STANDARD FOR FYSIOTERAPI VED KREFTRELATERT LYMFØDEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STANDARD FOR FYSIOTERAPI VED KREFTRELATERT LYMFØDEM"

Transkript

1 STANDARD FOR FYSIOTERAPI VED KREFTRELATERT LYMFØDEM

2 Februar 1998 Arbeidet har fatt økonomisk støtte fra Den Norske Kreftforening og Norske Fysioterapeuters Forbund. INNHOLDFORTEGNELSE side 0. ORIENTERING Forord Avgrensing 1. FORMÅL Hovedmål Delmål for fysioterapien Delmål for standarden TERMER OG DEFINISJONER Kreftrelatert lymfødem Former for kreftrelatert lymfødem BRUKSOMRÅDE 4. FREMGANGSMÅTE 4. 1 Symptomer 4. 2 Kontraindikasjoner 4. 3 Metode for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem 4. 4 Retningslinjer for fysioterapien 4. 5 Merknader 4. 6 Henvisning til fysioterapi 4. 7 Begynnende lymfødem 4. 8 Moderat og omfattende lymfødem 4. 9 Lymfødem ved utbredt kreftsykdom 2

3 Februar EVALUERING LOVER OG FORSKRIFTER Lov om folketrygd 16 Rikstrygdeverkets forskrifter 16 Grunnstønad' 17 Pulsator REFERANSER HØRINGSINSTANSER 20 VEDLEGG I Informasjon og retningslinjer for fysioterapi VEDLEGG II Kreft og lymfødemutvikling VEDLEGG 111 Orientering fra arbeidsgruppen. SØKEORD: Cancer Care, Lymphoedema, Physiotherapy Lymphedema, Physical Therapy, Kreftomsorg, Lymfodem, Fysioterapi 3

4 Februar ORIENTERING NFF's standard med vedlegg I, II og Ill er utarbeidet av fysioterapeutene Bøhn, Mona, Det Norske Radiumhospital, Montebello, 0310 Oslo (leder) Bulow, Inger, Det Norske Radiumhospital, Montebello, 0310 Oslo Kjeldsberg, Guri, Rosenkrantz Fysioterapi, Rosenkrantzgt. 3, 5003 Bergen Skard, Ragnhild, Triangelen Fysioterapi og Treningssenter, Postb. 183, 2401 Elverum Vigen, Wenche, Norsk Lymfødemklinikk, Stensberggt. 19, 0170 Oslo FORORD NFF's standard ble behandlet av Norske Fysioterapeuters Forbund's fagråd i februar Standarden er godkjent av NFF's Sentralstyre. Dokumentet er primært beregnet for fysioterapeuter og annet helsepersonell, men kan leses av alle med interesse for temaet. Det henvises til artikler om resultater av fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem (10,16,20,22,24,37,38,41). Dokumentasjonen viser til effekt med reduksjon av volum og plager forårsaket av lymfødem. NFF's standard bygger på den publiserte litteraturen, på upubliserte arbeidsrapporter og omfattende praksiserfaring. Fysioterapeuter med spesialkompetanse og erfaring i behandling av kreftrelatert lymfødem, finnes ikke over hele landet i dag. Standarden bidrar til at fysioterapeuter med begrenset eller ingen kunnskap og erfaring på området, kan finne nyttige tiltak og løsninger til brukernes beste. AVGRENSNING NFF's standard begrenser seg til å omhandle konvensjonell fysioterapi ved lymfødem sekundært til kreft og kreftbehandling. Lymfesystemets anatomi, fysiologi og patofysiologi beskrives ikke i standarden. Det henvises til relevant litteratur på området. Sekundære lymfødem kan i sjeldne tilfeller utløses av annet enn kreft. Disse lymfødemer er således ikke kreftrelatert, og berøres ikke her. Behandling av primære lymfødem hvor årsaken er en medfødt svikt i lymfesystemet, er ikke inkludert i NFF's standard. 4

5 Februar FORMÅL HOVEDMÅL Fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem skal bidra til best mulig funksjon og minst mulig plager for pasientene. Delmål for fysioterapien Redusere lymfødemet Minske smerter Stimulere den enkeltes ressurser i arbeidet med å holde lymfødemet under kontroll Bedre den totale mestringsevnen Vedlikeholde eller øke aktivitetsnivået Unngå overforbruk av helsetjenester Delmål for standarden Skape samsvar i fysioterapeutiske og onkologiske miljø om prinsipper for fysioterapi ved alle former av kreftrelatert lymfødem Bidra til tidligst mulig diagnostikk og behandlingstiltak Forebygge utvikling til omfattende lymfødem Utvikle mulighet for hensiktsmessig fysioterapi til alle med kreftrelatert lymfødem Samle systematisert kunnskap og erfaring om lymfødembehandling Danne grunnlag for forskningsprosjekter 5

6 Februar TERMER OG DEFINISJONER KREFTRELATERT LYMFØDEM Kreftrelatert lymfødem er en sekundær lidelse i den forstand at den er sekundær til kreft og kreftbehandling. Etter kreftoperasjoner hvor det fjernes lymfeknuter, blir lymfesystemets transportkapasitet i området varig redusert. Strålebehandling i samme område reduserer transportkapasiteten ytterligere. Lymfødem oppstår når transporten av lymfevæske i vevet ikke dekker behovet. Dette kan resultere i en opphoping av væske og proteiner, og vi får et begynnende lymfødem. Blir den proteinrike væsken stående i vevet, starter etter hvert en fibrotiseringsprosess med nydannelse av bindevev og fett, og lymfødemet utvikler seg videre (10). Hos noen oppstår et lymfødem før eller senere, de fleste får ingen plager.' FORMER FOR KREFTRELATERT LYMFØDEM På bakgrunn av behovet for variasjon av tiltak, er det i tillegg til beskrivelse av generelle retningslinjer for fysioterapien, valgt å gi noen tilleggsopplysninger ved tre former for kreftrelatert lymfødem. Begynnende lymfødem Moderat og omfattende lymfødem Lymfødem ved utbredt kreftsykdom 3. BRUKSOMRÅDE NFF's standard kan brukes av fysioterapeuter ved alle tilfeller av kreftrelatert lymfødem. Standarden er tilpasset helsevesenet i Norge. NFF's standard er veiledende i den forstand at den bør tilpasses fysioterapifaglige, tverrfaglige og andre forhold ved den enkelte arbeidsplass. Egne arbeidsdokumenter og prosedyrer kan utarbeides etter retningslinjer beskrevet i NFF's standard. Standarden belyser bakgrunn og prinsipper samtidig som den gir retningslinjer for passende, hensiktsmessig og anerkjent praksis. Innenfor rammene er det rikelig plass til den individuelle tilnærmingen og dynamiske prosessen fysioterapeuter ønsker å ha med hver enkelt pasient. ' Se Vedlegg 11, Utbredelse og forekomst 6

7 Februar 1998 [4. FREMGANGSMÅTE Vedlegg I er absolutt nødvendig som bakgrunnskunnskap og forståelse for fremgangsmåten. Dessuten anbefales det å lese hele standarden samt Vedlegg II og III før lymfødembehandlingen starter. Det vil alltid være flytende overganger mellom begynnende lymfødem, moderat og omfattende lymfødem og lymfødem ved utbredt kreftsykdom. Metoden tilpasses etter klinisk skjønn SYMPTOMER Fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem er enklest og minst ressurskrevende hvis pasienten kommer raskt til behandling. Tidlig diagnose er derfor vesentlig. Et lymfødem kan starte med ubetydelige og diffuse symptomer. En eller flere av følgende symptomer eller fornemmelser tyder på et lymfødem under utvikling: Følelse av en ubehagelig og ofte udefinerbar forandring Tyngdefølelse (Spreng)smerter Konsistensforandringer i hud og underhud Antydning til omkretsøkning Hevelsen kan forsvinne, men dukker vanligvis opp igjen Et mer omfattende lymfødem har i tillegg følgende symptomer i varierende grad Smerter ved berøring Unormal fortykkelse av underhuden Bevegelseshemming Postivt Stemeters tegn' Ved akutt lymfødem kan pitting 2 forekomme Pareser ;Forrykket hud, grove hudfolder og/eller åpne sår ved svære lymfødem (elefantiasis) ' Fortykkelse av huden som gjor det vanskelig å løfte huden på oversiden av annen finger eller tå. Motsatte side undersøkes til sammenligning. 2 Et trykk med fingeren i 3-4 sekunder som etterlater en fordypning i huden. Denne forsvinner igjen etter få sekunder.

8 Februar KONTRAINDIKASJONER Absolutte kontraindikasjoner Ødem hos kreftopererte kan undertiden ha andre årsaker enn kreftbehandling. Ved følgende tilstander skal pasientene ikke ha lymfødembehandling: Akutte betennelser, lokale eller generelle Arteriell insuffisiens med fare for nekrose Trombose og emboli Relative kontraindikasjoner Lymfødembehandling er i utgangspunktet ikke aktuelt ved følgende tilstander Ubehandlet - kreftsykdom - hjertesvikt - nyresvikt Ødem forårsaket av hjerte- eller nyrelidelse skal ikke behandles med fysioterapi. Et kreftrelatert lymfødem hos mennesker med godt regulert hjerte- eller nyrelidelse, eller kreftsykdom under behandling, kan derimot få fysioterapi etter avtale med lege. 4.3 METODE FOR FYSIOTERAPI VED KREFTRELATERT LYMFØDEM Enkelttiltak i metoden Informasjon og veiledning Hudpleie Manuell lymfedrenasje ad modum Vodder (MI,)' Intermitterende trykkmassasje med pulsator Bandasjering Kompresjonsstrømper Bevegelse og respirasjonsøvelser Intensivbehandling Vedlikeholdsbehandling Fysioterapimetoden gjelder alle former for kreftrelatert lymfødem. Komponentene i metoden ses i sammenheng. Enkelttiltak er sjelden tilstrekkelig behandling. Vedlegg I beskriver metoden nærmere. ' Fysioterapeuter som ikke har lært ML, kan gi strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen skal være smertefri, og den skal gis med et meget lett trykk.

9 9 Februar RETNINGSLINJER FOR FYSIOTERAPIEN Hvor omfattende behov den enkelte pasient har for lymfødembehandling og oppfølging, avhenger av lymfødemets omfang og symptomer og av forhold vedrørende kreftsykdommen. Se ellers 4. 7 Begynnende lymfødem, 4. 8 Moderat og omfattende lymfødem, og 4. 9 Lymfødem ved utbredt kreftsykdom. Resultatmål - hva ønsker vi å oppnå Fysioterapien utføres innenfor rammene av NFF's standard. Lindring av pasientens plager Tilfredsstillende reduksjon av lymfødemet Varig kontroll med lymfødemet Lymfødempasienten har etter avsluttet behandling innblikk i lymfesystemets funksjon og betydning. forståelse for tiltak og forholdsregler som forebygger videre lymfødemutvikling. nødvendig kunnskap til å kunne fungere trygt i dagliglivet. inspirasjon til passende aktiviteter. stimulans til å ta i bruk egne ressurser. Struktur - hva må vi ha Fysioterapeut med kunnskap om teori om fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem. fysioterapipraksis ved kreftrelatert lymfødem. årsaksforhold ved lymfødemutvikling. symptomer på lymfødemutvikling. generelle forhold ved kreft og kreftbehandling. Henvisning i henhold til NFF's standard for fysioterapi Lege(r) med interesse for og kunnskap om fagfeltet kreftrelatert lymfødem Kommunikasjonsmulighet med henvisende lege Prosess - hva må vi gjøre Skape trygghet og tillit i situasjonen La pasienten bli sett, hørt og tatt alvorlig på sine egne premisser Få en oversikt over pasientens sykehistorie Undersøke og vurdere lymfødemet Måle ekstremiteten i flere nivå Informere og veilede pasienten om behandlingsmuligheter Informere og veilede om hudpleie Kontrollere og eventuelt bearbeide leddfunksjonen i området Stimulere lymfeavløpet med ML' ' Fysioterapeuter som ikke har lært ML, kan gi strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen skal være smertefri, og den skal gis med et meget lett trykk.

10 1 0 Februar 1998 Orientere om bruk av kompresjonsstrømpe Vurdere videre behandlingstiltak Avtale oppfølging / kontroll / behandling i forhold til den aktuelle situasjonen Føre pasientjournal med oppsummering av sykehistorie, funn, vurderinger og videre avtaler Ved moderat og omfattende lymfødem må vi dessuten Vurdere bruk av pulsator Bandasjere Tilpasse kompresjonsstrømpe Integrert i prosessen vil fysioterapeuten gi individuell veiledning. informere om lymfesystemets funksjon og betydning. opplyse om retningslinjer for videre aktivitet. stimulere til aktiviteter som fremmer bevegelighet og sirkulasjon. oppmuntre til medansvar for egen rehabilitering. lære pasienten noen egne tiltak som - lette strykninger, - pumpeøvelser, - pusteøvelser, - selvbandasjering - å legge ekstremiteten høyt under hvile. Oppfølging / kontroll / vedlikeholdsbehandling inneholder følgende punkter Snakke med pasienten om hvordan hun /han innretter seg i forhold til lymfødemet Vurdere og undersøke lymfødemet, leddbevegelighet og annet Repetere utføring av enkle øvelser og andre egne tiltak Bedømme eventuell fornyelse av kompresjonsstrømpen Veilede om videre tiltak og aktivitet Notere funn Avtale eventuell ny konsultasjon Tilby kontakt med fysioterapeuten ved behov (gjeme telefonkontakt). Under vedlikeholdsbehandling kan det være behov for å bearbeide leddfunksjon i området. stimulere lymfeavløpet med ML'. bandasjere tilby opplæring av frivillig hjelper som kan gi lette strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. ' Fysioterapeuter som ikke har lært ML, kan gi strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen skal være smertefri, og den skal gis med et meget lett trykk.

11 Februar MERKNADER Hvis behandlingen ikke gir ønsket resultat, søker fysioterapeuten råd og veiledning hos kolleger med erfaring og spesialkompetanse i behandling av kreftrelatert lymfødem. rekvirerende lege eller onkolog. NFF's Fagforum for fysikalsk Lymfødembehandling. (Adresse og telefonnummer fås vedhenvendelse til Norske Fysioterapeuters Forbund.) 4.='5. 2 Ved operasjon for brystkreft- fjernes vanligvis lymfeknuter fra armhulen. Ved spredning til en eller flere av disse lymfeknutene, får en del kvinner stråle- cellegift og/eller hormonbehandling. Ved lymfødemutvikling i behandlingsperioden, kan kvinnen få oppfølging med 1ymfødembehandling. En tid etter avsluttet kreftbehandling normaliserer ofte forholdene seg. Er det gjort brystbevarende operasjon, far kvinnene strålebehandling mot brystet. Dette 'medfører hevelse og ømhet i brystet i kortere eller, lengre tid. Noen kvinner får aldri tilbake den tidligere mykheten i brystet. Klinisk erfaring viser at behandling med ML kan bedre tilstanden. Manuell behandling gis. vanligvis ikke direkte, i strålefeltet før seks uker etter at strålebehandlingen er avsluttet Lymfødemutvikling hos en person som tidligere er behandlet for kreft, kan forårsakes av tilbakefall (recidiv / inetastaser) av kreften. Kreftbehandling kan redusere svulstvevet. Lymfødemet kan følges opp med fysioterapi for å forebygge fibrotiseringsprosesser i vevet. Er kreftbehandlingen vellykket, avtar symptomene og kan forsvinne helt. Lymfødembehandlingen avsluttes Kreften kan spre seg til-- organer som ikke har - noe direkte med lymf-- ødemutvikling å gjøre: Generell eller lokal spredning som- er under - kontroll eller kreftbehandling, er i seg selv ikke noe hinder for- lymfødembehandling (20,38). Tilstanden må imidlertid undersøkes nøye før.fysioterapien<starter.., Lymfødem. i genitalia er en ubehagehagelig og ofte negglisjert tilleggskomplikasjon etter'kreftbehandling på ben eller underkroppen, ikke minst hos menn ; Lymfødemet kan behandles med Ml. Pasienten kan lære å gi ' seg selv lette strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Genitalødem hos menn kan_ bandasjeres, og mannen kan etter hvert lære selvbandasjering ' Ved lymfødem etter behandling for øre, nese, halskreft bruker en vanligvis bare deler av metoden. Informasjon, veiledning og ML' er viktig, likedan bevegelsesterapi. Stimulering av lymfeavløpet på tunge og slimhinner i munnen kan i tillegg ha god effekt. Bandasjering byr på problemer. Komprimerende nattmaske kan tilpasses. 1 Fysioterapeuter som ikke har lært ML, kan gi strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen skal være smertefri, og den skal gis med et meget lett trykk.

12 Februar HENVISNING TIL FYSIOTERAPI Ved kreftrelatert lymfødem dekkes fysioterapi med honorartakst etter Rikstrygdeverkets forskrifter.' Henvisningsskjemaet Pasienten får henvisning til fysioterapi i henhold til NFF's standard. Pasienten får ny henvisning ved behov for vedlikeholdsbehandling. Henvisningen fylles ut på følgende måte: Diagnose: Kreftrelatert lymfødem og kreftdiagnose (for eksempel cancer mammae) Funn: Type operasjon (for eksempel ablatio mammae med lymfeknutetoilette) Operasjonsdato Tilleggsbehandling (cellegift, strålebehandling og/eller hormoner) Eventuell spredning av kreftsykdommen og lokalisasjon Andre relevante opplysninger (for eksempel antall og lokalisasjon av fjernede lymfeknuter, faste medisiner, eventuelt andre lidelser) Behandlingsform: Henvisningen kan fylles ut på tre måter i forhold til pasientens plager: Antall ganger inntil 1) Undersøkelse og vurdering av lvmfødem, informasjon og veiledning 3 2) Lymfødembehandling 20 3) Vedlikeholdsbehandling av lymfødem 6 Behandlingstid 60 minutter 90 minutter kan benyttes ved behandling av ".. pasienter med lymfødem når det i forbindelse med lymfedrenasje er nødvendig med bandasjering eller tilpasning av strømper" (RTV forskrifter 1/7 1997). 1 praksis vil denne behandlingstiden være aktuell i særlig tidkrevende tilfeller. Med oppdeling av antall ganger i 3, 20 og 6, markeres nødvendigheten av å være moderate i bruk av Folketrygdens midler. ' Se kapittel 6. Lover og forskrifter 12

13 Februar BEGYNNENDE LYMFØDEM Se Retningslinjer for fysioterapien pkt. 4. 4, Merknader pkt samt Vedlegg I og II. Ved begynnende lymfødem hvor omfanget og plagene er relativt ubetydelige, kan et par ganger hos fysioterapeut være tilfredsstillende for å begrense videre utvikling av lymfødemet. Når dette etterfølges av en viss oppfølging eller kontroll, har pasienten ofte fatt tilstrekkelig hjelp. Hvis symptomene ikke er minsket etter 3 ganger, søker fysioterapeuten råd og veiledning i henhold til pkt Hvis fysioterapeuten mener at fortsatt lymfødembehandling er påkrevet, sendes en kort rapport til legen med anmodning om ny henvisning. Behov for utvidet behandling og forslag til antall behandlinger begrunnes.

14 Februar MODERAT OG OMFATTENDE LYMFØDEM Se Retningslinjer for fysioterapien pkt. 4. 4, Merknader pkt samt Vedlegg I og II. På grunn av sykdommens ofte kroniske karakter, har behandlingen et mer langsiktig perspektiv. Behandlingen er to-faset og består av intensivbehandling og vedlikeholdsbehandling. Når intensivbehandlingen har gitt ønsket resultat, går fysioterapien over i en vedlikeholdsfase. Ved tidligere ubehandlet og omfattende lymfødem må man ofte ha tålmodighet før resultatet av behandlingen viser seg. Hvis symptomene ikke er noe redusert etter 3-5 behandlinger, søker fysioterapeuten råd og veiledning i henhold til pkt Intensivbehandling' gis hver ukedag i 2-4 uker. Om alle tiltakene skal benyttes hver dag avgjøres fra gang til gang. Underveis i intensivbehandlingen tas kontrollmål av annen eller benet med jevne mellomrom. Når ønsket effekt av behandlingen er oppnådd, tas mål til kompresjonsstrømpe. Vedlikeholdsbehandling' starter når pasienten tar kompresjonsstrømpen i bruk. Fysioterapeuten sender en kort rapport til legen. Er det behov for ny henvisning til vedlikeholdsbehandling, begrunnes dette i rapporten. Vedlikeholdsbehandling gis hyppigst i startfasen, etter hvert trappes den ned. Noen pasienter har behov for en enkelt behandling hver fjerde uke, andre klarer seg fint med en oppfølgingstime hos fysioterapeut hver annen måned eller enda sjeldnere. Overgangene er flytende og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. ' Se Vedlegg I

15 I ; Februar LYMFØDEM VED UTBREDT KREFTSYKDOM Se Retningslinjer for fysioterapien pkt. 4. 4, Merknader pkt samt Vedlegg I og II. Hovedmålet for all behandling ved kreftsykdom som ikke kan kureres, er å_ lindre pasientens plager (20,25,31). Har pasienten lymfødem, kan denne tilstanden ofte bedres. Fysioterapitiltakene retter seg mot pasientens daglige behov, og ikke så mye mot langsiktig planlegging av kontroll med lymfødemet. Hvor mye ubehag pasienten har av lymfødemet, må være med å bestemme hvor ofte og hvor intensiv lymfødembehandling bør være. Dessuten er det avgjørende om pasienten opplever behandlingen positiv eller brysom. Ved undrende lymfødembehandling kan det være riktig å bruke bare enkelte deler av fysioterapimetoden. Hovedmålet er at pasienten har best mulig livskvalitet. All undersøkelse og behandling tilpasses pasientens allmenntilstand. Stoffskiftet påvirkes av aktiv kreftsykdom. Kreftceller krever og bruker mye av kroppens energi på bekostning av naturlige prosesser. I perioder med cellegiftbehandling har pasienten lavt immunforsvar. Under slike forhold må fysioterapeuten velge tiltak som tar hensyn til kroppens reduserte kapasitet. Når symptomlindring er det aktuelle behandlingstilbudet, kan fysioterapi være av stor betydning. Lymfødembehandlingen lindrer, samtidig som noe aktivt gjøres. Dette har en dimensjon av håp i seg.

16 Februar EVALUERING NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem bør evalueres og revideres etter utprøving i en viss periode, anslagsvis 3-5 år. Rimeligvis vil det skje mye i fagfeltet i årene som kommer. Standarden evalueres etter NFF's rutiner for revisjon av fagstandarder. Den enkelte arbeidsplass har ansvar for å kvalitetssikre sine tjenester ved jevnlig evaluering og justering av arbeidsprosedyrene for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem. En tjeneste som fysioterapi i kreftomsorgen, er aldri statisk. Utvikling av kvalitet er en kontinuerlig og dynamisk prosess. I dette dokumentet er delmålene under 1. Formål, og resultatmål, struktur og prosess under pkt. 4. 4, formulert slik at alle deler er målbare. 6. LOVER OG FORSKRIFTER LOV OM FOLKETRYGD Folketrygdloven av 28. februar 1997 (12), kapittel 5, 5-8 fastsetter at trygden yter økonomisk støtte til dekning av utgifter til fysioterapi. Sosial- og helsedepartementet ved Rikstrygdeverket (RTV) utarbeider retningslinjer og forskrifter om regler for godtgjøring ved behandling hos fysioterapeut. Takster ved ulike behandlinger fastsettes på grunnlag av forskriftene, og justeres årlig gjennom forhandlinger mellom RTV og NFF. RIKSTRYGDEVERKETS FORSKRIFTER RTVs forskrifter (12) om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling (0508) kapittel I, 4 (gjelder særbestemmelser om dekning med honorartakst (ingen egenandel)) punkt 6. under indremedisin, er endret med virkning fra 1/7 1997: "6. Lymfødem a) Alvorlig primært Til bokstav b) lymfødem Kreftpasienter med svært b) Sekundært lymfødem store lymfødemplager kan gis intensiv behandling." Formuleringen `intensiv behandling' i RTV's forskrifter, innebærer at det ikke er begrensninger i antall behandlinger som dekkes etter honorartakst. Begrepet brukes altså i en annen betydning enn uttrykket `intensivbehandling', som er en del av fysioterapimetoden.

17 Februar 1998 GRUNNSTØNAD Privatpraktiserende fysioterapeuter må kjøpe inn bandasjemateriell og kompresjonsstrømper fra firma som selger medisinske forbruksvarer. Materiell til behandling av lymfødem dekkes ikke over Folketrygden, pasientene må selv betale. For å få dekket disse nødvendige utgiftene, kan lymfødempasienter søke om grunnstønad. Grunnstønad (kapittel 6, 6-3 i Folketrygdloven) skal dekke eventuelle ekstrautgifter i forbindelse med sykdom. I forskriftene til 6-3 står det om begrepet `ekstrautgifter': "Med ekstrautgifter menes løpende utgifter som medlemmet har, men som friske personer ikke har. Det gjelder både høyere utgifter til et formål enn den friske vil ha til samme formål, og utgifter til et formål friske ikke har i det hele tatt." Det må bekreftes at utgiftene er nødvendige til varig bruk (over tre år). Minstegrensen er dokumenterte utgifter på kr pr år i For en del pasienter med kreftrelatert lymfødem er nødvendige ekstrautgifter så store at de gir rett til grunnstønad. Bortsett fra utgifter til bandasjemateriell og/eller kompresjonsstrømper, må nødvendige ekstrautgifter begrunnes utfra den enkeltes behov. PULSATOR Folketrygdlovens kapittel 5, 5-22 har regler for bidrag til spesielle formål. I forskriftene til 5-22 nevnes pulsator: "Det kan ytes bidrag til pulsator m/mansjett når dette anses som et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel ved lymfødemplager etter canceroperasjon. Det må foreligge legeerklæring. Utgiftene dekkes fullt ut mot eiendomsforbehold og pant." Fysioterapeuten hjelper til med å velge type av pulsator.< Søknad om bidrag til-pulsator sendes Trygdekontoret. Utlån formidles vanligvis av fylkets hjelpemiddelsentral.

18 Februar REFERANSER 1. Bland, Kirby I. and Copeland III, Edward M.: `The Breast', Philadelphia: Saunders 1991, Chapter 54: Gaskin, Thomas A. M.D. et al: "Rehabilitation"; Brorson, Håkan and Svensson, Henry: "Complete reduction of lymphoedema of the arm by liposuction after breast cancer"; Scand J Plast Reconstr Hand Surg 31:137143, Bøhn M., Gran, I., Haseth, K., Nordheim, P., Skard, R. " og Vigen, W., "Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen - NFF standard for fysioterapi til brystkreftopererte kvinner", Fagserie i kreftomsorg, Den Norske Kreftforening nr. 3/ Casley-Smith, John R.: "Discussion and definition, diagnosis and treatment of lyn piioedema (lymphostatic disorder)", Proceedings of the Xth International Congress of Lymphology, Adelaide 1985, University of Adelaide Press, South Australia 5. Casley-Smith, John R. et al.: "The dangers of using pumps for the treatment of lymphoedema", Arch Phys. Med. Rebah Daroczy, J. Prof. Dr. med., Schingale, F.-J. Dr. med., Mortimer, P. S. Dr.: "Practical Ambulant Lymphology", Verlag medical concept GmbH, Garching bei Munchen Den Norske Kreftforening: "Hjelp til kreftpasienter - trygderettigheter, offentlige og andre tilbud", Informasjonsavdelingen, Den Norske Kreftforening Den Norske Kreftforening, Norsk Kirurgisk forening, Norsk Onkologisk forening og Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG): "Cancer mammae - diagnostikk og behandling", revidert hefte Donabedian, A., "The quality of care, How can it be assessed?", Jama, September 23/30, 1988-Vol 260. No Engreset, Arnfinn og Petlund, Carl Fredrik: "Lymfødem - klinikk og behandling", Tano, Oslo Engeset,-Arfinn: "Lymfødem", Fysioterapeuten nr. 3, 1987; Lov om Folketrygd av 28. februar 1997, og RTV forskrifter med virkning fra 1. Juli Forbes, Ian J. Associate Professor of Medicin: "The Facts About Cancer", Oxford University Press, 253 Normanby Rd., South Melbourne, Australia, Foldi, M.: "Massage and damage to lymphatics", Lymphology 28, (1995) Foldi, M. :"Complex Decongestive Physiotherapy", Progress in Lymphology, Xth International Congress of Lymphology, Adelaide 1985, University of Adelaide Press, South Australia 16. Gottlieb, Lawrence J., Patel, Pravin-Pumar K.: "Lymphedema following axillary surgery", Harris, Hellman, Henderson and Kinne: Breast Diseases, Lippingcott 1991; Hagen, B., Skjeldestad, F. E., Tingulstad, S., Onsrud, M., Halvorsen, T.,: "Surgical treatment of carcinoma of the cervix", Tidssky Nor Lxgeforen 1994; 114:

19 Februar Henriksson, Tor-Goran og Wallenius, Imke: "Lymfodem - uppkomst, klinik och behandling", Studentlitteratur, Lund Henriksson, Tor-Goran et al.: "Båttre behandling lindrar lymfodem", Låkartidningen, volym 93, nr.37/1996; International Society of Lymphology Executive Committee: "The diagnosis and treatment of peripherial lymphedema", (Consensus Document),. Lymphology 28/ 1995; '1. Kurtz, - - Ingrid: ; "Einfiihrung in die Manuelle Lymphdrainage nach Dr. Vodder", Bd. 2: `Terapie I' and Bd. 3: `-Terapie =II (Krankheitslehre)',- Haug Verlag, Heidelberg Mikkelsen H. H. og Holt, M.: "Lymfødembehandling. Subjektiv- og objektiv effekt av lymfødembehandling ad modum Foldi." Danske Fysioterapeuter 2/ ; Mirolo, B. et al.: "Psychosocial benefits of postmastectomy lymphedema therapy" Cancer nursing 18(3): , Messer; Ann;' Olsen,- Helen og Petlund Carl-Fredrik "Lymfødembehandling a.m.. -. Føldi" -og "Resultater av lymfødembehandling",--.fysioterapeuten. nr, : ; NOU 1997: 20: "Omsorg og Kunnskap!", Norsk kreftplan 26. Petlund, C.F.. Engeset, A., Jenum, P.A., Walby, R.: "Erysipelas. and secondary acute inflammation (SAI) in Lymphoedema",-Progress in lymphology - XV, 15th International Congress of Lymphology, Sao Paulo, Brazil, September Pappas, Christos J. og O'Donnel, Thomas F.: "Long term results of compression treatment for lymphoedema", Journal of vascular surgery 1992; 16:555-64, Boston, Massachusetts 28. Retterstøl N. og Weisæth, L.: "Katastrofer og kriser", Universitetsforlaget, Oslo Richmand David M, O'Donnell Thomas F, Jr, Zelikovski Avigdor: "Sequential. Pneumatic Compression for Lymphedema. A-controlled Trial", Arch Surg-Vol 120, October Roberts, C. C., Levick, R., Stanton, A. W. B., Mortimer, P. S.:. "Assessment of truncal edema following breast cancer- treatment-using modified- haxpenden-scinfold calipers", Lymfology 28 (1995) L ; - : Statens ; helsetilsyn : "Prioriteringer, -'rinnen alliativ-..kreftbehandling", Utredningsserie IK-2541, Oslo Sosial og helsedepartementet og Statens helsetilsyn: "Nasjonal Strategi for Kvalitetsutvikling i Helsetjenesten", Oslo ' Swedborg, Iwona: "Volumetric estimation. of the degree of lymphedema and its therapy", Scand J Rehab Med 9: , Suominen, Tarja: "Breast cancer patients' opportunities to participate in their own - care", Cancer Nursing 15(1); 68-72, The Cancer Registry of Norway, Institute of epidemiological cancer research, "Cancer in Norway 1995" Kreftregisteret, Oslo Walby, R. : "Lymfødembehandling i institusjon", Fysioterapeuten 6/1990; Walby R. :"Langtidseffekt av utvidet fysikalsk lymfedrenasje", Fysioterapeuten 5/1993;

20 Februar Walby R. :'langtidseffekt av utvidet fysikalsk lymfedrenasje, Fysioterapeuten 5/1993; Weissleder, H. og Schuchhard, C.: `Lymfedema, Diagnosis and Therapy'; second editon, Krager Kommunikation, Bonn Werner-Elgstrom, M. and Lidman, D.:'Lymphoedema of the Lower Extremities after Surgery and Radiotherapy for Cancer of the Cervix", Scand J Plast Reconstr Hand Surgery 28: , Wittlinger, H. and G.: `Einfuhrung in die Manuelle Lyniphdrainage nach Dr. Vodder", Bd. I: 'Grundkurs', Haug Verlag, Heidelberg Zelikovski, A. M.D., Haddad, M. M.D. and Reiss, R. M.D.: The 'Lymphapress' intermittent sequential pneumatic device for the treatment of lymphoedema. `Five years of clinical experience'; The Journal of cardiovascular surgery, Vol.27-no.3; , HØRINGSINSTANSER NFF's standard har vært til høring ved fem fagpersoner. De er alle viktige i utvikling av fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem i sine fagmiljøer. Overlege dr. med. Arfinn Engeset, Det Norske Radiumhospital, Oslo Overlege dr. med. Lars Ottestad, Det Norske Radiumhospital, Oslo Overlege Carl Fredrik Petlund, Norsk Lymfødemklinikk, Oslo Fysioterapeut Gunilla Jonsson, Angelholms Lasarett, Angeiholm, Sverige Fysioterapeut Marianne Holt, Odense Universitet Hospital, Odense, Danmark NFF's Fagforum for Fysikalsk Lymfødembehandling er representert ved arbeidsgruppen som har utviklet NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem. Deltagerne i arbeidsgruppen er medlemmer av fagforumet, og har bred erfaring fra sine respektive fagmiljøer både i primærhelsetjenesten og i sentrale onkologiske miljø. De fem høringsinstansene roser arbeidsgruppen for et grundig, godt og gjennomarbeidet dokument. Enkelte nyttige forslag til forbedringer er innarbeidet i teksten. Overlege dr. med. Arnfinn Engeset skriver i sitt høringsnotat: Internationalt er det bred enighet om at fysioterapi er det viktigste leddet i behandlingen av lymfødem, og at riktig og systematisk behandling i stor grad forebygger progresjon av denne ofte invalidiserende tilstanden. Metoder som kan brukes, tillegges forskjellig vekt også her hjemme. Det er gledelig at arbeidsgruppen for dette prosjektet har oppnådd enighet om standardbehandling, og jeg er enig i deres valg og vektlegging av metoder. Jeg tror denne publikasjonen vil bli nyttig i undervisning av faget, og tjene til at behandlingen av disse pasienter blir bedre også utenfor de store sentra." 20

21 NORSKE Februar 1998 FYSIOTERAPEUTERS FORBUND Standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfeødem VEDLEGG I INFORMASJON OG RETNINGSLINJER FOR FYSIOTERAPI NFF's standard med vedlegg I, II og III er utarbeidet av fysioterapeutene Bøhn, Mona, Det Norske Radiumhospital, Montebello, 0310 Oslo (leder) Bulow, Inger, Det Norske Radiumhospital, Montebello, 0310 Oslo Kjeldsberg, Guri, Rosenkrantz Fysioterapi, Rosenkrantzgt. 3, 5003 Bergen Skard, Ragnhild, Triangelen Fysioterapi og Treningssenter, Postb. 183, 2401 Elverum Vigen, Wenche, Norsk Lymfødemidinikk, Stensberggt. 19, 0170 Oslo

22 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 INNHOLDSFORTEGNELSE Kreft og lymfødem 3 Forebyggende tiltak 3 Kompetanse 4 Metodefor fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem 4 :..Enkelttiltak i metoden Informasjon og veiledning 5 Hudpleie 6 Manuell lymfedrenasje ad modum Vodder (ML) 7 Intermitterende trykkmassasje med pulsator 8 Bandasjering 9 Kompresjonsstrømper 10 Bevegelighetstrening og pusteøvelser 11 Intensivbehandling 12 Vedlikeholdsbehandling 12 Sykemelding eventuelt uføretrygd 13 Referanser står på side i NFF's standard.

23 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 KREFT OG LYMFØDEM Kreftdiagnose og kreftbehandling er en betydelig trussel mot livskvaliteten. Avhengighet av helsevesenet, frykt for døden, følelse av hjelpeløshet og tap av kontroll med eget liv, oppleves traumatisk for de fleste. Å arbeide for gjenvinning av fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell kontroll og likevekt, er viktig i rehabilitering av kreftpasienter. Lymfødem som følge av kreftbehandlingen, er en plagsom tilleggsbelastning på flere måter. Det kan være smertefullt, hemmende for aktivitet og fysisk utfoldelse, kosmetisk skjemmende og/eller direkte invalidiserende. Det handler også om problemer med å bruke klær og skotøy av vanlig størrelse, og som passer til kroppen forøvrig. Den som kommer til fysioterapi i et tidlig stadium, har gode muligheter til kontroll med lymfødemet uten omfattende og ressurskrevende behandling. Er lymfødemet betydelig, kreves ofte langvarig og intensiv fysioterapi, og nødvendigvis mer tid og ressurser. For disse pasientene er det allikevel godt håp om kontroll med lymfødemet. FOREBYGGENDE TILTAK Kreft og kreftbehandling praktisk talt hvor som helst i kroppen, kan føre til lymfødemutvikling i tilsvarende område. Etter fjernelse av lymfeknuter, er det resten av livet en potensiell fare for lymfødemutvikling. Strålebehandling i tillegg til operasjon øker risikoen for lymfødemutvikling, og dessuten til redusert bevegelighet i nærliggende ledd. Selv om kreftrelatert lymfødem er relativt sjelden', er det viktig å kjenne til årsak og virkning. Alle som har fatt fjernet lymfeknuter, bør få informasjon og veiledning for å kunne begrense utvikling av uønskede følgetilstander etter kreftbehandlingen i den grad dette er mulig. Pasientene skal få en enkel forklaring på lymfesystemets funksjon, og om konsekvenser av å fjerne lymfeknuter. Alle trenger bevegelse og - aktivitet, men noen tåler mindre fysisk belastning enn før, og faren for betennelser øker i et område med redusert lymfesystem. Utgangspunktet er at den enkelte lever som før kreftbehandlingen, men prøver seg frem for å finne et aktivitetsnivå som er praktisk og sosialt tilfredsstillende, og som ikke gir plager. Ved å kjenne varslingssignaler på begynnende lymfødem 2, står man sterkere rustet til å forebygge videre utvikling av plagene, og til å unngå forhold som øker belastningen på lymfesystemet. Det ligger et stort forebyggende potensiale i den enkeltes ressurser og ønsket om å bidra til egen helse (3,23,34,37). Se vedlegg 11, Utbredelse og forekomst 2 Se vedlegg 11, Diagnostikk

24 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 KOMPETANSE Fysioterapi helbreder ikke årsaken til lymfødem, men i dag finnes kunnskap og erfaring som ofte reduserer symptomene effektivt. Kreftrelatert lymfødem er varierende og, mangfoldig. Behandlingen er en utfordring for fysioterapeuter, og god fagkunnskap og erfaring på området er en fordel. Fysioterapeuten har behov for kunnskap om lymfesystemets anatomi, fysiologi og patofysiologi (6,10,18,38).. kunnskap om metode for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem (6,10,18,20,21, 24,36,38,40). innsikt.i kreft, kreftbehandling og deres bivirkninger (8,13,25,31,35). kunnskap om de vanligste fysiske, emosjonelle og psykososiale reaksjoner ved kreft og kreftbehandling (25,28). Pasienter med moderat, omfattende og/eller komplisert lymfødem, behandles hvis det er praktisk mulig, av fysioterapeuter med erfaring og spesialkompetanse i lymfødembehandling. Når slik kompetanse ikke er tilgjengelig, kan det være fint å ta kontakt med mer erfarne kolleger. Kjennskap til arbeid i kreftomsorgen er også av stor betydning. Kontakt med kolleger ved kreftavdelinger eller kreftpoliklinikker, kan være til hjelp. Fysioterapeuter som ikke har lært manuell lymfedrenasje ad modum Vodder (ML), kan behandle lymfødem med strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen gis med lett hånd, i rolig tempo med et meget lett trykk og en avspenningsfase. Strykningene skal ikke fremkalle smerte eller hyperemi. METODE FOR FYSIOTERAPI Enkelttiltak i metoden Informasjon og veiledning Hudpleie Manuell lymfedrenasje ad modum Vodder (ML)' Intermitterende trykkmassasje med pulsator Bandasjering Kompresjonsstrømper Bevegelse og respirasjonsøvelser ' Fysioterapeuter som ikke har lært ML, kan gi strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen skal være smertefri, og den skal gis med et meget lett trykk.

25 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Informasjon og veiledning Kommunikasjon, informasjon og veiledning er vesentlige deler av metoden. Kunnskap gjør pasienten bedre i stand til å ta i bruk egne ressurser, og til å kunne holde lymfødemet best mulig under kontroll. Å bidra til egen helse har betydning for den enkeltes livskvalitet enten kreftsykdommen er kurert eller i en mer aktiv fase (3,23,25,34). Informasjon og veildening skal inneholde det pasienten trenger for å forstå hva et lymfødem er, hvorfor det har oppstått, hva fysioterapeuten kan bidra med, og hva hun/han selv må gjøre. Tiltakene kan være omfattende og gripe betraktelig inn i det daglige liv. Det kreves samarbeid mellom pasient og terapeut, om behandlingen skal lykkes. Informasjonen flettes inn i behandlingen. Veiledningen innebærer at pasientene får hjelp til å forstå informasjonen og tiltakene i en sammenehng som er praktisk brukbar i hverdagen. Behandlingen og : retningslinjene må tilpasses og bygge på den enkeltes ressurser og forståelse. Fysioterapeuten kan ikke bestemme hva pasientene skal gjøre eller ikke gjøre, men hjelpe dem til selv å ta avgjørelser. Det er viktig å oppleve kontroll over eget liv, og å leve mest mulig normalt. Informasjon og veiledning om teoretisk bakgrunn Innføring i lymfesystemets oppbygging og funksjon Konsekvenser for immunforsvaret i et område med redusert lymfesystem Hvordan sirkulasjon og fysisk aktivitet påvirkes av kreftbehandling Behandling og oppfølging av lymfødemet Betydningen av samarbeid og egen innsats Informasjon og veiledning om praktiske forhold Forebygging av betennelser i området med lymfødem - gjennomføre god hudpleie - unngå sår, blodprøver, stikk, solbrenthet og akupunktur i ødematøse områder Nødvendigheten av et fornuftig kosthold - overvekt øker lymfødemet - overvekt reduserer muligheten til å få lymfødemet under kontroll Betydning av å finne passende aktiviteter i arbeid og fritid - gjerne gledesskapende aktiviteter som ikke forverrer lymfødemet Opplæring i å utføre lymfødemforebyggende tiltak - annen eller benet ligger høyt i hvile - lette strykninger i lymfestrømmens avløpsretning - tilpasset bevegelighetstrening - bruk av kompresjonsstrømpe - selvbandasjering

26 Vedlegg 1, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Vurdering av behov for hjelpemidler som - strømpepåtrekker - spesialputer - arbeidsstol annet (eventuelt formidle kontakt med ergoterapeut) Forhold som kan forverre lymfødemet - blodtrykksmansjett på ødematøs arm eller ben - klær eller annet som strammer - vekttrening og motstandsøvelser - tung brystprotese - overoppheting, badstue - stress -"lange stillesittende reiser Hudpleie Hovedmålet med hudpleie er å forebygge betennelser (6,10,18,). Jevnlig bruk av bandasjer og kompresjonsstrømpe tørker ut huden. Bruk av hudpleie- og hudvaskemidler med lav ph anbefales. God hudpleie vil holde huden myk og smidig, og opprettholde hudens naturlige evne (syrekappen) til å motvirke infeksjoner. Informasjon om hudpleie gis ved starten av behandlingen. Noen pasienter er utsatt for betennelser i det ødematøse området. Erysipelas (rosen) skyldes infeksjon med streptokokker. Infeksjonen oppstår akutt med høy feber og rødfarge av huden, og behandles effektivt med penicillin. For en pasient som har hatt mange anfall av Erysipelas, kan penicillin virke forbyggende. En sekundær akutt inflammasjon" (SAI), har Erysipelaslignende symptomer. Denne inflammasjonen har tendens til å residivere (15,26). Mange mener at SAI ikke skyldes bakterie- eller soppangrep, men at det dreier seg om en form for immunreaksjon (autoimnaunreaksjon). Det er likevel vanlig å gi penicillin under akutte anfall. Ekte Erysipelas forekommer sjeldnere. Antibiotikabehandlingen kan fortsette mens vedkommende far fysioterapi, men utslett og feber må være gått tilbake før lymfødembehandlingen starter. På litt sikt kan lymfødembehandling redusere hyppigheten av både SAM og Erysipelas. Soppinfeksjoner med eller uten sprekker og sår i huden forekommer ikke sjelden i områder med betydelig lymfødem. Nøye renhold er nødvendig, behandling med medikamenter (utvendig) kan være påkrevet. Fysioterapeuter bør være påpasselige med renhold både av hender og utstyr for ikke å overføre smitte fra en pasient til en annen. Soppinfeksjoner må være under behandling før lymfødembehandlingen starter. Samarbeid med lege og eventuelt sykepleier er nødvendig i slike tilfeller.

27 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Manuell lymfedrenasje ad modum Vodder (ML) er en egen massasjeform som krever opplæring og trening under veiledning for å kunne utføres best mulig. ML inneholder følgende prinsipper Drenasjen foregår alltid i lymfestrømmens avløpsretning. NM bidrar til å forflytte lymfevæske fra områder hvor lymfesystemet er svekket, til områder hvor lymfesystemet fungerer normalt. Grepene skal være pumpende med et meget lett trykk og en avspenningsfase. Grepene utføres rytmisk og rolig uten å fremkalle hyperemi Behandlingen skal ikke gi smerte. Kroppens overfladiske lymfesystem er delt inn i områder adskilt ved vannskiller. Områdene dreneres hovedsakelig til sine respektive lymfeknutestasjoner på begge sider av halsen, i armhulene og i lyskene. Anastomoser over vannskillene utgjør en reservekapasitet i lymfesystemet (se illustrasjon). Denne kan utnyttes og stimuleres med ML. 7

28 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Intermitterende trykkmassasje med pulsator Metoden kalles også pulsatorbehandling. Behandlingen gis med et elektrisk drevet apparat,.. som..blåser luft inn i en dobbeltvegget mansjett. Dagens mansjetter har 3 eller 8-12 adskilte kamre. Lufttrykket mellom veggene i mansjetten gir en peristaltisk kompresjon som går distalt - proksimalt. Mansjetten skal dekke hele armen eller benet. Det finnes flere typer pulsatormaskiner på markedet, dessuten er nye og forbedrede utgaver stadig under utvikling. Noen av maskinene har utstyr til å regulere kompresjonssyklus og tid etter behov. Grad og utbredelse av lymfødem samt pasientens toleranseevne, avgjør valg av pulsator. Innstilling ;av hastighet og trykk velges individuelt. Det er gjort flere undersøkelser av effekt ved pulsatorbehandling (27,29,33,41). Virkningen ble vurdert etter forandring i omkretsmål eller voluminnhold av arm eller ben. Dokumentasjonen viser til reduksjon av lymfødemet i ekstremiteten. Pulsatorbehandling gir over relativt kort tid forflytning av væske. Noen ganger ser man en opphoping av lymfevæske i området utenfor mansjetten, hvor det etter hvert kan dannes hardt og fibrøst vev med ytterligere nedsatt lymfedrenasje (5,38). Man skal være ekstra påpasselig for ikke å utløse eller forverre et genitalødem ved pulsatorbehandling på ben. For å motvirke tendensen til opphoping av væske, anbefales sirkulasjonsbefordrende øvelser og ML' over det aktuelle området både før og etter pulsatorbehandlingen. Velges pulsator som en del av lymfødembehandlingen, må den prøves ut sammen med fysioterapeut. Utprøvingsperioden bør være over en viss tid. Behandlingen egner seg i spesielle tilfeller som egenbehandling i hjemmet. Pulsator kan også brukes i lindrende behandling ved utbredt kreftsykdom. Pasienten oppfordres til å gjøre noen enkle øvelser, og lærer samtidig å gi seg selv lette strykninger for å lede væsken i ønsket retning. Utlån av pulsator til egenbehandling Pulsator m/mansjett kan være et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel i noen tilfeller. Folketrygdlovens kapittel 5, 5-22 har regler for bidrag til spesielle formål. I forskriftene 7/97 til 5-22 nevnes pulsator spesielt? Fysioterapeuten bidrar med å velge type av pulsator til hjemmebruk. Søknad om bidrag til pulsator sendes Trygdekontoret. Det må foreligge legeerklæring (7). Fysioterapeuter som ikke har lært ML, kan gi strykninger i lymfestrømmens avløpsretning. Behandlingen skal være smertefri, og den skal gis med et meget lett trykk. 2 Se kapittel 6. Lover og forskrifter

29 Vedlegg 1, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Bandasjering Etter stimulering av lymfeavløpet med ML', gis et utvendig trykk med en bestemt bandasjeringsteknikk. Trykket reduserer væskeutsiving i vevet. Bandasjene ligger på hele døgnet så sant det ikke er altfor plagsomt. I løpet av en helg eller av andre praktiske årsaker, kan bandasjene ligge på flere døgn av gangen (22,23,24). Riktig bandasjering med kortelastiske bandasjer gir vevet et høyt trykk under aktivitet og et lavt trykk i hvile. Retningslinjer for god bandasjering Huden smøres godt før bandasjene legges på. En salve med lav ph er bra. Inn mot huden tres en lett tubegas før bandasjeringen starter. Deretter legges polstring slik at ekstremiteten - blir jevn. Bandasjeringen starter godt distalt for lymfødemet. Bandasjene legges jevnt på uten å strekkes, sirkulært og i flere lag. Trykket av bandasjene skal avta gradvis fra distalt mot proksimalt. Trykket reguleres delvis ved bandasjeringsteknikken, og hovedsakelig ved antall lag av bandasjer. Materialer Bandasjene skal være kortelastiske bomullsbandasjer av forskjellig bredde. Det brukes en egen type bomullsbandasjer for fingre og tær. Til polstring over knokkelfremspring og/eller særlig hovne ødematøse og fibroserte områder, brukes polstringsmateriale av vatt og skumgummi, eventuelt annet egnet materiale. Effekt Bandasjering reduserer utsiving av væske fra kapilærene til vevet, og øker tilbakeresorpsjonen av væske. Bandasjering øker transporten av væske i lymfekar og-vener.

30 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Kompresjonsstrømpe(r) brukes for å øke vevstrykket. Dette bedrer oppsugingen av vevsvæske, og hindrer ytterligere utsiving av væske i vevet. Kompresjonsstrømper har gradert trykk. Trykket er høyest distalt, og avtar proksimalt. Kompresjon måles i mm Hg i fire klasser, fra kompresjonsklasse I = 20mm Hg til kompresjonsklasse IV = < 38mm Hg. Kompresjon velges utfra størrelse og konsistens på lymfødemet, pasientens allmenntilstand og aktivitetsnivå. Strømpen skal gi et fast trykk uten å være ubehagelig. En aktiv pasient tolererer større kompresjon enn en som liker å ta det mer med ro. Det kan ta litt tid å venne seg til å bruke kompresjonsstrømpe. Etter måltaking i flere nivå og faglig vurdering, kan man velge mellom ferdigprodusert strømpe } og målsydd strømpe. Ferdigsydde kompresjonsstrømper leveres fra flere forskjellige firma. Firmaene bruker internasjonale måletabeller som kan sammenlignes med individuelle mål. Noen pasienter kan passe inn i en standardstrømpe, andre må ha strømpe sydd etter mål. Det kan være vanskelig å vurdere hvilken type kompresjonsstrømpe som er best. For fysioterapeuter som er i tvil, anbefales det å ta kontakt med kollega som har kunnskap og erfaring med strømpetilpasning. Armstrømpe er vanligst i kompresjonsklasse I og II. De mest brukte utformingene er hanske med eller uten fingre. armstrømpe med eller uten hanske. armstrømpe med eller uten belte rundt brystkassen. Benstrømpe er vanligst i kompresjonsklasse II eller III. De mest brukte utformingene er knestrømpe. lårlang strømpe. hoftelång strømpe med belte. strømpebukse med et eller to ben. Det utvikles stadig nye utforminger, og kompresjonsstrømper for spesielle behov kan skaffes ved henvendelse til en leverandør. Retningslinjer for bruk av kompresjonsstrømpe(r) Strømpen tas av om natten. Huden smøres om kvelden, ikke like før strømpen tas på. Ved begynnende lymfødem brukes strømpen under aktivitet. Ved moderat og omfattende lymfødem brukes strømpen hele dagen. Strømpen vaskes minst hver tredje dag.

31 Vedlegg I, NFF's standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Februar 1998 Bevegelighetstrening og pusteøvelser Trening som terapiform alene, har erfaringsmessig liten verdi for å redusere lymfødem. Men i tillegg til andre deler av metoden, er det viktig med bevegelighetstrening i rolig tempo og under smertegrensen. Daglig fysisk aktivitet er fint i tillegg til noen tilpassede øvelser. Mye kan pasientene lære å gjøre på egen hånd, men husk at de fleste trenger repetisjon av selvtreningsopplegget i løpet av behandlingsperioden. Støtte. og oppfølging underveis er nødvendig og inspirerende. Trening med tunge vekter og tung motstand er kontraindisert. Stråle- og cellegiftbehandling reduserer immunforsvaret forbigående. Kroppen har ikke mye overskudd til trening i denne perioden. Småskader repareres heller ikke så lett som ellers. Et lett aktivitetsnivå er tryggest for å unngå overbelastning mens pasienten er særlig utsatt. Men aktivitet er som alltid ellers, nødvendig for. å holde muskler og ledd vedlike. Noen uker etter avsluttet behandling kan aktivitetsnivået øke. Riktig tilpasset bevegelighetstrening fremmer sirkulasjonen uten å sette for store krav til et redusert lymfesystem. gir god leddbevegelighet. stimulerer til dynamisk veksling mellom spenning og avspenning, gjerne i takt med respirasjonen. gjøres med bandasjen eller kompresjonsstrømpen på. Pusteøvelser utføres i egne hvilestillinger. med bevisst bruk av mellomgulvet påvirkes lymfedrenasjen i positiv retning. i rolig tempo har en verdifull avspenningseffekt. Hver øvelse utføres 3-5 ganger med gode pauser mellom. øvelsene kan med fordel gjøres med annen eller benet liggende høyt- der det er naturlig. Svingende eller rykkende bevegelser unngås. Bassengtrening Erfaringsmessig er forsiktig bevegelsesterapi i vann opptil 35 gunstig for lymfødempasienter. Bevegelsene i vann gjør at varmen vanligvis tåles godt. Vanntrykket ser ut til å stimulere lymfedrenasjen, og samtidig aktiviseres både sirkulasjonen og bevegelsesapparatet generelt. For dem som trives i basseng, er det fint å kunne utnytte de positive fordelene ved å bevege seg i vann.

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sammenhenger, årsak og behandling Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sentral funksjon i organismens immunforsvar o Lymfocytter- den sentrale hvite blodcellen i lymfeknuten. Har

Detaljer

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,

Detaljer

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.

Detaljer

UKE 46, 47 i 2012, og UKE 4, 5 i 2013

UKE 46, 47 i 2012, og UKE 4, 5 i 2013 PROGRAM KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING FOR FYSIOTERAPEUTER, UKE 46, 47 i 2012, og UKE 4, 5 i 2013 STED: 0slo Vandrerhjem, Haraldsheim Haraldsheimvn. 4, 0409 Oslo Tlf. 22 22 29 65/ 22 15 50

Detaljer

Bruk av pulsator pass på!

Bruk av pulsator pass på! Bruk av pulsator pass på! Ved Tone Guettler Jeg kom for en tid siden over et resymé av en artikkel som sto i Lymphology volum 31 (1998), s 15-20, der forfatterne Marvin Boris, Stanley Weindorf og Bonnie

Detaljer

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi Øre-nese-halskreft Lymfødembehandling Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi 2012 Forekomst 451 nye tilfeller i året (2008) dvs. 2,4% av alle nye krefttilfeller Forekommer hyppigst hos personer

Detaljer

FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING. UKE 46, 47 i 20, og UKE 4, 5 i 20

FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING. UKE 46, 47 i 20, og UKE 4, 5 i 20 PROGRAM FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING FOR FYSIOTERAPEUTER, UKE 46, 47 i 20, og UKE 4, 5 i 20 STED: 0slo Vandrerhjem, Haraldsheim Haraldsheimvn. 4, 0409 Oslo Tlf. 22 22 29 65/ 22 15 50

Detaljer

Selvdrenasje ved lymfødem

Selvdrenasje ved lymfødem - 1 - Selvdrenasje ved lymfødem ben Fra: Textbook of Lymphology. M. Földi, E.Földi og S. Kubikk - 2 - Denne brosjyre viser hvordan du selv kan bidra til å behandle ditt lymfødem. Selvdrenasje er kun en

Detaljer

FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING

FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING PROGRAM FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING FOR FYSIOTERAPEUTER, UKE 46, 47 i, og UKE 4, 5 i STED: 0slo Vandrerhjem, Haraldsheim Haraldsheimvn. 4, 0409 Oslo Tlf. 22 22 29 65/ 22 15 50 43 www.vanderhjem.no

Detaljer

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering?

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering? Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des. 2018 Tverrfaglighet = samhandling Tone-Lise Frantzen spesialist i onkologisk fysioterapi Palliativ rehabilitering? En mur av utfordringer---

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

Uttalelse fra Norsk Plastikkirurgisk Forening angående «Fettsuging av ekstremitet som behandling ved kronisk lymfødem»

Uttalelse fra Norsk Plastikkirurgisk Forening angående «Fettsuging av ekstremitet som behandling ved kronisk lymfødem» Uttalelse fra Norsk Plastikkirurgisk Forening angående «Fettsuging av ekstremitet som behandling ved kronisk lymfødem» Folkehelseinstituttet foreslår bruk av metoden «Fettsuging ved kronisk lymfødem» i

Detaljer

Selvdrenasje ved lymfødem

Selvdrenasje ved lymfødem - 1 - Selvdrenasje ved lymfødem arm Fra: Textbook of Lymphology. M. Földi, E.Földi og S. Kubikk - 2 - Denne brosjyre viser hvordan du selv kan bidra til å behandle ditt lymfødem. Selvdrenasje er kun en

Detaljer

SÅR SOM IKKE VIL GRO

SÅR SOM IKKE VIL GRO SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI

NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Helse og velvære. med. naturlige teknikker

Helse og velvære. med. naturlige teknikker Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON VED FYSIOTERAPEUT OG PSYKOTERAPEUT KRISTIN HAUGEN SPESIALIST I ONKOLOGISK FYSIOTERAPI, NORSK LYMFØDEMKLINIKK SFL, 31.01.2017 HVA KAN FYSIOTERAPI INNEHOLDE FOR ALVORLIGE

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen

Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen NFF standard (or fysioterapi til brystkreftopererte kvinner Mona Bøhn er avdelingsledendefysioterapeut på Radiumhospitalet, der hun har arbeidet siden

Detaljer

Lymfødem 16.04.16 1. Christen Chr. Sigridnes Nesttuntorget fysioterapi

Lymfødem 16.04.16 1. Christen Chr. Sigridnes Nesttuntorget fysioterapi Lymfødem 16.04.16 1 Ødem har mange årsaker. Definisjon av ødem: Hevelse forårsaket av overflødig væske fanget i kroppens vev. Definisjon av lymfødem: Som over, men væsken er lymfa?sk, lymfevæske med redusert

Detaljer

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager 2.-3. mai 2019 Hva kan fysioterapeuten bidra med? Tone-Lise Frantzen spesialist i onkologisk fysioterapi Mål med presentasjonen Gi økt forståelse av og kunnskap om hva fysioterapeuter

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift

Klinikk for Alle Bedrift Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet B E H A N D L I N G E R G R A T I S, S Y K E M E L D I N G K O S T E R! Kiropraktoren behandler i stedet for å sykemelde Hodepine,

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Skandinavisk Forum for Lymfologi Organisasjonsnummer:

Skandinavisk Forum for Lymfologi Organisasjonsnummer: Oppdatert: April 2017 PROGRAM FOR KURS I KOMPLETT FYSIKALSK LYMFØDEMBEHANDLING FOR FYSIOTERAPEUTER, UKE 46, 47 -, og UKE 4, 5 - STED: Oslo Vandrerhjem, Haraldsheim, Haraldsheimveien 4, 0409 Oslo Tlf. 22

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Fysioterapeutene på UNN forteller:

Fysioterapeutene på UNN forteller: Sis var hoven i både armer og bein, føtter og tær. På barneavdelingen forsto de ikke hva som var galt, hun var ellers en veldig kvikk og livlig jente, og var blid som dagen var lang. Diagnose Vi leste

Detaljer

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av albue & hånd. Bodø

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av albue & hånd. Bodø 1 Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av albue & hånd. Bodø Kurstittel: Basic 2a (Elbow & Hand) Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter. Kursbeskrivelse: Generelle prinsipp

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen For hvem, hvor og hvorfor? For hvem? De som trenger dag eller døgnrehabilitering

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Extrastiftelsen Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: CarciNor Prosjektnavn: "Rehabiliteringshelg med fokus på helse og livskvalitet for NET-kreft pasienter og pårørende" Prosjektnummer: 2017/HE1-166028 Innhold

Detaljer

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass Informasjonbrosjyre til apotekansatte Behandler den faktiske årsaken til flass HUDEN I HODEBUNNEN I Norge har vi et skiftende klima med mye temperatur forandringer. Dette gjør at mange nordmenn sliter

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

rosacea Informasjon om et voksent problem

rosacea Informasjon om et voksent problem rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Prioriteringsveileder onkologi

Prioriteringsveileder onkologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer