformasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre
Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for
DetaljerSkrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/57418 Dato: 6.7.2018 Org.nr: 985 399 077 Skrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda Vi viser til
DetaljerMiljødirektoratets vurdering
Høringsnotat forslag til forskrift om utvidet av jakttid for elg og hjort i kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde fra og med 1. januar 2020 til om med 31. januar 2022. Bakgrunn Skrantesjuke Skrantesjuke
DetaljerRettet avskytning er det rett avskytning?
Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD-FORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2016/252850 Dato: 06.12.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD-FORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Chronic Wasting Disease (CWD), er
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2018/86643 Dato: 02.08.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet I CWD-soneforskrift foreslår vi
DetaljerSørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
DetaljerProsjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.
Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerInnsamling av kjever og hoder i jakta 2016
Informasjon til jegere i Kvinnherad kommune om skrantesjuke testen Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016 Prosjektet går i utgangspunkt over 5 veker. Her kan du lese kvar og når du kan levere hovud
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerHØRING - FORSLAG OM SONEFORSKRIFT FOR SKRANTESJUKE
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2017/64460 Dato: 30.3.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SONEFORSKRIFT FOR SKRANTESJUKE Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Skrantesjuke (Chronic Wasting
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerCWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr?
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr? Ingunn Hovland & Marthe Tinlund 3. års studentar på husdyrfag produksjon og velferd Nord universitet Steinkjer Kva er CWD? Har fått namnet skrantesjuke
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
DetaljerSørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
DetaljerNyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009
Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerStjørdal november 2014
Stjørdal 6.-7. november 2014 Rissa Kommune Fosen Rissa Kommune Fakta Rissa Kommune Totalareal på ca. 621 000 da. Landareal på ca. 590 000 da. Godkjent hjorteviltareal på ca. 409 000 da. Det jaktes hjortevilt
DetaljerInformasjon fra Jervprosjektet 02.2004
Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 2483/04-642.34-RMa Trondheim 23.08.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om merking av jerv i vår, forskning
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge
DetaljerHjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK
Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt
DetaljerVillreinarbeidet i Miljødirektoratet. Vemund Jaren, Hardangerviddarådet 20.oktober 2016
Villreinarbeidet i Miljødirektoratet Vemund Jaren, Hardangerviddarådet 20.oktober 2016 Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker
DetaljerBalanse i elgbestanden kva er god forvaltning?
Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerNr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007
Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/08 av 19. mars 2007 om en undersøkelse av chronic wasting disease hos hjortedyr(*) [meddelt under nummer K(2007) 860]
Detaljersett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive
DetaljerTilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Vår dato: 15.10.2018 Deres dato: Vår ref.: 2018/5866 Deres ref.: Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell Fylkesmennene i Oppland, Møre og Romsdal
DetaljerNotat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms
Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens Naturoppsyn i Troms Dato: 2. April 2014 Antall sider (inkl. denne): 6 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerVillreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Adressater i henhold til liste Vår ref: 2518 Vår dato: 26.04.2018 Kvotevedtak Hardangervidda villreinområde 2018 Saken gjelder: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
DetaljerNyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år
DetaljerInformasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre
Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2004. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for
DetaljerSkrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre
Til: LMD Fra: Mattilsynet Dato: 10.1.2018 Vår ref.: 2018/1534 Skrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre Foto: Øivind Gaden Innhold Innledning...3 Målene våre...3 Hvilke tiltak har vi hatt i
DetaljerSkadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO
Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Rovviltkontakter i SNO Engasjert på timebasis Vinter: Dokumentere spor av fredet
DetaljerGPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand
GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer
DetaljerDet skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektets mål:
1 Det skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektets mål: Dokumentere bjørnens økologi Skaffe til veie viktige resultater og gi råd til forvaltere Gi allmennheten kunnskap om bjørn Forskningen: Besvare forvaltningsspørsmål
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2019/39372 Dato: 3.4.2019 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnholdet i forskriftsutkastet I CWD-soneforskriften foreslår
DetaljerBjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016
Bjørn i Nordland Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 1 Oppdraget Sammenfatte relevant kunnskap om bjørnen i Skandinavia for å kunne vurdere følgende momenter: Antall bjørner og arealkrav
DetaljerJakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt
Ordforklaringer Jakttider på klövvilt i Norge Öster-Malma. november 6 Erik Lund Norsk Okse Tiur Hjort Svensk Tjur Tjäder Kronvilt Arter Foto: Egill Danielsen Foto: Olav Strand Foto: Terje Kolaas Foto:
DetaljerInformasjon fra Jervprosjektet 01.2003
Adresseliste DERES REF: VÅR REF: STED: DATO: 1004/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 29.07.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Her kommer et nytt informasjonsbrev fra jervprosjektet. Vi har i løpet av
DetaljerNytt fra Miljødirektoratet
Fagdager Villreinrådet 07.06.19 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Erik Lund Foto: Øyvind Angard Kvalitetsnorm for villrein Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av
DetaljerMerkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal) og øvre Hallingdal
Prosjektskisse Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal) og øvre Hallingdal Erling J. Solberg, Christer M. Rolandsen & Morten Heim (NINA) Bakgrunn: Elgen er den økonomisk viktigste viltressursen
DetaljerOrientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014
Orientering om fallviltarbeid Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Hva forbinder du med fallviltarbeid? Ettersøk ved påkjørsler hjortevilt kostnader håndtering av de som ikke dør
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2010 Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug MATERIALE Snåsa 2010 1. Det er i alt mottatt og behandlet materiale fra 331 elg og 13
DetaljerHelseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) fremtiden? 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Knut Madslien, veterinær/phd, prosjektleder HOP HOP i fremtiden Ny hjemmeside Årshjul 1998
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerSlaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg
Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering Hva er
DetaljerOvervåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er
Detaljersett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig
DetaljerGrane kommune
sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært
DetaljerInformasjon fra Jervprosjektet 02.2003
Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1414/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 17.12.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 I dette infobrevet kan du finne stoff om sau og jerv i Knutshø - avgang
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerElgprosjektet i ValHal, Hol og Ål
Til vald, jaktfelt og elgjegere Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 22.05.2014 Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål I forbindelse med prosjektet Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal)
DetaljerForvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling
DetaljerAnsvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata
Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking
Detaljer