Sak: Vurdering av jordmasser ved Drøbakveien Jord, Drøbakveien 191, Ås

Transkript

1 Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: Notat Sak: Vurdering av jordmasser ved Drøbakveien Jord, Drøbakveien 191, Ås Til: Per Ove Siggerud Fra: Trond Knapp Haraldsen Kopi til: Dato: 25. april 2014, rev Jord og miljø er engasjert av Per Ove Siggerud for å klarlegge om massenesom er mottatt ved hans anlegg i Drøbakveien 191, 1430 Ås, kalt Drøbakveien Jord og Hagesenter, er forurenset. Bakgrunnen for engasjementet er kontroll på anlegget av Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus , som fant tre avvik: 1: Det foregår aktiviteter i området som kan medføre fare for forurensning 2: Virksomheten behandler avfall uten tillatelse 3: Virksomheten knuser stein uten at meldeskjema er sendt Fylkesmannen Vårt oppdrag er knyttet til påstått avvik 1, at det foregår aktiviteter i området som kan medføre fare for forurensning. Det ble gjennomført befaring med prøvetaking av jordmasser og vann som drenerer ut av området, samt i bekk som ikke er påvirket av driften på anlegget. Ved befaringen og prøvetakingen var seniorforsker, dr. scient. Trond Knapp Haraldsen, Jord og miljø faglig ansvarlig, og Per Ove Siggerud var med som informant og medhjelper. Ved befaringen var det oppholdsvær, men det hadde kommet mye nedbør i form av regn i den siste perioden og det var betydelig vannføring i drenssystemer og bekk. På området til Drøbakveien Jord og hagesenter ble det funnet ulike typer masser: steinmasser til knusing, og nedknuste fraksjoner av slikt materiale fresemasser av asfalt og asfaltflak for nedknusning ulike jordmasser fra forskjellige graveoppdrag vaskevannfra sugebiler, som fylles i sedimentasjonsbasseng Området virket ustrukturert, og det var ingen merking av de forskjellige haugene. Områdene med asfaltmasser var i stor grad adskilt fra jordmassene, og områdene med steinmasser og knuste masser av stein var ogsånoenlunde adskilt fra jordmassene. Det er mye å vinne på en bedre organisering og opparbeiding av området, som både vil gi bedre oversikt og drift, men også sikre at en unngår sammenblanding av forskjellige typer masser. Sidenasfaltflak og fresemasser av asfalt har en relativt godt kjent status vedr. forurensningsrisiko, ble hovedvekten lagt på å dokumentere egenskapenetil jordmassene. Det ble ikke funnet masser av veioppsop under befaringen, og det er grunn til å tro at kontrollrapportens beskrivelse av slike masser i realiteten er nevnte fresemasser av asfalt. Fresemasseneav asfalt kan benyttes direkte som underlag for asfaltering eller inngå som bestanddel i kaldasfalt. Asfaltflak som knusesfår tilsvarende egenskaper som fresemassene. Dissemassenehar ingen sammenhengmed virksomheten for jordprodu k- sjon, og bør holdes enda klarere adskilt på området fra andre masser enn tilfellet var ved befaringen. Ved prøvetakingen i regi av forelå det prøveresultater fra jordprøver og vannprøver fra området tat t av Aqua Power AS. Ved befaringen ble det påvist hvor disse prøvene var tatt ut. Ved s prøvetaking ble det lagt opp til en prøvetaking som skulle gi et mer representativt uttrykk for miljøtilstanden i området enn ved foregående prøvetaking. Det ble tatt prøver med spade på flere steder på ulike hauger, som ble blandet sammen i et blandekar (se bilde 1). Ut av denne blandede massenble det tatt en prøve som fylte opp prøvespannet på 5 liter. Hver blandprøve representerer således delprøver fra forskjellige hauger, og på flere steder på større hauger. Det ble lagt vekt H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 1 av 8

2 på å ta delprøver av hauger med visuelt klart forskjellig utseende, da en antok at disse stammet fra forskjellige områder. Prøvetakingen av vann ble lagt opp i forhold til å klarle gge om avløpsvannet fra sedimentasjonsbassengetog drensledninger under jordmassene ga økte konsentrasjoner av foruren s- ninger i forhold til bekk som ikke var påvirket av driften på anlegget. I kontrollrapporten var det angitt mottak av masserfra sandfang. Under befaringen ble det ikke funnet slike masser, og mottak av slike masser er også bestridt av Per Ove Siggerud. Bilde 1. Spadeog blandekar brukt ved uttak av jordprøver ved Drøbakveien 191. Vurdering av jordmasser til jordproduksjon De lagrede jordmassene representerte jord fra ulike graveprosjekter både på landbruksarealer, skogsarealer (tomtearealer) og fra myrområder. Hoveddelen av massenehadde bydelig innslag av stein- og blokk, som skal sorteres ut under jordproduksjonsprosessen og senere knuses. Massenesom ble prøvetatt var typiske gravemasser, med noen hauger med masser av topplag og andre hauger med jord av undergrunnsmateriale. Massenevar typiske for jordsmonnet i Follo med et betydelig silt - og leirinnhold. Ved graving var massenerelativt lett å finfordele og smuldre, selv om fuktigheten i jorda var høy. Med få unntak var jordmassene uten fremmedlegemer som glassbiter, tegn og bygningsavfall. Det ble påvist et område med høyere innhold av teglrester og mineralull (se bilde 2), og delprøve av disse masseneinngår i prøve 1. H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 2 av 8

3 Bilde 2. Jordmasser med innslag av bygningsavfall (mineralull og teglrester). I området der utkast fra forrige års jordproduksjon var lagret, ble det funnet rester av en haug med asfaltflak (bilde 3). Det ble under befaringen påpekt at slik sammenblanding av masser ikke skal for e- komme, dersom en skal foredle jordmassene fra utkastet slik at de kan inngå i jordblandinger. I fo r- hold til vurdering av forurensningsrisikoen er utkastet interessant siden utkastet av grove klumper og stein fra en hel sesonggir en indikasjon på om det har vært produsert jord av forurensede masser. Prøve 2 er en blandprøve der det er tatt prøvestikk jevnt fordelt rundt hele haugen og på toppen. Bilde 3. Jordhaug med utkast av grove jordklumper og stein fra forrige sesongfor jordproduksjon, rester av asfaltflak i forgrunnen. H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 3 av 8

4 Området for prøve 3 representerer det største jordlageret. I dette jordlageret var det et betydelig innslag av torvjord, et stort lager av jord tidligere dyrka område i Vestby, og en del andre masser. Det sto vann i enkelt forsenkninger i jordlageret, og vannet i noen av disse var rødbrunt og avrenningsvannet hadde utfelling av rødbrunt materiale (bilde 4). Slike utfellinger er helt vanlige å finne i jordla gre av rene masser. Utfellingene er vanligvis jern - og jernmanganutfellinger, som skyldes at redusert jern og mangan som er oppløst i jordvæsken kommer i kontakt med oksygenrikt vann. Dermed felles det ut jern og jern -manganhydroksider eller -oksider, på lignende måte som myrmalm dannes. I dette tilfellet var det tydeligst utfelling i mineraljordmassene nedstrøms torvmasselageret, noe som stemmer med teorien for dannelse av myrmalm. Slike utfellinger har Jord og miljø dokumentert fra renmassedeponier andre steder i landet, der Fylkesmannensmiljøvernavdeling hadde stilt spørsmål om det virkelig var rene masser, siden bekkevannet ble brunfarget nedstrøms massedeponiet. Bilde 4. Utfelling av rødbrunt materiale i avrenningsvann fra mineraljordmasser, ligner jern - manganutfellinger. Prøvetaking av vann som drenerer fra området Sentralt i området er en hovedkanal der drensledninger og sigevann fra ulike deler av masselageret samles. Vannprøven som ble tatt i her har delprøver fra de ulike vannstrømmene, men hovedbidraget var likevel vannet fra sedimentasjonsbassengetsom representerte den største vannmengden (se bilde 5). Den andre vannprøven ble tatt ut i bekk oppstrøms området, slik at vannkvaliteten i bekken representerer en referanse (bilde 6). H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 4 av 8

5 Bilde 5. Uttak av vannprøve av drensvann fra området Bilde 6. Uttak av bekkevann som ikke er påvirket av driften på området Vurdering av prøveresultater Til grunn for vurderingen er prøveserien tatt ut av Aqua Power ASfra januar 2014 og vår prøveserie fra Vannprøvene Det er ikke funnet spor av organiske miljøgifte r verken i vann fra området eller i bekkevannet som ikke er påvirket av driften på området. Dette gjelder både prøvene som ble tatt av Aqua Power ASog Jord og miljø. Når det gjelder tungmetaller, ble det ikke gjort funn over deteksjonsgrensen for kvikksølv (<0,01 µg/l) eller seksverdig krom (<1 µg/l ) i noen av prøvene. For øvrige tungmetaller H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 5 av 8

6 er analyseresultatene vist i tabell 1. Det kunne ikke påvises vesenlige forskjeller i tungmetallkonsen t- rasjoner mellom vann fra området og bekkevann. Det var størst variasjon i konsentrasjonene av sink, mens nivået av øvrige tungmetaller varierte lite mellom prøvene både nær det gjelder prøvetid s- punkt og prøvested. Nivåene av tungmetaller i vannprøvene er lave, og stort sett innenfor det normale for norske vannforekomster ut fra registreringer fra Statens institutt for folkehelse (1987). Tabell 1. Tungmetallkonsentrasjoner i avrenningsvann fra området og bekkevann uten påvirkning fra området. Parameter Enhet Normalnivå i norske vannforekomster Prøve 4 fra område Aqua Power Prøve 5 bekkevann Aqua Power Sink, Zn µg/l < ,6 9,3 28 Kobber, Cu µg/l <2-20 2,9 4,0 5,7 4,8 Bly, Pb µg/l <5 0,12 0,53 0,17 0,55 Kadmium, Cd µg/l <1 0,04 0,03 0,026 0,037 Nikkel, Ni µg/l <5-25 4,2 2,2 2,8 3,7 Krom, Cr µg/l <10 5,7 5,3 5,5 6,3 Arsen, As µg/l <0,2 0,27 0,33 0,44 0,39 Ut fra de foreliggende vannprøvene er det således ingen indikasjoner på at virksomheten ved Drøbakveien 191 medfører risiko for forurensning av resipient nedstrøms. Jordprøvene Ingen av jordprøvene tatt i området hadde høyere konsentrasjoner enn normverdi ene i vedlegg 1 i forurensningsforskriften verken for tungmetaller (Tabell 2) eller organiske miljøgifter. Det ble ikke funnet målbare konsentrasjoner av BTEX,PCB,Lindan og DDTi noen av prøvene. I jordprøve 1 (både Aqua Power og ) ble det funnet spor av klorerte benzener, men måleverdiene av 1,2 diklo r- benzen og 1,2,4 triklorbenzen lå godt under kravene i forskriften. På lignende måte var målt konsentrasjon av trikloreten i disse prøvene godt under normverdien. Alle prøvene inneholdt små mengder alifatiske hydrokarboner (>C10), men konsentrasjonene lå godt under normverdiene. Nivået av PAHlå rundt 0,5 for prøve 1 og 2, og rundt 0,15 for prøve 3. I prøvene var det målbare verdier av de fleste PAHkomponentene, men nivået av enkeltforbin delser med spesifiserte normverdier var betydelig lavere enn normverdien. Nivåene av tungmetaller i masseneved Drøbakveien 191 viste normale bakgrunnsverdier for løsmasser fra Follo, og det var liten variasjon mellom prøvene. I forhold til normverdiene i forurensningsforskriften var nivåene betryggende lave, slik at en ikke har noen mistanke om at det forekommer masser i anlegget med vesentlig forhøyede verdier ut over normverdiene. Siden spredningen i analyseresultater er så liten, er det ikke grunn til å tro at en mer omfattende prøvetaking med gjennomgraving av massenemed gravemaskin ville gitt et endret resultat. H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 6 av 8

7 Tabell 2. Konsentrasjoner av tungmetaller i jordprøver fra Drøbakveien 191 Parameter Enhet Norm Prøve 1 (j ordhauger) Sink, Zn Kobber, Cu Bly, Pb Kadmium, Cd Nikkel, Ni Krom, Cr Cr 6+ Arsen, As Kvikksølv, Hg Aqua Power Prøve 2 (utkast) Prøve 3 (jordhauger ) Aqua Power Aqua Power ,5 0,16 0,26 0,25 0,15 0,14 0, <1 <1 <1 <1 <1 <1 8 4,6 5,2 5,2 3,9 6,7 2,9 1 0,43 0,11 0,084 0,053 0,052 0, Konklusjoner Våre undersøkelser gir ikke grunn til å påstå at virksomheten knyttet til avfallsforedling ved Drøbakveien 191 har medført fare for forurensning. Det er åpenbart at virksomheten som har vært drevet og ønskeså drive, er en form for søknadspliktig avfallsforedling og gjenvinning. Det er behov for en vesentlig større grad av ryddighet på området, og bedre organisering av de ulike avfallsfraksjoner som mottas. Et viktig aspekt med mott ak av gravemasserer sporbarhet. Av den grunn bør det kreves dokumentasjon på hvor masser som leveres på anlegget stammer fra. Dette vil gjøre det enklere å følge opp i et intern kontrollsystem, og avklare hvilke analyser som er relevante å gjennomføre for ulike massersom tas imot (risikobasert analyseprogram). Området som virksomheten drives på er regulert til jordproduksjon, og våre undersøkelser indikerer at det ikke har vært nyttet forurensede masser i jordproduksjonen (jfr forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 10.8). Det er for øvrig åpenbart at det drives knusing av stein på området. Selv om dette foregår i en begrenset tidsperiode i løpet av et år, er det klart at det er meldeplikt på denne aktiviteten For øvrig innbærer håndtering av gravemasseraktsomhetsplikt i forhold til naturmangfoldloven, ved at en er aktsom i forhold til å observere eventuelle svartelistede arter med stor spredningsrisiko i massene. Dette gjelder så vel blomsterplanter som kanadagullris, som ulike smådyr som brunskogsnegl. Ogsåpå dette området er sporbarhet i forhold til hvor massenekommer fra en viktig faktor. Det er vel kjent at uønskedearter er utbredt i hager i Follo, og jordmasser fra hager og offentl i- ge grøntanlegg kan inneholde uønskedeorganismer. Referanse Statens institutt for folkehelse Drikkevann, G2 Kvalitetsnormer for drikkevann. Veiledningsmateriale i G-serien Generelt om drikkevannsforsyning, ISBN , 72 s. H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 7 av 8

8 H:\ jordkval \ Drobakveien\ drobakveien jord.docx Notat Side 8 av 8