Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen"

Transkript

1 Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen NFF standard (or fysioterapi til brystkreftopererte kvinner Mona Bøhn er avdelingsledendefysioterapeut på Radiumhospitalet, der hun har arbeidet siden Hun er også cand.mag. og har tilleggsutdanning i pedagogikk, veiledning, gruppemetode og kvalitetsutvikling. Mona Bøhn har utgitt boken «Kreftpasienter og fysioterapi», og publisert 10 artikler om samme tema, Hun har videre ledet in terne prosjekter med brystkreftopererte gjennom en tiårs-periode. Disse prosjektene er beskrevet i upubliserte rapporter. Mona Bøhn har ledet prosjektet med å utvikle NFF Standardfor brystkreftopererte, som blant annet har resultert i dette heftet.

2 Forord Dette heftet i Den Norske Kreftforenings fagserie presenterer fysioterapi i kreftomsorgen til brystkreftopererte. Fysioterapi har mye å bidra med også til andre kreftpasienter, men det diskuteres ikke her. Fysioterapi i kreftomsorgen ser kroppen i et helhetlig perspektiv. Den enkeltes følelser, tanker og forestillinger om kreftsykdommen er en del av den fysiske rehabiliteringen. Kreftforening v/lageret vel g av tlf lf e 6 i 10 10: kreftomsorg. kan bestilles fra Den Norske nr : Omsorg for pasienter som far cytostatikabehandling nr : Omsorg for pasienter som får strålebehandling Vi presenterer her en standard som består av tre likestilte deler. Resultatmål, struktur og prosess henger nøye sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Vi håper at Norske F ysioterapeuters Forbunds Standard for fysioterapi skal bidra til at alle kvinner som opereres for brystkreft i Norge, får et godt rehabiliteringstilbud. Fysioterapi og brystkreft har vært undervurdert og misforstått i mange miljøer, Vi forutsetter at manglende kunnskap om kreftbehandlingens betydning for funksjonen i arm og skulder er hovedårsaken til et tilfeldig og usystematisk tilbud, Dokumentasjon av behov, informasjon, veiledning og standardiserte retningslinjer for fysioterapien vil således bidra verdifullt til et forsvarlig tilbud på landsbasis. Norske Fysioterapeuters Forbunds (NFF) Standard for fysioterapi til brystkreftopererte kvinner er utviklet som et delprosjekt i NFFs «Kvalitet i Fysioterapi» 1993/94, Dette heftet inneholder standard for rekvisisjon til fysioterapi etter operasjon for brystkreft, standard for fysioterapi på sykehus og i primærhelsetjenesten. De økonomiske og tidsmessige rammene for prosjektet var begrenset. Dokumentet mangler derfor foreløpig en standard for lymfødembehandling, men det vil komme i løpet av ett par år. Den foreliggende NFF Standard ble utarbeidet av en prosjektgruppe med tre sykehusansatte fysioterapeuter og tre kolleger fra primærhelsetjenesten. m Den Norske Kreftforening, Postboks 5327 Majorstua, 0304 Oslo Redaksjon: Esther Gjertsen, Den Norske Kreftforening og Helene Sand Layout: Anne Brurberg, Den Norske Kreftforening Trykk: Oslo Trykk og KopiSenter as Opplag: Prosjektleder: Mona Bøhn, Radiumhospitalet Prosjektmedarbeidere: Inger Gran, Gran Fysikalske Institutt, Oslo Kristin Haseth, Regionsykehuset i Trondheim ISSN:

3 Per Nordheim, Ullevål Sykehus, Oslo Ragnhild Skard, Triangelen Fysioterapi og Treningssenter, Elverum Wenche Vigen, Norsk Lymfødemklinikk, Oslo Prosjektet fikk økonomisk støtte av Den Norske Kreftforening og Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Den Norske Kreftforening har muliggjort utgivelsen av dette heftet. Innhold Forord Kapittel I Bakgrunn for prosjektet...9 Innledning 9 Bakgrunn for prosjektet 10 Redusert armfunksjon 11 Ulik kvalitet og kvantitet 11 Fysioterapi til alle 12 Fysioterapi i grupper - et møte med likesinnede 12 Tilbakefall av kreftsykdommen 13 Fysioterapi ved senvirkninger av strålebehandling 14 Epikriser og dokumentasjon 14 Kapittel II Dette er NFF Standard...16 Begrunnelse for valg av standard som retningsgivende norm 16 Formålet med standarden 16 Bruksområde 17 Definisjoner 17 Tilleggsbehandling etter primæroperasjon 19 Fysioterapi etter brystbevarende operasjon 20 Prosedyrer ved eget arbeidssted 20 Foreningen for brystkreftopererte 21 NFF Standard for rekvisisjon til fysioterapi...22 Resultatmål-hva vi vil oppnå 22 Struktur - hva vi må ha 22 Prosess - hva vi må gjøre 22 Anmerkninger til standarden 22 r

4 NFF Standard for postoperativ fysioterapi i sykehus Resultatmål - hva vi vil oppnå 24 Struktur - hva vi må ha 24 Prosess - hva vi må gjøre 24 Anmerkninger til standarden 25 Kapittel I Bakgrunn for prosjektet NFF Standard for fysioterapi i primærhelsetjenesten Resultatmål - hva vi vil oppnå 27 Struktur-hva vi må ha 27 Prosess - hva vi må gjøre 27 Første konsultasjon og undersøkelse 28 Videreføring når behandling er nødvendig 28 Spesielle tiltak ved symptomer på begynnende lymfødem 29 Anmerkninger til standarden 30 Brystkreft - cancer mammae i Norge - en enkel oversikt over sykdommen og behandlingen.. 31 Forekomst 31 Utredning av sykdommen 31 Tilbakefall (recidiv og metastaser) 32 Lokal og regional (lokoregional) behandling 32 Etterkontroll 34 Referanser...35 Den Norske Kreftforening - adresser - opplysningsmateriell Innledning For første gang i Norge presenteres en standard for fysioterapi til brystkreftopererte. Vi håper at fysioterapeuter på sykehus og i primærhelsetjenesten vil bruke standarden i praksis. Dette skal komme brystkreftopererte kvinner over hele Norge til gode. Det er mange kvinner rundt i landet som trenger hjelp. Med standarden ønsker vi å gi ideer og inspirasjon til å jobbe videre med fagutvikling på et felt der fysioterapeuter har mye å bidra med. Fysioterapi til brystkreftopererte handler om informasjon, veiledning, undervisning og inspirasjon, like mye som metoder for behandling. Praksis beskrives ved hjelp av standardiserte retningslinjer for forsvarlig fysioterapi. Det er nødvendig med et helhetsperspektiv i arbeidet m2d brystkreftopererte. Tanker, følelser og sosialt nettverk er en del av personligheten hos den det gjelder. Vanskelige forhold hemmer evne, vilje og mulighet til fysisk rehabilitering. Angst, fortvilelse og utrygghet er slitsomt og utmattende (15). Brystkreftopererte er ofte redde for å bli hjelpeløse og avhengige, eller for å miste kontrollen med livet. De kan ha panikk for smerter og for sløvende medikamenter. Noen kvinner skammer seg over å ha mistet en kvinnelig og følsom kroppsdel, og føler det nedverdigende å skulle møte en partner med det de føler er en skamfert kropp. Det kan virke underlig å skamme seg over noe man ikke kan noe for, men slik er ofte virkeligheten.;. Fysioterapeuter trenger egen styrke og trygghet til å oppleve alvoret ved en brystkreftdiagnose. Tanker og fantasier om sykdom og død er tunge og vanskelige også for den som møter problemene hos andre. For fysioterapeuten er det å være medmenneske i samspillet med brystkreftopererte alvorlig, men også verdifullt og givende, Ved å være villig ti l å anerkjenne og dele følelsesreaksjoner samtidig som vi arbeider med funksjon, har fysioterapeuter en sjelden sjanse til å hjelpe kvinnene til å Kvalisesurvikling av tysioierapl i krehomsorgen 9

5 akseptere virkeligheten og se nye muligheter. Kanskje har ingen andre yrkesgrupper nettopp denne muligheten på samme måte som oss. Fysioterapeuter tar på, ser på, lytter til og vurderer kvinnenes kropp og bevegelser - deres liv. Våre tiltak kan bare bli en hjelp hvis de utføres og bestemmes i et helhetsperspektiv. Bakgrunn for prosjektet De færreste kvinner som får brystkreft, føler seg syke. Mange finner selv kulen i brystet, og kreftdiagnosen kommer som lyn fra klar himmel på de fleste. Kortere eller lengre tid etter diagnosen har de fleste summet seg. De har ansvar for familie, jobb og økonomi og vil ikke gi opp. Kvinnene ønsker å leve videre, men de er ofte usikre på hva de kan og skal gjøre, og hva de ikke bør gjøre. Mange føler seg syke og plages med bivirkninger under kreftbehandlingen, I tillegg sliter kvinnene l varierende grad med tre typer problemer: De er redde for en dødelig utgang på sykdommen. De opplever seg selv som kvinne med et forandret og redusert selvbilde. De har problemer med armfunksjonen på den opererte siden. Det første kan fysioterapeuter neppe påvirke direkte. Indirekte har mange hjelp av muligheten til å lufte vanskelige og vonde tanker med et nøytralt og vennlig med-menneske som tilhører. Verdien ligger først og fremst i det faktum at byrder blir lettere å bære når de deles med andre (7,17). Fysioterapi kan bidra til en bedre kroppsopplevelse når kvinnen får mulighet til å bli kjent med kroppen sin på en ny måte. Bevegelser som føles gode, kan stimulere det friske i kroppen. Meningsfulle aktiviteter kan bidra til at kvinnen godtar et forandret selvbilde, og ser nye utfordringer. Redusert armfunksjon Armfunksjonen og usikkerheten rundt den kan fysioterapeuter gjøre mye med. Det handler om å informere og veilede den enkelte kvinne om de faktiske forhold etter inngrepet. Når det fjernes lymfekjertler fra armhulen, reduseres lymfesystemets transportevne i armen på den opererte siden. Kapasiteten vil være begrenset resten av livet. I utgangspunktet kan kvinnene gjøre det de er vant til og liker, men det er fornuftig å kjenne nøye etter hva de tåler. Den som kjenner retningslinjene og vet hvilke symptomer hun skal være på vakt overfor, kan avpasse aktiviteter i forhold til det. Innblikk og forståelse gir større grad av trygghet (2,4,12,20). Vi som har arbeidet lenge med og interessert oss spesielt for denne pasientgruppen, vet i dag at fysioterapeuter kan bidra mye og konstruktivt til å bedre kvinnenes livskvalitet. En del av kunnskapen om hva som er viktig i den forbindelse, legger vi frem i dette prosjektet. Kvinnenes behov for støtte, informasjon og veiledning fra fysioterapeuter vektlegges i standarden. Fysioterapeuters rolle i rehabiliteringen er kropps- og funksjonsorientert. Men vi hevder at omsorg og oppmerksomhet mot mangfoldet i kvinnenes livssituasjon, er en forutsetning for å lykkes med fysioterapien. Ulik kvalitet og kvantitet Erfaring (20) viser stor variasjon rundt i landet når det gjelder kvantitet og kvalitet av fysioterapi etter operasjon for brystkreft. Tilbudet er tilfeldig, usystematisk og til dels utilfredsstillende. Kirurgers og andre legers innsikt i fysioterapiens målsetting og muligheter til å hjelpe denne pasientgruppen, er ofte utilstrekkelig. Fysioterapeuters kunnskaper om inngrepet og konsekvensene av det er til dels mangelfulle. Undersøkelser har dessverre vist sørgelige tilfeller av forsømmelse og feilbehandling både fra leger og fysioterapeuter når det gjelder fysioterapi og brystkreft. NFF Standard gir opplysninger og rettledning som kan bedre forholdene. Kvinner som får forsvarlig fysioterapi i tiden etter inngrepet, kommer raskere i funksjon, er tryggere og har mindre plager i rehabiliteringsfasen og videre fremover (5,13,20). s p Fagserie i krehomsorg trå Den Norske Krehforening Kvaldetsusvikling av fysioterapi i krehomsorgen s i

6 Fysioterapi til alle Alle brystkreftopererte kvinner skal få rekvisisjon til fysioterapi i henhold til NFF Standard når de skrives ut fra sykehuset etter primæroperasjon, eller i løpet av de nærmeste ukene (6,8,20). Folketrygden garanterer slikbehandling (19). I dag er rutinene rundt i landet forskjellige, og mange får ikke den hjelpen de trenger for å unngå uønskede følgetilstander. Fysioterapi under sykehusoppholdet kan av og til gi kvinnene kunnskap og forståelse nok til selv å ta ansvar for videre rehabilitering. Imidlertid har vi gjennom egen erfaring og kjennskap til kriseteori fått innsikt i hvordan kvinnenes mentale tilstand etter operasjon for brystkreft begrenser hva hun kan oppfatte av beskjeder og forklaringer (4,18). Et annet poeng er at sykehusoppholdet ofte er knapt: 2-4 dager. Muligheten til å kunne bearbeide opplevelsen og få ny innsikt i løpet av innleggelsen er således svært redusert. Grunnlaget må legges, men kunnskapsformidlingen bør videreføres i kortere eller lengre tid. Dette kan gjøres enkeltvis eller i grupper. Fysioterapi i grupper - et møte med likesinnede En vanlig fysisk reaksjon den første tiden etter brystkreftoperasjonen er en tendens til å runde ryggen, trekke skuldrene litt opp og frem og til å holde armen på den opererte siden inn mot kroppen med albuen bøyet. Mange er generelt anspente og usikre på hva de skal gjøre. Innskrenket bevegelighet i skulderbuen og unødige plager i armen kan lett bli resultatet, for de som ikke får passende hjelp til å komme i gang med opptrening, For brystkreftopererte kan fysioterapi i grupper være et godt tilbud. Det er verdifullt om gruppearbeidet gir tid også til muntlig kommunikasjon. Mange kvinner med brystkreft trenger å gi uttrykk for tanker og følelser før de er i stand til å interessere seg for opptrening eller fysisk aktivitet. Alexander Lowen (16) gir mange eksempler på at psykisk ufrihet begrenser fysisk utfoldelse, og omvendt hvorledes fysisk anspenthet kan hemme personligheten i helsefremmende vekst. Videre beskriver han hvordan god opplevelse av kroppen kan være kilde til tilfredsstillelse og glede, samtidig som gleden ved bevegelse er en viktig mental ressurs. Nils Magnar Grendstad (15) fastslår at det kreves energi, ja «rå muskelkraft», å holde følelser tilbake. Det sier seg selv at denne muskel. kraften kan brukes mer konstruktivt hvis følelsene slipper fri. I dette arbeidet er gruppedynamikk et godt hjelpemiddel (17). Det er rimelig at kreftpasienter føler seg både hjelpeløse og skrekkslagne. Mange blir motløse og isolerer seg. De kan miste tiltakslysten og konsentrasjonsevnen, bli inaktive og kraftløse. Mens den som begynner å tro og håpe at hun skal leve videre en stund til, får gjerne energi og overskudd til fysisk utfoldelse (7,10,12). Kommunikasjon i en gruppe med likesinnede kan bryte en tendens til isolasjon og hente frem nye krefter. Fysioterapi i grupper er en givende måte å arbeide med brystkreftopererte på - både for kvinnene og fysioterapeutene. Grunnprinsipper i gruppearbeidet er at hver enkelt kvinne skal oppleve å bli hørt, sett og tatt alvorlig. Med flere kvinner samlet har man i tillegg anledning til å fremme en god følelse av fellesskap og gjensidig ansvar. Fellesskap og mulighet til å hjelpe og støtte hverandre er motiverende og.stimulerende. Gruppene må settes sammen med en viss omhu, og lederen må ha innsikt i gruppearbeid (17). Tilbakefall av kreftsykdommen Mange kvinner får tilbakefall (recidiv og/eller fjernmetastaser) av brystkreftsykdommen etter kortere eller lengre tid. Spredning til skjelettet, det andre brystet, i arrområdet, oppover mot halsen og/eller til leveren er de hyppigste former. Totalt sett får omtrent 50 % av kvinnene tilbakefall f løpet av 5-10 år; men tilbakefallet kan også dukke opp etter 20 år og mer. Skjelettmetastaser kan til forveksling ligne «vanlige» plager som tendinitt, - lumbago, mer eller mindre diffuse smerter i nakken, ryggen eller andre steder (4). Fysioterapeuter som får henvist kvinner med slike plager, må være spesielt påpasselig hvis kvinnene har en forhistorie med brystkreft, Bedres ikke tilstanden ved hjelp av fysioterapi innen rimelig tid, anbefales det å ta kontakt med rekvirerende lege. Ved tilbakefall settes nye serier med kreftbehandling i gang. Kvinnene får stråler, cellegift og/eller hormoner, og mange lever videre i årevis. Funksjonsnivået blir derimot ofte redusert både av sykdommen og ' behandlingen på flere områder. Under aktiv kreftbehanding er immunforsvaret redusert. Krevende opptrening bør unngås, men tilrettelagte 12 fagserie i krehornsorg fra Den Norske Krehforenlng Kvilitessusvikling av fysiorenpi i krehomsorgen s

7 lette aktiviteter er utmerket og viktig. Fysioterapi kan bidra positivt til kvinnenes livskvalitet med bevegelighetsterapi, avspenning og smertelindring. Hjelpemidler som korsett, halskrave og ulike ganghjelpemidler kan være nyttig. NFF Standard kan brukes etter tilbakefall av sykdommen. Det er nødvendig å være lett på hånden, samarbeide nært med legen og lytte nøye til kvinnens egne opplevelser av behandlingen. Fysioterapi ved senvirkninger av strålebehandling Strålebehandling ødelegger kreftceller og gir ofte smertelindring, men strålene virker også l det friske vevet, Mange brystkreftopererte kvinner har i løpet av noen år fått strålebehandling mot et eller flere steder, Det kan være halsen, skuldre, nakken, brystkassen, hoftene, bekkenet og/ eller deler av ryggraden. Fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har likeledes ansvar for å sende dokumentasjon tilbake ved avsluttet behandling. Grethe Fostervold (11) hevder i «A jour med journalen» blant annet: «Journalen tjener som informasjonskilde i behandlingen av den enkelte pasient, og som dokumentasjon i henhold til lover og forskrifter. Journalen skal sikre kontinuitet i forhold til pasienten... Fysioterapeuten har en Iovpålagt dokumentasjonsplikt Fysioterapeuten har en generell forpliktelse til registrering av data for virksomheten, som grunnlag for evaluering og kvalitetskontroll.... Epikrisen er en kortfattet, skriftlig rapport om den enkelte pasient. Epikrisen sendes rekvirerende lege etter endt behandling, helst innen 48 timer.» De normale cellenes regenerasjonsevne reduseres i strålefeltet (4). Etter en tid kan det derfor oppstå skader i hud, bløtdeler og ledd i tidligere bestrålte områder. Bevegeligheten i ledd reduseres, hud og bløtdeler blir hard og uelastisk. Muskulatur stivner og mister kraft og vitalitet. Fysioterapi kan bidra til å redusere plagene. Fysioterapi ved stråleskader godtgjøres etter honorartakst i følge Rikstrygdeverkets forskrifter 7/ (19). Rekvisisjonen må påføres at stråleskader er årsak til plagene. Epikriser og dokumentasjon Som en selvfølgelig del av kvalitetssikringen må fysioterapeuter dokumentere sin fagutøvelse. I privatpraksis vil det være naturlig å dokumentere arbeidet gjennom fysioterapijournal for hver pasient. I institusjoner er det rimelig å knytte en kortfattet fysioterapidokumentasjon til den foreliggende medisinske journalen. Etter operasjon for brystkreft skal alle få rekvisisjon til fysioterapi. Fysioterapeuter i primærhelsetjenesten bør få epikrise fra sykehuset. Det vil være naturlig at dokumentasjonen følger rekvisisjonen. Epikrisen kan utformes på forskjellig vis, men skal være kortfattet. Det viktige er at den inneholder relevante opplysninger for videreføring av fysioterapien. fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kr ett forening 14 Kvalitetsutvikling av fysloterapl i kreftomsorgen 15

8 Kapittel 11 Dette er N FF Standard Begrunnelse for valg av standard som retningsgivende norm Prosjektgruppen valgte Donabe_dians triade (3,20) som et nyttig arbeidsverktøy for å beskrive og forstå hva vi mener fysioterapeuter vil oppnå, må ha og må gjøre i arbeidet med brystkreftopererte kvinner. Det er viktig å være klar over at de tre delene må sees i forhold til hverandre. Når det gjelder tjenesten fysioterapi i kreftomsorgen, er ikke resultatmål alene representativt for en standard. Vi beskriver kriterier for resultatmål, struktur og prosess, og de tre er likeverdige deler av NFF Standard for tjenesten. NFF Standard er veiledende i den forstand at den må tilpasses fysioterapifaglige og tverrfaglige forhold ved den enkelte arbeidsplass. Vi anbefaler at det utarbeides lokale prosedyrer for tjenesten innenfor rammene av standarden. Standarden er fastsatt i den forstand at den gir retningslinjer for det vi har definert som forsvarlig fysioterapi. Innenfor rammene er det rikelig plass til individuell tilnærming, dynamiske prosesser og samhandling mellom fysioterapeut og pasient. Formålet (resultatmål) med de enkelte deler av standarden er formulert slik at det skal kunne måles på et valgt tidspunkt. Oppdager man at resultatet avviker fra resultatmålet, diskuteres både struktur, prosess og resultatmål på nytt. Årsaken til avviket kan ligge ett eller flere steder. Standard for en tjeneste skal evalueres og justeres etter utprøving i en viss periode - to til tre år er vanlig. Formålet med standarden Hovedmål Hovedmålet er å bidra til å redusere uønskede følgetilstander av kreftbehandlingen hos alle kvinner som opereres for brystkreft i Norge, Delmål i. å gi kvinnene kjennskap til kreftbehandlingens betydning for kroppens funksjon 2. å bygge på og stimulere kvinnenes egne ressurser 3. å bidra til å redusere behovet for nye og gjentatte helsetjenester 4. å systematisere og dokumentere fysioterapien 5. å informere og veilede egne fagkolleger, leger og annet helseperso nell om fysioterapi til brystkreftopererte kvinner Bruksområde NFF Standardgjelder alle kvinner i Norge som opereres for brystkreft. Definisjoner Uønskede følgetilstander a v kreftbehandling Depresjon, usikkerhet og angst, apati, rastløshet og tilbøyelighet til isolasjon Dårlig kroppsopplevelse, redusert selvbilde og mindreverdighetsfølelse Innskrenket bevegelighet i skulderbuen Hemmet respirasjon Smerter eller ubehag i armen, på brystveggen og/eller i skuldrene Lymfødemutvikling Forsvarlig fysioterapi Forsvarlig fysioterapi er fagutøvelse innenfor rammer som er definert i NFF Standard. Fysioterapeuter skal vurdere nøkternt hva kvinnene kan trenge av videre behandling etter den første konsultasjonen, og hva kvinnene selv kan ta ansvar for. I standarden legger vi vekt på omtanke og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kvinnenes livssituasjon for å nå frem med fysioterapien. Fysioterapeuter skal gi informasjon og veiledning som gir kvinnene realistisk og nyttig kunnskap. Kvinnene må få vite hvilke symptomer de skal være på vakt overfor. Fysioterapeuter kan ikke bestemme hva kvinnen skal gjøre eller ikke gjøre, men hjelpe dem til selv å ta avgjørelser. Kvinnene må tilføres kunnskap nok til selv å kunne avgjøre hvordan de vil innrette livet sitt. 16 fagserk i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalikgvtvikting av fysioterapi l kreftomsorgen t7

9 Informasjon filpasienten Informasjon er konkrete og forståelige forklaringer vedrørende lymfesystemets oppbygning og betydning for aktivitet. Informasjonen skal innbefatte de viktigste retningslinjene etter operasjon for brystkreft hvor det er fjernet lymfekjertler fra armhulen. At fysisk utfoldelse er viktig og nødvendig for en god kroppsopplevelse, vet de fleste. Retningslinjene er laget for at kvinnene skal vite hva det er fornuftig å være forsiktig med: Tunge løft og tungt arbeid med armen på operert side Overoppheting og solbrenthet Stram behå og andre ting som strammer Blodprøver og blodtrykksmansjett på operert side Sår, stikk og infeksjoner i armen på operert side Innsikt i slike forhold hjelper kvinnene med å tilpasse fremtidige aktiviteter til den nye situasjonen. Veiledning Gjennom veiledning fra fysioterapeut skal kvinnen få anledning til å delta aktivt for å kunne ta i bruk egne ressurser og se sine muligheter. En slik situasjon skapes i samhandling med fysioterapeuter som viser en profesjonell holdning med respekt, faglig og medmenneskelig trygghet, empati og omsorg. En del kvinner hår stort behov for å sette ord på følelsesmessige belastninger ved kreftsykdommen. Dette ønsket kan gjerne vise seg indirekte gjennom kroppsspråk og antydninger. Det skaper tillit og mulighet for utvikling når fysioterapeuter har tålmodighet og trygghet nok til å lytte, og å kunne godta alvoret i det å bli rammet av kreftsykdom. Kvinnene må få anledning til å forstå og diskutere de konkrete begrepene som ligger i informasjonen fra fysioterapeuten. Kunnskapen må sees i en sammenheng som er praktisk nyttig i deres hverdag. Det vil si aktiviteter tilpasset den enkeltes liv og opplevelser i arbeid og fritid. Lettmassasje Lett massasje er manuelle teknikker som stimulerer sirkulasjon og bevegelighet på operert side samt elastisiteten i hud og underhud rundt arret. Bevegelighetsterapi Dette er alle former for bevegelser som bedrer respirasjonen og funksjonen i skulder, arm og brystkassen. Øvelsene kan utføres i ulike utgangsstillinger. Belastninger skal begrenses til tyngden av armen. Symptomerpå begynnende lymfedem Symptomer som kan tyde på begynnende lymfødem, viser seg ved en eller flere av følgende fornemmelser i skulder/arm: Følelse av en ubehagelig og ofte diffus forandring Tyngdefølelse i armen (Spreng)smerter Konsistensforandringer i hud og underhud Antydning til økning av armens omkrets i forhold til den andre siden Begynnende ødemutvikling kan skyldes tilbakefall av brystkreften med tumorinnvekst i skulder/halsområdet. Manglende respons på behandlingstiltak eller forverring av ødemet kan tyde på at tumorvev er årsak til ødemet. Tilstanden må i slike tilfeller vurderes av rekvirerende lege fer man begynner med eller fortsetter fysioterapitiltak. Tilleggsbehandling etter primæroperasjon Bortimot halvparten av de omtrent 2000 kvinnene som brystkreftopereres hvert år, har spredning til en eller flere av lymfekjertlene som ble fjernet fra armhulen. Kvinner med slik spredning får tilleggsbehandling i form av stråler, cellegift og/eller hormon-behandling etter bestemte protokoller. Tilleggsbehandlingen gis til kvinner der prognosen er dårligere. Deres funksjon og kroppsopplevelse påvirkes direkte av behandlingen; vektøkning, hormonelle forandringer og kraftloshet er konkrete og vanlige bivirkninger. Kvinnene blir dobbelt belastet. Cellegift er en systerrisk behandling, som berører hele kroppens immunforsvar, I primærbehandlingen gis en trestoffs cellegiftkur, vanligvis hver tredje uke, 9 ganger. Vi har observert latente tendinitter blusse opp etter en bagatellmessig belastning under slik behandling. Tar fysioterapi og andre rehabiliteringstiltak ikke hensyn til et svekket immunapparat, kan kvinnen få s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

10 ytterligere plager og kroniske betennelsestilstander. Slike tilstander trenger langvarig behandlig, og øker belastningen på helseressursene. Strålebehandling gis mot brystveggen der brystet er fjernet, Hud og underhud i det bestrålte området blir sår og ømfintlig til å begynne med. To til, tre uker etter avsluttet strålebehandling, dannes ny hud i strålefeltet. Stråler dreper kreftceller, men de virker også i det normale vevet. Bivirkningene er en progredierende prosess, da cellenes regenerasjonsevne reduseres i et bestrålt område (4). Elastisiteten i vevet blir etterhvert dårligere. Muskulaturen kan bli hard og øm, huden tørr, arret kan «lime» seg fast til ribbene, og benvevet bli mer sprøtt. Med tiden kan det danne seg arrvev rundt nervefletninger og kvinnen få parestesier i armen. Det er ingen ting i veien for å bruke NFFs standard for fysioterapi i disse tilfellene. Men det krever forsiktighet, årvåkenhet, tverrfaglig kontaktmulighet og omsorg for kvinnene. Fysioterapi etter brystbevarende operasjon Ved en brystbevarende operasjon fjernes lymfekjertler fra armhulen på samme måte som når hele brystet amputeres. Som standardprosedyre gis strålebehandling lokalt mot resten av brystkjertelen etter brystbevarende operasjon (8), Strålebehandling gis i slike tilfeller uavhengig av om det var spredning til de fjernede lymfekjertlene eller ikke. Brystet blir ofte ødematøst og ømt etter strålebehandlingen. Tilstanden kan vare opptil et par år. NFF Standard omfatter også fysioterapi etter dette inngrepet. utvikling. Vi anbefaler kolleger rundt i landet å tilpasse NFF Standard til eget arbeidssted. Det viktige er å holde metoden innenfor rammene av standarden. Alle opererte skal få rekvisisjon til fysioterapi helst innen to uker etter operasjonen. Behandlingen kan utsettes til avsluttet tilleggsbehandling når det er aktuelt. Mange orker ikke å gå til fysioterapi i behandlingsperioden. Men kvinnene bør oppfordres til å gjøre noen få enkle strekkevelser på egen hånd hver dag for ikke å stivne til. Foreningen for brystkreftopererte Gjennom Foreningen for brystkreftopererte (FFB) tilbyr Den Norske Kreftforening hjelpemidler til bruk den første tiden. En representant fra FFB besøker også alle som er operert. Hjelpemidlene er skråputer av skumgummi til å legge armen på, slik at hånden kommer omtrent i høyde med skulderen og overarmen litt ut fra kroppen. Besøkeren fra FFB har også med en vattprotese til å legge inn i behåen, og opplysningsbrosjyrer av forskjellige slag. Utdeling av rekvisisjon og skriftlig materiale samt tilpassing av hjelpemidler praktiseres noe forskjellig. Prosedyrene for fysioterapi på hvert arbeidssted bør lages etter tverrfaglig diskusjon, og man må bli enige om hvem som har ansvar for hva. Yrkesgruppene og den frivillige organisasjonen (FFB) har gjensidig ansvar for at kvinnene blir ivaretatt best mulig. Prosedyrer ved eget arbeidssted Ved ca. 60 sykehus i Norge opereres det for brystkreft. Flere steder opereres bare noen få kvinner 1 året, andre steder langt over hundre. På grunn av slike ulikheter sier det seg selv at ikke alle, hverken i institusjonene eller i primærhelsetjenesten, kan få bred erfaring med fysioterapi og brystkreft. NFF Standard er utviklet av fysioterapeuter med lang praksis i fagfeltet og i samarbeid med onkologiske miljøer. Ved å gi vår samlede kunnskap videre håper vi å bidra til en positiv kvalitets. s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

11 N FF Standard for rekvisisjon til fysioterapi Resultatmål - hva vi vil oppnå Alle kvinner bør få rekvisisjon til fysioterapi når de utskrives fra sykehuset etter primæroperasjon. Struktur - hva vi må ha Det er nødvendig med tverrfaglig enighet om NFFs standard for rekvisisjon til fysioterapi. Prosess - hva vi må gjøre Behandlingsblanketten fylles ut med følgende formuleringer i rubrikkene for diagnose, behandling, behandlingstid og antall behandlinger (8): Diagnose: Ca. mammae op, m/axilleglandeltoilett, operasjonsdato og gjerne opplysninger om eventuelle tilleggsbehandlinger (stråler, cellegift, hormoner) eller andre relevante opplysninger Behandling: Veiledning, bevegel'ighetsterapi og lett massasje Behandlingstid: 40 minutter Antall behandlinger: 6-12 ganger hos fysioterapeut. Behandlingen må avsluttes når ønsket resultat er oppnådd - se NFF Standard for fysioterapi i primærhelsetjenesten. Andre kan trenge mer enn 12 ganger, og må eventuelt vurderes til ny rekvisisjon (19). 3) Rekvisisjonsrutinene for fysioterapi etter operasjon for brystkreft er i dag tilfeldige. Dette gjelder både utfyllingen av rekvisisjonene, og hvem som får slike (20). Folketrygden garanterer fri fysioterapi inntil 40 ganger etter operasjon for brystkreft. Varigheten av fysioterapi begrenses til 6 måneder etter at behandlingen kunne vært påbegynt (19). Brystkreft opererte kvinner skal få rekvisisjon etter operasjonen. Alle skal kunne oppsøke fysioterapeut ved behov, for å få råd og veiledning og/eller behandling over en viss tid. Kvinner som får tilleggsbehandling i form av stråler og/eller cellegift, er imidlertid ikke alltid i stand til å oppsøke fysioterapeut før kreftbehandlingen er avsluttet. De må da få en ny rekvisisjon. Denne påføres årsaken til at fysioterapi ikke kunne vært påbegynt tidligere så kvinnene får fri behandling slik de har krav på (19). Å fjerne lymfekjertler fra armhulen reduserer sirkulasjonskapasiteten i armen. Etter overbelastning eller infeksjon i armen øker muligheten for å utvikle en funksjonssvikt. Fysioterapi etter retningslinjer i NFFs standard bidrar til at færre kvinner blir avhengige av nye og gjentatte helsetjenester. Anmerkninger til standarden 1) 40 minutters behandlingstid er ønskelig for å gi pasient og fysioterapeut tid til en vellykket veilednings- og samhandlingsprosess. 2) Antall behandlinger skal tilpasses den enkeltes behov, ingen skal overbehandles, En del kvinner kan ha nok med bare en. eller to ganger s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

12 N FF Standard for postoperativ fysioterapi i sykehus Resultatmål - hva vi vil oppnå Når kvinnen utskrives, skal hun ha opplevd å bli tatt alvorlig på egne premisser kunne utføre enkle øvelser på - egen hånd ha noe kjennskap til lymfesystemets funksjon og betydning kjenne til retningslinjer for å unngå uønskede følgetilstander vite at hun kan ta kontakt med sykehusfysioterapeuten ved behov ha rekvisisjon til fysioterapi i primærhelsetjenesten ha skriftlig informasjon Struktur - hva vi må ha Det er nødvendig med tverrfaglig enighet om NFF Standard for fysioterapi på sykehuset og åpen tverrfaglig kommunikasjon. Fysioterapeuten må ha respekt og omsorg for kvinnenes ulike behov i situasjonen vise forståelse for verdien og nødvendigheten av omsorg og oppmerksomhet mot mangfoldet i kvinnenes livssituasjon ha kunnskap om praksis for forsvarlig fysioterapi med nødvendig informasjon og veiledning bruke tilstrekkelig tid ha kunnskap om lymfesystemet og hvordan inngrepet i armhulen innvirker på armens funksjon kjenne til sykehusets rutiner ved operasjon for brystkreft Prosess - hva vi må gjøre I et første møte med fysioterapeut er det ønskelig at kvinnen får mulighet til å si noe om hva som opptar henne mest i forhold til kreftsykdommen. Angst og usikkerhet hemmer muligheten til å forstå og ha nytte av opplysninger og forklaringer. I samspillet mellom pasient og terapeut skal kvinnen fra første dag oppleve å bli hørt, sett og tatt alvorlig. I En viktig del av fysioterapeutens oppgave er å overføre kunnskap, inspirere og veilede. Kvinnen må oppmuntres til medansvar for egen rehabilitering og vite hvilke symptomer hun skal være på vakt overfor. Det innøves noen enkle arm- og skulderevelser for å fremme sirkulasjon og bevegelighet. Bevegelsene må være innenfor smertegrensen, og gjentas noen få ganger. Kvinnen rådes til å være forsiktig med aktiviteter den første uken. Etter et par dager skal kvinnen få informasjon og veiledning om lymfesystemets funksjon og betydning. Dette inkluderer forklaring om muligheten for stramme lymfeårer, som ofte kommer få dager etter at pasienten er utskrevet. Undervisningen må tilpasses den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Funksjonen av mm. serratus anterior og latissimus dorsi undersøkes og registreres. Før pasienten utskrives, går fysioterapeuten gjennom Den Norske Kreftforenings skjema «Dine daglige øvelser», eller tilsvarende øvelser og retningslinjer med kvinnen. Fysioterapeuten må bidra til at kvinnen får rekvisisjon til fysioterapi i primærhelsetjenesten, Vær oppmerksom på signaler som tyder på at kvinnen har behov for kontakt med andre yrkesgrupper, som for eksempel: ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, prest, psykiater/psykolog eller sosionom. Kvinnen kan selv be om en konsultasjon, Fysioterapeuten kan, hvis det passer bedre, gi beskjed til lege eller sykepleier, eller på annen måte være behjelpelig med å formidle kontakt. Anmerkninger til standarden 1) Stramme lymfeårer En følgetilstand etter operasjon hvor det fjernes lymfekjertler fra armkulen, er ofte økende stramming og smerter i armen etter 8-12 dager. Da er kvinnene,fpr lengst utskrevet fra sykehuset. Tilstanden skyldes oftest stuvning av lymfevæske i lymfeårer som ble kuttet over under operasjonen i armhulen. Dette oppleves som «stramme sener», De kan ses og palperes som tynne strenger fra armhulen og nedover medialt på overarmen og ventralt på underarmen. Av og til kan lignende årer kjennes nedover brystveggen. s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

13 Etter en tid, vanligvis fra to til fire måneder, forsvinner de av seg selv. Problemet for kvinnene er betydelige smerter og hemmede bevegelsesutslag så lenge årene er stramme. Kvinnene må få vite at de kan oppleve å få stramme lymfeårer allerede på sykehuset. Kunnskap om årsaksforhold gjør den enkelte tryggere og bedre i stand til å takle situasjonen hvis den oppstår. Tilstanden kan trenge spesiell hjelp, se NFF Standard for fysioterapi i primærhelsetjenesten. 2) Pareser Mm, serratus anterior og latissimus dorsi innerveres fra nn. thoracicus longus og thoracodorsalis (5,8). Disse nervene ligger i nærheten av operasjonsfeltet i armhulen og skades av og til under operasjonen. Oftest skyldes skaden en trykkparese som går tilbake. Kuttes nerven, blir lammelsen oftest langvarig, og kvinnene får et betydelig handicap. Det kan ta fra et par måneder til bortimot et år. Paresen(e) skal registreres. Det er påkrevet at bevegelighetsterapien tar hensyn til eventuell kraftnedsettelse i muskulaturen. NFF Standard for f y s i o t e r a p i i primærhelsetjenesten Resultatmål - hva vi vil oppnå Etter endt behandling skal kvinnen ha opplevd å bli tatt alvorlig på egne premisser fått nødvendig kunnskap og følelsesmessig trygghet til å kunne fungere i dagliglivet ha innblikk i lymfesystemets funksjon og betydning kjenne til retningslinjer for å unngå uønskede følgetilstander ha opplevd å bli inspirert til videre aktivitet ha mindre smerter og ubehag i arm/skulder på operert side ha bedre funksjon og sirkulasjonsforhold i arm/skulder og brystkassen Struktur - hva vi må ha Det er nødvendig med rekvisisjon i henhold til NFF Standard og kommunikasjonsmulighet med behandlende lege. Fysioterapeut må ha kunnskap om Kvinnenes ulike behov i situasjonen Verdien og nødvendigheten av omsorg og oppmerksomhet mot mangfoldet i kvinnenes livssituasjon Praksis for forsvarlig fysioterapi med den nødvendige informasjon c veiledning Rutiner og prosedyrer ved legemedisinsk behandling for brystkreft Lymfesystemet og hvordan inngrepet i armhulen innvirker på arme funksjon Tiltak og retningslinjer ved symptomer som kan tyde på begynnend lymfødem Prosess - hva vi må gjøre Integrert i prosessen er alltid En holdning som viser omsorg og respekt for kvinnenes grenser og behov s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

14 Individuell veiledning Informasjon om lymfesystemets funksjon og betydning samt retningslinjer for aktivitet Oppmuntring som hjelper kvinnen til å ta medansvar for egen aktivitet og rehabilitering Første konsultasjon og undersøkelse 1) I en innledende samtale er det ønskelig å gi kvinnen mulighet til å fortelle noe om det som opptar henne mest i forhold til kreftsykdommen. Angst og usikkerhet hemmer evnen til å forstå og ha nytte av opplysninger og forklaringer. 2) I samspillet mellom pasient og fysioterapeut skal kvinnen fra første stund oppleve å bli sett, hørt og tatt alvorlig på egne premisser og ut fra egne behov. 3) På et passende tidspunkt undersøkes skulder- og armfunksjonen. 4) Eventuelle pareser av mm. serratus anterior og/eller latissimus dorsi undersøkes og registreres. 5) Eventuelt endret hudsensibilitet undersøkes og registreres. Noen kvinner har uttalte parestesier og ømfintlighet i hele arrområdet etter operasjonen. Høyfrekvent TNS - Transcutan NerveStimulering, er ofte et utmerket hjelpemiddel ved slike plager. 6) Observasjon av arr, hudforandringer, stramme lymfeårer og/eller adheranser 1 armhulen foretas underveis. 7) Har ikke kvinnen behov for ytterligere fysioterapi, får hun tilbud om å ta kontakt på et senere tidspunkt. Får kvinnen symptomer eller plager med funksjon som gjør henne redd eller usikker, skal hun ha mulighet til å få råd og veiledning. Videreføring når behandling er nødvendig Samtidig med behandlingen bør kvinnen få rettledning i egen aktivitet. Hun må få undervisning i hvordan hun kan utføre øvelser hjemme. Aktivitetene skal vise respekt for smertegrensen, og de skal velges i forhold til behov og den enkeltes forutsetninger: Forsiktig bevegelighetsterapi for arm/skulder uten annen motstand enn armens tyngde Avspenningsøvelser for skulderregionen Respirasjonsøvelser Skånsom artikulering av skulderleddet Lett massasje Forsiktig bassengtrening uten svømming de første ukene Ved stramme lymfeårer brukes spesielt: Lette strykninger på hele armens utside og over skulderen i retning motsatt side Varsomme strekkøvelser.for arm og skulder. Strykninger og strekk øvelser oppfordres kvinnen også til å gjøre på egen hånd. Det er viktig at fysioterapeuten er oppmerksom på signaler som tyder på at kvinnen kan ha behov for kontakt med en eller flere personer fra andre yrkesgrupper. Det kan være: ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, lege, prest, psykiater/psykolog, sosionom eller sykepleier. Kvinnen kan selv avtale en konsultasjon, eller fysioterapeuten kan være behjelpelig med å formidle kontakt. Spesielle tiltak ved symptomer på begynnende lymfødem Ved slike symptomer (side 11) startes tiltak umiddelbart for å bidra til å forhindre ødemutvikling. Fysioterapeuten noterer sirkulære mål i faste nivå av begge over-ekstremitetene. I tillegg til fysioterapi som er beskrevet over, gjøres: Lette strykninger på hele armens utside og over skulderen i retning motsatt side Pumpeøvelser for arm/skulderregionen Respirasjonsøvelser med kvinnen i sideliggende med operert side opp Kvinnen oppfordres til å la armen ligge høyt når hun hviler, og selv gjøre strykninger på armens utside og over skulderen. Fysioterapeuten bistår kvinnen med å anskaffe en godt tilpasset elastisk armstrømpe. Strømpen brukes etter behov. Øker ødemutviklingen til tross for tiltakene, bør kvinnen henvises til kolleger med spesialkompetanse i lymfødembehandling etter konsultasjon hos rekvirerende lege. Fysioterapeuter må vite at begynnende ødemutvikling kan skyldes ny tumorinnvekst i skulder/hals-området, Fysioterapeuter har ansvar for å bidra til at kvinnen blir undersøkt grundig ved den minste tvil. Ent,CT s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

15 undersøkelse (computer tomograf) kan være på sin plass for å bekrefte eller avkrefte ny sykdomsutvikling. Brystkreft - cancer mammae i Norge Anmerkninger til standarden Faren for å utvikle et lymfødem i en ekstremitet hvor lymfesystemets transport-kapasitet er nedsatt, vi alltid være til stede. Derfor kan behandlingstiltak som øker kravet til lymfesystemet, være spesielt uheldige. Dette gjelder særlig: Varmebehandling som gir hyperemi i arm, skulder og brystkassen på operert side Vekttrening og andre motstandsøvelser Elektroterapi som gir hyperemi i arm, skulder og brystkasse på operert side - en enkel oversikt over sykdommen og behandlingen Forekomst Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen hos kvinner, med 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. I løpet av de siste 20 årene har forekomsten øket med nærmere 40 %. Utbredelsen er størst i Osloområdet, og minst i de nordligste fylkene vil godt over 2000 kvinner utvikle brystkreft. Hver 12. kvinne vil på et eller annet tidspunkt i livet få sykdommen. Omtrent halvparten av kvinnene er 65 år eller eldre på diagnosetidspunktet. Den andre halvparten er stort sett mellom 35 og 65 år, med noen få tilfeller under 35 år. Det lever omtrent kvinner med brystkreft rundt i landet, nesten alle er operert. Hvert år dør om lag 760 kvinner av sykdommen, og dødeligheten har vært relativt stabil i mange år. Brystkreft kan komme tilbake etter mer enn 20 år, uten tidligere tegn til sykdom. Totalt sett får omtrent halvparten av kvinnene recidiv (tilbakefall) i løpet av 5-10 år. Utredning av sykdommen De fleste kvinner oppdager selv kulen eller forandringen i brystet. Trippeldiagnostikk er basis for god og trygg utredning av tilstanden. Dette innebærer klinisk undersøkelse med palpasjon og inspeksjon, mammografi og finnåls-aspirasjonscytologi (FNAC) eller biopsi. Forandringen(e) i brystet kan være premaligne, og sykdommen kalles da <,in situ' (et forstadium til kreft). Utvikling av infiltrerende sykdom kan skje etter kortere eller lengre tid hvis forstadiet forblir ubehandlet. For å unngå videre utvikling, kan det gjøres mastectorni (amputasjon av brystkjertelen) uten axilleglandeltoilett, eller man velger tett oppfølging. Valget avhenger av spesielle egenskaper ved celleforandringene og andre forhold. s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

16 t Man kan grovt dele brystkreft i to grupper: Operabel brystkreftsykdom (stadium I & Il) Primært inoperabel brystkreftsykdom (stadium Ill & IV) 5-10 % Stadieinndelingen gjøres etter et bestemt klassifikasjonssystem. Behandlingen diskuteres og velges utfra de samlede funn ved utredningen. Prognosen er sterkt avhengig av sykdomsutbredelsen og histologien på diagnosetidspunktet. Jo mindre utbredt sykdom, jo lengre forventet levetid. Tilbakefall (recidiv og metastaser) Brystkreft residiverer oftest til det andre brystet, lymfekjertler på halsen, til skjelettet, lever, lunger og/eller til hjernen. Det kan også komme metastaser i arrområdet. Tilbakefall behandles med strålebehandling, cellegift (blant annet to kurer som ikke er beskrevet her,) og/eller hormoner. Strålebehandling er særlig effektiv som smertebehandling ved skjelettmetastaser. Lokal og regional (lokoregional) behandling Sykdom utviklet fra melkeganger er den vanligste (infiltrerende ductal type %). Sykdom utviklet fra kjertelendestykker (infiltrerende lobulær type ca. 10 %), utgjør i tillegg til flere små grupper de resterende prosent. Målet for behandlingen er å skaffe lokoregional kontroll over sykdommen. Kirurgi Ved primært operabel brystkreftsykdom, bør kirurgien omfatte axilletoilett både i terapeutisk og prognostisk hensikt. Axilledisseksjonen anbefales å omfatte nivå I og fi for å sikre tilgang til minst 6 lymfekjertler for histologisk undersøkelse. Ved primæroperasjon anvendes to teknikker: Modifisert radikal operasjon med fjernelse av brystet og axilledisseksjon nivå I og II Brystbevarende operasjon med fjernelse av tumor og vevet rundt, axilledisseksjon nivå I og II, samt påfølgende strålebehandling mot resten av brystkjertelen. Om man velger første eller andre alternativ, avhenger av tumors størrelse og beliggenhet (man tilstreber et godt kosmetisk resultat), hva kvinnen selv ønsker og spesielle forhold ved tumor. Ved primært inoperable tumores gis en trestoffs cellegiftkur CMF (Cyklofosfamid, Methotrexat og 5-fluorouracil) tre ganger med tre ukers mellomrom. I noen tilfeller gis stråleterapi preoperativt. Etter denne behandlingen blir pasienten revurdert for operasjon. Som oftest er inngrepet da mulig. Postoperativt får denne pasientgruppen tilleggsbehandling etter spesielle protokoller. Strålebehandling (høyvoltbestråling) Ved manglende frie reseksjonsrender og/eller spredning til en eller flere av de fjernede lymfekjertlene (stadium li), gis strålebehandling mot brystveggen etter modifisert radikal operasjon. I tilfeller hvor preparatet viser at det er fjernet < enn 10 lymfekjertler og det var spredning til 4 eller flere av disse, bestråles også axillen. Kombinasjon av axillært glandeltoilett og stråler mot axillen, øker risikoen for ødem i armen og dysfunksjon i skulderen. Denne behandling må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Systemisk behandling (behandling med cellegift/kjemoterapi/ cytostatica og/eller hormoner) Adjuvant (hjelpende) systerrisk behandling gis etter bestemte protokoller til stadium II for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Ofte gis både cellegift og hormoner i tillegg til stråler. Cellegift er i slike tilfeller CMF x 9 med tre ukers mellomrom. Ved biopsi av tumor primært eller i tilslutning til operasjonen, anbefales å ta en prøve til hormonreseptor (østrogen og progesteron) bestemmelse. Viser det seg at tumorer hormonreseptor positiv, gis et antiøsrogenpreparat (nolvadex/tomofen/ tamoxifen). Denne behandlingen har gjennomen rekke undersøkelser i inn- og utland vist mange positive resultater. Varigheten av behandlingen diskuteres, det vanligste er to år. Får pasienten tilbakefall av sykdommen i toårs perioden, seponeres hormonbehandlingen. All systerrisk behandling har visse bivirkninger. Kvalme, håravfall, hormonelle forstyrrelser, overgangsalder-plager og vektøkning er de vanligste. I perioder med cellegiftbehandling og noen måneder etter, er s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

17 pasientenes immunapparat betydelig svekket. Dette må det tas hensyn til i rehabiliteringen. Etterkontroll Første kontroll foregår vanligvis hos kirurg 3-6 uker etter utskrivning. Hensikten er å gi pasienten informasjon, råd og veiledning om sykdommen, og eventuelt følge opp tilleggsbehandling. Senere overtas gjerne kontrollen av onkolog (kreftlege) eller lege i primærhelsetjenesten. Legen skal bidra til å oppdage tilbakefall av sykdommen, undersøke og følge opp betenkelige symptomer pasienten måtte presentere, og hjelpe henne til å leve best mulig med en kreftdiagnose. Kort utdrag fra «Cancer mammae -diagnostikk og behandling» (8). Referanser Bland, Kirby I. and Edward M. Copeland III: -The Breast», Philadelphia: Saunders, 1991: (1) Chapt. 32: J. Shelton Horsley, M.D. and Toncred Styblo M.D.: -Lymphedema in the post mastectomy patient, ): (2) Chapt. 54: Thomas A.. Gaskin, M. D, et al.: «Rehabilitation»: (3) Buene, Toril B.: -Kvalitet i fysioterapi -kvalitetssikring», Fysioterapeuten, 9/92; 3-7. (4) Bøhn, Mona: -Kreftpasienter og fysioterapi», Kommuneforlaget Oslo, (5) Bøhn, M., Skard, R., Noer, R., Engelstad, R.: -Kvalitetsutvikling av fysioterapi til brystkreftopererte kvinner», Fysioterapeuten, 2/94: (6) Bohn, Mona: -Forsvarlig fysioterapi til brystkreftopererte», Fysioterapeuten, 11/94:9. (7) Bøhn, Mona: -Grupper for kreftpasienter frigjer krefter», Fysioterapeuten, 6/92: 24. (8) Den Norske Kreftforening, Norsk Kirurgisk forening, Norsk Onkologisk forening og Norsk Bryst Cancer Gruppe NBCG: -Cancer mammaediagnostikk og behandling», 4. reviderte hefte, (9) Engelet, Arnfinn og Carl Fredrik Petlund:»Lymfedem - klinikk og behandling', Tano, (10) Euster, Sona: -Rehabilitation after mastectomy: the group process», Social Work in Health Care, Vol. 4(3): , Spring s8 Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening Kvalitetsutvikling av fysioterapi i kreftomsorgen i 9

18 (11) Fostervold, Grethe: «A jour med journalen?» Prosjekt «Kvalitet i fysioterapi» 1993/94, Norske Fysioterapeuters Forbund, Postboks 7009 Homansbyen, 0306 Oslo. Harris, Jay R. et al.: «Breast diseases», Philadelphia: Lippingeott, 1991: (12) Chapt. 25: «Patient rehabilitation and support»: Den Norske Kreftforening Omsorgssentre Mange kreftpasienter har behov for hjelp og støtte utover det rent medisinske tilbud fra helsevesenet, og Den Norske Kreftforening har derfor opprettet spesielle omsorgssentre som utgangspunkt for det pasientrettede arbeidet i hvert enkelt fylke. Her finner både kreftpasienter og deres pårørende en rekke tilbud som kan være til hjelp. (13) Christ, Grace H. et al.: Omsorgssenter Oslo og Akershus Omsorgssenter Vestfold «Educational and support programs for breast cancer patients and their families»: Fridtjof Nansens vei 12 Bulls gate 2 A 0369 Oslo 3110 Tønsberg (14) Gottlieb, Lawrence J., Patel, Pravin-Pumar K.: Tlf Tlf «Lymphedema following axillarysurgary»: Omsorgssenter Østfold Omsorgssenter Telemark Jernbaneg 13 (inng. Welhavens g) Rektor Ørns 1 (15) Grendstad Nils Magnar: «Fantasi og følelser-praktisk mentalhygiene i hverdagen», 1606 Fredrikstad 3717 Skien Tano Oslo, Tlf Tlf / Omsorgssenter Hedmark Omsorgssenter Vest-Agder (16) Lowen, Alexander M.D.: «The Betrayal of the Body», Collier Books, 866 Third Kirkeveien 21 Østre Strandg 13 Avenue New York N Y Elverum 4610 Kristiansand Tlf Tlf (17) Heap, Ken: «Gruppemetode for sosial og helsearbeidere», Universitetsforlaget, Omsorgssenter Oppland Øvre Torvg 19 Omsorgssenter Aust-Agder Springklev 6 (18) Retterstøl, N. og Weisæht, L.: 2800 Gjøvik 4800 Arendal «Katastrofer og kriser», Oslo, Universitetsforlaget, Tlf Tlf Kontor Lillehammer (19) Rikstrygdeverkets Forskrifter 7/1994 og Rundskriv 7/1994, Storg 74 Omsorgssenter Rogaland vedrørende refusjon ved fysikalsk behandling, 2600 Lillehåmmer Haakon VIIs gate 7 Tlf Stavanger (20) Temanummer: «Fysioterapi og brystkreft», Fysioterapeuten, 5/93: 4-1, Tlf Omsorgssenter Buskerud Schwenkegata 11 Omsorgssenter Hordaland 3015 Drammen C. Sundts g 29 Tlf Bergen Tlf

19 Kontor Ålesund Asebøen I 6017 Ålesund Tlf Omsorgssenter Møre og Romsdal Bj. Bjørnsons v 45/ Molde Tlf Omsorgssenter Sogn og Fjordane Langebruvegen Førde Tlf Omsorgssenter Sør-Trøndelag Eirik Jarls g Trondheim Tlf Miljøhuset i Trondheim Ragnhilds g Trondheim Tlf Omsorgssenter Nord-Trøndelag Overhallsveien 25 A 7800 Namsos Tlf / Omsorgssenter Nordland Storgata Bodø Tlf Omsorgssenter Troms Grønnegata Tromsø Tlf Omsorgssenter Finnmark Knudsengården 9500 Alta Tlf Kontor Karasjok Sykepleiekonsulent for samisktalende Karasjok helsesenter 9730 Karasjok Tlf Andre nyttige adresser Den Norske Kreftforenings opplysningstelefon for spørsmål om kreft Tlf Montebello-Senteret 2610 Mesnali Tlf Rådet for omsorg for alvorlig syke og døende Fridtjof Nansens vei Oslo Tlf Norske Fysioterapeuters Forbund Postboks 7009 Homansbyen 0306 Oslo Seksjon for Fysioterapi Det Norske Radiumhospital Montebello 03100s10 Opplysningsmateriell All informasjon fra Den Norske Kreftforening er gratis,.og kan bestilles ved henvendelse til lageret i Den Norske Kreftforening, tlf : Pasientforeninger Følgende pasientforeninger er tilsluttet Den Norske Kreftforening: - Kunnskap-omsorg-fremtid. Presentasjonsfolder for DNK - «Det gjør godt å få snakke om det» - om DNKs omsorgssentre - Hjelp gjennom sorg - Viktig å vite om cytostatica (cellegifter) - Hjelp til kreftpasienter. Trygderettigheter - offentlige og andre tilbud - Kostråd til kreftpasienter Foreningen for brystkreftopererte NORILCO, Norsk Forening for Stomiopererte Norsk Landsforening for Laryngectomerte Ungdomsgruppen i Den Norske Kreftforening Støtteforeningen for Kreftsyke Barn Alle foreningene har samme adresse: Fridtjof Nansens vei 12 Postboks 5327 Majorstua 0304 Oslo Tlf Telefaks Kreft og seksualitet. Informasjon til pasienter og andre interesserte. Når foreldre dør. Informasjon til slektninger, pårørende og andre interesserte. Mor eller far har kreft. Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte. Brystkreft. Informasjon til pasienter, pårørende og andre interesserte. Tarmkreft. Informasjon til pasienter, pårørende og andre interesserte. Storri. Informasjon om colostomi, ileostomi og urostorni for pasienter, pårørende og andre interesserte.

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sammenhenger, årsak og behandling Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sentral funksjon i organismens immunforsvar o Lymfocytter- den sentrale hvite blodcellen i lymfeknuten. Har

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Unge med kreft- hvordan

Unge med kreft- hvordan Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer