Mineralloven skal etter planen behandles i Odelstinget 4. juni.

Transkript

1 Til Medlemmene i næringskomiteen på Stortinget Mineralloven skal etter planen behandles i Odelstinget 4. juni. Lovforslaget ble første gang lagt frem for Stortinget i Det ble den gang sendt tilbake til regjeringen fordi lovforslaget innebar for store endringer i den norske eierskapsstrukturen. Det kommer nå igjen i ubetydelig revidert form. I mellomtida har det vært lagt lokk på saken. Ingen debatt om problemstillingene. Lovforslaget vil få dramatisk betydning for samfunnsutviklingen i Norge. 1 / 12

2 Vedlagt artikkel hvor jeg prøver å vise noe mer i detalj hva dette innebærer. Det er meget beklagelig at ikke andre med større ansvar for de politiske sider ved samfunnsutviklingen enn undertegnede, som er pensjonert lektor, på skikkelig måte har satt de spørsmål som saken reiser under debatt. I vårt område er det ikke mineraler, men vasskraft som er den store lokalt eide ressursen. Det er også når det gjelder vasskraft at utviklingen er kommet lengst, og hvor en tydelig kan se betydningen av at dette er lokalt eide ressurser. Det har også vært en hel del nyere rettslige skjønn som dokumenterer verdien av dette både for eierne og storsamfunnet. Jeg legger også ved et notat hvor jeg viser hva dette betyr - og kunne hatt å bety for Modalen kommune. Betydningen av lokalt eierskap til mineraler og i vesentlig grad lokal forvaltning og styring med utnyttelsen av denne ressursen er antakelig enda mye større. Vikanes / 12

3 Med hilsen Randi Enger 5994 Vikanes 4. juni juni i år blir ny minerallov vedtatt etter forslag fra en regjering der SV og SP er med, og med støtte fra Norges Bondelag. Etter denne loven kan enhver i hele EU/EØS området lete etter privat eide mineraler på privat eiendom i Norge. Det er ikke nødvendig med avtale med eieren og eierne kan ikke motsette seg letingen. 3 / 12

4 Dersom leteren finner noe, kan han få ekspropiere retten til å overta mineralene og utnytte dem. Det er ikke nødvendig med avtale med eieren. og eierne kan ikke motsette seg overdragelsen og utvinningen. Eierne av mineralene har ingen absolutt ingen - mulighet til å hindre at ressursene overtas av andre, i praksis storselskaper i inn og utland. I den grad denne prosessen overhodet kan styres er det gjennom staten ved at staten feks nekter ekspropriasjon. I praksis er dette så godt som utenkelig også i forhold til utlendinger fordi EØS avtalen forbyr å gjøre forskjell på norske og utenlandske selskaper. Eieren har ingen absolutt ingen mulighet til å styre denne prosessen. Forslaget til minerallov ble første gang sendt til Stortinget i Formannen i næringskomiteen, Lund fra Sp, og hans kolleger sørget den gang for at den ble sendt tilbake til regjeringen uten behandling i Stortinget fordi den var et altfor alvorlig inngrep i eiendomsretten. Lovforslaget kommer nå igjen til Stortinget i en ubetydelig revidert form. I følge bondelaget er den nå mindre alvorlig for eierne og mindre fare for at verdier overføres fra fattig til rik og fra bygd til by i inn og utland. Dette er ikke riktig. Riktig nok er det ikke lenger automatisk rett for leteren til å overta mineralene. Staten har nå en viss mulighet til å påvirke denne prosessen. Men i forhold til eierne er situasjonen den samme som før. De har ingen absolutt ingen mulighet til å si nei. 4 / 12

5 Mineralloven fremstilles som en videreføring av de såkalte mutingsreglene som i prinsippet gir enhver rett til å lete mineraler som staten eier, dvs mineraler med større tetthet enn 5 kg/dm3. Regjeringen og de som er interessert i at mineralloven blir vedtatt har lagt lokk på denne saken. Det har vært liten eller ingen debatt om loven, muligens fordi de fleste er blitt bibrakt å oppfatte dette som en ubetydelig revisjon av de gamle mutingsreglene. Det er det ikke. Det viktige i denne loven gjelder mineraler som ilmenitt, øklogitt, larvikkitt, skifer mv og dessuten vanlig gråstein og fjell for så vidt disse mineralene er gunstig i stein-, betongog asfaltindustrien. I Norge er dette mineraler som tilhører grunneierne. De er en del av ressursgrunnlaget på gården. Når bondelaget godtar loven, er det fordi bondelaget ser seg selv som en mellommann som skal føre forhandlinger på vegne av grunneierne. Men bondelaget har ikke noe som helst å si hvis forhandlinger ikke fører fram. Da blir mineralene ekspropiert. Slike ressurser som mineraler, vannfall, skog jakt og fiske, utmarksbeite mv tilhører i Norge bøndene, eller hele bygdesamfunn fordi slike ressurser til vanlig låg i sameie mellom oppsitterne i bygda. Slik var det ikke ellers i Europa. Der tilhører disse ressursene for det meste kongen eller adelen, staten eller det rike borgerskap. Den norske ordningen gav makt til grupper som i Europa ikke var mye påaktet. Bøndene og bygdesamfunnenes stilling i Norge gjorde det mulig for småfolk fra bondestanden fra første øyeblikk å delta aktivt i oppbygging av demokratiet. Det er dette som særpreger vårt system og som gjør det riktig i det hele tatt å 5 / 12

6 snakke om noe «norsk» demokrati. Storsamfunnet har på ulike måter prøvd å komme utenom denne eierskapsordningen. Storselskapene og staten hadde feks monopol på nettilgangen for elektrisitet. Ved å nekte lokalt eide kraftselskap tilgang til dette nettet og dermed til markedet ble vannfallene på eiernes hånd tilnærmet verdiløse. Ca lokalt eide kraftverk ble nedlagt eller kjøpt opp av storselskapene av de i alt, ifølge NVE, 2009 kraftverk som i 1946 fantes i Norge. Ved energiloven i 1991 ble nettilgangen sikret også for kraftverk i lokal eie. Det at bøndene og lokalsamfunnene selv eide fallene, gjorde det da mulig å utvikle en helt ny bygdenæring, småkraftnæringen. Også i de tilfellene fall ble kjøpt opp eller leid av større selskaper fikk dette stor betydning fordi disse selskapene nå måtte forholde seg til reelle verdier, ikke til fiktive verdier fastsatt på grunnlag av metoder (naturhestekraftmetoden) som var konstruert for å holde verdiene på falleiernes hånd nede. Fall som fremdeles ikke er bygd ut i Norge representerer nå verdier i størrelsesorden minst 50 milliarder kroner som tilkommer bygdesamfunnene i Norge. Bøndenes og bygdenes mineraler har sannsynligvis mye større verdi enn dette. Men mineralloven gjør en tilsvarende utvikling på dette området umulig. 6 / 12

7 Bygdesamfunnene i Norge kommer til å sitte igjen med knapper og glansbilder slik tilfelle var da naturhestekraftmetoden rådde grunnen ved verdsettelse av vannfall. Samtidig er loven med å gjøre bygdefolk til i beste fall nyttige idioter i demokratiet fordi de nå kan ignoreres i samfunnsovringene. Mineralloven betyr at staten, næringen og organisasjonene overtar styringen og kontrollen med utnyttingen av mineralene. I gamle dager hadde vi en klar merkelapp på et system hvor et slikt hopehav hadde makten. Vi nærmer oss et fascistisk system. Mineralloven er særdeles viktig, og den er irreversibel. Etter at den er vedtatt vil det ikke være noen vei tilbake fra den utviklingen vi nå er inne i. Torsdag 4. juni 2009 blir det norske demokratiet gravlagt etter forslag fra en regjering der SV og Sp er med, og med støtte fra Norges Bondelag. Litt om vannkraft i Modalen kommune 7 / 12

8 I Modalen innvinnes omlag 1 Twh vannkraft årlig. Modalen er dermed en av de store vannkraftkommunene i Norge. Modalen har ingen inntekter av vannkraften i egenskap av falleier. Inntektene kommer utelukkende av skatter og avgifter. De fleste fallene i Modalen ble kjøpt opp i perioden før Men en del fall er seinere ekspropriert til fordel for BKK. Det største av disse eksproprierte fallene var Hellandsfossen som ble ervervet ca. År 2001 etter bla forutgående behandling i Høyesterett i / 12

9 Samlet erstatning til falleierne var i størrelsesorden 1 mill kr beregnet etter den såkalte «naturhestekraftmetoden». Naturhestekraftmetoden ble utviklet som verdsettelsesmetode etter at de store kraftselskapene, ved at de eide elektronettet og i kraft av denne monopolstillingen kunne stenge lokale kraftselskaper ute fra nettet og dermed fra markedsadgangen for elektrisk energi. Dermed fikk fallene på falleiernes hånd liten eller ingen verdi. Naturhestekraftmetoden ble så utviklet for å fastsette en fiktiv verdi av fallene som var meget lav i forhold til reell verdi, men samtidig gav et skinn av rettferdighet for ikkeeksperter på området. 9 / 12

10 Ved energiloven av 1990 ble utestengingen fra nettet forbudt. Lokalt eide fall kunne da utbygges av eierne, og energien selges på markedet. De reelle verdiene ble synlige. Vi fikk etter hvert en egen bygdenæring, småkraftnæringen, etter hvert utviklet til ikke bare å gjelde små anlegg. Dette førte til at det måtte settes reelle verdier av fallene også i de tilfeller hvor de ble solgt, leid ut eller ekspropiert. Jeg uthever: Det var det forholdet at bøndene og bygdesamfunnene eide fallene sine selv som gjorde at når utestengingen fra nettet ble forbudt, kunne de utnytte fallene selv, og småkraftnæringen kunne utvikle seg. Etter den eierskapsordning vi har i EU og så godt som alle andre land ville det vært andre som hadde bygd ut også disse fallene. Det ville det vært om tilsvarende ordninger som nå innføres for mineraler hadde vært innført også for vannkraft. Etter den verdsetting av fall som ble gjort av Gulating Lagmannsrett i januar i år i sak 10 / 12

11 SKJ-GULA/AVD2 ville verdien av Hellandsfossen, såkalt rå vannkraft, vært i størrelsesorden 165 mill kr. Jeg nevner til ettertanke at det for 100 år siden var vel 70 gårdsbruk i Modalen. I dag er igjen 4 som driver mjølkeproduksjon og 6 7 som driver med sau. 165 mill kr for fossen ville gjort det mulig for de fleste av de 70 å greie seg og de ville kunnet drevet på en miljøforsvarlig måte uten å tøye grensene for bruk av pesticider, kraftfor og teknologi til grensen av det forsvarlige for bærkraftig jordbruk. Jeg understreker: De ville ikke blitt det noen vil kalle utilbørlig rike. De ville ut fra vanlig rente fått en tilleggsinntekt i størrelsesorden ca kr i året, vel og merke ved å utnytte en ressurs som de selv eide. I tilknytning til dette vil jeg nevne at da forbudet mot å stenge noen ute fra nettet ble vedtatt i 1990, mente jurister, forvaltning og storparten av det politiske miljø at naturhestekraftmetoden fremdeles måtte brukes ved verdsettelse av fall. Metoden var ved lang tid bruk så festnet som gjeldende rett at verdien av fall fremdeles måtte settes så lav både i skjønn og i handel og vandel, ble det sagt. Ingen var villig til å risikere å bli til latter eller utsette seg selv for tap av profesjonell prestisje ved å ta opp disse spørsmålene. 11 / 12

12 Det var også mulig for falleierne i Modalen selv så seint som på slutten av 1990 tallet å få sin egen advokat til å anfekte denne regnemåten i retten. Det viste seg også like umulig å få noen som helst grunneieradvokat til å ta opp spørsmålet i en rettslig sammenheng. Heller ikke bygdene sine egne organisasjoner som bondelaget, småbrukerlaget eller landssammenslutningen for vassdragskommuner ville i det hele tatt nærme seg spørsmålet på den tiden. Det var derfor falleierne i Modalen selv og deres naboer som arbeidet videre med disse problemstillingene og blant annet tok de til retten i andre sammenhenger. Det er dette arbeidet som har gitt slike resultater som dommen i Gulating Lagmannsrett er et eksempel på. Dette i seg selv burde være tankevekkende for de som skal styre rike og land. Men den helt grunnleggende forutsetningen for at dette kunne føre fram er den norske formen for eiendomsrett også for svake grupper. Det er fullstendig meiningsløst at det norske samfunnet vil gi avkall på denne i en så viktig sak som kontrollen med mineralressursene i landet. 12 / 12