HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN

Transkript

1 Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2018/86643 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet I CWD-soneforskrift foreslår vi følgende endringer: - endring av sonegrensen for Nordfjella-sonen i Ulvik kommune (Oksenhalvøya unntas) - et forbud i Nordfjella-sonen mot å innhente ville hjortedyr fra sonen til anlegg for hjortedyr i fangenskap i sonen. - påbud om å oppgi beliggenhet eller GPS-koordinater for slikkesteinplasser til Mattilsynet for de som har eller i løpet av de fem siste årene har hatt slikkestein stående ute i Nordfjella-sonen. - regel om at Mattilsynet uten grunneiers samtykke kan gjøre nødvendige tiltak for å redusere smitterisiko fra områder i Nordfjella-sonen der det står eller har stått slikkestein de siste fem årene Bakgrunnen for forslaget Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease/CWD) er en dødelig hjorteviltsykdom som ble oppdaget i Norge for første gang i april i Det ble fastsatt regler med nasjonale tiltak for å begrense spredningen av skrantesjuke hos hjortevilt sommeren 2016 (CWD-forskriften). Regler med soner rundt steder der skrantesjuke er påvist ble fastsatt sommeren 2017 (CWD-soneforskrift). Vi viser blant annet til tidligere høringsbrev for mer informasjon om sykdommen. For å få bedre kunnskap om geografisk utbredelse av sykdommen og for å få et bedre grunnlag for forvaltningsmessige tiltak i bekjempelsen av sykdommen har det siden påvisningen i 2016 pågått en stor kartlegging av skrantesjuke hos hjortedyr i Norge hvor over dyr er testet. Hittil er det funnet 23 hjortedyr med skrantesjuke; to elger i Selbu, en elg i Lierne, 19 villrein i Nordfjella og en hjort i Gjemnes. Veterinærinstituttet mener at det finnes minst to typer skrantesjuke i Norge. Klassisk skrantesjuke som er funnet hos villrein i Nordfjella arter seg lik den smittsomme typen som over tiår har spredd Mattilsynet Saksbehandler: Gabriella Fure Briceño, Kristin Ruud Alvseike, Julie Enebo Grimstad, Turi Hordern-Larsen m.fl. Tlf: Besøksadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 seg i USA og Canada. Denne varianten finnes hos yngre individer, og prioner finnes i lymfeknuter og evt. i hjerne. Tilfellene hos elg og hjort skiller seg derimot fra det som er funnet hos hjortedyr i USA og hos reinsdyr i Nordfjella. I denne atypiske varianten er det kun gjort funn av prioner i hjernen, alle hos eldre dyr (13 år og eldre). Siden er det blitt tatt ut mange prøver av elg og hjort i Gjemnes, Lierne og Selbu-området. Til tross for denne intensiverte prøvetakingen er det altså ikke funnet flere dyr med smitte rundt disse tilfellene. Vi har ennå lite kunnskap om denne nye typen av skrantesjuke, og vi vet ikke nok til å fastslå sikkert om den er mindre smittsom, men bildet tilsier at det kan være tilfellet. Dette er kjent fra andre tilsvarende sykdommer som kugalskap og skrapesjuke hvor atypiske og klassiske tilfeller forvaltes svært ulikt. Vi ønsker å bekjempe klassisk skrantesjuke for å kunne bevare friske bestander av villrein og andre hjortedyrpopulasjoner i Norge. Foreløpig har vi funnet klassisk skrantesjuke kun i Nordfjella villreinsområde. Vi ønsker derfor å hindre spredning fra dette området. 1 Vi velger å forvalte de to typene skrantesjuke ulikt, dvs. vi viderefører andre tiltak der vi har funnet den klassiske varianten hos villrein enn i områdene der vi har funnet hjort og elg med den atypiske varianten. En annen årsak til ulik forvaltning er at villrein, i motsetning til elg og hjort, er flokkdyr. Av denne grunn vil vi derfor ikke opprette nye soner rundt Lierne og Gjemnes. Vi avventer likevel med å oppheve Selbu-sonen til vi har mer kunnskap om den atypiske varianten av skrantesjuke. Forskriftene om skrantesjuke skal revideres i takt med kjent kunnskap, sykdomsbildet og forekomsten av sykdommen. Det har blitt benyttet store ressurser på å bekjempe skrantesjuke hos hjortedyr i Norge. Man må derfor forvente at også forskriftene vil måtte endres underveis. Innholdet i forskriftsutkastet Justering av grensen til Nordfjella-sonen i 4 (Oksenhalvøya) Etter at soneforskriften ble vedtatt, er det kommet innspill til justerte grenser. Ved fastsettelsen av forskriften ble det tatt hensyn til høringsinnspill fra ulike instanser. Det ble også lagt opp til at sonen enten skulle utvides eller innskrenkes avhengig av hvordan sykdomsbildet utviklet seg og etter hvert som ny kunnskap kom til. Kommunegrensene har vært utgangspunktet, men det har også vært hensiktsmessig å bruke naturlige geografiske avgrensninger. Det har blitt tatt hensyn til slike innspill ved opprettelsen av soneforskriften. Etter at soneforskriften ble vedtatt mottok vi innspill om at Oksenhalvøya i Ulvik kommune burde unntas fra Nordfjellasonen, siden den skal være naturlig geografisk avgrenset. Etter det vi har fått opplyst er Oksenhalvøya avgrenset etter elven Tysso midt gjennom Ulvik. Den er også avgrenset av fire bilbruer som skiller øst og vest. Disse utgjør tilsammen en buffersone mot Nordfjella på østsiden av Tysso. Elven Tysso går til Stokkvatnet og videre i grensen mellom Ulvik og Granvin, til Espelandsvatnet og lager en naturlig geografisk avgrensning som unntar Oksenhalvøya. Basert på lokale opplysninger er det ingen, eller lite, passasje av dyr i området hvor grensen går. Vi foreslår derfor at Oksenhalvøya tas ut av Nordfjella-sonen etter denne naturlige geografiske avgrensingen. Resten av Ulvik kommune vil fortsatt være omfattet av soneforskriften og er derfor ikke berørt av endringene. Forslag om forbud mot å flytte hjortedyr innad i Nordfjella-sonen Vi ønsker å hindre smittespredning i og fra sonene, og det er derfor allerede et forbud mot at levende og døde hjortedyr tas ut av sonene. Det er imidlertid per dags dato tillatt å flytte levende og døde hjortedyr innad i sonene til forskriften. Når oppdrettsanlegg for hjort og dyreparker henter inn ville hjortedyr til anlegget sitt, kan dette også være en smitterisiko. Oppdrettsanlegg for hjort og dyreparker kan få tillatelse fra Miljømyndighetene til å ta inn ville hjortedyr i anlegget sitt. Det utgjør en smitterisiko å ta inn dyr med ukjent status i et Side 2 av 5

3 oppdrettsanlegg, og risikoen er stor dersom dyr hentes fra områder med smitte, det vil si fra CWDsoner. Hjorteoppdrettsanlegg er overvåket ved at det tas prøver av alle dyr som slaktes over en viss alder, men anlegget og miljøet der, kan smittes av et nytt dyr med ukjent status. For dyreparker finnes ingen tilsvarende overvåking siden de ikke leverer til slakt. Av denne grunn foreslås det å innføre et nytt tredje ledd i 5 hvor det forbys å innhente hjortedyr fra sonen til anlegg for hjortedyr i fangenskap i sonen. Rapporteringsplikt om beliggenhet for slikkesteinplasser i Nordfjella Slikkesteinplassene i Nordfjella utgjør en smitterisiko. Det er nødvendig å klassifisere hvor smittefarlige de ulike slikkesteinplassene er for å få et grunnlag for en riktig forvaltning av disse. Av den grunn er det helt vesentlig og nødvendig at Mattilsynet har kunnskap om beliggenhet for slikkesteinplassene, både aktive og tidligere benyttede slikkesteinplasser i og med at disse kan være nedsmittet. Vi har nå for stor usikkerhet når det gjelder hvilke lokaliteter som finnes, delvis fordi ikke alle fra næringen har vært behjelpelige med å oppgi hvor slikkesteinplassene befinner seg. Vi har derfor ikke fått kartlagt godt nok i hvilken grad disse har vært brukt av villrein og brukes av hjort. Dette har vanskeliggjort adekvat og risikobasert håndtering av slikkesteinplassene. Vi foreslår derfor et påbud om å rapportere inn GPS-koordinater eller beliggenhet for disse plassene til Mattilsynet. Påbudet vil gjelde for de som har aktiv slikkesteinplass, altså en slikkestein som på nåværende tidspunkt står ute, men det vil også gjelde for de som har hatt en slikkestein stående ute i løpet av de fem siste årene. Dette vil tidsmessig samsvare med den foreslåtte regelen i femte ledd om å gjøre utilgjengelig eller sanere tidligere slikkesteinplasser. En slik regel vil også samsvare med opplysnings- og rapporteringsplikten i matloven 13. Mattilsynet kan uten grunneiers samtykke gjøre nødvendige tiltak for å redusere smitterisiko fra områder i Nordfjellasonen Etter dagens 7 kan Mattilsynet fatte nødvendige enkeltvedtak, og gi påbud om andre nødvendige tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke. I 5 annet ledd er det forbud mot slikkestein som er tilgjengelig for hjortedyr. Det er imidlertid mulig å ha stående ute slikkestein så lenge den gjøres utilgjengelig for hjortedyr. Næringen har uttrykt et sterkt ønske om å fortsette bruken av slikkestein i området, i samme omfang som tidligere. Mattilsynet foreslår i samråd med Landbruks- og matdepartementet et nytt i 7 siste ledd som gir Mattilsynet mulighet til å gjøre nødvendige tiltak for å redusere smitterisiko fra områder i Nordfjellasonen, uten grunneiers samtykke. Regelen er generelt utformet slik at den gir mulighet til å gjøre nødvendige tiltak, men den lister opp en ikke-uttømmende liste over eksempel på hvilke tiltak som vil kunne gjøres. Det første strekpunktet innebærer at Mattilsynet har mulighet til å stenge helt av slikkesteinplass for både hjortedyr og beitedyr på grunn av særskilt fare for smitte. Denne regelen er myntet på såkalte «hot-spots» som er ansett som særlig smittefarlige slikkesteinplasser. Til nå har det vært praksis med å stenge av området helt. Grinder blir da satt opp rundt slikkesteinplass for å gjøre området utilgjengelig for beitedyr og hjortedyr. Mattilsynet har skaffet grindene. I tillegg har vi levert ut grinder som kan settes opp rundt ny salteplass i nærheten (erstatningsplass). Dette er en praksis vi har fulgt til nå, og gjort i vel 30 tilfeller. I andre strekpunkt vil den samme regelen også gjelde for områder hvor det har stått slikkestein i løpet av de siste fem årene og disse ikke lenger er i bruk, altså hvor slikkesteinen er fjernet. Et slikt område vil kunne være smittefarlig selv om slikkesteinen er fjernet. Det kan derfor være behov for og nødvendig å stenge av også slike steder, uten slikkestein. Slike steder kan også bli vurdert for å være en «hot-spot» hvor det er særlig grunn til å tro at grunnen er nedsmittet, også selv om slikkesteinen er fjernet. I tillegg vil det tilføyes et strekpunkt som sier at Mattilsynet kan gjøre nødvendige tiltak for å redusere smitterisiko, uten grunneiers samtykke, der hvor det er ukjent hvem som er ansvarlig for slikkesteinene. Side 3 av 5

4 Det er vesentlig at Mattilsynet kan fatte nødvendige tiltak for å sikre slikkesteinplassene eller gjøre andre tiltak hvor det er nødvendig ut i fra et smitteperspektiv. Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder TSE-forskriften av 30. mars 2004 nr. 595 regulerer overførbare spongiforme encefalopatier generelt, deriblant skrantesjuke. Den gjennomfører TSE-forordning (EF) nr. 999/2001 som har få spesifikke bestemmelser om skrantesjuke, men inneholder krav til notifikasjon når sykdommen oppdages og særskilte helsekrav til import av animalske produkter fra hjortedyr fra Canada og USA. Konsekvensutredning Justering av Nordfjella-sonen langs ved Oksenhalvøya Justeringen av Nordfjella-sonen i Oksenhalvøya i Ulvik kommune antas å ha små konsekvenser for smittefaren. I og med at øya er godt avgrenset av bruer og elven Tysso, synes dette å være en naturlig og geografisk grense for hvor soneforskriften skal gjelde. Endringen medfører en lettelse for gårdbrukere som har beitedyr i området og som nå ikke må gjøre slikkesteinene utilgjengelige for hjortedyr. Forbud mot å innhente hjortedyr i Nordfjella-sonen til anlegg for hjortedyr i fangenskap i sonen Etter informasjon fra regionene foregår det ikke praksis med å ta inn vill hjort i hjorteoppdrett og dyrepark i stort omfang. Vi vurderer derfor at et forbud mot å hente dyr fra CWD-soner ikke vil få store økonomiske konsekvenser. Dette vil i praksis uansett angå svært få anlegg. Rapporteringsplikt for slikkesteinplasser i Nordfjella Påbudet om rapporteringsplikt for aktive og tidligere benyttede slikkesteinplasser antas å medføre små konsekvenser for den det gjelder. Har man tidligere hatt eller har et område hvor det har stått slikkestein må man bare oppgi GPS-koordinat eller annen informasjon som kan beskrive området for hvor slikkesteinen befinner eller befant seg. Mattilsynet kan uten grunneiers samtykke gjøre nødvendige tiltak for å redusere smitterisiko fra områder i Nordfjella-sonen Det er allerede forbud mot å ha tilgjengelig slikkestein for hjortedyr på Nordfjella. Det er imidlertid lov å sette ut slikkestein dersom den gjøres utilgjengelig for hjortedyr. Mattilsynet har avhjulpet næringen med å levere ut grinder. Ønsker imidlertid grunneier/beitebruker å sette ut nye slikkesteiner vil de måtte finne en løsning for å gjøre utilgjengelig slikkesteinen på egenhånd. Mattilsynet vil ikke levere ut grinder til opprettelse av nye slikkesteinplasser, men heller bruke ressurser på å sanere eller gjøre utilgjengelig de slikkesteinplassene som er ansett for å utgjøre en smitterisiko. Det er allerede et forbud mot slikkestein i Nordfjella, dersom den ikke gjøres utilgjengelig for hjortedyr. For å overholde dette påbudet må beitebrukerne/grunneiere belage seg på å bli påført noe merarbeid, enten ved å kutte ut bruk av slikkestein eller ved å gjøre den utilgjengelig. Denne regelen gjaldt også i fjor, og det medfører således ikke noe mer byrde enn tidligere. I og med at Mattilsynet vil sanere eller sette opp grinder som skjermer slikkesteinplasser som er ansett som særlig smittefarlige, «hot-spots», vil ikke dette føre til merarbeid for beitebrukerne med oppsett av grinder, siden Mattilsynet vil sørge for at dette blir gjort. Vi vurderer derfor at dette ikke vil få store konsekvenser for grunneier/beitebruker. LMD har for øvrig innført et midlertidig unntak fra saltsteinforbudet i Nordfjella-sonen hvor det for beitesesongen 2018 er tillatt å sette ut nye slikkesteiner i de tilfellene hvor Mattilsynet har stengt av en slikkesteinplass helt for beitedyr og hjortedyr grunnet særskilt smittefare eller av Side 4 av 5

5 dyrevelferdshensyn. Unntaket vil kun gjelde ut beitesesongen 2018 og er ikke ment som en varig løsning. Se mer om unntaket her: cwd_/skrant esjuke_cwd mulighet_for_flytting_av_saltstein_i_nordfjella Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: cwd_/forsla g_til_endring_i_forskrift_om_soner_ved_paavisning_av_chronic_wasting_disease Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 6 uker Med hilsen Anne Marie Jahr Seksjonssjef Vedlegg: Forslag til forskrift om endring i CWD-soneforskrift Side 5 av 5