KDP Tynset tettsted

Transkript

1 KDP tettsted Tiltaksplan

2 Forord Kommuneplanen forplikter og legg føringer for prioriteringer og politiske vedtak. Kommunestyret i har for planperioden lagt til grunn følende visjon for arbeidet: for alle Innledning Tiltaksplanen følger opp planens intensjon og mål gjennom konkrete tiltak. Den har som hensikt å fange opp tiltak som er kommet opp som en del av planprosessen, eller en følge av det som er vedtatt i planen. Planen gir en oversikt over de tiltakene som planlegges gjennomført og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre disse og når de skal være gjort. For å komme frem til ønskede satsningsområder har det blitt satt fokus på å komme frem til prioriterte tiltak i alle deler av medvirkningsprosessen i planarbeidet. Det har blitt avholdt debattmøte og folkemøte hvor temaet har blitt belyst gjennom diskusjon og workshop. Brukerråd for Plan, byggesak og geodata har gjort et tilsvarende arbeid, og politisk komite for Landbruk, Plan og Tekniske tjenester har i møte prioritert fem ulike tiltak til handlingsdelen De unges råd vært igjennom en prosess hvor det har blitt gjennomført «Barnetråkk» med 5.klasse i barneskolen, og resultatene fra denne prosessen er tatt med videre inn i beslutningsgrunnlaget. Kommunestyret sammen med ledergruppa har selv tatt stilling til de samme spørsmålene som var stilt i folkemøte. Det kom mange innspill som også ble tatt med videre i prosessen. Alle forslag til innspill har blitt vurdert av formannskapet som har vært styringsgruppe for arbeidet. Styringsgruppa ble enig om å satse på fire prosjekter i handlingsdelen. Planens fire satsningsområder: 1. Utbedre undergangen i Ringvegen (Fv. 30). 2. Torg. 3. Aktivitetsareal for skolene. 4. Turstier, gang og sykkelveger m.m.

3 1. Utbedre undergangen i Ringvegen Bildet viser undergangen i Ringvegen, Fylkesveg 30, mai 2015 Undergangen i Ringvegen, Fylkesveg 30, har en høyde på 3,60 m. Det betyr at hoveddelene av lastebilene er for høye til å passere gjennom denne undergangen. Det har gjentatte ganger blitt sittende fast lastebiler i undergangen, sist gang i forbindelse med stenging av Rv. 3 og omkjøring via Rv. 30 nå i mai 15. Jernbaneverkets vedlikeholdsavdeling på Røros må stadig drive vedlikehold, undersøke og reparere skader på konstruksjonen. Undergangen har vært en utfordring for videre utvikling av sentrum over lang tid. Ved revisjon av handlingsplan for fylkesveger 2014/2017 ble det oversendt en høringsuttalelse som gikk på disse utfordringene. Formannskapet ønsket et forprosjekt for å avdekke hvilke muligheter som finnes for å utbedre undergangen til dagens standard både for kjøretøy og gående/syklende. Dette ble ikke tatt inn i handlingsprogrammet for fylkesveger denne perioden. Noe av utfordringen er at det er nokså stor høydeforskjell mellom undergangen og rundkjøringen slik at lastebiler vil få problemer med å komme opp bakken evt. starte opp igjen etter stopp. Slik situasjonen er i dag må biler høyere enn 3,60 m kjøre gjennom Parkveien for å komme sørover. Det er for bratt opp Ringvegen (omkjøringsvegen), fylkesveg 30, og de kommer ikke gjennom undergangen. All tømmertrafikk går i dag gjennom Parkveien. Det er ca. en bil i timen. For gående er det fortau ned til undergangen, der må fotgjengere ut i veien og gjennom undergangen sammen all annen trafikk. I delplanen for tettsted legges det opp til at alle nye næringsarealer etableres på sørsiden av Glomma. Dette forsterker behovet for utbedring av undergangen. Det er derfor allerede avholdt et fellesmøte den mellom Jernbaneverket, og hvor det ble

4 konkludert med at det er ønskelig at igangsette et forprosjekt for å avdekke mulighetsrommet for hvilke løsninger som kan være aktuelle. Det ble avtalt at er den naturlige pådriveren for et slikt prosjekt. I første omgang handler det om å få rettet en formell henvendelse om igangsetting av et forprosjekt som avdekker mulighetsrommet. Videre er det viktig at spiller inn tiltaket til nytt handlingsprogram for fylkesveger Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartn ere Kostnad Finansiering Få i gang et forprosjekt som avdekker mulighetsrommet. 1 Jernbaneverket Egeninnsats. Samarbeidsprosjekt. Få inn tiltaket i handlingsprogrammet for fylkesveger Avdekkes i forprosjektet. Statlige midler. Få inn tiltaket i handlingsprogrammet for jernbaner.. 2 Jernbaneverket Avdekkes i forprosjektet. Statlige midler.

5 2. Aktivitetsareal for skolene har en ny videregående skole, og med byggingen av denne ble det også gjort endringer på veiløsninger inn i området. Det er bygget ny bussterminal, rundkjøring og bedre parkeringskapasitet. Dette også sett i sammenheng med arkivtomta som ligger i nærheten av skolene, rett ved sjukehuset. Den gamle videregående skolen er kjøpt av og brukes nå til Opplæringssenter samt til domstolene. Den gamle bussoppstillingsplassen er kjernen i området og plassen er nå klar for å planlegge spennende løsninger til beste for skolene og tynsetsamfunnet. Skoleområdet i denne sammenhengen defineres som områdene fra og med barneskole i øst til og med Nord-Østerdal videregående skole i vest, inkludert den gamle «Sjukehusskogen», som skal tjene som en sentral parkeringsplass for området. Den gamle bussoppstillingsplassen og ny bussterminal er innenfor området. Det er prosjektert nytt svømmeanlegg i tilknytning til eksisterende basseng. Det som mangler er en helhetlig detaljplan for hele skoleområdet. Det primære er å realisere funksjonelle uteområder for alle de fire skolene i området, Barneskolen, Ungdomsskolen, Opplæringssenteret og NØVGS. Det er særlig Ungdomsskolen som har behov å få tilgang på et godt og funksjonelt uteområde. I tillegg bør det planlegges ut fra at området skal være aktivitetspark for tynsetinger flest, med fokus på folkehelseperspektivet. I en helhetlig plan er ganglinjer i og gjennom området viktig, det samme gjelder parkeringskapasitet for skolene, idrettshallene, svømmeanlegg, Friskliv, Domstolene og Sjukehuset. Vi har nå en oppdatert Kommuneplan samfunnsdel og tiltaksplan for Folkehelse. Begge har det gode liv som målsetting. Å stimulere til og legge til rette for aktivitet og folkehelse er satsingsområder. Det arbeides nå med å få til et forprosjekt for utvikling av skoleområdet. Fylkesn ser på skoleområdet på som unikt, med korte avstander mellom skolene, hallene og sentrum. Fylkesn er klar for å prioritere dette prosjektet med

6 nærmiljømidler både til planlegging og gjennomføring, og gir tilskudd til planleggingsprosessen. Det leies inn ekstern kompetanse for prosjektering hos Feste NordØst. Det planlegges å arbeide ut fra følgende tema, prioriteringer, organisering og framdrift: Søkelys på anlegg og aktivitet i nærmiljøet / i skolemiljøet for barn og unge. Stedsutvikling og ungdom - hvordan skape aktivitet i sentrum. Folkehelseperspektivet - aktivitetspark - målet er få flere voksne i bevegelse. Hvordan kan utvikling av skoleområdet i sentrum, bidra til urban kraft i en attraktiv utvikling av regionsenteret. Tiltak Politisk forankring og godkjenning av oppstart av forprosjekt. FASE 1 Forprosjekt: Brukermedvirkning Delprosjekter Kostnader-finansiering: Kostnadsramme forprosjekt, anslag for total investering. Fase 2: Detaljplaner for de enkelte anleggssted etter prioriteringsliste. TU og NØVGS prioriteres først. Politisk vedtak om trinnvis utbygging Det søkes om spille-midler og støtt fra eksterne fond Anbudsfase Gjennomføring Ansvarlig Samarbeidspart nere. Hedmark fylkeskommu ne... Prosjektgruppe Hedmark fylkes Brukere av området Kostnad Finansiering Kommentar Ukjent. Hedmark fylkes og Hedmark fylkes og Hedmark fylkes Spillemidler, eksterne tilskudd, kommunale og fylkeskommunale midler, dugnad. Oppstart forprosjekt i FS 18.juni 2015 Sommer og høst 2015 Fremmes innen 1.oktober 2015 Desember 2015 Januar 2016 Prioritering: 1. Uteområdet til ungdomsskole og NØVGS. 2. Uteområdet Holmen. 3. Aktivitetspark - Folkehelseperspektivet. 4. Fellesarealer - Huske kultur møteplasser - «17.mai arrangement». 5. Ganglinjer. 1. Asfaltert ski/ rulleskiløype opp til lysløype og Skistadion, Haverslia. 2. Binde sammen skoleområdet og torgområdet. 3. Trafikksikkerhet - «grønn transport» : gå, sykle, sparke. 4. Bilfrie områder / regulering biltrafikk. 5. Parkering - «Sjukehusskogen». 6. Uteområdet barneskole : Behov for oppgradering og kobling sammen med området mot ny bussterminal.

7 3. torg Bildet viser torg, mai 2015 Opprustingen av torg startet med idedugnad og arkitektkonkurranse i 2004/2005. Konkurransen omfattet hele torgområdet. Det vil si området mellom jernbanen, rådhuset og Spar/Alvdal Sport. Det var enighet om at området skulle bygges om i tre etapper. Basert på vinnerutkastet fra konkurransen, ble det i 2008 utarbeidet detaljplan for området mellom jernbanen, bussholdeplassen og Kongsveien. 1. etappe, jernbaneområdet inkl. Kongsveien er gjennomført. Utbyggingen ble gjennomført med midler fra Jernbaneverket, Hedmark fylkes, og. Det som gjenstår før hele området er opprustet er: Handelstorget Torget beholder mye av de parkeringsplassene som er i dag, men disse flyttes nærmere Kongsveien siden den separate gang- og sykkelveien er fjernet. Dette gir bedre plass foran butikkene og banken. Inngangspartiet til Spar og Sporten ligger høyere enn inngangen til hjørnebygget. Det er derfor foreslått å heve terrenget foran disse butikkene. Dette bryter opp plassen og gir en fin avrundet sittekant mot resten av torget. Sitteplassen er tenkt utformet med faste plasser med trespiler som på benken. I forslaget har en forlatt tanken om et vannspeil og tradisjonell fontene. I stedet er det foreslått nedfelte dyser i belegget med sluk i tilknytning til hver dyse. Torgplassen og parkeringsplassene utformes med tanke på at hele området kan benyttes sammen med plassen foran Rådhuset ved større arrangementer.

8 Kulturtorget Torget beholdes i hovedsak slik det er i dag. Sparken blir stående i samme område. Det foreslås imidlertid å bygge et amfi i skråningen mot Østerdalsstua. Dette øker bruksområdet for torget og gir en lavere terskel for å gjennomføre enkle arrangementer. Av samme grunn foreslås det å legge ned faste installasjoner for uttak av strøm og tilkobling til lydanlegg. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Gjennomføre resten av Torgplan 1 Tekniske tjenester Plan, byggesak og geodata. Kultur. Torgeiere. Ukjent Samarbeidspartnere Beholde vinterpreget i sentrum Tekniske tjenester Skolene, Kultur, Tekniske tjenester. Arbeidsinnsat s Arbeidsinnsat s Arbeidsinnsats Arbeidsinnsats Ikke strø deler av g/s veg Isskulpturer

9 4. Gang- sykkelveg / turveger Bildet viser Brugata, nedre del. Et av hovedgrepene i delplan for tettsted er fortetting. Dette er en strategi for en miljøvennlig tettstedsutvikling og stiller n overfor nye utfordringer. St.meld. nr 23 ( ) "Bedre miljø i byer og tettsteder" tydeliggjør at hovedansvaret for å bidra til en bærekraftig tettstedsutvikling legges til ne og er i tråd med sin samfunnsdel sin målsetting om bærekraft. Det er en overordnet målsetting å utvikle tette og funksjonelle tettsteder hvor det legges vekt på miljøvennlig transport som turstier, gang og sykkelveger og fortau er lett tilgjengelig og attraktive. I Nasjonal transportplan er det et mål å få flere til å gå og sykle fremfor å kjøre bil. I tillegg er gang- og sykkelveinettet også viktig for folkehelsen, ulike fritidsaktiviteter og reiselivet. Kommuneplanens samfunnsdel ( ) har fokus på ei bærekraftig utvikling og folkehelse. Gjennom en god samfunnsplanlegging kan en tilrettelegge for mindre bruk av bil, og mer egentransport i form av gange/sykling. Da må det tilrettelegges slik at dette kan foregå uten fare og konflikter med biler. Dette betyr langs etablerte veger, men like viktig er muligheten til å bevege seg på tvers mellom veger, boligfelt og sentrumsområde langs stier og sykkelveier. Dersom denne traseen er kortere enn den lengre bilturen rundt, vil det kunne bidra til at det blir enklere å gå og sykle enn å ta bilen på en kort strekning. Sykling aktiviteten som gir god helse og livskvalitet Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Helseeffekten ved økt fysisk aktivitet, som sykling, er færre sykdommer, økt livskvalitet og flere leveår. Ulike norske og utenlandske studier bekrefter at regelmessig, fysisk aktivitet beskytter mot en rekke livsstilsrelaterte sykdommer og plager, som hjerte- og karlidelser, diabetes type 2, ulike krefttyper og psykiske lidelser. Helsedirektoratet mener at aktiv egeninnsats er veien til bedre helse. Gjør du sykling til en del av hverdagslivet ditt, forsterkes virkningen, fordi aktiviteten ikke utsetter kroppen for de samme belastningsskader som jogging og annen idrett gjør.

10 Miljøeffekten av sykling Norsk klimapolitikk har som mål å redusere utslippene av klimagasser her i landet med 15 til 17 millioner tonn innen Utslippene fra transportsektoren skal reduseres med 2,5 til 4 millioner tonn innen denne perioden. Sykkelen, som miljøvennlig framkomstmiddel, er et viktig bidrag i dette klimaperspektivet. Sykling er god samfunnsøkonomi Sykling er veldig bra for helsen vår. Det er også veldig bra for landets økonomi. Samfunnet kan spare milliarder på å legge til rette for økt sykling som transportmiddel og hverdagsaktivitet for befolkningen. Gjennom økt fysisk aktivitet minker syklisten risikoen for å få livsstilsplager og alvorlige sykdommer betraktelig. Samfunnet på sin side sparer enorme summer ved reduserte behandlings- og trygdeutgifter. Samtidig øker produktiviteten som følge av lavere sykefravær. Bildet viser ordfører Bersvend Salbu i el-sykkelstafett. Startetappen mot Therese Johaug. Gang- og sykkelveier «De alvorligste sykkelulykkene skjer fordi bilisten overser syklisten, selv om det er fullt dagslys. Konflikter og aggresjon oppstår derimot fordi bilisten føler seg hindret», sier Signe Gunn Myre, prosjektleder for s kampanje Del veien. [ ] Gang- og sykkelveg skal gi et sikkert og attraktivt tilbud til gående og syklende og kan bare benyttes av gående og syklende. Verken motorvogn eller andre kjøretøyer, f. eks. hest med eller uten vogn, kan benytte gang- og sykkelveg. Unntak gjelder på strekninger hvor det ved skilting er vist at vegen kan brukes av andre enn gående og syklende. Det vanligste er at gang- og sykkelveg kan brukes til adkomstveg til inntil ca. 10 boliger, noe som ofte fører til ulovlig parkering. Slik bruk av gang- og sykkelveg bør derfor unngås. Noen steder tillates også at landbruksmaskiner bruker gang- og sykkelveg, med det resultat at gang- og sykkelvegen blir tilsølt av jord og leire. Når gang- og sykkelvegene tillates brukt av andre enn de som er bygd for, dvs. gående og syklende, blir de mindre attraktive å bruke til gåing og sykling. Det kan igjen føre til mindre gåing og sykling, og at syklende bruker kjørebanen i stedet for gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg anlegges vanligvis i randsonen rundt tettsteder og utenfor tettbygde strøk. De anlegges også gjennom parkområder og som turveger. Mange som ønsker å sykle føler seg tryggere på separate anlegg som gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau. Dette gjelder også inne i tettsteder, slik at separate anlegg må vurderes som aktuelle løsninger også innenfor tettbygde strøk. Dette setter spesiell krav til kryssutforming.

11 Det er viktig å tilrettelegge for tryggest mulig ferdsel i trafikken, og minst mulig konflikt med bilister. Kryssutforming er en utfordring ved anlegg av gang- og sykkelveg, og det skjer mange ulykker der gang- og sykkelveg krysser annen veg eller utkjørsel. Det skjer flere ulykker ved sykling på gang- og sykkelveg enn ved sykling i kjørebanen (blandet trafikk eller sykkelfelt), og dette er en utfordring for planleggerne. På steder med mange syklende, økes bredden. Er det mange gående i tillegg, bygges sykkelveg med fortau. Noen steder er det ved underskilt gitt dispensasjon til å bruke gang- og sykkelveg som adkomstveg for bil til boliger. Dette kan oppleves som utrygt for de som sykler, og det burde vært en regel som sier at det er forbudt å kjøre forbi en syklist med bil på gang- og sykkelveg. I sykkelgater er kjørebanen for syklende, mens gående bruker fortauet. Fordelen med utforming som sykkelgate i stedet for gågate er at i sykkelgate har gående og syklende egne arealer. Gågate bør ikke inngå i hovednett for sykkeltrafikk. Gang- og sykkelveg anlegges vanligvis på den ene siden av vegen eller i egen trasé, og bør ha en minstebredde på 3 m. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Fv. 30 fra tverrforbindelse Bygda til Aabrua Fv. 681 fra Bangmoen til Aabrua Fv. 681 mellom Østre og Vestre Brekkvei Rv. 3 fra Bygdavegen til Åsan. Rv. 3 fra Åsan Gjelten/Tangen Fra Nytrøa næringareal til Maageng, under jernbanen Næringslivet? Fortau Fortau (og gågate eller gatetun) er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når det er få fotgjengere der, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående ( 18 3.). Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Kjørende som vil svinge inn over fortauet har vikeplikt for gående og syklende på fortauet. Dersom du som syklist kommer fra fortau og vil inn på, eller krysse veien har du alltid vikeplikt for andre trafikanter.

12 Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Fortau langs Ringvegen fra Meierigata til Parkvegen? Må inn i handlingsplan for riksveger Fortau langs Meierigata Næringslivet? Bygget på en side. Og sykkelfelt? Fortau Holmengata, Aumlivn Mogata PBG Fv. 30 fra rundkjøring Parkvegen til rundkjøring Domus FORTAU + sykkelfelt bedre løsning? Sykkelfelt I sentrumsområdet kan sykkelfelt være et alternativ til gang- og sykkelvei. Det anlegges på samme nivå som øvrige kjørefelt. Normalt er det en tosidig løsning, men det kan også være ensidig (i bratte områder.) Fordelen ved sykkelfelt er at man får skilt gående og syklister. Dersom fartsgrensa reduseres kan bredden på veien gå noe ned, jf. tabellen nedenfor fra Håndbok H-100. Dette bidrar til et tryggere trafikkbilde. Turveier Turveier er flere-funksjonelle traseer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir godfremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha et fast og jevnt toppdekke. Partier kan være spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Turveien skal i størst mulig grad være for helårs bruk, og den bør ha belysning. Turveier brukes også ofte som skiløyper (se turløyper). Den bør ha en bruksbredde på minimum 2,5 3 m, ryddebredde opp til to meter på hver side. Dersom deler av veien asfalteres, eller turveien skal nyttes som skiløype om vinteren, må bredden utvides til minimum 4 m. Asfaltbredden bør være minimum 2,5 m for rullestoler/enveis rulleskitrase, og resten av bredden kan ha vanlig grusdekke.

13 Turstier Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til natur- og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler. En tursti har normalt en bruksbredde på minimum 1 1,5 m. En slik tursti kan kombineres med ett-spors skiløyper og prepareres med snøscooter, og bør da ha en ryddebredde på minimum ca. to meter. Turstier har normalt ingen belysning. Dersom det er aktuelt med skiløype bør grunnen bearbeides/jevnes ut på vanskelige partier. Turstien er vesentlig til daglige turer i lokalsamfunnet. Tiltak Prioritet Ansvarlig Samarbeidspartnere Kostnad Finansiering Kommentar Tursti på nordsiden av Glomma, brua Aabrua turlag Tursti fra Haugen til øvre veg i bygda. turlag Fra Solbakken til Bekkmoen turlag Fra Domus til Sandbakken, Kjærligshetsstien turlag Tursti ring 1 turlag Tursti ring 2 turlag Tursti ring 3 turlag Tursti ring 4 turlag Turveg langs Tunna Neby turlag Ny gangbru over Glåma fra Framnes til Neby turlag Gangvei fra Tjønnbakken til Kjærlighetsstien Utbygger Merket G1 i arealplankartet