Referatsaker. Formannskapet

Transkript

1 Referatsaker Formannskapet

2 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÀRKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Deanu gieldaftana kommune Rådhusv Tana MOTTATT 1 5 JUN 2011 Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2009/4412 Ark 444 Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Harriet Reiestad Grunneiers tillatelse til å etablere snøskuterløype over det statlig sikra friluftsområdet Bruslett - gnr. 2025/37/118 - Tana kommune Fylkesmannen viser til brev av 29. mars Videre viser vi til vårt brev av 27. april 2011 til Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Forum for natur og friluftsliv og Finnmark fylkeskommune, der vi ba om evt. merknader til henvendelsen fra kommunen. Forum for natur og friluftsliv skriver i sitt brev av 21. mai 2011: "Så langt vi kjenner til formålet og bruken av det statlig sikrede friluftslivsområde, Bruslett, ved Tana bru, kan vi ikke se at en snøskuterløype vil være til hinder for bruken av dette området i sommerhalvåret slik vi oppfatter hensikten med sikringen." Utover dette så har vi ikke fått noen merknader til saken. Fylkesmannen som utøver av grunneierretten for eiendommen Bruslett gir med dette Tana kommune som løypeeier grunneiers tillatelse til å etablere skuterløype over eiendommen Bruslett som omsøkt. Fylkesmannen vil vurdere å trekke tillatelsen tilbake dersom skuterløypa blir til ulempe for friluftslivet i friluftsområdet. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at denne grunneiertillatelsen ikke på noe vis forskutterer Fylkesmannens behandling av selve løypesøknaden fra kommunen. Med hilsen Chn iansen 7 fylk miljøveinsjef Ørjan W. Jenssen seksjonsleder Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus postmottak@fmfi.no VADSØ

3 Side 2 av 2 Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Finnmark fylkeskommune Henry Karlsensplass Vadsø Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Forum for natur og friluftsliv Postboks KIRKENES

4 /06 Finnmarkseiendommen Finnmarkkuopmodat NINA Pb Sluppen 7485 TRONDHEIM MOTTATT 7.9JUN WY Deres dalo/din \/,=1! ef./i 11/00943 AKX (25) Dere:: ef./din euj. J.U.Jepsen GRUNNEIERS TILLATELSE TIL ETABLERING AV INNHEGNINGER FOR PLANTEETERE - ERKLÆRING NR TANA KOMMUNE Finnmarkseiendommen/Finnmårkkuopmodat (FeFo) viser til ditt brev av FeFo gir med dette grunneiers tillatelse for etablering av seks innhegninger og seks kontrollfelt, hver på 30x30 meter på eiendommen gnr. 40 bnr. 1 i Tana kommune. De seks innhegningene gjerdes inn med gjerdestolper og bølgetråd ulike høyder. Den øverste høyden er 170 cm. I hver innhegning vil mindre områder på 0,5x0,5 m dekkes med finmasket netting. Kontrollfeltene vil ikke blir gjerdet inn. Fordi tiltaket skal stå minst i 10 år får tiltaket erklæringsnummer FeFos tillatelse gjelder i ti år, til og med år Det må søkes om ny grunneiers tillatelse når tiårsperioden er utløpt. Det forutsettes at arealet ligger på FeFos grunn. Det er innehavers ansvar å avklare forholdet til private eiendommer og eventuelle andre rettighetshavere som måtte bli berørt av tiltaket. FeFo ser det som nødvendig at det settes opp infotavler i forbindelse med innhegningene. Disse skal blant annet gi informasjon om tiltaket og kontaktinformasjon til innehaver av tiltaket. Forholdet til annet lovverk er det innehavers ansvar å avklare. Tiltaket må skje på en slik måte at det ikke etterlater seg unødvendige sår i naturen. Når tiltaket opphører må området ryddes og alle unødvendige spor etter tiltaket fjernes. Innehaver er ansvarlig for at området er ryddet og spor fjernet senest 6 måneder etter at tiltaket er opphørt. Erklæringen kan ikke tinglyses som heftelse på bruksnummer 1../. Søknad med oversiktskart over innhegningene følger vedlagt. ed hilsen/dearvvuodaiguin iik, QAAL Sverre Pavel leder - grunn og rettigheter Kopi: Tana kommune Polmak bygdelag v/ Nils Olaf Eriksen, Polmak, 9845 Tana Reinbeitedistrikt 7 v/ Magne Andersen, Ringv. 43, 9845 Tana Reinbeitedistrikt 9 v/ John Alex Anti, Ringv 41, 9845 Tana Saksbehandler/ÅMemeannudeaddji: akx rf L'«dwa:c Annbjør Kv( evåg grunnforvalter - grunn og rettigheter 11(, i is 1CM I VAD',I) I post,@fefo.no / 31 I iva

5 NINA Norsk institutt for naturforskning Finnmarkseiendommen (FeFo) Eiendomsavdelingen PB Vadsø post(,fefo.no Deresref: Vår ref: Sted: Dato: J.U. Jepsen Tromsø Søknad om etablering av eksperimentelle uthegninger for store og små planteetere I forbindelse med et nytt nordisk forskningsinitiativ, ønsker vi med dette at søke om at få etablere i alt 6 eksperimentelle uthegninger hver på 30x30 m med det formålet at kunne kontrollere graden av tilgang for store og små planteetere (rein, sau, hare, rype, smågnagere) til vegetasjonen. Bakgrunn: Det nordiske toppforskningsinitiativet forsknin sinitiativet.or ) har i perioden gitt støtte til etableringen av et samnordisk tverrfaglig forskningsprosjekt et såkalt Nordic Centre of Excellence (NCoE) - med fokus på hvordan den nordlige skog og tundra påvirkes av og påvirker klimaendringer. Prosjektet involverer forskere fra Norge, Sverige og Finland, med bakgrunn fra økologi, klimatologi, og samfunnsfag. Den sentrale problemstillingen innen prosjektet er omfanget og effekten av den nåværende klimadrevne gjengroing av tundra gjennom spredning av skog og forbuskning, samt om store og små planteetere kan modifisere denne utviklingen i den grad at beitedyrsforvaltning kan brukes aktivt for å motvirke ytterligere forbuskning.. Se for detaljer. Bjørkemålergruppen ved Univ. i Tromsø (v. Rolf Ims) og NINA (v. Jane U. Jepsen), har ansvaret for en egen arbeidspakke innen prosjektet, som omhandler samspillet mellom skogøkosystem, bjørkemålere og rein. Store bjørkemålerutbrudd medfører skogdød og store vegetasjonsendringer i bakkevegetasjonen. Omfanget av slike utbrudd kan forventes å tilta ved at nye arter av bjørkemålere sprer seg nordover med et varmere klima. Det siste store utbruddet av i øst-finnmark skyltes invasjon av liten høstmåler. Det kan ta tiår før skogen får hentet seg inn igjen. En vis grad av beiting fra store planteetere, først og fremst rein, vil muligens kunne fremme den naturlige gjenveksten i skogen. Men dersom beitetrykket er høyt, kan den skadede skogen omdannes til permanent tundraliknende treløse arealer, slik det har vært tilfellet i visse områder i det nordlige Finland etter et stort bjørkemålerutbrudd på 60-tallet. Ettersom bjørkemålerutbrudd oftest er mest intense nær den nordlige og alpine tregrensen, betyr det at samspillet mellom bjørkemålere og rein potensielt kan motvirke klimadrevne endringer i tregrensen og forbuskning av fjell og tundra. Formål og metoder: Arbeidspakken om bjørkemålere og rein har som formål å belyse betydningen av utbruddshistorikk og beitetrykk for graden av skade på skogen og skogens evne til gjenvekst etter å ha vært skadet av bjørkemålere. Dette gjør vi gjennom sammenliknende studier av lokaliteter med ulik reintetthett (relativt høy på finsk side i alle årstider, mens lavere sesongmessig på norsk side av grensen) og - samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Tromsø NINA Ims NINAhovedkontor NINA Oslo NINA Lillehammer NINAforskningsstasjon, Postboks 5685 Sluppen GaustadaMen 21 Framsenteret, 9296 Tromsø Fakkelgården 4308Sandnes 7485 Trondheim 0349 Oslo Besøksadresse: Framsenteret 2624 Lillehammer Telefon: Besøksadresse: Telefon: Hjalmar Johansens gate 14 Telefon: Telefaks: Tungasletta 2, 7047 TrondheimTelefaks: Tromsø Telefaks: Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Org.nr: NO MVA

6 utbruddshistorikk (enkeltårs versus flerårsutbrudd, begge på finsk side). Innen hver lokalitet sammenliknes forsøksområder som gjerdes inn for å holde både store og små planteetere ute med åpne områder der planteetere har fri tilgang. Parallelt med dette, etablerer vi, i samarbeid med FeFo (v. Ole Andre Hestmo) og Fylkesmannen i Finnmark (v. Helge Molvig), et feltforsøk som skal belyse effekten av flatehogst som forvaltningstiltak for skogens gjenvekst etter bjørkemålerangrep. Disse hogstfelter etableres av Fylkesmannen i samråd med FeFo og lokale vedutvisere. Vi vil være ansvarlige for feltregistreringer, analyse og sammenstilling av resultater. Hogstfeltene skal ikke gjerdes inn, og er derfor ikke videre omtalt i denne søknaden. Lokaliteten: Vi ønsker å etablere 6 uthegninger på norsk side av grensegjerdet ved Polmak. På finsk side etableres tilsvarende uthegninger etter samme mal. På finsk side vil der også bli etablert uthegninger i områder som har hatt hhv kort- og langvarige utbrudd. Omtrentlig plassering er angitt på kartet nedenfor (figur 1). Den nøyaktige plassering av de enkelte forsøksplot må fastlegges i felt for å sikre best mulig plassering i forhold til terreng og skog. FeFo vil få oversendt dokumentasjon på den nøyaktige plasseringen (koordinater, bilder om ønskelig) etter etablering. Kriteriene for utvelgelse av lokaliteten er som følger: i) Må være skogkledd og ha hatt alvorlige utbrudd av bjørkemålere i perioden ii) Må ha geografisk nærhet til den finske grensen for å sikre mest mulig like forhold i de norske og finske forsøksplot mht skogtype og lokalklima iii) Alle forsøksplot må etableres på tilnærmet samme høyde over havet (et avvik på +/- 20 m er akseptabelt) iv) Forsøksplottene må ligge nærmest mulig grensegjerdet (etter ønske fra reindistriktet, se nedenfor), uten å forhindre fri passage langs gjerdet. Samarbeid med reindistriktet: Vi har hatt telefonisk kontakt med det berørte reindistriktet ved flere anledninger (distrikt 7 v. Magne Andersen), og diskutert flere ulike løsninger for plasseringen av uthegningene. Distriktet har telefonisk bekreftet at de aksepterer etableringen av de 6 uthegninger på norsk side av grensegjerdet, men at de ønsker at uthegningene plasseres så nært grensegjerdet som mulig. Det har vi tatt hensyn til i den skisserte plassering av uthegningene. På finsk side er der gjort avtale om at uthegningene bygges av folk fra det finske reindistriktet på oppdrag fra prosjektet. Reindistrikt 7 har blitt forespurt om de ønsker det tilsvarende oppdraget på norsk side, men de ser seg ikke i stand til å gjøre det. Vi ønsker derfor å bruke folk fra det finske reindistriktet til å bygge også de norske uthegninger. Konstruksjon av uthegninger: Der etableres 6 uthegninger, samt 6 kontrollfelt uten gjerde, hver på 30x30 m (figur 2). Kontrollfelt:disse står urørt. Uthegninger:disse monteres med gjerdestolper (2-2.5 m mellomrom) og bølgetråd i 5 eller 6 høyder, den øverste høyde på rundt 170 cm. Innen hver uthegning monteres et mindre antall 0.5 x0.5 m plot som hegnes med finmasket netting for å holde små planteetere ute.

7 Transport av materialer til lokaliteten:vi er avhengig av motorisert transport av gjerdematerialer inn til forsøksfeltene i Polmak. Vi søker derfor om tillatelse til dette. Vi forutsetter ar dette skjer på samme måte som ved etablering av reingjerder i utmark ved hjelp av lette terrenggående kjøretøyer (ATV'er). Tidsperiode: Uthegningene bygges i løpet av sommeren Prosjektet forløper over 5 år ( ). Gjenvekst i skogen etter bjørkemålerutbrudd er imidlertid en langsom prosess. Det er derfor ønskelig å følge opp studiet også etter at det nordiske prosjektet er avsluttet, gitt de nødvendige ressurser er til stede. Vi ønsker at uthegningene etableres med tanke på at de skal stå på ubestemt tid og minst i 10 år VE 27 STTE TE E 28 OVE 281 VE - -, > 70 YO'N Figur 1. Kart som viser den foretrukne plassering av lokaliteten ved Polmak. Den nøyaktige plassering av de 6 par uthegninger/kontrollplott må etableres ved en befaring i felt, men de blå/røde felter viser en mulig hensiktsmessig plassering.

8 Uthegning av rein og sau Åpen kontroll uten gjerde I I 0.5 m L : El I 1 L : L : LI 30 m Iithegningav små planteetere, finrnasket netting Åpen kontroll Figur 2. Konstruksjon av uthegninger. Der monteres 6 slike par bestående av 1 uthegning og 1 kontroll på hver side av grensen. Med vennlig hilsen, Jane Uhd Jepsen, NINA Mail:.ane..e sen nina.no Tlf: , Mobil: Rolf A. Ims, UiT Mail: rolf.ims@uit.no Tlf: Kopi til: Reindistrikt 7 v/ Magne Andersen (post@tanarein.net) Ole Andre Hestmo, skogansvarlig FeFo (ole.andre.hestmo@fefo.no) Helge Molvig, Fylkesskogmester, Fylkesmannen i Finnmark (helge.moivig@fmkno)

9 SAKSBEHANDLER Mad Søbstad Amundsen VÅR REF. DERES REF. io/ ARK. B - Bygninger 453 (Tana) Tana - Fi INNVALGSTELEFON TELEFAKS postmottak@ra.no DERES DATO VÅR DATO Tana kommune Rådhusveien TANA MOTTATT 0 6 JUNzon VESTERTANA INTERNAT TANA KOMMUNE, GNR. 20 BNR. 118 VARSEL OM OPPSTART AV FREDNNG MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22 Riksantikvaren vil med dette varsle om at ovennevnte anlegg foreslås fredet med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 (km1) 15 og 19, jf. 22. Omfanget av fredningen Forslaget om fredning omfatter bygninger med eksteriør og interiør. For å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet vil vi også frede et område omkring bygningene med hjemmel i kml 19. Avgrensingen av området vil bli vurdert før spesifisert fredningsforslag blir utarbeidet. 2a" t kM 2W ilde: Kartløsning Tana kommune iii Bakgrunn for fredningssaken Riksantikvaren har ved flere tilfeller blitt kontaktet av privatpersoner og organisasjoner med stort engasjement for anlegget Vestertana Internat og der tilhørende skolehistorie i Finnmark. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvabning A: 3435 Dronningensgate 13 Pb. 81% Dep Oslo Tlf:

10 2 Etter en nærmere gjennomgang av Marte Boros rapport fra 2004, Kombinert teknisk og kulturhistorisk tilstandsanalyse. Vurdering av bygningsmessige konsekvenser ved valg av ny bruk, har Riksantikvaren kommet fram til at anlegget har kulturhistoriske interesser av nasjonal verdi og bør fredes. Begrunnelse for fredning Skolehistorien i Finnmark er en lite omtalt del av vår felles kulturarv. Det er en historie om skoleår på internat, tvangsfornorskning av samer og kvener samt møter mellom den samiske og kvenske befolkningen og norske myndigheter. Vestertana Internat er en viktig del av denne historien. Anlegget ble etablert i mellomkrigstida, en periode det er få bevarte bygninger fra i fylket, noe som også gir det en stor aldersverdi. Vestertana Internat er med på å synliggjøre noe langt utover det skolehistoriske både i forhold til kvensk/samisk/norsk historie og i forhold til Finmarks bygningshistorie. For å sikre at kulturminneinteresser ivaretas, varsler derfor Riksantikvaren fredning av Vestertana Internat i Gargogeahci. Internatet består av et hovedhus fra 1924 i to etasjer, samt to uthus. Hovedbygningen er oppført etter datidens stilidealer i en enkel nybarokk med linjer til klassisismen. Den enlde hovedformen gjør den til en markant bygning som kneiser både i det nære miljøet og det større landskapet. Bygningen er usedvanlig godt bevart både i eksteriør og interiør - i hovedform og i detalj. Til tross for mangelfullt vedlikehold har bygningen holdt seg godt. Noe av årsaken til dette er den gode håndverksmessige utførelsen. Anlegget har en om lag 13 da stor tomt, og ligger ned mot fjordarmen Deanodat, Vestertana, i ei lita grend med noen få bolighus, hytter og bedehus. Videre saksgang Varsel om oppstart av fredningssak kunngjøres i Norsk Lysningsblad, Finnmarken og Sagåt, jf. km1 22 nr. 1 annet ledd. Vi ber om at eventuelle merknader til varselet sendes Riksantikvaren innen tre uker fra dette brevet er mottatt. Det endelige fredningsforslaget vil deretter bli utarbeidet. Dette er et omfattende arbeid og det vil ta noe tid før forslaget foreligger. Forslaget vil bli sendt på høring til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen. Det forutsettes at eiendommen(e) blir behandlet som fredet inntil fredningsspørsmålet er avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med fylkeskommunen dersom man vil sette i verk tiltak på byggverkene/anlegget (eller innenfor fredningsområdet) som vil medføre endringer eller gå ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr "Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak", Jø olme

11 Kopi til: Finnmark fylkeskommune - Areal- og kulturvernavdelinga, Fylkeshuset Henry Karlsens plass 1, 9815 Vadsø Finnmark fylkeskommune, Fylkeshuset, 9815 VADSØ Fortidsminneforeningen - Avdeling Finnmark, Aldrik Sepplæsgt. 15,9800 VADSØ Tana historielag og museumslag v/ Gerd Åse Dervo, Seidavn. 17, 9845 Deatnu/Tana Tana museum - Deanu musea, 9845 Polmak Sametinget - Såmediggi, Avjovårgeaidnu 50, 9730 KARASJOK/KÅRAJOHKA 3

12 FYLKESKOMMUNE FINNMÅRKKU FYLKKAGIELDA 11FINNMARK Samferdselsavdelinga Johtolatossodat Deanu gielda / Tana kommune Rådhusveien TANA-DEATNU M OTTATT 2. 9 JUN 2011 Vår dato: Arkivkode: _;Q13 Gradering: Ugradert Vår ref: 10/ Deres ref: 2011/1502/FG Saksbehandler: Geir Tore Andreassen Telefon: geir.tore.andreassen@ffk.no Strakstiltak for vegløsning etter flomskader i Austertana Tana kommune Viser til brev om strakstiltak etter flomskader i Austertana på FV 282. Det er sendt brev til NVE om flomskadene. NVE vil komme med svar om hva som må gjøres med tanke på forebyggende arbeid for å sikre seg mot fremtidige flomskader. Finnmark fylkeskommune avventer svar fra NVE om hva som må gjøres på veistrekningen. Svar til Tana kommune vil bli gitt så snart NVE har kommet med tilbakemeldinger til Finnmark fylkeskommune. Med vennlig hilsen Per Bjø n olm-varsi samferdselssjef Geir Tore Andreassen rådgiver Postadresse Sentraladministrasjonen Fylkeshuset 9815 Vadsø postmottak@ffk.no Besøksadresse Telefon Org.nr Sentraladministrasjonen Telefaks Bankkonto Henry Karlsens plass Vadsø

13 SÅMEDIGGI SAMETINGET Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien TANA MOTTATT -6 JUL201\ Âvjovårgeaidnu KåraSjohka/Karasjok Telefovdna Telefåksa samediggi@samediggi.no NO A... EMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN /DERES REF. MIN 11.1./VAREF. Thor-Andreas Basso, / / thor-andreas.basso@samediggi.no Almmut go valcidat oktavuoda/ BEAIVI/DATO Oppgis ved henvendelse Uttalelse vedrørende utbedring av Fv 282 etter flomskader, Juovlavuotna/Austertana, Deanu gielda/tana kommune Sametinget viser til deres brev av Sametinget kjenner til at det er registrert 3 lokaliteter (ID 74612, og 48416) med hustufter fra yngre steinalder i Geresgohppi, som ligger i nærhet til Fv Sametinget viser imidlertid til Finnmark fylkeskommunes uttalelse vedrørende disse hustuftene, siden de ligger under fylkeskommunens ansvarsområde som kulturminnemyndighet. Vi har utover dette ingen merknader til tiltaket. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kulturminneloven 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kulturminneloven 3 og 6. Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Samednget, og viser til egen uttalelse fra Finnmark Ikeskommune, Areal- og kulturvernavdelinga. "1--)erv-yodai ' / e sen r- Tho r-a ndre a s Bas råddeaddi/rådgiver oc-_4 ftcandr s berg Kopiija / kopi til: Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelinga

14 Page 1 of 1 Hei, Herved informerer jeg om at det gjennomføres kartlegging av universell utforming og tilgjengelighet i regi av Statens kartverk i sommer. Se vedlegg for mer informasjon. Det bes om å videresende denne meldingen til kommunens ansvarlige for universell utforming, arealplan, regulering, geodata og oppmåling. Mvh. Magnus Karge Magnus Karge Senioringeniør Statens kartverk Strategisk teknologisk utvikling Sentralbord Direkte/Mobil / E-post:Magnus.Karge@statkart.no This has been scanned by the MessageLabs Security System. For more information please visit file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\06\14\62581.html

15 Til kommune v/ arealplan/ regulering v/ geodata/ kart & oppmåling Orientering: Kartlegging av universell utforming og tilgjengelighet Statens kartverk organiserer prosjektet "Geografisk informasjonssystem for innhenting og presentasjon av data om universell utforming". Prosjektet er finansiert med midler fra Miljøverndepartementet og er en del av den nasjonale handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Som del av prosjektet utføres det kartlegging av tilgjenglighet for funksjonshemmede i uteområder i tettsteder, både gater, parker samt inngangspartier til offentlige bygg, servicebygg og parkeringsanlegg. Det gjøres registrering av status når det gjelder tilgjengelighet. Registratorer utfører arbeid, 1-4 dager pr tettsted. I 2011 vil det bli utført kartlegging i kommuner i Hedmark, Telemark, Oppland, Nord-Trøndelag, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Akershus. Resultatene vil bli lagt inn i nasjonale databaser og vil være tilgjenglige som geodata for kommuner, departementer, deler av informasjon vil bli tilgjengelig også for allmennheten. Informasjon om kartleggingsmetode ligger på internettsiden: Resultater fra kartlegging i 2011 skal ligge i kartportalen for tilgjengelighet i løpet av høsten: I kartportalen finnes det allerede resultater fra kartlegging i 2009 og Eventuelle spørsmål om prosjektet rettes til undertegnede. Arvid Lillethun Fagdirektør Landdivisjonen Statens kartverk Direkte/Mobil: / Magnus Karge Prosjektleder universell utforming Landdivisjonen Statens kartverk Direkte/Mobil: /

16 Deanu gielda Tana kommune Rådmannen Notat Til: Fra: Jørn Aslaksen Kjell Nilssen Referanse 2011/ Dato Endring av kommunens administrative organisering - etablering av avdeling for botjenester Rådmannen har i vedtak av besluttet deling av avdeling for hjelpetjenester slik at dagens botjeneste etableres som egen resultatenhet. Organisasjonsendringen trer i kraft fra Vedlagt følger de sentrale dokumentene i saka: 1. Utredning om strukturendring innen avdeling for hjelpetjenester datert Beslutning om organisasjonsendring datert Ny organisasjonsplan for Tana kommune justert pr Det er nylig lyst ut lederstilling til den nye avdelingen og vi håper på dyktige søkere til en viktig tjeneste. Med hilsen Kjell Nilssen Ass. Rådmann Sendes ledermøtet og samtlige HTV Refereres i Formannskapet og Helse- og omsorgsutvalget

17 Deanu gielda Tana kommune Rådmannen Notat Til: Fra: Jakob Lanto, Jørn Aslaksen Kjell Nilssen Referanse 2011/ Dato Administrativ endring av avdeling for hjelpetjenester - etablering av egen avdeling for botjenester En partssammensatt gruppe har etter oppdrag fra rådmannen gjennomgått driften av avdeling for hjelpetjenester. Gruppa skulle spesielt se på forholdene for driften av botjenester for psykisk utviklingshemmede og for personer med psykiske lidelser. Det vises til rapport fra ovennevnte arbeid datert hvor det konkluderes entydig med at botjenesten skilles ut som egen resultatenhet. Avdeling for hjelpetjenester fortsetter med funksjonene PP-tjenester, sosial rådgiving (funksjonshemmede), barnevern, rusvern, psykisk helsevern. I denne omgang foreslås det ikke at en går videre med forslaget om å innlemme helsesøstertjenesten i hjelpetjenesten. Forslaget har vært forelagt relevante tillitsvalgte. Med utgangspunkt i rapport datert fatter rådmannen følgende vedtak. Med virkning fra etableres Avdeling for botjenester som egen resultatenhet i Tana kommune. Ansvaret for den nye avdelingen vil være: omsorgstilbud til psykisk utviklingshemmede i tilrettelagte boliger. omsorgstilbud til psykiatribrukere i tilrettelagte boliger. avlastningstilbud innen de samme tjenesteområdene. Avdelingen ledes midlertidig sammen med avdeling for hjelpetjenester inntil ny leder har tiltrådt. Så snart ny leder er på plass overføres fullmaktene fra hjelpetjensten til den nye enheten.

18 Med hilsen Kjell Nilssen ass. rådmann Side 2 av 2

19 Hjelpetjenesten strukturendring Hjelpetjenesten strukturendring Oversikt over dagens organisering Momenter vurdert ved opprettelse av egen avdeling Botjenesten som egen avdeling, organisasjonsplan Tana Utarbeidet av: HTV Fagforbundet Bjørn Vidar Dalan HTV FO Olaf Trosten Avdelingsleder Jakob Lanto Avdeling for hjelpetjenester Side 1

20 Hjelpetjenesten strukturendring Innhold 1 Dagens organisering Konto 5000 Hjelpetjenester ledelse og fellestiltak: Konto 5010 Pedagogisk/ psykologisk rådgivning Konto 5020 Sosial rådgivning og sosial hjelp Konto 5030 Barnevern Konto 5040 Rusvern Konto 5050 Psykisk helsevern Konto 5060 Pleie og omsorgsforvaltning Momenter vurdert ved opprettelse av egen avdeling Tonivåmodellen Integrering hjelpetjenesten/ botjenesten Spørsmål samordning helsestasjon/ avdeling for hjelpetjenester Saksbehandlingsansvaret Botjenesten som egen avdeling, organisasjonsplan Innledning Organisering Ledelsesstruktur Avdelingsleder 100%, kan evt ha 80% administrasjon og en turnusvakt pr uke Teamleder psykiatri 20% administrasjonsressurs Teamleder 4A 10% administrasjonsressurs Teamleder Min vakt 20% administrasjonsressurs Møtestruktur opprettholdes Målgruppe Rusmisbrukere Strategisk jobbing Nytt møteforum Samarbeid med Psykisk helsetjeneste...9 Avdeling for hjelpetjenester Side 2

21 Hjelpetjenesten strukturendring 1 Dagens organisering 1.1 Konto 5000 Hjelpetjenester ledelse og fellestiltak: Ressurser: 180% merkantil 100% leder faglig og administrativt Lederressursen dekker: 20% administrasjon, 20% leder PPT, 20% leder sosial, 20% leder barnevern, 20% leder psykiatri og rus, 20% leder botjenesten. Merkantil ivaretar merkantiloppgaver i forhold til tjenestene, samt attestasjon av Compello, utbetaling av lønn til støttekontakter, avlastere, omsorgslønn og arkivering. 1.2 Konto 5010 Pedagogisk/ psykologisk rådgivning Ressurser: 200% pptkonsulent PPT arbeider ut fra Opplæringsloven. PPT arbeider med ca 100 saker, de koordinerer arbeidet i mange av sakene. De foretar utredninger, de er sakkyndig organ for vurdering av spesialundervisning, de gir råd og veiledning til brukere, lærere og foresatte. Målgruppe er barn, unge og voksne med lærevansker og sosiale- emosjonelle vansker. Det er behov for pedagogisk-/ psykologisk rådgiverkompetanse, avdelingsleder innehar denne kompetansen. Kommunens PMTO-arbeid koordineres av PPT, og PPT innehar også terapeutkompetanse. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar, samt administrativt -, personal- og økonomiansvar for tjenesten. 1.3 Konto 5020 Sosial rådgivning og sosial hjelp Ressurser: 120% konsulent for funksjonshemmede Tjeneste for funksjonshemmede arbeider i forhold til barn, unge og voksne som har medfødt funksjonshemming. Tjenesten ivaretar lov om sosiale tjenester 4.2 og 4.3. Tjenesten saksbehandler søknader om støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, personlig assistent. Det er ca 40 brukere som følges opp av tjenesten. Tjenesten er en viktig del av den tverrfaglige samordningen da den er involvert i mange av sakene knyttet til de andre områdene i hjelpetjenesten. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar, samt administrativt -, personalog økonomiansvar for tjenesten. Avdeling for hjelpetjenester Side 3

22 Hjelpetjenesten strukturendring 1.4 Konto 5030 Barnevern Ressurser: 100% teamleder barnevern 200% barnevernkonsulent Tjenesten ivaretar barnevernloven. Teamleder har i tillegg til å være saksbehandler ansvar for å koordinere arbeidet i tjenesten. Avdelingsleder er barnevernleder. Tjenesten saksbehandler bekymringsmeldinger, fortar undersøkelser, setter i verk tiltak, følger opp tiltak. Tjenesten ivaretar også forebyggende tiltak for barn og unge. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar, samt administrativt -, personal- og økonomiansvar for tjenesten. 1.5 Konto 5040 Rusvern Ressurser: 70% ruskonsulent 60% utekontakt Tjenesten ivaretar deler av sosialtjenestelovens 6. Konsulenten gir tilbud om samtaler, koordinerer sakene, ivaretar Individuelle planer, gir praktisk bistand, bidrar til innleggelse i spesialisthelsetjenestens rusbehandling. Koordinerer rusteam og arbeider med forebyggende tiltak. Saksbehandler søknader om miljøarbeider/ miljøterapeutoppfølging og støttekontakt. Utekontakt følger opp unge og voksne med rus og eller psykiatrivansker direkte i deres hjem eller på de arenaer de oppholder seg. Tjenesten gir tilbud til 30 brukere. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar, samt administrativt -, personal- og økonomiansvar for tjenesten. 1.6 Konto 5050 Psykisk helsevern Ressurser: 100% teamleder rusvern og psykisk helsevern 100% psykiatrisk sykepleier 100% miljøterapeut (50% voksne og 50% barn/ unge) 20% helsesøster 160% miljøarbeider Tjenesten ivaretar lov om sosiale tjenester 4.2 og 4.3, samt deler av kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten følger opp brukere ved samtaler, oppfølging i hjem, praktisk bistand og aktivitetstilbud. Teamleder har i tillegg til å være saksbehandler ansvar for å koordinere arbeidet i rustjenesten og psykisk helsetjeneste, samt koordinerer kriseteamsarbeidet. Tjenesten følger opp ca 60 brukere; barn, unge og voksne. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar, samt administrativt -, personal- og økonomiansvar for tjenesten. Avdeling for hjelpetjenester Side 4

23 Hjelpetjenesten strukturendring 1.7 Konto 5060 Pleie og omsorgsforvaltning Ressurser: 130% teamleder (fordelt på 5 ansatte) 3432,9% miljøterapeut/ miljøarbeider Tjenesten gir omsorgstilbud til 4 utviklingshemmede og 6 psykiatribrukere, samt avlastingstilbud til 2 voksne og 3 barn. På grunn av turnus som innbefatter helgejobbing er det mange deltidsstillinger slik at antallet ansatte er ca 60. Teamlederne ivaretar faglig koordinering og oppfølging av brukerne. En administrasjonsressurs på 30% er satt av til administrering av 4A-vedtak. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar, samt administrativt -, personal- og økonomiansvar for tjenesten. 2 Momenter vurdert ved opprettelse av egen avdeling 2.1 Tonivåmodellen Tonivåmodellen krever at avdelingene ikke bør være for store for at en leder skal kunne ivareta alle ledelsesoppgavene. Botjenesten har vokst betydelig de siste årene, og det er forventet en fortsatt vekst. En avdelingsleder vil vanskelig kunne ivareta ledelsesansvaret for hjelpetjenesten inkludert botjenesten. 2.2 Integrering hjelpetjenesten/ botjenesten Når hjelpetjenesten ble organisert i 1994 var ikke en botjeneste en del av denne modellen. Erfaringene gjort i løpet av den tiden botjenesten har vært en del av hjelpetjenesten har vist at det er vanskelig å få til en integrering/ sammensmeltning av disse tjenesteområdene, botjenesten fremstår som en enhet på samme måte som hjelpetjenesten. I Hjelpetjenesten for øvrig følger få ansatte opp et stort antall brukere, mens det i botjenesten er motsatt; et stort antall ansatte følger opp få brukere. Dette gjør at arbeidsmåten og oppgavene er vesentlig forskjellige. Det har vært forsøkt å få til en integrering, men tjenesteområdene er så forskjellige at det ikke har blitt etablert en naturlig samarbeidsarena. Det har ikke vært vurdert som hensiktsmessig å opprette kunstige samarbeidsfora. 2.3 Spørsmål samordning helsestasjon/ avdeling for hjelpetjenester Det er tatt et initiativ overfor helseavdelingen til å vurdere om helsestasjonen kan samordnes avdeling for hjelpetjenester. Avdelingsleder Jakob Lanto tok opp spørsmålet med kommuneoverlege Lars Kristian Kvalheim. Lars tok problemstillingen til helseavdelingen for drøfting. Tilbakemeldingen fra Lars er at helsesøstrene ønsker å forbli under helseavdelingen, legene mener også at det er den beste løsningen da helsesøstrene primært jobber med helsespørsmål. Ut fra dette ligger det pr d.d. ikke til rette for en strukturendring i forhold til dette. Avdeling for hjelpetjenester Side 5

24 Hjelpetjenesten strukturendring 2.4 Saksbehandlingsansvaret Saksbehandlingen i forhold til brukerne i botjenesten har vært drøftet. Slik det er nå saksbehandler konsulent for funksjonshemmede søknader vedr omsorgsbehov for botjenestens brukere. Konsulent for funksjonshemmede kjenner lite til organiseringen av boligene og muligheten for samordning av boligene. Avdeling botjenester vil kunne fatte mer presise vedtak ved at avdelingen kan vurdere eksisterende ressurser sett i forhold til behov for tilføring av ressurser. Dette vil medføre bedre tiltak og mer effektiv ressursutnyttelse. Det vil ikke være hensiktsmessig å overføre kontoområde 5020 til botjenesten da tjeneste for funksjonshemmede har størstedelen av sitt arbeidsområde knyttet til brukere utenfor botjenesten. Det anbefales derfor at saksbehandlingen i forhold til brukerne i botjenesten ivaretas av botjenesten, det settes av en ressurs på 10% til dette, jfr punkt Botjenesten som egen avdeling, organisasjonsplan 3.1 Innledning Omstruktureringen ved etablering av avdeling botjenester medfører ikke økte kostnader for Tana kommune. Alle utgifter til drift av botjenesten er samlet under konto 5060, det er derfor enkelt å skille ut området da alle tiltakene i botjenesten er finansiert over Teamlederressursen som er fordelt på 5 teamledere omdisponeres til lønn av avdelingsleder. Avdelingsleder har faglig -, personal-, økonomisk - og administrativt ansvar. En del av det faglige ansvaret knyttet til hver bolig kan ivaretas av en primærkontakt. Det er ikke nødvendig å knytte en ressurs til dette da oppgavene kan ivaretas innenfor turnusstillingene. Primærkontaktoppgavene oppleves som positive da det medfører større ansvar. Alle ansatte bør tildeles ansvarsoppgaver ut fra interesse og kompetanse, det medfører mer interessante oppgaver. I boligen med 4A-vedtak er det satt av en administrasjonsressurs til å ivareta vedtaket, samt fornye vedtaket. Dette kan endres ved ny organisering ved at avdelingsleder tar en del av det administrative arbeidet knyttet til dette, administrasjonsressursen for 4A-vedtaket reduseres fra 30% til 10%. Vedkommende som har dette ansvaret har vedtakskompetanse og kan fatte vedtak for alle brukerne i botjenesten, samt saksbehandle nye søknader. Dette vil ikke innebære omfattende saksbehandling da det er få brukere i tjenesten, tiltakene er langvarige og stabile, det er få søkere. En administrasjonsressurs på 10% til dette, samt ansvar for deler av 4A, vil være tilstrekkelig, jfr pkt Dette gir mulighet til å sette av en administrasjonsressurs på 20% til attestering og deloppgaver knyttet til Min vakt, jfr pkt Botjenesten har nylig fått ansvar for å gi omsorgstilbud til to brukere som er utskrevet fra DPS. Det økonomiske ansvaret for disse brukerne ligger i deres tidligere hjemkommune, Avdeling for hjelpetjenester Side 6

25 Hjelpetjenesten strukturendring botjenesten vil derfor få refusjonsinntekter som kan brukes til å styrke tilbudet, faglig og administrativt. 3.2 Organisering Avdeling botjenester opprettes som en egen selvstendig avdeling. Avdelingen vil samarbeide med avdeling for hjelpetjenester og de ulike pleie- og omsorgsavdelingene. Avdelingen rapporterer til rådmannen. 3.3 Ledelsesstruktur Avdelingsleder 100%, kan evt ha 80% administrasjon og en turnusvakt pr uke Ansvar: Faglig, økonomisk, personal og administrativt. Anviser lønn, vedtak og regninger. Overordnet faglig ansvar for 4A-vedtak, ivaretar en del av saksbehandlingen knyttet til 4A. Administrerer Min vakt. Organisere arbeidet knyttet til HMS årshjulet. Når bofellesskapet er ferdig, i løpet av første halvår 2012, skal avdelingsleder ha kontorsted der. Inntil dette skal kontorsted være i basen, alternativt på Flerbrukssenteret. Det er flere fordeler med at avdelingsleder har vakter i turnus. Vedkommende vil da kjenne problemstillingene i boligene bedre og vil på den måten lettere kunne ta tak i problemer i avdelingen. Avdelingsleder kan om ønskelig gi noe av sin administrasjonsressurs til andre for å ivareta deloppgaver, for eksempel administrasjon av 4A-vedtaket. Avdelingsleder rapporterer til rådmannen Teamleder psykiatri 20% administrasjonsressurs Delegert fra avdelingsleder: Faglig og administrativt delansvar for psykiatriboligene, avlastningen og leilighet 7. Teamleder psykiatri rapporterer til avdelingsleder Teamleder 4A 10% administrasjonsressurs Delegert fra avdelingsleder: Faglig ansvar for 4A-vedtak, saksbehandle søknader knyttet til brukernes tilbud i botjenesten, saksbehandle nye søknader til botjenesten. Avdelingsleder tar deler av det ansvaret teamleder har i dag, det gjør at administrasjonsressursen reduseres til 10%. Teamleder 4A rapporterer til avdelingsleder Teamleder Min vakt 20% administrasjonsressurs Det er behov for en som attesterer og følger opp Min vakt. Vedkommende som har ansvaret for dette i dag har nødvendig kompetanse som kreves for attestering av timelister, beregne avspasering, tilpasse turnus. Det anbefales at dette videreføres. Teamleder Min vakt rapporterer til avdelingsleder. Avdeling for hjelpetjenester Side 7

26 Hjelpetjenesten strukturendring 3.4 Møtestruktur opprettholdes Personalmøte hver 6. uke; avdelingsleder innkaller og leder møtet Arbeidsgruppemøter: Primærkontakt innkaller til møter og leder møtene, avdelingsleder deltar. 3.5 Målgruppe Botjenestens målgruppe er barn, unge og voksne som trenger omfattende omsorgstiltak ut fra sosialtjenestelovens 4.2 og 4.3, diagnosegrupper er utviklingshemmede og psykiatribrukere. Det vil være saker som grenser opp til hjemmesykepleiens og hjelpetjenestens område, i slike saker må det foretas grenseoppgang for å avgjøre hvor ansvaret ligger. Dette er ikke noe nytt da dette er problemstillinger som må løses også innenfor eksisterende organisering. Pleie- og omsorgsavdelingen gir nå omfattende oppfølging til to brukere med ervervet funksjonshemming. Det kan være hensiktsmessig at botjenesten overtar ansvaret for disse boligene. I forhold til nye søknader innenfor dette området må det i hvert tilfelle foretas en grenseoppgang med PLO. 3.6 Rusmisbrukere Tiltak for rusmisbrukere holdes utenfor botjenestens ansvarsområde da denne gruppen vanskelig lar seg kombinere med de andre brukerne i botjenesten. Tiltak for rusmisbrukere forblir i hjelpetjenesten og NAV. 3.7 Strategisk jobbing Det vil på sikt være behov for boliger for unge utviklingshemmede. Botjenesten bør, sammen med andre relevante avdelinger, planlegge dette tilbudet slik at dette kan finne en hensiktsmessig organisering. Et bofellesskap for denne gruppen lokalisert til samme område som de øvrige boligene vil gi det beste faglige og ressursmessige tilbudet. Brukere har rett til å etablere seg hvor de ønsker å bo. Erfaringene i Tana og ellers i landet er at separate boliger spredt i kommunen gir dårligere faglig, sikkerhetsmessig og kvalitetsmessige løsninger. Det er svært vanskelig å rekruttere fagpersoner til slike boliger. Det er avsatt et område mellom Flerbrukssenteret og Meieriet til boløsninger for personer med behov for botjenester. Botjenesten bør jobbe aktivt for at boliger med behov for botjenestens bistand etableres i dette området. Som nevnt skal rusmisbrukere gis tilbud andre steder og skal derfor ikke etableres i dette området. 3.8 Nytt møteforum Det er behov for møtepunkter mellom Pleie og omsorg og hjelpetjenesten. Det er ikke etablert faste møter, møtebehovet har vært ivaretatt ved AdHoc-møter. Med en ny avdeling Avdeling for hjelpetjenester Side 8

27 Hjelpetjenesten strukturendring botjenester vil det være behov for et jevnlig samarbeidsmøte mellom avdelingslederne i PLO, avdeling botjenester og hjelpetjenesten. Møtehyppighet kan være en gang pr kvartal, møtene må settes opp i en møteplan, forumet velger kontaktperson. 3.9 Samarbeid med Psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste gir tilbud til barn, unge og voksne som har psykiske lidelser, jfr pkt 1.6. Brukerne i botjenesten er inkludert i dette, men den daglige tette oppfølgingen ivaretas av ansatte i botjenesten. Ansatte i psykisk helsetjeneste vil være deltakere i noen av ansvarsgruppene. Ansatte i psykisk helsetjeneste kan også bidra med råd og veiledning ved behov. Ansvaret for medisinutdeling/ -dosering for brukerne i botjenesten må ligge i botjenesten. Avdeling for hjelpetjenester Side 9

28 ORGANISASJONSPLAN FOR DEANU GIELDA TANA KOMMUNE Rådmann Assisterende rådmann Stabs-/støttefunksjoner Informasjon og service Økonomi Personal Rådgivere Strategiske fora Bygg- og anleggsavdelinga Utviklingsavdelinga Avdeling for helsetjenester Austertana eldresenter og omsorgssone Tana sykeavdeling Tana omsorgssone Polmak sykehjem og omsorgssone Avdeling for hjelpetjenester Avdeling for botjenester Boftsa oppvekstsenter Seida skole Deanu sàmeskuvla Austertana oppvekstsenter Sirpmà skuvla Sirma skole Tanabru barnehage Ledermøtet (LM) Oppdatert Faglige fora/ ledernettverk

29 TROMS OG FINNMARK STATSADVOKATEMBETER Postboks TROMSØ Telefon Telefax /08-117/OBS004 M0 T 0 1 A UG2011 Dok nr.: 01,06 PÅTEGNINGSARK TANA KOMMUNE - KLAGE OVER HENLEGGELSESBESLUTMNG Sendes med sakens dokumenter Østfinnmark olitidistrikt Postboks VADSØ, idet en ikke fmner grunn til å omgjøre politiets henleggelsesbeslutning. Saken ble opprinnelig anmeldt av Naturvernforbundet i Finnmark i desember 2006, og besluttet henlagt av politiet i Østfinnmark 10. oktober Henleggelsen ble påklaget av anmelder 17. oktober 2008, og henleggelsen ble opphevet av statsadvokaten 5. november 2008 og returnert til ytterligere etterforskning. Ved retur av saken herfra ble det antydet av straffeloven 324 kunne være anvendelig på forholdet. Det ble videre bedt om at saken ble etterforsket, noe som ikke var gjort på det tidspunktet. En ga også beskjed om at saken skulle returneres til for påtalemessig vurdering innen 15. desember Dette var dels begrunnet i sakens alder, og dels i at saken ikke hadde vært fulgt opp på de knappe to år som var gått siden registreringen. Etter at saken ble returnert til etterforslming har det ved flere anledninger vært kontakt mellom undertegnede og daværende politijurist på saken. Da det etter hvert ble klart at saken ble håndtert med nødvendig alvor ble det avtalt at det ikke var nødvendig med en oversendelse til statsadvokaten, men at saken kunne påtaleavgjøres av politiet selv. Den 6. mai 2010 utstedte politiet et forelegg til Tana kommune for overtredelse av straffeloven 324, jf. 48. Forelegget ble ikke vedtatt, men er ikke sendt tingretten for pådømmelse. Den 23. mai 2011 besluttet politiet saken henlagt på grunn av bevisets stilling. Beslutningen er rettidig påklaget av anmelder. Klagen er utdypet i faks av 13. juli 2011 av Dag T. Elgvin. Sakens faktum etterlater liten tvil om at kommunens dispensasjonsutvalg har gitt dispensasjoner ut over det det er adgang tid, noe som ved flere anledninger har ledet til omgjøring av vedtak fra Fylkesmannen Det er i denne sammenheng tilstrekkelig å vise til dok 09,05 som er et brev av 20. juli 2007 fra Rådmannen i Tana kommune til dispensasjonsutvalget der klart fremgår at utvalgets praksis er lovstridig. Det er liten tvil om at denne praksisen har vært bevisst. Det sentrale spørsmål for avgjørelsen av klagen er imidlertid om dette er straffbart. Motorferdselloven inneholder en straffebestemmelse for brudd på de materielle reglene i loven, men ikke på saksbehandlingsreglene. Straffeloven 325, som gjelder gov uforstand i tjenesten, rammer ikke ombudsmenn og er derfor ikke anvendelig. Straffeloven 324, som er benyttet i forelegget, gjelder imidlertid også for ombudsmenn. OBS004

30 /08-117/OBS004 Påtegningsark Dok.nr.: 01,06 Bestemmelsen inneholder flere alternativer. For det første er det straffbart å unnlate å utføre sin tjenesteplikt. Dette alternativet er ikke anvendelig her. For det andre rammes annen overtredelse av tjenesteplikten. Hva som rammes av dette alternativet må imidlertid vurderes opp mot hvilken stilling vedkommende har. I dette tilfellet vil de legislative grunner for at ombudsmenn ikke rammes av straffeloven 325, være et tolkningsmoment ved vurderingen av om bestemmelsen er anvendelig i denne saken. Det vil neppe være tilfellet. Det tredje alternativet gjelder andre forsømmelser som begås etter advarsel. Den første problemstillingen er hvem som kan gi slik advarsel. Normalt vil det være en overordnet, men for ombudsmenn er svaret ikke enkelt. Kommentarutgaven til straffeloven forutsetter at slik advarsel også kan gis av kompetent påtalemyndighet, men det er uklart om slik advarsel kan gis av Fylkesmannen i et tilfelle som dette. Det er flere eksempler på at overtredelser av straffeloven 325 har medført foretaksstraff. Dette tilsier at det også er mulig ved overtredelser av straffeloven 324, men det reiser spørsmål om hvilken tjenesteplikt som eventuelt skal være overtrådt og hvem som i så fall skal ha fått advarselen. I sum er det liten tvil om at forsettelig utstedelse av lovstridige dispensasjoner er straffverdig, og at det er en relativt udemokratisk måte å uttrykke uenighet til et regelverk på. Det er også liten tvil om at dersom vedtakene hadde vært truffet av ansatte i kommunen, så ville det vært en overtredelse av straffeloven 325. Når vedtakene treffes av folkevalgte, blir dette langt vanskeligere. Det er uansett vanskelig å se at det er hjemmel for å reagere med foretaktstraff i et tilfelle som dette. Følgelig er en enig med politiet i at saken må bli å henlegge. Påtalemyndigheten skal ikke fremme saker for tingretten til pådømmelse med mindre en er sikker på at vedkommende er skyldig, og overbevist om at det kan føres bevis for det. Det er ikke tilfelle i denne saken. Hvilken henleggelsesgrunn som er riktig er noe tvilsom, men all den til siktede ikke har påklaget henleggelsen, finner en ikke grunn til å gjøre noen endringer. Klager og siktede underrettes om avgjørelsen ved kopi av denne påtegningen. De underrettes samtidig om at statsadvokatens avgjørelse i klagesak ikke kan påklages, jf. straffeprosessloven 59a siste ledd. tatsadvo tembet uli 2011 Ole B drup Sæ Kopi: Norges Naturvernforbund, Miljøhuset Grensen 9 B, 0159 OSLO Tana kommune, Tana Bru, 9845 TANA L-- OBS004 side 2 av 2