Høringssvar Regional Plan for Klima og Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar Regional Plan for Klima og Energi"

Transkript

1 Vestfold Fylkeskommune Sendt pr. epost: 10. september 2015 Høringssvar Regional Plan for Klima og Energi Tønsberg-, Sandefjord-, Larvik-, og Horten Næringsforeninger, samt NHO Vestfold, leverer med dette et felles høringssvar. Tønsberg Næringsforening har deltatt i arbeidsgruppen Holdninger og kommunikasjon. Vårt felles høringssvar er avgitt ut fra et næringslivsperspektiv, og at det er vårt ansvar å ivareta våre medlemmers interesser, blant annet ved å påvirke politikk og rammebetingelser slik at det blir enklere å drive bedrift. 0. Generell tilbakemelding Planen er viktig og timingen er god i en tid Norge har behov for omstilling. Det gis en presis og god introduksjon av klima- og miljøutfordringen. Planen kommuniserer godt også hvorfor vi behøver en klima- og energiplan. Den er tydelig ift de mulighetene som ligger i det grønne skiftet i å ta i bruk ny teknologi, skape nye arbeidsplasser og legge til rette for økt verdiskaping i Vestfold. Planen skisserer 5 hovedinnsatsområder. Vi støtter i utgangspunktet hovedinnsatsområdene, men har noen innspill til både kunnskapsgrunnlag og strategibeskrivelser. Når vi leser planen kan vi få et inntrykk av verden har kommet kortere enn den egentlig har i utviklingen. På globalbasis er i dag er investeringer i ikke-fossil kraftproduksjon større enn i fossil. Grensen ble passert allerede i 2013 og har skutt ytterligere fart etter dette. Grafen under viser den faktiske fordelingen fra årene 2010 til 2013 og det Bloomberg anser vil bli investeringsfordelingen frem mot 2030:

2 Vi synes dette bør komme tydeligere frem i planen slik vi både får kartlagt hvor vi befinner oss på skalaen og hvor vi ønsker oss. I Punkt 1.1 nevnes dette med at den globale økonomien blir grønnere. Sett i lys at det i dag investeres mer i grønn produksjon enn fossil,- blir dette upresist. Videre henvises det i planen til FN-rapporten om at det er mulig å kombinere økonomisk vekst med tiltak som reduserer klimautslipp og sparer energi. Dette er for lengst en sannhet, og vår utfordring er å gjøre det lønnsomt også i Norge/Vestfold. Viser her til Calderon-kommisjonen som bekrefter dette. Norge har et godt utgangspunkt i "det grønne kappløpet" som pågår. Det handler ikke bare om naturgitte forutsetninger, men også om vår kunnskap og kompetanse til å utnytte mulighetene. Evnen til å utvikle ny teknologi OG kommersialisere innovasjoner som gir kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger er basisen for både fremtidig verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Norsk næringsliv spiller en sentral rolle når det gjelder å utvikle løsninger for lavutslippsamfunnet. Norsk industri har vist at det er mulig å kutte utslipp og samtidig være konkurransedyktige og verdensledende. Næringslivet vil og må være en viktig del av løsningen på klimaproblemene. I Norge er regjeringen i gang med å legge en bioøkonomistrategi som bla ser på hvordan vi kan få mer ut av de fornybare ressurser vi har i Norge. Dette kan gi store muligheter for næringsutvikling, også i Vestfold, og vi mener at en klimaplan må samvirke med slike strategier som nå legges. 1. Ad. Innsatsområde 1 Mer produksjon av fornybare ressurser Det bærekraftige scenariet fokuserer på vår hovedutfordring reduksjon av fossil energibruk ved effektivisering og omlegging til fornybar energi. Samtidig så er det naivt å tro at verden ikke vil være avhengig av olje-og gass lenge ennå. Det må være lønnsomhetsvurderinger med i en slik klimaplan/tiltaksliste slik at man sørger for å få med næringslivet. Vi har store bioressurser hvor vi ikke har utnyttet potensialet, og i kombinasjon med fornybar energi, prosessindustri og petroleumskompetanse kan biomasse fra jord, skog og hav omdannes til industrielle produkter. Her ser vi muligheter også i Vestfold, og som kunne vært løftet bedre frem i planen. Det beskrives i planen at produksjon og forbruk av solenergi har særlig prioritet, og - 2 -

3 Vestfold skal bidra til økt produksjon og forbruk gjennom økt satsing på FoU og ved at offentlig virksomhet går foran med gode eksempler. Verden har kommet svært langt i produksjon av fornybare ressurser, og vi mener at det vil være sentralt at Vestfold ser og lærer av utvikling og forskning som allerede er gjort. Det er blant annet trukket frem i teksten at produksjonskostnadene for solenergi må reduseres. Vi har kunnskap om at disse kostnadene har blitt ekstremt mye lavere i tiden fra opprinnelsen til dd, og mener at kunnskapsgrunnlaget her virker noe upresist. Utviklingen for solenergien (kalt PV) betraktes nærmest som en revolusjon; Bare på få år har vi hatt en dramatisk utvikling på to viktige områder: en formidabel kostnadsreduksjon og en usedvanlig rask vekst i markedet. Dette gjelder ikke bare for større solkraftverk, men også for desentralisert solenergi og småskalaproduksjon. I 2009 var PV-modulprisen på ca 4 dollar pr. Watt,- idag er den 0,5 dollar pr. Watt. Vedlagte graf anskueliggjør utviklingen: I verdensbildet forteller National Bank of Abu Dhabi i så sent som i mars 2015 at solenergi vil være mer lønnsom selv med en oljepris på 10 dollar fatet. Det er imidlertid korrekt at solcellemarkedet i Norge er i startgropa, og at energieffektivisering nå er viktigste driver. Videre er problemet mer sammensatt enn relatert til rene produksjonskostnader som planteksten nevner, idet i den lave el-prisen i Norge ikke gjør det lønnsomt med solenergiinvesteringer. Vi ønsker ikke tiltak som gjør el-prisen høyere (selvsagt) men ønsker velkommen mekanismer og eventuelle (støtte)ordninger som kan bidra til å gjøre solenergiinvesteringer mer lønnsomt og et foretrukket alternativ. Det er antatt som høyst sannsynlig at solceller på sikt også kan konkurrere med kraftprisen i Norge. Norsk Klimastiftelse har for øvrig utgitt rapporten Hva betyr solenergirevolusjonen? som kan bidra med nyanserte bilder av de utfordringer man har ved konvertering til en mer solenergibasert energikilde. Vi skulle også ønsket at planen hadde fokus på andre fornybare energiressurser enn de som er nevnt i pkt 6.1 innsatsområde 1. Eksempelvis er ikke vindkraft nevnt, men vi - 3 -

4 kjenner ikke til om utelatelsen er bevisst. Norge har meget gode vindressurser, men Sverige er et land hvor det satses nye mer enn i Norge. Etter at den felles svensk-norske støtteordningen med el-sertifikat ble innført, er det bygget ut ca 7 ganger så mye vindkraft i Sverige sammenlignet med Norge. I all hovedsak mener bransjen at dette kan forklares med bedre skatte- og avskrivningsregler i Sverige hvilket fører til at flere investorer heller velger å investere i vindkraft der enn her i landet (Norwea Vindkraftbransjens organisasjon). I all den tid det er en forventning om at halvparten av kraften som skal bygges ut innen 2020 skal være vindkraft, er man avhengig av støtteordninger for å lykkes med slike politiske retninger. På verdensbasis investeres det nå altså totalt sett mer i fornybar energi sammenlignet med fossil energi. Vi vil anbefale at Vestfold Fylkeskommune går i dialog med en kunnskapsorganisasjon (eks. Zero, Norsk Klimastiftelse, eller lignende) som kan brukes som konsulent/bistand for det videre planarbeid og strategier, spesielt med tanke på de konkrete satsingsområdene. Videre vil det, slik planen nevner, være fornuftig å ha kunnskapsmiljøer rundt teknologiutviklingen, men det gis inntrykk av at Vestfold nå skal starte en egen satsing for å få frem ny ideer. Dette mener vi i såfall først bør skje når man er sikker på at eget kunnskapsgrunnlag er godt nok oppdatert, ellers er vi redd for at Vestfold starter et arbeid med å finne opp hjulet på nytt. Det er imidlertid uten tvil viktig at vi har kompetanse til å etablere gode tiltak/installasjoner/ideer som prøves ut globalt. Når det gjelder å bistå næringer i utviklingen av fornybar energi, mener vi dette er et svært viktig tiltak. Slik vi leser teksten ser det imidlertid ut til å være et uklart skille mellom begrepene utvikling (innovasjon) og anvendelse (forbruk). Vi har sikker kunnskap om at verden innen kort tid må endres (både utvikling og anvendelse) Det vil kreve stor innsats å gjøre menneskeheten mindre avhengig av kull, olje og gass, og til det behøves både innovasjon og endring i forbruksmønsteret. Som vi har nevnt ovenfor er gode ramme- og konkurransevilkår en viktig driver som motiverer investorer og næringsliv til å mobilisere virksomhet i samsvar med ønsket politisk retning. Det er svært få beskrivelser om hvordan man ønsker å bistå næringen. Råd og veiledning for å ta i bruk ny teknologi er nevnt som slik bistand. I dette må det også ligge et element om at de som skal veilede er godt oppdatert på alle de ulike insentiv- og støtteordninger som kan ytes. Vi er opptatt av at man i størst mulig grad må motivere positivt, og at dette må inngå som et minimum i den grad de offentlige aktører ønsker å skape nye markeder gjennom (selv)pålagte krav i sin tjenesteetterspørsel. Andre tiltak kan eksempelvis være finansiering av prosjektstillinger i større bedrifter for kartlegging av hvordan drift kan legges om for å i større grad kunne møte ny fremtid. Slik kan risikoansvar fordeles og gi motivasjon gjennom at kostnadene ved den nødvendige klimaomlegging ikke i sin helhet faller på bedriften. Ved det sistnevnte forslaget har man følgelig en mulighet til å være svært konkret og omsette kunnskap om grønn teknologi til lokale ferdigheter og suksesshistorier. 2. Ad. Innsatsområde 2 Redusere utslipp fra vegtrafikk Vi mener det bør vies stor oppmerksomhet for å få redusert personbilbruken, og at det gis gode alternativer som det er reelt for folk å bruke. Å få redusert personbilbruken vil også lette fremkommeligheten for den delen av næringslivet som kan og må benytte bil. Det må arbeides målrettet med å kunne søke bymiljøavtale med Staten, som også vil kunne bidra til å øke dynamikken i næringslivet mellom Vestfoldbyene. Sistnevnte poeng bør ikke underkommuniseres i søknadsprosessen, og bør løftes frem som et godt (omdømme)poeng både mtp attraktivitet og verdiskaping, samt klima og miljø. Vi ser gjerne at man kan være mer konkret med tanke på hvilke prosjekter og tiltak som skal iverksettes for å redusere utslipp fra vegtrafikk. Eksempelvis - 4 -

5 utarbeide konkrete planer for at busser skal gå hyppigere slik at dette blir et reelt alternativ. Forbedret system for sømløse/kombinasjonsreiser Et sikkert og utbygget sykkelveinett for Vestfoldbyene og hvordan dette skal løses i hver av byene. 3. Ad. Innsatsområde 3 utvikle flere energieffektive bygg Både utvikling av energieffektive bygg, samt energitilpasning i eksisterende bygg, berører et sentralt forhold i næringslivet. Antagelig er heller ikke næringslivet selv klar over hvor mye det er å spare på energieffektive bygg. Vi mener at økonomi (sparefaktoren) og verdier som følge av forbedret omdømme vil være vesentlige motivasjonsfaktor for omlegging/ta i bruk/nyoppføre energieffektive bygg. Også av denne årsaken er det viktig at de ulike insentivordninger formidles ut i tide under planlegging, - særlig dersom det samtidig stilles miljøønsker eller krav fra statfylkeskommune eller den lokale byggesaksavdelingen. Dersom man skal stille nye krav til utbygging må det hensyntas at utbygger/investor skal finne lønnsomhet i sine prosjekter slik at han er villig til å ta den risikoen det er ved å utvikle sin eiendom. Dette kan løses med støtteordninger, men også gjennom mulighet ved å tillate en høyere utnyttelsesgrad på tomten. 4. Ad innsatsområde 5 utvikle felles offentlig kompetanse og samhandling. Som første strategi nevnes at innovasjon påskyndes av at offentlig myndigheter setter miljøkrav i sine innkjøp. Vi mener imidlertid at det ikke bare er innovasjon planen ønsker å oppnå, men også endret forbruk (anvendelse). Når det offentlige setter slike innkjøpskrav skapes det nye markeder, som bedriften så tilpasser seg. Vi er av den oppfatning av at man raskere kommer til et godt resultat dersom man tar i bruk både pisk og gulrot, og ikke lokker med restriksjoner. Med en restriksjon bør det derfor også følge en gulrot som motivasjonsfaktor til rask omlegging. Særlig er dette viktig på dette området hvor en bedrifts omlegging mot en bioøkonomisk og mer bærekraftig fremtid ikke nødvendigvis gir en økonomisk fordel på kort og mellomlang sikt. Derfor er det vesentlig at belønning/risikoavlastning også kan følge ad når det settes krav om endring. 5. Ad punkt 5 Visjon, mål og avgrensning Vi mener visjonen bør være mer ambisiøs og presis. Et av de grønneste gir oss ikke noen tydelig posisjon, og vi har dermed heller ikke til noe konkret å strekke oss etter. Vi mener at vi skal ha visjon om å være Det grønneste fylket i Norge og at dette måles etter nærmere angitte kriterier (eksempelvis utslipp,- men det finnes andre kriterier som kan gjøre oss grønne også), - poenget er at de må være både realistiske og målbare. Vi antar at man i planen benytter 1990 som sammenligningsår fordi det er Kyotoavtalens referanseår, men dette bør i såfall fremkomme. Slik det står nå gir dette planen et inntrykk av å ha en for lang sammenligningsradius. Videre var årlige utslipp i ,8 millioner tonn høyere i 2014 enn i 1990, slik at fra et utslippsperspektiv så kan like gjerne et nyere årstall være sammenligningsgrunnlaget. Norske myndigheter har mål om å øke fornybarandelen til 67,5% innen Et viktig tiltak for å oppnå dette var etableringen av et felles svensk-norsk sertifikatmarked. Dette målet er snart nådd (eller kanskje allerede nådd) og mange mener derfor at ambisjonsnivået bør heves betraktelig. I UiO-rapporten Det norske energisystemet mot 2030 fra 2014 reises også spørsmålet om at Norge på bakgrunn av våre rike energiressurser har et særlig ansvar for utbygging av fornybar energi, ut over å dekke - 5 -

6 egne behov. Vi synes også at visjonen for Vestfold bør ha et så vidt ambisiøst tilsnitt av vi gjenspeiler noe av dette rapporten viser til. Vi ser også at Oslos klimastrategi (faktaboks s. 6) er både ambisiøs og konkret, og synes vi bør gjøre en øvelse hvor vi sammenligner vår ambisjon (40% reduksjon innen 2030 utfra 1990-tall) satt opp mot Oslos ambisjon (null utslipp innen 2050). Om vi ønsker å være et foregangsfylke hvor dette skal gjøres til et poeng,- må vår visjon gjenspeile nettopp dette og gjennomføres etter helt konkrete tiltak som gjør at vi når målet. Det kunne derfor vært interessant å få undersøkt hvor Oslo regner med å være prosentvis mtp utslipp i 2030, og hvis de regner med å ha redusert med 40% så er vi altså like gode. Dette vil gi oss et vurderingsgrunnlag for om Vestfold er gode nok mtp vår ambisjon enten den er ett av de grønneste eller den grønneste. Med vennlig hilsen: Tønsberg Næringsforening Eli K. Saastad Daglig Leder Larvik Næringsforening Tore Hansen Daglig Leder Sandefjord Næringsforening Marit Sagen Gokstad Daglig Leder Horten Næringsforening Øystein Bredal Thorsen Leder NHO Vestfold Kristin Saga Regiondirektør - 6 -

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Innspill til regjeringens strategi for bioøkonomi

Innspill til regjeringens strategi for bioøkonomi Til Nærings- og Fiskeridepartementet Pr epost: thomas.malla@nfd.dep.no Fra: Tønsberg-, Sandefjord-, Larvik- og Horten Næringsforeninger Dato: 14.08.15 Innspill til regjeringens strategi for bioøkonomi

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Strategi 2: Bistå næringer/aktør i utviklingen av fornybar energi

Strategi 2: Bistå næringer/aktør i utviklingen av fornybar energi Innsatsområde 1: Utvikling av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : prosjektansvarlig. Tiltak Mål Viktigste innsats / 1.1 Etablere innovative nettverk/ tenketanker 1.2 Utrede

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

VSV 30. mars 2016 Abax AS, Larvik. Regional plan for klima og energi Handlingsprogram 2016

VSV 30. mars 2016 Abax AS, Larvik. Regional plan for klima og energi Handlingsprogram 2016 VSV 30. mars 2016 Abax AS, Larvik Regional plan for klima og energi Handlingsprogram 2016 Regional plan for klima og energi er en plan for hele Vestfold. Gjennomføringen og resultatene som oppnås er avhengig

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Regional Plan for Klima og energi

Regional Plan for Klima og energi Regional Plan for Klima og energi 2020 Tiltak Mål Viktigste innsats /pågående Initiativansvar Tidsplan Innsatsområde 1: Utvikling av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen 1.1

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia?

Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia? Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia? Søke støtte til et prosjekt innenfor grønn økonomi fra EU-programmet Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak INNHOLD Jobbe med bærekraftig energi på tvers

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Roar Smelhus Markedsdirektør, MRIF 16.11.2016 2 «Long live the planet. Long live Humanity. Long live life itself P a r i s C l i m a t e A g r e e m e n

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13.

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo Solceller er næring i vekst Installert over 3000 MW i verden

Detaljer

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null. Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null. Øyvind Slåke, Norsk Industri VERDEN I 2050 9 milliarder mennesker Økt forbruk Klimamålene

Detaljer

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft CREE, Oslo. 24. mai 2017 Jan Bråten Last ned rapporten her Vi lever i en spennende tid Shanghai To megatrender Raskere og raskere utvikling i vitenskap og teknologi

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:

Detaljer

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger ENERGIX - trender og portefølje Anne Jorun Aas Programstyreleder ENERGIX ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger Et stort og viktig program ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

PB 2163 ; " QC } }HCO 3

PB 2163 ;  QC } }HCO 3 SANDEFJ ORD KOMMUNE SekSj0I1= Stab- og Serviceavdelingen Saksbehandler: Ole Jakob Hansen 1 av 1 Direkte innv.: 33416356 Vlfffillfílil) 33"? b. tfixfiixkfiln? e p) i Vestfold fylkeskommune H H i V '.M '*

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer