Arbeidsgiverpolitikk i Vennesla kommune - Lønnspolitiskplan (Hefte 2) Kommunestyre- og fylkestingsvalget Endring av stemmekretser.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsgiverpolitikk i Vennesla kommune - Lønnspolitiskplan (Hefte 2) Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 - Endring av stemmekretser."

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 1/15 13/ /15 14/ /15 14/ Arbeidsgiverpolitikk i Vennesla kommune - Lønnspolitiskplan (Hefte 2) Kommunestyre- og fylkestingsvalget Endring av stemmekretser. Høringsuttalelse til Landbruks- og matdepartementets forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten 5/15 14/ Kontrollutvalgets møteplan for 2015 REFERATSAKER 1/15 13/ Protokoll fra møte i Rådet for funksjonshemmede /15 13/ Protokoll fra møte i Eldrerådet

2 Saker til behandling 1/15 Arbeidsgiverpolitikk i Vennesla kommune - Lønnspolitiskplan (Hefte 2) Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 400 Saksbehandler Geir Knutsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /15 2 Plan- og økonomiutvalget /15 3 Kommunestyret /15 2

3 Hefte 2 - Lønnspolitisk plan Organisasjonsseksjonen 2014

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål med lønnspolitisk plan og behandling av planen Forhold til avtaleverket Mål og generelle prinsipper i lønnspolitikken i Vennesla kommune Lønnspolitiske og andre virkemidler, jf. HTA kap. 3, pkt Hva omfatter lønnspolitikken Lønnspolitikken skal sikre (jf. HTA kap. 3, pkt 3.2) Stillinger og lønn Stillinger i hovedtariffavtalens kapittel Stillinger i hovedtariffavtalens kapittel Kap. 4. B har minstelønnsnivå for fem lønnsgrupper Kap. 4. C Undervisningsstillinger i skolen Stillinger i hovedtariffavtalens kapittel Lønnsdannelse Stillingsvurdering innplassering i stillingskode Valg av stillingskode Valg av lønnsalternativ Kompetanseheving Funksjonstillegg Lønnsfastsettelse utover minstelønnsplassering og andre lønnsplasseringer Lønnsplassering Studenter (ferie) Lærlinger Lønnsfastsetting for seniorer Lønn for vikarer Likelønnsprinsippet Lokal fastsetting av lønn Lokale forhandlinger Forhandlinger om lønn til toppledere kap A og C Forhandlinger om lønn til andre ledere kap Lokale forhandlinger, kap. 4.A Særskilte forhandlinger, kap. 4.A Beholde og rekruttere arbeidstakere, kap. 4.A Kompetanse, kap 4.A

5 12.7 Årlig lønnsregulering, kap Annen lønnsregulering, kap Generelle kriterier for lokale lønnstillegg Lønnstillegg ut fra følgende generelle kriterier (uprioritert rekkefølge) Kriterier for individuelle lønnstillegg For ledere vektlegges særlig. Jf. Kap 3, pkt Rullering av planen

6 1 Innledning 1.1 Formål med lønnspolitisk plan og behandling av planen I henhold til Hovedtariffavtalen (HTA) forutsetter lønnssystemet en lokal lønnspolitikk som gjøres kjent for alle ansatte. Lønnspolitiske retningslinjer utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner. I en vid definisjon av lønnsbegrepet innbefattes også velferdsordninger, pensjonsordninger og eventuelt goder som kan tilfalle ansatte. I dette dokumentet blir begrepet lønn i hovedsak definert som kontantytelser til arbeidstaker. En lønnspolitisk plan er et styringsverktøy som beskriver hvilken lønnspolitikk Vennesla kommune legger til grunn i sitt personalpolitiske arbeid. Planen er et resultat av et lokalt samarbeid om grunnlaget for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. For at en lokal lønnspolitikk skal oppfattes som legitim, er det viktig at utformingen skjer gjennom medvirkende prosesser, og at den vedtatte lønnspolitiske planen gjøres kjent for alle ansatte. Lønnspolitisk plan skal være en rammeplan. Planen skal være retningsgivende for lokale forhandlinger, og være et hjelpemiddel for rådmannen i den daglige forvaltning. Planen skal gi rom for individuelle vurderinger og tilpasninger, alt etter hvilke situasjoner en står overfor. Den skal være en felles plattform for partene i forhandlinger. Likevel kan nok partenes vurderinger og prioriteringer under forhandlingene være avvikende. 1.2 Forhold til avtaleverket Strategien i en lønnspolitisk plan må være forankret i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen, og satsingsområdene må være knyttet opp mot kommunens visjon og overordnete mål. Videre vil kommunens arbeidsgiverpolitikk med sine personalpolitiske mål være førende for arbeidet. En lokal lønnspolitikk vil ta hensyn til og vil bygge på lokale forhold. Slike lokale forhold kan være behov for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, forhold på det lokale arbeidsmarkedet og andre lokale særtrekk. Lokal lønnspolitikk må samtidig ivareta sentrale avtaler. Gjennom medlemskap i Kommunenes Sentralforbund (KS) er kommunen bundet av de sentrale lønnsoppgjørene og de avtaler som regulerer disse. 2 Mål og generelle prinsipper i lønnspolitikken i Vennesla kommune Som arbeidsgiver skal Vennesla kommune være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft og ha kvalifisert og motiverte ansatte. Dette er hovedmålene i kommuneplanen Dette er grunnleggende for at kommunen skal fungere både som en kunnskapsorganisasjon og attraktiv arbeidsplass, samt å gi innbyggerne i kommunen gode tjenester. I Vennesla kommune skal avlønning motivere og inspirere til effektivitet, endringsvilje, god samhandling, samt kompetanseutvikling, mer heltid, og beholde, utvikle og rekruttere arbeidstakere. 3

7 Vennesla kommune vil tilby sine ansatte gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø gjennom medbestemmelse, medinnflytelse og samarbeid. Den lønnspolitiske planen skal være del av Vennesla kommunes arbeidsgiverpolitikk. Vennesla kommune skal føre en lønnspolitikk som gjør det mulig å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og motiverte arbeidstakere, og slik å bidra til å ivareta et godt tjenestetilbud. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Vennesla kommune skal ha en hensiktsmessig organisasjon og arbeidstakere som i antall, sammensetning og kompetanse kan bidra til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Den enkelte leder skal ha innsikt i hvordan avlønning best kan brukes som virkemiddel for å oppnå mål og resultater. Vennesla kommunes lønnspolitikk skal være i h.t. den vedtatte arbeidsgiverpolitikken. 3 Lønnspolitiske og andre virkemidler, jf. HTA kap. 3, pkt 3.2 Hensikten med å utarbeide en lønnspolitisk plan for Vennesla kommune, er å ta standpunkt til hvilken lønnspolitikk som skal føres. Videre skal en lønnspolitisk plan vise at lønn kan være ett av flere personalpolitiske virkemidler. Andre virkemidler kan være: Muligheter for opplæring og -kompetanseutvikling Hospitering og nettverksbygging Permisjonsordninger Fokus på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Fleksible arbeidstidsordninger Livsfasetilpassete arbeidsvilkår Ulike velferdstilbud Dette kan igjen bidra til: Å rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft Å stimulere til effektiv oppgaveløsning Å stimulere til å ta utdanning som kan heve kompetansen. Å stimulere til et godt arbeidsmiljø og organisasjonskultur. Redusere sykefraværet. Disse momenter viser at lønn ikke er det eneste virkemiddel for å oppnå god personalpolitikk som gir inspirasjon til innsats for å oppnå de arbeidsmål som er satt for organisasjonen. Det skal være interessant å strekke seg faglig, og være med å bidra til andre og mer effektive arbeidsrutiner. 4

8 4 Hva omfatter lønnspolitikken Vennesla kommune er gjennom sitt medlemskap i KS bundet av å følge de sentrale lønnsoppgjørene og de avtaler som regulerer disse. Dette skjer i første rekke gjennom Hovedtariffavtalen (HTA) og KS-rundskriv. Den lokale lønnspolitikken skal omfatte: Lønnsfastsettelse ved tilsetting Lønnsfastsettelse ved interne opprykk Lønnspolitisk drøftingsmøte etter hovedtariffavtalen (HTA) pkt minst en gang pr. år Lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 4.A.1 etter sentralt fastsatt lønnsprosent Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag etter HTA pkt. 4.A.2 Rekruttere og beholde arbeidstakere etter HTA pkt. 4.A.3 Kompetanse etter HTA 4.A.4 Lokale forhandlinger etter HTA pkt. 5.2 og 5.3 Lederlønn etter HTA kap 3.4 en gang pr. år Rett til lønnssamtale etter HTA pkt Livsfasetilpassete ordninger 4.1 Lønnspolitikken skal sikre (jf. HTA kap. 3, pkt 3.2) En mest mulig lik og rettferdig lønn basert på stillingens oppgave og ansvarsnivå, herunder et nivå som er sammenlignbart mellom enhetene. Lik avlønning for kvinner og menn. At medarbeidere gjennom prestasjoner og resultater kan påvirke sin egen lønnsutvikling i Vennesla kommune. For å sikre likebehandling av ansatte i små og store arbeidstakerorganisasjoner, kan ingen ansatte som hovedregel få forhandle for seg selv. Jf. HA, del B 2-4 og Stillinger og lønn Hovedtariffavtalens kap. 3, 4 og 5 regulerer forhold som gjelder lønn/lønnsfastsettelse. Hvert 2. år er det sentralt hovedoppgjør, og året etter er det mellomoppgjør. Partene sentralt bestemmer om det skal avsettes pott til lokale forhandlinger senere i året, og gir eventuelle føringer for disse. Det sentrale oppgjøret gjelder kun for ansatte i kap. 4, samt hovedtillitsvalgte som er i kap 3.. Ved lokale forhandlinger i kap. 4 blir det normalt avsatt en sentralt avtalt pott. Ansatte i Kap. 3 og 5 fastsettes lønnen lokalt. 5

9 5.1 Stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 3 For rådmann og ledere som inngår i rådmannens ledergruppe gjelder HTA kap For disse stillingene fastsettes lønn lokalt, og iht kriterier gitt i HTA kap og Rådmann er innplassert i kap. 3, pkt A Kommunalsjefer er innplassert i kap. 3, pkt C Enhetsledere er innplassert i kap. 3, pkt Lønn til ledere som i sin stilling innehar et selvstendig delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt. Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Det kan ved forhandlinger avtales at hele eller deler av lønnsfastsettelsen foretas av arbeidsgiver. Virkningsdato for lønnsendringer er med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting. Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør gjennomføres i tidsrommet mellom og hvert år. Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kriterier: Endret ansvarsområde Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft I kapittel 3 er det ingen sentralt avtalt pott. 5.2 Stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4 Stillinger som inngår i HTA kap. 4 har minstelønnsnivåer og får sin generelle lønnsutvikling ivaretatt gjennom sentrale lønnsforhandlinger. Ved lokale forhandlinger i kap. 4.A.1 er det avsatt en sentralt avtalt pott. Gjennom den lokale lønnspolitikken kan Vennesla kommune ved lønnsfastsettelse og under lokale forhandlinger gi høyere lønn enn sentralt tarifferte minstelønn, i samsvar med HTA bestemmelser og ut fra kommunens egne prioriteringer. Lokale tilpasninger kan både gjelde stillinger/grupper av ansatte og som individuelle tillegg. Ledere som avlønnes i kap. 4, som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning pga spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen i barnehagelærers sentrale minstelønn. 6

10 Minstelønn i kap. 4 blir fastsatt etter ansiennitetsstige år. Arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet har fastsatt en minstelønn. Undervisningsstillinger i skolen har i tillegg fastsatt minstelønn etter 16 års ansiennitet. 5.3 Kap. 4. B har minstelønnsnivå for fem lønnsgrupper Stillinger uten særskilt krav om utdanning Stillinger med krav om fagbrev/tilsvarende utdanningsnivå Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 5.4 Kap. 4. C Undervisningsstillinger i skolen For ansatte i undervisningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode skje i samsvar med kompetanselønnssystemet i vedlegg 6 til HTA. Angir minstelønn for undervisningspersonale i skolen etter følgende fem grupper: Lærer Adjunkt Adjunkt med tilleggsutdanning Lektor Lektor med tilleggsutdannelse 5.5 Stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 5 For stillinger i HTA kap.5 skjer all lønnsdannelse lokalt og det er ingen sentralt avtalt pott. I utgangspunktet er lønnsfastsettelsen individuell, men den kan også gjelde for grupper av ansatte og stillinger. Ved lønnsregulering av stillinger i HTA kap.5 skal Vennesla kommune, i tillegg til å vurdere individuelle tillegg, også vurdere hensynet til generell lønnsutvikling for de ansatte. I hovedsak er det ansatte innen akademikergruppene som kommer inn under dette kapittelet. Grunnlønn i kap.5 skal minst være på nivå med minstelønn i kap.4. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter-/videreutdanning skal vektlegges. 7

11 6 Lønnsdannelse Lønnsmessige forskjeller mellom overordnede og underordnede innenfor samme tariffområde er et nedfelt prinsipp. I et slikt system er arbeids- og ansvarsområde større jo høyere opp i hierarkiet en beveger seg. 7 Stillingsvurdering innplassering i stillingskode Det vil bli utarbeidet personuavhengige beskrivelser av stillinger i Vennesla kommune med oversikt over stillingskoder og kompetansekrav. Beskrivelsene vil være nyttige i forbindelse med utlysning av stillinger og i forhandlinger etter hovedtariffavtalen kapitler 3, 4 og 5. Kriterier for den enkelte stilling skisserer ansvarsnivå og kompetansekrav knyttet til stillingskodene i Vennesla kommune. Disse kriteriene skal ligge til grunn ved utforming av stillingsbeskrivelser og utlysningstekster. Det innebærer blant annet at kvalifikasjonskrav i utlysningstekster skal samsvare med basiskrav angitt for de respektive stillingene. Det er kun unntaksvis en kan velge å se bort fra kriteriene. 7.1 Valg av stillingskode Når det gjelder forholdet mellom de ulike kodene innen hver stillingsgruppe, er det innarbeidet differensiering knyttet til oppgave- og ansvarsnivå. Ensartet bruk av de respektive kodene er en viktig betingelse for å oppnå mest mulig rendyrket struktur. Konsekvent oppfølging av retningslinjene, hvor valg av stillingskode gjenspeiler den aktuelle, ledige stillingens reelle kompetanse- og ansvarsnivå, er av stor betydning. 7.2 Valg av lønnsalternativ Lønnsplassering for den enkelte stilling skal fastsettes ut fra en konkret vurdering av det aktuelle oppgave- og ansvarsnivå, kompetansekrav knyttet til stillingen og iht gjeldende tariffavtaler. 8 Kompetanseheving Det er et mål for Vennesla kommune til enhver tid å ha den kompetansen som skal til for å gi gode og riktige tjenester. Etter- og videreutdanning som er relevant for stillingen og som på forhånd er avtalt med arbeidsgiver, kan danne grunnlag for forhandlinger om lønnsøkning. Pedagogisk personale i skolen har i tillegg eget kompetanselønnssystem, vedlegg 6 i HTA. Medarbeidere som tar fagbrev skal ha fagarbeiderlønn når fagbrevet er relevant i forhold til vedkommendes arbeidsoppgaver. Dette gjelder fra den første dag i påfølgende måned, og forutsetter at dokumentasjon er levert arbeidsgiver i løpet av påfølgende måned. 8

12 9 Funksjonstillegg Funksjonslønn er et tillegg for spesielle funksjoner eller særlig ansvar, og gis for den perioden den ansatte innehar dette eller til funksjonen opphører. Se vedlegg 2, oversikt funksjonstillegg i Vennesla kommune. 10 Lønnsfastsettelse utover minstelønnsplassering og andre lønnsplasseringer. Utover minstelønnsplassering iht tariffavtale, har Vennesla kommune følgende generelle tillegg på lønn: Sykepleiere gis ,- i tillegg. Dette gjelder både nyansettelse og vikarer, inntil videre Barnehagelærere gis 5000,- i tillegg. Dette gjelder både nyansettelse og vikarer inntil videre. Pedagogiske ledere gis 25000,- i tillegg. Dette gjelder både nyansettelse og vikarer inntil videre Lønnsplassering Studenter (ferie) For og lettere kunne rekruttere studenter til ferievikariater avlønnes disse i samsvar med tabellen under. Dette sees i sammenheng med en god måte til å få flere søkere til permanente stillinger i kommunen. Stillingskode Faggruppe År Prosent Lønn i kr Høyskole student Første år 80 % Høyskole student Andre år 85 % Høyskole student Tredje år 90 % Lærlinger Lærlinger inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringsloven. Vennesla kommune har inngått avtale etter HTA, pkt siste avsnitt. Det utbetales 50 % lønn, fordelt på hele læretiden Lønnsfastsetting for seniorer. Alle tilsatte, får et tillegg i lønn på kr ,- det året de fyller 62. Det kan i tillegg inngås arbeidsavtale med villkår om pensjonistlønn etter fylte 67 år. 9

13 10.4 Lønn for vikarer Lønn til vikarer fastsettes uavhengig av den de vikarierer for. Dette kan medføre at en vikar kan avlønnes høyere eller lavere enn den hun/han vikarierer for. Det må spesielt tas hensyn til lengden av vikariatet og kommunens behov for å få vikariatet besatt Likelønnsprinsippet. Det foreligger mengder med statistikk og opplysninger om lønnsforskjeller mellom menn og kvinne. Også i vår kommune er dette et aktuelt tema, og må være en naturlig del av vår lønnspolitiske plan. Med likelønn menes at lønn fastsettes på samme måte for kvinner og menn, Dette er hjemmel i Likestillingsloven 5 hvor det blant annet heter: "Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi". 11 Lokal fastsetting av lønn Kommunestyret oppretter etter kommunelovens 10.2 et politisk forhandlingsutvalg for fastsetting av lønn til rådmannen. Dette utvalget består av 3 politiske oppnevnte representanter. Det politiske forhandlingsutvalget velges av Kommunestyret. Delegasjonsreglementet gir rådmannen myndighet til å fastsette lønn for alle ansatte innenfor tariffavtalens bestemmelser. Ved nyansettelser foregår dette i forbindelse med tilsettingen. For øvrige lønnsjusteringer vises det til HTA. 12 Lokale forhandlinger 12.1 Forhandlinger om lønn til toppledere kap A og C Toppledergruppen i Vennesla kommune består av rådmannen og kommunalsjefene. Forhandlinger gjennomføres en gang pr. år i tidsrommet Rådmannens lønn fremforhandles av lønnspolitisk utvalg. Rådmannen fastsetter årlig lønn for kommunalsjefer Forhandlinger om lønn til andre ledere kap Omfatter enhetsledere. Med ledere etter denne bestemmelse menes leder som rapporterer direkte til ledere etter HTA kap. 3, pkt og som i sin stilling innehar selvstendig, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar. Forhandlinger gjennomføres en gang pr. år. Forhandlingene gjennomføres av forhandlingsutvalget. 10

14 12.3 Lokale forhandlinger, kap. 4.A.1 Gjennomføres i henhold til sentralt avtalte frister og rammer. Forhandlingene gjelder stillinger i kap. 4 B og 4 C. Forhandlingene gjennomføres av forhandlingsutvalget Særskilte forhandlinger, kap. 4.A.2 Forhandlingene gjennomføres av forhandlingsutvalget Beholde og rekruttere arbeidstakere, kap. 4.A.3 I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønnsplassering for den enkelte arbeidstaker. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas Kompetanse, kap 4.A.4 Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgiveres siste tilbud. Det skal være naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling Årlig lønnsregulering, kap. 5.2 Ved lønnsregulering for stillinger i kap. 5, tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, kommunens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet. Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg. Partene lokalt kan avtale at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver. Forhandlingene gjennomføres av forhandlingsutvalget Annen lønnsregulering, kap. 5.3 Der det foreligger spesielle behov for å beholde og rekruttere arbeidstakere, kan det foretas lønnsregulering ut over hva som følger av punkt jf i dette dokumentet. Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling. Lønnsregulering etter denne bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas. 11

15 13 Generelle kriterier for lokale lønnstillegg Lønnstillegg ved lokale forhandlinger kan omfatte alle ansatte. Det er opp til partene i forhandlingene å gjøre fortløpende prioriteringer mellom midlertidig og fast ansatte. I utgangspunktet forhandles det for faste ansatte. Ansatte som er i permisjon på forhandlingstidspunktet, gis vanligvis ikke opptrykk i lokale forhandlinger. Ansatte i lønnet permisjon omfattes av lokale forhandlinger, jf. HTA Kap 3. pkt 3.2. Dersom arbeidsgiver velger å gi lønnstillegg til uorganiserte arbeidstakere, skal slike tillegg informeres om i forkant av de lokale forhandlinger Lønnstillegg ut fra følgende generelle kriterier (uprioritert rekkefølge) Resultat Innsats Ansvar Likestilling og likelønn Særlige utfordringer i jobben/spesielle ulemper og/eller belastninger Kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning som er relevant for stillingen. Funksjonstillegg gis ansatte som er tillagt nødvendige tilleggsfunksjoner. Arbeidsmiljøbelastning/ubekvem arbeidstid. Prosjektarbeid. Andre forhold. Jf. lokale drøftingsmøter i forkant av lokale forhandlinger Kriterier for individuelle lønnstillegg I tillegg kan følgende kriterier vurderes, og er satt opp i uprioritert rekkefølge. Godt faglig, teknisk eller praktisk arbeid. God saksbehandling og innsikt i lov- og regelverk. Aktiv innsats for kvalitetsutvikling og egen kompetanseutvikling Aktiv innsats for effektivisering i form av jobbutvikling, etablering av nye rutiner, prosedyrer og ny teknologi. Prosjektkompetanse. Evne til problemløsning, til å arbeide selvstendig, og til å ta ansvar. Evne til omstilling. Bidrar til godt arbeidsmiljøet For ledere vektlegges særlig. Jf. Kap 3, pkt God økonomistyring Samarbeidsevner, evne til å skape et godt arbeidsmiljø Evne til å motivere og utvikle medarbeiderne Evne til å administrere, delegere og fordele arbeidsoppgaver Evne til å planlegge å organisere helhetlig Evne til å skape enhet og vi-følelse i kommunen Evne til konflikthåndtering. 12

16 14 Rullering av planen Lønnspolitisk plan skal revideres/rulleres hvert andre år, slik at den er ferdig behandlet i god tid før de lønnspolitiske drøftingsmøtene avholdes som samlet omfatter alle lønnskapitlene, jf. HTA

17 Rutiner Lokale lønnsforhandlinger i Vennesla kommune Generelt Forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 3.4, 4 og 5 finner sted snarest mulig etter at rammene er fastlagt ved sentrale forhandlinger. Normalt vil forhandlingene bli gjennomført innen utgangen av oktober. Rapport over uorganiserte sendes ut til arbeidstakerorganisasjonene i forkant. Sendes tidlig i august med frist for korreksjon. Det gjennomføres to drøftingsmøter med initiativ fra arbeidsgiver i juni og august. o Drøftingene tar utgangspunkt i sentrale føringer fra KS, samt kommunes totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger jf. HTA vedlegg 3. o Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg. Strategiske eller personalpolitiske kriterier som skal tillegges særlig vekt avklares for hvert forhandlingsår. o Det må avklares hvilken tvisteløsningsordning som skal gjelde for det enkelte kapittel. o Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstakerorganisasjonene og tilbud fra arbeidsgiver. o Forhandlingene gjennomføres med den enkelte arbeidstakerorganisasjon etter bestemt rekkefølge som rulleres hvert år. o I første drøftingsmøte drøftes hvilke statistikker som arbeidsgiver skal legge frem. Rammen for lokale lønnsforhandlinger fastsettes sentralt for kap. 4. Beregning av den økonomiske ramme, fastsettes av et oppnevnt utvalg med representanter fra begge parter. Arbeidsgiver vil også få inn vurderinger og prioriteringer fra den enkelte enhetsleder. Arbeidsgiver vil tilstrebe og rydde i åpenbare skjevheter før forhandlingsdagene, slik at en unngår å bruke tid på det under forhandlingene. Fellesmøte i forkant før 1.tilbud går ut. Arbeidsgiver legger frem første tilbud i fellesmøte. Tilbudet omfatter også de uorganiserte. Det skal skrives forhandlingsprotokoll pr forbund, når hele potten er fordelt, og organisasjonene har fått samlet oversikt over potten. Arbeidsgiver må sørge for å gi informasjon om tidspunkt for signering. Det gjennomføres evalueringsmøte etter at lokale forhandlinger er gjennomført

18 Informasjon om resultat av lokale lønnsforhandlinger. Informasjon om resultatet skjer når alle arbeidstakerorganisasjonene har signert protokoller. Forhandlingsutvalget ved arbeidsgiver, sender ut info om resultat til den enkelte enhetsleder/seksjonssjef, om gruppetillegg, funksjonstillegg og personlig tillegg. Forhandlingsutvalget ved arbeidsgiver, sender ut e-post om resultat til den enkelte ansatte, som har fått personlig tillegg. Den enkelte enhetsleder/seksjonssjef har plikt til å gjennomføre lønnssamtale hvis den enkelte medarbeider ber om det. Praktisk tilrettelegging for gjennomføring av forhandlingene Det må sørges for at det er gode møterom, samt egnet rom til særmøter. Ved brudd i forhandlingene Ved brudd i forhandlingene med et eller flere organisasjoner, kan informasjon om resultat foretas for resten av arbeidstakerorganisasjonene. Brudd med ett eller flere forbund, kan offentliggjøres. Brudd i lokale forhandlinger etter HTA kap og kap. 5.2 Brudd - tvisteløsning - oppmann Ved brudd i lokale forhandlinger etter bl.a. HTA kapittel 5, pkt. 5.2 og kapittel 3, pkt kan hver av partene lokalt bringe tvisten inn for behandling ved lokal nemd. Pendelvoldgift kan fortsatt avtales som tvisteinstitutt ved kapittel 3, pkt forhandlinger. Dersom forhandlingene ender med brudd og når det er klart at en av partene vil anke uenigheten, skal det så raskt som mulig avklares hvem partene velger som leder/oppmann. Som hovedregel kontakter arbeidsgiver oppmannen. Oppmannens honorar/kostnad deles likt mellom partene. For øvrig dekker partene sine egne kostnader. Bruk av lokal nemnd - saksbehandling og fremdrift Bestemmelsene om sentral nemnd ligger i Hovedavtalens del A 6-2. Nemnda sammensettes med en nøytral leder (oppmann) og en representant fra henholdsvis arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonens (eller forhandlingssammenslutningens) lokale ledd. Det er viktig at man tidlig i kontakten med nemndas oppmann avklarer det videre saksbehandlingsløp. Her nevnes frister for innsendelse av prosesskrifter, om - og når det skal

19 føres muntlige forhandlinger og ellers hvilket fremdriftsløp som kan legges for å tilstrebe en rask avklaring på lønnstvisten. Det er KS klare oppfatning at begge parter er tjent med, og at tvisten best belyses, ved at nemnda møtes og hører partenes muntlige gjennomgang som supplement til de skriftlige prosesskriftene. Dette er også den mest vanlige måten å gjennomføre en lokal nemnd på. Utarbeidelse av prosesskrift Hver av partene må lage skriftlige innlegg med påstander; et prosesskrift, til nemndas oppmann. Brudd i lokale forhandlinger etter HTA kap 4.A.1 Dersom det ikke oppnås enighet i lokale forhandlinger etter kap 4.A.1 (pottforhandlinger), bringes uenigheten inn for de sentrale parter. Dette står i ankebestemmelsen i HTA kap. 4 pkt. 4.A.1. Arbeidsgiver sender inn saken til KS. Det innsendte materialet skal omfatte: o Bruddprotokoll o Notat som redegjør for bruddet og årsaken til dette o Referat fra drøftingsmøte o Siste krav og tilbud, og begrunnelsene for disse o Oversikt over lokal lønnspolitikk/lønnspolitiske kriterier m.m. Vedleggene nummereres og det vises til disse i notatet. Oppgi navn, e-postadresse og telefonnummer til arbeidsgivers kontaktperson i kommunen slik at vi kan få tilleggsinformasjon og få diskutert saken på telefon. De sentrale parter løser saken på en av følgende måter: o De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling, det vil si at saken sendes tilbake med oppfordring om å løse den lokalt. Før dette skjer, skal både arbeidstakerorganisasjonen og KS ha kontakt med sine lokale representanter. o De sentrale parter kan også selv definere den endelige løsning på tvisten. KS vil diskutere en eventuell sentral løsning med lokal representant før avgjørelsen tas. Hvis saken ikke løses ved organisatorisk behandling, kan det benyttes voldgift. Det betyr at en sentral nemnd avgjør saken. Oppgjøret iverksettes for de organisasjoner hvor det ikke er brudd.

20 OVERSIKT OVER FUNKSJONSTILLEGG OG ANDRE TILLEGG - PR Funksjon / Oppgave Funksjon Funksjon - skole Andre tillegg Beløp pr år Beløp pr ansatt pr år Verneombud 8000 Syn-/hørselskontakt 4000 Veileder for lærlinger Fagansvarlig til lærlinger 8000 SFO-koordinator Systemansvarlig (dataprogram) 4000 Data instruktør 4000 Kriseteam 4000 Kontaktperson - renhold 4000 Teamkoordinator pleie og oms/helse og sos Kontaktlærer Sosiallærer Rådgiver skole IKT-ansvarlig skole Spes.ped koordinator 15000(liten skole) 21000(stor skole) Teamleder 12000(liten skole) 16000(stor skole) Plasstillitsvalgt (liten skole) 8000(stor skole) Hovedtillitsvalgt utd.forbund Lokallagsleder utd.forbund Elevrådskontakt 6000 Fagansvarlig - skole 4000 Bibliotekansvarlig - skole 6000 Elevmegling 6000 Vedlikeholdsansvarlig - skole 6000 Seniortillegg - 62 år Pedagogisk leder barnehage Nattsykepleier Hjelpepleier/Assistenter alene på natt (over 10 års ans.) Førskolelærere - generelt tillegg inntil videre 5000 Sykepleiere - generelt tillegg inntil videre Håndverker fagarbeidergruppe (vaktm) Tillegg annen hver helg 3000

21 2/15 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Endring av stemmekretser. Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 025 Saksbehandler Hilde Grundetjern Saksgang Møtedato Saknr 1 Valgstyret /15 2 Kommunestyret /15 3

22 Antall stemmeberettigede pr. krets Skarpengland 746 Røyknes 130 Hægeland 530 Moseidmoen Samkom 434 Vikeland Vennesla Kvarstein 640 Homstean 545 Totalt I 2013 var valgdeltakelsen 78,1 % og antall stemmeberettigede var I 2011 var valgdeltakelsen 60,2 % I 2009 var valgdeltakelsen 77 %

23 3/15 Høringsuttalelse til Landbruks- og matdepartementets forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /15 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Kommunestyret /15 4

24 Se liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Høringsfristen settes til 15. januar Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette 0030 Oslo Org no

25 Adressater: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Bygdekvinnelaget Bygdeungdomslaget Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Finans Norge Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Norges Bondelag Norges eiendomsmeglerforbund Norges Skogeierforbund Norges TakseringsForbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag NORSKOG Næringslivets Hovedorganisasjon Sametinget Landbruksdirektoratet Statskog SF Huseiernes Landsforbund Skattebetalerforeningen Side 2

26 Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Høringsnotat Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova) 1

27 Innhold 1. Innledning Innholdet i høringsforslaget Bakgrunnen for høringsforslaget Historikk Gjeldende rett Innledning Konsesjonslovens formål og virkeområde Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonspliktens omfang Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsvilkår Boplikt Bakgrunn Lovbestemt boplikt Boplikt som konsesjonsvilkår Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Avslag på konsesjon Overtredelse av konsesjonsvilkår Nærmere om brudd på boplikten Statistikk, forskning og undersøkelser Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Omsetningstall for landbrukseiendommer Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer Forskning og undersøkelser Behovet for å oppheve konsesjonsloven Om behovet for endring Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Vern om landbrukets produksjonsarealer Boplikt på landbrukseiendom Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Departementets forslag Spørsmål knyttet til ikrafttredelse Administrative og økonomiske konsekvenser Lovforslag

28 1. INNLEDNING 1.1 Innholdet i høringsforslaget Dette høringsnotatet inneholder forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). 1.2 Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen har i Sundvolden-plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Behovet for å oppheve konsesjonslovens bestemmelser, samt odelslovens bopliktbestemmelser, er nærmere omtalt i kapittel 5. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. 2. HISTORIKK Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire 3

29 eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra Konsesjonsloven av 1974 videreførte mange av reglene fra tidligere konsesjonslover, fra reglene om forkjøpsrett i jordloven av 1955 og fra enkelte andre lover. De tidligere lovene gjaldt i hovedsak frilufts-, landbruks- og utbyggingsareal. Målet med 1974-loven var å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Gjeldende konsesjonslov viderefører i stor grad innholdet i 1974-loven. De vesentligste endringene i 2003 var justering av formålsbestemmelsen, utvidelse av unntak for konsesjonsplikt på erverv av ubebygd eiendom, endring av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovfesting av kriterier for skjønnsutøvelsen ved avgjørelse av saker som gjelder landbrukseiendom, samt utvidelse av reglene om hvilke erverv som faller inn under forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Endringene er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 79 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo- og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. 3. GJELDENDE RETT 3.1 Innledning Konsesjonslovens regler om konsesjonsplikt er begrunnet med det offentliges behov for å ha kontroll med eiendomsoverdragelser som kan ha betydning for nasjonale interesser. Inngrep i den private eiendomsretten begrenser eiers adgang til fri utnyttelse av sin eiendom, og har gjennom tidene vært et omdiskutert tema. Konsesjonsplikten har derfor også en ideologisk side. Professor dr. juris Torgeir Austenå har i sin bok Konsesjonsreglane for fast eigedom fra 1978 beskrevet dette på følgende måte: Det sentrale målet for konsesjonsreglane er ut frå fleire omsyn å få kontroll med den juridiske disposisjonsretten over fast eigedom. Dermed er ein inne ved hjarterøtene av spørsmålet om kva eigedomsrett er og kva posisjon eller funksjon den skal ha i vårt samfunn. 4

30 Friheten til selv å bestemme over egen eigedom er en sentral verdi i vårt samfunn, og regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Se omtale av behovet for endring i kapittel Konsesjonslovens formål og virkeområde Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonsloven gjelder etter 2 erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter i utgangspunktet alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, arv, skifte, gave, makeskifte, tvangssalg, ekspropriasjon m.m. Erverv som er konsesjonspliktig i henhold til enkelte andre lover faller utenfor. Konsesjonsloven 2 siste ledd åpner for at det ved enkeltvedtak eller forskrift kan gjøres unntak fra konsesjonsplikten ut over de unntak som er fastsatt direkte i loven. Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter er likestilt med erverv, og utløser konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 3. Konsesjonsplikt kan oppstå både ved stiftelse og overdragelse av leierett og liknende bruksrett, rettigheter som tar sikte på å hindre eierens mulighet til å utnytte eiendommen, samt for utbyggingskontrakter. Forutsetningen er at bruksretten er stiftet for mer enn ti år. Hvis bruksretten er avtalt for kortere tid, men brukeren er gitt adgang til å kreve kontraktstiden forlenget ut over ti år, oppstår også konsesjonsplikt. Utbyggingskontrakter av enhver art medfører konsesjonsplikt uten hensyn til varighet. 3.3 Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Loven åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsplikten innebærer at et erverv krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Virkningen av at konsesjon ikke gis, er at erververen enten må sørge for at 5

31 overdragelsen blir omgjort, eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. 18. Se kapittel Konsesjonspliktens omfang Konsesjonsloven 2 oppstiller som hovedregel at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon. Det er imidlertid mange og viktige unntak fra denne hovedregelen. Dersom ervervet omfattes av ett av unntakene, er det ikke nødvendig å søke konsesjon. Loven omfatter etter 2 andre ledd ikke erverv som er konsesjonspliktige etter enkelte andre lover. I tillegg en det en rekke unntak fra konsesjonsplikten som følger av forskrift fastsatt etter konsesjonsloven 2 tredje ledd, se forskrift av 8. desember 2003 nr om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord (konsesjonsforskriften). Det er videre gjort unntak fra konsesjonsplikt på grunnlag av eiendommens karakter ( 4) og unntak på grunnlag av erververens stilling ( 5). Kongen kan imidlertid gi forskrift som setter enkelte av disse unntakene ut av kraft ( 7), se nærmere i kapittel 3.5. Lovens mange unntak innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendom over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (se kapittel 3.5), samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer Unntak som følge av eiendommens karakter - konsesjonsloven 4 Konsesjonsloven 4 første ledd inneholder en opplisting av tilfeller der det ut fra eiendommens karakter ikke er nødvendig å søke konsesjon. Unntakene kan deles opp i tre hovedgrupper: Unntak for ubebygde enkelttomter (første ledd nr. 1 og 2), andre ubebygde arealer (første ledd nr. 3) og unntak for bebygd areal under en viss størrelse (første ledd nr. 4). Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 1 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter første ledd nr. 2 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus også erverves konsesjonsfritt dersom tomta ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonsfriheten ved erverv av tomter som nevnt over, er betinget av at tomta blir bebygget innen fem år. Etter 4 første ledd nr. 3 kan også andre ubebygde arealer enn de som er nevnt i nr. 1 og nr. 2 erverves konsesjonsfritt dersom arealet ligger i område som enten i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Eksempler på slike arealer er arealer som er større enn en ubebygd enkelttomt. Konsesjonsfriheten er i disse tilfellene betinget av at erverver ikke foretar bruksendringer i strid med planen. 6

32 Konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 fastsetter at bebygd eiendom kan erverves uten konsesjon dersom eiendommens totalareal ikke er over 100 dekar, og heller ikke mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det går fram av konsesjonsforskriften 5 hva som skal regnes som fulldyrka og overflatedyrka jord. Konsesjonsforskriften 1 unntar i tillegg en rekke erverv av både bebygd og ubebygd eiendom fra konsesjonsplikt. Unntakene gjelder blant annet erverv av selveierleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag, andel i borettslag og sameiepart i bebygd eiendom som i reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde Unntak som følge av erververens stilling - konsesjonsloven 5 Konsesjonsloven 5 første ledd fastsetter unntak fra konsesjonsplikten knyttet til erververs stilling. Etter første ledd nr. 1 plikter ikke eierens ektefelle, eller den som er i nær familie med eieren eller eierens ektefelle å søke konsesjon. Konsesjonsfriheten er betinget av at overdrageren har sitt konsesjonsforhold i orden. Har overdrageren ikke sitt konsesjonsforhold i orden, må erverver søke konsesjon. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 2 trenger heller ikke den som har odelsrett til eiendommen å søke konsesjon. Dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 (nær familie) og 2 (odelsberettiget) betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år, jf. 5 annet ledd. Se nærmere om boplikt i kapittel 3.4. Bestemmelsene i konsesjonsloven 5 første ledd nr. 3 og 4 inneholder ytterligere unntak fra konsesjonsplikten. Staten behøver ikke å søke konsesjon. Det samme gjelder på visse vilkår enkelte erverv som gjøres av kommune, fylkeskommune eller kommunalt tomteselskap. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 5 er ikke konsesjon nødvendig når bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent, erverver eiendom gjennom tvangssalg. Konsesjonsforskriften 6 omtaler nærmere hvem som er godkjent etter 5 første ledd nr Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom 7

33 som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket landbruksformål omfatter i konsesjonsloven jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. 9 inneholder momenter som skal vektlegges, og fastsetter utgangspunktet for hvilken vekt de skal tillegges. Det skal etter bestemmelsens første ledd legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 1, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Uttrykket særlig vekt viser at det også kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder blant annet hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. I 9 andre ledd er det fastsatt at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen eller dersom antallet sameiere økes. Det går frem av tredje ledd at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar. I slike tilfeller skal det legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Søker nær slektning eller odelsberettiget konsesjon, fordi den lovbestemte boplikten ikke skal oppfylles, er det i 9 fjerde ledd annet punktum angitt tilleggsmomenter som det skal legges vekt på, men som ikke har særlig vekt (eiendommens størrelse, avkastning og husforhold). I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter Konsesjonsvilkår Konsesjonsloven 11 første ledd bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Om et vilkår er påkrevd må vurderes i lys av hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsmyndighetenes adgang til å sette vilkår begrenses av at det ikke kan fastsettes virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta. Det kan etter søknad lempes på fastsatte konsesjonsvilkår. 1 Regjeringen har i Prop. 124 L ( ) foreslått å oppheve konsesjonslovens 9 første ledd nr. 1. 8

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Administrasjonsutvalget. Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Administrasjonsutvalget. Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Administrasjonsutvalget Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 SAKSKART 1/15 13/03041-8 Arbeidsgiverpolitikk i Vennesla kommune

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 53 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 04.12.2014 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE Vedtatt i lønnsutvalg 3.mai 2006 og revidert av lønnutvalg juni 2011 INNDELING 1. Innledning..s 3 2. Hvem omfattes av lønnspolitikken s 4 3. Dagens lønnspraksis...s

Detaljer

Høringsnotat. Oppheving av konsesjonsloven og boplikt. Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014

Høringsnotat. Oppheving av konsesjonsloven og boplikt. Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Høringsnotat Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i

Detaljer

Svar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse

Svar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse Miljøenheten Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Anne Sissel Ness Vår ref. 14/51272/ V00 &00 oppgis ved alle henv. Deres ref. 14/1567 Dato 10.12.2014 Svar - Forslag

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Side 1 av 11 Vadsø kommune LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE Vedtatt av Vadsø bystyre 22.04.2008 RÅDMANNEN Side 2 av 11 INNHOLD 1. Innledning 2. Mål for lønnspolitikken 3. Stillinger og lønn 3.1

Detaljer

Vedlagt oversendes som beskrevet i mail 15.1.15 vedtaket fra Kristiansand Byutviklingsstyre 15.1.15

Vedlagt oversendes som beskrevet i mail 15.1.15 vedtaket fra Kristiansand Byutviklingsstyre 15.1.15 Fra: Ann Elin Teksdal [Ann.Elin.Teksdal@kristiansand.kommune.no] Sendt: 28. januar 2015 14:40 Til: Postmottak LMD Emne: VS: Høring forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikt Kristiansand Formannskaps

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: AMC Advanced Machine company, Storgata 74, 3320 Vestfossen Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 17:00 Program: Kl 15:15

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN

SAKSFRAMLEGG SAK: HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 13.01.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 13.01.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 13.01.2015 Tidspunkt: 08:30 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epost:randi.fosmo@malvik.kommune.no

Detaljer

LOV 2003-11-28 nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom

LOV 2003-11-28 nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom Page 1 of 9 LOV 2003-11-28 nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. DATO: LOV-2003-11-28-98 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) PUBLISERT: I 2003 hefte 16

Detaljer

Lønnspolitiskplan 2014 2018

Lønnspolitiskplan 2014 2018 Lønnspolitiskplan 2014 2018 Vedtatt i kommunestyret: 17.06.2014 K.sak: 43/14 Gjeldende fra: 18.06.2014 30.06.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGGING AV LØNNSSYSTEMET... 3 2.1 HTA kapittel 3.4 Ledere...

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 MELDING OM POLITISK VEDTAK Hovedutvalg for teknisk sektor behandlet i møte

Detaljer

Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget

Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget Trøgstad kommune Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget Oppdatert pr. 18.09.14 Innhold 1. Formål 2. Fastsetting av lønn 3. Kriterier ved lokale forhandlinger 4. Gjennomføring av lokale forhandlinger

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-483, TI-&13 14/1007 15/124 Ragnhild Haugen 07.01.2015 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE 01.05.12 30.04.14

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE 01.05.12 30.04.14 LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE 01.05.12 30.04.14 1. INNLEDNING Lønnspolitisk plan for Balsfjord kommune ble revidert høsten 2011 og våren 2012. Arbeidsgruppa har bestått av arbeidsgiver v/kirsten

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 61/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 02.12.2014 Kommunestyre

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 61/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 02.12.2014 Kommunestyre SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Hovedplan vann og avløp revidering Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Erik Flobakk 14/3057 Saksnr Utvalg Type Dato 61/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 02.12.2014 Kommunestyre

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen 17.10.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud 1. Mål og prinsipper Statens lønnssystem og Hovedtariffavtalen forutsetter at lokale parter har en egen lønnspolitikk. Det fremheves at lønnspolitikken

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/383 14/2334 Hilgunn Anita Iversen 31.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr.

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt B-rundskriv nr.: B/06-2012 Dokument nr.: 11/02117-24 Arkivkode: 510 Dato: 05.07.2012 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE

LEKA KOMMUNE. Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE LEKA KOMMUNE Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE Vedtatt av / -2015 Innledning: Av Hovedtariffavtalen følger at lønnssystemet i kommunal sektor forutsetter en lokal lønnspolitikk. Den lokale lønnspolitikken

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen 17.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Detaljer

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune Lønnspolitisk plan for Flekkefjord kommune Vedtatt av: 22.02.2007 1 Innhold 1. Målet for lønnspolitikken 1.1 Innledning 1.2 Kommunens lønnspolitikk 1.3 Målet med den lønnspolitiske planen 1.4 Hvem planene

Detaljer

LØNNS- OG SENIORPOLITISK PLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE

LØNNS- OG SENIORPOLITISK PLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL LØNNS- OG SENIORPOLITISK PLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 AVTALEVERKET OG GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGENE 2.1Forhandlingsbestemmelser 2.2Seniorpolitiske

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE Utformet i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. 1 INNHOLD 1. Innledning - Bakgrunn for lønnspolitisk plan 1.2 Mål med lønnspolitisk plan 1.3

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr.

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger Arbeidslivsavdelingen i Delta Resultat økonomi Generelt tillegg til alle på 2,15 % Minimum kr. 8.500 Virkningsdato: 1.5.2014 Endringer i minstelønnstabellen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR SOKNDAL KOMMUNE 1.5.2012 30.4.2014

LØNNSPOLITISK PLAN FOR SOKNDAL KOMMUNE 1.5.2012 30.4.2014 LØNNSPOLITISK PLAN FOR SOKNDAL KOMMUNE 1.5.2012 30.4.2014 Vedtatt av Administrasjonsutvalget 11.9.2012 Sak: 08/1308 dok 19 Arkiv: 144 A. INNLEDNING Hovedtariffavtalen regulerer forhold knyttet til lønn

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: Kommentar: Utskriftsdato:

Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: Kommentar: Utskriftsdato: Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 23.04.2015 Formannskapet Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 12 Elin Nygaard Opperud Kommentar: Lønnspolitisk

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

KUNNGJØRING AV VEDTAK: HØRING VEDR. OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT

KUNNGJØRING AV VEDTAK: HØRING VEDR. OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT ate Harstadkommune 1111, Attraktiv hele livet Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Marius Nilsen Areal- og byggesakstjenesten Telefon: Vår dato: Vår ref.: 770 26755 02.12.2014 2014/5171 / V63 Det Kongelige

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer

Lønnspolitiske retningslinjer Lønnspolitiske retningslinjer Verran kommune 18.09.12 Vedtatt av Administrasjonsutvalget Innhold 1. Innledning... 3 2. Hovedmål... 3 3. Målsettinger med retningslinjene... 4 4. Beskrivelse av lønnssystemet

Detaljer

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Froland ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Rettledning Opplysning om erverver: Er det flere som erverver eiendommen sammen (sameiere), må hver enkelt fylle ut hvert sitt skjema. Hvis du bare overtar

Detaljer

ved erverv av fast eiendom mv.

ved erverv av fast eiendom mv. Statens landbruksforvaltning Les rettledningen på side 3 og 4 før blanketten fylles ut. Erververs (ny eiers) navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 1. mai 2014-30. april 2016

LØNNSPOLITISK PLAN 1. mai 2014-30. april 2016 Vågan kommune Personal- og lønnsavdeling Dato: Vår ref: Arkivkode: 14.10.2014 14/15529 FE- Deres ref: Saksbehandler: Lill-Tove Halden, tlf:, e-post: lill.tove.halden@vagan.kommune.no LØNNSPOLITISK PLAN

Detaljer

Lønnspolitisk plan for Kåfjord kommune 2014 2016

Lønnspolitisk plan for Kåfjord kommune 2014 2016 Lønnspolitisk plan for Kåfjord kommune 2014 2016 Vedtatt i Administrasjonsutvalget 08.12.2014- Sak 15/14 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...4 1.1 Mål for den lokale lønnspolitikken...4 1.2 FORHANDLINGSUTVALG..5

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022 Lønnsstrategisk plan for Molde kommune 2016-2022 Vedtatt i Molde kommunestyre dato 19.05.2016 MÅL OG STRATEGI Planen bygger på Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune, som beskriver hvordan politisk og

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/624 14/5168 Ragnhild Haugen 08.09.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Landbruks- og matdepartementet Melding om vedtak Vår ref: Deres ref: Arkiv: V60 Dato: 2014/1805 /LKE Løpenr.: 1951/2015 02.02.2015 Høring - forslag om å oppheve

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.03.2015 Tidspunkt: 10:30

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.03.2015 Tidspunkt: 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.03.2015 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER AGDENES KOMMUNE Revidert 2011 Vedtatt i administrasjonsutvalget 07.03.2012 sak 2/12 Vedtatt i kommunestyret den 14.03.2012 sak 18/12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4

Detaljer

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven MOTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest Ko^i: Saksnr: 14/08 Møte dato: 21.04.08 Vår ref.: Saksbehandler : Kristen Gislefoss Arkivkode:422.3 % -.k..c vio= 2 er Høring - forslag til endringer i odelsloven,

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune 19. mai 2011 RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE 1. Innledning...2 2. Kommunens myndighet...2 3. Rettigheter som krever konsesjon...3 4. Unntak

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Fylkesmannen i Oppland Landbruks-og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo aidl Jks. og Saksnr.: / i Doknr.: Mottatt 19 JAN2015 Saksbah.: Ark,: Deres referanse 14/1567 Vår refera nse 2014/6638-4

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE Gjeldende fra 01.04.2009 Utformet etter drøftinger med de ansattes organisasjoner 26.03.2009 Supplement til sentrale tariffavtaler og retningslinjer gitt i sentrale

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/3397-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og

Detaljer

Lønnspolitisk plan. Gran kommune

Lønnspolitisk plan. Gran kommune Lønnspolitisk plan Gran kommune INNHOLD 1. Lokal lønnspolitikk innledning... 3 2. Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse... 4 2.1 Større frihet for lokal lønnsdannelse... 4 2.2

Detaljer

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 IZW.

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 IZW. GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen IZW. fysak Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 Arkivkode V04 08/371-4 Vår

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER RENDALEN KOMMUNE RENDALEN KOMMUNE LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 2014 2017 Vedtatt i kommunestyret 22.05.2014, saksnr. 15/14 (gjeldende f.o.m. 01.05.2014) INNHOLD Side 1. Overordnet målsetting 1 2. Prinsipper

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Vedlegg: Administrativt organisasjonskart for Leirfjord kommune

Vedlegg: Administrativt organisasjonskart for Leirfjord kommune 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 AVTALEVERKET OG GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGENE 2.1Forhandlingsbestemmelser 2.2Seniorpolitiske tiltak 2.3Forhandlingsutvalg 2.4Forhandlingsstruktur

Detaljer

Nr. M/2-2009 Vår ref: Dato: 24. juni 2009

Nr. M/2-2009 Vår ref: Dato: 24. juni 2009 Rundskriv Til kommunene, fylkesmennene, Statens landbruksforvaltning og Tinglysingen Nr. M/2-2009 Vår ref: Dato: 24. juni 2009 Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt (lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer for Bjugn kommune

Lønnspolitiske retningslinjer for Bjugn kommune Lønnspolitiske retningslinjer for Bjugn kommune Revidert utgave, mai -2016 Innholdsfortegnelse; INNHOLDSFORTEGNELSE;...2 1. INNLEDNING...3 2. MÅL...4 3. FORBEREDELSER TIL LOKALE FORHANDLINGER...4 3.1 DRØFTINGSMØTER...4

Detaljer

Formannskap 03.06.14

Formannskap 03.06.14 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 19.05.2014 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato Formannskap 03.06.14 Saknr. Tittel: 43/14 Søknad om konsesjon fra Bjørn Kvalø for kjøp av landbrukseiendommen

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD Vedtatt i Tromsø kirkelige fellesråd 20.oktober 2011 1. GENERELT Tromsø kirkelige fellesråd (TKF) skal tilby sine ansatte en lønn som gjør at

Detaljer

Sørum kommunes lønnspolitikk

Sørum kommunes lønnspolitikk Sørum kommunes lønnspolitikk Vedtatt av Administrasjonsutvalget 15.08.01, sist revidert; ØA 09.06.2010 1 2 Innholdsfortegnelse: Innledning Sørum kommunes lønnspolitikk.... 4 DEL I.... 4 1. Mål... 4 2.

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Agdenes kommune MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.09.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post:

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Bakgrunn... 3 Vadsø kommune som arbeidsgiver konkurrerer med blant annet Finnmark fylkeskommune,

Detaljer

Leka kommune Personalkontoret

Leka kommune Personalkontoret (Først i samme møte innkalles ADU inkl. samtlige tillitsvalgte til diskusjonsmøte med tema: ansettelser, status lederstillinger, politisk/administrativ tilsetting mv) INNKALLING TIL DRØFTINGSMØTE KOMMUNESTYRESALEN

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Utkast til revidert utgave høsten 2009 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn å leve

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer