Nr 3 mai Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Landsmøte og fagkonferanse Hommerstad-prisen Til Kjell Inge Daae

Transkript

1 Nr 3 mai 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Landsmøte og fagkonferanse Hommerstad-prisen Til Kjell Inge Daae

2 Økt lønnsomhet Stor valgfrihet Egen nettbutikk Nordisk samarbeid Fordelsprogrammet Privilegium À la carte markedsføring Kollegialt fellesskap Faglig utvikling Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med over 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon Som hovedsponsor av NM i Optometri 2012 vil vi også gratulere årets vinner, Gro Horgen Vikesdal

3 Innhold mai 2012 Nyheter Hommerstad-prisen til Kjell Inge Daae... 6 OptikkPartner Optikernes eget vikarbyrå Hvordan utvikler nærsynthet seg hos barn? Langsomme karbohydrater redder synet Stamcelleforskning og ny behandling av AMD Ny studie om hjertelidelser og netthinnebilder NM i optometri Mangel på lys er også viktig Tetris-spill for å trene amblyopi Vant en kurv med øyedråper Landsmøte og generalforsamling Store endringer ingen motforestillinger Hva skjedde i 2011? Bildekollasj fra landsmøtehelgen i Fredrikstad NOFs samfunnspris til optiker Unn Cecilie Nilsen Landsmøte og fagkonferanse foredrag Kommunikasjon mer enn ord Vanskelig å avsløre Krogh Optikks nøkkel til suksess Å skape god tillit som helsepersonell Optikerne har høy tillit Fakta, trusler og muligheter Tørre øyne på årets fagkonferanse Styreleder Anne Norvik Jervell og Kjell Inge Daae. Ingen grunn til annet enn å være glad etter overrekkelsen av Hommerstad-prisen. Foto: Magne Helland 6 Landsmøte og fagkonferanse kasus Kollegaer deler av sine erfaringer Multippel sklerose? Når vanlige briller ikke lenger hjelper Fagkonferanser Sykehuset Innlandet samarbeider godt med regionens optikere Psykogene synsvansker Artikkel Moten sett gjennom brilleglasset Faste spalter Leder: Det umuliges kunst?... 4 Aktivitetskalender... 5 Synsrelatert humor: Brilletilpasning utenfor skjema Språkspalte: Optiker eller optometrist? Nytt fra NOF Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Nytt fra HiBu: Rekruttering til optikerutdanningen Litt om forskning Bransjenytt Leserbrev: Hvor vanlig er det at fastleger henviser til optiker? Optikeren for 20 år siden: Mitt liv som corneaepitelcelle Optos kasus: Hva er dette (3-2012)? Pellegrino Riccardi kommuniserte særdeles godt med sitt publikum. Ikke bare god komminkasjon med også god underholdning og et viktig budskap. Foto: Magne Helland 36 Forsidebilde: To bautaer utenfor konferansehotellet i Fredrikstad. En liten i stein og en stor som har spilt en betydelig rolle for utviklingen av norsk optometri. Kjell Inge Daae nå også innehaver av NOFs høyeste utmerkelse: Hommerstad-prisen. Foto: Inger Lewandowski. Moten sett gjennom brilleglasset. Carlottas Village arbeider også med blåe og røde toner i sin produktportefølje. 48 Optikeren 3/2012 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: «Det umuliges kunst?» I forkant av Norges Optikerforbunds (NOF) årlige landsmøte og fagkonferanse er det alltid en diskusjon i Optikerens redaksjonskomité. Hvordan kan vi best dekke arrangementets mange aktiviteter? Hvordan skal vi fordele de redaksjonelle oppgavene oss i mellom? Hvem dekker hva? Hvem tar bilder og ansvar for et eventuelt forsidebilde? Kan noe utelates? Hva er spesielt viktig? Ideelt sett burde alt som skjer bli gjengitt mest mulig objektivt. Og gjerne gjennom litt kritisk journalistikk. Dette for å formidle hele arrangementet også til de som ikke hadde anledning til å delta. Hvert år viser dette seg å være en svært vanskelig oppgave. Ja, nærmest «det umuliges kunst?» Ikke blir det objektiv, og vi er nødt til kun å gjøre et utvalg. Alternativet hadde vært å utvide antallet sider til minst det dobbelte. I dette nummeret av Optikeren finner du imidlertid MYE stoff fra landsmøtesamlingen i Fredrikstad i slutten av april. Vi har gjort et utvalg. Plukket ut en del av det vi syntes var mest viktig og faglig interessant. Således finner du stoff både fra det formelle landsmøtet til NOF og generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI). Men for mange er rapporter fra faglige aktiviteter vel så viktig. Her finner du flere fagforedrag oppsummert, og noen utvalgte kasuspresentasjoner har vi også fått plass til. Av de mest hyggelige og sosiale aktivitetene kan du lese om blant annet NM i optometri, og to prisoverrekkelser. Kjell Inge Daae ble tildelt NOFs høyeste utmerkelse, Hommerstadprisen, og Unn Cecilie Nilsen fikk overlevert Samfunnsprisen. Vi gratulerer dem begge! For de som var til stede vil mange av bildene i dette nummeret av Optikeren vekke gode minner. Oppsøker du www. optikeren.org så er den siste bildesamlingen som er lagt ut der nettopp fra Landsmøte På nettet har vi plass til langt flere bilder enn i denne 64-siders utgaven av Optikeren. Her vil også de som ikke var til stede få et inntrykk av det gode kollegiale samværet og svært mange aktiviteter. Og apropos «det umuliges kunst». Det å gjengi en hel landsmøtesamling i en enkelt utgave av Optikeren er fortsatt vanskelig, men tidene har forandret seg. Med tilgang på digitale medier er situasjonen litt lettere. Som medlem i NOF kan du logge deg inn på Medlemssidene via og der finne mye av det som ble presentert. Foreløpig er hele 18 enkeltpresentasjoner lagt ut! En helt annen ting! Enten du sitter med papirversjonen av Optikeren i hendene, eller leser dette på skjerm så er dette nummeret av Optikeren utgivelse nummer 200. Et lite jubileum med andre ord. Siden 1997 har Optikeren kommet med syv nummer per år. Før dette var utgivelsesfrekvensen noe lavere. Foruten kun to nummer det aller første året i 1980 kom Optikeren ut med fem årlige nummer fram til 1987 (bortsett fra seks nummer i 1985 med et ekstra Jubileumsnummer i forbindelse med NOFs 40-års jubileum dette året). I perioden 1988 til 1996 ble det utgitt seks nummer per år. Hva så med de neste 200 nummer? Med fortsatt omtrent syv nummer per år nærmer vi oss da år Hvordan ser norsk optometri ut da? Vil årets vedtatte organisasjonsendringer i NOF og SI ha påvirket situasjonen? Jobber fortsatt de aller fleste optikere i kjedebutikker? Markedsføres faget fortsatt på samme kommersielle måte? Hvilke nye instrumenter og undersøkelsesteknikker er tatt i bruk? Finnes Optikeren fortsatt på papir, eller må alt leses på skjerm? Vel, å spå om fremtiden er ikke lett også dette er «det umuliges kunst»! Magne Helland Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 4. juni (oppstartsdato) Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø (10 sp) (Drammen/HiBu) videreutdanning/revisjon 13. juni Prosjektfremlegging (Kongsberg, HiBu/IFOS) juni Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO) (Chicago, USA) august NES th Annual Conference of the Nordic Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm) 1. september (oppstartsdato) International Master Visual Impairment (University of Groningen, Nederland) masters/croho66607vi 3. september (oppstartsdato) Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. Crizal Forte UV Crizal Sun UV Essilor innfører ny standard på UV-beskyttelse. Brilleglass uten UV-stråling fra baksiden september ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting) (Voksenåsen kursog konferansehotell, Oslo) 8. oktober (oppstartsdato) Synergonomi för optiker (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) oktober American Academy of Optometry 2012 (Phoenix, Arizona) november Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre, London) Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser scanning av både fremre og bakre segment. Vi gir deg ,- for ditt gamle funduskamera! 3D OCT = april 2013 NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) (informasjon kommer) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf

6 Nyheter Hommerstad-prisen til Kjell Inge Daae På årets landsmøte i Fredrikstad ble Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse delt ut for femte gang. Denne gangen ble prisen delt ut til en meget ungdommelig, men helt fersk pensjonist. Vi gjengir her styreleder Anne Norvik Jervells tale ved prisoverrekkelsen. I beskrivelsen av prisen jeg nå har den virkelig store æren av å dele ut står det: Hommerstad-prisen er Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse for eksepsjonell og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget. Deles kun ut i spesielle tilfeller. Prisen ble innstiftet 1. mai 2004 og det er kun fire personer som har fått den tidligere (red. kommentar: Svein Hommerstad og Stein Bruun i 2004, Jan Erik Arnestad i 2008 og Gunnar Horgen i 2011). Dette er altså en pris som få har fått og som få kommer til å få. Dagens hedersperson er ikke optiker, men han har likevel betydd usedvanlig mye for utviklingen av optometrien i Norge. Professor Gunnar Horgen som har arbeidet tett sammen med han i alle år, bruker så sterke ord som ekstremt viktig for utviklingen og mener at hans bidrag er undervurdert! Han har vært med Optometrien fra grunnskolen på Tinius Olsen Skole, via Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) over Matsenteret, til bachelor- og master på Høgskolen i Buskerud (HiBu) på Raumyr. Han er høy og fremdeles mørk, med en rolig, slentrende fremtoning, et lunt smil og en behagelig noe avslepen Stavangerdialekt. De fleste norske optikere har et forhold til han. Ikke minst har alle ansatte på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) et forhold til han, og er veldig glade i han. Kjell Inge Daae skal i dag overrekkes Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse. Kjell Inge Daae er utdannet sivilingeniør. Han er altså ikke optiker i form av utdannelse men - han er det av hjerte. Han ble i 1989 tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull for særlig utvist interesse og aktivitet til fremme for faget. Det ble da sagt at han ble hedret som en av de mest engasjerte optopolitikere i vårt miljø. Og han ble også berømmet for sin faglige innsats i skolesammenheng og for den som aldri mangler vyer for faget. Og vyene har ikke blitt mindre bare enda sterkere. Kjell Inge Daae kom til Kongsberg i 1972 og underviste på den tiden i matematikk og fysikk på optikk, men han var egentlig tilknyttet andre linjer på Tinius Olsens Tekniske Skole. Myndighetene hadde samme år godkjent etableringen av en 3-årig linje for optometri som bygget på såkalte ungdomskolens kursplan 3 og var altså en yrkesskole. Arbeidet med å få optikerutdanningen opp på høyskolenivå og at svenneprøven skulle erstattes med fagprøve, startet. I 1977 ble utdannelsen revidert og høyskolestatus var et faktum. Kjell Inge kommer fullt og helt til optikerlinjen. Valgt leder Kjell Inge Daae har hatt en ekstrem tro på faget og optometriens potensial. Han hadde mange ideer for hvordan veien videre skulle bli - en gründer med store vyer. Han ble raskt valgt til leder for Avdeling for optikk. Avdelingsleder ble på den tiden valgt blant de ansatte, og få var i tvil om at Kjell Inge Daae var rett man til oppgaven. Denne posisjonen hadde han i mange år. Han ble en tydelig leder som var opptatt av at alle skulle trives, og bidro i så måte til et godt arbeidsmiljø. Han var en leder som var til stede, med lunsjrommet som den viktigste møteplassen, hvor fag og fagpolitikk ble diskutert over matpakken. Kun fire norske optikere kan med full rett bære både NOFs gullnål og Hommerstad-prisen på jakkeslaget Kjell Inge Daae er nå en av dem. Foto: Magne Helland Kompetanseutvikling Kjell Inge Daae er kunnskapsrik på alle realfagsområder og hadde selv kompe- 6 Optikeren 3/2012

7 Nyheter Styreleder Anne Norvik Jervell og innehaver av Hommerstad-prisen: Kjell Inge Daae. Foto: Magne Helland tansen i å undervise på høyskolenivå. Han mente det var viktig at resten av staben fikk styrket kompetanse her måtte det skolering til. Det ble laget et program for utvikling av kompetanse. Ansettelsene ved avdelingen var med betingelser om videreutdanning i England. Samtidig ble lærerkrefter til optikerutdanningen her hjemme hentet ute. Kjell Inge må ha brukt uendelig mange timer på å skrive søknader om støtte. Midler fra både stat og bransje ble brukt i oppgradering av staben. Han skapte god dialog med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon som også så viktigheten av å bidra med stipender for å bygge kompetansen. Mye tid har Kjell Inge også brukt på å overtale og motivere studenter til å ta videreutdannelse. Mange av disse har kommet tilbake til høyskolen med ny kunnskap og nye akademiske grader, og dermed er kompetansen til underviserne på skolen nå på et toppnivå! Dette sier noe om at du er en fantastisk motivator og uvanlig flink til å gi andre mennesker troen på seg selv. At utdannelsen ble treårig lå i kortene lenge, men ble et faktum først i Det var den gang en skrikende mangel på optikere. Bransjen kunne ikke tåle et år uten at det ble produsert en klasse. Kjell Inge Daae hadde da gode argumenter for å få støtte fra organisasjonene til den såkalte ekstraklassen. For første gang var to klasser med ca. 20 studenter i hver i gang ved høyskolen. Den ene skulle gå to år og var sponset av Synsinformasjon. Studentene i den andre hadde tre år foran seg på skolebenken. Optikerforskrift og Kongsbergdager Langsiktig arbeid for å få norske optikere autorisert ga resultater i 1988 da ble optikerforskriften en realitet. En forutsetning for dette var naturlig nok at utdannelsen holdt et visst nivå, optikeren kunne nå se på seg selv som helsepersonell med rette. Kjell Inges arbeid hadde gitt resultater. Også optikere med gammel utdanning ønsket autorisasjon. En løsningsorientert og kreativ Kjell Inge Daae fant tid og ressurser til godkjenningskurs som en overgangsordning. For å promotere optikerutdanningen og synliggjøre arbeidet som ble utført på skolen, var han en initiativtaker til de såkalte Kongsbergdagene det populære årlige seminaret hvor utdanningsinstitusjonen fikk vist sine kvaliteter. Kapasiteter fra utlandet ble leid inn, og den viktige samfunnsnytten optikere kunne bidra med, ble synliggjort. Masterutdanning Kjell Inge Daae bedrev kreativ låning av professortitler fra inn- og utland. Fra 2002 ble ikke dette lenger nødvendig. Dick Optikeren 3/2012 7

8 Nyheter Bruenech ble professor. Fra nå av ble det lettere å få forskningsmidler, og hjulene kunne rulle noe mer av seg selv. Allerede i 2003 ga dette resultater støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet til hele seks prosjekter ble gitt. Nok et skifte i utdanningen kom samtidig en mer klinisk rettet utdannelse med fokus på biomedisinske fag. Utdannelsen går fra å være et ingeniørfag til å gi en bachelorgrad ved endt 3 års studium. Kjell Inge Daaes planer med å bygge en egen master var da i gang for lenge siden. Han søkte støtte fra utlandet. Da man ikke kom videre med arbeidet mot England pekte Pennsylvania College of Optometry (PCO) seg ut til å bli et godt samarbeidsalternativ. Kjell Inge tok sykkelen fatt og vervet kandidater til det første masterkullet som gikk ut fra PCO i mange har fulgt etter. I dag kan som kjent Institutt for optometri og synsvitenskap skilte med egen master. Kompetansehevingen gjennom masterutdannelsen var vesentlig for at optikere i dag har tilgang på diagnostika. Det viser at nok et resultat av at Kjell Inges tro på fag og fagperson ga resultater for hele bransjen. Kjell Inge Daae har hele tiden vært opptatt å se til utlandet hvem kan vi lære mest av og hvem har kommet lengst? Parallelt med arbeidet ved KIH og HiBu hentet han stadig inspirasjon fra utlandet. Han hadde et godt samarbeid med fagmiljøer internasjonalt, og Storbritannia var en nær partner og inspirasjonskilde. Kjell Inge Daae kom tidlig inn i arbeidet med Europeisk diplom, som startet opp for fullt i Siden den gang har dette vært et viktig prosjekt for European Council of Optometry and Optics (ECOO), for Norges Optikerforbund, Høgskolen og for Kjell Inge Daae. Han har vært med i utarbeidelsen av selve diplomet og han har arbeidet for at den norske utdannelsen ble lagt så tett opp mot dette som mulig. Det at den norske utdannelsen akkurat i dag 20 år etter oppstart - akkrediteres for EU-diplomet og dermed kan skilte med å være på topp i Europa, kan Kjell Inge Daae ta til seg som en seier for den tålmodige og viktige jobben han har bidratt med i ECOO og ved høyskolen. Forskning Kjell Inge Daae har alltid vært visjonær og opptatt av forskning. Forskning og kompetanseøkning er viktig for at verden skal gå videre, og for at en utdanningsinstitusjon skal ha betydning. Han var sentral i etableringen av NOFI Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt en stiftelse dannet av Norges Optikerforbund, Kongsberg Ingeniørhøyskole og Synsinformasjon, i februar Stiftelsens intensjon var, som det het i statuttene, å bidra til nødvendig fremme av forskning og utvikling innen optometrien og tilhørende felt. NOFI betydde også en filtrering av forskningsmidlene gitt fra næringslivet ordentlig forskning skulle nemlig ikke sponses fra næringslivet, og NOFI var i så måte en nøytral instans for innhenting av midler. NOFI har spilt en vesentlig rolle spesielt gjennom Gunnar Horgen og Jan Richard (Dick) Bruenech sin forskning som la grunnlaget for etableringen av dagens gode forskningsmiljø på høyskolen. NOFI var en viktig årsak til at HiBu fikk de første forskningsmidlene i 2003 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Kjell Inge Daae beskrives som en uredd og kanskje litt utålmodig person og tror Kjell Inge på noe så har han en egen evne til å få med folk rundt seg. Hans kolleger har sett på han som et stort forbilde med klare tanker og evner til å se strategisk inn i fremtiden. Hans store interesse for historie og samfunnskunnskap har han til felles med mannen som ga sitt navn til denne prisen Svein Hommerstad. Begge har brukt disse kvalitetene til å se samfunnsutvikling og behov som grunnlag for strategisk tenkning. Lysdesign Når Kjell Inge Daae så at optometriutdannelsen klarte seg selv søkte han nye utfordringer i å bygge opp en utdannelse i lysdesign. Han har vært og er en aktiv mann med mange verv både Tekna, Høyskolestyret, Lyskultur, ECOO og ulike råd og foreninger har fått glede av, og nytt godt av hans kompetanse, vyer og ståpåvilje. At Kjell Inge har mottatt Teknas hederstegn, eller at han er æresmedlem i organisasjonen Lyskultur forundrer ingen. Kjernekar Kjell Inge har i følge sine kolleger helt spesielle kvaliteter først av alt er han rett og slett en kjernekar, som har alle andre i tankene før seg selv. Han er snill og forståelsesfull, og er en menneskekjenner som evner å se medarbeideres potensial og gi støtte i tunge stunder. Han gir personer selvtillit og oppmuntrer til aldri å gi opp det de har startet på. Han har rett og slett en helt unik evne til å gjøre andre gode og er overhode ikke opptatt av å ta noen ære selv. Kjell Inge har i løpet av sin yrkeskarriere måttet reise en del og som reisepartner er han angivelig noe for seg selv. Han er beskjeden og belaster ikke arbeidsgiver unødig han reiser og bor billigst mulig, og synes taxi er unødvendig luksus. Han er ofte ute i siste liten og har noen tapte flyavganger på samvittigheten. Han er meget belest og kulturinteressert og setter seg inn i kulturbegivenheter og historien til hver eneste by han kommer til. For nesten nøyaktig ett år siden ble Kjell Inge Daae hedret med et eget seminar i anledning hans 70-årsdag. Rektor Kristin Ørmen Johnsen brukte da ordene: Du har satt tydelige fotavtrykk etter deg. Din gode kollega og venn Magne Helland skriver i Optikeren at Mange enkeltpersoner har betydd mye for utviklingen av optometrifaget i Norge. Men noen har unektelig betydd mer enn andre. Kjell Inge Daae er en slik person. Kjell Inge Daae har bidratt til en sterk akademisk utvikling over kort tid. Det går ikke an, å se for seg hvordan norsk optometri hadde sett ut og hvordan utdannelsen hadde vært i dag om ikke Kjell Inge Daae i 1972 fant det for godt å komme til Kongsberg. At samspillet mellom bransje og utdanningsinstitusjon var god, har vært vesentlig for utviklingen av vårt fag. Kjell Inge Daae har i så måte vært en nøkkelperson i dette samarbeidet. Han har brukt bransjen, Norges Optikerforbund og Synsinformasjon til det beste for bransjen. Hans tanker og mål har hele tiden vært en bedre utdannelse til beste for publikum. Takk for at du hele tiden har hatt troen på faget vårt, og takk for at du har motivert så mange andre i arbeidet. Det står altså at Hommerstad-prisen bare deles ut i helt spesielle tilfeller mannen som skal få prisen i dag er helt spesiell. Han har vært helt spesiell for utviklingen av optometrien i Norge! Styret i Norges Optikerforbund har funnet Kjell Inge Daae verdig vår høyeste utmerkelse, Hommerstad-prisen. Gratulerer! 8 Optikeren 3/2012

9 VI SELGER 50% AV BUTIKKEN I HAUGESUND Brillesliperiet satser videre og skal åpne nye butikker. Er du op tiker og har lyst til å eie og drive butikken i Haugesund får du nå mulighet til å kjøpe 50% og eie den sammen med oss. Brillesliperiet i Haugesund ble åpnet for 1 år siden og drives med positive regnskapstall. Butikken er strategisk lokalisert på gateplan i Haugesund sentrum. Butikken er utstyrt med unik skreddersydd innredning i henhold til Brillesliperiet sin profil. Det er installert Optimal-datasystem, effektivt nytt synsprøverom og slipeutstyr levert av Rodenstock. Konseptet er enkelt: Ved å kutte mellomledd og slipe glassene selv, kan vi tilby kvalitetsbriller til lave priser uten at det går ut over kvaliteten. Finansiering er ordnet: Vi har tilrettelagt for 100% finansiering av butikken, samt tilrettelagt for svært gunstig risiko på andelen som nå selges. Det kreves ingen egenkapital, men det vil alltid være noe risiko forbundet med å drive egen virksomhet. Lønn og inntjening: Det tilbys meget konkurransedyktig fastlønn, samt 50% av butikkens overskudd. KONTAKT OSS FOR MER INFO Vi har konkrete regnskapstall og kalkyler på drift med alle utgifter og inntjeningspotensialer. Ring Stein Inge Svensen på telefon for utfyllende konseptpresentasjon. steinariversen.no KVALITETSBRILLER TIL LAVE PRISER!

10 Nyheter OptikkPartner Optikernes eget vikarbyrå - Vi tilbyr fleksibilitet, trygghet og konfidensialitet til både oppdragsgivere og vikarer, sier Jon Jørgensen som sammen med optikerbransjens egen Tom Flemming har startet OptikkPartner. Tekst og bilde: Inger Lewandowski - Vi tror det er et stort behov for et bemanningsbyrå i optikerbransjen, sier Jon Jørgensen, administrerende direktør i DB-Partner, moderfirmaet til det nystartede OptikkPartner. Han forteller at ideen ble klekket ut av ham og Tom Flemming i Kolbotn Kontorsenter i felles lunchrom på Kolbotn utenfor Oslo. Bakgrunnen var at Tom som har jobbet som brilleselger i en mannsalder, ikke sjelden fikk henvendelser fra optikerbutikker som lurte på om han visste om en ledig optiker. Av og til visste han om noen og formidlet etter beste evne. - Det er et stort behov for optikere i bransjen, mener Tom, - og dette til tross for at det utdannes mange. Målsettingen for det nystartede firmaet er å utnytte den ledige kapasiteten som finnes på best mulig måte. - Det finnes jo optikere der ute som ikke er i jobb, men engasjert i pass av småbarn, videreutdanning eller annet, sier han. Sannsynligvis kan noen av dem tenke seg å jobbe litt ved siden av, fast eller kanskje bare av og til. Hos oss kan en vikar jobbe alt fra noen timer i uka til noen uker i løpet av året. Det er viktig for bransjen at disse ikke forlater yrket sitt. Som del av vårt team står den enkelte fritt til å ta lange ferier og tilpasse arbeidstiden til annen aktivitet. Våre vikarer ønsker større fleksibilitet og fritid, det er derfor de vil være hos oss. Enklere og rimeligere for forretningene - Dette er jo også ideelt for arbeidsgiverne, skyter Jon Jørgensen inn. Å bemanne for toppene blir dyrt. Lei heller inn folk når forretningen arrangerer kampanjer eller de fast ansatte skal ha ferie! Gjennom oss garanterer vi konfidensialitet og dyktige vikarer. Det at OptikkPartner tar seg av alt det formelle gjør det også enkelt. Oppdragsgiverne betaler kun avtalt sum til OptikkPartner og trenger ikke tenke på HR-arbeid (Human Resources). Jon Jørgensen vet hva han snakker om. Han har vært i vikarbyråbransjen i nær 20 år, de siste årene med eget firma DB Partner som han startet i 2004 sammen med en kollega. De har nå syv byråer over hele landet, og det nyeste skuddet på stammen er OptikkPartner. - Vi har blitt mottatt med åpne armer av optikerbransjen, sier Jørgensen, som likevel innser at det vil ta tid å bli kjent og før man blir et naturlig sted å henvende seg for bransjen. Det tar også tid å bygge opp en vikarstab, men jobben er i gang. - Statussymbol å være i OptikkPartner Tom Flemming og Jon Jørgensen forteller at ansettelsesprosessen er både lang og viktig. Hver enkelt søker blir dybdeintervjuet med bakgrunn i en skriftlig søknad. Intervjuet følger et fast og profesjonelt opplegg. Referansesjekking og samtaler med kandidatens nettverk og tidligere arbeidsgivere hører selvfølgelig med. Deretter har Jon og Tom et møte hvor de vurderer hvorvidt de skal gå videre med søkeren. - Dette må gjøres på en profesjonell måte, sier de. Vi er helt avhengige av å ha dyktige folk som vi og arbeidsgiverne kan stole helt på, så dette er en viktig del av kvalitetssikringen. Hittil har bare 10% av de som har søkt blitt ansatt. Vi må vite at vi knytter til oss de riktige personene. Våre vikarer er våre ambassadører, og vi ønsker at det skal være et statussymbol i bransjen å være ansatt i OptikkPartner! Målsetning for 2012 vil være at byrået har 20 vikarer som utfører rundt 15 årsverk. - Vi skal etablere oss og levere kvalitet, og for oss betyr kvalitet mer enn kvantitet, sier Tom. Trygghet og frihet Kontrakt skrives med hver enkelt vikar og byr på en rekke fordeler framfor eksempelvis å være selvstendig avløser. Som ansatt i OptikkPartner får vikarene alle rettigheter på lik linje med andre ansatte: sykemelding, egenmelding, forsikringsordninger via pasientskadeerstatningen og innbetaling av obligatorisk tjenestepensjon samt andre lovpålagte forsikringer. Betalingen er god, egenmarkedsføringen faller bort og tilknytningen gir trygghet. - Det er også verdt å merke at en vikar ikke er forpliktet til å si ja til alle oppdrag. Dette styres av vikaren selv, sier Tom. Hva hvis en vikar får tilbud om fast jobb i en forretning som han/hun jobber i? - Det er ikke noe problem. Vi ønsker å være arbeidsformidler også for fast arbeid. For oss er det viktig at forretninger og vikarer finner gode løsninger, og hvis det betyr fast ansettelse er det helt flott, sier Jon Jørgensen. Men det må skje gjennom avtale mellom OptikkPartner og forretningen - ikke gå bak ryggen vår! Alt må være åpent og formelt riktig gjennomført. Norden neste Jon Jørgensen og Tom Flemming forteller at de har henvendelser fra danske og svenske optikere, og på spørsmål bekref- 10 Optikeren 3/2012

11 Nyheter Tom Flemming (til venstre) og Jon Jørgensen i OptikkPartner, som siden januar i år har tilbudt vikartjenester for den norske optikerbransjen. ter de at de absolutt tenker Norden under ett. Oppstarten skjer i Norge, men etter hvert ser de at Norden vil være et naturlig marked for OptikkPartner. Formidling av optikerassistenter er et annet felt som de ønsker å engasjere seg i. Utfordringen er at det ikke finnes noen formell utdanning for assistenter, og hvordan skal man da vurdere den enkeltes kvalifikasjoner? - Uansett hvilken arbeidsgruppe vi formidler til norske optikerforretninger er vi avhengig av tillit, sier initiativtakerne til OptikkPartner. Vi må være hundre prosent profesjonelle og vi må formidle arbeidstakere med gode kunnskaper som kan kundebehandling og som er til å stole på. Bransjekunnskap Naturligvis er det en stor fordel at Tom Flemming har så god kunnskap om bransjen og om optikerforretningene. Siden 1972 har han besøkt optikere over det ganske land, først med sitt eget firma, Tom Flemming Optikk, siden med firmaet Strøm og Flemming som han drev sammen med kollega Ulf Strøm. De siste årene har han vært markedssjef for svenske Ego Optiska i Norge fram til han nå fra nyttår i år startet opp med formidling av arbeidskraft. Tom forteller at han er blitt kurset i HR og utvelgelse, men at han langt fra er utlært. Da er det viktig å ha et samarbeid med profesjonelle personer fra DB-Partner. Rekruttering av personell til butikkene vil også være et satsningsområde for OptikkPartner. Tom mener at det må være en fordel for optikeren både å slippe intervjuprosessen og å ha muligheten til å prøve/ teste sin nye kollega over en periode, før en eventuell fast ansettelse. Optikeren 3/

12 Nyheter Hvordan utvikler nærsynthet seg hos barn? Myopi utvikles hos barn når øyelinsen slutter å kompensere for stadig økt vekst av øyeeplet. Dette kan vi lese om i en ny studie omtalt i Optometry and Vision Science, fagbladet til American Academy of Optometry. Tekst: Therese Backe Martiniussen Langsomme karbohydrater redder synet I følge nettstedet iform.nu slår ny amerikansk forskning fast at hvis du begrenser inntaket av raske karbohydrater, beskytter du øynene og minsker dermed risikoen for å få dårligere syn med alderen. Ved å bruke detaljert informasjon om øyets vekst og synsforstyrrelser hos barn over tid, viser ny forskning dekopling av linseadaptasjonen fra øyets vekst omtrent et år før nærsynthet oppstår. Forskerne analyserte gjentatte målinger av syn og øyets vekst utført over flere år hos barn i alderen Studien fokuserte på utviklingen av de to viktigste delene av øyet som påvirker vanlig syn: hornhinnen og linsen. Myopi utvikles hos ca 34% av amerikanske barn etterhvert som de vokser. Fagfolk og forskere tenker vanligvis på nærsynthet som et problem som oppstår når øyeeplet blir for langt i forhold til brytningen i hornhinnen og linsen. Det har imidlertid vært uklart hvordan denne ubalansen utvikler seg hos Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG barn som tidligere hadde normalt syn. For å besvare dette spørsmålet har Dr. Mutti og kollegaer sammenlignet endringer i øyets vekst for barn som utviklet nærsynthet på ulike alderstrinn med de som fortsetter å ha et normalt syn. De fant at hos barn uten nærsynthet ble linsen tynnere og flatere for å opprettholde normalt syn etter hvert som øyet vokste. Denne tilpasningen opprettholdt en normal balanse mellom den optiske effekten av linsen og den økende lengden av øyeeplet. Fra alder ni måneder til ni år økte øyeeplets lengde med et gjennomsnitt på tre millimeter. Men hos barn som utviklet nærsynthet, stoppet linsen sin avflating som svar på øyet vekst. Nærsynthet utvikles ikke bare på grunn av økninger i lengden på øyeeplet, men snarere fordi den optiske effekten av linsen ikke lenger endres. Den ubalansen oppsto ganske plutselig og ca ett år før barna ble nærsynte. Studien gir forskere en viktig ny opplysning om hvorfor noen barn utvikler nærsynthet. Men det er fortsatt uklart hvorfor linsen plutselig stopper å tilpasse seg fortsatt vekst i øyet. Mer forskning vil være nødvendig for å besvare det spørsmålet. En mulighet er at en unormalt tykk ciliarymuskel i øyet danner en mekanisk begrensning som hindrer strekking og avflating av linsen selv om resten av øyet fortsetter å vokse. Kilde: Mutti DO, Mitchell GL, Sinnott LT, Jones- Jordan LA, Moeschberger ML, Cotter SA, Kleinstein RN, Manny RE, Twelker JD, Zadnik K; The CLEERE Study Group. Corneal and Crystalline Lens Dimensions Before and After Myopia Onset. Optom Vis Sci Mar;89(3): Tekst: Therese Backe Martiniussen Amerikanske forskere har undersøkt kostvanene til 3377 mennesker og inntaket av karbohydratrike matvarer, og de fant en sammenheng mellom dagskost som generelt besto av matvarer med raske karbohydrater og risikoen for å utvikle grå stær. Resultatene viste at risikoen for en moderat uklarhet i øyelinsen var 43 prosent større for den gruppen som spiste mest av raske karbohydrater, sammenlignet med dem som spiste minst. Forskerne kan ikke forklare sammenhengen, men de viser til at folk med diabetes har lettere for å få grå stær, fordi de har vanskelig for å kontrollere blodsukkeret. Og raske karbohydrater bidrar nettopp til et ustabilt blodsukker. Kilde: langsomme-karbohydrater-redder-synet Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG 12 Optikeren 3/2012

13 CV/DD/DTO1/PA/111208/NO Glideeffekt minimerer friksjonen mot det ømtålige vevet i øyet. Glideeffekten varer hele dagen. PROSENT AV GLIDEFAKTOR FØR BRUK 100% 50% 0,0% FØR BRUK OPPRETTHOLDT GLIDEEFFEKT ETTER BRUK (i gjennomsnitt 14 timer) Middelverdi ± SD DAILIES TOTAL1 SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold beholder 100 % av sin opprinnelige glideeffekt selv etter en hel dags bruk. 1 Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 kontaktlinser: overlegen glideeffekt 2 den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 3 (Dk/t 156 ved -3,00 D) DAILIES TOTAL1 kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine. Vi tilbyr vår komfortgaranti* pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. * Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon. 1 CIBA VISION -data registrert Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået, CIBA VISION -data registrert Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION data registrert COMFORT ENGINEERED TO LAST Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.

14 Nyheter Stamcelleforskning og ny behandling av AMD I bladet Alt om syn utgitt av Blindeforbundet kan du i årets første nummer blant annet lese om positive resultater i stamcelleforskningen. Resultater som ble publisert i The Lancet viser til to amerikanske kvinner som har opplevd forbedret syn etter behandling med stamceller. Tekst: Therese Backe Martiniussen Kvinnene hadde i utgangspunktet uhelbredelige øyesykdommer, men skal begge ha blitt mye bedre etter behandling med embryonale stamceller. Den ene kvinnen hadde en form for tørr AMD og kan ifølge bladet nå lage mat, handle og gå turer, noe hun ikke kunne gjøre tidligere. Sjefen for netthinneavdelingen på UCLA Jules Stein Eye Institute der kvinnene ble behandlet påpeker at behandlingen ennå er usikker. Resultatene kan være et stort fremskritt innen regenerativ medisin men det er fortsatt ingen sikker behandling mot svaksynthet, sier Steven Schwartz. Han påpeker at behandlingen bare er gjort på to personer, at resultatene kan være forbigående og at det er vanskelig å måle syn hos personer som ser svært dårlig. Forskerne skal i tiden fremover gi samme type behandling til 22 andre personer på forskningsinstitusjoner i USA. I samme blad kan du også lese om ny og banebrytende behandling for AMD som utføres på Ullevål. Her intervjues seksjonsoverlege Ragnheidur Bragadottir om det unike forskningsprosjektet. Øyne med våt AMD kan nå strålebehandles. Målet er å kunne redusere antall injeksjoner og bevare synet som pasienten allerede har oppnådd. Macula bestråles med et radioaktivt stoff i 3 minutter og 22 sekunder før Avastin spøytes inn. Ullevål sykehus har 1500 AMD-pasienter og utførte i fjor 8000 øyeinjeksjoner. Strålebehandlingen omfatter 100 pasienter og operasjonen skjer bare en gang pr pasient. Dersom resultatene blir så lovende som pilotsudiet tyder på, er det en vinn-vinn situasjon for både sykehus og pasient og samfunnsøkonomien avslutter Bragadottir. Dersom du ønsker å motta bladet Alt om syn gratis: gå inn på Kilde: Alt om syn (Nr ) 14 Optikeren 3/2012

15 Solbeskyttelse: Ja UV-blokkerende linser: Ja Fornøyde kunder: Ja Det er økt bevissthet rundt problemene med UV-stråling osonlaget svekkes og derfor behøver vi UV-beskyttelse. Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet og kan føre til en mengde ulike tilstander som pinguecula, pterygium og kortikal katarakt. 1 Også for skjeve hornhinner Flere og flere kunder vil beskytte øynene sine 2 og det er her du kan hjelpe til ved å anbefale ACUVUE -linser. Det er det eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for hele sortimentet. 3 Derfor kan du gi kundene dine en optimal UV-beskyttelse, hvor enn de befinner seg og uansett vær. Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine. UV-blokkerende linser erstatter ikke UV-blokkerende solbriller ettersom de ikke dekker hele øyet og området rundt øyet. 1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC data on file ACUVUE, SEE WHAT COULD BE, 1-DAY ACUVUE TruEye, 1-DAY ACUVUE MOIST, ACUVUE OASYS, ACUVUE ADVANCE, HYDRACLEAR og LACREON er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2012.

16 Nyheter Ny studie om hjertelidelser og netthinnebilder Synsrelatert humor En studie som undersøker om retinal bildebehandling kan oppdage tidlige tegn på hjertesykdom er kunngjort. Tekst: Therese Backe Martiniussen Høyoppløste bilder av mer enn 1000 pasienters netthinner som har mistenkt hjertesykdom er tatt for å se etter forandringer knyttet til sykdom, for eksempel uvanlig forgrenede blodkar eller endringer i årenes kaliber. Forskere bekreftet at i fremtiden kan undersøkelsen utføres av optikere. Prosjektet ledes av University of Edinburgh Clinical Research Imaging Center (CRIC), i samarbeid med University of Dundee, NHS Lothian Prinsesse Alexandra Eye Pavilion, NHS Tayside i Ninewells Sykehus og Moorfields Eye Hospital. Hvis de lykkes, vil retinal bildebehandling gi helsepersonell en alternativ måte å identifisere hjertesykdom på uten behov for invasive prosedyrer som biopsi eller angiogram. Dr Tom MacGillivray, stipendiat ved University of Edinburgh CRIC, kommenterte: Vi vet at problemene i øyet er knyttet til forhold som diabetes, og at unormalte blodkar i øynene også kan indikere vaskulære problemer i hjernen. Hvis vi kan identifisere tidlige problemer i blodårene i øynene kan vi potensielt finne tegn på hjertesykdom. Dette kan bidra til å identifisere mennesker som ville ha nytte av tidlig livsstilsendringer og forebyggende behandling forteller MacGillivray. Forskere vil bruke spesialutstyr på lån fra det Skottland-baserte selskapet, Optos. CEO i Optos Roy Davis sier: Vi er stolte av å være involvert i denne studien. Vi tror vår teknologi har stort potensial for å bidra med rask diagnostisering av øyesykdommer og andre helseproblemer. Resultater fra studien vil bli matet inn i et bredere forskningsprosjekt som involverer pasienter for å avgjøre om CT-skanning er en mer kostnadseffektiv, effektiv og mindre inngripende alternativ til dagens prosedyrer som brukes til å oppdage hjertesykdom. Les mer og kommentarer til artikkelen på Optometry Today. Kilde: news/?article=3343 Illustrasjonsfoto: Redaktørens friske høyre øyebakgrunn. Foto: Tove Lise Morisbakk 16 Optikeren 3/2012

17 Vi hjelper deg å levere direkte til kundene. Uansett hvor de er. Johnson & Johnson Vision Care leverer alle kontaktlinser til kundene, hjemme eller på jobb. Vi håndterer leveringen, men servicen kommer fra deg. Med denne enkle løsningen kommer kundene sannsynligvis tillbake til deg. Kontakt din ACUVUE Account Manager eller kundeservice for mer informasjon. ACUVUE er et varemerke for Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2012

18 Nyheter NM i optometri 2012 Årets norgesmesterskap i optometri gikk av stabelen på Quality Hotel Fredrikstad lørdag 21. april. Dette i og rundt trappeoppgangen mellom spisesalen og lobbyen i etasjen over. En artig setting og det ble et spennende kappløp også denne gangen. Tekst og foto: Magne Helland NM i optometri på NOFs landsmøte har nå definitivt blitt en tradisjon. For sjette gang ble arrangementet avviklet og etter samme mal og i samme stil som tidligere. To innledende runder med flervalgsspørsmål via forbundets websider. Først en innledende runde med 75 spørsmål og deretter en ny kvalifiseringsrunde med 25 Hans Torvald Haugo viser her stigningen på en korrelasjonskurve det er ikke annen verdenskrig som er tematikk! Og de tre finalistene følger konsentrert med (Gro H. Vikesdal, Tommy Jensen og Wolfgang Scherzer). spørsmål. Denne gangen gikk 20 kunnskapsrike optikere videre fra runde en til runde to. De tre som hadde kvalifisert seg til NM-finalen i Fredrikstad var Gro H. Vikesdal (Kongsberg), Tommy Jensen (Mo i Rana) og Wolfgang Scherzer (Hamar). Et ekstra press lå på Scherzer han vant NM i optometri i Også i år var C)optikk hovedsponsor for NM. For finalerunden i Fredrikstad hadde NM-general, og NOFs fagsjef Hans Torvald Haugo gjort alt av forberedelser. Tause Birgitte (optiker Bjørg O. H. Jakobsen) var utstyrt med signalhorn for å markere utgått betenkningstid (10 sekunder), finalistbåsene var rigget og utstyrt med poengvisning, og alt av spørsmål var forberedt både for muntlig opplesing og i form av spørrekort til deltagerne. En meget spennende NM-finale hvor deltagerne hadde egne heiegjenger som også gjorde en fin innsats. Etter et par innledende feilskjær ble fjorårets mester liggende litt etter. De andre fikk et forsprang som ikke lot seg ta igjen. Mot slutten fikk Gro H. Vikesdal ett poengs ledelse på moværingen og med rett svar på det tiende og siste spørsmålet ble det seier på Gro. Åtte av ti optometrirelaterte spørsmål ble besvart rett! NOF gratulerer! Da er det bare for hele optikernorge å legge seg i hardtrening for neste års NM i Bergen. Dette er et arrangement du ikke bør gå glipp av. Hvem kvalifiserer seg for finaleplassene 27. april i 2013? En jublende glad norgesmester Gro H. Vikesdal. NOF gratulerer! 18 Optikeren 3/2012

19

20 Nyheter Mangel på lys er også viktig Mennesket har alltid visst at lys er avgjørende for døgnrytmen. De færreste sover godt i dagslys. Lyset har også en ikke-visuell effekt. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Først på 50-tallet konstaterte en øyelege at blinde, akkurat som seende, hadde problemer med å sove når det var lyst. Kjennskap til den fysiologiske effekten fikk man i følge ABC Nyheter først i Det ble da oppdaget en tredje type fotokjemiske sensorer, melanopsin-sensorer, plassert i netthinna foran laget med staver og tapper. Melanopsin-sensorene i øyet sender signaler om lysforholdene til epifysen. I denne kjertelen skilles søvnhormonet melatonin ut. Dette er et av to hormoner som varierer over døgnet i takt med døgnrytmen. Nivået av melatonin begynner å stige om kvelden fra et lavt nivå. Etter hvert som nivået stiger blir vi trøtte og vil gjerne sove. Når lys treffer øyet sendes det ut et signal som gjør at melatoninproduksjonen blokkeres. Dette hormonet kalles kortison og bidrar til at vi våkner eller holder oss våkne. Type lys I følge ABC Nyheter er lyset selve bærebjelken i reguleringen av døgnrytmen. Både lysets intensitet og bølgelengde påvirker oss på ulike måte. I det siste har man funnet ut mer om dette. Det er lys fra den blå delen av det elektromagnetiske spektrum som påvirker døgnrytmen vår mest. I dagslyset har vi en god fordeling av alle bølgelengdene i den synlige delen av spekteret. Fra glødelamper er det et kontinuerlig spekter, men det er mer intenst mot det langbølgede røde og varme lyset. Lysstoffrør og sparepærer har i følge ABC Nyheter ikke et kontinuerlig spekter, men fordelingen er konsentrert rundt en del topper. Disse lyskildene har mindre utstråling i det blå området. Lys basert på hvite lysdioder har mye blått lys, og LED lys påvirker derfor døgnrytmen vår mer effektivt enn lysstoffrør og sparepærer. Lysdiodene i LED lys har en spektraltopp på nanometer. Dette tilsvarer veldig blått lys og for å få mer hvitt lys utstyres lysdiodene med et fosforiserende belegg som absorberer blått lys og sender det ut på en høyere bølgelengde. Dette benevnes som Stokes fluorescens. Lyset ser hvitt ut, men mye av lyset er konsentrert i det blå området. Denne kunnskapen har blant annet blitt brukt til å produsere egne LED lamper til vinter- og reisebruk. Disse benytter et stort antall blå lysdioder for å stimulere melanopsin-sensorene i øyet. Dagslys er best I Nord-Europa har man tradisjonelt foretrukket gulaktig lys, mens man sørover i Europa foretrekker kaldere, blått lys. Det gulaktige lyset med en fargetemperatur på rundt 2700 grader Kelvin (K) er det som er dårligst til å holde oss våkne, mens fargetemperaturer på rundt 4000 K inneholder mer av det blå lyset som også gjør at vi ser bedre. På dagtid har dagslyset en fargetemperatur på mellom 7000 og K, og i denne sammenheng er det dagslyset som virker best. Kunnskap om dette har bidratt til at arkitekter blir rådet til å sørge for at folk får mest mulig glede av lyset, spesielt i vinterhalvåret. Kilde: Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG 20 Optikeren 3/2012