Lymfødem Christen Chr. Sigridnes Nesttuntorget fysioterapi

Transkript

1 Lymfødem

2 Ødem har mange årsaker. Definisjon av ødem: Hevelse forårsaket av overflødig væske fanget i kroppens vev. Definisjon av lymfødem: Som over, men væsken er lymfa?sk, lymfevæske med redusert utløp forårsaker et lymfødem. Lymfødem: et proteinrikt ødem Lymfevæske er mer viskøst/seigt, proteiner i lymfevæske kan s?vne og føre gi?ls?vning av vev, også kalt fibrose. Lymfevæske hoper seg gradvis opp i vevet grunnet redusert transportkapasitet i lymfeåresystemet Høy proteinkonsentrasjon: fremmer ødemdannelse og s?mulerer?l dannelse av bindevev og fee => fibrose. Eller billedlig sagt; råe egg blir?l hardkokt egg, væsken omdannes sakte?l vev. Men det tar svært lang?d

3 Inndeling Primære = Medfødt mangelfull- eller feilutvikling av lymfesystemet. Sekundære = Komplikasjon, traumer eller sykdommer som skader lymfeårene eller lymfeknutene. Lymfødem er mest utbredt som en følgetilstand etter kreft og kreftbehandling. Kan oppstå selv 20 ÅR etter operasjon. Samlet ca lymfødempasienter i Norge (som vi vet om)

4 Immunforsvaret Lymfesystemet har en sentral rolle i kroppens immunforsvar, sammen med en rekke andre organer som benmarg, milt, brissel, lymfoid vev i tarm, tonciller og lymfeknuter, samt fagocytterende celler i blod og vev. Den direkte kontakten mellom de hvite blodlegemene (som motkjemper infeksjoner) og kroppsvæsken er viktig for at kroppen kan utvikle et godt immunforsvar. I lymfeknutene modnes og preges de hvite blodlegemene (De dannes i beinmarg)

5 ULordringen Svært lite informasjon om lymfødem generelt blant helsepersonell, og befolkningen for øvrig. Svært mange feil- /udiagnos?serte?lfeller. Svært mange mørketall. Pasienter kjenner ikke?l?lstanden, og blir ikke henvist?l rik?g behandling. Ved behandling, mange er overbehandlet og undertrent. Avtal konsultasjon hos lymfeterapeut for informasjon eeer ferdigbehandlet på sykehus eeer cancer

6 Stadier Latent Begynnende, reversibelt Moderat, irreversibelt Omfattende, kronisk, irreversibelt

7 Tegn på begynnende lymfødem Udefinerbar forandring, følelse av ubehag Prikking Tyngdefølelse Sprengsmerte Stivhetsfølelse Palpabel/Synlig hevelse

8 Primært lymfødem

9 Sekundært lymfødem Utgjør 70 % av lymfødemene I all hovedsak skade som følge av kreft og kreftbehandling. Anslagsvis 20% av gynkreftpasienter får lymfødem. Kirurgi Skader lymfesamleårer Ved fare for spredning av kreft fjernes regionale lymfeknuter, Postoperativt ødem Strålebehandling Inflammasjon med ødem rett etter stråling Reparative forandringer: fibrose / arrvev / lymfeknuter skrumper Stråling alene forårsaker nesten aldri ødem

10 Sekundært lymfødem Kirurgi + stråling eller postoperativ infeksjon gir økt risiko for lymfødemutvikling Ødemfri latensperiode fra måneder til år. OBS!!! Residiv? Eks: brystkreft, livmorhalskreft, kreft i kjønnsleppene, føflekkreft, tarmkreft, kreft i urinveier og prostata, ørenese-hals Lymfødem pga. svulstvekst, metastaser Andre årsaker: traumer, hudinfeksjon (erysipelas rosen ), filariasis (Parasittisk rundorm trillebår)

11 Sekundært Lymfødem i ben

12 Lymfødem etter traume

13 Lymfeåresystemet Overfladisk klaffeløst nettverk av lymfekapillærer Samleårer som forbinder overfladisk og dypt nettverk Hovedstamme følger de store venene (klaffer og muskelfiber i veggene, lymfe ledes sentralt)

14 Hovedlymfestammen Følger hovedvenestammen Underex: v. saphena magna, v. saphena parva Overex: v. basilica, v. cephalica Cisterna chyli (samlebrønn på bakre bukvegg nivå L2) mottar lymfe fra buk og underkropp Ductus thoracicus (hovedlymfestammen) kroppens største lymfeåre med diameter på 3-4 mm. Munner i venevinkelen mellom v. jugularis com og v. subclavia Ductus lymphaticus dexter Lymfeknuter

15 Vannskillet Skillelinjen mellom lymfe som går til venstre og høyre side av kroppen (Ikke komplett) Horisontalt skille midje og hals/bryst Territorier / kvadranter

16 Lymfeknutene Lymfen passerer en eller flere lymfeknuter på vei mot blodbanen Bønneformede, varierende størrelse, myke, like under huden 600, grupper/klaser, hals, armhulene, lysker, i kroppshulene Bindevevskapsel, cellebildet fullstendig dominert av lymfocytter (angriper fremmede celler) Lymfen filtreres og konsentreres i lymfeknutene, fjerner celledeler, toksiner og andre skadestoffer

17 Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling

18 Komplett fysikalsk lymfødembehandling Med visse modifikasjoner standard behandling verden over. Kompleks behandling der flere virkemidler brukes sammen. Intensiv fase og vedlikeholdsfase. Behandling dekkes av HELFO ved henvisning til avtaleterapeut. (Henvisning fra sykehus eller fastlege). Hjelpemidler (strømper/bandasjer/pulsator) dekkes via behandlingshjelpemiddelsentralen, men må søkes om av fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfologi

19 Intensivfase Daglig behandling med bandasjering til maksimal volumreduksjon er oppnådd 2 til 6 uker, eller lenger ved behov Informasjon og veiledning (!!!), manuell lymfedrenasje, hudbehandling, kompresjonsbandasje, trening (!!!) Fasen avsluttes med tilpassing av kompresjonsstrømpe

20 Dialogen Informasjon Hva er lymfødem, hvilke symptomer, varighet, typer. Hva påvirker lymfødemet, kost, stress, temperatur, belastning Behandlingsfrekvens, - skal man lage en pasient eller ikke NeEbasert frykt, pasienten kan lese seg syk. Berolige, - være en terapeut, den gode samtalen. Fordi- Derfor, årsaksforklaring på hvorfor gå med strømpe, hvorfor være ak?v, hvorfor leve mest normalt og hvorfor følge reglene Nysgjerrighet, hvordan oppleves?lstanden for den enkelte? Terapeuter kan sykdom/symptomer, pasient er ekspert på seg selv, ergo er kommunikasjon vik?g

21 Vedlikeholdsfase Hudbehandling, daglig bruk av kompresjonsstrømpe, regelmessige øvelser (grunnet hviletrykk i strømpe). Vedlikeholdsbehandling etter behov Pasienten trenger behandling livet ut (kanskje) Sykdommen blir ikke helbredet, men lindret og holdt under kontroll Pasientens egeninnsats vesentlig for behandlingsresultatet på lang sikt, compliance

22 Manuell lymfedrenajse Mål: stimulere lymfesystemet til å gjøre et merarbeid Beveger væske i hudens ytterste lag Baserer seg på kunnskap om Forløpet av de store lymfeårene De lymfastiske vannskillene Naturlige anastomoser over vannskillene Det overfladiske klaffeløse lymfeårenettet

23 Hudpleie Ved lymfødem er det økt infeksjonsfare pga nedsatt immunforsvar i affisert område. God hudpleie forebygger infeksjoner God hygiene, bruk såpe og fuktighetskrem med lav ph (om kvelden, ikke strømpe om natta). Stell av negler Hindre uttørring, sprekkdannelse, sår Unngå å penetrere huden (desinfeksjon) Behandle sopp

24 Kompresjonsbandasje Hensikt: øke det interstitielle trykket redusere utsiving av væske fra kapillærer og øke væsketransporten ut av interstitiet. Bedre/understøtte muskel-vene-pumpen (Don t underestimate the power of the pump). Øker strømmen i vener og lymfeårer

25 Kompresjonsbandasje Holde anastomoser (forbindelseslinjer) åpne, hindre tilbakesiving. Kortelastiske bind: lavt hviletrykk og høyt arbeidstrykk, kan ligge lenge (typisk 2 døgn). Tubegass, polstring, spesialpolstring: jevne ut trykk, beskytte, motvirke fibrotisering. Legges sirkulært Avtagende trykk fra distalt mot proksimalt (100/70/50/40 mmhg) Lag på lag, moduleres på (flere lag i stedet for stram bandasjering)

26 Øvelser Muskelbruk øker væsketransporten tilbake til hjertet (muskel/venepumpen) Denne effekten forsterkes av bandasje / kompresjonsplagg Obs ved ubehag, overarbeidet hjerte pga høy væskestrøm? Muskelbruk har lignende effekt på lymfestrømmen Økt nettofiltrasjon Trykkøkning i lymfeårene stimulerer til spontan kontraksjon Respirasjonen Påvirker den venøse tilbakestrømningen Påskynder strømning i de sentrale lymfekar (Cisterna Chyli)

27 Lymfetømmende øvelser Gjerne med kompresjonsstrømpe eller bandasje på Dobbel pumpeeffekt ved trykk inn- og utover. Gjerne med elevert ekstremitet Væske renner i forhold til tyngdekraft. Skal ikke gi smerte Unngå max styrke, heller mindre belastning og flere reps. Dynamiske, rolige, sirkulasjonsfremmende og avspennende treningsformer/øvelser. Etter aktiv øvelse like lang pause. 2 3 økter per dag, inntil 20 min

28 Fysisk aktivitet Sykle, svømme, gå tur, basseng (gunstig effekt av vanntrykket), gruppetrening bare fantasien setter grenser Pasienten må finne sin individuelle tålegrense Hvis belastning blir for stor: Armen gir beskjed men man behøver ikke å begynne med tung styrketrening og mye statisk belastning! Si prøv Ikke nei. Ingen regel gjelder for alle, belastningsprøve Hvilken fase er pasienten i Nyoperert? Spesielle forsiktighetshensyn? Hands on. / Hands off. Hvor begynner vi? Ikke send pasienten alene i treningssalen i starten Følg opp! Sette mål sammen, hva er viktig for pasienten? Livskvalitet Aktiviteter som fremmer bevegelighet og sirkulasjon Finne balansen der det tas hensyn til ødemet og hele pasienten (kondisjonstrening, styrketrening)

29 Komplikasjoner knyttet til KFL Kompresjon uten sikret avløp Allergi, kløe Feilbandasjering Feil trykk: økt ødem For kraftig trykk: sirkulasjonsforstyrrelse, rødme, blæredanning, sår, nekrose pga. for lav arteriell forsyning Forbigående pareser: n. fibularis, n. ulnaris

30 Kontraindikasjoner Absolutte kontraindikasjoner Arteriell insuffisiens med fare for nekrose Trombose og emboli Ubehandlet hjertesvikt Akutte betennelser, lokale eller generelle Relative kontraindikasjoner Tarminfeksjon og graviditet (magebehandling) Inflammasjon i tyriodea (halsbehandling) Høy alder (halsbehandling)

31 Begynnende lymfødem Elevasjon Fornuftig kosthold Øvelser - dynamiske, rolige, avspennende Respirasjonsøvelser Lystbetonte aktiviteter Forebygge infeksjoner, god hudpleie Kompresjonsstrømper Henvise videre Kreftforeningen

32 Lymfødem

33 Behandlingsopphold Intensiv behandling NLF-organiserte behandlingsopphold Andre behandlingsopphold For grupper For enkeltpersoner

34 Lymfødemkompetanse i Bergen KFL: Nesttuntorget Fysioterapi Rosenkrantz Fysioterapi og Manuellterapi Stensnes Fysioterapi Nygårdsgaten Fysioterapi Haukeland Universitetssykehus Sunniva klinikk Noen bydeler Kreftrelatert lymfødem / palliasjon: Flere fysioterapeuter har kompetanse i kreftrelatert lymfødem

35 Litteratur Engeset og Petlund (2000): Lymfødem, klinikk og behandling Kaasa (2007): Palliasjon. Nordisk lærebok Jobst Beiersdorf (2003): Lymfødem, årsak og behandling Standard for fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem Retningslinjer for fysioterapi i palliativ fase (2009) Fôldi (2006): Fôldi`s textbook of Lymphology

36 Og?l slue: Youtube is your friend Lymfoedem.no Use the force