Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller e-post som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Det er sett opp slik tidsplan for møtet: 10.30: Utsett frå førre møte: Orientering om forbetrings- og avvikssystemet RiskManager ved seniorrådgivar Martin Hauge. Målet med forbetrings- og avvikssystemet er å gje input til og understøtte forbetringsprosessane i organisasjonen. Gjennom eit avviksystem vil fylkeskommunen få eit grunnlag til å drive eit meir systematisk forbetringsarbeid. Systemet er under innføring, og det blir orientert om status så langt i arbeidet : Lunsj Deretter behandling av sak Ko-8/15 rekruttering av ny kontrollsjef. Personalsjef Dag Lervik kjem til møtet for å gi råd og rettleiing i rekrutterings-prosedyren. Deretter saksbehandling etter saklista : Saksbehandling av sak Ko-9/15 Årsrekneskap 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune m.v. Kst. økonomisjef Gunn Randi Seime og fylkeskasserar Rolf D. Arnesen kjem til møtet for å orientere om hovudtala i rekneskapen og elles svare på spørsmål etc. Deretter saksbehandling av sak Ko-11/15 Godkjenning av selskapsavtale eigaravtale for Møre og Romsdal Revisjon IKS. Juridisk sjef Gudmund Lode kjem til møtet for å gi råd og rettleiing og svare på spørsmål i saka. Deretter saksbehandling av eventuelle resterande saker og referatsaker. Medlemene blir bedne om å gi tilbakemelding på eventuell deltaking på Forum for Kontroll og Tilsyn sin fagkonferanse/årsmøte, jf referatsak RS-5/15. Side1

2 Saksnr KO 8/15 KO 9/15 KO 10/15 KO 11/15 KO 12/15 KO 13/15 KO 14/15 RS 5/15 RS 6/15 Innhald Rekruttering av ny kontrollsjef Årsrekneskap 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune, kontrollutvalets fråsegn. Revisjonsmelding Tilråding om årsrekneskapen 2014 for Sentrale kontrollorgan, revisjonsmelding. Årsmelding 2014 for kontrollutvalet, kontrollutvalssekretariatet og fylkesrevisjonen Godkjenning av selskapsavtale og eigarskapsavtale for Møre og Romsdal Revisjon IKS Melding om gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 2. halvår Tilbakemelding frå regional- og næringsutvalet til rapporten om "Kommuneretta utviklingsarbeid" Status og framdrift for forvaltningsrevisjonsprosjekta i 2015 Invitasjon og program til FKTs årsmøte og fagkonferanse 2015 Økonomisjefen - evaluering av årsrekneskapen 2014 for Sentrale kontrollorgan Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 8/15 Kontrollutvalet Rekruttering av ny kontrollsjef Bakgrunn I møte orienterte kontrollsjefen kontrollutvalet om at han ville fråtre stillinga i januar 2016 og bli pensjonist. I fall kontrollutvalet ønskte å gjere endringar i organiseringa av sekretariatsfunksjonen, meinte kontrollsjefen at arbeidet med dette i tilfelle burde starte opp. Som kjent vart konklusjonen i kontrollutvalet at medlemene ønskte å halde fram med noverande ordning inntil vidare. I samband med behandlinga av aktivitetsplanen for kontrollutvalet i 2015 i førre møte (sak Ko-4/15) drøfta kontrollutvalet prosedyren for utlysing og tilsetting av ny kontrollsjef, og gjorde m.a. følgjande vedtak: «Sak vedrørande utlysing og tilsetjing av ny kontrollsjef blir lagt fram til behandling i neste møte.» I denne saka er det gjort greie for prosedyren for rekruttering av stillingar i fylkeskommunen, og laga ei skisse til prosedyre for rekruttering av ny kontrollsjef. Gjennom arbeidsgivarpolitikken er det gitt føringar som skal sikre at det ansvarlege saksbehandlingsorganet gjennomfører prosedyren i tråd med dei overordna målsettingane som fylkeskommunen har i rekrutteringsarbeidet: «Møre og Romsdal fylkeskommune er tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i regionen og ein attraktiv arbeidsgivar for høgt utdanna og godt kvalifiserte søkjarar. Møre og Romsdal fylkeskommune skal framstå med høg kvalitet og profesjonalitet i rekrutteringsarbeidet.» Fylkeskommunen har vedtatt eit Tilsettingsreglement som m.a. fastset (i kap. 5) framgangsmåten ved rekruttering og tilsetting. Tilsettingsreglementet ligg ved. Reglementet er supplert med ulike verktøy til bruk i prosessen, frå behovsanalyse og kompetansesjekk til utforming av utlysingtekst, intervju og tilsetting. I arbeidet blir delvis elektroniske hjelpemiddel brukt. Side3

4 Side 2 Kontrollutvalets rolle i rekrutteringsprosedyren Etter kommunelova 77 nr 9 er det fylkestingets ansvar å sørge for sekretærbistand til kontrollutvalet, som (etter forskr. om kontrollutval 20) «til enhver tid tilfredsstiller utvalgets behov». I sak T-8/04 vedtok fylkestinget at det vart oppretta eit eige sekretariat for kontrollutvalet leia av ein kontrollsjef frå 1. juli I eit eige reglement vart det fastsett kva oppgåver kontrollsjefen skulle ha, seinast revidert i sak T-4/11. Reglementet fastslår i pkt. 4.2 at det er fylkestinget som gjer tilsetting i kontrollsjefstillinga etter tilråding frå kontrollutvalet. Vedlagt følgjer kap. 4 og 5 i reglementet. Funksjonen som sekretær for kontrollutvalet er direkte underlagt det folkevalte nivået med kontrollutvalet som direkte overordna og instruerande organ. Ansvaret for prosedyren for rekruttering og å gi tilråding om tilsetting av kontrollsjef er dermed lagt til kontrollutvalet, og føreset involvering frå medlemene si side i alle steg i prosedyren. Denne spesielle ordninga gjer at prosedyren vidare må tilpassast saksbehandlinga og møta i kontrollutvalet. Rekrutteringsprosedyre Etter tilsettingsreglementet pkt skal kontrollutvalet vurdere om dei noverande arbeidsoppgåvene framleis er aktuelle om arbeidsoppgåvene kan takast over av andre arbeidstakarar framtidige arbeidsoppgåver stillinga si plass i organisasjonen forventa organisasjonsendringar og endringar i rammevilkår krav om utdanning/kompetanse og personlege eigenskapar Det skal i tillegg vurderast om det bør rekrutterast nyutdanna til stillinga, og om ein skal oppmode underrepresenterte grupper til å søkje leiarstillingar. Det er og krav om å vurdere om tilsette i organisasjonen kan ha fortrinnsrett til stillinga og rett til omplassering, ev. utviding av stillingsbrøk. Til hjelp i dette er det utvikla to verktøy «Kompetanse- og rekrutteringssjekken» og «Stillings- og behovsanalyse førebuing til rekruttering av ny medarbeidar, utlysing av ledig stilling eventuell organisasjonsendring». Det må elles nemnast at ei rad lover, forskrifter og avtalar regulerer prosedyren: Offentleglov, forvaltningslov, forskrift om partsoffentlegheit i saker om tilsetting i off. forvaltning, arbeidsmiljølov, lov om likestilling og Hovudtariffavtalen. Når stillings- og kompetansebehovet er avdekka, tar ein i bruk det elektroniske rekrutteringsverktøyet i Visma, HRM Rekruttering, ved å registrere stillinga der som tilsettingssak. Systemet ivaretar dei fleste av rutinene som skjer vidare i prosedyren, som utlysingstekst, utlysing og søknadsadministrasjon. Utveljing av kandidatar, intervju og innstilling samt tilbod og tilsettingsadministrasjon er meir dokumentasjonsbaserte rutiner i verktøyet. Det gir og hjelp til å planlegge introduksjonsprogram og opplæring til den nytilsette. Personalsjef Dag Lervik er invitert til møtet, og utanom å orientere om prosedyren kan han gi kontrollutvalet konkrete råd om det vidare arbeidet. Side4

5 Side 3 Rekrutteringsprosedyre framdrift Avtroppande kontrollsjef har sin siste arbeidsdag 31. januar 2016, men avviklar opptent ferie frå medio desember Det er då avvikla 2 møte i det nyvalte kontrollutvalet i 2015 (den 4. og 18. november.). Den nye stillingsinnehavaren bør såleis seinast vere på plass frå 1. februar 2016 for å starte møteverksemda i Fylkestinget bør dermed foreta tilsetting i stillinga i oktobertinget 2015 (12. oktober), og kontrollutvalet gi tilråding i møtet den 23. september 2015, som elles er siste møte i valperioden. I møtet 26. august bør kontrollutvalet gjennomgå søknadene og foreta utveljing av kandidatar som skal innkallast til intervju. Søknadsfristen bør dermed ikkje settast seinare enn 8. august (møteinnkalling skal utsendast 19. august). Av omsyn til ferietid m.m. bør utlysing av stillinga skje medio juni, og kan hende gjentakast i månadsskiftet juli/august. Utlysingstekst og -prosedyre bør dermed vere klarlagt og behandla i møte i kontrollutvalet den 27. mai. I neste møte i kontrollutvalet, den 29. april, bør medlemene gjennomgå og drøfte «Rekrutterings- og kompetansesjekken» samt «Stillings- og behovsanalyse førebuing til rekruttering av ny medarbeidar, utlysing av ledig stilling eventuell organisasjonsendring». Desse skjemaene følgjer vedlagt i uutfylt stand. Kontrollutvalet bør no vurdere om utvalet sjølv i møtet den 29. april skal gjennomgå og fylle ut skjemaene, ev. om kontrollsjefen eller andre skal fylle ut/lage eit utkast til møtet til hjelp for diskusjonen. Dette er eit viktig stadium i prosedyren, og krev grundig gjennomtenking for å analysere kva behov og krav stillingsinnehavaren skal innfri dei komande åra. Det er elles verd å merke seg at dei enkelte prosedyrestega kan unntakast frå offentlegheit etter offentleglova 25, bortsett frå søkjarlista. Etter dette vil kontrollsjefen foreslå følgjande skisse til rekrutteringsprosedyre: Gj.føringsfrist Aktivitet Ansvar førebuing/aktivitet Kontrollutvalets medverknad Rekrutteringsprosedyre Kontrollsjefen Drøfte og ta stilling til ev. spørsmål i møte Stillings- og kompetansebehovsanalyse Utkast analyse ved kontrollsjefen. Ev. andre? Utkast tekst ved kontrollsjefen Utlysingstekst og - prosedyre Medio juni 1. gangs utlysing Søknad via Visma HRM rekruttering Månadsskiftet Ev. 2. gangs utlysing Søknad via Visma juli/august HRM rekruttering Drøfting og avgjerd i møte Avgjerd i møte Side5

6 Side Søknadsfrist Kontrollutvalssekretariatet Utveljing av søkjarar til intervju. Val av intervjupanel Utvida søkjarliste (kontrollsjefen) Veke 36 Definere intervjuprosess og komponere intervjuguide Møte i intervjupanelet Veke Intervju av kandidatar ved Intervjupanelet. intervjupanelet, samansett av:.. Referansesjekk av utvalte Kontrollsjefen? kandidatar Seinast Sluttmøte i intervjupanelet, Intervjupanelet innstilling av kandidatar Utsending av innstilling til kontrollutvalet Kontrollsjefen (saksframst.) (møteinnkalling) Innstilling til fylkestinget Møte i kontrollutvalet Tilsettingsvedtak i Vedtak i fylkestinget fylkestinget Veke Tilbod om tilsetting, ev. forhandlingar om arbeidsavtale, frist for svar Kontrollsjefen/ personalseksjonen ( ) (Møte i kontrollutvalet) Kontrollsjefen/ personalseksjonen Peike ut intervjupanel. Drøfting og avgjerd i kontrollutvalet Innstilling frå kontrollutvalet i møte (Ev. ta stilling til tilsettingsvilkår om nødvendig) ( ) (Møte i kontrollutvalet) (Ev. ta stilling til andre forhold ved stillinga) Vurdering Med den skisserte prosedyren vil kontrollutvalet få innverknad på prosessen, og medverke i dei viktigaste fasane i møta framover. Det vil krevje engasjement og interesse for å få den rette kandidaten på plass, som skal fylle ein viktig men og litt spesiell funksjon i fylkeskommunen. Det er foreslått å ha eit intervjupanel når kandidat skal veljast. Kontrollutvalet bør vurdere om det er formålstenleg, som ev. krev at medlemene er tilgjengeleg i denne perioden. Kontrollsjefens rolle i prosessen bør ein fritt kunne drøfte. Er det rett av avtroppande kontrollsjef å delta i prosessen som rådgivar, tilretteleggar og saksførebuar? Samtidig skal kontrollutvalet opptre uavhengig av andre administrative og folkevalte organ i fylkeskommunen, som og gjeld i spørsmål om organisering og utforming av sine hjelpefunksjonar. Alternativt kan ein hente hjelp og rådgiving utanfor fylkeskommunen. Side6

7 Side 5 Forslag til vedtak: Kontrollutvalet sluttar seg til skissa for rekrutteringsprosedyre for kontrollsjeffunksjonen, med dei eventuelle omforeinte endringane som kjem fram i møtet. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Tilsettingsreglement 2 Kap. 4 og 5 i reglement for kontrollutvalet 3 Kompetanse- og rekrutteringssjekken 4 Stillings- og behovsanalyse Side7

8 Tilsetjings- reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Vedteke av fylkestinget 30. mai 1989 Revidert av fylkestinget 12. desember 1995, sak T-83/95 Revidert i sak T-81/99 (helse- og sosialplan) Revidert 21. mars Jfr. sak SAM 02/03 Revidert 1.oktober Jf. sak Ud-32/08 Side8

9 2 INNHALD 1. VERKEOMRÅDE TILSETJINGSFORMER Fast tilsetjing Tidsavgrensa tilsetjing Følgjande former for tidsavgrensa tilsetjing kan nyttast TILSETJINGSORGAN Desse organa har mynde til å tilsetje i fylkeskommunale stillingar Tilsetjingsutval INNSTILLINGS- OG TILSETJINGSMYNDE Tilsetjing i tidsavgrensa stillingar inntil 1 år Tilsetjingsmynde er elles tillagt utval eller styre etter følgjande reglar: FRAMGANGSMÅTE VED TILSETJINGAR Vurdering av ledige stillingar Kunngjering Søknadsfrist Utveljing Innstilling Tilsetjing OPPSEIING Mynde til å seie opp og gi avskil Etter AML PARTSINNSYN OG OFFENTLEGGJERING Forvaltningslova Offentleglova KLAGE ENDRINGAR...13 Vedlegg til tilsetjingsreglementet Side9

10 3 1. VERKEOMRÅDE 1.1. Reglementet omfattar alle stillingar i Møre og Romsdal fylkeskommune dersom anna ikkje er fastsett i lov, forskrift, anna reglement fastsett i medhald av lov, eller avtalar som Møre og Romsdal fylkeskommune er bunden av. Reglementet er ellers utarbeidd i samsvar med hovudavtalen. 2. TILSETJINGSFORMER 2.1. Fast tilsetjing Arbeidstakarar i Møre og Romsdal fylkeskommune skal som hovudregel tilsetjast i fast stilling Tidsavgrensa tilsetjing Tidsavgrensa tilsetjing kan berre nyttast når det er lovleg etter arbeidsmiljøloven (AML) Slik tilsetjing skal vere klårt avgrensa i tid Følgjande former for tidsavgrensa tilsetjing kan nyttast Vikariat Dersom tilsetjing er nødvendig for å dekkje ei stilling når stillingsinnehavaren mellombels er borte frå stillinga p.g.a. sjukdom, permisjon o.l., kan det tilsetjast vikar. Vikariatet skal gjelde for ein fastsett tidsperiode, eller det kan knyttast til den faste stillingsinnehavarens fråvære. Dersom vikaren går over i eit nytt vikariat, skal det gjerast ny arbeidsavtale Stedfortrederteneste Ein arbeidstakar kan bli pålagd stedfortredarteneste utan at tilsetjingsorganet treng å gjera vedtak om dette. Side10

11 Konstitusjon Mellombels tilsetjing i overordna stilling (konstitusjon) kan nyttast dersom stillinga vil bli ståande ledig meir enn 1 månad. Konstitusjon kan gjerast dersom den faste stillingsinnehavaren mellombels er borte frå stillinga, eller stillinga er ledig. Føresetnaden for å nytte konstitusjon er at stillinga er tillagt eit klårt definert leiaransvar. Med leiande stilling i denne samanheng meiner ein nivået som tilsvarer: fylkesrådmann, ass.fylkesrådmann, avdelingssjef, ass. avdelingssjef (nestleiar), rektor, ass.rektor, økonomisjef og personalsjef. Andre stillingar på tilsvarande nivå blir å vurdere i kvart enkelt tilfelle. Den som skal konstituerast må fylle dei krav til kvalifikasjonar som gjeld for stillinga. Om stedfortrederteneste /konstituering blir det elles vist til Hovudtariffavtalen Tidsavgrensa tilsetjing i rekrutteringsperioden og p.g.a. manglande formell kompetanse for stillinga - vakanse vikariat Det kan tilsetjast vikar for perioder frå stillingsinnehavar slutta til den nytilsette tek til i stillinga. Dersom det er nødvendig å tilsetje ein arbeidstakar som ikkje fyller dei formelle kvalifikasjonskrav som er fastsett for stillinga, kan vedkomande tilsetjast for ein periode på maks. 1 år om gongen. Før det evt. blir inngått ny tidsavgrensa avtale, skal stillinga lysast ut igjen med dei fastsette utdanningskrav. Det er ein føresetnad at det blir drive aktivt rekrutteringsarbeid, og at den som er tilsett i vikariatet blir halden orientert om dette Engasjement Når ein arbeidstakar berre trengs for å utføre eit arbeid/oppdrag av forbigåande art, skal tilsetjing gjerast ved engasjement. Engasjement skal vere avgrensa til eit fastsett tidsrom, eller knyttast til avslutninga av arbeidet/oppdraget. Arbeidsoppgåvene må i slike høve vere klårt definerte Praksisarbeid/praktikantteneste Arbeidstakarar som er tekne inn for å skaffe seg nødvendig praksis i samband med utdanning, kan tilsetjast mellombels for inntil 1 år om gongen. Side11

12 Lærekontrakt Ein lærling er arbeidstakar og er tilsett i den verksemda som gir opplæring, med dei rettar og plikter som følgjer av lov og tariffavtalar. Når læretida er avslutta, opphøyrer arbeidsavtalen. 3. TILSETJINGSORGAN 3.1. Desse organa har mynde til å tilsetje i fylkeskommunale stillingar, jfr. pkt. 4.2: fylkestinget, fylkesutvalet, kontrollutvalet, tilsetjingsutval for sentraladministrasjonen, verksemd / driftseining og sentrale tilsetjingsutval for sektorane. I tillegg kan tilsetjing gjerast av administrativ leiar, jfr. pkt Tilsetjingsutval Det skal vere tilsetjingsutval ved alle fylkeskommunale skolar og verksemder, tannhelsetenesta og i sentraladministrasjonen Tilsetjingsutvalet skal vere samansett av 3 medlemer. 2 av medlemene skal vere arbeidsgjevarrepresentantar, 1 skal representere arbeidstakarane. Den eine av arbeidsgjevarrepresentantane skal vere leiar av utvalet Arbeidstakarorganisasjonane på arbeidsstaden avgjer om arbeidstakarrepresentanten skal vere fast eller veksle alt etter kva for arbeidstakargrupper tilsetjinga gjeld. Arbeidstakarorganisasjonane peikar sjølve ut sin representant Tilsetjinga skal gjerast i eigne møte og alle medlemene må vere til stades for at utvalet skal vere vedtaksført. Møta kan gjennomførast som telefonmøte Det skal førast møtebok frå alle møte i tilsetjingsutvalet. Alle framlegg og vedtak skal førast inn Nærare retningslinjer om tilsetjingsutval blir fastsett av fylkesrådmannen. Side12

13 6 4. INNSTILLINGS- OG TILSETJINGSMYNDE 4.1 Tilsetjing i tidsavgrensa stillingar inntil 1 år kan gjerast av administrativ leiar. Tilsvarande gjeld ved konstitusjon. Konstitusjon av administrativ leiar skal gjerast av næraste overordna leiar. Med administrativ leiar er meint: avdelingssjef i sentraladministrasjonen øvste administrative leiar for verksemd/driftseining 4.2. Tilsetjingsmynde er elles tillagt utval eller styre etter følgjande reglar: SENTRAL ADM. Sektor/stilling Tilsetjingsorgan Innstilling Fylkesrådmann fylkestinget, fylkesutvalet jfr.kommuneloven 22 ingen adm. tilråding fylkesrevisjonssjef fylkestinget kontrollutvalet ingen adm. tilråding økonomisjef/ fylkesutvalet fylkesrådmannen fylkeskasserar ass. fylkesrådmann fylkesutvalet fylkesrådmannen avd.sjef fylkesutvalet fylkesrådmannen, ingen tilråding frå avd.sjef alle andre stillingar v/ fylkesrevisjonen alle andre stillingar kontrollutvalet tilsetjingsutval for sentraladministrasjonen fylkesrevisjonssjefen fylkesrådmannen etter tilråding frå avd.sjefen KULTUR Sektor/stilling Tilsetjingsorgan Innstilling fylkesbiblioteksjefen Tilsetjingsutvalet for tilråding frå fylkessentraladministrasjonen rådmannen, evt. andre stillingar ved fylkesbiblioteket tilsetjingsutvalet for sentraladministrasjon fylkeskultursjefen fylkesrådmannen etter tilråding frå fylkesbiblioteksjefen Side13

14 7 Sektor/stilling Tilsetjingsorgan Innstilling SKOLE rektor det sentrale tilsetjingsutvalet fylkesutdannings for skolesektoren -sjefen ass.rektor det sentrale tilsetjingsutval for skolesektoren. Medlemar: fylksutd.sjefen, rektor ved aktuell skole og repr. for dei tillitsvalte jf. reglar om dette. rektor alle andre stillingar lokale tilsetjingsutval ved rektor og funksjonar i skolane den v.g. skolen TANNHELSE TENESTA Sektor/stilling Tilsetjingsorgan Innstilling overtannlege det sentrale tilsetjingsutvalet fylkesrådmannen for tannhelsetenesta etter tilråding frå alle andre stillingar lokalt tilsetj.utval for tannhelsetenesta fylkestannlegen fylkestannlegen Side14

15 8 5. FRAMGANGSMÅTE VED TILSETJINGAR 5.1. Vurdering av ledige stillingar Før ei stilling blir kunngjort ledig, skal administrasjonen i samråd med tillitsvalde vurdere: om dei noverande arbeidsoppgåvene framleis er aktuelle om arbeidsoppgåvene kan takast over av andre arbeidstakarar framtidige arbeidsoppgåver stillinga si plass i organisasjonen forventa organisasjonsendringar og endringar i rammevilkår krav om utdanning/kompetanse og personlege eigenskapar Det skal i tillegg vurderast: om det er tilsette i organisasjonen som har fortrinnsrett til stillinga, jfr. AML 15-7 og om det er tilsette i organisasjonen som skal omplasserast til andre arbeidsoppgåver som følgje av bedriftsintern attføring om det er tilsette som kan krevje utvida arbeidstilhøve inntil heil stilling, jfr. HTA 2.3 om det bør rekrutterast nyutdanna til stillinga. om ein skal oppmode underrepresenterte grupper, til dømes kvinner eller etniske minoritetar, til leiarstillingar. Lønsplassering for mellombels stilling, inntil 1 år, blir fastsett av administrativ leiar. Dette gjeld ikkje konstitusjon og vikariat. Etter drøftingar i samarbeidsutvalet og med tillitsvalte for verksemda kan fylkesrådmannen/etatsjef omgjere faste stillingar Kunngjering Ledige stillingar skal som hovudregel kunngjerast offentleg og meldast til NAV Overordna stillingar skal kunngjerast i alle dagsavisene i fylket, i fylkesdekkjande aviser med utgjevarstad i fylket, og i lokalavisene der dagsavisene gjev dårleg dekning Ledige stillingar skal elles kunngjerast slik styret/-administrasjonen finn det mest teneleg for å sikre god rekruttering til stillingane Tilsetjingsorganet kan i særlege høve avgjere at stillinga berre skal kunngjerast internt, eller at stillinga ikkje skal kunngjerast. Tilsetjingsorganet drøftar før intern utlysing kva område utlysinga gjeld for, t.d. avdeling eller institusjon. Side15

16 Vikarar og andre i tidsavgrensa tilsetjingsforhold kan takast inn utan føregåande kunngjering når omsynet til tenesta tilseier det og arbeidet ikkje vil vare meir enn 6 mnd Kunngjeringa skal m.a. gje opplysning om stillinga er fast eller tidsavgrensa, arbeidsområde og kvalifikasjonskrav for stillinga, samt gjeldande tilsetjingsvilkår Det bør ikkje stillast strengare krav til søkjarane sine kvalifikasjonar enn det som er nødvendig for stillinga Stillingsannonsa må utformast slik at både kvinner og menn kan søkje stillinga. Innan område og stillingskategoriar der kvinner er underrepresenterte, bør det i stillingsannonsa takast inn ei oppmoding til kvinner om å søkje Søknadsfrist Søknadsfristen ved offentleg kunngjering bør vere minst 14 dagar. I særlege høve og ved intern utlysing kan fristen vere kortare Tilsetjingsorganet avgjer om det skal takast omsyn til søknader som er komne inn etter at fristen er ute Administrativ leiar kan avgjere at stillinga skal lysast ut på nytt dersom søkjargrunnlaget ikkje er godt nok. Ved tilsetjing av fylkesrådmann kan fylkesutvalet avgjere dette Søkjarane skal ha melding om at søknaden er motteken, det skal også gjevast informasjon om når tilsetjinga vil bli gjort Utveljing Den søkjaren som etter ei samla vurdering er best kvalifisert for stillinga, skal tilsetjast. Det blir elles vist til hovudtariffavtalen del I, kap. 1 pkt der det heiter: "Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Når søkere forøvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst teneste i Møre og Romsdal fylkeskommune. Side16

17 Dersom noverande arbeidsgjevar ikkje er oppgjeven som referanse, skal det innhentast samtykke frå søkjaren før det eventuelt blir teke kontakt. I fall søkjaren ikkje gjev slikt samtykke, og ein likevel finn at det er nødvendig å kontakte noverande arbeidsgjevar, skal søkjaren ha melding om at dette vil bli gjort Som hovudregel bør tilsetjingsutvala gjennomføre intervju. Begge kjønn bør vere representert under intervjuet Innstilling Dokument i sak om tilsetting kan takast unna offentlegheit jfr. Offentlighetsloven 25. Unntaket gjeld ikkje søkjarliste. Søkjarliste skal setjast opp så snart søknadsfristen er ute, og skal innehalde søkjaren sitt namn, alder, stilling/yrkestittel, bustad - eller arbeidskommune. Opplysingar om ein søkjar kan likevel med heimel i Offentlighetsloven 25 takast unna offentlegheit dersom søkjaren sjølv krev dette. Det skal då gå fram av søkjarlista kor mange søkjarar det har vore til stillinga og kva for kjønn desse har Det skal leggjast fram skrifteleg innstilling for tilsetjingsorganet. Dei som er innstilte skal oppførast i prioritert rekkefølgje. Den som har innstillingsmynde, avgjer kor mange som skal innstillast. Innstillinga må ligge føre i god tid før tilsetjinga, slik at dei som har innsynsrett kan gjere seg kjende med ho før tilsetjinga blir gjort Utval av tillitsvalde har rett til å gje fråsegn ved tilsetjingar Tilsetjing Tilsetjingar blir avgjort ved vanleg fleirtal Tilsetjing i tilsetjingsutval kan av kvart medlem krevjast lagt fram for næraste overordna organ. Det er ikkje høve til å anke vidare når avgjerd er teken i overordna organ. Overordna organ for dei ulike tilsetjingsutvala er sett etter desse reglane: Tilsetjingsutval Lokalt tilsetjingsutval i sektorane skole, tannhelse og driftseiningar/verksemder Sentralt tilsetjingsutval for sektoren. Gjeld stillingane: rektor, ass.rektor og overtannlege Tilsetjingsutval for sentraladministrasjonen Overordna organ Sentralt tilsetjingsutval for sektoren Den sentrale ankenemnda samansett av : fylkesrådmann, fylkesordførar og ein representant frå dei tilsette Den sentrale ankenemnda Side17

18 Melding om tilsetjing skal vere skriftleg. Dette gjeld og tidsavgrensa tilsetjingar. Arbeidsavtalen skal innehalde: arbeidstakarens navn kva for stilling vedkomande er tilsett i opplysningar om at arbeidstakaren er tilsett i Møre og Romsdal fylkeskommune kva for tenestestad (verksemd, skole m.v) arbeidstakaren skal tenestegjere ved kva for vilkår og plikter som gjeld for stillinga Ved fast tilsetjing bør søkjaren ha ein frist på inntil 14 dagar til å seie frå om han/ho tek imot stillinga Når det er klart at den som er tilsett tek imot stillinga, skal dei andre søkjarane ha melding om dette Det skal ikkje nyttast prøvetid ved tilsetjing i Møre og Romsdal fylkeskommune. 6. OPPSEIING 6.1. Mynde til å seie opp og gi avskil Det organet som har tilsetjingsmynde har og mynde til å seie opp personale, og gje avskil for dei same stillingane. Ved oppseiing som er grunna driftsreduksjon/rasjonalisering, er det høve til å overføre mynde til å seie opp, til det sentrale tilsetjingsutvalet for sektoren. For stillingar i det vidaregåande skoleverket der tilsetjingsmynde er lagt til lokale tilsetjingsutval, er myndet til å seie opp, overføre, suspendere personale og gje avskil lagt til det sentrale tilsetjingsutvalet for skolesektoren. Administrativ leiar tek avgjerd i spørsmål om suspensjon. 6.2 Etter AML 14-2 har arbeidstakarar som er oppsagte på grunn av arbeidsmangel, på visse vilkår, førerett til ny tilsetjing i Møre og Romsdal fylkeskommune. Om oppseiing, avskil, suspensjon blir det elles vist til AML kap. 15, føresegnene i forvaltningslova og Møre og Romsdal fylkeskommune sine eigne retningslinjer. Side18

19 12 7 PARTSINNSYN OG OFFENTLEGGJERING 7.1 Forvaltningslova Etter føresegnene i forvaltningslova er søkjarane til ei offentleg stilling part i saka. ( 2 e) Etter føresegnene om partsinnsyn i saker om tilsetjing i den offentlege forvaltninga, fastsett ved kgl. res. av i medhald av forvaltningslova, har ein søkjar rett til å gjere seg kjent med: søkjarliste (utvida) faktiske opplysningar i saksdokumenta om seg sjølv søknader m/vedlegg frå søkjarar som er innstilte eller tilsett i stillinga. Det same gjeld faktiske opplysningar i saksdokumenta om desse opplysningar om kven som er innstilt og i kva rekkjefølgje. Utvida søkjarliste Ein part har rett til å gjere seg kjend med alle søkjarane sitt namn, alder og fullstendige opplysingar om utdanning og praksis i offentleg og privat verksemd. Slike opplysingar kan forvaltningsorganet utarbeide til ei eiga oversikt som utvida søkjarliste Søkjaren/parten har ikkje krav på opplysningar om seg sjølv som det av omsyn til hans/hennar helse eller personar som står søkjaren nær, ikkje er tilrådeleg at han får kjennskap til. Slike opplysningar kan likevel bli gjeve til ein fullmektig for parten dersom ikkje særlege grunnar talar mot det. om søkjaren si helse og tilhøve elles som av særlege grunnar ikkje bør gjerast kjent. Slike opplysningar kan likevel bli gjevne dersom søkjaren har særleg behov for dei for å kunne vareta sitt tarv i tilsetjingssaka Ein part som får opplysningar om andre søkjarars personlege tilhøve av ein slik karakter at dei kjem inn under reglane om teieplikt etter forvaltningslova 13, må berre bruke desse til å vareta sitt tarv i saka. Dette skal parten/søkjaren alltid gjerast merksam på Offentleglova Søkjarliste (namn, alder, stilling/yrkestittel, bustad/arbeidskommune) er offentleg etter offentleglova 25. Opplysingar om ein søkjar kan likevel takast unna offentlegheit dersom søkjaren sjølv ber om dette. Det skal då gå fram av søkjarlista kor mange søkjarar det er til stillinga og kva for kjøn desse har. Side19

20 13 8. KLAGE 8.1. Etter forvaltningslova 3, 2. ledd, kan vedtak om tilsetjing ikkje påklagast. Tilsetjingsorganet har ikkje plikt til å grunngje vedtaket. 9. ENDRINGAR 9.1. Fylkesrådmannen kan gjere endringar som er nødvendige for at reglementet til ei kvar tid er i samsvar med lov, tariffavtale eller andre føresegner som Møre og Romsdal fylkeskommune er bunden av. Fylkesutvalet har fullmakt til å gjere andre endringar og til å tolke reglementet. Side20

21 1. SAMANSETJING AV TILSETJINGSUTVALA Lokale tilsetjingsutval 14 Vedlegg til tilsetjingsreglementet Dei lokale tilsetjingsutvala skal vere samansett av personar som er tilsett ved skolen eller driftseininga som det lokale tilsetjingsutvalet representerer. Arbeidsgjevarrepresentantane skal ha leiaransvar for verksemda/- avdelinga. Dersom øverste leiar er inhabil, peikar avd.sjefen for sektoren ut medlemene i tilsetjingsutvalet. Representanten for arbeidstakarane skal representere den organisasjonen som organiserer hovudtyngda av personalet for den stillinga det gjeld. Dersom fleire organisasjonar organiserer personell for denne stilling, skal arbeidstakarorganisasjonane lokalt bli samde seg imellom kven som skal vere representert. Sentrale tilsetjingsutval Dei sentrale tilsetjingsutvala for sektorane skal vere samansett av representantar for sektoren. I visse høve kan fylkesrådmannen vere den eine av arbeidsgjevarrepresentantane i dette utvalet. Dersom avd.sjef/rektor er inhabil, peikar fylkesrådmannen ut medlemmene i det sentrale tilsetjingsutvalet for sektoren. Representanten for arbeidstakarane skal representere den organisasjonen som organiserer hovudtyngda av personalet for den stillinga det gjeld. Dersom fleire organisasjonar organiserer personell for denne stillinga, skal arbeidstakarorganisasjonane lokalt bli samde seg imellom kven som skal vere representert. Den sentrale ankenemnda Representanten for arbeidstakarane bør vere ein hovudtillitsvalt, og skal representere den organisasjonen som organiserer hovudtyngda av personalet for den stillinga anken gjeld. Dersom fleire organisasjonar organiserer personell for denne stillinga, skal arbeidstakarorganisasjonane lokalt bli samde seg imellom kven som skal vere representert. 2. SAKSBEHANDLING I TILSETJINGSUTVALA Medlemmene i tilsetjingsutvala skal stå for intervjua av søkjarane. I heilt spesielle høve kan det vere aktuelt for personar som ikkje er medlemmer i tilsetjingsutvalet å delta i intervjuet. Før tilsetjingsmøtet skal det vere utarbeidd ei skrifteleg innstilling frå den som har innstillingsmynde. Side21

22 15 Vedlegg til tilsetjingsreglementet Omgjering og endring av stillingar utanom budsjettprosessen Supplerande reglar til tilsetjingsreglementet, pkt. 5.1 Både ved endring av enkeltstillingar eller fleire stillingar i stillingsplanen for driftseininga har samarbeidsutvalet ved driftseininga rett til å uttale seg. Dette gjeld ved endringar i stillinga sin karakter, ved t.d. endringar i organisasjonsstruktur (endringar i ansvars- og arbeidsområde) klare endringar i dei grunnleggande kompetansekrava for stillinga Omgjering som ikkje medfører lønsauke eller fastlegg lågare løn Avgjersmynde: administrativ leiar styrer/rektor/etatsjef Medråderetten: forslag om endring av stillingsinnhald skal drøftast med tillitsvalde på avdelingsnivå og i samarbeidsutvalet på institusjonen, eller slik partane lokalt finn det teneleg Omgjering/endring av stillingstype for faste ledige stillingar som føreset høgare lønsnivå Avgjersmynde: Etatsjef for etat og fylkesrådmannen for sentraladministrasjonen Medråderetten: Forslag om endring av stillingsinnhald skal drøftast med tillitsvalde på avdelingsnivå og i samarbeidsutvalet for verksemda, eller slik partane lokalt finn det teneleg Omgjering/endring av stillingstype og løn for mellombelse stillingar (engasjement/ekstrahjelp) Avgjersmynde: Mellombels stilling inntil 1 år administrativ leiar Mellombels stilling utover 1 år fylkesrådmannen Medråderetten: Forslag om endring av stillingsinnhald skal drøftast med tillitsvalde på avdelingsnivå og i samarbeidsutvalet for verksemda, eller slik partane lokalt finn det teneleg Retningslinjer for oppretting og nedlegging av ledige stillingar Administrativ leiar, som har innstillingsrett til tilsetjingsutval jf. Tilsetjingsreglementet pkt. 4.2, ved dei vidaregåande skolane og tannhelse, kan opprette stillingar og nedleggje ledige stillingar. For sentraladministrasjonen er dette fylkesrådmannen v/personalsjefen. Side22

23 Dette myndet omfattar ikkje høve til å vedta stillingsendringar/ lønsendringar for dei som er tilsett. 16 Ved oppretting av stillingar skal det dokumenterast at det er økonomisk dekning innafor fastsett ramme for verksemda i økonomiplanperioden. Med økonomisk dekning er her meint kostnadar til løn, sosiale utgifter, arbeidsstad, utstyr og andre driftsutgifter for den enkelte stilling. Side23

24 Utdrag frå Reglement for kontrollutvalet m.fl. i Møre og Romsdal fylkeskommune KONTROLLUTVALET SITT SEKRETARIAT Kontrollutvalet skal ha ei eiga sekretariatsordning som er tilpassa utvalet sitt behov, og ha kompetanse til å bistå kontrollutvalet på alle funksjonsområda til utvalet. Fylkestinget fastset kva sekretariatsordning kontrollutvalet skal ha etter tilråding frå kontrollutvalet. Dagleg leiar av sekretariatet skal ha nemninga kontrollsjef. 4 Organisatorisk plassering 4.1 Tilhøvet til kontrollutvalet Kontrollutvalet sitt sekretariat er underlagt kontrollutvalet og skal følgje dei retningslinjer og pålegg for drifta av sekretariatet som utvalet gir. Kontrollutvalet gjer vedtak og ev. tilråding i andre saker som vedkjem sekretariatet. 4.2 Tilsetting Fylkestinget foretar tilsetting i stillinga som kontrollsjef etter tilråding frå kontrollutvalet. Kontrollutvalet foretar tilsetting i øvrige stillingar ved sekretariatet. Kontrollutvalet godkjenner avtale om engasjement av mellombels sekretær/kjøp av sekretærtenester når tilhøva gjer dette naudsynt, eller for å sikre framdrifta i utvalsarbeidet ved tilfeldige fråver for kontrollsjefen. 5 Kontrollsjefens oppgåver 5.1 Leiing, saksbehandling og oppfølging av saker til kontrollutvalet Kontrollsjefen har ansvar for leiinga av sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalet og at sekretariatet sine oppgåver blir utført i samsvar med dette reglementet og pålegg frå kontrollutvalet. Kontrollsjefen skal sørge for saksutgreiing og gir forslag til vedtak. Kontrollsjefen kan be om at andre førebur saksframlegg til kontrollutvalet. Kontrollsjefen skal følgje opp at saker som gjeld kontrollutvalets ansvar og oppgåver etter lov og forskrift blir ivareteke og forsvarleg løyste. Kontrollutvalet kan leggje andre arbeidsoppgåver til kontrollsjefen i den grad lov/forskrift ikkje er til hinder for dette. Kontrollsjefen skal sjå til at vedtak i kontrollutvalet ev. etter behandling i fylkestinget blir sett i verk. Kontrollsjefen har fullmakt til å ta avgjerd ev. i samråd med leiaren i enkeltsaker som er kurante, og elles når det hastar med å ta avgjerd, med melding til kontrollutvalet i neste møte. Kontrollsjefen kan bestille ekstraordinære kontrollhandlingar når det hastar å få sett i gang kontrollen, i samråd med leiaren i kontrollutvalet. Kontrollsjefen skal vere kontrollutvalets utoverretta operative apparat og kontaktledd, herunder overfor administrasjonen og revisjonen. 5.2 Tilvisingsmynde Kontrollsjefen har tilvisingsrett for utgifter og inntekter utanom lønsbilag som vedkjem kontrollutvalet og sekretariatet si drift. Lønsbilag blir tilviste av administrasjonssjefen. 5.3 Avgrensing mot revisjonsoppgåver Side24

25 Kontrollsjefen kan ikkje utføre revisjonsoppgåver etter forskrift om revisjon, men skal følgje opp at desse blir utført med rimeleg framdrift og innan fastsette fristar av fylkesrevisjonen, ev. av innleigde revisorar. 5.4 Tilhøvet til fylkesrevisjonen Kontrollsjefen er fylkesrevisjonssjefens kontaktperson overfor kontrollutvalet i alle saker og skal formidle pålegg og oppgåver som etter vedtak i kontrollutvalet skal løysast av fylkesrevisjonen. Kontrollsjefen skal etter nærare retningslinjer på vegne av kontrollutvalet stå føre det løpande tilsynet med revisjonsordninga og revisjonsarbeidet etter forskrift om kontrollutval, og rapportere til kontrollutvalet om dette. Side25

26 KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSSJEKKEN Dialog basert strategisk kompetansearbeid i eit kollegialt fellesskap! Første fase - Vår strategiske ambisjon 1. Korleis ser vår verksemd ut om fem år? 2. Kven er våre kundar/brukarar/pasientar/elevar/studentar då? 3. Kva etterspør dei? 4. Kva skal vi levere av produkt, tenester og system? 5. Korleis skal vi gjere dette? Andre fase Kor står vi i dag? 1. Kor står vi strategisk ift. ønska framtidig situasjon? 2. Kor står vi ressursmessig (f.eks innanfor områda økonomi, kunde/brukarundersøkingar, arbeidsmiljø) 3. Kor står vi med omsyn til kompetanse ift. dei tenestene det er venta at vi skal levere? 4. Kor langt frå vår ambisjon er vi? Tredje fase Konkurranse? 1. Er vi attraktive og innovative? 2. Kva gjer vi som vidareutviklar og byggjer vårt rennomé? 3. Kva for omdøme har vi som arbeidsgivar? 4. Kva for fortrinn har vi i konkurransen om arbeidskrafta i marknaden? 5. Korleis kan vårt tenestespekter verte trua i framtida, og kor kan vi møte konkurranse? Fjerde fase Tiltak og handlingsplan 1. Kva er det viktig å behalde? 2. Kva må vi slutte å gjere/avvikle? 3. Kva for utviklingsbehov ser vi og kva må settast i gang på kort og lang sikt? 4. Kva må vi mobilisere internt og kva må vi hente utanfrå? 5. Kva for alternativ ser vi for å oppnå ønska framtidig situasjon? To ulike arbeidsformer - treng vi dialog eller diskusjon? Dialog er å forfølgje ein annan si tankerekkje. Vi jakter på læring og ny innsikt. Dialog skaper tryggleik og rom for å gje uttrykk for kva ein meiner og kva ein står for. Dialog - er ein fri og kreativ utforsking av vanskelege og samansette tema. Vi lytter til kvarandre og legg til snarare enn å argumentere for og mot - vi legg våre eigne synspunkt litt til side. Diskusjon - forskjellige argument blir presentert og forsvart. Ein leiter etter dei beste argumenta som kan støtte dei avgjerslene som må takast her og no. Side26

27 Ein tydeleg medspelar Rekruttering til Møre og Romsdal fylkeskommune Stillings- og behovsanalyse Førebuing til rekruttering av ny medarbeidar, utlysing av ledig stilling eventuell organisasjonsendring Rekruttering i Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune er tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i regionen og ein attraktiv arbeidsgivar for høgt utdanna og godt kvalifiserte søkjarar. Møre og Romsdal fylkeskommune skal framstå med høg kvalitet og profesjonalitet i rekrutteringsarbeidet. I rekrutteringsarbeidet er nettsida og intranett god kjelde til informasjon om arbeidsgivar og om rekrutteringspolicy og verkty for rekruttering. HR/Arbeidsgivarpolitikk Det er venta at tilsettingsutval og alle andre som tek del i rekrutteringsprosess er medviten vår felles visjon EIN TYDELEG MEDSPELAR og våre felles verdiar RESPEKT, LIKEVERD, OPENHEIT, MEDRÅDERETT, FELLESSKAPSANSVAR som grunnlag for alle vurderingar og haldningar i rekrutteringsarbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune er ein attraktiv arbeidsgivar. I rekrutteringsprosessen får vi vist oss fram som attraktiv arbeidsgivar. Rekruttering er val av ny medarbeidar. Annonseteksta er vårt første møte med ny medarbeidar. Intervjuet er møteplassen der vi som arbeidsgivar får informasjon om søker, men og der søker får et nærare inntrykk av oss. Rekruttering krev kompetanse og gode spilleregler HR/Arbeidsgivarpolitikk/Rekruttering Forfatter: Marianne Hojem Bye Ajourdato: sign ajourhold:ikm Side27

28 Formelt grunnlag i rekrutteringsarbeid: Arbeidsmiljøloven, kap. 9, 13 og 14. Lov om innsyn i dokument i offentleg verksemd (Offentlegloven), kap. 3 Forvaltningsloven, kap. I, II og III Likestillingsloven Diskrimineringsloven Hovudtariffavtalen Hovudavtalen Stillings- og behovsanalyse Før ei stilling blir lyst ledig, skal arbeidsgivar/tilsetjingsorganet gjennomføre analyse av kva for ansvar, plass i organisasjonen og oppgåver stillinga skal ha. Det er vidare viktig å kartlegge kva for kompetanse som er i organisasjonen før ein etterspør ny kompetanse. Jfr. Tilsetjingsreglement pkt. 5.1 og Stillingsanalyse, sjå under: Reglement/Reglement/Tilsettingsreglement2/Tilsetjingsreglemen Stillings-og behovsanalyse handlar om å teikne eit bilete av kva du som arbeidsgivar er ute etter. Vi skal vite kva vi skal sjå etter. Kompetanse, erfaring, leiarkompetanse eller personleg dugleik kan kome i mange forskjellige innpakningar, det er av den grunn viktig å vere medviten akkurat kva vi leiter etter. Stillings- og behovsanalyse er kartet vi skal navigere etter igjennom heile rekrutteringsprosessen. Behovet for analyse kan oppstå når ein person sluttar, eller på grunn av nye fagområde eller ny teknologi. Likeeins kan behov for analyse dukke opp under endring, til dømes når to verksemder blir slått saman, eller når marknaden endrar seg. Eit rekrutteringsbehov kan melde seg av mange ulike grunnar. Verkty Kompetanse- og rekrutteringssjekken (strategisk tilnærming) Sjekkliste fram til og med utforming av utlysings-/annonsetekst Forfatter: Marianne Hojem Bye Ajourdato: sign ajourhold:ikm Side28

29 Stillings- og behovsanalyse Ref. tilsettingsreglementet kap. 1, pkt Reglement/Reglement/Tilsettingsreglement2/Tilsetjingsreglemen Før ei stilling blir kunngjort ledig, skal administrasjonen i samråd med tillitsvalde vurdere: om dei noverande arbeidsoppgåvene framleis er aktuelle om arbeidsoppgåvene kan takast over av andre arbeidstakarar framtidige arbeidsoppgåver stillinga si plass i organisasjonen forventa organisasjonsendringar og endringar i rammevilkår krav om utdanning/kompetanse og personlege eigenskapar. Det skal i tillegg vurderast: om det er tilsette i organisasjonen som har fortrinnsrett til stillinga, jfr. AML 15-7 og om det er tilsette i organisasjonen som skal omplasserast til andre arbeidsoppgåver som følgje av bedriftsintern attføring om det er tilsette som kan krevje utvida arbeidstilhøve inntil heil stilling, jfr. AML 14-3 og HTA 2.3 om det bør rekrutterast nyutdanna til stillinga. om ein skal oppmode underrepresenterte grupper til å søkje, til dømes kvinner eller etniske minoritetar, til leiarstillingar. Status pr. dato Rekrutteringsbehov Type stilling: Ref. oppdatert organisasjonsplan Leiar Mellomleiar Rådgivar Assistent Prosjektleiar Reinhaldar Pedagog Tannlege Anna Mål for arbeidsfeltet / stillinga Møre og Romsdal fylkeskommune er ein tydeleg medspelar til regional utvikling. Vårt verdigrunnlag er: respekt, likeverd, medråderett, open organisasjon, fellesskapsansvar Konkrete mål for stillinga: Forfatter: Marianne Hojem Bye Ajourdato: sign ajourhold:ikm Side29

30 Plassering av stillinga i organisasjon: Verksemd Avdeling Team Arbeidsgruppe Næraste leiar Struktur: Samhandling: internt eksternt Fag- nettverk Organisering Beslutningsmynde Ansvar: Personalansvar Fagansvar Prosjektansvar Økonomisk ansvar Anna Konkret ansvar /oppgåver: Oppgåve 1 Oppgåve 2 Oppgåve 3 Oppgåve 4 Leiar for x medarbeidarar Fagansvarleg for fagområde x Prosjektleiar for prosjekt x Økonomisk ansvar for prosjekt x Tilgjengeleg kompetanse i organisasjonen på aktuelle område: Særlege utfordringar for området/stillinga: Omstilling- kjent eller venta Ny lov / forskrift Kompetanse Brukargrupper Teknologi Økonomi Marknad anna Arbeidsmiljø: Stor/liten arbeidstokk Forfatter: Marianne Hojem Bye Ajourdato: sign ajourhold:ikm Side30

31 Mange /få faggrupper Organisasjonskultur /trekk i kulturen Samarbeidsklima Konfliktnivå anna Utviklingsmulegheiter i verksemda Møre og Romsdal fylkeskommune skal utvikle lærande kulturar, og refleksjon over eigen praksis HR/Arbeidsgivarpolitikk/Leiar-ogmedarbeidarutvikling/Kompetanse Fadder Mentor Introduksjonsprogram lokalt(verksemd /avdeling) Lokale fagprogram Introduksjonsdag Leiarutvikling Hospitering Andre forhold Særlege krav til ny medarbeidar vurdert opp mot analyse, sjå over: Kompetanse: Formell utdanning (nivå, grad ) Erfaring, arbeidserfaring Relevant erfaring; styreverv, politiske verv, anna Kommunikasjonsevner Konfliktforståing Resultatorientert Gjennomføringsevne Arbeidskapasitet Samhandlingserfaring Prosjekt- utdanning og eller erfaring anna Språk Munnleg / skriftleg anna Andre forhold: Analyse av arbeidsstokken og rekruttering for framtida: Forfatter: Marianne Hojem Bye Ajourdato: sign ajourhold:ikm Side31

32 Mangfald og likestilling, majoritet / minoritet: Kjønn Alder Kompetanse Marknad: Vurdere marknaden knytt til aktuelle stilling. Særlege tiltak for rekruttering virkemidlar / samarbeid med andre verksemder, privat næringsliv, NAV. Vilkår for stillinga Lønn Bonus Kompetanseutvikling Pensjon Forsikring Barnehage Bustad Permisjon Stipend til vidareutdanning Flyttegodtgjerdsel Reglement/Reglement anna Saka drøfta i tilsettingsutvalet, dato Opne sak i VISMA Annonsetekst for nett-annonse (fulltekstannonse) Annonsetekst til Førebuing til intervju byggjer på definerte rekrutteringsbehov i stillings- og behovsanalyse Forfatter: Marianne Hojem Bye Ajourdato: sign ajourhold:ikm Side32

33 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 9/15 Kontrollutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Årsrekneskap 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune, kontrollutvalets fråsegn. Revisjonsmelding Tilråding om årsrekneskapen 2014 for Sentrale kontrollorgan, revisjonsmelding Bakgrunn Kontrollutvalet skal gi fråsegn til årsrekneskapen for fylkeskommunen, som følgjer rekneskapssaka via fylkesutvalet vidare til fylkestinget. Medlemmene har tidlegare fått tilsendt fylkeskommunens Årsrapport 2014 og årsrekneskapen I tillegg skal kontrollutvalet gi tilråding til fylkestinget om årsrekneskapen for Sentrale kontrollorgan for Årsrekneskapen 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune Fråsegna frå kontrollutvalet til årsrekneskapen skal basere seg på revisjonsmeldinga frå fylkesrevisjonen. Revisjonsmeldinga er pr dato ikkje avlagt, det vil først skje den 16. mars. Saksframlegget må av omsyn til behandlinga av årsrekneskapen m.m. i fylkesutvalet den 24. mars, fremjast med atterhald om at revisjonsmeldinga ikkje inneheld presiseringar eller merknader, - som ev. blir tatt omsyn til ved behandlinga av saksframlegget i kontrollutvalet. Med dette atterhaldet foreslår kontrollsjefen at kontrollutvalet gir følgjande fråsegn til årsrekneskapen 2014: Kontrollutvalet har behandla årsrekneskapen 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune. Saman med årsrekneskapen låg føre finansrapport 2014 og årsrapport for 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune frå fylkesrådmannen, samt revisjonsmelding 2014 frå fylkesrevisjonen, datert 16. mars Kontrollutvalet meiner at presentasjonen av den samla årsrekneskapen med tilhøyrande spesifikasjonar og notar tilfredsstiller brukarane sitt informasjonsbehov og gir eit rett inntrykk av dei forholda som fylkesrådmannens årsrapport og finansrapport omtalar. Side33

34 Side 2 Ut over dette og det som går fram av revisjonsmeldinga, har kontrollutvalet ingen ytterlegare merknader til årsrekneskapen 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune. Årsrekneskapen 2014 for Sentrale kontrollorgan Etter reglementet for kontrollutvalet skal rekneskapen for kontrollutvalet, kontrollutvalets sekretariat og fylkesrevisjonen reviderast av ekstern revisor. Revisors revisjonsmelding skal fremjast saman med rekneskapssaka for fylkeskommunen, og kontrollutvalet skal gi tilråding til fylkestinget. Distriktsrevisor Sigmund Harneshaug, Kommunerevisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsdal, er engasjert til å foreta revisjon av desse rekneskapane, og skal gi særskilt revisjonsmelding om revisjonen. Vedlagt følgjer til kontrollutvalet detaljerte rekneskapar for Sentrale kontrollorgan for 2014, som samla viser eit mindreforbruk på kroner, fordelt på kroner for kontrollutvalet, kroner for kontrollutvalssekretariatet og kroner for fylkesrevisjonen. Distriktsrevisor Sigmund Harneshaug si revisjonsmelding datert 9. mars 2015 til rekneskapen for Sentrale kontrollorgan følgjer vedlagt. Kontrollsjefen foreslår at kontrollutvalet fremmer saka til fylkestinget i samsvar med konklusjonen i revisjonsmeldinga. Dette saksframlegget blir sendt fylkestinget som vedlegg til saka om «Rekneskap med resultatevaluering og årsmelding for 2014». Forslag til fråsegn til årsrekneskapen: Kontrollutvalet har behandla årsrekneskapen 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune. Saman med årsrekneskapen låg føre finansrapport 2014 og årsrapport for 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune frå fylkesrådmannen, samt revisjonsmelding 2014 frå fylkesrevisjonen, datert 16. mars Kontrollutvalet meiner at presentasjonen av den samla årsrekneskapen med tilhøyrande spesifikasjonar og notar tilfredsstiller brukarane sitt informasjonsbehov og gir eit rett inntrykk av dei forholda som fylkesrådmannens årsrapport og finansrapport omtaler. Ut over dette og det som går fram av revisjonsmeldinga, har kontrollutvalet ingen ytterlegare merknader til årsrekneskapen 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune. Side34

35 Side 3 Forslag til vedtak (tilråding til fylkestinget): Rekneskapen for Sentrale kontrollorgan for 2013 blir godkjent, jf. revisjonsmelding datert 9. mars 2014 frå Kommunerevisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsdal. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg til fylkesutvalet/fylkestinget 1 Revisjonsmelding 2014 (blir ettersendt til kontrollutvalet) 2 Revisjonsmelding 2014 for Sentrale kontrollorgan Vedlegg til kontrollutvalet 3 Rekneskap 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune 4 Årsmelding 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune 5 Finansrapport pr Detaljert rekneskap 2014 for kontrollutvalet 7 Detaljert rekneskap 2014 for kontrollutvalssekretariatet 8 Detaljert rekneskap 2014 for fylkesrevisjonen Side35

36 Side36

37 ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD SIDE Rekneskapsskjema 1A - Frie inntekter til drift 1 Rekneskapsskjema 1B - Driftsrammer 2 Rekneskapsskjema 2A - Investeringar og finansiering 3 Rekneskapsskjema 2B - Investeringar i anleggsmidlar 4 Balansenrekneskap 6 Økonomisk oversikt drift 8 Økonomisk oversikt investering 10 Økonomisk oversikt tilgang og bruk av midlar 11 Rekneskapsprinsipp m.v. 12 Organisering av fylkeskommunal verksemd 12 Økonomisk styring og rapportering 12 NOTAR: 1 Endring arbeidskapital (AK) 15 2 Lønn og godtgjersle til fylkesrådmann og fylkesordførar 15 3 Utgifter til revisjon 15 4 Pensjon, premieavvik 16 5 Driftsresultat Driftsresultat Korrigert netto driftsresultat 18 6 Frie inntekter Årets meir-/mindreforbruk Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetjing frie inntekter Overført til investeringsrekneskapen 21 7 Driftsrammer Budsjettavvik på rammeområda Interne finansieringspostar i rekneskapsskjema 1B Tap på krav i driftsrekneskapen 23 8 Investeringsrekneskapen Investeringar i anleggsmidlar Utlån Aksjekjøp/innskott Avsetjingar Finansiering av investeringsutgifter 24 9 Varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Finansielle omløpsmidlar 28 Side37

38 ÅRSREKNESKAP Eigenkapital Eigenkapialkonti Disposisjonsfond etter rekneskapsskjema og ramme Disposisjonsfond etter formål Bundne driftsfond etter ramme Ubundne investeringsfond Kapitalfondet (sal av kraftaksjar) Bundne investeringsfond Bundne fond gruppert etter type Prinsippendringar som påverkar AK Kapitalkonto Langsiktig lånegjeld, avdrag og renter på lån Tilgang og bruk av lånemidlar Endring i lånegjeld Lånegjeld fordelt på kreditorar Rentebinding Minste lovlege avdrag Forskotteringar fylkesvegar Garantiansvar Årsverk/tilsette 36 Vedlegg Revisjonsmelding KOSTRA-tal Side38

39 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2013 REKNESKAPSSKJEMA 1A - FRIE INNTEKTER TIL DRIFT Fylkeskommunen sine frie inntekter: 1 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskott Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskott Momskompensasjon investeringar Generelle overføringar frå andre Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg Tap finansielle instrument (omløpsmidlar) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til fri disponering: 15 Til dekn. av tidl.års reknesk. messige meirforbruk Til ubundne avsetjingar Til bundne avsetjingar Bruk av tidl. års avsetjingar Bruk av ubundne avsetjingar Bruk av bundne avsetjingar Netto avsetjingar Overført til investeringsrekneskapen Til fordeling driftsrammer Sum fordelt til driftsrammer(skjema 1B) Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk Side 1 Side39

40 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2013 REKNESKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSRAMMER Note 7 D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregående opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næringsutvikling D12 Samferdselstenester D14 Sentrale kontrollorgan SUM FORDELT TIL DRIFTSRAMMER Side 2 Side40

41 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT REKNESKAP Note 2014 KORRIGERT OPPHAV REKNESKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGAR OG FINANSIERING Investeringar i anleggsmidlar (inkl. mva.) Utlån og forskotteringar Aksjar og andelar Avdrag på lån Dekning av tidlegare års udekket Avsetjingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 8 Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Kompensasjon for merverdiavgift Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og ref Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av tidlegare års udisponert Bruk av avsetjingar Sum finansiering Udekt(+)/udisponert(-) Side 3 Side41

42 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2013 REKNESKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGAR I ANLEGGSMIDLAR Note IT - Lisenser IT - Nettverk Samferdselsavd. - Investering/utstyr MVA justering I5x Inventar, utstyr, avskriv. 5 år Lx Opprustning av bygningsmassen Ox Sal av bygg/bustader I02 Sentrale styringsorgan/fellesutgifter MVA justering A00 Fagskolane i Møre og Romsdal 10 år A51 Utstyrskjøp skolar, eiga finansiering I5x Inventar, utstyr, avskriv. 5 år K002 Ålesund vgs - Volsdalsbergan K003 Borgund vgs BTR 4 Restaurant- og matfag K102 Borgund vgs - tilleggsareal byggetrinn K103 Molde vgs, byggetrinn K104 T-57/11 Romsdal vgs, rev.utviklingsplan K105 T-57/11 Kristiansund vgs, rev. utviklingspla K201 Rauma vgs, brannsikring/opprusting K202 Gjermundnes vgs, ridehall K203 Kristiansund vgs, bygg 8 byggjesteg K351 Haram vgs, opprusting K352 Kristiansund vgs - opprusting bygg K353 Kristiansund vgs, bygg 10 opprusting K451 Fagerlia vgs K452 Spjelkavik vgs K453 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskilt K454 Kristiansund vgs, nærvarmenett K909 Borgund vgs - oppretting tekniske anlegg Mx Utstyr/universell utforming/ped. ombygging Zx Avsetningar avslutta prosjekt I03 Vidaregåande opplæring IT - Tannhelse 5 år A30 Tannhelse - oppr./nye klinikkar 10 år A31 Tannhelse - utstyr 10 år I04 Tannhelse Samferdsel - Ruteinfomasjon investering Samferdsel - elektronisk billetteringsutstyr Samferdsel - ruteplanleggingsverktøy Samferdsel - sanntidsinformasjon Samferdsel - transportadministrasjon Marknadskonsept B35 Fylkesvegar - investering 40 år B36 Fylkesvegar - rassikring Side 4 Side42

43 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2013 REKNESKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGAR I ANLEGGSMIDLAR Note 8.1 6B39 Fylkesvegar - Nordøyvegen I07 Samferdsel A00 Fagskolane i Møre og Romsdal 10 år I10x Maskiner og utstyr, avskriv. 10 år I08 Fagskolane i Møre og Romsdal Sum investeringar Side 5 Side43

44 ÅRSREKNESKAPEN 2014 (tal i tusen kroner) Note Kap BALANSEN EIGEDELAR REKNESKAP 2014 REKNESKAP Anleggsmidlar Av dette: Faste eigedomar og anlegg Utstyr, maskinar og transportmiddel Utlån Konserninterne langsiktige fordringar 0 0 Aksjar og andelar Pensjonsmidlar Omløpsmidler: Av dette: Kortsiktige fordringar Konserninterne kortsiktige fordringar 0 0 Derivater 0 0 Premieavvik Aksjar og andelar Sertifikat 0 0 Obligasjonar Kasse og bankinnskott SUM EIGEDELAR EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Av dette: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i rekneskapsprinsipp (drift) Endring i rekneskapsprinsipp (inv.) Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk 0 0 Udisponert i investeringsrekneskapen 0 0 Udekt i investeringsrekneskapen 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Side 6 Side44

45 Side45

46 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP REKNESKAP E N D R I N G I % A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT 1 Brukarbetalingar ,8% 2 Andre sals- og leigeinntekter ,8% 3 Overføringar med krav om motyting ,3% 4 Rammetilskot ,3% 5 Andre statlege overføringar ,8% 6 Andre overføringar ,1% 7 Inntekts- og formusskatt ,6% 8 Eigedomsskatt ,0% 9 Andre direkte og indirekte skattar ,0% 10 Sum driftsinntekter ,8% 11 Lønsutgifter ,8% 12 Sosiale utgifter ,0% 13 Kjøp av varer og tenester som inngår i eigenproduksjon ,5% 14 Kjøp av tenester som erstattar eigenproduksjon ,4% 15 Overføringar ,1% 16 Avskrivingar ,0% 17 Fordelte utgifter ,0% 18 Sum driftsutgifter ,3% 19 Brutto driftsresultat ,7% 20 Renteinntekter og utbytte ,1% 21 Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) ,9% 22 Mottatte avdrag på utlån ,0% 23 Sum eksterne finansinntekter ,5% 24 Renteutgifter og lånekostnader ,5% 25 Tap finansielle instrument (omløpsmidlar) ,3% 26 Avdrag på lån ,3% 27 Utlån ,0% 28 Sum eksterne finansutgifter ,2% 29 Resultat eksterne finanstransaksjonar ,0% 30 Motpost avskrivingar ,0% 31 Netto driftsresultat ,3% Side 8 Side46

47 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP REKNESKAP E N D R I N G I % A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT 32 Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk ,9% 33 Bruk av disposisjonsfond ,1% 34 Bruk av bundne fond ,3% 35 Sum bruk av avsetjingar ,1% 36 Overført til investeringsrekneskapen ,4% 37 Avsett til dekn. av tidl. års rekneskapsmessige meirforbr ,0% 38 Avsett til disposisjonsfond ,9% 39 Avsett til bundne fond ,4% 40 Sum avsetjingar ,2% 41 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk ,0% Side 9 Side47

48 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP REKNESKAP E N D R I N G I % B. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING 1 Sal av driftsmiddel og fast eigedom ,2% 2 Andre salsinntekter ,0% 3 Overføringar med krav om motyting ,3% 4 Kompensasjon for merverdiavgift ,0% 5 Statlege overføringar ,0% 6 Andre overføringar ,0% 7 Renteinntekter og utbytte ,6% 8 Sum inntekter ,4% 9 Lønsutgifter ,2% 10 Sosiale utgifter ,0% 11 Kjøp av varer og tenester som inngår i eigenproduksjon ,4% 12 Kjøp av tenester som erstattar eigenproduksjon ,9% 13 Overføringar ,0% 14 Renteutgifter og kostnader ,0% 15 Fordelte utgifter ,0% 16 Sum utgifter ,6% 17 Avdrag på lån ,0% 18 Utlån ,0% 19 Kjøp av aksjar og andelar ,6% 20 Dekning av tidlegare års udekt ,0% 21 Avsett til ubundne investeringsfond ,0% 22 Avsett til bundne investeringsfond ,0% 23 Sum finansieringstransaksjonar ,9% 24 Finansieringsbehov ,8% 25 Bruk av lån ,8% 26 Sal av aksjar og andelar ,9% 27 Mottatte avdrag på utlån ,0% 28 Overført fra driftsbudsjettet ,4% 29 Bruk av tidlegare års udisponert ,0% 30 Bruk av disposisjonsfond ,0% 31 Bruk av bundne driftsfond ,0% 32 Bruk av ubundne investeringsfond ,7% 33 Bruk av bundne investeringsfond ,0% 34 Sum finansiering ,8% 35 Udekt (+)/udisponert (-) ,0% Side 10 Side48

49 ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP REKNESKAP E N D R I N G I % C. ØKONOMISK OVERSIKT - TILGANG OG BRUK AV MIDLAR EKSTERNE MIDLAR: 1 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) ,8% 2 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) ,8% 3 Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar ,9% 4 Sum tilgang på eksterne midlar ,5% 5 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) ,2% 6 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) ,6% 7 Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar ,8% 8 Sum bruk av eksterne midlar ,7% 9 Netto tilgang/bruk eksterne midlar ,6% 10 Endring i ubrukte lånemidlar (-=auke) ,3% 11 Endring i arbeidskapital ,4% AVSETJINGAR OG BRUK AV AVSETJINGAR: 12 Bruk av bundne avsetjingar ,1% 13 Bruk av ubundne avsetjingar ,8% 14 Bundne avsetjingar ,7% 15 Ubundne avsetjingar ,5% 16 Netto avsetjingar ,6% INTERNE INNTEKTER OG UTGIFTER: 17 Interne inntekter ,6% 18 Motpost avskrivingar ,0% 19 Interne utgifter ,6% 20 Avskrivingar ,0% 21 Netto interne inntekter/utgifter ,0% Fordelte utgifter/internsal (art 690) inngår i linjene 5 og 6 Side 11 Side49

50 ÅRSREKNESKAP 2014 REKNESKAPSPRINSIPP MV. Rekneskapen er utarbeidd etter reglar fastsett i kommunelova, bokføringslova, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i året som vedkjem fylkeskommunal verksemd skal framgå av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Vidare er anordningsprinsippet lagt til grunn. Det betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året skal takast med i rekneskapen for vedkomande år, anten dei er betalt eller ikkje i rekneskapsåret. For lån er likevel berre den delen som er brukt i året ført i investeringsrekneskapen. Den delen som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. Vesentlege utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar som ikkje kan fastsetjast eksakt ved rekneskapsavslutninga, blir registrert med eit rundt rekna beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmiddel, omløpsmidlar og gjeld Anleggsmiddel er eigedelar som er bestemt til varig eige eller bruk i fylkeskommunen. Andre eigedelar er omløpsmidlar. Driftsmiddel blir ført som anleggsmiddel når anskaffelseskost er minimum kroner og har ei økonomisk levetid på minst 3 år. Fordringar knytt til eigen vare- og tenesteproduksjon og marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje er omløpsmidlar. Aksjar og andelar i bedrifter som fylkeskommunen har ei spesiell interesse av å engasjere seg i er klassifisert som anleggsmiddel. Langsiktig gjeld er knytt til formåla i 50 i kommunelova med unntak av eventuell likviditetstrekkrett/ likviditetslån, jf. kl 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmiddel og neste års avdrag på innlån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi. Andre omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for venta tap. Anleggsmiddel er vurdert til brutto anskaffelseskost. Anleggsmiddel med begrensa økonomisk levetid blir avskrivne med like store årlege beløp over levtida til eigedelen. Avskrivingsperiodane er i samvar med 8 i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, og avskriving startar året etter aktivering. Nedskriving til verkeleg verdi blir gjort ved varig verdifall. Mva-plikt og mva-kompensasjon Eit lite omfang av tenesteområda kjem inn under mva-lova. For den øvrige verksemda får fylkeskommunen mva-kompensasjon. Driftsrammene er budsjettert eks. mva, og mva-kompensasjon for driftsutgiftene er inntektsført på verksemda der kjøpet er ført. Investeringsutgiftene blir budsjettert inkl. mva. Fram til 2013 var mva-kompensasjon for investeringar inntektsført i driftsrekneskapen og i perioden gradvis overført til investeringsrekneskapen. Frå 2014 blir mva-kompensasjon for investeringar ført direkte i investeringsrekneskapen og nytta til felles finansiering. Endra rekneskapsprinsipp Prinsippendringar som påverkar arbeidskapitalen blir ført direkte mot eigen konto under eigenkapitalen. Side 12 Side50

51 ÅRSREKNESKAP 2014 ORGANISERING AV FYLKESKOMMUNAL VERKSEMD Kollektiv transport Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått avtaler med private trafikkselskap om levering av kollektiv transport, skoleskyss og TT-tenester. Tidlegare blei det berre nytta nettokontraktar, og ved slike kontraktar går billettinntektene til selskapa og kjem ikkje fram i fylkeskommunen sin rekneskap. Samferdselsutvalet legg opp til at brutto anbodskontraktar skal nyttast for avtalar om både landverts og sjøverts kollektivtransport. Bruttokontraktar inneber at fylkeskommunen har ansvar for inntektssida. Aksjeselskap som fylkeskommunen eig 100% Fylkeskommunen har etablert selskapet Trafikanten Møre AS som har til formål å drive informasjonstenester for trafikk- og ruteopplysningar. Møre og Romsdal Utvikling AS er etablert med formål å leggje til rette for samfunnsmessige utviklingsprosjekt. I 2014 har fylkeskommunen overtatt alle aksjar i Trafikkterminalen Kristiansund AS og tilført 10,5 mill. kroner i ny aksjekapital. Formålet et å drifte persontrafikkterminal i byen. Selskapa har alle forretningsadresse Kristiansund. Kommunale foretak Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje oppretta kommunale foretak (KF). Interkommunale selskap Møre og Romsdal fylkeskommune er medeigar i fire interkommunale selskap: GassROR, Åknes/Tafjord Beredskap IKS og Tannhelsetenestens Kompetansesenter for Midt-Norge IKS. Det er betalt innskotskapital til to av selskapa, GassROR IKS og Åknes/Tafjord Beredskap IKS, sjå note 4. GassROR IKS har til formål å medverke til utvikling av fysisk infrastruktur og tilrettelegging for næringsutvikling i regionen. Fylkeskommunen og fem kommunar eig like delar i selskapet som har forretningsadresse Aukra. I 2014 er det utbetalt 0,625 mill. kroner til selskapet. IKA Møre og Romsdal er eit interkommunalt selskap eigd av alle kommunane i fylket og Møre og Romsdal fylkeskommune. Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemane blir teke vare på og gjort tilgjengeleg til ulike formål og har forretningsadresse Ålesund. Eigardelane blir justert kvart fjerde år på grunnlag av folketal, og fylkeskommunen sin eigardel er no 19,8%. Deltakarane betalar årleg tilskot til drift av selskapet, og i 2014 er fylkeskommunen sin del 0,9 mill. kroner. I tillegg er det brukt 2,2 mill. kroner på kulturbudsjettet. Fylkeskommunen sin eigardel i Åknes/Tafjord Beredskap IKS er 25,4%, fem kommunar eig resten. Selskapet har forretningsadresse Stranda. I 2014 er det utbetalt 3,2 mill. kroner til selskapet. Fylkeskommunane Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag eig like delar i Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Midt-Norge IKS. I 2014 er det overført 2,5 mill. kroner til selskapet. ØKONOMISK STYRING OG RAPPORTERING Driftsbudsjettet Verksemdene blir styrt økonomisk gjennom tildeling av netto driftsrammer, dvs. brutto driftsutgifter med fråtrekk for mva og andre inntekter som høyrer til budsjettramma. Fylkestinget har fastsett driftsbudsjettet for 2014 på ti fylkestingsrammer utanom reserveposten. Hovudutvala disponerer over eit ulikt tal utvalsrammer innan sine budsjettområde. Rammestyring, slik det går fram av budsjettreglementet, inneber mellom anna at meirforbruk i høve til budsjett i utgangspunktet må dekkjast inn i budsjettet komande år. Tilsvarande blir mindreforbruk som hovudregel lagt til budsjettramma. Fylkestinget gjer ei vurdering av om vilkåra for overføring av netto mindreforbruk er oppfylt samt vurderer krav om inndekking av meirforbruk. Side 13 Side51

52 ÅRSREKNESKAP 2014 Investeringsbudsjettet Investeringsutgifter blir budsjettert brutto, dvs. utan fråtrekk for mva og eventuelle finansieringsinntekter. Utanom fylkesvegar er større investeringar budsjettert på prosjektnivå. Investeringsutgifter til fylkesvegar, mindre bygningsmessige tiltak og utstyr blir budsjettert som rammeløyvingar. I tillegg kan delar av driftsrammene omdisponerast til kjøp av maskiner og utstyr som skal førast i investeringsrekneskapen (kjøpesum over kroner og økonomisk levetid på minst 3 år). Andre investeringsinntekter enn dei som er reserverte til særskilde formål etter lov, forskrift eller avtale er å sjå på som frie midlar og blir nytta til felles finansiering. Det gjeld mellom anna bruk av lån, ubundne fond, overføringar frå driftsrekneskapen og mva-kompensasjon for investeringsutgifter. Det er i tråd med Kommunalog regionaldepartementet sin rettleiar (2011) for budsjettering av investeringar og avslutning av investeringsrekneskapen. Rapportering Økonomirapport blir lagt fram for fylkestinget kvart tertial. Rapporten for siste tertial blir lagt fram saman med årsrekneskapen, og her blir budsjettavvik evaluert. KOSTRA KOSTRA er eit nasjonalt informasjonssystem som byggjer på rekneskaps- og tenesterapportering frå kommunar og fylkeskommunar til statlege styresmakter. Systemet skal tene til betre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt. I tillegg til årsekneskapen blir rekneskapstal rapportert kvart kvartal. Kontoplan Intern kontoplan er bygd opp med inntil 6 dimensjonar, dei 4 første er obligatoriske: Art, Ansvar, Ramme, Teneste, Prosjekt og Bygg. Rapportering til KOSTRA er ivaretatt ved at intern Art og Teneste er knytt til høvesvis Kostra-art og Kostra-funksjon. Budsjettet blir fastsett på dimensjonen Ramme (fylkestingsrammer og utvalsrammer). Avskrivingar Varige driftsmiddel blir avskrive i rekneskapen og rapportert i KOSTRA. Avskrivingar inngår i brutto driftsresultat, men blir eliminert før netto driftsresultat. Avskrivingar blir ikkje budsjettert og inngår ikkje i den interne økonomistyringa. Avskrivningsperiodar: 5 år: It-utstyr, kontormaskinar ol. 10 år: Inventar og utstyr, transportmiddel, maskiner ol. 40 år: Skolar, vegar, bustader ol. 50 år: Administrasjonsbygg, kulturbygg, forretningsbygg ol. Side 14 Side52

53 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTAR Budsjett- og rekneskapstal er i alle tabellar oppgitt i tusen kroner. NOTE 1: Endring arbeidskapital (AK) Tekst Konto ENDRING ENDRING Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring konserninterne kortsiktige fordringar Endring derivater Endring aksjar og andelar Premieavvik Endringar sertifikat Endring obligasjonar Endring kasse og bankinnskot A. Endring omløpsmidlar (- = reduksjon) Kortsiktig gjeld B. Endring kortsiktig gjeld (- = auke) Arbeidskapital C. Endring arbeidskapital (A.+ B. - = reduksjon) Tilgang og bruk av midlar, jfr. økonomisk oversikt C Inntekter og innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar (L4) Utgifter og utbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar (L8) D. Netto tilgang på midlar E. Endring ubrukte lån Endring i regnskapsprinsipp som påverkar AK driftsdel Endring i regnskapsprinsipp som påverkar AK investeringsdel F. Sum endringar i rekneskapsprinsipp 0 0 G. Endring arbeidskapital (D.- E.+ F.= C.) NOTE 2: Lønn og godtgjersle til fylkesrådmann og fylkesordførar ENDRING Løn og anna godtgjersle til fylkesordførar ,7 % Løn og anna godtgjersle til fylkesrådmann ,1 % Det er ikkje inngått avtale med fylkesrådmannen om etterløn. NOTE 3: Utgifter til revisjon ENDRING Fylkesrevisjonen ,6 % Revisjonen inkluderer forvaltningsrevisjon, rekneskapsrevisjon utanom fylkesvegar, selskapskontroll, attestasjonar og rådgjeving. Rekneskapen for fylkesvegar blir revidert av Riksrevisjonen. Side 15 Side53

54 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 4: Pensjon, premieavvik Fylkeskommunen har kollektive pensjonsordningar i Statens Pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personale og i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for øvrige tilsette. Ordningane sikrar ytingsbasert pensjon og omfattar alders-, uføre, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidlegpensjon med samla pensjonsnivå på 66% etter samordning med folketrygda. For AFP år har arbeidsgjevar valt 100% utjamning, Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsatt skal årets premieavvik utgiftsførast dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer tidlegare års premieavvik over eitt år. Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting Forventa avkastning av pensjonsmidlar Netto pensjonskostnad (eks. adm.) Netto pensjonskostnad KLP Netto pensjonskostnad SPK Premieavvik Forfalt premie (inkl. administrasjon) Avrekning for tidlegare år - - Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Årets premieavvik Årets premieavvik KLP Årets premieavvik SPK Arbeidsgjevaravgift av premieavvik, sats 13,6% Årets premieavvik inkl.arbeidsgjevaravgift Årets premieavvik blir amortisert 100% påfølgjande år. Premiefond KLP - fellesordningen Brukt til å betale årets premie Saldo per Midlar frå premiefondet kan berre nyttast til å betale pensjonspremie. Pensjonsforplikting Brutto påløpt forplikting Pensjonsmidlar Netto forplikting før arbeidsgjevaravgift Arbeidsgjevaravgift av netto forplikting, sats 13,6% Spesifikasjon pensjonsforplikting 2014 Brutto pensjonsforplikting IB estimat i fjor Opptening i år Rentekostnad Utbetaling Amortisering estimatavvik - forplikting Brutto pensjonsforplikting UB estimat Side 16 Side54

55 ÅRSREKNESKAP 2014 Spesifikasjon av pensjonsmidlar 2014 Brutto pensjonsmidlar IB estimat i fjor Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjon Utbetaling Forventa avkastning Amortisering estimatavvik - midlar Brutto pensjonsmidlar UB estimat Estimatavvik 2014 Forplikting Midlar Faktisk Estimert Estimatavvik Akkumulert avvik tidl. år per Amortisert avvik i år Gjenståande samla avvik per Føring av premieavvik 2014 Amortisert brutto estimatavvik Amortisert premieavvik Netto balanseført estimatavvik Berekningsføresetnader KLP SPK Forventa avkastning 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Årleg lønsvekst 2,97 % 2,97 % Årleg G-regulering 2,97 % 2,97 % Side 17 Side55

56 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 5: Driftsresultat 5.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter fråtrekt driftsutgifter eksklusive renter og avdrag. Avskrivingar inngår i driftsutgifter. Brutto driftsesultat er eit uttrykk for verdiskapningen i fylkeskommunen. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fråtrekt renter, avdrag og avskrivingar. Resultatet viser kor mykje fylkeskommunen har igjen til avsetjingar og investeringar og er eit uttrykk for kor stor økonomisk handlefridom fylkeskommunen har. Rekneskapsmessig resultat (meir-/mindreforbruk) er netto driftsresultat fråtrekt avsetjingar, bruk av avsetjingar og overføring til investering. Sidan budsjettet er sett opp i balanse, er det rekneskapsmessige reslutatet lik summen av alle avvik mellom budsjett og rekneskap. Rekneskap Rekneskap Endring Endring i % Driftsinntekter ,8 % Driftsutgifter (inkl. avskrivingar) ,3 % Brutto driftsresultat ,7 % Netto finansutgifter ,0 % Motpost avskrivingar ,0 % Netto driftsresultat ,3 % Netto avsetjingar ,4 % Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk ,0 % Negative resultattal: Tilgang på midler er større enn bruk (positivt resultat). Spesifisert oversikt: Sjå Økonomisk oversikt drift. Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2014 eit rekneskapsmessig mindreforbruk på 32,3 mill. kroner, det er 35,0 mill. kroner lågare enn året før. Netto driftsresultat var 22,6 mill. kroner, mot eit negativt driftsresultat på 60,4 mill. kroner i Det tekniske beregningssutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidlegare anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på 3 prosent av driftsinntektene. TBU anbefaler no at netto driftsresultat for fylkeskommunane bør være 4 prosent. Bakgrunnen for endra vurdering er at kompensasjon for meirverdiavgift på investeringar frå og med 2014 er flytta frå driftsrekneskapen til investeringsrekneskapen. I tillegg er effekten av vegreforma i 2010 tatt med i vurderinga. Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2014 eit netto driftsresultat på 0,51 prosent av driftsinntektene. I 2013 var resultatet -1,44 prosent, det svakaste av alle fylkeskommunane. 5.2 Korrigert netto driftsresultat Fylkeskommunen får kvart år overført betydelege øyremerka tilskott frå staten til ulike tiltak. Øyremerka tilskott som ikkje er brukt i året, blir avsett til bundne fond og brukt når utgiftene kjem seinare år. Ubrukte tilskott påverkar netto driftsresultat, men ikkje det rekneskapsmessige resultatet. Eit betre mål på fylkeskommunen sin handlefridom vil være netto driftsresultat korrigert for avsetjing og bruk av bundne driftsfond. Rekneskap Rekneskap Endring Endring i % Netto driftsresultat ,3 % Avsett til bundne fond ,4 % Bruk av bundne fond ,3 % Netto driftsresultat korrigert for bundne fond ,0 % Netto driftsresultat korrigert for bundne fond var på 0,34 prosent, mot 0,52 prosent i Side 18 Side56

57 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 6: Frie inntekter Rekneskapsskjema 1A viser korleis frie disponible inntekter, etter fråtrekk for renter og avdrag, er nytta til avsetjingar, finansiering av årets investeringar og fordelt på rammeområda. 6.1 Årets meir-/mindreforbruk Driftsrekneskapen for Møre og Romsdal fylkeskommune 2014 viser eit samla mindreforbruk på 32,3 mill. kroner, det er 35,0 mill. kroner svakare enn i Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap Endr. i % (B - R) Sum frie midlar til disposisjon for rammeområda ,0 % Sum fordelt rammeområda ,1 % Sum budsjettavvik (meir-/mindreforbruk) ,0 % Avviket på frie midlar til disposisjon kjem fram slik: Frie inntekter til disposisjon Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap Endr. i % (B - R) Sum frie inntekter ,9 % Netto finansutgifter ,5 % Overføring til investeringsrekneskapen ,8 % Netto avsetjingar ,7 % Frie inntekter til bruk på rammeområda ,0 % (Avvik: - = mindreinntekt/meirutgift) 6.2 Sum frie disponible inntekter Skatt og rammetilskot er inntektsført med 3 519,9 mill. kroner. Det er 23,6 mill. kroner mindre enn budsjettert og ein vekst på 6,7 prosent frå året før. Skatteinntektene utgjer 1 321,4 mill. kroner, eller 33,6 mill. kroner mindre enn budsjettert. Veksten frå året før er på 2,6 prosent. Fylkeskommunen mottok 2 198,6 mill. kroner i rammetilskott, det er 10,1 mill. kroner meir enn budsjettert og ein vekst på 9,3 prosent frå året før. Det er inntektsført 8,0 mill. kroner i rentekompensasjon til skoleanlegg og 14,7 mill. kroner i rentekompensasjon til vegtiltak (Andre generelle statstilskott). Etter ein overgangsperiode som starta i 2010 blir mva-kompensasjon for investeringar frå og med 2014 inntektsført i investeringsrekneskapen og brukt til felles finansiering. Overskot på konsesjonskraft (Generelle overføringer frå andre) er 5,4 mill. kroner. Det er 0,5 mill. kroner mindre enn budsjettert og 0,4 mill. kroner meir enn året før. 6.3 Netto finansutgifter I rekneskapskjema 1A inngår renteutgifter, utbytte, tap og gevinst på finansielle instrument og renteinntekter utanom ubrukte tilskot som etter krav skal stå på bundne fond og eigen bankkonto. I siste tilfelle blir renteinntektene ført på aktuelt rammeområde og tillagt fond. På ramme D10 - Kulturtenester er det inntektsført og avsett 1,5 mill. kroner, og på ramme D11 Regional- og Næringsutvikling er det inntektssført og avsett 7,8 mill kroner. Netto finansutgifter utgjer 186 mill. kroner, det er 4,0 mill. kroner meir enn budsjettert og ein auke på 18,5 prosent frå Side 19 Side57

58 ÅRSREKNESKAP 2014 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap Endr. i % (B - R) Renteinntekter/utbytte ,1 % Bankinnskott ,0 % Kapitalfond ,9 % Ymse renteinntekter ,0 % Utbytte ,0 % Renteutgifter ,1 % Renteutgifter lån ,1 % Andre renteutgifter Gevinst/tap forvaltning ,5 % Gevinst forvaltning ,9 % Tap/kostnad forvaltning ,3 % Avdrag lån ,3 % Lån i banker/finansinstitusjoner ,4 % Tilbakebetalte forskotteringar Netto finansutgifter ,5 % Renteinntekter og utbytte er samla 31,8 mill. kroner, det er 3,2 mill. kroner mindre enn budsjettert og 27,1 prosent mindre enn året før. Frå Svorka Energi AS er det mottatt 1,25 mill. kroner i utbytte. Påløpte renteutgifter utgjer 91,9 mill. kroner, det er 3,3 mill. kroner meir enn budsjetteret og 1,1% mindre enn året før. Det er inngått swapavtaler for eitt innlån. Tilbakebetaling av vegforskotteringar blir normalt refinansiert, men i 2014 er 3,2 mill. ført som avdrag i driftsrekneskapen. 6.4 Netto avsetjing frie inntekter Rekneskap Budsjett Avvik Fond (B - R) Netto avsetjingar Ubundne avsetjingar: Felles disposisjonsfond: Budsjett T- 8/14 Evaluering årsrekneskap Bruk tidlegare års mindreforbruk: Disponert slik i sak T-8/14: Lagt til driftsrammer Avsett til disposisjonsfond Bruk ubundne avsetjingar: Felles disposisjonsfond: Budsjett T-12/14 Skare Skisenter BA T-17/14 Møreaksen AS T-45/14 Åknes/Tafjord Beredskap IKS T-64/14 Sande Fastlandsfinans AS Skadefondet: Budsjett 1.1, tryggleikstilling Side 20 Side58

59 ÅRSREKNESKAP Overføring til driftsrekneskapen Fylkestinget har vedtatt at rentekompensasjon for vegtiltak skal nyttast til delfinansiering av Nordøyvegen. Mottatt kompensasjon, 14,7 mill. kroner, er overført til investeringsrekneskapen. Overføring av driftsrammer er omtalt i note 7.2. NOTE 7: Driftsrammer Fylkestinget har fordelt disponible frie inntekter på ti fylkestingsrammer utanom reservepost. Driftsbudsjettet blir vedtatt som nettorammer, og hovudutvala kan omdisponere mellom sine utvalsrammer. Netto budsjettering betyr at eventuelle meirinntekter kan disponerast fritt på vedkomande rammeområde. Mva med rett til kompensasjon påverkar ikkje netto ramme, då mva-kompensasjon blir inntektsført der utgifta er ført. Det er inntektsført 163,4 mill. kroner i kompensasjon for meirverdiavgift på driftsutgifter, mot 156,8 mill. kroner i Budsjettavvik på rammeområda I resultatet for rammeområda inngår netto driftsresultat, bruk av driftsmidlar til investeringar, bruk av avsetjingar frå tidlegare år og avsetjingar i året til bundne fond. Utvalsramme Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap forbruk forbruk 2013 D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost Atlanten vg. skole Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Side 21 Side59

60 ÅRSREKNESKAP 2014 Utvalsramme Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap forbruk forbruk Ressurssentra Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester D05 Vidaregående opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Fylkestannlegen Tannhelsetenester D09 Tannhelsetenester Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturformål D10 Kulturtenester Nærings- og miljøavdelinga Tiltaksfondet Forskning/utvikling Reiseliv D11 Regional- og næringsutvikling Samferdselsavdelinga Lokale bilruter Fylkesvegferjedrifta Båtruter Diverse skoleskyss TT - ordninga Div. samferdselsformål Fylkesvegar D12 Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Øvrig kontrollutvalet D14 Sentrale kontrollorgan Netto utgifter på driftsrammene var samla ,8 mill. kroner, det var 59,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Veksten frå året før var 3,1 prosent. Budsjettavvik på dei ulike rammeområda er kommentert i årsrapport og saka om rekneskap og resultatvurdering til fylkestinget. Side 22 Side60

61 ÅRSREKNESKAP Interne finansieringspostar rekneskapsskjema 1B Rekneskap Budsjett Rekneskap 2014 korr. opphav Fond Avsetjingar disposisjonsfond Avsetjingar bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk bundne fond Sum fond i rekneskapsskjema 1B Overføring til investeringsrekneskapen D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D05 Vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Sum overført i rekneskapsskjema 1B Med unntak for ramme 59 - Tiltaksfondet, kan ubrukte driftsrammer ikkje avsetjast til disposisjonsfond. Øyremerka tilskott blir berre delvis budsjettert. Tilskott som ikkje er brukt ved årsskiftet, blir avsett til bundne fond. Når utgiftene påløper seinare år, blir avsette midlar brukt til finansiering. Netto rammer blir dermed ikkje påverka. Budsjettreglementet gir høve til å omdisponere av driftsrammene til investeringsformål. I 2014 er 3,4 mill. kroner overført frå drift til investering. Avsetjing og bruk av fond er nærmare omtalt i note Tap på krav i drifta I driftsrekneskapen er det ført 418 tusen kroner som tap på krav, mot 178 tusen kroner året før. NOTE 8: Investeringsrekneskapen Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap (B - R) 2013 Investeringar i anleggsmidler I02 - Sentrale styringsorg./fellesutg I03 - Vidaregåande opplæring I04 - Tannhelse I07 - Samferdsel I08 - Fagskolane i Møre og Romsdal Utlån, forskotteringar Møre og Romsdal Såkornfond AS Forskottering E39 Harangen-Høgkjølen Aksjekjøp og andelar KLP, innskotskapital Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri AS Norsk Tindesenter Eiendom AS, sak T-8/ Norsk Fjordsenter AS, T-8/ Trafikkterminalen Kr.sund, sak T-25/14, T-56/ Tingvoll Økopark AS, sak T-8/ Avsetjingar Ubrukt tilskott rassikring, T-64/ Reknes Hospitalfond, renter Tilskot billetteringssystem Tilskott Nordøyvegen - I.P. Huse Årets finansieringsbehov Side 23 Side61

62 ÅRSREKNESKAP Investeringar i anleggsmidlar Investeringsrekneskapen viser 765,1 mill. kroner i brutto utgifter til anleggsmidlar, det er 106,8 mill. kroner mindre enn budsjettert. Om lag to tredelar av investeringsutgiftene gjeld samferdsel. Det er brukt 298,3 mill. kroner på fylkesvegar og 171,9 mill. kroner til rassikring. Til saman er 95,5 mill. kroner av investeringsbudsjettet til samferdsel ubrukt. Investeringar i skolebygg utgjer 218,0 mill. kroner, det er 12,9 mill. kroner mindre enn budsjettert. Samla er det investert 61,5 mill. kroner i Kristiansund vgs. Det største enkeltprosjekt er byggetrinn 2 ved Molde vgs med 47,9 mill. kroner. Det er utgiftsført eit tap på krav på 0,5 mill. kroner som gjeld sal av bygningar. Sjå regnskapskjema 2B for nærare spesifikasjon av investeringar i anleggsmidlar. Budsjettavvik og behov for rebudsjettering av investeringsmidar blir tatt opp saka om rekneskap med resultatvurdering til fylkestinget. 8.2 Utlån Påløpte renter av utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS, 0,9 mill. kroner, er i samsvar med inngått avtale lagt til hovudstolen som per utgjør 42,8 mill. kroner. 8.3 Aksjekjøp/innskot Det er kjøpt aksjar for 25,5 mill. kroner. Alle budsjetterte aksjekjøp utanom i Tingvoll Økopark AS er gjennomført. Fylkeskommunen sine aksjar klassifisert som finansielle anleggsmidlar er vist i note Kjøp aksjar/andelar Kapitalinnskot KLP Inspirasjons- og kompetansesenter norsk møbelindustri AS Norsk Tindesenter Eiendom AS Norsk Fjordsenter AS Trafikkterminalen Kristiansund AS Det er inngått avtale om at Møre og Romsdal fylkeskommune skal forskottere 40 mill. kroner for staten til E39 Harangen-Høgkjølen. I 2013 blei 36,8 mill. kroner utbetalt, resten, 3,2 mill. kroner, er utbetalt i Avsetjingar Ubrukt statstilskott til rassikring på 23,1 mill. kroner er avsett til bundet fond. 8.5 Finansiering av investeringsutgifter Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap (B - R) 2013 Ekstern finansiering: Bruk av lån ) Inntekter frå sal av anleggsmidlar Sal fast eigedom -8 Sal utstyr Sal aksjar (avvikling) ) Kompensasjon for merverdiavgift ) Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og ref ) Avdrag på utlån -60 Tilskott/ref. samferdsel, staten Tilskott/ref. samferdsel, kommunar Refusjon frå andre, bygg -83 Andre inntekter ) Renter -966 Side 24 Side62

63 ÅRSREKNESKAP 2014 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap (B - R) 2013 Overført frå driftsrekneskapen Frå fellesinntekter, Skjema 1A ) Frå rammeområda Bruk tidlegare års avsetjingar Ubundne investeringsfond Eigenkapitalinskot KLP Aksjekjøp Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri AS Aksjekjøp Norsk Tindesenter Eiendom AS Aksjekjøp Norsk Fjordsenter AS Aksjekjøp Trafikkterminalen i Kr.sund AS Aksjekjøp Tingvoll Økopark AS ) Forskottering E39 Harangen-Høgkjølen Nordøyvegen Disposisjonsfond Fond Nordøyvegen ) Bundne fond rammeområda Sum finansiering Investeringsbudsjettet er sett opp med felles finansiering. Det betyr at utanom øyremerka tilskott, bundne fond og bruk av driftsrammer, er investeringsutgiftene finansiert samla. 1) Det er brukt 389 mill. kroner av lånemidlar til å saldere investeringsrekneskapen. Behaldninga av ubrukte lån er i året redusert frå 75,2 mill. kroner til 57,8 mill. kroner. Lånegjelda er omtalt i note 13. 2) Fastlandsfinans AS og Skodjebrua AS er avvikla, og aksjekapitalen er betalt tilbake til eigarane. 3) Frå og med 2014 blir mva-kompensasjon for investeringar ført i investeringsrekneskapen og skal nyttast til felles finansiering. I budsjettet er det rekna med at mva-kompensasjon utgjer 18,6 prosent av brutto investeringar i anleggsmidlar. Mottatt kompensasjon utgjer 17,3 prosent av utgiftene, og det gir ein svikt i finansieringa på 9,7 mill. kroner i høve til føresetnadane. 4) Det er inntektsført 195 mill. kroner i statstilskott til rassikring (Fv 60 Røyr-Hellesylt). Av dette er 171,9 mill. kroner brukt til å finansiere utgiftene i 2014, resten er avsett til fond. 5) Påløpte renter av utlån til Såkornfondet, 0,9 mill. kroner, er ført som utlån og lagt til hovudstolen. I tillegg er det inntektsført og avsett 19 tusen i renter til Reknes Hospitalfond. 6) Rentekompensasjon til vegtiltak, 14,7 mill. kroner, er overført fra driftsregnskapen til delfinansiering av Nordøyvegen. I tillegg er 3,4 mill. kroner av driftsrammene overført til finansiering av investeringsutgifter. 7) Kjøp av aksjar i Tingvoll Økopark AS er ikkje gjennomført som budsjettert. 8) Fond for avsett rentekompensasjon vegformål er brukt til å delfinansiering av Nordøyvegen. Side 25 Side63

64 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 9: Varige driftsmidlar FASTE EIGEDOMAR UTSTYR, MASKINAR 40 år 50 år 5 år 10år SUM Anskaffelseskost Saldo = Akk. avskrivninger Tilgang i rekneskapsåret Avgang i rekneskapsåret Avskrivingar i rekneskapsåret Nedskriving Saldo Kjøp av utstyr til kostpris over kroner og som har ei økonomisk levetid på minst 3 år blir ført i investeringsrekneskapen og aktivert. Anleggsmiddel med økonomisk levetid skal avskrivast med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingar blir rapportert i KOSTRA, men inngår ikkje i netto driftsresultat. NOTE 10: Finansielle anleggsmidlar Aksjar og andelar som er bestemt til varig eige og er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert samt utlån med løpetid utover eitt år, blir klassifisert som anleggsmidlar. Finansielle anleggsmidler Endring Aksjar og andelar Utlån Sum finansielle anleggsmidlar Aksjar og andelar Total MRFK sin Bokført aksjekapital eigardel i % verdi Org.nr. Selskap Innovasjon Norge - innskuddskapital , Norsk Tindesenter Eiendom AS , Trafikkterminalen i Kristiansund AS , Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri AS , KLP Eigenkapitalinnskot 1) 0 0, Operaen i Kristiansund AS , GassROR IKS , Åknes/Tafjord Beredskap IKS , Svorka Energi AS , Kommunekraft AS 320 0, Naturgass Møre AS , Møre og Romsdal Utvikling AS , Interoperabilitetstjenester AS 900 2, Fylkeshuset AS , AS Regionteateret i Møre og Romsdal , Kristiansund og Omegn Vekst AS , Muritunet AS , ÅKP AS (tidl. Ålesund Kunnskapspark AS) , Side 26 Side64

65 ÅRSREKNESKAP 2014 Aksjar og andelar Total MRFK sin Bokført aksjekapital eigardel i % verdi Org.nr. Selskap Romsdalsmuseet Eiendom AS , Braatthallen AS , Sula Ride og Fritidssenter AS , Tjeldbergodden Utvikling AS , Imarfinans AS , Atlanterhavstunnelen AS , Trafikanten Møre og Romsdal AS , Eiksundsambandet AS , Norsk Fjordsenter AS , Fjord Norge AS , Samspleis AS , Bølgen Invest AS , Nordic Light Event AS , Runde Miljøbygg AS , Akvainvest Møre og Romsdal AS , Høgskolesenteret i Kristiansund AS , Møreforskning AS , Rovdefjordbrua AS , Runde Miljøsenter AS , Molde Lufthavnutvikling AS , Brisk Kompetansesenter AS , Varde AS , Astero AS , Furene AS , Riss Møbeltek AS , Trollheim Vekst AS , Molde Kunnskapspark AS , Fosnaporten AS , Langfjordtunnelen AS , Møreaksen AS , Halsafjordsambandet AS , Hareid Fastlandssamband AS , Nasjonalt Vindenergisenter Smøla AS , Diverse andelar 39 Sum aksjar og andelar Det er ikkje ført nedskrivingar av aksjar eller andelar i Oppløyste selskap: Fastlandsfinans AS og Skodjebrua AS er avvikla i 2014 og aksjekapitalen er tilbakebetalt. Kjøp og sal av aksjar og andelar i året er omtalt i note 8.3. Utlån Saldo Tilbakebet. Org.nr. Selskap/formål Statens Vegvesen - E39 Kvisvegen Statens Vegvesen - E39 Harangen-Høgkjølen Stiftelsen Kulturkvartalet Svorka Energi AS - ansv. lån Møre og Romsdal Såkornfond AS år Sum utlån Utlån og avdrag i året er omtalt i note 17. Side 27 Side65

66 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 11: Finansielle omløpsmidler Finansielt motiverte investeringar i verdipapir blir ført som omløpsmidlar. Marknads- Bokf. verdi Årets Anskaff. verdi 2014 res.førte kost Aktivaklasse verdiendr. Pengemarknadsfond Aksjar Obligasjonar Sum Marknadsbaserte verdipapir (m.a. sertifikat, obligasjonar og aksjar) er klassifisert som omløpsmidlar og vurdert til verkeleg verdi. Side 28 Side66

67 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 12: Eigenkapital 12.1 Eigenkapialkonti Saldo Bruk i Bruk i Saldo Avsett drift inv Mindreforbruk i driftsrekneskapen Meirforbruk i driftsrekneskapen Udisponert i investeringsrekneskapen Udekt i investeringsrekneskapen Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endringar i rekneskapssprinsipp (drift) Endringar i rekneskapssprinsipp (inv.) Kapitalkonto Sum Disposisjonsfond etter rekneskaps- Saldo Bruk i Bruk i Saldo skjema og ramme Avsett drift inv Felles Regnskapsskjema 1A/2A Overført rest fra D Opphaveleg budsjett Justert budsjett D05 Vidaregåande opplæring Korr., intern tildeling fra D11 1) Opphaveleg budsjett 0 0 Justert budsjett 0 0 D10 Kulturtenester Opphaveleg budsjett 0 0 Justert budsjett 0 0 D11 Regional og næring Overført til rekneskapsskjema 1A 171 Korr., intern tildeling fra D11 1) Opphaveleg budsjett Justert budsjett Sum disposisjonsfond reknekapsskjema 1B Sum disposisjonsfond ) Løyvingar av utvalsramme 59 Tiltaksfondet til fylkeskommunen sine eigne verksemder blir avsett på fond til utgiftene er påløpt. Avsetjing blir ført på fylkestingsramme D11 Regional- og næringssutvikling, men bruken blir ført på ramma som får løyvinga. I 2014 blei 1 mill. ført som bruk på ramme D05 Vidaregåande utdanning. Fram til 2007 blei ein del av avkastninga av Kapitalfondet (sal av kraftaksjar) avsett bl.a. til kulturformål. Fondet blir disponert av kultursektoren og ført på fylkestingsramme D10 Kulturtenester. Side 29 Side67

68 ÅRSREKNESKAP Disposisjonsfond Endring etter formål Felles Infrastrukturfond drift Felles Driftsdel Kapitalfond Felles Felles disposisjonsfond Felles Avsetning Nordøyvegen Felles Skadefond Felles MVA-kompensasjon investeringar D10 Kulturfond D11 Interne løyvingar av tiltaksfondet D11 T-7/07 energiprosjekt D11 Luftfartsstrategi Sum disposisjonsfond Bundne driftsfond Behaldning Bruk i Bruk i Behaldning per fylkestingsramme Avsett drift inv D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Opphaveleg budsjett Justert budsjett D03 Stabsfunksjonar Korr. IB, fra D Opphaveleg budsjett Justert budsjett D05 Vidaregåande opplæring Korr., intern tildeling fra D11 1) Opphaveleg budsjett Justert budsjett D06 Fagskolane Opphaveleg budsjett Justert budsjett D09 Tannhelsetenester Opphaveleg budsjett Justert budsjett D10 Kulturtenester Korr., intern tildeling fra D11 1) 469 Opphaveleg budsjett Justert budsjett D11 Regional- og næringsutvikling Korr. IB, til D Korr., intern tildeling til D05 og D10 1) Opphaveleg budsjett Justert budsjett D12 Samferdselstenester Opphaveleg budsjett Justert budsjett Sum bundne driftsfond ) Bundne fond som Regional- og Næringsutvikling disponerer er brukt på andre rammeområder. Side 30 Side68

69 ÅRSREKNESKAP Ubundne investeringsfond Behaldning Bruk i Behaldning Avsett inv Infrastrukturfond - investering Kapitalfond (sal kraftaksjar) Felles investeringsfond Sum ubundne investeringsfond Kapitalfondet (sal kraftaksjar) Bank Obligasjonsfond Aksjefond Sum plassering 1) Driftsdel IB Investeringsdel Utlån Møre og Romsdal Såkornfond AS UB investeringsdel Sum kapitalfond 1) ) Differansen mellom fondet og plasserte midlar i 2014, 6,1 mill. kroner, blir korrigert i Bundne investeringsfond Statstilskott rassikring Tilskot frå I.P. Huse til Nordøyvegen FARA - tilskot til prosjekt Reknes Hospitalfond Sum bundne investeringsfond Bundne fond - Saldo Saldo gruppert etter type Avsett Bruk Bundne driftsfond Øyremerka statstilskott Gavefond Øvrige bundne driftsfond Sum bundne driftsfond Bundne investeringsfond Øyremerka statstilskott Gavefond Øvrige bundne investeringsfond Sum bundne investeringssfond Prinsippendringar som påverkar arbeidskapitalen Investeringsdel Rest feriepengar Driftsdel Varelagre (sjukehus, apotek) Renter påløpt 2000, betalt i Mva-kompensasjon for Lærlingetilskot hausten Side 31 Side69

70 ÅRSREKNESKAP Endringar kapitalkonto Saldo på kapitalkonto viser kor stor del av anleggsmidla som ikkje er finansiert med gjeld. Saldo Saldo Endring Sum anleggsmiddel Pensjonsforpliktingar Langsiktig gjeld Ubrukte lån = Kapitalkonto DEBET Debetpostar i året: KAPITALKONTO KREDIT Balanse (Kapital) Kreditpostar i året: Avgang fast eigedom og Aktivering av fast eigedom og anlegg 0 og anlegg Av- og nedskriving av fast Reversert nedskriving av fast eigedom og anlegg eigedom og anlegg 0 Avgang utstyr, maskiner Aktivering av utstyr, maskiner og transportmiddel og transportmiddel Av- og nedskriving av utstyr, Kjøp av aksjar og andelar maskiner og transportmiddel Reversert nedskriving av Avgang aksjar og andelar 55 aksjar og andelar 0 Nedskriving av aksjar Utlån og andelar 0 Avdrag på utlån 60 Avdrag på eksterne lån Bruk av midlar frå eksterne lån Auka pensjonsmidlar Auka pensjonsforpliktingar Arbeidsgjevaravgift av netto auka pensjonsforpliktingar Balanse (Kapital) Sum debet Sum kredit Side 32 Side70

71 ÅRSREKNESKAPEN 2014 Note 13: Langsiktig lånegjeld, avdrag og renter på lån 13.1: Tilgang og bruk av lånemidlar Tilgang: Kommunalbanken AS - serielån Kommunal Landspernsjonskasse (KLP) - serielån KLP Kommunekreditt AS - serielån Danske Bank - sertifikatlån Fræna kommune - vegforskottering Bruk: Inntektsført i investeringsrekneskapen Tilbakebetalte forskotteringar Endring ubrukte lån Lån som ikkje er brukt er ført på memoriakonto og utgjorde 57,8 mill. kroner per : Endring i lånegjeld Lånegjeld Nye lån ekskl. forskotteringar Forskotteringar vegreforma ) Nye forskotteringar Tilbakebetalte forskotteringar (refinans.) Tilbakebetalte forskotteringar (avdrag drift) Betalte avdrag på innlån (driftsrekneskapen) Ekstraordinære avdrag/innfridd (inv.rekneskapen) Lånegjeld Påløpte renter (inkl. nto.rentebytteavtaler) ) I samband med vegreforma 2010 tok fylkeskommunen over ansvar for avtalar om å tilbakebetale vegforskotteringar som kommunar og selskap hadde gjort. Forskotteringar gjort av Imarfinans AS og Atlanterhavstunnelen AS blei tatt inn i fylkeskommunen sin rekneskap i I 2014 er det tatt opp serielån i KLP Kommunekreditt AS på 250 mill. kroner med 30 års avdragsttid og eit sertifikatlån i Danske bank på 190,3 mill. kroner. I låneopptaka ligg refinansiering av vegforskotteringar på 20,4 mill. kroner som er tilbakebetalt til Imarfinans AS og Atlanterhavstunnelen AS. Endring i lånegjeld ,2 % Endring betalte avdrag lån ,9 % Endring påløpte renter ,7 % Endring sum avdrag og renter ,9 % 13.3: Lånegjeld fordelt på kreditorar 2014 Andel 2013 Andel Lånegjeld per ,0 % ,0 % Bank/kredittinstitusjoner: ,4 % ,8 % Kommunalbanken AS ,2 % ,0 % Kommunal Landspensjonskasse ,3 % ,0 % KLP Kommunekreditt AS ,6 % ,8 % Danske Bank - sertifikatlån ,4 % Vegforskotteringar ,6 % ,2 % Side 33 Side71

72 ÅRSREKNESKAPEN Rentebinding 2014 Andel 2013 Andel Mindre enn 1 år ,3 % ,3 % 2-3 år ,6 % ,6 % 4-5 år ,3 % ,5 % 6-8 år ,8 % ,7 % ,0 % ,0 % Vegforskotteringar er rentefrie. Gjennomsnittleg vekta rentesats per er 2,74% mot 3,0% året før. Gjennomsnittleg vekta renteløpetid per er 2,6 år mot 2,53 året før. Det er inngått ein rentebindingsavtale som gjelder fram til oktober 2016 for eit lån med restgjeld 83,3 mill kroner per Minste lovlege avdrag Kommunelova har krav om kor mykje avdrag på langsiktig gjeld som minst skal betalast i året. Reglane bygger på eit prinsipp om at det skal vere samanheng mellom levetida på eigedelar av varig verdi og gjennomsnittleg avdragstid på lånegjelda. Det er ikkje stilt krav til reknemetode, men både "reknearkmodellen" og "forenkla metode" blir brukt. Metodane kan gje store forskjellar i minste lovlege avdrag. Norges Kommunerevisorforbund anbefaler å bruke forenkla metode", men Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt at også "reknearkmodellen" tilfredsstiller kravet i lova Anleggsmiddel (AM) Lånegjeld (LG) ubrukte lån LG i % av AM 62,4 % 59,2 % 57,9 % Avskrivingar i året Betalt avdrag i året Vekta restlevetid, "forenkla metode" 26,89 26,30 25,87 Vekta restlevetid, "reknearkmodellen" 32,97 33,04 32,93 Minste avdrag, "forenkla metode" Minste avdrag, "reknearkmodellen" Neste års avdrag inngår i langsiktig gjeld Forskotteringar fylkesvegar I samband med vegreforma tok fylkeskommunen over ansvar for å betale tilbake finansiering av tidlegare riksveganlegg som kommunar og bru-/tunnelselskap hadde forskottert, og kjente forpliktingar blei ført inn i balansen Tilbakebet. Surnadal kommune - Fv 321 Stangvik-Brøskjahagen Fræna kommune - Fv 663 Rundkjøring Elnesvågen Nordøyvegen AS - planlegging Imarfinans AS - Rv Imarsundprosjektet Atlanterhavstunnelen AS - Rv Atlanterhavstunnelen Sum forskotteringar Vegforskotteringar utgjorde 197,0 mill. kroner per Tilbakebetalte forskotteringar på 20,44 mill. kroner er finansiert med årets låneopptak. Tilbakebetaling på 3,2 mill. kroner til Surnadal kommune er ført i driftsrekneskapen. Fræna kommune har auka forskottering av rundkjøring i Elnesvågen med 1,7 mill. Side 34 Side72

73 ÅRSREKNESKAP 2014 NOTE 14: Garantiansvar Fylkeskommunen kan gi garantiar med heimel i Kommunelova 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar fastsett av Kommunal- og regionaldepartementet. Fylket har i løpet av rekneskapsåret ikkje fått krav om å innfri garantiar. Låntakar Långjevar Garantiplikt Garanti pr går ut Sykkylvsbrua A/S Nordea Bank Norge ASA Sykkylvsbrua A/S KLP Kreditt AS Imarfinans AS 1) Kommunalbanken Atlanterhavstunnelen AS 2) KLP Kreditt AS Samspleis 3) KLP Trollheim Vekst AS KLP Kreditt AS AS Regionteatret i Møre og R Kommunalbanken AS Regionteatret i Møre og R Kommunalbanken Eksportvegen AS(Tresfjordbrua) 4) Kommunalbanken Muritunet AS Kommunalbanken Muritunet AS Kommunalbanken Stift. Molde Intern. Jazzfestival Kommunalbanken Stift. Molde Intern. Jazzfestival Kommunalbanken Stift. Romsdalsmuseet Kommunalbanken Braathallen Tilskot frå Kulturdept Sum garantiansvar ) Samla garantiramme Imarfinans AS er 300 mill. kroner: U-24/05 (Kl 13), garantiramme 300 mill. kroner, 20 år m/tillegg inntil 2 år. U-23/05 (Kl 13), toppfinansiering inntil 5 mill. kroner. 2) Garantiramme 718 mill. kroner, 28 år m/tillegg inntil 2 år, jfr. sak T-28/09. 3) Garantiramme 143 mill. kroner, 24 år m/tillegg inntil 2 år, jfr. sak T-67/06. 4) Garantiramme 780 mill. kroner m/tillegg på 10%, jfr. sak T-40/12. Fylkestinget vedtok i sak T-75/14 å garantere for eit lån på inntil 10 mill. kroner som Norsk Tindesenter Eigedom AS tar opp. Garantien skal etter to år trappast ned over år. Side 35 Side73

74 ÅREREKNESKAP 2014 NOTE 16: Årsverk/tilsette Endring Tal på årsverk totalt Tal på tilsette totalt Kvinner Menn Tal på årsverk, delstillingar Tal på tilsette i delstillingar Kvinner Menn Tal på kvinner i leiande stillingar Tal på menn i leiande stillingar Andel tilsette kvinner 58 % 58 % 57 % Andel kvinner i deltidsstillingar 73 % 74 % 73 % Andel kvinner i leiande stillingar 22 % 11 % 11 % Som leiande stillingar er her rekna toppleiargruppa i lønsforhandlingssamanheng, jf. HTA kap : Fylkesrådmann, assisterande fylkesrådmann, fylkesrevisjonssjef, kontrollsjef, avdelingssjefar, personalsjef. Side 36 Side74

75 VEDLEGG TIL ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP REKNESKAP REKNESKAP KOSTRA - NETTO DRIFTSUTGIFTER TENESTEFUNKSJONAR Artar: ( ) ( ) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eigedomsforvaltninga Administrasjonslokale Tenester utanfor ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Interne serviceeiningar Politisk styring, adm., fellesfunksjonar Skolelokale og internatbygningar Fellesutgifter og støttefunksjonar knytt til den vidaregåand Ped.leiing, ped. fellesutg. og gjesteelevoppgjer Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design- og håndverk Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Idrettsfag Teknikk og industriell produksjon Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Naturbruk Service og samferdsel Fagskole Landsliner Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Oppfølgingstenesta og Pedagogisk psykologisk teneste Spesialundervisning og særskilt tilpasset undervisning Fagopplæring i arbeidslivet Vaksenopplæring etter opplæringsloven Andre undervisningsformål Utdanning Vedl. s. 1 Side75

76 VEDLEGG TIL ÅRSREKNESKAP 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP REKNESKAP REKNESKAP KOSTRA - NETTO DRIFTSUTGIFTER TENESTEFUNKSJONAR Artar: ( ) ( ) Tannhelseteneste - fellesfunksjonar Tannhelseteneste - pasientbehandling Tannhelse Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet Finansieringsbistand ovanfor næringslivet Fylkeskommunal næringsverksemd Konsesjonskraft Lokal og regional utvikling Regional utvikling Fylkesvegar - Nyanlegg, drift og vedlikehald Fylkesvegar - Miljø- og trafikktryggleiktiltak Fylkesvegar, miljø- og trafikktryggleik Bilrutar Fylkesvegferger Båtruter Transport (ordninger) for funksjonshemma Samferdsel Friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning av vilt og i Bibliotek Kulturminnevern Museer Kunstformidling Kunstproduksjon Idrett Andre kulturaktiviteter Kultur Netto driftsutgifter tenestefunksjonar Vedl. s. 2 Side76

77 ÅRSREKNESKAP 2014 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt for alle fylkeskommunane utanom Oslo. FINANSIELLE NØKKELTAL M&R M&R GJ.SNITT S&FJ S-TR M&R M&R I prosent av brutto driftsinntekter: Netto driftsresultat 0,5 % -1,4 % 5,9 % 13,2 % -1,1 % 2,4 % 2,6 % Disp.fond + mindreforbruk 7,9 % 8,7 % 8,3 % 14,4 % 4,5 % 10,8 % 12,0 % Meirforbruk 0,0 % 0,0 % -0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Arbeidskapital (-premieavvik) 16,6 % 18,9 % 11,4 % 24,5 % -1,5 % 24,8 % 23,6 % Netto lånegjeld 76,5 % 74,1 % 54,1 % 75,4 % 90,6 % 69,3 % 65,8 % Netto finansutgifter 4,2 % 3,5 % 2,6 % 2,0 % 4,8 % 3,3 % -1,3 % I prosent av brutto driftsutgifter: Løn 36,0 % 36,3 % 39,9 % 32,5 % 37,5 % 37,5 % 35,8 % I prosent av investeringsutgifter og utlån: Bruk av lån (netto) 47,0 % 81,1 % 36,5 % 31,0 % 65,7 % 64,6 % 105,5 % I kroner per innbyggere: Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Frie inntekter Netto lånegjeld Brutto driftsinntekter er de samla driftsinntektene, og inkluderer alt frå skatteinntekter og rammetilskott til alle slag av sals- og leigeinntekter og ulike refusjonar. Brutto driftsutgifter er de samla driftsutgiftene inkludert avskrivingar, korrigert for interne kjøp og sal. Netto driftsresultat viser kva fylkeskommunen sit igjen med av løpande inntekter etter at løpande utgifter er trekt frå. Avskrivingar inngår i brutto driftsresultat men er trekt frå i netto driftsresultat. Netto driftsresultat kan nyttast til å finansiere investeringar eller avsetjast til seinare år, og gir dermed ein indikasjon på fylkeskommunen sin økonomiske handlefridom. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) legg til grunn at fylkeskommunane over tid bør ha eit netto driftsresultat på 4 prosent for å ha tilstrekkelege midlar til investeringar, og for å ha ein sunn økonomi på sikt. Disposisjonsfond er oppsparte midlar som fritt kan nyttast til å finansiere drifts- og investeringsutgifter. Slått saman med tidlegare års mindreforbruk er dette indikator som seier noko om kor stor buffer fylkeskommunen har for sin løpande drift. Rekneskapsmessig meirforbruk vil seie at det i året er brukt meir midlar enn budsjettert. Eit meirforbruk skal dekkast inn i løpet av to år. Netto lånegjeld gir uttrykk for kor mykje av fylkeskommunen si langsiktige gjeld som må dekkjast av framtidige driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fråtrekt utlån av eigne midlar og ubrukte lånemidlar. Pensjonsforpliktingar er haldne utanom. Netto finansinntekter/-utgifter er summen av renteutgifter, renteinntekter, gevinst og tap på finansielle instrument og avdrag på lån. Løn i prosent av brutto driftsutgifter viser kor stor del løn inkl. sosiale utgifter, fråtrekt sjukepengar utgjer av samla driftsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kor stor del av av brutto inveseringsutgifter og utlån som er finansiert med lån. I netto lån inngår bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt sal av aksjar og andelar fråtrekt avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjar og andelar. Frie inntekter er definert som inntekter frå skatt på formue og inntekt og rammetilskott frå staten. Vedl. s. 3 Side77

78 ÅRSREKNESKAP 2014 RESULTAT M&R M&R GJ.SNITT S&FJ S-TR M&R M&R tal i tusen kroner Netto driftsresultat (- = pos.) Overført til investering Netto bruk tidlegare års meir-/mindreforbruk Netto bruk fond Regnskapsmessig resultat meir- /mindreforbruk (- = pos.) Overført til investering viser kor mykje av årets investeringsutgifter som er finansiert ved overføring frå driftsrekneskapen. Netto bruk tidlegare års meir-/mindreforbruk er disponering av tidlegare års mindreforbruk fråtrekt dekning av tidlegare års meirforbruk. Netto bruk fond er bruk av disposisjonsfond og bundne driftsfond fråtrekt avsetjingar. Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk er bunnlinja i rekneskapen og viser samla avvik frå budsjett. Det består av årets netto driftsresultat tillagt bruk av fond, fråtrekt årets bruk av fond og årets overføring av driftsmidlar til investeringsrekneskapen. DRIFTSRAMMENE M&R M&R GJ.SNITT S&FJ S-TR M&R M&R i kroner per innbyggar/ungdom Politisk styring og kontroll Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Adm., adm.lokale Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Utdanning Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Tannhelse Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Regional utvikling Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Samferdsel Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Kultur Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Tabellen over viser brutto og netto driftsutgifter per sektor. Utanom utdanning er utgiftene og inntektene vist i kroner per innbyggar. For utdanning er tala vist for ungdom år med bostedfylke Møre og Romsdal. DRIFTSRAMMENE M&R M&R GJ.SNITT S&FJ S-TR M&R M&R i prosent av netto driftsutgifter Politisk styring og kontroll 0,8 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % Adm., adm.lokale og intern service 4,4 % 5,4 % 5,2 % 5,4 % 3,7 % 4,5 % 5,2 % Utdanning 46,8 % 46,3 % 53,3 % 40,6 % 46,8 % 49,2 % 45,9 % Tannhelse 3,9 % 3,4 % 4,1 % 3,7 % 3,2 % 3,8 % 3,6 % Regional utvikling 2,2 % 4,6 % 1,4 % 2,6 % 7,4 % -0,6 % 3,9 % Samferdsel 39,5 % 37,2 % 31,7 % 43,1 % 33,3 % 39,7 % 37,7 % Kultur 2,5 % 2,2 % 3,2 % 3,4 % 4,8 % 2,5 % 2,8 % Sektorane er gruppert etter KOSTRA-funksjoner og kan avvike fra gruppering etter fylkestingsrammer. Tabellen over viser netto driftsutgifter per sektor i prosent av samla netto driftsutgifter. Vedl. s. 4 Side78

79 ÅRSREKNESKAP Mindreforbruk mill. kroner , ,7 64,0 77,0 67,3 60,4 32,3 M&R FK Gj.sn. FK % 40% 39% 38% 37% 36% 35% 34% 33% Løn i prosent av driftsutgifter 39,7 % 40,4 % 39,9 % 37,5 % 35,8 % 36,3 % 35,9 % M&R FK Gj.sn. FK % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter 76,5 % 74,1 % 69,3 % 65,8 % 54,1 % 46,2 % 50,5 % M&R FK Alle FK Vedl.s. 5 Side79

80 ÅRSREKNESKAP % 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 1% 2% Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 5,9 % 5,5 % 5,2 % M&R FK 2,6 % 2,4 % Alle FK 0,5 % ,4% Frie inntekter per innbyggar M&R FK Alle FK Netto lånegjeld per innbyggar M&R FK Alle FK Vedl.s. 6 Side80

81 ÅRSREKNESKAP Politisk styring og kontroll netto driftsutgifter per innbyggar M&R FK Alle FK Adm., lokaler, intern service netto driftsutgifter per innbyggar M&R FK Alle FK Utdanning netto driftsutgifter per innbyggar år M&R FK Alle FK Vedl.s. 7 Side81

82 ÅRSREKNESKAP Tannhelse netto driftsutgifter per innbyggar M&R FK Alle FK Regional utvikling netto driftsutgifter per innbyggar M&R FK Alle FK Samferdsel netto driftsutgifter per innbyggar M&R FK Alle FK Vedl.s. 8 Side82

83 ÅRSREKNESKAP Kultur netto driftsutgifter per innbyggar M&R FK Alle FK Vedl.s. 9 Side83

84 ein tydeleg medspelar årsrapport 2014 Side84

85 Ein motor for Innhald Leiar 2 Politikk 4 Ungdom 7 Miljø 8 Fylkesplan Organisasjon 12 Fagavdelingane Utdanning 16 Samferdsel 20 Kultur 24 Regional og næring 28 Tannhelse 32 Plan og analyse 36 Utfordringar 40 Økonomi 42 Driftsoversikt Samandrag av balansen 46 Årsrapport 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune skal gje ei samla framstilling av verksemda i Rapporten skal oppfylle krav til rapportering i lover og forskrifter, og gje eit oversyn over drift, utvikling, resultat og stilling for organisasjonen. Dette blir gjort gjennom ein presentasjon av område som korresponderer med satsingsområda i den gjeldande fylkesplanen, rapportering frå dei einskilde avdelingane samt driftsoversikt og resultatrekneskap. For nærare detaljar: sjå eige hefte med årsrekneskap. Årsrapporten er utarbeidd av informasjonsseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune. 500 eks. Trykk: Skipnes kommunikasjon AS, mars MILJØMERKET Trykksak 690 Møre og Romsdal fylkeskommune kan sjå tilbake på 2014 med inspirasjon. Primær oppgåva vår er å levere gode tenester til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Det er noko vi har lukkast godt med. Med 23 vidaregåande skolar, to fag skolar, 37 tannhelseklinikkar, og ei bredt fylkes veg- og kollektivnett er vi til stades overalt i fylket. Eit anna døme er Kultursekken som gir barnehageborn og elevar 3-4 kulturopplevingar per skuleår. SAMAN ER VI STERKE Samstundes er fylkeskommunen opptekne av å vere ein regional utviklingsaktør; ein motor for å gjere Møre og Romsdal enno betre rusta til å møte framtida. Dette gjer vi best i partnarskap saman med næringsliv, kommunar, regionråd og andre organisasjonar. Dette er viktig arbeid som vil vere ei satsing også i Fylkesplanen vår har satsingsområda kultur, kompetanse, verdi skaping og samferdsel, og peikar på seks gjennomgåande perspektiv som er viktige for fylkes kommunen og andre aktørar i fylket si evne til å ta heilskaplege grep og ansvar for samfunnsutviklinga: Barn og unge universell utforming folkehelse likestilling og inkludering internasjonalisering miljø og klima. REGIONAL SAMHANDLING For at bedriftene i fylket skal klare å konkurrere i den globale marknaden, må vi som samfunn gi gode rammevilkår, som næringsareal, støtte til forsking og utvikling, tilgang til kompetanse og ikkje minst gode offentlege tenester og attraktive bustader. Maritim klynge fekk i fjor status som Global Centre of Expertice, medan fylket fekk to senter for forskingsdrevet innovasjon. Dette vil styrke fylket i åra som kjem. AUKA GJENNOMFØRING I VGS Vår viktigaste oppgåve innan vidaregåande utdanning er at flest mogleg av elevane fullfører den vidaregåande opplæringa. Vi arbeider aktivt for å oppnå målet vedteke av fylkestinget om at 79 prosent av elevane skal ha gjennomført vidaregåande opp læring etter fem år. Av dei elevane som starta utdanning i 2008, har 73,5% fullført vidaregåande utdanning etter fem år, mot 71,5% i førre kull. Berre tre andre fylkeskommunar kan vise til betre tal. Det gir inspirasjon til vidare arbeid. Samstundes har vi fortsett den sterke satsinga på å fornye skolebygg. I 2014 nytta vi 242,5 millionar kroner til bygg og utstyr til skolane. HALV MILLIARD TIL FYLKESVEGAR Ansvaret for fylkesvegane stiller oss framfor økonomisk krevjande oppgåver. Møre og Romsdal er av dei fylka som har størst etterslep på vedlikehald av bruer, ferjekaier og tunnelar. Det er viktig at ein saman med sentrale styresmakter finn ei god løysing på desse utfordringane. Fylkeskommunen leverer samstundes eit effektivt, tilgjengeleg og sikkert transport system på land og sjø. Vi lanserte i 2014 den nye merkevara FRAM for kollektivtrafikken. Med 2 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side85

86 Møre og Romsdal tida skal den omfatte all kollektivtrafikk i fylket. Målet vårt er å tilby ei enklare og betre teneste til dei reisande. Samstundes investerte vi ein knapp halv milliard i fylkesvegnettet. HØGT INVESTERINGSNIVÅ, HØG GJELD Fylkeskommunen har over år hatt eit høgt investeringsnivå. Ved utgangen av 2014 var den samla lånegjelda for fylkeskommunen på over 3,5 milliardar kroner. Den økonomiske handlefridomen til fylkeskommunen vil difor vere avgrensa i åra som kjem og vi vil vere ikkje kunne halde eit like høg investeringstakt framover. MEIR USIKKERHEIT I Møre og Romsdal ser vi i skrivande stund eit bilete med noko meir usikkerheit i fylket enn tidlegare. Etter år med gode tider, spesielt i konkurranseutsette verksemder, har vi no sett ei oppbremsing. Tida vil vise kor omfattande den blir og kva følgjer det vil ha for fylket, men eg er overtydd om at fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør berre vil bli viktigare for fylket i åra framover. Det kjem til å sette krav til organisasjonen, men eg er trygg på at fylkeskommunen kjem til å handtere desse utfordringane på solid vis. Vi har vore ein motor for fylket i åra som har vore, og vil skal vere ein motor for Møre og Romsdal i åra som kjem. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 3 Side86

87 politikk POLITISKE MØTE Møre og Romsdal fylkeskommune sitt øvste politiske organ er fylkestinget. Det vart gjennomført fire fylkestingssamlingar i Her vart det til saman behandla 82 saker. Fylkesutvalet, som er fylkestinget sitt arbeidsutval, hadde 16 møte og behandla 143 saker. I tillegg kjem ei rekkje orienteringar frå bedrifter, organisasjonar og kompetansemiljø i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har fire hovudutval, to plannemnder og åtte rådgivande utval. STOR SPENNVIDDE I SAKENE Økonomisk støtte til regionale utviklingsprosjekt innan samferdsel, næring, kultur og utdanning/forsking Ulike strategiar og planar, inkl. økonomiplanen Uttalar knytt til aktuelle saker Høyringsfråsegner til departement/direktorat Tildeling av prisar Interpellasjonar og spørsmål frå enkeltrepresentantar Oppnemning til styre der fylkeskommunen er representert Forvaltningsrevisjonsrapportar DØME PÅ UTVIKLINGS PROSJEKT SOM HAR STÅTT PÅ SAKLISTA I 2014 Opera- og kulturhus i Kristiansund Støtte til opptak i Global Centres of Expertise Ålesund kunnskapspark på vegne av NCE Maritime Byutviklingsprosjekt Ålesund, Molde og Kristiansund Byen som regional motor Støtte til prosjekt «nye løysingar fornybar energi» - Tingvoll gard/tingvoll solog bioenergisenter Bypakkar i Møre og Romsdal (samferdsel) Utviklingsprosjekt kollektivtrafikk på Søre Sunnmøre 4 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side87

88 Garnesprosjektet Ålesundstrukturen storhall i Spjelkavika Romsdal vidaregåande skole forprosjekt utbygging Kristiansund vidaregåande skole - bygg 04 - forprosjekt utbygging Fylkeskommunal medverknad for å opprette Eresfjord folkehøgskole, freds og menneskerettsskolen Støtte til utvikling av anlegg ved Skaret Skisenter REGIONALE PLANAR TIL BEHANDLING: Regional delplan for attraktive byar og tettstadar (planforslag ute til høyring) Frå Fylkestingssamlinga på Scandic Seilet i desember 2014 Fylkeskultur prisen gikk i fjor til historikaren og forfattaren Ragnar Ulstein. Prisen bleit utdelt av fylkesordførar Jon Aasen under Fylkestinget i desember. Politiske utval Ant. Leiarar i utval 2014 Tal på møte Tal på saker Utgifter i 1000 kr Sekretariat medl Fylkestinget 47 Jon Aasen (A) * Adm.avd. Fylkesutvalet 13 Jon Aasen (A) Adm.avd. Klagenemnda 13 Jon Aasen (A) Adm.avd. Kontrollutvalet 5 Knut. A. Oskarsson (H) Kontr.sjef Kultur- og folkehelseutvalet 11 Kristin Sørheim (Sp) Adm.avd. Regional- og næringsutvalet 11 Randi Asbjørnsen (TVP) Adm.avd. Samferdselsutv. 11 Oddbjørn Vatne (Sp) Adm.avd. Utdanningsutv. 11 Bjarne Storfold Elde (A) Adm.avd. Rådgivande Ant. Leiarar i utval 2014 Tal på møte Tal på saker Utgifter i 1000 kr Sekretariat utval medl Ungdommens fylkesting 72 Sjur August Waagbø ** 731 Adm.avd. Ungdomspanelet 9 Sjur August Waagbø Adm.avd. Miljøutvalet 9 Håvard Kongshaug (A) Adm.avd. Likestillingsutv. 5 Eva Vinje Aurdal (A) Kulturavd. Fagskolestyret Bjarne Storfold Elde (A) Adm.avd. Eldrerådet 7 Målfrid Mogstad Kulturavd. Rådet for likestilling av funksjonshemma 10 Lilly Gunn Nyheim (A) Kulturavd. Plannemnd for byggjeprosjekt 3 Anne Dyb Liaaen (H) Adm.avd. Plannemnd for samferdselsutbygging 5 Oddbjørn Vatne (Sp) Adm.avd. Yrkesopplærings -nemnda 10 Bjørnar Dahle (LO) Adm.avd. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) 5 Iver Nordseth (V) Adm.avd. Saker= ordinære saker, ikke referatsaker Sekretariat: Fra 1.8. overtok adm.seksjon i adm.avd. ansvar for alle utvalg. * Fylkesting + fylkesutval + godtgjersle fylkesordførar, fylkesvaraordførar og andre medlemer + representasjon ** Ungdomspanelet + arrangering av Ungdommens fylkesting + Ungdomsmidlane ( kr) 5 Side88

89 Fylkesutvalet behandla 143 saker i Her er dei avbilda under Fylkestinget i Geiranger i juni Regional plan for Dovrefjellområdet (planforslag ute til høyring) Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi (planforslag vore til høyring) Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion (planforslag vore til høyring) Plan for kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal (plan vedtatt) Regional delplan for folkehelse Handlingsprogram 2014 FYLKESTINGET HAR GITT UTTALER OM M.A.: Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal behov for ny linje mellom Sogndal og Ørskog Framtidig regionreform Møre og Romsdal som eige fylke Ferjesituasjonen i Møre og Romsdal og innspel til riksvegbudsjettet 2015 Reservasjonsrett for legar Arbeidstidsordning for lærarar Statsbudsjettet for 2015 FYLKESUTVALET HAR GITT HØYRINGSFRÅSEGN OM M.A.: Nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal regionale konsekvensar Eit betre organisert straumnett Forslag om å oppheve konsesjonslov og buplikt Forslag om å oppheve bestemmelse om priskontroll i konsesjonslova Jordbruksforhandlingane 2014 Utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under loslova Nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbilar Innspel til anbod på regionale ruteflygingar i Sør-Noreg frå 1. april 2016 Ruteprogram for Widerøe sine anbodsruter i Norge 2014 Regulering av jakt på kystsel i 2014 Vidareutvikling av produksjonsavgrensingssystemet (MTB) for lakseoppdrett Forslag til forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkingsplikta i forhold til kulturminneloven DET ER BLITT UTDELT SJU PRISAR I 2014: Fylkeskulturprisen til Ragnar Ulstein Likestillingsprisen til Jens Terje Johnsen Fylkestrafikktryggingsprisen til Harald Torseth Miljøprisen til Naturvernforbundet Møre og Romsdal Årets bedrift 2013 til Rindalslist AS Tahitiprisen (eigen jury) til Hilde Frafjord Johnson Årets ungdomskommune (Ungdommens fylkesting) Herøy kommune 6 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side89

90 ungdom Ungdom og medverknad har gjennom fleire år vore ei sentral satsing i Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom blant anna ungdommens fylkesting (UFT) og ungdomspanelet (UP). Elev- og lærlingeombod Fylkeskommunen satsar på elevmedverknad, gjennom oppretting av ordninga med elev- og lærling ombod i Ombodet er medhjelpar for elevar og lærlingar i saker som gjeld kvardagen i opplæringa. Ombodet hjelper til i klagesaker, informerer om rettar og plikter, gir opplæring til elevråd, besøker lærlingar i bedrift og tek opp einskildsaker på vegne av elevar og lærlingar. Det er no 17 fylker som har denne ordninga i Norge, og Møre og Romsdal UP blir valt under UFT kvar haust og fungerer som eit arbeidsutval for UFT. UP har i 2014 delteke på møter med hovudutvala i fylkeskommunen, og kome med høyringssvar i saker som angår ungdom. Dei har delteke på ulike kurs, møter og konferansar, ofte med ungdomsmedverknad som tema. UP har også to representantar i Tenketanken for kommunereforma i regi av fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dei har elles arbeidd tett med ungdomsråda i kommunane, og mellom anna kome med nye innspel til ordninga «Trygt heim for ein 50-lapp» og Ungweb. UP har i 2014 brukt mykje tid på interne arbeidsrutinar. UFT vart arrangert 7. til 9. november i Ørsta med 76 delegatar, og det vart behandla 14 saker. Blant anna vart det sett fokus på; ungdommens miljøkrav til framtida, tobakksfritt miljø på skolen, helsesøstertenesta til ungdom i Møre og Romsdal, økonomiplan , val av nytt ungdomspanel og handlingsprogram for UP 2014/2015. Det blei også engasjement rundt sakene som omhandla elevar som leksehjelp og anonym retting av prøver. UFT kåra også Årets ungdomskommune, som blei Herøy kommune. På fylkestinget i oktober er det kvart år «Ungdommens spørjetime». Tema som vart tatt opp her var; sanntid og elektronisk behandling på kollektivtransport, boligtilbod for bortebuarar, munnleg eksamen i den vidaregåande skulen og billegare kollektivtransport for alle. I 2014 fordelte UP arrangerte ei av dei halvårlege samlingane våren 2014 i Geiranger. Ombodet har jobba tett med elevråda på dei vidaregåande skolane, og arrangerte samling for elevråda hausten I tillegg har ombodet, i samarbeid med utdanningsavdelinga, vore med på å arrangere samling for lærlingane i fylket. Det er registrert 146 saker inn til ombodet frå I tillegg kjem saker som blir løyst kroner i ungdomsmidlar til 23 ulike klubbar, lag og foreiningar. Det blir søkt om langt meir enn ramma UP har til fordeling. UP tildeler difor fullt søknadsbeløp til dei søknadane som blir prioritert, i staden for å fordele midlane mellom alle søkjarane. Grunngjevinga for dette er at det då er større moglegheit å få gjennomført prosjekta. Midlane blei gjevne til prosjekt som stimulerer til ungdomsengasjement i fylket, og er retta mot alternative ungdomsaktivitetar som elles ikkje får støtte frå det ordinære budsjettet til fylkeskommunen. direkte i møte med elevar og lærlingar. Sidan UNG-koordinator i fylkeskommunen ikkje begynte før i april 2014, tok elev- og lærlingombodet over store delar av ansvaret for oppgåvene til UNG-koordinatoren i byrjinga av året. Ombodet har dermed hatt eit ekstra tett samarbeid med Ungdomspanelet i året som har gått. Ungdommens fylkesting i Ørsta 2014 UNGDOMS PANELET Marcus Svenning (leiar) Åse Kristin A. Bakke (nestleiar) Even Hendseth Aurora D. Bratli Simon Sandnes Audun M. Skei Solveig S. Buvik Marthe Emilie Hansen Oda Monsen Rebekka S. Hansen (1. vara) Eirik W. Lyngved (2. vara) Marie Solgard (3. vara) Trym L. Gjørven (4. vara) Åse Kristin B. Hopen (5. vara) 7 Side90

91 miljø Samarbeid mellom einingar, avdelingar og etatar var gjennomgåande for det fylkeskommunale miljøarbeidet i Fleire internasjonale, nasjonale og regionale prosjekt blei utvikla i samarbeid med regionar og kommunar i inn- og utland. Ungdom, verdsarv, bioenergi og alternative drivstoff til bilar og båtar sto sentralt i desse prosjekta. Fylkeskommunen arbeider for at næringsutvikling skal skje i balanse med dei andre samfunnsfunksjonane som er avhengige av areal- og naturressursane. Det var mange eksempel på gode samarbeidsprosjekt med kommunane i fylket i GRØN FJORD-KONFERANSEN Hovudføremålet med konferansen var å inspirere til miljø- og klimavennleg utvikling. Dette var den første internasjonale miljøkonferansen i regi av Grøn Fjord, og her fekk vi presentert den nyaste klimavennlege teknologien for ferdsel på fjord, til havs, vatn og på land. Under konferansen blei mange inspirert av andre lokalsamfunn frå heile verda, gjennom erfaringane som dei har samla i høve til m.a. masseturisme. I tillegg fekk alle moglegheit til å testkøyre klimavennlege køyrety på vinterføre. Grøn Fjord 2020 er eit samarbeidsprosjekt som skal skape miljøog klimavennleg ivare taking og utvikling av UNESCO verdsarvområdet Geirangerf jorden og områda rundt. Grøn fjord 2020 har alt fått internasjonal merksemd gjennom presentasjon på UNESCO World Heritage Marine på Corsica i Frankrike. MILJØFYRTÅRNDAGAR Dette var den første Regionale Miljøfyrtårndagen som blei organisert i Møre og Romsdal fylke, i samarbeid med Molde kommune, Tingvoll kommune, Ålesund kommune, ÅRIM og BalansePluss. Miljø fyrtårn er ei lønsam, konkret og enkel sertifisering for bedrifter og kommunar. Målgruppa for arrange mentet var private og offentlege verksemder, konsulentar, sertifisørar, miljøfyrtårnansvarlege og andre med interesse for miljøleiing. Miljøfyrtårndagar sette søkelyset på korleis miljøog samfunnsengasjement kunne bidra til utvikling og auke lønnsemda i sin organisasjon. BEAST (FELLES SATSING PÅ MILJØ, ENERGI OG KLIMA) Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med åtte europeiske partnarar, gjennomføre eit større EU-prosjekt for gjennomføring av klimaplanar. Prosjektet heiter Beyond Energy Action Strategies (BEAST). Alle kommunane i fylket har no klimaplanar, men det er utfordrande å få dei gjennomført. Det same opplever andre kommunar og regionar i Europa. Derfor er EU-programmet Intelligent Energy Europe (IEE) oppretta. Det skal føre til utbygging av meir fornybar energi, meir miljøvennleg samferdsel og meir energiøkonomisering i bygg. BEAST er eit prosjekt som skal fremje samhandling mellom ulike aktørar, både offentlege og private. I januar 2014 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tilslag på søknaden sin, og i april kom vi i gang med prosjektet. REVIDERING AV KLIMAPLANEN, MED KLIMAPLANVERKSTAD OG FOLKEMØTE OM KLIMAEND RINGAR I KRISTIANSUND I mars organiserte Møre og Romsdal fylkeskommune ein klimaplanverkstad i Kristiansund. Målsettinga for samlinga var å finne ut korleis man skal forhalde seg til 8 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side91

92 klimarekneskapet på ein praktisk måte i planarbeidet, og å lage ein felles tekstbank som alle kunne hente materiale frå. Det var ca. 40 deltakere frå ulike kom munar og fylke som var representert på samling. Seinare på kvelden blei det arrangert eit folkemøte med tema menneskeskapte klima endringar. Det var fleire vitskapelege foredrag frå forskarar i Gloriaprosjektet, og møtet avslutta med ein paneldebatt. ELBILRALLY TROLLSTIGEN, MED DELTAKING PÅ MIDTSOMMAR DAGAR I NORDDAL I samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Transnova, elbilforening, Grøn Fjord 2020, kommunar, kraftselskap, bygdelag og lokalt næringsliv blei Midtsommardagar i helga juni gjennomført. Det var ei oppleving for elbilinteresserte i Møre og Romsdal. Der var mange ulike aktivitetar for naturglade menneske. HURTIGLADESTASJONAR Møre og Romsdal fylkeskommune har tildelt støtte til Grønn kontakt AS for å bygge hurtiglade stasjonar i Sunndal, Nesset, Rauma og Norddal. I Regional energi- og klimaplan er det sett mål om å redusere klimautsleppa frå samferdselssektoren med 10% innan For å følgje dette opp vedtok miljøutvalet hurtigladestrategien i 2013 at ingen skal bu meir enn fem mil frå ein hurtigladar i ENERGINETTVERKET Ei av oppgåvene til fylkeskommunen er å legge til rette for regional utvikling, og som regional utviklingsaktør ønskjer vi å bidra til at bedrifter får fokus på å redusere straumforbruket. Fylket vårt har lenge hatt ein utfordrande kraftsituasjon med større energiforbruk enn produksjon. Energi region Møre er fylkeskommunen sitt satsingsområde for energi og har mellom anna arbeidd for å sikre forsyning av elektrisk energi ved å auke lokal produksjon, betre infrastruktur og å auke verdiskapinga frå fornybare energikjelder. Dette gjev no gode resultat. I samarbeid med lokale straumleverandører har fylkeskommunen arbeidd for energisparing i industrien gjennom energinettverk. Etter fem år med fokus på energieffektivitet ser vi store spareresultat blant dei deltakande bedriftene. I tillegg til at forbruket har gått ned, har prosjektet også avdekt unødige kostnader. I Regional energi- og klimaplan er det fastsett at Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for at bruken av elektrisitet i offentlege og private bygg blir redusert med 20% innan Dette er om lag 200 GWh, eller 200 millionar KWh. Vi er allereie godt i gang, men det er framleis mykje jobb for å løse ut heile energieffektiviseringspotensialet i fylket. Vi håper at fleire bedrifter ser at det er mykje å spare, både økonomisk og samfunnsmessig ved å sette i gang ulike sparetiltak. Enkle grep som å ha fungerande varme vekslarar, skifte vindauger, etterisolere eller alltid skru av lyset når du ikkje er i rommet kan spare både bedrifta og miljøet for unødige utgifter. I oktober 2014 var det meir enn 1000 elbilar i Møre og Romsdal. Gjennomsnittleg kjørelengde for elbilar er i dag det same som for bensinbilar: km/år. Gjennomsnittleg utslepp for bensinbilar er 195 g CO2-e/ km, for nye bilar er det 120 g/km. Totalt sett gir det innsparingar i regionale klimagassutslepp på tonn/år. 9 Side92

93 FYLKESPLAN Fylkesplan (T-74/12) har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Satsingsområda er: Kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Dei gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge, folkehelse, universell utforming, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Til kvart satsingsområde blir det utarbeidd årlege handlingsprogram. Satsingsområde Til kvart satsingsområde i fylkesplanen er det utarbeidd eit handlingsprogram. Det inneheld prioriterte innsatsområde og tiltak. Handlingsprogramma for 2014 vart endeleg fastsett av fylkesutvalet i februar Full statusrapport på resultatoppnåing innanfor satsingsområde, er å finne på Kultur Startstipend til kreative talent unikt i nasjonal samanheng Prosjektet «Frå gråpapir til galleri» er utlyst. Tilskotspost for kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi Fylkeskulturkonferansen 2014 samla 160 personar Kompetanse Det var ei auke i nye lærekontraktar frå 1158 i 2013 til 1247 i 2014 Eit fylkesdekkande karrieresenter for vaksne vart etablert og sett i drift IUNG, eit tilbod til dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring, er utvida til å gjelde heile fylket 1122 elevar på vidaregåande skole deltok på gründercamp I Ålesund gir Fagerliga vidaregåande skole tilbod til ungdomsskoleelevar om undervisning i matematikk på vidaregåande nivå Samferdsel: Nordøyvegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2) Den nye merkevara for kollektivtrafikken, FRAM, vart marknadsført og vidareutvikla Nye busskontraktar starta opp i Kristiansund, Smøla, Aure og Averøy. Nytt anbod på Kystekspressen, samt oppstart av nye kontraktar på tre ferjesamband Verdiskaping GCE og SFI status. Etablering av GCE Blue Maritime, og to Senter for forskingsdriven Innovasjon til fylket Petroleumsingeniørstudium. I desember vart det tatt avgjerd om oppstart hausten 2015, med forbehold om nok søkjarar. Regional- og næringsavdelinga har leia forprosjektet om etablering. Kreative næringar. Gjennomført første kursrekke tilpassa kreative næringar, særs gode tilbakemeldingarbåde frå deltakarar og Innovasjon Norge nasjonalt. Vassforvaltning. Tiltaksprogram og forvaltningsprogram er utarbeida og sendt på høring med frist ut Nye hoppid.no-kontor. Ulstein, Hareid og Herøy har fått hoppid.no-kontor. Fylkesvegnettet vart funksjonsinndelt, og er eit viktig verktøy for vidare vedlikehaldsarbeid. Felles målsetting er utarbeidd for bypakkene, kollektiv-/sambruksfelt på innfartsvegane samt oppgradering av kollektivinfrastrukturen er prioritert. Det er politisk aksept for ei auke på 30 mill. kr til årleg utvikling av kollektivtilbodet i byane. 10 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side93

94 Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen har som målsetting å medverke til heilskapleg samfunnsutvikling i fylket, og er perspektiv og tilnærmingar som ligg til grunn for all fylkeskommunal verksemd. Full oversikt over gjennomførte tiltak knytt til dei seks gjennomgåande perspektiva er å finne på www. mrfylke.no/fylkesplan Barn og unge Fylkesbiblioteket har utvikla eit nytt lesestimuleringstilbod til skolar og barnehagar Oppvekstmiljø og barn og unge i planlegginga var tema for årets plankonferanse i fylket Eit haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år kalla «Rett på målgruppa» vart starta opp i haust Universell utforming: Ny flytrapp ved Molde lufthamn Årø er under utprøving Kollektivknutepunktet Garneskrysset på Søre Sunnmøre, og haldeplass på Eldhusøya på Atlanterhavsvegen vart opna, begge med universell utforming Saman med Bufdir (barneungdoms- og familiedirektoratet) utgitt boka «Universell utforming i sentrum» der m.a. sentrumsutviklingsprosjekt på Stranda og i Ålesund er omtalt Folkehelse: Kantinesatsing i vidaregåande skular kantiner som legg til rette for sunne matvanar Kampanjen Sikring av barn i bil retta mot barnehagar er gjennomført i 27 kommunar Støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på muligheitene for å utvikle helseturisme og helsebasert næringsverksemd i miljøet rundt Muritunet i Valldal Likestilling og inkludering: Kjønnsforskjellane i val av utdanningsprogram har vore tatt opp i mellom anna rådgivarsamlingar, yrkesopplæringsnemda, og i elevrådsamlingar Fått utarbeidd ein rapport om årsakar til at unge kvinner flytter frå fylket I satsinga på lokal samfunnsutvikling (LUK) har vi har støtta prosjekt om integreringsarbeid i kommunane Internasjonalisering: Det første av to kull lærlingar deltok i utvekslingsprogram for lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget og resepsjonistfaget i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria Vi var vertskap for møter i arbeidsgruppene for marin og transport i Nordsjøkommisjonen Vi har jobba aktivt for å få i gang fleire internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen har no prosjekt innan energi og klima (Beast) og transport (Ten-Tans) Miljø og klima 17 av 23 vidaregåande skoler er miljøsertifisert Kystekspressen Kristiansund Trondheim er over på bruttoanbod med to nye fartøy som har 40 % lågare drivstoff-forbruk Gjennom BEAST-prosjektet er det arbeidd med spillvarme, biogass og el-bussar Som ein del av arbeidet med å gjennomføre Fylkesplan er det utarbeidd ei handbok for arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen. Handboka skal medverke til auka synleggjering og bevisstgjering kring dei gjennomgåande perspektiva, og skal vere eit hjelpemiddel for leiarar og sakshandsamarar i fylkeskommunen. Måleindikatorar Indikatorverktøyet er utarbeidd for vurdering av oppnåing av resultatmåla i fylkesplanen. Verktøyet skil mellom to hovudtypar av indikatormål innsatsmål som er knytt til tiltak i regi av fylkeskommunen og mål på tilstandsutviklinga i fylket, som rela terer seg til tilstandsutviklinga i fylket meir generelt. Handbok 11 Side94

95 Kontrollsjef Fylkesrevisjonen Linjeavdeling Linjeavdeling Fylkesrådmann Ass. fylkesrådmann Linjeavdeling Stabsavdeling Administrasjonsavdeling Administrasjonssjef Stabsavdeling Plan- og analyseavdeling Fylkesplansjef Stabsavdeling Juridisk avdeling Juridisk sjef Linjeavdeling Linjeavdeling organisasjon Møre og Romsdal fylkeskommune sin vedtekne arbeidsgivarpolitikk (AGP) handlar om korleis vi som organisasjon skal innrette oss for å løyse dei unike samfunnsoppdraga vi har ansvar for. ARBEIDSGIVARPOLITIKK I Arbeidsgivarpolitikken i fylkeskommunen blir til konkrete tiltak og handlingar gjennom planprosessar, dialog, kompetanseutvikling og kompetansedeling. På møteplassar for tilsette, leiarar og tillitsvalte blir politikken gitt konkret innhald. Den årlege AGPkonferansen er eit godt døme på ein møteplass for alle leiarar, mellomleiarar, tillitsvalte og verneombod der arbeidsgivar løftar fram dags- aktuelle tema. AGPkonferansen 2014 hadde overskrifta: «Innovasjon, nyskaping og arbeidsmiljø», som gjennom året er gitt stor merksemd. I 2014 er temaet følgt opp gjennom leiarmøte og leiardialog mellom fylkesrådmann og avdelings sjefar, og mellom fylkesutdanningssjef og rektorar. Det er lagt vekt på dialog og forventningar til leiarar på alle nivå om å arbeide fram kultur for læring, utvikling og samhandling for å sikre ny skaping og innovative løysingar for tenesteutøvinga vi har ansvar for. Gjennom 2014 er arbeidsgivarpolitikken eit naturleg element i pågåande OU-prosessar både i fagavdelingane og knytt til lokale OU-tiltak i einingane. Utdanningsavdeling Fylkesutdanningssjef 23 vidaregåande skolar 2 fagskolar Samferdselsavdeling Samferdselssjef Kulturavdeling Fylkeskultursjef Regionalog næringsavdeling Regional- og næringssjef Tannhelseavdeling Fylkestannlege 5 tannhelsedistrikt 38 klinikkar ETIKK I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Politikarane har gjennom arbeidsgivarpolitikken vedteke fylkeskommunen sitt felles verdigrunnlag. Fylkeskommunen sine etiske retningslinjer og vårt verdigrunnlag er norm for all samhandling og utøving av rolla som offentleg aktør. Introduksjonsdag og introduksjonsprogram for alle nye tilsette, saman med mal for medarbeidarsamtale for alle tilsette, legg vekt på refleksjon og dialog om verdigrunnlag og normer for samhandling. 12 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side95

96 FYLKESAKADEMIET ARBEIDSGIVARPOLITIKK OG KOMPETANSEUTVIKLING Fylkesakademiet; arena for sentralt initierte opplæringstiltak på arbeidsgivar- og organisasjonsområdet, la fram Kurskatalog for Dette er eit viktig verkty i arbeidet med å løfte sterkare fram prinsippa knytt til Kompetansestyring og Kompetansetiltak med høg effekt. Alle tiltak i regi av Fylkesakademiet skal byggje på kjente forventingar til kompetanse som er godt kommunisert mellom leiar og tilsette. Alle opplæringstiltak skal vere bidrag for å nå mål. I 2014 har er desse tiltaka gjen nom ført i regi av fylkesakademiet: AGP-konferansen med om lag 300 deltakarar, introduksjonsdag for alle nye tilsette og alle nye leiarar, leiarutviklings program (LUP), HMS-opplæring, seminar om handtering av dei vanskeleg personal sakene, dei nødvendige og vanskeleg samtalane, temadag for arbeidsgivarpolitikk for seniorarar, fagsamlingar for drifts- og vedlikehaldspersonell, saksbehandlaropplæring. Dokumentsenter og IT-seksjonen i administrasjonsavdelinga har også i 2014 hatt stor kurs-rekkje. I 2014 ser vi at dei nye verktya for samhandling og deling av kunnskap og kompetanse; Alfresco, video-konferanse og e-læringskurs, blir nytta i samband med kompetanseutvikling. SJUKEFRÅVÆR / NÆRVÆR For 2014 var det samla sjukefråveret i organisasjonen på 5,2 prosent. Det er 0,3 prosentpoeng lågare enn året før, og lågare enn snittet dei siste seks åra (5,5 prosent). For menn var fråveret om lag som før, men for kvinner var fråveret 0,8 prosentpoeng lågare enn året før. HELSE MILJØ SIKKERHEIT (HMS) Arbeidet med helse, miljø og sikker heit (HMS) er eit leiaransvar som skal kanaliserast mest mogleg gjennom kvalitetssystemet for HMS. Lokale HMS-dokumentasjon til alle verksemder i organisasjonen er tilgjengeleg for tilsette i alle driftseiningar gjennom fylkeskommunen sine intranettsider. Lett tilgjenge til den lokale HMS-dokumentasjonen for dei tilsette bidreg også til at dei tilsette får eit større eigarforhold til HMS-systemet. I 2014 har vi lagt opp rutinane slik at vi kan dra nytte av Forbetrings- og avvikssystemet til å systematisere resultata frå vernerundar og utarbeide HMShandlingsplan. TOTALT SJUKEFRÅVER I ÅRA ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0 5,7 6,0 6,1 5,4 FORBETRINGS- OG AVVIKSSYSTEM 2014 var første driftsåret for det elektroniske Forbetrings- og avvikssystemet. Systemet blir tett integrert med HMS-systemet vårt. Utanom HMS er forbetrings- og avvikssystemet også teke i bruk på områda informasjonstryggleik, oppfølging av innkjøpsavtalar og enkelte tenesteområde innan utdanning. BEDRIFTSHELSETENESTE (BHT) Bedriftshelseteneste skal hjelpe verksemdene i det førebyggjande HMS-arbeidet, følgje opp arbeids Alder, kjønn og rekruttering pr. nov Menn Kvinner Gjennomsnittsalder: 48, 2 år Tal kvinner: Tal menn: Totalt tilsette: ,6 5,0 5,6 5, I 2014 vart det registrert eit sjukefråvér på 5,2 prosent som både er lågare enn snittet dei siste sju åra. Berre 2012 viser eit enda lågare fråvér. Trendkurva (rød line) viser også fallande tendens når ein ser alle åra samla. Grafen viser korleis talet på tilsette fordeler seg på ulike aldersgrupper og kjønn. Hovudtyngda finn vi i aldersgruppa år, mens vi rekrutterer flest i alderen år (ref. vertikale liner). Kvinnene dominerer i aldersgruppene under 50, men i aldersgruppa rundt 60 år er det flest menn. 13 Side96

97 Sjukefråver alder og fråv.lengde. Relativ fordeling alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 49 % 62 % 56 % 68 % 75 % 17 % Grafen viser alders- og fråvérslengde i sjukefråvéret for 2014 i heile organisasjonen. Korttidsfråvéret er høgast i den yngste aldersgruppa. Langtidsfråvéret utgjer t.d. 49 prosent for 20-åringane, mens det utgjer 75 prosent for 60-åringane. Dette kan m.a. forklarast med at småbarnsforeldre blir oftare utsett for influensaepidemiar, mens eldre er gjerne meir utsett for muskel- og skjelettlidingar. 18 % 20 % 12 % 14 % 22 % 7 % 9 % 7 % 14% 13 % 16 % 11 % 5 % 7 % år år år år 60 år og over 1-3 dg 4-10 dg dg over 40 dg takarane si helse og bidra til å skape trygge og sunne arbeidstilhøve. Møre og Romsdal fylkeskommune fornya hausten 2014 avtalen med Stamina Helse om bedriftshelsetenester for alle tilsette. ARBEIDSMILJØKARTLEGGING ORGANISATORISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Hausten 2013 vart gjennomført ei større kartlegging av det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet (MedarbeiderTilfredshets- Monitoring). Resultata for organisasjonen samla var svært gode. I 2014 er det brukt betydelege ressursar på oppfølging av tiltak og prosessar i einingar/avdelingar der det vart avdekt utfordringar. Både bedriftshelsetenesta og eksterne konsulentar saman med eigne ressursar har vore nytta til denne oppfølginga. Som eit resultat av auka mengde sakar i kjølvatnet av MTM-undersøkinga, er det inngått avtale om kjøp av organisasjonspsykologiske tenester med to eksterne leverandørar. Ny medarbeidarundersøking vil bli gjennomført hausten REKRUTTERING I FYLKESKOMMUNEN Rekruttering etter nye medarbeidarar gir fylkeskommunen svar på om vi blir oppfatta som ein attraktiv arbeidsplass. Fagområda våre appellerer til akademisk høgt utdanna i marknaden, og i 2014 rekrutterte vi jamnt til alle aldersgrupper med overvekt på kvinner i aldersgruppa år. Snitt-alderen i arbeidsstokken er no 48,2 år mot 48,8 år i I 2013 stilte vi spørsmål til alle nye tilsette siste fem åra, om kva som var viktig då dei søkte jobb i fylkeskommunen. Svara synte at «dyktige medarbeidarar, meiningsfulle oppgåver, godt omdømme og godt sosialt miljø» var viktigast. Vi rekrutterer framleis fleire kvinner enn menn, og fordelinga er no kvinner og menn. Fylkeskommunen er framleis aktivt med i traineeordningar, og ser dei som viktige tiltak for rekruttering av unge høgt utdanna til regionen. Rekruttering krev kontinuerleg aktivitet. Fylkeskommunen er til stades på karrieredagar og har gjennomført kampanje for rekruttering av lærarar. Rekrut tering av faglærarar til fagskolane og enkelte yrkesfag i vgs samt realfag synes mest krevjande. LIKESTILLING Vi rekrutterer fleire kvinner enn menn i alle alderskategoriar. Kjønnsfordelinga viser auke i talet på kvinner i organisasjonen og at kvinner no er i fleirtal i dei aller fleste aldersgrupper. I leiarsjiktet er vi medviten om kjønnsfordelinga når vi rekrutterer, og ser ein auke av kvinner også i desse stillingane. Likelønsomsyn har vore ei sentral føring som er følgt opp i dei lokale lønsforhandlingane i fylkeskommunen også i Av dei tilsette som var omfatta av lokal og sentral lønsutvikling hadde kvinner i snitt 4,53 prosent og menn 4,66 prosent i kap. 4B, og i kap. 4C hadde kvinner i snitt 5,52 prosent og menn 5,08 prosent. I kap. 5 hadde kvinner i snitt 4,08 prosent og menn 4,01 prosent. Tilsvarande tal for leiarar syner 3,81 prosent for kvinner og 3,88 prosent for menn i kap. 3. LØNSUTVIKLING I 2014 er det gjennomført lokale forhandlingar for alle tilsette (HTA kapitel 3, 4 og 5). I kap. 3 og 5 skjer all lønsdanning lokalt. I førekant av forhandlingane vart det gjennomført eit ajourhald av lønnspolitisk plan. Forhandlingsklimaet med organisasjonane er godt og det vart ingen forhandlingsbrot. Gjennomsnittleg lønsutvikling i kap. 3 vart på 3,55 %, i kap. 4B vart den på 4,17 %, i kap. 4C vart den på 4,92 % og i kap. 5 vart den på 3,49 %. Samla resultat for oppgjeret vart på omlag 3,54%. OVERTAL I samband med overtal er det eit mål for fylkeskommunen å kunne gi tilbod om arbeid til alle, slik at ein unngår avvikling av arbeidsforhold. Det blir lagt ned stort samarbeid for å sikre alle tilsette gode og trygge tilsettingstilhøve. Strukturen i opplæringstilbodet i vidaregåande skole blir mellom anna styrt av fritt skoleval og elevane si søking til dei ulike studieretningane. I samband med stillingsplanarbeidet i 2014 stod vi att med 27 tilsette meldt overtalig. Samstundes var rekrutteringsbehovet på omlag 340 personar i heil-/delstillingar i I hovudsak vart meldt overtal formidla til andre stil lingar (mellombelse, faste). 4 tilsette fikk opphør i del av si stilling og 2 tilsette fikk heilt opphør grunna arbeidsmangel og manglande kompetanse i høve våre behov. MEDRÅDERETT Fylkeskommunen legg vekt på gode samarbeidstilhøve mellom partane i organisasjonen. Det er etablert mange møteplassar for informasjon, drøfting og samarbeid. Hovudsamarbeidsutvalet er arena for partane sentralt, og i 2014 vart 36 saker drøfta og vedteke i utvalet. I tillegg blir tillitsvalte og verneombod inviterte til å delta på arbeidsgivarpolitikkonferansen, til AGP-verk stader, arbeidsgrupper for utvikling av AGP-tiltak og deltek elles som arbeidstakarrepresentant i alle tilsettingssaker i fylkeskommunen. UTVALSSEKRETARIATET I 2014 vart det gjennomført 4 fylkestingssamlingar og 16 møte i fylkesutvalet. Legg vi til møta i dei fire hovudutvala, dei to plannemndene og dei åtte rådgivande utvala, viser summen 139 politiske møte i løpet av året. Dette er om lag same talet som i ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side97

98 MILJØFYRTÅRN Målsettinga til fylkestinget er at alle einingar i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere sertifisert (U-sak 107/08). Ved utgangen av året er 17 av 23 vidaregåande skolar og fire av fem tannhelsedistrikt sertifisert. Sentraladministrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune har blitt sertifisert etter Miljøfyrtårn sin hovedkontormodell. To tannhelsedistrikt er også re-sertifisert i år. IT Over dei siste åra har behovet for auka kapasitet på datalagring og nettverk vore aukande. Meir bruk av bilete, lyd og video, og dessutan eit større fokus på digitalisering set nye krav til kapasitet og yting. I tillegg ser vi den same trenden innanfor kapasitet på dei digitale nettverka internt i *fylkesnettet og ut mot Internett. I 2014 vart det difor gjort større grep for å førebu fylkeskommunen på den veksten i *datalagring som vi ser kjem, og dessutan økt kapasitet på *nettverkssiden. Vi ser òg at tida for dei tradisjonelle telefonsentralane byrjar å nærme seg slutten. Førebuing av overgang til telefoni over nettverk (IP-telefoni) har vore eit fokusområde i DOKUMENTHANDTERING I 2014 vart det til saman registrert om lag dokument i sentraladministrasjonen og på dei vidaregåande skolane. Ny innsynsløysning for offentleg journal vart tatt i bruk. Ein ny modul som knyt arkivsystemet tett til e-postsystemet vart tatt i bruk. Fleire skolar kom i gang med prosjekt for å avlevere eldre arkiv til Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. BYGG OG VEDLIKEHALD Møre og Romsdal fylkeskommune har til saman om lag m² bygningsmasse. Seksjonen har gjennom fagsamlingar og skolebesøk hatt fokus på å følgje opp drifta ute på driftseiningane. Viktigast har vore arbeidet med å få innført system for planlegging og dokumentasjon av drift og vedlike hald. I 2014 er det brukt i alt om lag 240 mill. kroner i investeringsmidlar og om lag 20 mill. kroner i driftsmidlar til sentralt styrte vedlikehalds-, enøk- og rehabiliteringsprosjekt. Mange prosjekt er under plan legging og byggeplanar for Romsdal vgs, Spjelkavik vgs, Fagerlia vgs og kompetanseklinikk i Ålesund har vore lagt fram for politisk handsaming. Det har vore særskilt stor byggeaktivitet knytt til byggeprosjekta ved Haram vgs, Molde vgs, Rauma vgs og Kristiansund vgs. Seksjonen har vore fylkeskommunens representant i høve til bygginga av Nye Ulsteinhallen/Nye Høddvoll. I 2014 har det vore gjennomført samla utviklingsplanar for dei vidaregåande skolane i «Eiksunds regionen». Seksjonen har også sentralt forvaltningsansvar for eigedomsmassen i samband med kjøp og sal av eigedom. INNKJØP Innkjøpsseksjonen har i 2014 gjennomført i overkant av 110 anskaffingar med konkurransegjennomføringsverktøyet Mercell. Av desse er 29 anskaffingar over EØS-terskelverdi, dvs. over NOK ,- eks. mva. I tillegg til å gjennomføre konkrete anskaffingar yter seksjonen innkjøps-/anskaffingsbistand/rådgiving til heile den fylkeskommunale verksemda og til fylkeskommunale samarbeidande organ som t.d. musea. Av større anskaffingar kan nemnast kjøp av læremiddel til dei vidaregåande skolene, bedriftshelsetenester til våre tilsette, kopimaskiner, webutviklingstenester, drift av databasetenester, prosjektkoordinator og fag-/referansegruppe til Nordøyvegen samt anskaf fingar til utstyr til investering og drift i forbindelse med etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS (TkMN). TkMN er et interkommunalt selskap MRFk eig samane med fylkeskommunane Nord og Sør Trøndelag. INFORMASJON God informasjon og kommunikasjon er eit av kvalitetskrava til dei tenestene vi leverer, og informasjonsseksjonen si hovudoppgåve er å legge til rette for god intern og ekstern kommunikasjon. I 2014 har informasjons seksjonen hatt eit høgt aktivitetsnivå. I tillegg til driftsoppgåver som ligg til seksjonen, har vi hatt eit omfattande arbeid knytt til revidering av fylkeskommunen sin kommunikasjonsstrategi, og søkt å involvere organisasjonen breitt i dette arbeidet. Målet er å ferdigstille revidert kommunikasjonsstrategi i februar Seksjonen har ansvar for administrasjon og produksjon av annonsar. I tillegg til annonsering på papir har vi tatt i bruk digitale kanalar som mobile og digitale flater. Saman med skolane har vi utvikla felles annonsar for utdanningstilboda i fylket, og vi har vore involvert i utvikling av film som verkemiddel i marknadsføring av skoletilboda. Seksjonen har og hatt ansvaret for å utvikle og gjennomføre rekrutteringskampanjar. På oppdrag frå FTU (fylkestrafikktryggingsutvalet) utvikla og gjennomførte vi ein kampanje for bruk av setebelte i buss, der målgruppa var barn og unge. Kampanjen er utvikla som eit pedagogisk opplegg til bruk i småskolen. Det er i 2014 gitt ut fire nummer av fylkesmagasinet Spor, desse hadde tema Olje og gass; Kultur; Samferdsel og Likestilling. AGP-konferansen er ein møteplass for alle leiarar, mellomleiarar, tillitsvalte og verneombod. Tema i 2014 var Innovasjon, nyskaping og arbeidsmiljø. 15 Side98

99 detekst Det meste av det vi gjer i utdanningssektoren blir målt opp mot gjennomføring. Når «Ny Giv» er blitt til «Plan for betre gjennomføring» så gir det eit delt fokus. Ein skal arbeide målretta med å legge til rette for at alle skal kome seg gjennom vidaregåande opplæring, men ein skal óg arbeide for at elevane skal kome ut med best mogleg resultat ga positive resultat innafor to viktige område. Gjennomføringa auka med to prosentpoeng frå 71,5 til 73,5. Møre og Romsdal er såleis blant dei fire fylka med høgast gjennomføring i landet. Samstundes auka talet på nye lærlingar. Møre og Romsdal er blant dei to fylka som formidlar flest elevar til lærekontrakt. Det vert såleis arbeidd godt i heile sektoren for å gi elevane kompetanse som kvalifiserar til arbeid eller høgare utdanning. God karriererettleiing er viktig og Møre og Romsdal fekk sist år karrieresenter for vaksne som dekker heile fylket. Moglegheitene er mange i fylket vårt, og vi ønskjer å legge til rette for at befolkninga kan få godt overblikk over tilboda som finst. I 2015 blei IUng prosjektet fylkesdekkande. Dette skal vere ein arena for dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring. Målet er å få dei tilbake. Det blir gjort ein formidabel jobb ute på skolane våre og med lærlingane. Vi er stolte over at både elev- og lærlingeundersøkinga syner at ungdommen trivst i den videregåande opplæringa i fylket vårt. Nytt av året er læreplasskurs for dei som ikkje fekk læreplass. Dette er eit tiltak som skal gjere dei godt budd på arbeidslivet, noko som ein så langt ser gir gode resultat. Møre og Romsdal fylkeskommune er óg ein stor aktør både når det gjeld fornying av skolebygg og nye skolebygg. I samarbeid med kommunane arbeider ein for gode fellesløysingar når det gjeld sambruk av lokale. I 2014 vart Ulsteinhallen reist, noko som er eit godt døme på samarbeid med lokale aktørar og kommunen. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef utdanning VIKTIGE HENDINGAR I 2014 Gjennomføringa i vidaregåande opplæring auka frå 71,5% til 73,5%. Det var ei auke i nye lærekontraktar frå 1158 i 2013 til 1247 i Eit karrieresenter for vaksne vart etablert og sett i drift. IUNG, som opphavleg vart starta i samarbeid med Astero for Romsdalsdalsregionen, har blitt utvida og er no fylkesdekkande. Ulsteinhallen vart reist, noko som markerer fylket sin sterke rolle som medspelar i regionale prosjekt. OM SEKTOREN Utdanningssektoren består av vel 2000 tilsette fordelt på 23 vidaregåande skolar, 2 fagskolar og med ein sentraladministrasjon med 53 tilsette som har ansvar for drift, administrasjon og utvikling av sektoren. Avdelinga i sentraladministrasjonen har óg ansvaret for den delen av vidaregåande opplæring som skjer i bedrift, med 2435 lærlingar fordelt på om lag 1000 godkjende lærebedrifter i heile fylket. VERKSEMDA I 2014 (tal frå 2013 i parentes) Hovudoppgåva til sektoren er å få flest mogleg av ungdommane i fylket til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Av dei elevane som starta på utdanning i 2008, har 73,5% (71,5%) gjennomført vidaregåande opplæring etter 5 år. Berre tre andre fylkeskommunar har betre gjennomføring enn Møre og Romsdal. Landsgjennomsnittet for 2008-kullet var 71%. 16 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side99

100 I Møre og Romsdal er delen av elevar som vel yrkesfaglege utdanningsprogram relativt høg. I 2013 (siste offisielle tal) var andelen på yrkesfag i Møre og Romsdal 56,1% (55,4%). Landsgjennomsnittet var 50,1%. Med ein stor del elevar på yrkesfag er det krevjande å skaffe nok læreplassar. Dette er framleis ei viktig satsing. I løpet av 2014 er det inngått 1247 nye lærekontraktar (1158). Formidlingsprosenten auka til 72,4% (71,5%). Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greidde 93,4% fagprøva (93,5%). Det er framleis mange elevar frå vg2 yrkesfag som vel å ta vg3 påbygging til studiekompetanse. Dette er eit svært krevjande løp og mange slit med å fullføre og greie dette året. I 2014 var det ein stor auke i gjennomføring av påbyggingsåret. For dei som avslutta Vg3 påbygging i 2014 gjennomførte heile 69,2% av elevane (56,7%). I skoleåret 2014/2015 er det 9200 (9575) elevar med ungdomsrett som går på vidaregåande skolar. På Vg1 fikk 88,2% ( 87,5% ) av ungdomane plass på sitt første kursønske. Dette betyr at det er fleire som har fått innfridd sitt første kursønske for 2014/2015, og økonomiplanmålet som er på 90% er ikkje langt unna. Ved årsskiftet var det 2435 (2508) løpande lærekontraktar og 102 (153) opplæringskontraktar. I 2014 vart det avlagt 1686 (1556) fag- og svenneprøver. Sommaren 2014 vart det gjennomført eksamensretta sommarskole ved 4 vidaregåande skolar for Vg1-elevar som fekk karakteren 1 i matematikk og naturfag. 30 elevar gjekk opp til eksamen, 15 besto. 2 vidaregåande skolar fekk óg tilbod om å gje intensivkurs før ny og utsett eksamen i haust. I alt 21 faglege nettverk arbeider aktivt som rådgivande organ for skoleeigar. Nettverka er ein viktig møteplass for lærarar med tanke på fagleg samarbeid og kompetanseutvikling på tvers av skolane. I arbeidsutvala til dei yrkesfaglege nettverka har ein fått med representantar for opplæringskontor og bedrifter for å få til auka samarbeid. Fagnettverka planlegg og held etterutdanningskurs for lærarane. I tillegg vert det halde ei rekke etterutdanningskurs for lærarar i regi av skolane og Utdanningsavdelinga. Totalt har utdanningssektoren hatt med lærarar på i alt 377 ulike etterutdanningskurs. Utdanningsavdelinga arrangerer i samarbeid med dei faglege nettverka ein «Fagdag» kvart år. I 2014 deltok over 1000 lærarar på desse kursa. Møre og Romsdal fylkeskommune deltek og i den nasjonale vidareutdannings strategien «Kompetanse for kvalitet». Frå hausten 2014 tek 38 lærarar utdanning gjennom ordninga. Utdanningsavdelinga har i samarbeid med opplæringskontor halde kurs for om lag 400 instruktørar og opplæringsansvarlege for lærlingar i lærebedriftene. Alle dei vidaregåande skolane har hatt undervisningsevaluering og elevundersøking hausten Berre tre andre fylke har betre gjennomføring av vidaregåande opplæring enn Møre og Romsdal. Foto: Rune Borge- Olsen 17 Side100

101 Talet på elevar som vel yrkesfag er relativt høg i Møre og Romsdal, med 56,1 % (2013) Det har vore stor deltaking i desse to brukarundersøkingane med 78,5% og 79% av elevane. Brukarundersøkingane viser at skolane har god framgang på ei rekke område som blir evaluert i undersøkingane. FRÅ NYGIV TIL PROGRAM FOR BETRE GJENNOMFØRING Eit tett samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar blei etablert i 2010 som prosjektet NyGIV. Dette prosjektet vart avslutta i 2013, men eit forsterka samarbeid mellom staten og fylkeskommunane skal vidareførast som «Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring». Målet er å få betre kunnskap om effektive tiltak som gjer at gjennomføringa vert betre. Tiltaka skal både rette seg mot elevar som er i opplæring og ungdom som står utanfor opplæring og arbeidsliv. Det er etablert samarbeid kommunar, NAV, offentlege etatar, næringsliv og organisasjonar for å få fleire ungdomar til å gjennomføre opplæringa slik at dei kjem i arbeid eller blir kvalifisert for høgare utdanning. KARRIERE MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2014 etablerte fylkeskommunen eit gratis tilbod til vaksne om individuell karriererettleiing. Dette er eit desentralisert tilbod med rettleiarar på 6 stader i fylket. Karriere Møre og Romsdal har også tilbod om skreddarsydde kurs for rådgivarar i skolen, NAV-tilsette og bedrifter i om stilling. UNGT ENTREPRENØRSKAP MØRE OG ROMSDAL (UE MR) UE MR er ein ideell organisasjon som arbeider for å styrke entreprenørskap i utdanning. Dei vidaregåande skolane får tilbod om ungdoms bedrift (UB), kurs i Inkluderande Arbeidsliv (IA), rekneskapskurs og Fylkesmesse. 632 elevar har starta UB i 2014/2015, 298 elevar fekk IA-kurs og 152 rekneskapskurs. 300 elevar deltok på Fylkesmessa. UE sitt program I 2014 var det ei stor auke i kor mange elevar som gjennomførte vg3 påbygging til studiekompetanse. Foto: Rune Borge- Olsen 18 ÅRSRAPPORT 2013 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side101

102 Gründercamp er nytta ved mange skolar for til saman 1122 elevar. Om lag elevar i grunnskolen og 350 studentar ved høgskolane har nytta eit UE-program i UE MR gir kurs og rettleiing til lærarar og rettleiarar frå næringslivet og om lag 3000 personar frå lokalt arbeidsliv har deltatt i aktivitetane. VAKSENOPPLÆRING I 2014 vart det gjennomført om lag 725 (600) realkompetansevurderingar og det har vore gjennomført 62 (60) ulike kurs for i overkant av 1000 (1000) elevar. Det er tatt inn elevar både med og utan rett etter 4-3 i Opplæringslova for å møte behov hos søkjarar og næringsliv. Vi samarbeider og med NAV, kommunar og private bedrifter om gjennomføring av opplæringsløp tilpassa behova. 8 av dei vidaregåande skolane i fylket har køyrt ulike yrkesfaglege kurs og 4 av skolane har tilbydd kurs i generell studiekompetanse. Tilbod finst over heile fylket. Alle søkjarar vert elektronisk registrert og sakshandsama. Det ser ut til at tilboda er godt dimensjonert til det behovet som finst. Det er framleis stort fokus på helse- og oppvekstfag men det vert stadig utvikla kurs innanfor andre utdanningsprogram. I 2014 vart det køyrt kurs i restaurant og matfag og teknikk og industriell produksjon. Det er óg gjennomført kompetansehevingstiltak for lærarar, både i samarbeid med VOX og i eigen regi. FAGSKOLANE Arbeidet med kvalitet i opp læringa vart vidareført i 2014 og det er arbeidd med å få kvalitetssystema for fagskolen i Møre og Romsdal godkjent av NOKUT. Dei økonomiske rammene er framleis ei utfordring dette pregar i stor grad mogelegheitene til å utvikle nye tilbod. Søkinga til fagskoletilboda er stabil. Hausten 2014 var det totalt 462 (452) studentar ved fag skolane, 274 (273) i Ålesund og 188 (177) i Kristiansund. ØKONOMI Utdanningssektoren hadde ei samla driftsramme på 1 633,4 mill. kroner og eit samla mindreforbruk på 19,5 mill. kroner. Samla sett hadde dei vidaregåande skolane eit mindreforbruk på 19,5 mill. kroner, men 9 av 23 vidaregåande skolar hadde eit meirforbruk. Det var også eit meirforbruk på fagskolane inkl. fagskolestyret på netto 2,9 mill. kroner. Dei statlege overføringane til fagskoledrift er ikkje tilstrekkeleg til å få balanse i drifta med den struktur og kapasitet ein har i dag. Når det gjeld dei andre rammene under utdanning, viser vi til rekneskapen for detaljar. UTDANNING - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK Tilsette Årsverk UTFORDRINGAR Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring ytterlegare. Målet er fortsatt at 79% av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev i løpet av 5 år. Auke tilgang på læreplassar både i privat og offentleg sektor og sikre god kvalitet på opplæringstilbodet for lærlingar. Oppretthalde og vidareutvikle eit godt fagtilbod ved fagskolane våre og arbeide for å styrke rekrutteringa av studentar. Sikre at dei unge opplever tilpassa opplæring, kvalitet, heilskap og samanheng i opplæringa og eit godt arbeidsog læringsmiljø. Det blir gjort mange store investeringar i bygningsmassen på dei vidaregåande skolane i fylket. Her er rektor Bjørn Johannessen avbilda ved det nye påbygget ved Kristiansund vidaregåene skole som blei teke i bruk i Foto: Per Vidar Kjølmoen. 19 Side102

103 detekst Samferdsel er ein føresetnad for velferd, økonomisk vekst og attraktivitet, og viktig for å skape utvikling i samfunnet. Dei siste åra har det vore store endringar innan samferdsel, noko som har gjort det nødvendig å omorganisere avdelinga. FRAM er det nye namnet på kollektivtilbodet i Møre og Romsdal, og vart lansert i juni. På finn ein nye tenester, til dømes ruteplanleggar og nettbutikk for kjøp og påfylling av reisekort. Mobilbillettering kjem for fullt, og nye skilt med sanntidsinfo på ferjekaiene er komne på plass. Hausten 2014 opna det nye knutepunktet på Garnes i Ulstein kommune, noko som gjer at transportsystemet heng betre saman enn før. Byane er viktige for vidare utvikling av Møre og Romsdal. I 2014 har vi derfor arbeidd med innhaldet i bypakkane i Kristiansund, Molde og Ålesund. Det store investeringsprosjektet Nordøyvegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2) og reguleringsplanarbeidet vart ferdigstilt. Den største utfordringa vår vidare er vedlikehaldsetterslepet på vegar, tunnelar, bruer og ferjekaier. Heile ferje-noreg slit med ein aldrande ferjeflåte og stor prisauke på ferjekontraktane. Dei statlege overføringane held ikkje tritt med prisauken, og dette går utover vedlikehaldet på vegnettet. Heile vegnettet vårt vart kategorisert i funksjonsklassar i 2014, og vil vere grunnlag for differensiert vegstandard og vedlikehald framover. Arild Fuglseth samferdselssjef I 2014 Investeringsprosjektet Nordøy vegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2). Den nye merkevara for kollektiv trafikken FRAM blei marknadsført og vidareutvikla mellom anna med billettering, ruteinformasjon og ny profil på bussar. Prosjekter som Garnes, Eldhus øya, og Sjøgata i Ulsteinvik er ferdigstilt og teke i bruk. Nye busskontraktar starta opp i Kristiansund, Smøla, Aure og Averøy, samt ny kontrakt på Kystekspressen med nye båter, og oppstart av tre ferjesamband på bruttokontrakt. Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) på Samferdsels avdelinga førte til om organisering av avdelinga frå tre til fem seksjonar. HOVUDMÅL FOR samferdselviktige HENDINGAR SAMFERDSEL : Hovudmålet som er utvikla for samferdsel legg vekta på at vi skal fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeidsog serviceregionar gjennom eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Samferdselsavdelinga har an svar for vegbygging og vedlike hald, bussruter, ferje- og hurtig båtsamband, trafikkterminalar, marknadsarbeid og ruteinformasjon og kva prisane skal vere for kollektivtrafikken. VERKSEMDA I 2014 Kollektivtrafikken. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. I 2014 starta ein utprøving av app for mobilbetaling. Nettbutikk for påfylling av reisekort er lansert og betalingsterminalar er installert på dei tyngste rutene. Det nye namnet FRAM og ny merkeprofil vart lansert. Ein har óg førebudd med overtakinga av Trafikanten Møre og Romsdal. 20 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side103

104 Ferjesambandet Åfarnes- Sølsnes er eitt av fleire samband i fylket som opplever trafikkvekst. Arbeid med å trekke ut effektar av transportplanleggingsverktøya har starta opp. Haldeplassoppslag er sett opp på dei 20 største rutene i Kristiansund og Averøy, medan Molde sitt behov er kartlagt. Kristian sund starta opp på bruttokontrakt. Korrespondansen er betra i fire samband på Sunnmøre, og to anbodspakker blei utlyst mot slutten av året. Prøveordning med bestillingstransport blir vidareført i Ferjetrafikken. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Analyser av dei sambanda der det er venta stor trafikkvekst, blei starta i Rute 11 Festøya-Solevågen har fått betre korrespondanse med rute 33 Molde-Vestnes, og rute 6 Hareid- Sulesund og rute 2 Årvik-Koparnes har fått endra avgangstider for å sikre gjennomgang strafikk frå Nordfjord og til Sunnmøre. Ny kontrakt for hurtigbåtsambandet Kristiansund-Trondheim er starta. Skilt med sanntidsinformasjon er montert på 39 ferjekaier, og er ferdigstilt. Utbetring av ferjekaia på Magerholm starta opp i 2014, og blir truleg ferdigstilt og opna i byrjinga av Transportsystemet. Transportsystemet skal utviklast og haldast Billettering skal bli enklare og raskare med nye og framtidsretta løysingar. Foto: Terje Aamodt Publikumsinformasjon via digitale kanalar er eit satsingsområde. I 2014 blei det lansert ulike tekniske løysingar for ruteinformasjon og billettkjøp via mobilen. Foto: Terje Aamodt 21 Side104

105 Den nye bussoppstillingsplassen på Garnes i Ulstein kommune sto klar hausten Plassen har blitt eit knutepunkt for nusslinjene mellom Fosnavåg, Hareid, Årvik og Ørsta/ Volda. I samband med ny merkevarestrategi for kollektivtilbodet i fylket er det utvikla ei ny grafisk profil for buss, hurtigbåt og ferje. ved like slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert med tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. I løpet av året blei det brukt om lag 2 mill. kroner på diverse mindre kollektivtiltak, som til dømes forbetringa av busslommer. I tillegg er kollektivprosjektet Garneskrysset ferdigstilt og teke i bruk. Eldhusøya og Sjøgata i Ulsteinvik sentrum blei opna. Arbeidet med ny fylkesvegplan blei starta i Saman med Statens vegvesen har det blitt jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. Ferjeavløysing. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Nordøyvegen er det einaste ferjeavløysingsprosjektet vi konkret jobbar med. Prosjektet er sendt inn til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2). Prosjekteringa held fram, og det er tilsett ein eigen prosjektkoordinator i fylkeskommunen. Info-seksjonen ved Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidde ein ny og omfattande kampanje som skal få fleire skoleelevar til å bruke setebelte. Kampanjen blei sett i verk i Finansiering. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg 22 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side105

106 finansiering hos sentrale styremakter. Trafikktrygging. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårleg farleier på sjø skal utbetrast. Kampanjen «Sikring av barn i bil» retta mot barnehagane i fylket blei gjennomført i 27 kommunar, og barneteateret «På ville veier og vrange skilt» blei gjennomført med førestillingar på 20 skoler i fylket. Informasjonsopplegget «Beltehelt-kampanjen» blei starta for å auke bruken av setebelte i buss blant klassingar. Det haldningsskapande trafikktryggingsopplegget «Rett på målgruppa» for den risikoutsette aldersgruppa år starta opp hausten Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) resulterte mellom anna i ny organisering av Samferdselsavdelinga til fem seksjonar; drift, forvaltning og utvikling, infrastruktur, marknad, og ressurs. ØKONOMI Samferdsel hadde ei samla driftsramme på mill. kroner og eit samla meirforbruk på 13,9 mill. kroner. Avdelinga har hatt eit meirforbruk på 4 rammer og eit mindreforbruk på 4 rammer. Fylkesvegramma har hatt størst meirforbruk i Mindre forbruket på ferje skuldast høgare inntekter på bruttosambanda enn budsjettert. Mindreforbruket på fylkesveg skuldast i hovudsak nokre få store prosjekt som har forseinka framdrift i høve til opphavleg framdriftsplan. Investeringsramma til samferdsel var på kr 599,5 mill. kroner i Av denne løyvinga gjaldt mill. 575,5 mill. kroner investeringar i fylkesveg. I sistnemnte beløp var 172,1 mill. kroner knytt til statlig tiltakspakke for rastrygging. Av løyvinga på 599,5 mill. kroner står det ubrukt kr 95,4 mill. kroner ved utgangen av Dei ubrukte midlane fordeler seg med kr 82,4 mill. på fylkesvegar og kr 13,0 mill. kroner på andre investeringar. UTFORDRINGAR Arbeid med utsetting av bruttoanbod, gjeld særleg anbod for buss. Endre haldningar og utvikle kollektivdelen, samt auke inntektene. Forsøk for å betre samordninga av skysstenestene. Arbeid med Nordøyvegen går inn i ein fase der prosjektet ligg hos sentrale styresmakter. Bypakkearbeidet går inn i ein ny fase. SAMFERDSEL - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK ,1 25,8 32, Tilsette Årsverk Møre og Romsdal fylkeskommune har i samarbeid med Statens vegvesen, plassert ut sanntidsskilt på aktuelle ferjekaier i fylket. Skilta viser tida til neste avgang og avviksmeldingar 23 Side106

107 Kultur er grunnleggjande for alle delar av samfunnsutviklinga, frå danning og utdanning til næring, stadsutvikling og miljø. Fylkeskommunen er tilretteleggjar, pådrivar og partnar innan kulturfeltet, og medverkar til eit rikt kulturliv og allsidig aktivitetstilbod der folk bur og arbeider. Det får vi til gjennom samordning av ressursar og samarbeid på tvers av sektorar, verksemder og forvaltingsnivå. Til dømes er nivået på spelemidlar til idretts- og nærmiljøanlegg høgare enn nokon gong. Stadig fleire av kulturinstitusjonane har gode og tenelege bygg. Vårt samarbeid med kommunar og kulturinstitusjonar om innhaldet i Kultursekken skil seg ut nasjonalt. Gjennom tilskotsordningar, musikartenester og bokbåttenesta styrkar vi lokalt kulturliv og bidreg til varierte kulturaktivitetar og gode kulturopplevingar. Grunnlovsjubileet har vore markert rundt om kring i heile fylket. Store og små kulturarrangement løfta fram dei verdiane samfunnet vårt er bygd på, som vi deler og som knyt fortid og framtid saman i notida. Jubileet vart ei påminning om at eit rikt og variert kulturliv er ein føresetnad for ytringsfridom, demokrati og samfunnsutvikling. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef kultur VIKTIGE HENDINGAR Romsdalstrappa eit samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, privat næringsliv og frivillige lag og organisasjonar i Rauma. morotur.no, tur-nettstaden til fylkeskommunen hadde unike treff. Appen er lasta ned gonger. Den kulturelle spaserstokken ny oppgåve frå Felles utlånssystem for e-bøker lansert. Ordninga «Kulturrabatt for ungdom», er vidareført og fullfinansiert av fylkeskommunen. Avdelinga er tilretteleggjar, pådrivar og koordinator for aktivitet og satsingar på kultur- og folkehelsefeltet. Planarbeid, tilskot og rådgjeving er viktige verkemiddel. Verksemda omfattar kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotek tenester, folkehelse/ fysisk aktivitet, rammevilkår for frivillig sektor og kreative næringar. Avdelinga driftar Likestillingsutvalet, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemma. FOLKEHELSE OG FYSISK AKTIVITET Det har vore fokus på kompetanseheving for kommunane innan folkehelsestatistikk og plan arbeid i samarbeid med KS. Handlings program for regional delplan folke helse er følgt opp, og morotur.no har fått nytt design. Samarbeidet med «Stikk-Ut» er styrka, og det er starta føre buing av eit nytt «Stikk-Ut»-konsept med tema kultur. Det vart tildelt 60,2 mill kroner i spelemidlar, 2,2 mill kr til tiltak i statleg sikra område og 2 mill kr til friluftslivsaktivitet og skilting og merking. Fase 2 av sjømatprogrammet Fiske sprell starta opp. Frå 2008 og fram til no har 268 barnehagar og 777 tilsette i 26 delteke. 24 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side107

108 KULTURFORMIDLING Kultursekken gir barnehageborn og elevar 3-4 kulturopplevingar per skuleår. Fylkeskommunen samarbeider med kommunar, skular, kunstnarar og kulturinstitusjonar om innhaldet i tilbodet. Det har vore eit særskilt fokus på den eigenaktive kultureleven, noko som er populært blant skulane. I samarbeid med Operaen i Kristiansund er det etablert ein songarressurs for regionen gjennom Møremusikarordninga. Fylkeskommunen har fått ansvaret for Den kulturelle spaser stokken og bistår kommunane som ønskjer hjelp i programmeringsarbeidet. Evaluering av Opplevelseskortet er i gang. Det vart delt ut fire kunstnarstipend, og det har vore tildelt 6,5 mill kr til 7 lokale kulturhusbygg. «Kulturrabatt» for ungdom er etablert som permanent ordning. Fylkeskulturprisen vart tildelt forfattar og krigshistorikar Ragnar Ulstein. KULTURMINNEFORVALTNING Det er utført eit omfattande arbeid med restaurering, sikring, kartlegging, digitalisering, tilrettelegging og formidling av kultur arven i Det er fordelt seks mill. kroner til freda bygg og anlegg og verdsarvområdet. Om lag 1200 arealplanar har vore handsama og det er gjennomført 115 arkeologiske registreringar. Det er påvist funn i overkant av 50 prosent av I 2014 fekk Møremusikarane Mads Wighus som nytt tilskott. Wighus er utdanna klassisk songar med opera som spesialfelt. Framsyninga «Smid medan järnet er varmt», Västanå teater. Foto: Per Hardestam 25 Side108

109 200-års jubileum på Veøya. Foto: Bjørn Ringstad desse. Totalt er det registrert 86 nye automatisk freda kulturminne. Det mest spektakulære funnet er gullskatten frå eldre jarnalder på Tornes i Fræna. For første gong på over 40 år er det gjort eit så rikt funn i Møre og Romsdal. Det har vore arbeidd med regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. FYLKESBIBLIOTEKET Gjennom planlegging og prosjektstøtte deltok fylkesbiblioteket i utviklingsarbeid i folkebiblioteka. Fire folkebibliotek, Ulstein, Surna dal, Stordal og Vestnes, fekk tilskot til utvikling av nye tilbod. Den store fellessatsinga var utlån av ebøker til folkebibliotek og skule bibliotek i vidaregåande skular. Felles utlåns system for ebøker vart lansert juni Til bodet er svært populært og er også viktig i høve til universell utforming, kor ein kan justere fontar og skriftstorleik under lesinga. Det er utvikla «Temasekkar» til lesestimulering for utlån på barneskuletrinnet. Totalt lånte fylkesbiblioteket ut bøker av eigne samlingar. KREATIVE NÆRINGAR Gjennom program for kreative næringar har det vore gjennomført mange tiltak for næringa, m.a. 40 møte i i heile fylket i nettverks- og møteserien kreativfylket.no. Det er auka fokus på entreprenøren. Piloten Bygg bedrift forretningsutvikling for kulturbedrifter, eit kurs i samarbeid med Innovasjon Norge, har gjeve gründerar kompetanse om forretningsutvikling, og har vore ein stor suksess. Fylkeskommunen har delt ut tre startstipend til kreative talent med innovative prosjekt som kan bidra til utvikling av næringa. Prosjektet Frå gråpapir til galleri, utvikling av galleri og arbeidslokale for unge kunstnarar er utlyst, og vil bidra til utvikling av, og auka attraktivitet, i byane. FRIVILLIG SEKTOR Frivillig sektor er ein viktig arena for deltaking og inkludering. Fylkes kommunen forvaltar ei rekke tilskotsordningar som går til både drift og tiltak. I tillegg til spelemidlar til idretts anlegg på 60,2 26 ÅRSRAPPORT 2013 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side109

110 mill. kroner, tildelte av delinga om lag 17 mill. kroner til friviillige lag og organisasjonar i Tilskota stimulerer frivillig engasjement, mangfald og kvalitet i kulturlivet og folkehelsearbeidet i fylket. ØKONOMI Fylkeskommunen sine ressursar utløyser både statlege og kommunale ressursar gjennom finvevde samarbeid. Samarbeidet fører til ein stor kulturdugnad og mange spleiselag gjennom m.a. frivillige organisasjonar, kulturinstitu sjonar og kommunar. Dette ut løyser også samarbeid mellom amatørar og profesjonelle aktørar. Kultur har ei samla netto driftsramme på 113,3 mill. kroner og eit mindreforbruk på kroner. Kulturavdelinga har brutto forvalta om lag 220 mill. kroner. Den store skilnaden mellom brutto og nettotal skuldast forvalting av statlege tilskot, t.d. spelemidlar. UTFORDRINGAR Sikre bokbåttenesta Ta vare på, utvikle og formidle kulturarven Auke talet på profesjonelle kunstnarar for å styrke og støtte det samla kulturlivet og næringslivet i fylket. Skape gode rammevilkår for frivillig sektor KULTUR - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK ,25 53,55 51, Tilsette Årsverk Turomtalen til Slogen var den mest besøkte sida på morotur.no i Foto: Carina Stokke Temasekken styrke leselyst og leseglede i grunnskolen somer tilpassa barn frå 1. til 4. trinn. DIV. STATLEGE OVERFØRINGAR Spelemidlar(idretts- og nærmiljøanlegg, desentralisert ordning kulturbygg, kultursekk grunnskole og vgs Den kulturelle spaserstokken Rikskonsertane skolekonsertordninga Tilskot til tilrettelegging og sikring av friluftsområde Tilskot til freda bygg og anlegg og verdsarv Tilskot til lokalt folkehelsearbeid Side110

111 detejkst Bedriftene i Møre og Romsdal konkurrerer på den globale marknaden. Dette krev at vi som samfunn er i stand til å gi bedriftene gode rammevilkår som næringsareal, støtte til bedriftsutvikling og kunnskapsinfrastruktur rundt klyngene våre og ikkje minst gode tenester for innbyggarar og attraktive stader å bu. Regional- og næringsavdelinga arbeider strategisk for at bedriftene kan utvikle seg basert på sine fortrinn. Det var svært gledeleg at den maritime klynga i 2014 fekk status som Global Centre of Expertice. I tillegg fekk Høgskolen i Ålesund status som Senter for forskingsdriven innovasjon. Begge deler er ei anerkjenning for mange som har jobba med å legge til rette for den maritime næringa. Kommunane er viktige aktørar i samfunnsutviklinga i fylket, og er ein viktig samarbeidspart for fylkeskommunen. I 2014 har prosjektet Byen som regional motor kome i gang med aktivitetar. Dette vil halde fram med full kraft i Gjennom Lokal Samfunnsutvikling i kommunane (LUK) og Tettstadprogrammet har vi hatt samarbeid med dei fleste kommunane i fylket om utviklingprosjekt vil vere eit omstillingsår for mange både i næringslivet og offentleg sektor. Då er samarbeid ekstra viktig for å utløyse utviklings- og innovasjonsevne i fylket. Bergljot Landstad regional- og næringssjef regional og næring VIKTIGE HENDINGAR 2014: Maritim klynge i Møre og Romsdal fekk status som Global Centre of Expertice. I tillegg fekk Møre og Romsdal to Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI). Næringslivet i Vanylven, Sande, Vestnes og Nesset har fått betre rammevillkår ved at arbeidsgivaravgifta er redusert. I prosjektet «Byen som regional motor» har fylkeskommunen har inngått ein treårig avtale med PwC og Gehl Architects om fagleg støtte til Ålesund, Molde og Kristiansund sitt byutviklingsarbeid. Fylkestinget vedtok å sette av 20 mill. kroner til eit høgskolefond i perioden Fondet skal bidra til å 28 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side111

112 Klippfiskakademiet i Ålesund deler ut smaksprøver på sjømat frå Møre og Romsdal på Nor-Fishing i Trondheim Møre og Romsdal var representert med eigen stand. Nor-Fishing er verdens leiande fiskerimesse, og har besøkande. bygge opp fagmiljø ved høgskulane som er relevante for arbeidslivet. Grunnlaget for petroleumsingeniørstudium i Kristiansund kom på plass, og i desember vart det tatt avgjerd om studie start hausten 2015 dersom studiet får nok søkarar. AVDELING OG VERKSEMD Regional- og næringsavdelinga er initiativtakar, pådrivar og samarbeidspart i satsingar knytt til nærings- og samfunnsutvikling i fylket. Avdelinga har òg forvaltningsoppgåver innan akvakultur, havressurs- og naturforvaltning. Fylkeskommunen er deleigar og oppdragsgjevar for Innovasjon Norge, og vi samarbeider tett med kommunar, næringsliv og forskingog kunnskapsmiljø. Vi har høg og variert kompetanse hos dei tilsette, eit sterkt eksternt nettverk og kapital til utviklingsprosjekt. TILRETTELEGGING NÆRINGSLIV Klyngeutvikling er eit viktig arbeid for fylkeskommunen. Regionalog næringsavdelinga er tett på utviklinga av klyngene, vi finansierer og er observatør i styra for Norwegian Rooms, LegaSea, ikuben og GCE Blue Maritime. Avdelinga har òg hatt representant i styret til NCE Tourism i I løpet av 2014 fekk den maritime klynga status som Global Centre of Expertice, og Møre og Romsdal fekk og to SFI (Sentre for forskingsdrevet innovasjon). Høgskolen i Ålesund fekk SFI for maritime operasjonar, og Nofima fekk SFI for framtidas lukka oppdrettsanlegg. Regional og nærings avdelinga har leia forprosjektet om etablering av ingeniørstudium i undervannsteknologi drift og vedlike hald, i Kristiansund. I desember vart det, med forbehald om nok søkarar, beslutta studiestart frå hausten Næringslivet har sjølv vore inne med betydelege ressursar for å få opp denne utdanninga, noko som viser at utdanninga er etterspurt i næringa. Møre og Romsdal er største sjø mat fylke i Noreg, og vi har stort engasjement inn mot den marine næringa. Vi støttar både klyngeutvikling, og viktige prosjekt for å auke marin verdiskaping i fylket. Fylkeskommunen organiserte felles stand for Møre og Romsdal på Nor-Fishing. Differensiert arbeidsgivarav- 29 Side112

113 Den maritime klynga i Møre og Romsdal tok i 2014 steget opp frå NCE (Norwegian Centre of Expertise) til GCE (Global Centre of Expertise). -Ei viktig anerkjenning av den kompetansen og kunnskapen som er utvikla her. Dette kan bidra til å løfte næringslivet i heile regionen, seier regionalog næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad. Adm. dir. i Ålesund Kunnskapspark, Per Erik Dalen, mottok prisen på vegne av klynga. gift er eit treffsikkert verkemiddel for næringsutvikling. Vi har arbeidd for å få inn fleire kommunar frå Møre og Romsdal. Frå 1. juli 2014 fekk kommunane Vanylven (sone 3), Sande, Stordal, Vestnes og Nesset redusert arbeidsgivaravgift. REISELIV Strukturprosessen rundt destinasjonsselskapa har krevd mykje tid. Og det er gledeleg å sjå at Møre og Romsdal er langt framme. Frå 1.januar 2015 er Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS fusjonert til Visit Nordmøre og Romsdal AS. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geirangerfjord vil mest venteleg bli slått saman med Reisemål Stryn & Nordfjord i løpet av våren/sommaren Årets reiselivskonferanse vart ein stor suksess og fekk mykje medieomtale knytt til besøket frå Disney med tema om arbeidet med filmen Frost. ENTREPRENØRSKAP Det tette samarbeidet i hoppid.no mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane, er ein suksessfaktor for entreprenørskapsarbeidet. Samarbeidet gjer det lettare å forankre og sette i verk tiltak. Satsinga på «Kreative næringar» er eit godt døme, og ein har i 2014 gitt tilbod om tilpassa kurs og program. Hareid, Ulstein og Herøy oppretta felles hoppid.no-kontor ved industriinkubatoren i Ulsteinvik. Dermed har potensielle gründerar i desse kommunane i Møre og Romsdal tilgang på sertifisert rådgjeving, kurs og avklaringsmidlar. 33 av kommunane har no avtale med fylkeskommunen om hoppid.no-kontor. ENERGI Møre og Romsdal er eit industrifylke med stort kraftunderskot. Fylkeskommunen arbeider difor for å betre kraftforsyning og forsyningssikkerhet gjennom deltaking i Kraftsystemutvalget og dialog med sentrale styresmakter. Petroleumsproduksjon, med tilhørande leverandørindustri, er den største næringa i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen legg til rette for næringa mellom anna gjennom deltaking i Norsk gassforum og Norskehavsrådet, og dialog med næringa og sentrale styresmakter, legg fylkeskommunen til rette for næringa. Spillvarmeprosjektet, som ser på utnytting av spillvarme frå prosessanlegget på Nyhamna, har fått mykje merksemd i media. Det var òg eitt av temaa på Jazz- Gass-konferansen i juli. Prosjektet held fram i 2015 med å sjå på moglegheitene for bruken. Vi har òg arbeidd med utgreiing av kunnskapsgrunnlaget for boring frå land, som kan vere ei løysing i sårbare område. Olje og gass var òg tema for første SPOR i 2014, og på Fylkestinget i april. SAMFUNNSUTVIKLING Omstillingsarbeidet i Vanylven, Nesset og Sunndal vart evaluert. Sunndal har nådd sine mål, omstillingsprosjektet har bidrege til 50 nye og 150 sikra arbeidsplassar. Nesset og Vanylven har prøvd ut mange idear, men kan ikkje dokumentere nye arbeidsplassar som resultat. Prosjektet Vekst i Stordal vart starta opp. Målet er å skape nye arbeidsplassar etter nedlegging og utflagging av møbelindustrien i bygda. Prosjektet kan melde om positive resul tatet allereie ved utgangen av Byen som regional motor er godt i gang med arbeidet, og prosjektet nyttar kompetanse frå alle fagavdelingane i fylkeskommunen, i tillegg til innleid kompetanse frå PwC og Gehl Architects. Fylkestinget oppretta i 2014 eit byutviklingsfond på 10 mill. kronersom skal støtte utviklingsarbeidet i Kristiansund, Molde og Ålesund. I februar inviterte fylkeskommunen til søkeseminar der satsingsområda i Handlingsprogram for 2014 og utlysing av LUK-midlar vart presentert. Seminaret fekk positive tilbakemeldingar, og vil bli følgt opp i Etter utlysing vart det delt Rindalslist AS er ein av dei største listverkprosentane i landet. Familiebedrifta tel om lag 35 tilsettte og har ei omsetning på 100 millioner kroner årleg. Bedrifta vart kåra til Fylkesprisen Årets Bedrift. 30 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side113

114 Fjorårets utgåve av Temp og Mørekonferanse sette fokus på vertskapsattraktivitet. ut 3,5 mill. kroner til 10 prosjekt innan lokal samfunnsutvikling. Mange kommunar har òg aktive prosjekt for tettstadsutvikling, og samla sett har tilskot frå avdelinga utløyst prosjekt for til saman 35 mill. kroner rundt om i fylket. INTERNASJONALT Lokalt og regionalt utviklingsarbeid er ikkje særeigent for Møre og Romsdal og Noreg, og det er mykje i Europa ein kan lære av. Avdelinga arbeider mellom anna med å finne muligheiter for fylkeskommunen, kommunar og andre aktørar for å forsterke eige arbeid gjennom internasjonale prosjekt. Både på energi og transport er fylkeskommunen no i gang, og det vert jobba for mulege prosjekt både på utdanning, kultur og entreprenørskap. FORVALTNING Regional og næringsavdelinga har forvaltningsoppgåver innan akvakultur, havressursforvaltning, vassforvaltning og vilt. Tiltaksprogram og forvaltningsprogram for vassregion Møre og Romsdal er utarbeidd og sendt på høyring med frist ut Mange har engasjert seg og svart på høyringa. ØKONOMI Regional og næring var tildelt ei samla driftsramme på 70,8 mill. kroner. Av denne er 30,2 mill. kroner løyvingar til å støtte FoU verksemder/organisasjonar og marknadsføring av reiseliv i Møre og Romsdal. Fylkeskom munalt tiltaksfond utgjer 10,7 mill. kroner. For alle rammer totalt sett har vi eit underforbruk på 8,2 mill.kr. Regional- og næringsavdelinga hadde ansvar for statlege verkemidlar på 167 mill. kr til regionalt utviklingsarbeid i 2014, desse har ein nytta til: 86,8 mill.kr Regionale utviklingsmidlar - 44,6 mill.kr til Innovasjon Norge - 15,0 mill.kr til kommunale næringsfond - 27,2 til Regional- og næringsavdelinga 78,2 mill.kr RDA-midlar (kompensasjonsordninga for auka arbeidsgivaravgift) 1,5 mill. kr Rekruttering og kompetanseheving landbruk 0,5 mill. kr Viltfond UTFORDRINGAR Store delar av næringslivet i Møre og Romsdal er petroleumsrelatert. Lågare oljepris og lågare oljeinvesteringar vil få konsekvensar for næringslivet i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har fått god uttelling på dei nasjonale klyngeprogramma. Å legge til rette for samarbeid på tvers av klyngene er viktig. Næringslivet har i auka grad tatt i bruk forsking i sitt utviklingsarbeid. Offentleg sektor må òg henge med. Sjølv om mange kommunar er opptatt av kommunereform, er det viktig å halde fram arbeidet med samfunnsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. REG. 0G NÆRING - TAL TILSETTE/ÅRSVERK ,7 28, Tilsette Årsverk Ormen Langefeltet er det nest største gassfeltet som er påvist og satt i drift på norsk kontinentalsokkel. Her frå landanlegget på Nyhamna på Gossen i Aukra kommune. Fra Nyhamna blir gassen eksportert til Easington i England. 31 Side114

115 detejkst Rett bemanning, kompetanseutvikling og samhandling er avgjerande innsatsfaktorar for å nå tannhelsetenestens overordna mål om kvalitet og pasientsikkerheit. Eit år etter at fylkestinget vedtok Regional delplan tannhelse er vi på god veg med gjennomføring av nye satsingar og tiltak. Færre stillingar står no vakant, men vi har framleis ikkje den stabiliteten vi kunne ønske. I rekrutteringsarbeidet ser vi at nye medarbeidarar helst vil jobbe på klinikkar som kan tilby eit breiare fagleg og sosialt fellesskap. Dette signalet vi må ta på alvor. Ein viktig grunnstein i kvalitetsarbeidet er etablering av kompetanseklinikkar i Kristiansund, Ålesund, Molde og på Søre Sunnmøre. Med bynære, kompetansetunge sentralklinikkar kan vi sikre regionane stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane. Desse kompetansemiljøa skal tilby spisskompetanse og moderne behandlingsteknologi for å handtere kompliserte og samansette behandlingar. Å styrke den generelle og spesielle kompetansen er svært positivt for arbeidsmiljøet og omdømmet vårt. Vi trur dette er vegen å gå for å sikre fagmiljø med rekrutterande kraft. Ambisjonsnivået i regional delplan på førebygging og samhandling er høgt. Til liks med kommunane, har fylkeskommunen eit ansvar for å fremje folkehelse og ivareta det førebyggande tannhelsearbeidet for heile befolkninga. Arbeidet med nye samarbeidsavtaler med kommunane innanfor barnevern, rus, helsestasjon og pleie/omsorg er i full gang og vil fortsette inn i Anthony Norman Valen fylkestannlege tannhelse VIKTIGE HENDINGAR Oppbygging av fagleg nettverk og kompetanseteam for pasientar som har vore utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO-prosjektet) Kompetansesatsing på endodonti/rotfyllingsterapi med prosjektstøtte frå Helsedirektoratet på 0,8 mill. kr. Oppstart av tannhelseskretærutdanning for nær 30 elevar med vaksenrett Godkjent byggjeprogram for ny kompetanseklinikk i Ålesund AVDELING OG VERKSEMD Tannhelsetenesta driv helsefremmande og førebyggande arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, i hovudsak barn og unge, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie og personar i kommunal og statleg rusomsorg. Med fokus på kvalitet og pasientsikkerheit er vår hovudoppgåve å medverke til livslang god tannhelse. Fylkestannlegen er fagleg og administrativ leiar for tannhelsetenesta. Den utøvande verksemda er organisert i 5 tannhelsedistrikt, som kvar blir leia av ein overtannlege. Tenestene blir utført på 37 distriktstannklinikkar. VERKSEMDA 2014 Vår nye overordna tannhelseplan, Regional delplan tannhelse, gjer greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Planen identifiserer strukturar og organisering som best kan sikre tannhelsetenesta eit kunnskaps- og kompetanseløft til beste for pasientane. Fokuset i oppfølginga er behandlingskvalitet og pasientsikkerheit. Den odontologiske kvar dagen er i endring. Parallelt med at tannhelsetilstanden i befolkninga har blitt betydeleg betre, har vi ei forskyving av behand- 32 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side115

116 lingsbehov hos ulike pasientgrupper som er omfatta av tannhelsetenestelova. Vi har aldri hatt så litt karies hos barn som no. Den eldre delen av befolkninga beheld eigne tenner lenger i livsløpet blir stadig meir medisinsk kompliserte å behandle. FØREBYGGING OG SAMHANDLING Det er dei same faktorane som gir god generell helse som gir god tannhelse, og regional delplan vektlegg å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet. Tannhelsetenesta har eit følgje med- ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane. Vi har i 2014 starta arbeidet med fornying av tenestespesifikke samarbeidsavtalar med kommunane, m.a. for helsestasjonstenesta, pleie og omsorg, barnevernet og rusomsorgen. Tannhelsetenesta har i 2014 lagt ned 1288 timar i førebyggande arbeid utanfor klinikkane mot helsestasjonar, pleie og omsorg og andre tenesteområder i kommunane. Kantinesatsinga, med kompetanseoverføring til kantinetilsette og fokus på sunne matval for VGS-elevane er vidareført. BEHANDLINGSOMFANG OG TANNHELSE I 2014 var heile personar under tilsyn av tannhelsetenesta. Dette utgjer nærare 30% av alle innbyggarane i fylket. Den største gruppa er barn og unge opp til 18 år med personar. Eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og i heimesjukeepleie utgjer 5135 personar vaksne, betalande pasientar nyttar også den offentlege tannhelsetenesta. Tenesta hadde i 2014 høg måloppnåing for alle dei prioriterte gruppene. I den største gruppa, barn og unge, er tilsynsprosenten 91% (87%) for 3-åringane, 98% (92%) for 5-åringane, 98% (89%) for 12- åringane og 95% (88%) for 18-åringane. (Tal for 2013 i parantes). For indikatorårskulla, 3-, 5-, 12- og 18-åringane, har vi fleirårig tannhelsestatistikk som viser ei betring i tannhelsa over tid. 95% av 3-åringane, 84% av 5-åringane, 56% av 12-åringane og 16% av 18-åringane er utan ny karieserfaring i Innkallingsintervalla er basert på eit individuelt behandlingsbehov. I snitt går det no mellom 16 og 18 månader mellom kvart besøk dei unge har på tannklinikken. KOMPETANSEUTVIKLING Kompetanseutvikling, fagleg innovasjon og ny teknologi kan bli I 2014 var personar under tilsyn av tannhelsetenesta til Møre og Romsdal fylkeskommune. 33 Side116

117 Tannhelsetilstanden i befolkninga har vorte betydeleg betre og det har aldri vore så lite karies hos barn som no. Foto: Guri Bugge våre beste kort i kampen om å rekruttere og stabilisere dyktige medarbeidarar. Tannhelsetenesta sin strategiske kompetanseplan og distrikta sine lokale kompetanseplanar er revidert i Eit godt døme på distriktsovergripande kompetanseutvikling har vi fått på Sunnmøre med etablering av kompetanseteam på implantatbehandling. Å sørgje for nødvendig dekning av tannlegespesialistar i fylket er ei sentral oppgåve. Vi har etablert stipendordningar og deltidsstillingar for tann legar under spesialistutdanning. Dette er eit viktig bidrag til det nettverkssamarbeidet vi er iferd med å bygge opp gjennom Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge. Med relativt høg turnover 34 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side117

118 blant nytilsette er det viktig å kvalitetssikre oppfølginga av nye medarbeidarar. Arbeid med eit nytt introduksjonsprogram er sett i gang i Gledeleg er også at Helsedirektoratet har gitt kompetansesatsinga på endodonti/rotfyllingsterapi heile 0,8 mill. kr i Her har vi etablert eit tett samarbeid med Universitetet i Oslo og vi kan tilby alle tann legane den siste oppdaterte kunnskapen innan fagområdet i eit desentralisert kursopplegg. For å sikre den viktige tannhelsesekretærkompetansen, har vi i samarbeid med utdanningsavdelinga og BORK Karriere og Kompetanse ved Borgund VGS i 2014 sett i gang eit utdanningsløp for nær 30 vaksne elevar. ØKONOMI Tannhelsetenesta hadde i 2014 eit samla mindreforbruk på 1,36 mill. kroner på driftsbudsjettet. Dette skuldast noko høgare honorarinntekter enn føresett i budsjettet, høgare sjukepengerefusjon og at etatssamlinga for alle tilsette vart utsett til TANNHELSE - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK Tilsette Årsverk UTFORDRINGAR Rekruttering og stabilisering av medarbeidarar som har pasientfokus, gode samarbeidsevner og høg produktivitet Introduksjon og oppfølging av nytilsette Vidareutvikle kompetanse i dei kliniske miljøa gjennom oppfølging av tannhelsetenesta sin strategiske kompetanseplan og bruk av ny teknologi Styrke og systematisere folkehelsearbeidet i samarbeid med kommunane Systematisere kvalitetsarbeidet På Sunnmøre er det etablert kompetanseteam på implantatbehandling, som ein del av den distriktsovergripande kompetanseutviklinga. 35 Side118

119 detejkst Den høge planaktiviteten i kommunane heldt fram i 2014, og dette prega også vår kvardag. Vi ser at kommunane i fylket er i ferd med å oppfylle sin kommunale planstrategi, om enn med nokre forseinkingar. Trass signal om nedgang i den industrielle aktiviteten, har fylkeskommunen hatt like mange reguleringssaker til høyring siste året som i Formidling av regionale utviklingstrekk er ei vesentleg oppgåve for avdelinga, og vi i opplever aukande etterspurnad etter deltaking og kunnskapsgrunnlag frå vår avdeling til ulike regionale møteplassar. I 2014 har vi m.a. levert og presentert - statistikk på bestilling til både kommunar og Fylkesmannen i samband med kommunereforma og kommunestrukturdebatten. Avdelinga har ført vidare arbeidet med den regionale planstrategien. I 2014 vart ingen ny plan vedtatt, men 8 regionale delplanar er under utarbeiding. Vår avdeling har m.a. ansvaret for regional delplan for attraktive byar og tettstader. Ei anna ekstraordinær oppgåve i 2014 var deltaking i felles administrativ plangruppe for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. I fjor hadde vi også gleda av å vere vertskap for ein trainee frå Komtrainee, som vi vurderer som eit godt regionalt utviklingtiltak. Ole Helge Haugen fylkespla nsjef plan og analyse VIKTIGE HENDINGAR I 2014 Ekspedert omkring 1200 kommunale plansaker Utgitt dei faste publikasjonane Fylkesstatstikk, RISS, og Kommunestatstikk Halde ei lang rekke innleiingar/føredrag og laga kunnskapsgrunnlag til enno fleire Utarbeidd forslag til regional delplan for attraktive byar og tettstader Gjennomført plankonferanse saman med Fylkesmannen og KS AVDELING OG VERKSEMD Møre og Romsdal fylkeskommune er regional planstyresmakt. Plan- og analyseavdelinga er ei stabsavdeling som skal medverke til å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal. Avdelinga har sentrale oppgåver innan planlaging, planrettleiing etter plan- og bygningsloven, karttenester samt statistikk og analyse. Avdelinga si viktigaste målgruppe er kommunane. REGIONAL PLANLEGGING Avdelinga følgjer opp og koordinerer den regionale planlegginga med basis i «Regional planstrategi », som vart ved teken av fylkestinget i april (T-7/12). I 2014 var planar med så ulike tema som samfunnstryggleik og beredskap, kulturminner av regional og nasjonal verdi, klima og energi, vassforvaltning og senterstruktur under arbeid i fylkeskommunen. I tillegg deltok vi i arbeidet med planar med verknad for vårt område, men som blei leia/gjennomført av andre m.a. på om rådet villrein. Fylkeskommunen har gitt økonomisk tilskot til interkommunale sjøarealplanar og følgjer planarbeidet med prosessrett leiing. Planprogrammet for Roms dal vart vedtatt i 2013 og for Nordmøre i Kommunane arbeider 36 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side119

120 no med planforslaga, og fylkeskommunen er høyringspart. På Sunnmøre er det ikkje arbeidd med planen dette året. PLANBEHANDLING Alle høyringssaker etter plan- og bygningslova vert samordna i eitt brev inn/eitt brev ut til kommunane. I 2014 vart det handsama 1123 innkomne saker. Dette er det same som i 2013, men omlag 100 færre enn i SAKENE FORDELER SEG SLIK: reguleringsplanar: 470, av desse 452 detaljreguleringar, 18 områdereguleringar. Av reguleringssakene, gjaldt 189 varsel om oppstart, øvrige er offentlege ettersyn. kommuneplanar/ -delplanar: 52 dispensasjon frå plan: 597, av desse 248 også frå pbl 1-8 (byggjeforbodet i strandsona). Forholdstalet mellom plan og dispen sa sjon er nokolunde som tidlegare. Når det gjeld strandsona er det ein liten auke i dispensasjonar. Det er som venteleg stor forskjell i aktivitet mellom kommunane. Talet for detaljregulering varierer frå 2 til 46, dispensasjonar frå 0 til 47. Det vart reist motsegn til 63 av plansakene. Omsyn til automatisk freda kulturminne gjaldt i 27 av sakene. Omsynet til barn Barn og unge har hatt eit ekstra fokus i plansakene i Temaet var også valt som eit hovudtema under den regionale plankonferansen saman med Fylkesmannen og KS. 37 Side120

121 Det har vore ein liten auke i talet på disposisjonar når det gjeld Plan- og bygningslova og byggeforbod i strandsona. og unge (16) eller planfaglege manglar (23) var andre viktige grunnar. Talet på motsegner samla er redusert og dei aller fleste av motsegnene er løyst eller framleis i prosess. Berre ei sak i 2014 gikk til mekling hos Fylkesmannen. Tre dispensasjonsvedtak vart påklaga, alle klagene vart trekt underveis. Det vart gjennomført 9 samlingar i regionalt planforum med til saman 12 saker. Det vart gjennomført samling i dei regionale plannettverka i januar. BARN OG UNGE I PLANSAKER Møre og Romsdal fylkeskommune har også i 2014 hatt eit ekstra fokus på barn og unge i plansaker. I planbehandlinga har vi følgt opp vårt «policy-dokument» på temaet, for å synleggjere nasjonal og regional politikk og heimelsverk i forhold til barn og unge sine interesser i plansaker. Barn og unge vart også valt som eit av hovudtemaa på den regionale plankonfe ransen saman med Fylkesmannen og KS. Avdelinga har gjennomført ei kartlegging blant barnerepresentantane i kommunane, da vi har inntrykk av at dette er eit verv som det blir avsett lite opplæring og stillingsressursar til. Det vart i 2014 inngått ein samarbeids avtale med Fylkesmannen om barn og unge i Møre og Romsdal. VAL AV SJUKEHUSTOMT I ROMSDAL NORDMØRE I samband nytt felles akutt sjukehus for Nordmøre og Romsdal har fylkeskommunen vore representert i ei felles administrativ plangruppe saman med Kristiansund, Gjemnes og Molde kommunar. Utgangpunktet for gruppa har vore plan- og bygningslova sine krav om konsekvensutgreiingar og behovet for samord ning mellom kommunane i forhold til dette. Gruppa var i funksjon fram til utgreiingane vart lagt til offentleg ettersyn. 38 ÅRSRAPPORT 2012 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side121

122 Fylkesstatistikken er meint som eit arbeidsverktøy for kommunane, næringslivet og media, samt andre som har behov for oppdatert statistikk i sitt arbeid. ØKONOMI Avdelinga hadde i 2014 eit samla budsjett på 10,7 mill. kroner og eit forbruk på om lag 8,7 mill. kroner. Underforbruket har si forklaring i at på nokre postar er budsjettperioden fleirårig. UTFORDRINGAR I 2015 Koordinere fylkeskommunen si støtte til og del Utarbeide forslag til ny regional planstrategi og grunnlagsdokumentet som skal følgje denne Koordinere fylkeskommunen si støtte til og deltaking i viktige planprosessar i kommunane Produsere og formidle kunnskapsgrunnlag i kommunestrukturdebatten Sikre barn og unge sine interesser i plansaker Oppfølging av den kommunale planlegginga etter det myndet som er lagt til fylkeskommunen i plan- og bygningslova REGIONAL STATISTIKK OG ANALYSE Avdelinga utarbeider og formidlar aktuell statistikk og analysar om Møre og Romsdal, som grunnlag for politiske vedtak, både for fylkeskommunen og kommunane sitt arbeid. Dette gjer vi bl.a. ved å bidra inn i konkrete saksframlegg og planar, men også gjennom våre årlege publikasjonar. Fylkesstatistikk 2014 og RISS 2014 dokumenterer samfunnsutviklinga og sett søkjelys på viktige tema i samfunnsdebatten. I tillegg til å levere kunnskapsgrunnlag blir avdelinga mykje nytta til å halde innleiingar og foredrag om regionale ut viklings trekk til aktørar som t.d. kommunar, næringsforum, opplæringskontor, arbeidslivsorganisasjonar og på ulike regionale og nasjonale konferansar. I 2014 har vi hatt mange oppdrag knytt til kommunestrukturdebatten. Gjennom Kommunestatistikk 2014 (på nettet) ønskjer vi å støtte opp om kommunane si planlegging, og vi har i samråd med Fylkes mannen tilpassa innhaldet til kommunane sitt statistikk behov knytt til kommunereforma. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen snakka om mogeleg framtidig kommunestruktur under Nordmørskonferansen 2014 POA - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK ,56 12,80 10, Tilsette Årsverk 39 Side122

123 utfordringar ØKONOMISKE RAMMER OG DRIFTSUTFORDRINGAR I 2014 opplevde Møre og Romsdal fylkeskommune lågare vekst i skatteinntektene enn det regjeringa la til grunn i statsbudsjettet for Samla avvik i forhold til budsjett for skatteinntektene og rammetilskotet var på 23,6 mill. kroner. Veksten i skatteinntektene frå 2013 til 2014 vart på 2,6 prosent. Dette er lågt i forhold til veksten Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt dei siste åra. Frå 2011 til 2012 var veksten i skatteinntektene på 10,1 prosent, og frå 2012 til 2013 var veksten 4,8 prosent (nominelle kroner). Lågare vekst i Møre og Romsdal fylkeskommune sine skatteinntekter, når alt anna er likt, vil avgrense fylkeskommunen sitt økonomiske handlingsrom. Ved utgangen av 2014 var Møre og Romsdal fylkeskommune si lånegjeld på 3.528,6 mill. kroner. Den sterke auken i lånegjelda gir også redusert økonomisk handlefridom og store driftsutfordringar, då rente- og avdragskostnadene aukar. Vi viser i den samanheng til diagrammet på side 41 som gir ei oversikt over netto lånekostnader i forhold til summen av skatteinntekter og rammetilskot det enkelte år. (Tala er i nominelle kroner, og for åra er nivået i økonomiplan lagt til grunn). Høg lånegjeld inneber også fylkeskommunen sin økonomi blir låst i eit 30-års perspektiv og økonomisk sårbarhet knytt til auke i lånerenta. Sjølv om rentenivået nå er historisk sett veldig lågt, må vi ikkje gløyme at det ikkje er veldig mange år sidan nivået var noko heilt anna. Til dømes var Noregs bank si styringsrente 5,3 prosent i Ei renteauka på eitt prosentpoeng vil medføre auka driftsutgifter for Møre og Romsdal fylkeskommune per år 40 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side123

124 på rundt 35 mill. kroner, ved ei lånegjeld på over 3,5 mrd. kroner. SAMFERDSEL OG UTDANNING Samferdsel og utdanning er dei største tenesteområda til Møre og Romsdal fylkeskommune. Den totale driftsrekneskapen viser at vi i 2014 brukte 2,9 mrd. kroner på utdannings- og samferdselssektoren, dvs. 87 prosent av totalt netto driftsrekneskap. Summen av netto driftsrekneskap til kulturtenestene, regional- og næringsutvikling og tannhelsetenestene var til samanlikning på om lag 310 mill. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune står overfor store framtidige investeringar i både skolebygg og opprusting av fylkesvegar. Overføringane frå staten dekkjer på langt nær behovet for investering og dei driftskonsekvensane dette får. Utviklingsplanar for dei vidaregåande skolane i fylket viser behov for totalt 2,9 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden ( ). I tillegg er det behov for betydelege vedlikehaldsmidlar. Når det gjeld fylkesvegar har Statens vegvesen (Vegdirektoratet) rekna ut at fjerning av forfallet på fylkesvegane i Møre og Romsdal, vil ha ein kostnad på 5,6 mrd. kroner. I Nasjonal transportplan vart det lova 10 mrd. kroner til opprusting av fylkesvegane, 1 mrd. kroner per år i 10 år fordelt på alle fylkeskommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune får om lag 10 prosent av dette beløpet, dvs. i gjennomsnitt 100 mill. kroner per år. Dette er dermed langt frå nok til å dekkje behovet. KOSTNADSAUKE DRIFTSKONTRAKTAR Møre og Romsdal fylkeskommune har også andre utfordringar på samferdselssektoren. Kostnadsauken på driftskontraktar i anleggsbransjen aukar langt meir enn ordinær pris- og lønnsvekst som fylkeskommune får i kompensasjon gjennom rammetilskotet. Det same gjer kostnadene på drift av ferje og kollektivtilbod (bilruter). Nye tilbod på fem ferjesamband viser ei kostnadsauke på i gjennomsnitt 42 prosent. Dette må fylkes kommunen handtere innanfor fylkeskommunen si totalramme, og er med på å redusere handlingsfridomen. STATLEGE OVERFØRINGAR Dersom fylkeskommunen i åra framover skal makte å løyse dei store oppgåvene og utfordringane ein står framfor, krev det statlege overføringar som tryggjer drifta og føreseielege rammer i høve til langtidsbudsjettering. Høg lånegjeld inneber at fylkeskommunen sin økonomi blir låst i eit 30-årsperspektiv. Sektorane sin del av totalt netto driftsrekneskap 2014 Sentrale kontrollorgan: 0,2 % Samferdsel 38,8 Regional og næring: 1,9 % Kultur: 3,4 % Tannhelse: 4,0 % Sentrale styringsorgan og fellesutgifter: 3,5 % Vidaregåande opplæring 46,8 % Fagskular: 1,4 % NETTO FINANSUTGIFTER I % AV SUM SKATTEINNTEKTER OG RAMMETILSKOT 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 3,5 4,9 4,4 4, Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid vil ein stadig større del av fylkeskommunen sine inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag i økonomiperioden. 5,3 4,9 6,3 6,8 7,9 41 Side124

125 økonomi MINDREFORBRUK I MILL. KRONER ,9 64,0 77,0 74,7 67,3 60,4 32, Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. RESULTATREKNESKAP 2014 Årsrekneskapen for Møre og Romsdal fylkeskommune syner eit netto mindreforbruk på 32,3 mill. kroner i Tilsvarande tal for 2013 var eit mindreforbruk på 67,5 mill. kroner. Utover driftsrammene for 2014 er det netto brukt 30,7 mill. kroner av avsetjingar. Budsjettreglementet byggjer på prinsippet om at dei einingane/ LØN I PROSENT AV DRIFTSUTGIFTER 41% 40% 39% 37% 36% 35% 34% 33% 39,7% 35,8% 40,4% 37,5% 39,9% 36,3% 36,0% Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. avdelingane som har hatt mindreforbruk eit år, etter ei vurdering kan få med seg midlane over i neste budsjettår. Likeeins kan dei som har hatt meirforbruk eit år, etter ei vurdering få tilsvarande trekk i ramma for neste år. Med utgangspunkt i dette reglementet vart heile 38,5 mill. kroner overført i samband med evalueringa av 2013-rekneska- 42 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side125

126 NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER FRIE INNTEKTER PR INNBYGGER NETTO LÅNEGJELD PR INNBYGGER 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% 5,5% 2,6% ,2% 5,9% 2,4% 0,5% -1,4% Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. pen som ei styrking av rammene for I samband med evalueringa av 2014-rekne skapen vil ein vurdere kor stor del av mindre forbruket i 2014 som i følgje same budsjettreglementet må setjast av til styrking av dei ulike rammene for NETTO DRIFTSRESULTAT 2014 Møre og Romsdal fylkeskommune sitt netto driftsresultat for 2014 er på 22,6 mill. kroner, dvs. 0,5 prosent av brutto driftsinntekter. Korrigerer vi for bruk og avsetjingar til bundne fond er netto driftsresultat på 14,1 mill. kroner, dvs. 0,3 prosent av brutto driftsdriftsinntekter. Vi viser til note 5 i årsrekneskapen for 2014 for nærare omtale av netto driftsresultat. AVVIK PER RAMMEOMRÅDE : Sentrale styringsorgan og fellesutgifter Resultatet for sentrale styringsorgan og fellesutgifter viser eit samla mindreforbruk på 32,0 mill. kroner. Innan posten fellesutgifter og utgifter til fordeling er det ei innsparing på 22,5 mill. kroner, medrekna ei styrking av ramma med 8,7 mill. kroner frå evalueringa for Innsparinga skuldast mellom anna ei meirinntekt på 8,3 mill. kroner knytt til premieavviket. Det var i tillegg mindreforbruk knytt til organisasjonsutvikling og sentral opplæring, vedlikehald av bygg, samt andre fellesutgifter. Politisk verksemd har eit mindre forbruk på 4,4 mill. kroner, medrekna ei styrking av ramma på 1,5 mill. kroner i sam- DRIFTSOVERSIKT 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT AVVIK REKNESKAP 2014 korrigert (B-R) 2013 FYLKESUTVALET-ØVRIG VERKSEMD Driftsutgifter Driftsinntekter Brukt til investeringsformål Diverse finans.poster Resultat fylkesutv. Øvrig verksemd UTDANNING 1) Driftsutgifter Driftsinntekter Brukt til investeringsformål Diverse finans.poster Resultat utdanning TANNHELSE Driftsutgifter Driftsinntekter Diverse finans.poster Resultat tannhelse KULTUR Driftsutgifter Driftsinntekter Diverse finans.poster Resultat kultur REGIONAL- OG NÆRING Driftsutgifter Driftsinntekter Diverse finans.poster Resultat regional- og næring SAMFERDSEL Driftsutgifter Driftsinntekter Diverse finans.poster Resultat samferdsel SENTRALE KONTROLLORGAN Driftsutgifter Driftsinntekter Resultat sentrale kontrollorgan NETTO DRIFTSRAMMER ) Inkl. fagskoler Driftsoversikta viser netto utgifter for drift per sektor målt mot korrigert budsjett. Ein fullstendig rekneskap med noter ligg føre i eit eige dokument. Avvik målt på bruttotal eller enkelte utgiftsog inntektsarter gjev ikkje eit korrekt bilete av reelle budsjettavvik. Dette heng saman med at øyremerka tilskot i stor grad ikkje er budsjettert. 43 Side126

127 POL. STYRING OG KONTR. NETTO DR.UTG. PR. INNBYGGER ADM., -LOKALER, INTERN SERVICE - NETTO DR.UTG PR INNB. UTDANNING NETTO DRIFTSUTG. PR. INNB ÅR Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. band med 2013-evalueringa. Stabsfunksjonar har eit mindreforbruk på 5,1 mill. kroner, medrekna ei styrking av ramma på 4,4 mill. kroner etter 2013-evalueringa. På reserveposten er det disponert 10,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Hovudårsaka til dette var at verknadstids punktet for delar av lønnsoppgjeret vart seinare enn føresett i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt budsjett for Utdanningstenester Resultatet for utdanningstenestene viser eit samla mindreforbruk på 19,5 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 12,6 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Samla sett hadde dei vidaregåande skolane eit mindreforbruk, men 9 av 23 skolar hadde eit meirforbruk. I tillegg var det eit meirforbruk på fagskolane inkl. fagskolestyret på netto 2,9 mill. kroner. Tannhelsetenester Resultatet for tannhelsetenestene viser eit mindreforbruk på 1,4 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 2,6 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Kulturtenester Resultatet for kulturtenestene viser eit mindreforbruk på kroner medrekna ei styrking av ramma på kroner etter 2013-evalueringa. Regional- og næringsutvikling Resultatet for regional- og nærings utvikling viser eit mindreforbruk på 8,2 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 5,8 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Samferdselstenester Resultatet for samferdselstenestene viser eit netto meirforbruk på totalt 13,9 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 2,4 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Det totale netto meirforbruket inneheld meirforbruk på rammene for lokale bilruter, båtruter, diverse skoleskyss og fylkesvegar, samt mindreforbruk på rammene for TT-ordninga fylkesvegferjedrifta, div. samferdselsformål og samferdselsavdelinga. Vi driv vidaregåande opplæring ved 23 skolar i fylket. Foto: Rune Borge-Olsen Sentrale kontrollorgan Har eit mindreforbruk på 1,1 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma med 0,5 mill. kroner etter 2013-evalueringa. DRIFTSINNTEKTENE Resultatet for frie disponible inntekter i 2014 viste ei samla mindre inntekt på 23,6 mill. kroner i forhold til budsjett. Mindreinntekta er ein sum av følgjande postar: Inntektene frå fylkesskatt og rammetilskotet frå staten (inkl. inntektsutjamninga) blei høvesvis 33,6 mill. kroner lågare og 10,1 mill. kroner høgare enn budsjettert. I tillegg viste resultatet for sal av konsesjonskraft ei mindreinntekt på 0,5 mill. kroner. Rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg og fylkesvegnettet blei 0,5 mill. kroner høgare enn budsjettert. 44 ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side127

128 TANNHELSE NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER REGIONAL UTVIKL. NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER KULTUR NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2014 ei netto meirutgift på finansområdet på 4,0 mill. kroner. Isolert sett viste rekneskapen for renteinntekter og andre finansinntekter ei meirinntekt på 6,3 mill. kroner. Renteutgifter og andre finansutgifter viste ei meirutgift på 7,3 mill. kroner. Avdrag på lån viste ei meirutgift på 2,9 mill. kroner. INVESTERINGSREKNESKAPEN Investeringsrekneskapen er av - slutta i balanse. Investeringar i anleggsmidlar utgjorde 765,1 mill. kroner. Det vart investert 493,1 mill. kroner i fylkesvegar. Det vart investert 242,5 mill. kroner i skole bygg og utstyr til skolar. Av investeringane er 389,1 mill. kroner finansiert med bruk av lån. Langsiktig gjeld (utanom pensjonsforpliktingar) auka med 240,7 mill. kroner frå året før til 3 528,6 mill. kroner. NØKKELTAL OG SAMFERDSEL NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. ningstal med andre fylke for 2014 ligg ikkje føre enno. Når det gjeld ytterlegare detaljer og noter knytt til drift og balanse viser vi til den godkjente rekneskapen som blir lagt fram for fylkestinget i april SAMANLIKNINGAR Med utgangspunkt i eit utval av KOSTRA-nøkkeltal (Kommunestat-rapportering) er det laga grafiske framstillingar av utviklinga i Møre og Romsdal dei siste åra samanlikna med situasjonen i dei andre fylka ekskl. Oslo. Samanlik- Vedlikehaldsetterslepet på vegane våre er ei av dei største utfordringane våre. Foto: Per Vidar Kjølmoen 45 Side128

129 SAMANDRAG AV BALANSEN (tal i tusen kroner) tal i tusen kroner Endr Endr AKTIVA Anleggsmidlar Omløpsmidlar ( ) Sum aktiva PASSIVA - - Eigenkapital ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Langsiktig gjeld ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Kortsiktig gjeld ( ) ( ) ( ) ( ) (65 637) (99 014) Sum passiva ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) SAMANDRAG AV DRIFTSREKNESKAPEN tal i tusen kroner Endr Endr Skatt på formue og inntekt ( ) ( ) ( ) ( ) (33 932) (58 908) Ordinært rammetilskot ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (36 311) Andre generelle statstilskot (22 764) (16 775) (15 381) (15 679) (5 989) (1 393) Momskompensasjon investeringar - (94 990) (47 639) (37 933) (47 351) Generelle overføringar frå andre (5 412) (4 989) (9 069) (8 959) (423) Sum frie disponible inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Renteinntekter, gevinst og utbytte (41 319) (49 422) (51 859) ( ) Renteutgifter, tap og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter (41 191) Til fri disponering/avsetjing Til ubundne avsetjingar (26 045) Til bundne avsetjingar Bruk av tidlegare års mindreforbruk (67 290) (74 707) ( ) ( ) Bruk av ubundne avsetjingar (32 203) (84 792) (30 900) (20 041) (53 892) Netto avsetjingar (30 748) ( ) (98 189) (33 711) Overført til investeringsrekneskapen (62 022) TIL FORDELING DRIFT ( ) ( ) ( ) ( ) (64 875) ( ) SUM FORDELT TIL DRIFT REKNESKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (32 266) (67 290) (74 707) ( ) SAMANDRAG AV INVESTERINGSREKNESKAPEN tal i tusen kroner Endr Endr Investeringar i anleggsmidlar (16 148) Aksjekjøp, utlån og forskotteringar (13 872) Avsetjingar Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidlar ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Inntekter frå sal av anleggsmidlar (1 802) (1 370) (10 550) ( ) (432) Kompensasjon for merverdiavgift ( ) ( ) - Tilskot til investeringar (71 500) - - Mottatte avdrag på utlån og refusjonar ( ) (32 604) ( ) (23 765) ( ) Andre inntekter (966) (1 057) (979) (1 085) 91 (78) Sum ekstern finansiering ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Overført frå driftsrekneskapen (18 127) (84 060) (32 384) (48 939) (51 676) Bruk av avsetjingar (38 886) (5 550) (13 589) (431) (33 336) Sum intern finansiering (57 013) (89 610) (45 973) (49 371) (43 637) UDISPONERT ÅRSRAPPORT 2014 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Side129

130 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunen løyser oppgåver innan: UTDANNING: Vi eig og driv 23 vidaregåande skolar og to fagskolar i fylket med rundt elevar og tilsette. I tillegg har vi ansvar for om lag lærlingar i lærebedrifter. Vaksenopplæring fell òg inn under ansvars området vårt. SAMFERDSEL: Vi er den største vegeigaren i fylket og skal byggje og ved likehalde over km fylkevegar. Vi har òg ansvar for drift av kollektivtrafikk med buss, ferje og hurtigbåt. TANNHELSE: Gratis tann helseteneste til barn og ungdom, psykisk utviklings hemma, eldre og uføre i institusjon og heime sjukepleie. Klinikkane gir òg tilbod til vaksne, betalande pasientar. Samla behandlar vi om lag pasientar kvart år. REGIONAL- OG NÆRINGS UTVIKLING: Vi har eit særskilt ansvar for næringsutvikling i regionen. Vi er initiativtakarar og pådrivar til ei mengd prosjekt som er viktige for framtida og som vi løyser i tett samspel med kommunar, næringsliv og organisasjonar. Vi forvaltar òg m.a. regionale utviklingsmidlar. KULTUR: Vi gir årlege tilskot til kultur insti tusjonar, festivalar og frivillige organisasjonar. Vi driv Fylkesbiblioteket som er kompetansesenter for alle biblioteka. Vi har ansvaret for Kultur sekken retta mot barn og unge, har ei ordning der vi gir kulturrabatt for ungdom, og vi har fleire prosjekt innan helsefremjande arbeid. Møremusikarane sorterer òg under Kulturavdelinga. Vil du vite meir om oppgåvene som fylkes kommunen skal løyse, ta ein tur innom nettsida vår: Møre og Romsdal fylkeskommune eig og driv bl.a. 37 tannklinikkar 23 vidaregåande skolar og 2 fagskolar Kristiansund Molde Ålesund 47 Side130

131 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon E-post: Side131

132 Finansrapport 2014 FINANSRAPPORT Vedlegg til økonomirapport pr Side132

133 Finansrapport 2014 Bakgrunn I samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement vedtatt av fylkestinget skal det rapporterast om finansforvaltninga til fylkestinget i samband med ordinær tertialrapportering pr. april og pr. august, og ved årsavslutninga. Gjeldsporteføljen Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement gir rammer for korleis gjeldsporteføljen skal forvaltast. Fylkesrådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med dei avgrensingar reglementet legg på andelen til fast rente, gjennomsnittleg rentebindingstid på porteføljen og instrument som kan nyttast. Tabell 1 under viser gjeldsporteføljens storleik, rentesatsar på dei enkelte lån, rentereguleringstidspunkt og långjevarar pr Vurdering av gjeldsporteføljen Gjennomsnittleg vekta lånerente pr er på 2,74 %. Norges Bank si styringsrente er på same tidspunkt på 1,25 %, medan 3 mnd-nibor rente (marknadsrente) er på 1,48 %. Møre og Romsdal fylkeskommune har pr ein gjeldsportefølje på mill. kroner, 48 % av dette er fastrenteavtalar. Alle lån der rentebindingstida er kortare enn eitt år, blir å betrakte som lån med flytande rente jf. finansreglementet pkt. 2.b.5. Finansreglementet krev at minst 20 % av fylkeskommunale innlån skal vere til fast rente. Medrekna forskotteringar til veg på 197 mill. kroner utgjer den totale gjeldsportefølja no mill. kroner. Vekta gjennomsnittleg renteløpetid er på 2,64 år. Finansreglementet seier at vekta gjennomsnittleg renteløpetid skal vere på mellom 1-4 år. Side133

134 Finansrapport 2014 Tabell 1 Långjevar Restgjeld pr Rentevilkår Fast/Flytande Bindingstid Kommunalbanken ,25 % Flytande 14 dagar Kommunalbanken ,25 % Flytande 14 dagar Kommunalbanken ,97 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,80 % Flytende/NIBOR Kommunalbanken ,99 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,05 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,22 % Fast * Kommunalbanken ,04 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,40 % Fast Kommunalbanken ,07 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,11 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,45 % Fast KLP Kommunekreditt ,86 % Fast KLP Kommunekreditt ,55 % Fast KLP Kommunekreditt ,05 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,38 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,24 % Fast KLP Kommunekreditt ,00 % Fast KLP Kommunekreditt ,89 % Fast KLP Kommunekreditt ,24 % Fast KLP Kommunekreditt ,99 % Fast KLP Kommunekreditt ,83 % Fast KLP Kommunekreditt ,05 % Flytande/NIBOR Danske Bank ,65 % Flytande sertifikat SUM * Lån i Kommunalbanken på kroner er eit flytande lån med tilknytning til 6- mnd. NIBOR. I tilknytning til dette lånet er det teikna ein renteswap (rentebytteavtale) til på 3,82 %. Marginen på det flytande lånet i Kommunalbanken er 0,40 %, faktisk rente på dette lånet utgjer difor 4,22 %. Tabell 2 nedanfor viser kor stor del av låneporteføljen som har renteregulering kvart år. 51,8 % av låna vil få regulert renta i løpet av 2015, dvs. alle låna med flytande rente og dei fastrentelåna som har opphør av bindingstid i Tabell 2 År Restgjeld pr Andel Tal lån ,8 % ,5 % ,6 % ,2 % ,1 % ,4 % ,2 % ,2 % ,0 % 24 Side134

135 Finansrapport 2014 Likviditetsforvaltning Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement gir rammer for korleis likviditetsbehaldninga skal forvaltast. Tabell 3 under viser Møre og Romsdal fylkeskommunes plasseringar pr Ledig likviditet er plassert i bank og pengemarknadsfond i samsvar med rammene i finansreglementet. Tabell 3 PLASSERINGAR Saldo Avkastning Avkastning Bindingstid LIKVIDITET pr i 2014 i kr. i % i 2014 Sparebank 1 SMN Innskot ,50 % Flytande Sparebank 1 SMN Innskot ,45 % Fast til Nordea Innskot ,77 % Flytande KLP banken Innskot ,80 % Flytande Holberg likviditet 20 Pengemarknadsfond ,10 % Flytande Alfred Berg Pengemark. Pengemarknadsfond ,21 % Flytande Pluss Likviditet II Pengemarknadsfond ,82 % Flytande Totalt Til samanlikning utgjer 3-mnd NIBOR med kvartalsvis kapitalisering 1,72 % pr Langsiktig finansielle aktiva Kapitalfondet Kapitalfondet er delt i ein del for kortsiktige aktiva og ein del for langsiktige aktiva. I økonomiplanen for vart ikkje noe av kapitalfondet disponert. I økonomiplanen for er heile driftsfondsdelen av kapitalenfondet disponert. Vi har difor valt å ikkje plassera meir midlar av kapitalfondet i langsiktige aktiva. Året 2014 har vært prega av store svingingar i alle typar aktivaklassar. Til tross for dette er det aksjeporteføljane som har levert den beste avkastninga. Aksjemarknadene i Noreg er framleis gode. Oslo Børs hovudindeks starta på 546,93 den og var på 576,04 den Den var på det lågaste med 532,65 og på det høgaste den med 631,15. Vi har hatt ei meiravkastning på både dei norske og dei utanlandske aksjefonda pr , i forhold til plassering i bank. Ein generell betring i den globale økonomiske veksten, betring i inntening blant mange selskap og fortsatt stimulansar frå sentralbankane er dei viktigaste grunnane til dette. Det var store bevegelsar i olje- og valutakursar mot slutten av Eit fall i oljeprisen frå ca. 100 dollar fatet til ca. 55 dollar fatet på eit par månadar er dramatisk. Utsiktene for verdsøkonomien er framleis gode og situasjonen i norsk økonomi er tilfredsstillande. Arbeidsløysa er framleis låg, og det er høg aktivitet i dei fleste næringar og bustadprisane er rekordhøge. Veksten i innanlandsk etterspurnad er derimot avdempa. Vidare er investeringsveksten i Fastlands-Noreg lav. Det er usikkerhet knytt til utviklinga i oljeinvesteringane. Desse vil truleg falle kraftig neste år. Det er difor risiko for noko auka arbeidsløyse i Noreg. Ein ser for seg eit lågt rentenivå i Noreg i mange år framover. Avkastninga på kapitalfondet pr er på 4,06 %, medan 3 mnd-nibor med kvartalsvis kapitalisering utgjer 1,72 %. Side135

136 Finansrapport 2014 Tabell 4 KORTSIKTIGE AKTIVA: Behaldnings- Behaldningsverdi verdi Avkastning Avkastning Indeks Pr Pr i 2014 i 2014 i % i 2014 Bankinskot i Nordea ,77 % 1,72 % SUM KORTSIKTIGE AKTIVA LANGSIKTIGE AKTIVA: AKTIVAKL. 1: Norske og utanlandske aksjefond Behaldnings- Behaldnings- Andel av verdi verdi Avkastning Avkastning Indeks porteføljen Pr Pr i 2014 i 2014 i % i 2014 pr Storebrand Aksje Innland ,96 % 4,95 % Delphi Global ,86 % 29,68 % Div. aksjefond SBM * ,98 % 25,47 % SUM AKTIVAKLASSE % AKTIVAKL. 2: Obligasjonar/obligasjonsfond Aktiv Forvaltning SBM * ,96 % 5,07 % SUM AKTIVAKLASSE % AKTIVAKL. 3: Særinnskot i bank/sertifikat/ pengemarknadsfond Bankinnskot i Sparebanken Møre * ,77 % 1,72 % Aktiv Forvaltning SBM* ,84 % 1,72 % SUM AKTIVAKLASSE % SUM LANGSIKTIGE AKTIVA ,95 % 100 % SUM KAPITALFOND ,06 % Stresstest Eit uttrykk for den faktiske risiko i Møre og Romsdal fylkeskommune sin portefølje er den verdiendring som kjem fram ved gjennomføring av ein såkalla stresstest. Stresstesten er eit verktøy for å måle tapspotensialet i porteføljen dersom gitte føresetnader slår til. Finanstilsynets rundskriv 30/2001 beskriv standardiserte minimumskrav som ein slik stresstest må innehalde for å oppfylle nødvendige krav til målinga av marknadsrisiko. Vi ser på utfall som erfaringsmessig kan oppstå statistisk sett ein til to gangar i tiåret. Finanstilsynet anbefaler følgjande føresetnader for ein stresstest: Side136

137 Finansrapport Eit fall i hovudindeksen ved Oslo Børs på 30 % - Eit fall på 20 % på tilsvarande indeksar i den internasjonale marknaden - Ein renteauke på 2 % i den norske marknaden - Dersom det er nødvendig skal testen også omfatte ei vurdering av valutarisiko Tabell 5 Aktiva/passiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Utrekna % MNOK parameter tap Gjeld med flytande rente 52 % % -34,5 Gjeld med fast rente 48 % % 0,0 Finanspassiva 100 % ,5 Kortsiktig likviditet, flytande rente 100 % % 25,1 Kortsiktig likviditet, fast rente 0 % 0 2 % 0,0 Kortsiktig likviditet 100 % % 25,1 Pengemarknad 58 % 62 2 % 0,25-0,3 Obligasjonar/obligasjonsfond 20 % 21 2 % 1,93-0,8 Norske aksjar 8 % 8-30 % -2,4 Utanlandske aksjar 14 % % -3,0 Netto valutaposisjon % -3,0 Langsiktig aktiva 100 % 106-9,5 Samla finansaktiva Mogleg tap vil utgjere -19,0 Stresstesten som tar utgangspunkt i tala pr viser at Møre og Romsdal fylkeskommune har ein risikoeksponering med eit mogleg tap på 19 mill. kroner. Stresstesten tar for seg det verst tenkelege scenario, nemleg at renta stig samtidig som aksjekursane fell og valutakursane endrar seg negativt. Fylkesrådmannens kommentarar til den faktiske aktiva og passiva forvaltninga Risikoen både på aktiva og passiva forvaltninga er vurdert til å vere moderat. Møre og Romsdal fylkeskommune si finansforvaltning både når det gjeld kortsiktig likviditet, langsiktige aktiva og gjeldsforvaltning skjer innanfor rammene gitt i gjeldande finansreglement. Side137

138 Årsrekneskap Kontrollutvalet Konto/Art Regnskap 2014 Budsjett 2014 Forbruk i % av årsbudsjett Godtgjersle politikarar , Fylkest. møtegodtj. Tapt arb.fort , Anna godtgjersle , Arbeidsgjevaravgift av løn , Abonnement, blad, tidsskrift, fagtidsskrift, bøker , Matvarer , Kjøp av ymse tenester , Ymse andre driftsutgift er , Reiseutlegg tenestereise (hotellrekningar, Diners årsavg m.v.) , Kjøp av kurs og andre kursutg , KM-godtgjersle , Kostgodtgjersle , Billetter med 8 % mva , Ymse reiseutgifter utan mva-refusjon , Ymse transportutg. - utanom reiserekning , Ymse kontingentar , Mva - Momskompensasjonsordning , Tilleggsløyvingar/nye løyvingar - ikkje posterings , Mva - Momskompensasjon ,00 Utgifter ,95 Inntekter ,00 Totalt ,31 Side138

139 Årsrekneskap Kontrollsekretariatet Konto/Art Regnskap 2014 Budsjett 2014 Forbruk i % av årsbudsjett Fast reg. løn ordinær KLP , Skattepliktig kost-godtgjersle , Ymse anna løn, fritt husvære, kost m.m , Arbeidsgjevardel - KLP , Ulykkes- og gruppelivsforsikring , Arbeidsgjevaravgift av løn , Kontorrekvisita , Trykksaker (skjema, blankettar, plakatar) , Abonnement, blad, tidsskrift, fagtidsskrift, bøker , Matvarer , Ymse andre driftsutgift er , Reiseutlegg tenestereise (hotellrekningar, Diners årsavg m.v.) , Porto , Telefon , Gebyr , Kjøp av kurs og andre kursutg , KM-godtgjersle , Kostgodtgjersle , Billetter med 8 % mva , Ymse reiseutgifter utan mva-refusjon , Ymse transportutg. - utanom reiserekning , Strøm , Ansvarforsikring personale , Vakttenester , Husleige/festeavgift , Ymse kontingentar , Kjøp av kontor-/edb-utstyr , Reinhald bygg og lokale - kontraktsvask , Mva - Momskompensasjonsordning , Tilleggsløyvingar/nye løyvingar - ikkje posterings , Mva - Momskompensasjon ,00 Utgifter ,84 Inntekter ,00 Totalt ,28 Side139

140 Årsrekneskap Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen 71 Sentrale kontrollorgan Konto/Art Regnskap 2014 Budsjett 2014 Forbruk i % av årsbudsjett Fast reg. løn ordinær KLP , Overtid diverse stillinger , Skattepliktig kost-godtgjersle , Ymse anna løn, fritt husvære, kost m.m , Arbeidsgjevardel - KLP , Ulykkes- og gruppelivsforsikring , Arbeidsgjevaravgift av løn , Kontorrekvisita , Trykksaker (skjema, blankettar, plakatar) , Abonnement, blad, tidsskrift, fagtidsskrift, bøker , Ymse kontorutgifter , Matvarer , Velferdstiltak tilsette , Ymse andre driftsutgift er , Reiseutlegg tenestereise (hotellrekningar, Diners årsavg m.v.) , Porto , Telefon , Kjøp av kurs og andre kursutg , KM-godtgjersle , Kostgodtgjersle , Oppgåvepliktig honorar o.l. 25 % MVA , Billetter med 8 % mva , Andre reiseutlegg med 25% mva , Ymse reiseutgifter utan mva-refusjon , Strøm , Ansvarforsikring personale , Vakttenester , Husleige/festeavgift , Lisensar på dataprogrammer , Øvrige lisensar , Ymse kontingentar , Kjøp av kontor-/edb-utstyr , Serviceavtalar - Vedlikehald av EDB- /kontorutstyr , Reinhald bygg og lokale - kontraktsvask , Kjøp/leige av tenester frå kommunar , Kjøp/leige av tenester frå private , Mva - Momskompensasjonsordning , Tilleggsløyvingar/nye løyvingar - ikkje posterings , Ymse avg.fritt sal/gebyr , Ymse andre avg.pl. inntekter , Refusjonar sjukeløn , Mva - Momskompensasjon , Ymse refusjonar frå andre ,00 Utgifter ,30 Inntekter ,19 Totalt ,84 Side140

141 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 10/15 Kontrollutvalet Fylkestinget Årsmelding 2014 for kontrollutvalet, kontrollutvalssekretariatet og fylkesrevisjonen Bakgrunn Etter reglementet for kontrollutvalet skal utvalet legge fram for fylkestinget ei årsmelding om verksemda i utvalet som eiga sak. I årsmeldinga er og verksemda i kontrollutvalssekretariatet omtala. Årsmeldinga frå fylkesrevisjonen for 2014 skal behandlast endeleg av kontrollutvalet. Kontrollsjefen meiner det er viktig å gi eit heilskapleg bilde av tilsyns- og kontrollverksemda, og foreslår at fylkesrevisjonen si årsmelding følgjer saman med årsmeldinga til kontrollutvalet ved utsending av saka til fylkestinget. Forslag til vedtak: Fylkestinget tar årsmeldinga 2014 for kontrollutvalet, kontrollutvalssekretariatet og fylkesrevisjonen til etterretning. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Årsmelding 2014 for kontrollutvalet og kontrollutvalssekretariatet 2 Årsmelding 2014 for fylkesrevisjonen Side141

142 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE KONTROLLUTVALET ÅRSMELDING OM VERKSEMDA I INNLEIING/HEIMEL Fylkestinget har etter kommunelova 76 det øvste ansvaret for tilsyn og kontroll med verksemda i fylkeskommunen, og skal velje eit kontrollutval som på sine vegne skal ha det løpande tilsynet. Kontrollutvalet skal etter kommunelova 77 nr 1 sørge for at lovpålagte revisjons- og kontrolloppgåver blir utførte, og utvalet rapporterer og gir innstilling direkte til fylkestinget i saker som vedkjem desse oppgåvene. Kontrollutvalet skal sjå til at fylkeskommunen har ein betryggande revisjon, og sørge for at det blir utført rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Etter vedtak i sak T-8/04 har fylkeskommunen hatt ein eigen revisjonsetat, fylkesrevisjonen, som ivaretar alle revisjons- og kontrolloppgåvene i fylkeskommunen. Etter tilråding frå kontrollutvalet gav fylkestinget i sak T-4/13 kontrollutvalet fullmakt til å greie ut alle sider ved å inngå i eit revisjonssamarbeid med øvrige kommunar i fylket, og legge fram eit forslag om dette for fylkestinget. I sak T-23/14 slutta fylkestinget seg til eit forslag frå kontrollutvalet om å delta i det vidare arbeidet med å få etablert eit interkommunalt revisjonsselskap frå Etter koml. 77 nr 9 skal kontrollutvalet ha eit eige sekretariat. I nemnde sak T-8/04 vart det oppretta eit sekretariat for kontrollutvalet, og sekretariatsfunksjonen blir ivareteke av kontrollsjef Hans Blø. 2. SAMANSETTING Fylkestinget har oppnemnt følgjande medlemmer til kontrollutvalet for perioden nov okt. 2015: H: Knut Anders Oskarson (leiar)* Sp: Ann Kristin Sørvik, nestleiar V: Trond Hansen Riise Sml: Per-Helge Nordstrand FrP: Rolf Bergmann * medlem av fylkestinget. Det er oppnemnt 11 varamedlemmer. 3. FORSKRIFTER, REGLEMENT, PLANDOKUMENT I medhald av kommunelova 77 nr 10 har Kommunaldepartementet fastsett "Forskrifter om kontrollutval". I forskrifta er det gitt nærare reglar for val og samansetjing av utvalet, om utvalet sitt ansvar og oppgåver, om saksbehandling og sekretariat. Side142

143 I sak T-4/11 har fylkestinget vedtatt eit reglement for kontrollutvalet, sekretariatet og fylkesrevisjonen. Reglementet presiserer nærare kva fullmakter kontrollutvalet har fått delegert, om møteverksemda og om oppgåvene til kontrollutvalet. Det er gitt reglar for saksbehandlingsmåten for ulike sakstypar mellom kontrollutvalet, sekretariatet og fylkesrevisjonen og det formelle tilhøvet mellom desse. I eit vedlegg til reglementet er det faststett retningslinjer for avvikling av høyringar i kontrollutvalet. Møta i kontrollutvalet er opne og kan berre lukkast etter reglane i kommunelova 31. Fylkesordføraren og fylkesrevisjonssjefen har elles møte- og talerett i kontrollutvalet. Etter framlegg frå kontrollutvalet vedtok fylkestinget i sak T-3/12 ein plan for verksemda i kontrollorgana for perioden Planen fastsette kontrollstrategiane i perioden, og føresetnader og målsettingar som blir retningsgivande for aktivitetar og arbeidsformer. Plandokumentet legg føringar for dei årlege bestillingssakene for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Planen la elles opp til auka aktivitet i kontrollutvalet i perioden, m.a. med gradvis auke i talet på møte for å få meir tid til andre aktivitetar enn rein saksbehandling. Satsinga er ei oppfølging av regjeringas oppmoding om å styrke eigenkontrollen 1, dvs. den folkevalte delen av dette. 4. VERKSEMD 4.1 Møteverksemd Kontrollutvalet har hatt 9 ordinære møte i 2014 (8 i 2013), av desse ei høyring, og behandla 53 nummererte saker (65 i 2013). Møtet den 22. april 2014 og høyringa den 23. april 2014 vart halde på Rica Seilet Hotel i Molde. Høyringa var via oppfølging av dei to forvaltningsrevisjonsrapportane som omhandla fråfallproblematikk blant elevar innan vgo., dvs. arbeidet for å auke gjennomføringsgraden og å skaffe fleire læreplassar. Ei sak om resultatet av høyringa og på kva måte rapportane ville bli følgde opp vart fremja for fylkestinget i oktober, sak T- 48/14. To av møta vart avvikla i samband med møte i kommunar, i Sunndal kommune den 24. juni 2014 og i Herøy kommune den 19. nov. 2014, der medlemene møtte kommuneleiinga. I møtet i Sunndal besøkte medlemene i tillegg Hydro Sunndal metallverk og fekk orientering frå verksemda om satsinga på og erfaringane med inntak av lærlingar. Medlemene ser det som nyttig på denne måten å få nærare kjennskap til fylkeskommunens engasjement og verksemd, og elles få tilbakemelding frå viktige partnarar for fylkeskommunen om samarbeidet på ulike område. Det har i møta vore gjeve orienteringar frå fylkesadministrasjonen om aktuelle utfordringar, gjerne knytt til forvaltningsrevisjonar o.a. saker som har vore til behandling. Såleis har informasjonssjefen, økonomisjefen, juridisk sjef, innkjøpssjefen og fylkesutdanningssjefen samt medarbeidarar for desse vore til stades for å klargjere saksforhold og svare på spørsmål frå medlemene, samt medarbeidarar ved regional- og næringsavdelinga og samferdselsavdelinga. 1 Brev frå Kommunalministeren av saman med rapporten 85 tilrådingar om styrkt eigenkontroll i kommunane (KRD). Side143

144 Nokre av medlemene i kontrollutvalet har elles møtt i fylkestinget og på gruppemøte ved behandlinga av saker frå kontrollutvalet. Meininga med ordninga er å sikre god og gjensidig kontakt mellom fylkestinget og kontrollutvalet, med bakgrunn i det nære forholdet som er mellom dei to organa. Medlemene meiner denne kontakten med fylkestinget og gruppene er viktig for arbeidet i kontrollutvalet. Saksdokumenta til møta og møteprotokollane blir publiserte på fylkeskommunens websider, og elles sendt medlemene elektronisk. Fellessekretariatet blir nytta i reint møtetekniske oppgåver, herunder å føre møteboka i møtet. 4.2 Saker fremja til behandling i fylkestinget Det vart fremja 13 saker frå kontrollutvalet til fylkestinget i 2014, av desse 4 forvaltningsrevisjonsrapportar utført av fylkesrevisjonen: T-1/14: Arbeidet med å skaffe fleire læreplassar i vgo. T-21/14: Klima- og miljøsatsinga innan samferdselssektoren. T-47/14: Innkjøpsområdet i Møre og Romsdal fylkeskommune. T-61/14: Kommuneretta utviklingsarbeid. Rapportane er i etterkant av behandlinga i fylkestinget oversendt resp. hovudutval ev. fylkesrådmannen for oppfølging. Det blir gitt ei statusmelding frå kontrollutvalet til fylkestinget om oppfølginga normalt til junitinget, for 2013 i sak T-22/14. Fylkestinget tok i sak T-49/14 stilling til eit forslag frå kontrollutvalet om kva forvaltningsrevisjonar som skulle utførast i Forslaget baserte seg m.a. på ei overordna analyse av verksemda i fylkeskommunen samt ei spørjeundersøking blant medlemene i fylkestinget om kva område som burde utsettast for forvaltningsrevisjon. Etter vedtak i fylkestinget i sak T-29/13 og med verknad frå 2014, har måten selskapskontroll skulle utførast på blitt endra. Den såkalla eigarskapskontrollen (kontroll av utøvinga av eigarskap) blir no utført i år med fullstendig eigarmelding frå fylkesrådmannen, dvs. 2. kvart år, neste gong i Øvrige år skulle kontrollutvalet vurdere om det var nødvendig med tilsyn med korleis enkeltselskap ivaretok eigarinteressene til fylkeskommunen, utifrå ein overordna analyse basert på risiko- og vesentlegvurderingar. I 2014 vart det med bakgrunn i dette vedtatt å gjennomføre ein selskapskontroll i Trollheim Vekst AS. Rapporten frå dette tilsynet er enno ikkje ferdigstilt. Kontrollutvalet fremja til desembertinget ei sak om å styrke kontrollutvalets formelle status i fylkeskommunen, m.a. ved å foreslå at 3 av medlemene skulle veljast blant dei faste medlemene i fylkestinget. Forslaga vart berre delvis imøtekomne, men med verknad frå komande valperiode er regelen at minst 2 av medlemene bør veljast blant dei faste medlemene, blant dei leiaren. Dessutan er føresetnaden at leiaren og minst 2 av medlemene bør veljast frå dei partia/gruppene som ikkje står bak valet av fylkesordføraren. Det vart ikkje fremja nokon byggjerekneskap til godkjenning i fylkestinget i Øvrige faste saker gjaldt i hovudsak pålagt rapportering om gjennomføring og oppfølging av andre tilsyns- og kontrolloppgåver, m.a. fråsegn og revisjonsmelding til årsrekneskapen for 2013, og gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker. 4.3 Behandling av statlege tilsynsrapportar Ulike statlege tilsyn, som Fylkesmannen, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Datatilsynet m. fl., gjennomfører årleg fleire tilsyn mot fylkeskommunal verksemd innan særskilt utvalde område. Tilsyna skal m.a. avdekke om verksemda oppfyller lovfastsette krav til Side144

145 tenestetilbodet, intern kontroll m.v. Det blir normalt utarbeidd ein rapport om resultatet av tilsynet, som blir oversendt fylkeskommunen til fråsegn, og ev. oppfølging ved påviste avvik. Rapportane frå tilsyna og saksbehandlinga av desse i fylkeskommunen blir behandla i kontrollutvalet som orienteringssaker. I tilfelle det blir påvist avvik og gitt pålegg om forbetring, er det meininga at kontrollutvalet skal følgje opp og orienterast om korleis avviket blir lukka. I møtet den inviterte kontrollutvalet utdanningsdirektøren og justis- og beredskapsdirektøren hos Fylkesmannen til møtet for å drøfte saksbehandlingsmåten for tilsynsrapportane i fylkeskommunen. Fylkesmannen er pålagt ei samordnande rolle for alle statlege tilsyn etter kommunelova 60 e. Ein kom fram til at rapporteringsmåten kunne forbetrast, særleg ettersom det er ønskeleg at rapportane skal behandlast i folkevalde organ. I 2014 behandla kontrollutvalet 18 tilsynsrapportar frå statlege tilsynsorgan, av desse 13 frå Arbeidstilsynet. Alle tilsyna vart avslutta av tilsynsorganet anten ved at det ikkje vart påvist avvik, eller avvika var blitt lukka. Det blir gitt ei orientering til fylkestinget om tilsyna i 2014 i statusmeldinga for oppfølging av forvaltningsrevisjonar og tilsyn til junitinget Etablering av ei felles revisjonseining for kommunane i fylket og fylkeskommunen Arbeidet med sikte på å få etablert ei felles interkommunal revisjonsordning i fylket har halde fram i Etter at ei styringsgruppe og arbeidsgruppe vart valt i slutten av 2013, har det blitt lagt fram ei omforeint utgreiing om ordninga som fylkestinget slutta seg til i sak T-23/14, dvs. å delta i eit interkommunalt selskap (IKS) saman med 29 av kommunane i fylket. Utkast til selskapsavtale og eigarskapsavtale vart oversendt til behandling i kommunane og fylkeskommunen i januar 2015, med sikte på avgjerd denne våren. Målet er å få etablert selskapet frå 1. juli Styringsgruppa har engasjert ein prosjektleiar til å leie arbeidet, og Asmund Kristoffersen har hatt dette oppdraget. Det har i møta blitt gitt løpande orienteringar om arbeidet med å få etablert ei ny felles revisjonseining i fylket. Det har vore knytt noko uvisse til om alle kommunane på Nordre Sunnmøre (i kommunerevisjonsdistrikt 3) ville bli med i selskapet. Kommunestyra i distriktet har ikkje behandla spørsmålet til no (februar 2015), sidan saka berre har blitt handtert innan styreorgana i det eksisterande revisjonsselskapet i distriktet. 4.5 Saksbehandling elles m.m. Fylkesrevisjonssjef Finn Åge Ødegård sa opp stillinga si med verknad frå 15. juni I ein situasjon der fylkestinget hadde signalisert å ville bli med i etableringa av eit nytt interkommunalt revisjonsselskap, fann kontrollutvalet å ville utsette å lyse ut stillinga inntil ev. deltaking var endeleg avklart. Det vart inngått avtale med Distriktsrevisjon Nordmøre IKS der distriktsrevisor Bjarne Dyrnes vart mellombels engasjert i 25% stilling som fylkesrevisjonssjef fram til Engasjementet vart formelt godkjent av fylkestinget i sak T-24/14. Etter oppslag i media om omstillingsprogrammet i Vanylven kommune, bad kontrollutvalet om å få til behandling ein evalueringsrapport som regional- og næringsavdelinga hadde fått utført om programmet. I rapporten fekk programgjennomføringa generelt negativ omtale og satsinga rekna som mislukka. Side145

146 Kontrollutvalet bad om at ein tok lærdom av dei påpeikte tilhøva slik at desse blir ivaretatt på ein betre måte i liknande program seinare. Oppdrag innan forvaltningsrevisjonar og selskapskontroll, ev. andre oppdrag til fylkesrevisjonen, blir fremja og behandla som bestillingssaker, dvs. at det i saksframstillinga og vedtaket blir gitt føringar og mandat for det tilhøvet eller området som kontrollutvalet ønskjer undersøkt. Kontrollutvalet får seg førelagt prosjektskisser for forvaltningsrevisjonar, og blir involvert undervegs i prosjektarbeidet dersom det er nødvendig med korrigeringar. Før revisjonsarbeidet for rekneskapsrevisjonen tar til blir kontrollutvalet gitt ei orientering frå fylkesrevisjonen om innretninga av revisjonen det komande året, dvs. dei viktigaste prioriteringane revisjonen har gjort. Kontrollutvalet har høve til å påverke arbeidet, og har t.d. bedt om at innkjøpsområdet og regelverket for støtte til næringsverksemd spesielt blir følgd opp med ekstra kontrollhandlingar. Kontrollutvalet får seg førelagt periodiske rapportar om finansforvaltninga, og blir orientert om endringar og utvikling i bankinnskot og renter, verdet av aksje- og obligasjonsplasseringar med avkastning, samt detaljar om utviklinga i kapitalfondet og gjeldsporteføljen. Fylkesrevisjonssjefen o.a. tilsette ved fylkesrevisjonen har elles delteke i alle møta, og gitt orienteringar i saker som fylkesrevisjonen har oversendt eller sjølv førebudd, og om det løpande revisjonsarbeidet. 4.6 Opplærings- og utviklingstiltak Kontrollutvalet har halde fram samarbeidet med fylkeskommunale kontrollutval om opplæringstiltak og faglege samlingar. Saman med kontrollutvala i Vestlandsfylka vart det avvikla ei fagleg samling i Bergen i mai, der ein m.a. utveksla erfaringar frå gjennomførte forvaltningsrevisjonar og selskapskontrollar. Innlegga frå samlinga er lagt ut her (lenka må kopierast): Den planlagte årlege samlinga saman med dei fylkeskommunale kontrollutvala i Trøndelag samt kontrollkomiteen i Trondheim kommune måtte avlysast då påmeldinga frå Trøndelag var for svak. Ein vil vurdere samarbeidet på nytt i komande valperiode. Den regionale kontakten mellom fylkeskommunale kontrollutval er utanom læringsomsynet, grunngitt med nokre felles interessepunkt mellom fylkeskommunane, t.d. felles vegadministrasjon/tannhelsetenesta kompetansesenter i Midt-Norge og verksemda i Vestlandsrådet/Vest-Norges Brusselkontor. Medlemene har elles deltatt på Norges Kommunerevisorforbunds kontrollutvalskonferanse i februar 2014 på Gardermoen, og 4 medlemer på Forum for Kontroll og Tilsyn sin fagkonferanse i Haugesund i juni. I nokre tilfelle ved forfall frå medlemer, har enkelte varamedlemer deltatt på arrangementa ovanfor. 4.7 Verksemda i kontrollutvalssekretariatet Kontrollsjefens oppgåver speglar naturleg nok verksemda til kontrollutvalet, og har såleis lagt til rette for og deltatt i alle møte og aktivitetar i kontrollutvalet som er nemnt ovanfor, og elles vore dagleg kontaktpunkt for kontrollutvalet mot fylkesrevisjonen, fylkesadministrasjonen og den utoverretta verksemda. Det har elles vore løpande Side146

147 kontakt og nødvendig samråd mellom kontrollsjefen og leiaren i kontrollutvalet, og til medlemene. Kontrollsjefen har hatt ansvar for det meste av saksførebuinga til kontrollutvalet, bortsett frå rapportar vedrørande arbeidet i fylkesrevisjonen der fylkesrevisjonssjefen har vore saksførebuar. Sjølve møteavviklinga og arbeidet med møteboka har vore ivaretatt av fellessekretariatet v/konsulent Gunn Elin Nygård. Kontrollsjefen har elles tatt del i ulike faglege samlingar og nettverk, t.d. møta i det regionale nettverket for kontrollutvalssekretariata i Midt-Norge og på Vestlandet, og det tilsvarande nettverket for sekretariata i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontrollsjefen har i liten grad vore direkte engasjert i utgreiingsarbeidet for den nye interkommunale revisjonsordninga, bortsett frå saksførebuinga til kontrollutvalet. Kontrollsjefen har likevel hatt merksemd på at arbeidet har hatt nødvendig framdrift og følgd vedtatt prosedyre. Det har vore ein viss aktivitet for å koordinere saksførebuinga til sekretariata for alle involverte kontrollutval, og med prosjektleiaren. 5. ØKONOMI Rekneskapen for 2014 viser eit mindreforbruk for kontrollutvalet og sekretariatet på kr etter at budsjettramma vart tilført kr frå mindreforbruket i Rekneskapen for kontrollutvalet og sekretariatet blir revidert av distriktsrevisor Sigmund Harneshaug, Revisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsdal. 6. AVSLUTNING Tilsyn og kontroll er ikkje noko mål i seg sjølv, men eit verkemiddel til å nå mål. Det er i verksemdplanen for kontrollutvalet for perioden målsettingar om at tilsynsog kontrollorgana skal vere nyttige medspelarar i fylkeskommunen, og at ordninga skal medverke til å skape tillit til at fylkeskommunen framstår som truverdig for brukarane i tenesteproduksjonen, myndeutøvinga og øvrige forvaltningsfunksjonar. Tilsyns- og kontrollordninga skal medverke til å skape legitimitet til desse prosessane med ei kritisk, men samstundes konstruktiv og realistisk tilnærming. Tilsyn og kontroll er likevel noko alle i fylkeskommunen har ansvar for, og ein betryggande intern kontroll kombinert med ein etisk haldningsskapande leiarstil er grunnleggande føresetnadar for å sikre god styring og førebygge uheldige tilhøve. Knut Anders Oskarson, leiar (s) Ann Kristin Sørvik, nestleiar (s) Trond Hansen Riise (s) Per-Helge Nordstrand (s) Rolf Bergmann (s) Hans Blø (s) Side147

148 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN ÅRSMELDING OM VERKSEMDA I 2014 Fylkestinget i Møre og Romsdal har valt Fylkesrevisjonen som revisor. Vår oppgåve er å utføre revisjon etter kommunelovens reglar. Oppgåvene er i forskrift om revisjon delt inn i rekneskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Begge revisjonsformene skal skje i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og standardar på området. Rekneskapsrevisjon Oppgåvene innan rekneskapsrevisjon er å: Vurdere om årsrekneskapen er avlagt i samsvar med lov og god kommunal rekneskapsskikk Sjå til at rekneskapstala stemmer med gyldig budsjett og at det er gjort greie for vesentlege avvik Vurdere om opplysningar i årsmeldinga er konsistente med årsrekneskapen Vurdere om den økonomiske internkontrollen er god I tillegg skal vi gjennom vår revisjon medverke til å førebygge og avdekke mishøve. I revisjonsplanane for 2014 har vi som tidlegare år prioritert å være synlege for etatane og skulane i fylket. Vi har dei seinare åra følgt opp intensjonane våre om å gjennomføre besøk på dei enkelte vidaregåande skulane i løpet av ein fireårs periode. På desse besøka legg vi og opp til ein god dialog med skulane slik at vi og kan få innspel til risikoområde. Revisjonsmeldinga for rekneskapsåret vil etter plana bli lagt fram 16. mars Vi har ikkje vesentlege forhold som er uavklara ved avslutning av revisjonsarbeidet. Forvaltningsrevisjon Oppgåvene innan forvaltningsrevisjon er å: Vurdere om forvaltninga brukar ressursane i samsvar med fylkestingets vedtak. Resultata i tenesteproduksjonen skal og vurderast mot fylkestingets føresetnadar. Vurdere om ressursbruk og verkemidlar er effektive i forhold til måla. Om forvaltninga sine styringsverktøy og verkemiddel er føremålsteneleg skal og vurderast. Vurdere om regelverket blir etterlevd og om vedtaksgrunnlaget for politiske organ samsvarar med offentlege utgreiingskrav Vi har i 2014 gjennomført 4 forvaltningsrevisjonsprosjekt som alle er lagt fram for kontrollutvalet og behandla i fylkestinget. Rapport 1/14: Arbeidet med å skaffe fleire læreplasser Rapport 2/14: Klima og miljøsatsinga Rapport 3/14: Innkjøpsområdet i Møre og Romsdal fylkeskommune Rapport 4/14: Kommuneretta utviklingsarbeid Alle rapportane er lagt ut på der finn ein og rapportar frå tidlegare år. Side148

149 Selskapskontroll Som tidlegare år er det føreteke ein gjennomgang av fylkeskommunen sine rutinar på oppfølging av eigarinteressene. Organisasjon og kompetanse Vi har ved utgangen av 2014 fem tilsette, fire kvinner og ein mann. Vi har ein flat organisasjon med kst. revisjonssjef som ansvarleg revisor for alt revisjonsarbeidet, og ein fagansvarleg for forvaltningsrevisjon. Ved utgangen av 2014 arbeider to av våre tilsette med forvaltningsrevisjon på fulltid. I tillegg har nokre av dei andre tilsette også delteke i denne revisjonsforma. Oppgåvene vi skal utføre set store krav til kompetanse, samstundes som det er eit krav om etterutdanning. Tilsette i fylkesrevisjonen har i 2014 delteke på ulike kurs og etterutdanningstiltak slik at dei oppfyller krava. Vi ser og at vår oppdragsgjevar forventar at vi har spesialkompetanse som er nyttig for organisasjonen. Vi har som mål at fylkesrevisjonen skal være ein moderne, omstillingsdyktig og attraktiv arbeidsplass. Vi ser kompetanseutvikling som ein viktig del av arbeidet for å nå dette målet. Fylkestinget har gjort vedtak om gjere ei utgreiing av samanslåing av fylkesrevisjonen med dei andre offentlege revisjonsselskapa i Møre og Romsdal. Denne prosessen er noe i sluttfasen og er ein forventar at det nye selskapet skal vere i gang frå Ein større organisasjon vil lettare stette dei framtidige krava til revisor i offentleg sektor. Økonomi Rekneskapen viser for 2014 eit forbruk på 4,234 mill. kroner, som er eit mindreforbruk på kroner i høve til budsjettet, etter overføring av mindreforbruket frå Midlane tenkt nytta til innkjøp av forvaltningsrevisjonsprosjekt og kostnader knytt til nye lokalar. Utfordringar i framtida Som revisor er vi avhengig av tillit og kompetanse for å yte gode tenester, det er difor bevaring og oppbygging av ny kompetanse i organisasjonen framleis er vår fremste utfordring. Våre eksterne inntekter og mindreforbruk frå tidlegare år gir oss høve til å gjennomføre nødvendige tiltak på dette området. I tillegg legg vi vekt på å delta i vårt fagmiljø med kurs, kvalitetskontroll og andre ting, då dette gjev oss faglege utfordringar og impulsar. Det er svært viktig for oss å behalde og rekruttere revisorar som kan dekke fylkeskommunen sitt behov for kompetent revisjonsarbeid. Molde, 19.februar 2015 Bjarne Dyrnes kst. fylkesrevisjonssjef Side149

150 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Gudmund Lode Saksnr Utval Møtedato KO 11/15 Kontrollutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Godkjenning av selskapsavtale og eigarskapsavtale for Møre og Romsdal Revisjon IKS Bakgrunn Fylkestinget har tidlegare gjort vedtak (sak T-4/13) om å medverke i å få etablert ei interkommunal revisjonsordning for levering av revisjonstenester til kommunane i fylket og fylkeskommunen. Ei styringsgruppe samansett av folkevalte medlemer frå styreorgana i distriktsrevisjonane/kontrollutval og -sekretariata samt leiaren i fylkeskommunens kontrollutval og ein tillitsvald, har leia arbeidet. Asmund Kristoffersen har vore engasjert som prosessleiar, og ei arbeidsgruppe samansett av revisjonssjefane og tillitsvalde frå kvar eining har medverka med utgreiingar m.m. Styringsgruppa la i april 2014 fram eit forslag om å etablere eit nytt interkommunalt revisjonsselskap (IKS) med deltaking frå 29 kommunar og fylkeskommunen, dvs. ein fusjon av revisjonseiningane på Nordmøre, i Romsdal, på nordre Sunnmøre og fylkesrevisjonen. Dei sju kommunane som tilhøyrer Søre Sunnmøre Kommunerevisjonsdistrikt IKS valde å stå utanfor utgreiingsarbeidet. Forslaget vart behandla i fylkestinget i juni 2014, sak T-23/14, som gjorde følgjande samrøystes vedtak: «1. Fylkestinget sluttar seg til utgreiinga om etablering av ei ny interkommunal revisjonsordning i fylket, og at Møre og Romsdal fylkeskommune deltar i forhandlingane om selskapsavtalen m.m. for det interkommunale selskapet. 2. Kontrollutvalet blir bedt om å velje representant frå fylkeskommunen i forhandlingane om avtaleverket for den interkommunale revisjonsordninga, og gitt fullmakt til å ta stilling til konkrete spørsmål som i den samanheng måtte bli lagt fram. 3. Styringsgruppa for utgreiingsprosessen blir oppmoda om å gjennomføre forhandlingsprosessen, og legge fram ein omforeint avtalestruktur for det nye selskapet.» Tilsvarande vart utgreiinga lagt fram for dei 17 kommunestyra på Nordmøre og Romsdal, som slutta seg til utgreiinga. Utgreiinga har ikkje vore lagt fram for kommunestyra på nordre Sunnmøre, men har vore behandla internt i selskapsorgana i Kommunerevisjonsdistrikt 3 IKS (KomRev3 IKS). Det vart i utgreiinga lagt vekt på å få oppretta ei slagkraftig interkommunal revisjonseining med oppdrag og basis i fylket. Styringsgruppa legg til grunn at revisjonseininga skal framstå som uavhengig, objektiv og levere tenester med høg kvalitet. Revisjonen skal medverke til å styrke kontrollutvalas og kommunestyras oppgåve med tilsyn og kontroll, og vere ein interessant og trygg arbeidsplass for Side150

151 Side 2 tilsette med brei og høg kompetanse på sine felt. Ein ser for seg vidareføring og oppbygging av verdfull kompetanse som ein elles må ut av fylket for få tilgang til. Revisjonseininga skal sikre kommunane og fylkeskommunen spesialtilpassa revisjonstenester og skal medverke til god økonomiforvaltning, særleg i dei minste kommunane. For fylkeskommunen har i tillegg omsynet til dei overordna regionale målsettingane vore viktige for å gå inn i revisjonseininga. Det er eit mål å bevare og utvikle kompetansebaserte arbeidsplassar som medverkar til at fylket blir attraktivt for høgt utdanna personar, i særleg grad for kvinner. Styringsgruppa la 30. januar 2015 fram eit omforeint forslag til selskapsavtale og eigaravtale for det interkommunale selskapet, til behandling og godkjenning i resp. kommunestyre og fylkestinget. Det er føresett at det nye selskapet skal vere etablert frå 1. juli I sluttfasen av arbeidet valde representantskapen i KomRev3 IKS som omfattar dei 12 kommunane på nordre Sunnmøre, å innleie sonderingar med representantskapen i Søre Sunnmøre Kommunerevisjonsdistrikt IKS om å slå saman dei to selskapa til eit felles interkommunalt revisjonsselskap for alle kommunane på Sunnmøre. Utfallet av sonderingane førte ikkje fram til semje om å etablere eit eige IKS. I møte i representantskapen i KomRev3 IKS den 6. mars 2015 vart likevel følgjande vedtak fatta: «1. Med bakgrunn i kommunereforma, usikkerheit knytta til økonomi, framlegget til endringar i ansvarsreglane i lov om interkommunale selskap og forslaget om plassering av verksemda sitt hovudkontor, ønskjer ikke KomRev3 IKS å delta i selskapet Møre og Romsdal revisjon IKS. 2. KomRev3 IKS er i dag eit selskap som er kostnadseffektivt og har god kompetanse. Selskapet er open for å auke talet på medlemskommunar.» Styringsgruppa var merksam på at dette kunne bli utfallet, og utarbeidde alternative avtaleforslag for eit redusert interkommunalt selskap for kommunane i nord-fylket inkl. fylkeskommunen. I møte i styringsgruppa den 9. mars 2015 vart representantane for dei 3 attverande revisjonseiningane samde om å foreslå etablert eit interkommunalt revisjonsselskap samansett av 17 kommunar og fylkeskommunen. Forslaga til selskapsavtale og eigaravtale for selskapet følgjer vedlagt. Innleiingsvis har styringsgruppa gitt ei orientering om arbeidet og kommentert og grunngitt ymse tilhøve ved selskapsorganiseringa. Regjeringa har nyleg fremja eit forslag til endringar i IKS-lova som har vore på høyring, som i tilfelle kan få verknader for organisasjonsforma om nokre år. Medan IKS i dag er tilsvarande eit DA (eigarane har fullt ansvar etter eigarandel), vil endringa medføre at eit IKS blir meir lik eit AS (eigarane har ansvar berre for innskoten kapital). IKSet vil dermed risikomessig bli vurdert annleis av eksterne leverandørar på prising av leverte tenester, som kan medføre at kostnadsbildet for selskapet blir forverra, eks.vis pensjonskostnaden. I ein slik situasjon kan det bli aktuelt å vurdere organisasjonsforma på nytt, t.d. interkommunalt samarbeid etter kommunelova kap. 5 eller 6. Ettersom lovendringa enno ikkje er fremja eller vedtatt vil vi rå til at etableringa av det nye revisjons-ikset blir gjennomført som planlagt. Side151

152 Side 3 Om saksbehandlinga av avtalane i fylkeskommunen Det er kontrollutvalet som skal gi tilråding til fylkestinget om å delta i revisjonsselskapet. Det følgjer av ei forståing av kommunelova 78 nr 3 og 4, der kontrollutvalet er tillagt innstillingsretten i spørsmål om val av revisjonsordning og revisor. Kontrollsjefen er saksførebuar for denne delen av saka. Medan selskapsavtalen (vedtekta) regulerer det selskapsrettslege etter IKS-lova, er eigaravtalen ein ordinær avtale som regulerer tilhøva mellom eigarane. Både selskapsavtalen og eigaravtalen er ei eigarskapssak som det ligg til fylkesrådmannen å førebu og legge fram for fylkesutvalet for tilråding til fylkestinget. Av praktiske omsyn blir dette saksframlegget fremja både til kontrollutvalet og fylkesutvalet, med tilråding frå kontrollsjefen (pkt. 1 og 2) og fylkesrådmannen (pkt. 3 7), men fremja som ei felles sak med tilråding frå resp. kontrollutvalet/fylkesutvalet til fylkestinget. Om forslaget til selskapsavtale Selskapsavtalen regulerer tilhøve som etter IKS-lova 4 skal vere med i avtalen og kan etter IKS-lova berre endrast etter omforeinte vedtak i alle deltakande kommunestyre/fylkestinget. Følgjande kommentarar kan knytast til forslaget: 1: Styringsgruppa foreslår at selskapet får namnet Møre og Romsdal Revisjon IKS. 2: Styringsgruppa foreslår at hovudkontoret for selskapet blir lagt til Kristiansund, med avdelingskontor i Molde. I eigaravtalen 7 er det fastsett at det framleis skal vere eit avdelingskontor i Surnadal. 4: Fylkeskommunens eigenkapitalinnskott er foreslått til (inntil) kroner, som gir 30,5 prosent eigardel og vekt ved røysting i representantskapen. Møblar/utstyr som fylkesrevisjonen tar med seg inn i selskapet kjem til frådrag i innskottet. 7, jf. 6: Fylkeskommunen er sikra eit fast medlem av styret i selskapet. Selskapet er i 3, siste ledd, gitt høve til å ha eigarandel i eit revisjonsaksjeselskap oppretta etter revisorlova, etter vedtak i representantskapen, jf. 5. Tilhøvet er elles omtalt og grunngitt i pkt. 6 i dei innleiande kommentarane frå styringsgruppa. Det blir m.a. lagt til grunn at tilsette i IKSet og kan eige aksjar i aksjeselskapet. Fylkesrådmannen ser at det kan vere tenleg for IKSet å ha eigarandel i eit revisjonsaksjeselskap. Alternativt kan naudsynt behov og dekkast gjennom at IKSet går ut i marknaden og konkurranseutsett eit slikt tenestekjøp. Gitt at IKSet held ein eigardel/har eit medeigarskap i revisjonsselskapet blir problemstillinga om tilsette i IKSet s og kan vere eigarar i revisjonsselskapet, aktuell. Ei slik løysing/modell er særs utfordrande av fleire grunnar. Fylkesrådmannen vil m.a. peike på fylkeskommunens retningslinjer for eigne tilsette sine moglegheiter for bierverv, eigarskap i leverandørselskap m.v. Den tyngste innvendinga til dette er likevel omsynet knytt til medarbeidarane si uavhengigheit, «armlengdes avstand» og ikkje minst habilitet alt dette i hovudsak knytt opp til dei oppdragsavtalane som er forutsatt inngått mellom revisjonsselskapet og IKSet. Fylkesrådmannen kan av desse grunnane ikkje rå til at enkelttilsette i IKSet kan halde eigardelar i eit eventuelt revisjonsselskap IKSet og skal ha eigardel i og ikkje uvesentlege oppdragsavtalar med. Dette vil vere oppdragsavtaler som ikkje blir konkurranseutsett, men der yting og motyting blir fastlagt gjennom tingingar mellom Side152

153 Side 4 selskapa. Ein kan vanskeleg sjå at slike forhandlingssituasjonar der tilsette i IKSet er i forhandlingar indirekte med seg sjølv om oppdrag - er egna til allment å styrke oppfatninga om upartiskheit. Uavhengig av dette er fylkesrådmannen samd i at spørsmål om IKSet skal ha eigardel i revisjonsselskap herunder kor stor eigardelen skal vere, er eit spørsmål som skal avgjerast i selskapets eigarorgan representantskapet. Om forslaget til eigaravtale Eigaravtalen kan endrast ved kvalifisert (3/4) fleirtal blant eigarane ( 2). Prinsippet for kostnadsdeling mellom deltakarane er fastsett i eigaravtalen 3, der hovudregelen er at den enkelte deltakar betaler for leverte tenester «etter medgått forbruk». Prinsippet inneber prising av tenestene basert på forretningsmessige kriteria, som i privat sektor. Det er lagt til grunn ein overgangsfase på 4 år som gjer at enkeltkommunar ikkje skal få vesentlege endringar i kostnadene til revisjon på ein gong. Etablering av selskapet Etter at nødvendige vedtak om godkjenning av avtalane er gjort i kommunestyra og fylkestinget venteleg innan utgangen av mai månad, skal det førebuast eit stiftingsmøte (representantskapsmøte). For å førebu stiftingsdokumenta og ta nødvendige avgjerder for å få selskapet etablert inntil det er valt styre for selskapet, tilrår styringsgruppa at styringsgruppa blir oppnemnt som interimsstyre for selskapet med nødvendige fullmakter. Tilsetting av dagleg leiar/revisjonssjef skal likevel gjerast av det ordinære styret når dette er valt av representantskapen, iflg. selskapsavtalen 8. Vi har elles ikkje merknader til forslaget og tilrår at medlemene i styringsgruppa med varamedlemer blir valt som interimsstyre (namna er nemnt i tilrådinga pkt. 6). I tillegg må det oppnemnast representant frå fylkeskommunen til å møte i representantskapen, samt ein vararepresentant, jf. pkt. 5 i tilrådinga. I budsjettet for 2015 er det avsett inntil kroner som eigenkapitalinnskot i selskapet, finansiert av investeringsfond. Vi foreslår at det i samsvar med selskapsavtalen 4 blir løyvd inntil kroner som fylkeskommunens innskot, med ev. frådrag for utstyr som blir overført til selskapet ved etableringa (jf. pkt. 7 i tilrådinga) Fylkesrevisjonens personale er føresett å bli med over i det nye selskapet og vil få tilbod om tilsetting i selskapet. Overføringa følgjer reglane om verksemdoverdraging i arbeidsmiljølova. Engasjementavtale med selskapet Etter oppstart skal selskapet levere revisjonstenester til fylkeskommunen, og det er kontrollutvalets føresetnad at dei skal vere i same omfang som tidlegare. Utanom ordinær rekneskapsrevisjon m.m. inneber det levering av inntil 4 forvaltningsrevisjonsprosjekt i året og obligatorisk og frivillig selskapskontroll etter bestilling, deltaking i obligatoriske møte samt ev. rådgiving inntil eit visst tal timar pr. år. I slike tilfelle blir det normalt inngått ein årleg engasjementavtale (leveranseavtale, tenestekontrakt) mellom kommune og selskap, som spesifiserer leveransen o.a. vilkår for levering. Side153

154 Side 5 Vi tilrår at det blir inngått årlege engasjementsavtalar mellom fylkeskommunen og revisjonsselskapet, og at kontrollutvalet får fullmakt til å fastsetje omfanget av revisjonstenester m.m. og godkjenne avtalen det enkelte år (jf. pkt. 2 i tilrådinga). Vi legg til grunn at fylkestinget som tidlegare får seg førelagt til behandling verksemdplanen for kontrollutvalet i valperioden samt revisjonsplanar (val av forvaltningsrevisjonar og retningslinjer for selskapskontroll), for på den måten å fastlegge dei overordna føringane for revisjons-, tilsyns- og kontrollarbeidet i fylkeskommunen. Reglementet for kontrollutvalet vil i ei seinare sak bli foreslått endra i samsvar med den nye ordninga for revisjon av fylkeskommunen. Fråsegn frå tilsette sine organisasjonar Dei tilsette ved fylkesrevisjonen er gitt høve til å gi fråsegn til saka, og ei fråsegn (udatert) frå Akademikerforbundet v/tillitsvald ved fylkesrevisjonen ligg ved. Det meste av det som er påpeikt i fråsegna er kommentert i saksframlegget over, eller vil bli handtert av interimsstyret i det vidare arbeidet med etablering av selskapet. Oppsummering og vurdering Fylkesrådmannen seier seg lei for at det ikkje var mogleg å få etablert eit nær fylkesdekkande interkommunalt revisjonsselskap denne gongen, etter at KomRev3 IKS fall frå heilt i slutten av prosessen. Selskapet som no blir etablert vil få om lag 17 tilsette ved starten med kontor i Kristiansund, Molde og Surnadal. Dei to revisjonseiningane i Molde får kontorfellesskap. Vi meiner det formelle grunnlaget som etter dette er lagt gir tilstrekkeleg fundament for etablering og oppstart av det nye interkommunale revisjonsselskapet. Det er i denne fasen eit moment at nokre avgjerder knytt til vidare drift av selskapet bør overlatast til interimsstyret og seinare til selskapsorgana å ta stilling til så snart dei er etablerte. Forslag til vedtak (tilråding frå kontrollutvalet): 1. Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunen inngår som deltakar i Møre og Romsdal Revisjon IKS og at selskapet blir valt som revisor for fylkeskommunen med verknad frå 1. juli Fylkestinget gir kontrollutvalet fullmakt til å inngå og godkjenne årlege engasjementsavtalar med Møre og Romsdal Revisjon IKS. Forslag til vedtak (tilråding frå fylkesutvalet): 3. Fylkestinget godkjenner forslaget til selskapsavtale med Møre og Romsdal Revisjon IKS datert 9. mars 2015, og forslaget til eigaravtale mellom deltakarane i Møre og Romsdal Revisjon IKS datert 9. mars Fylkestinget kan ikkje rå til at enkelttilsette i IKSet kan halde eigardelar i eit eventuelt revisjonsselskap som IKSet òg skal ha eigardel i. 5. Som fylkeskommunens representant i representantskapen i Møre og Romsdal Revisjon IKS (ut valperioden ) blir valt og som vararepresentant blir valt 6. Som interimsstyre for Møre og Romsdal Revisjon IKS (selskap under stifting) med fullmakt til å ta nødvendige avgjerder for å etablere selskapet inntil nytt styre er valt på stiftingsmøtet, blir oppnemnt: 1. Knut Anders Oskarson, leiar (leiar i kontrollutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune), varamedlem: Trond Hansen Riise, (medlem i kontrollutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune). Side154

155 Side 6 2. Ola Krogstad, medlem (styreleiar i Kontrollutvalssekretariatet for Romsdal, Eide kommune), varamedlem: Rita Rognskog (nestleiar i styret for Kontrollutvalssekretariatet for Romsdal, Aukra kommune). 3. Ola Rognskog, medlem (leiar i representantskapen i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS, Halsa kommune), varamedlem: Viggo Jordahl (leiar i kontrollutvalet, Kristiansund kommune). 4. (Tillitsvalt valt mellom dei tilsette i dei tilslutta revisjonseiningane.) 7. Fylkestinget løyver inntil kroner som fylkeskommunens eigenkapitalinnskot i Møre og Romsdal Revisjon IKS. Innskotet blir finansiert ved bruk av investeringsfond. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Møre og Romsdal Revisjon IKS - innleiande kommentarar frå styringsgruppa 2 Møre og Romsdal Revisjon IKS - forslag til selskapsavtale 3 Møre og Romsdal Revisjon IKS - forslag til eigaravtale 4 Møre og Romsdal Revisjon IKS - tidlegare vedtak i kommunestyre/fylkesting 5 Fråsegn frå Akademikerforbundet Side155

156 ETABLERING AV MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS INTERKOMMUNALT SELSKAP ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER INNLEDNING MED VEDLEGG AV - SELSKAPSAVTALE - EIERAVTALE - VEDTAK I KOMMUNESTYRENE - VEDTAK I MØRE OG ROMSDAL FYLKESTING. STYRINGSGRUPPA, Side156

157 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS SELSKAPSAVTALE EIERAVTALE 1. BAKGRUNNEN Det har de siste årene vært et ønske om å utrede ei felles revisjonsordning for kommunene og fylkeskommunen i Møre og Romsdal. I 2012 kom det en henvendelse fra styret i kommunerevisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsdal til fylkeskommunen med invitasjon til samarbeid om ny revisjonsordning. Det ble besluttet å invitere alle revisjonsdistrikt/kommunene i fylket inn i samarbeidet. Dette ble starten på en politisk styrt utredning. Kommunene på Søre Sunnmøre har valgt ikke å delta i dette prosjektet. Det ble etablert et prosjekt der det ble lagt opp til en to-delt prosess. Utarbeiding av selskapsavtale og eieravtale er avslutning av andre del av prosessen. Neste fase i arbeidet vil bli å etablere ei felles revisjonsordning for de som ønsker å delta i samarbeidet, i et selskap organisert etter lov om interkommunale selskaper. Kommunerevisjonene inklusiv fylkeskommunal revisjon er små enheter med fra 5 til 9 ansatte. Revisjon omfatter både regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kravene til kompetanse og standard har økt. Kommunenes oppgaver er komplekse, og kommunene har fått større ansvar. Sammen med et ønske om sterkere fagmiljø, redusert sårbarhet og mer fleksibilitet, så er dette noe av bakgrunnen for ønske om utredning av felles revisjonsordning med en Side157

158 organisatorisk og funksjonell sammenslåing for å sikre at kommunene og fylkeskommunen i framtida får revisjonstjenester av god kvalitet. Kommunene valgte representanter til ei styringsgruppe. Sammenslåingsprosjektet har nå endt opp i forslag til selskapsavtale og eieravtale, og dette er nå styringsgruppas forslag til de deltagende kommuner og fylkeskommunen. Styringsgruppa oppnevnte ei arbeidsgruppe bestående av representanter for alle 4 deltakende revisjonsselskaper. I tillegg ble ekstern utredningsleder engasjert. Styringsgruppa bestemte at sammenslåingsprosjektet som omfattet 29 kommuner og fylkeskommunen, skulle deles i to faser, en utredningsfase(fase 1) og en fase med forslag til selskapsavtale og eieravtale(fase 2). som fremmes for kommuner og fylkeskommune. Mandatet for arbeidet ble vedtatt og gjengitt i dokumentet for fase 1, Utredning om sammenslåing av 4 av de 5 revisjonsenhetene i Møre og Romsdal og refereres ikke her. Mandatet ble fulgt opp i denne utredningsfasen, fase 1, og i fasen som dette dokumentet omhandler. (fase 2) 2. ORGANISERING Styringsgruppa har bestått av: Knut Anders Oskarson, leder. (Fra fylkeskommunen ). Ola Rognskog, medlem (Halsa) Ola Krogstad, medlem (Eide) Thorbjørn Fylling, medlem (Ørskog) Ronny Rishaug, medlem (Tillitsvalgt ved fylkesrevisjonen) På møtet vedtok styringsgruppa bl.a: Styringsgruppa tar vedtakene i kommunestyrene og fylkestinget samt orienteringa fra Distrikt 3 til etterretning. Arbeidsgruppa blir bedt om å vurdere innspillene som er kommet i det videre arbeid. Organiseringa av arbeidet blir videreført etter samme modell som tidligere med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Som prosessleder og som leder av arbeidsgruppa blir engasjert/valgt Asmund Kristoffersen. Arbeidsgruppa får i oppdrag å utarbeide utkast til selskapsavtale og eieravtale, og at disse foreligger innen neste møte i styringsgruppa. Arbeidsgruppa har bestått av: Bjarne Dyrnes, daglig leder Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Kjetil Bjørnsen, daglig leder Komrev 3 Sigmund Harneshaug, daglig leder Kommunerevisjonsdistrikt 2 Eirik Jenssen, Møre og Romsdal fylkeskommune (fra nov 2014) Side158

159 Ingvild Bye Fugelsøy, tillitsvalgt Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Svein Ove Otterlei, tillitsvalgt Komrev 3 Anny Sønderland, tillitsvalgt Kommunerevisjonsdistrikt 2 Asmund Kristoffersen, ekstern utredningsleder. 3. GRUNNLAGET FOR ETT REVISJONSSELSKAP Grunnlaget for å slå sammen fire revisjonsenheter ble grundig gjennomarbeidet i fase 1 av sammenslåingsprosjektet der en bl.a. gikk inn på følgende hovedområder: Tilsyn og kontrolloppgavene i kommunene og fylkeskommunen. Krav- og målsettinger for en framtidig kvalitativ god revisjonsordning. Fordeler og ulemper med et stort revisjonsselskap. Organisering og eierstyring. Forholdet til de ansatte i et nytt og større selskap. For styringsgruppa var det viktig å velge en modell som gir mulighet for effektiv drift og god eierstyring også i et stort revisjonsselskap. Dette var en av grunnene til at styringsgruppa anbefalte organisering og styring av selskapet etter Lov om interkommunal selskaper, IKS-loven. Behandling i kommunestyrer og fylkesting viser tilslutning til etablering av ei ny interkommunal revisjonsordning og at de er beredt til å gå videre i behandling av selskapsavtale og eieravtale. Som det går fram av selskapsavtalen er navnet på det nye interkommunale selskapet Møre og Romsdal Revisjon IKS. 4. ØKONOMISKE FORHOLD-KOSTNADSFORDELING Anbefaling Arbeidsgruppen kommer fram til at medlemskommunene skal dekke selskapets driftskostnader basert på prinsippet om medgått ressursbruk. I en overgangsfase vil kommunenes betaling ta utgangspunkt i det som kommunene betaler i dag. På sikt vil dette sikre at selskapet leverer like tjenester til lik pris. Det skal lages en 4-årig økonomiplan for selskapet som viser anslag for hva hver enkelt kommune skal betale. Her skal den kostnadsmessige gevinsten for selskapet/kommunene/fylkeskommunen synliggjøres (Anslagsvis 5-10%). Det må forutsettes at større utredninger eller granskninger som ikke ligger inne i avtalen med kontrollutvalgene vil komme i tillegg til den avtalte betalingen i økonomiplanen (pkt 5). Dette for å unngå kryssubsidiering kommunene imellom. Faktorer for vurdering av kostnadsfordeling I utredningen fase 1 ble følgende faktorer vektlagt for å få en mest mulig riktig kostnadsfordeling 1. Fordeling av tilskuddene skal bli så like som mulige ut fra størrelsen på kommunene 2. De samme revisjonsoppgavene skal inngå i tilskuddet til samtlige kommuner Side159

160 3. Endringene i tilskuddene skal for flest antall kommuner ikke bli vesentlig endret fra dagens tilskudd, justert for faktiske kostnader i dagens revisjonsordning 4. Nivået på tilskuddet skal være tilpasset de revisjonstjenester kommunene får, slik at store kommuner ikke subsidierer mindre kommuner 5. Tilskuddene skal være stabile, med unntak av særlig granskninger osv. 6. Inntektssystemet Fordeling etter ulike nøkler Arbeidsgruppen har prøvd seg fram med å bruke ulike fordelingsmodeller basert på fastbeløp og innbyggertall og med utgangspunkt i frie inntekter (Agdenesmodellen). Alle disse modellene gir store endringer (pkt 3) i forhold til det som kommunene betaler i dag. Årsaken til de store endringene skyldes at dagens revisjonsselskaper har ulik tjenesteyting. Arbeidsgruppen anbefaler ikke at kommunene skal betale etter nøkler som fastbeløp, folketall eller frie inntekter i innkjøringsfasen da dette vil gi for store endringer for den enkelte kommune. Fordeling etter medgått ressursbruk I medgått ressursbruk inngår ikke reisetid. Fordeling av utgifter til forvaltningsrevisjon for den enkelte kommune ses samlet for planperioden, for å sikre forutsigbarhet i utgiftene. Effektiviseringspotensiale For øvrig legges det opp til et effektiviseringspotensiale der gevinster tas ut i form av økonomi, kvalitet og/eller volum på tjenestene bl.a. med bakgrunn i spesialisering av kompetanse og arbeidsoppgaver teamarbeid en daglig leder med ett styringsorgan (ett styre og ett representantskap) standardisering av revisjonsverktøy naturlig avgang kan redusere kostnadsnivå der en ikke må erstatte vedkommende (pga av muligheter til omorganisering i et stort selskap) 5. PENSJONSFORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser for tidligere ansatte i revisjonsenhetene overtas av eierkommunene. Dette gjøres for å sikre likebehandling mellom kommunene. Ordningene er opprettet på ulike tidspunkt, og det vil da ikke være mulig å overdra pensjonsforpliktelsene til det nye selskapet uten at det oppstår skjevheter mellom kommunene. Dette vil også redusere kostnadene for det nye IKS-et, noe som etterhvert vil redusere kommunenes tilskudd til selskapet. Side160

161 For øvrig viser styringsgruppa til de enkelte paragrafer i selskapsavtalen og eieravtalen i tillegg til Lov om interkommunale selskaper og de veiledninger som er utarbeidet til denne loven. 6. Utfyllende forklaring til 3, 5. ledd i Selskapsapsavtalen" Selskapsavtalens 3, 4 avsnitt: «Revisjonsselskapet kan ha eierandel i et revisjonsaksjeselskap opprettet etter revisorloven.» (Heretter kalt Revisjon AS) For ca 15 år siden ble bestemmelsen som tillot kommunal revisjon å revidere aksjeselskaper eid av kommunene tatt bort. (På bakgrunn av bestemmelser i EU) Et kommunalt revisjonsselskap har nå kun anledning til å revidere kommuner, kirkelig fellesråd, menighetsråd, kommunale foretak, IKS, enkelte stiftelser og tilsvarende. Det er i mange tilfeller nyttig at kommunens revisor også reviderer selskaper som kommunen har eierinteresser i. (Tilnærmet konsernrevisjon). Dette kan være nyttig både for kommunen og revisjonen, men dagens regelverk tillater ikke at kommunal revisjon reviderer aksjeselskaper. Nevnte endring medførte at det ble etablert ulike løsninger i og utenfor den kommunale revisjonsenhet for å kunne revidere aksjeselskaper eid av kommunene. Kommunenes Sentralforbund har anbefalt en løsning der den kommunale revisjonsenheten eier aksjer i et revisjonsaksjeselskap opprettet etter revisjonsloven, og det er denne anbefaling arbeidsgruppen har sluttet seg til. Begrunnelse for Revisjon AS Personell. Det er viktig at vi kan tilby våre ansatte arbeidsoppgaver som er utfordrende og utviklende på de områder de forventer. Og det er nødvendig for de ansatte å ha slik praksis med tanke på godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor. Derfor er det viktig for å beholde og rekruttere personell at vi har revisjon av en del selskaper som er organisert etter aksjeloven, eller etter selskapsloven. Mer fleksibel organisasjon ved at den blir større og at vi kan overføre personell fra kommunal revisjon til privat revisjon, og omvendt ved behov. Formålet er å gjøre en best mulig jobb for kommunene til konkurransedyktig pris. Vi mener at opprettelsen av Revisjon AS kan bidra til dette, samt til å beholde kompetansen innen revisjon av kommunene, beholde personalet, utvikle kompetanse samt å bistå kommunene også innen andre organisasjonsformer. Side161

162 Vi registrerer at enkelte kommunale revisjonsselskaper må la sine ansatte få praksis hos private revisjonsselskaper, for å oppfylle praksiskravet til registrert eller statsautorisert revisor. Ifølge disse kommunale revisjonsselskapene er det enkelte revisorer som i disse tilfellene begynner i de private revisjonsselskapene. Målet er å få en mer smidig og kompetent organisasjon. Nærmere om forholdet til Revisjon AS Det må utarbeides retningslinjer for hvordan belastningen skal skje fra Møre og Romsdal Revisjon IKS (MRR) til Revisjon AS, og eventuelt andre veien når AS et får egne ansatte. Styrelederen i IKS et anbefales å være med i styret for AS et Det må være full åpenhet mellom de to selskapene. IKS ets styre får full informasjon om hva som skjer i AS et. MRR og Revisjon AS bør ha samme revisor. Selskapet vil etter all sannsynlighet også revidere selskaper som kommunene ikke har eierinteresser i. Dette for å få et volum som er tilstrekkelig for å nå de mål vi primært har med selskapet, dvs, tilby våre ansatte arbeidsoppgaver som gjør at vi med større sannsynlighet vil kunne rekruttere og beholde. Samt revidere aksjeselskaper eid av kommunene. I tillegg til at vi på den måten får utvidet vår kunnskap. Hvem bør eie aksjer i dette revisjonsselskapet? (Revisjon AS) Den kommunale revisjonsenheten bør eie så stor andel i Revisjon AS som loven tillater. Aksjer ut over dette bør eies av ansatte. (Begrenses til registrerte og statsautoriserte revisorer.) Side162

163 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS SELSKAPSAVTALE FOR MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS Side163

164 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS SELSKAPSAVTALE 1 Selskapets navn og deltakere MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS er et revisjonsselskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Deltakerkommunene er: Møre og Romsdal fylkeskommune, Molde, Kristiansund, Vestnes, Rauma, Nesset, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure. 2 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Kristiansund kommune. Selskapet har i tillegg avdelingskontor i Molde. 3 Formål og ansvarsområde Selskapet skal styrke revisjonens uavhengighet, kvalitet og effektivitet. Selskapet skal sikre de deltakende eierkommunene en helhetlig revisjon i egen regi, og selskapet har ikke erverv som formål. Selskapet skal utføre all lovpålagte revisjon og selskapskontroll for deltakerkommunene. I tillegg kan selskapet utføre andre revisjonsoppdrag, rådgivning og andre tjenester for de samme. Selskapet kan også utføre revisjon og rådgivning for andre selskaper, stiftelser, foreninger, kirkelig fellesråd, menighetsråd, andre virksomheter og kommuner m.v. hvor lov eller forskrift gir kommunerevisor/selskapet hjemmel til å utføre denne tjenesten. Revisjonsselskapet kan ha eierandel i et revisjonsaksjeselskap opprettet etter revisorloven, jfr. 5. Side164

165 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS 4 Eier- / ansvarsandel og innskuddsplikt Deltakerkommunenes eier- og ansvarsandel, samt innskuddsplikt fordeler seg som følger: DELTAKER EIER-/ANSVARSANDEL INNSKUDD Møre og Romsdal Fylkeskommune 30,5 % Molde 12,1% Kristiansund 12,1% Vestnes 3,8% Rauma 3,8% Nesset 2,3% Aukra 3,0% Fræna 4,6% Eide 2,3% Averøy 3,6% Gjemnes 2,3% Tingvoll 3,0% Sunndal 3,8% Surnadal 3,8% Rindal 2,3% Halsa 1,5% Smøla 2,3% Aure 3,0% SUM: 100% Side165

166 5 Representantskapet MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av atten (18) representanter, én fra hver deltaker. Fylkestinget og kommunestyrene i de deltakende (fylkes-)kommuner velger hver sin representant og vararepresentant. Oppnevning av representanter til representantskap gjelder for 4 år og følger kommunevalgperioden. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalg i de deltakende kommuner, kan heller ikke oppnevnes til representantskapet. Ordførerne og varaordførerne i eierkommunene kan allikevel oppnevnes. Representantskapet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Ved votering i representantskapet, stemmer representantene med sin prosentvise eierandel, jf. eierfordelingen i 4. Med mindre annet er fastsatt i lov om interkommunale selskaper eller selskapsavtalen, gjelder som representantskapets vedtak det som flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter lov om interkommunale selskaper eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapet skal behandle:. selskapets regnskap. budsjett og økonomiplan. eventuell eierskap/deltakelse, herunder eventuell eierandel i andre selskaper. valg av valgkomite. valg av styre, styreleder og nestleder 6 Valgkomite Representantskapet skal velge en valgkomite med tre (3) medlemmer og personlige varamedlemmer. Valgkomiteen velges for fire (4) år. Representantskapet kan utarbeide instruks for valgkomiteen. Side166

167 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS Valgkomiteen fremmer for representantskapet forslag om medlemmer og varamedlemmer til styret. Styret skal sammensettes slik at alle deltakernes regioner og fylkeskommunen er representert. Jf. også Selskapsavtalens 7. 7 Styret Styret i selskapet består av fem (5) medlemmer og fem (5) personlige varamedlemmer, hvorav ett (1) medlem og varamedlem er valgt av og blant de ansatte. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 8 Daglig leder Daglig leder ansettes av styre. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av selskapets organer. Daglig leder er sekretariat for representantskapet, valgkomite og styret. Daglig leder har møte-, tale-, innstillings- og forslagsrett i styret. 9 Budsjett- og økonomiplanbehandling Representantskapet vedtar budsjettet og økonomiplan innen 15. september, jf. lov om interkommunale selskap 18 og 20. Sekretariatets utkast til budsjett for Møre og Romsdal Revisjon IKS skal sendes de respektive kontrollutvalgssekretariatene før behandling i selskapets styre, slik at de kan gi merknader og hensynta utkastet når utvalgene utarbeider budsjettforslag for det samlede kontroll- og tilsynsarbeidet i (fylkes-) kommunen. Vedtatt budsjett for selskapet danner grunnlaget for årlig driftstilskudd. Vedtatt budsjett og økonomiplan sendes til eierkommunene. Side167

168 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS 10 Deltakerkommunenes dekning av selskapets driftskostnader. Deltakerkommunene skal dekke driften av Møre og Romsdal Revisjon IKS. Kostnadsfordelingen mellom eierkommunene fremgår av eieravtalen. Kostnadene til revisjon av andre selskaper, stiftelser, foreninger, kirkelig fellesråd, menighetsråd og andre kommuner m.v. skal ikke inngå i grunnlaget for kostnadsfordelingen, men prises og faktureres direkte til disse oppdragsgiverne. Overskudd / underskudd reguleres mot disposisjonsfond. 11 Opptak av lån, etc. Representantskapet fatter vedtak om låneopptak. Øverste ramme for selskapets samlede låneopptak er kr Styret har fullmakt til å foreta låneopptak etter vedtak i representantskapet, samt godkjenne lånevilkårene. Styret har ut over dette myndighet til å ta opp driftslån (kassakreditt) begrenset oppad til kr Godtgjørelse til styrets medlemmer Styrets møtegodtgjørelse fastsettes av representantskapet. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av tillitsverv erstattes opp til ett visst beløp fastsatt av representantskapet. Det skal fastsettes ulike satser for legitimert og ulegitimert tap. 13 Arbeidsgivertilknytning Selskapet skal være medlem av KS Bedrift. 14 Regnskapsplikt og revisjon Styret har plikt til å se etter at det føres lovmessig regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Revisor velges av representantskapet. Regnskapet skal føres etter regnskapslovens bestemmelser. Side168

169 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS 15 Endring av selskapsavtalen Endringer i selskapsavtalen følger bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper. 16 Uttreden og oppløsning Kommunestyret i den enkelte eierkommune kan ensidig si opp sitt deltakerforhold i Møre og Romsdal Revisjon IKS etter reglene i lov om interkommunale selskaper. Oppsigelse må varsles av deltakeren minimum ett (1) år før uttredelse. Tidligste uttreden er fire (4) år etter inngåelse av avtalen. Ved uttreden fra selskapet gjelder bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper og eieravtalen. Ved eventuelt oppløsning av virksomheten, skal selskapets netto eiendeler tilbakebetales til eierne. Først skal eventuell gjenværende andel av innskutt egenkapital tilbakebetales. Egenkapital ut over dette tilbakebetales i tilsvarende forhold som innbetalt til Møre og Romsdal Revisjon IKS de siste 3 år inkludert regnskapsåret. 17 Tvister Eventuell tvist om forståelse av selskapsavtalen, fordeling av driftskostnader eller det økonomiske oppgjøret etter eventuell oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemd på tre medlemmer som oppnevnes av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 18 Ikrafttredelse Selskapsavtalen trer i kraft den 1. juli Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. ooo0ooo Side169

170 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS EIERAVTALE MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS Side170

171 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS Eieravtale - Møre og Romsdal Revisjon IKS mellom kommunene Møre og Romsdal fylkeskommune, Molde, Kristiansund, Vestnes, Rauma, Nesset, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure. 1 Formål Formålet med denne eieravtalen er å formalisere eiernes felles styring av selskapet. 2 Endring av eieravtalen Endring i eieravtalen krever 3/4 flertall blant eierne. Endring i antall eierkommuner krever at eieravtalen inngås på nytt. 3 Årlig kostnadsfordeling mellom deltakerne m.m. Deltakerkommunene skal dekke selskapets driftskostnader basert på prinsippet om medgått ressursbruk. I en overgangsfase på 4 år vil kommunenes betaling ta utgangspunkt i det som kommunene betaler i dag. På sikt vil dette sikre at selskapet leverer like tjenester til lik pris. Det forutsettes at større utredninger eller granskninger som ikke ligger inne i avtalen med kontrollutvalgene vil komme i tillegg. Deltakerne skal innbetale samlet oppdragsavtalt pris i 4 terminer med 1/4 for hver termin, henholdsvis per 30/1, 30/4, 30/7 og 30/10. 4 Pensjon og rettigheter ved oppløsning Selskapet skal ha pensjonsordning for sine ansatte. Opparbeidede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser overtas av det nye selskapet for de ansatte som viderefører sitt ansettelsesforhold i Møre og Romsdal Revisjon IKS. Reguleringspremie pensjon og andre kostnader som vedrører pensjonister og personell som ikke blir ansatt i det nye selskapet, blir ikke å belaste det nye selskapet. Disse forpliktelsene gjøres opp med de respektive eierkommunene i de tidligere revisjonsordningene. Side171

172 MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS Ved en eventuell oppløsning av selskapet vil eierkommunene forplikte forholdsmessig for selskapets fremtidige pensjonsforpliktelser. Ved en eventuell uttreden av selskapet, må eierkommunene som velger å ikke være medeier i selskapet, gjøre opp sin andel av fremtidige pensjonsforpliktelser på uttredelsestidspunktet. Aktuar tilknyttet selskapets pensjonsselskap foretar beregningene, og kommer med avregning som eierne må godta uten mulighet for å overprøve. Fremtidig reguleringspremie skal være en del av denne forpliktelsen. 5 Innbetaling av selskapsinnskudd I henhold til selskapsavtalen 4 skal deltakerkommunene foreta et innskudd på til sammen kr Innskuddet skal være oppgjort / innbetalt ved stiftelse av selskapet. 6 Deltakerkommunenes særskilte plikter Den enkelte kommune skal vederlagsfritt stille nødvendig(e) arbeidsplass(er) til disposisjon for revisor. Arbeidsplassen må være tilstrekkelig utstyrt for utførelse av revisors oppgaver. 7 Lokalisering I henhold til selskapsavtalens 2 skal selskapet være lokalisert i Molde og Kristiansund. På grunn av reiseavstander til kommunene på indre Nordmøre, så videreføres det avdelingskontoret som Distriktsrevisjon Nordmøre IKS har i Surnadal. Vedtatt i: Det enkelte kommunestyret / fylkestinget Signert av ordførerne Side172

173 Oversikt over vedtak i kommunestyrene vedr. behandlinga av utredninga om ny interkommunal revisjonsordning: Molde kommunestyre, , sak 58/14 («normalvedtak») 1. Kommunestyret slutter seg til utredningen om etablering av en ny interkommunal revisjonsordning i fylket, og at Molde kommune vil delta i forhandlingene om selskapsavtalen for det interkommunale selskapet. 2. Kontrollutvalget blir bedt om å velge representant fra kommunen i forhandlingene om avtaleverket for den interkommunale revisjonsordningen og gitt fullmakt til å ta stilling til konkrete spørsmål som i den sammenheng måtte bli lagt fram. 3. Styringsgruppen for utredningsprosessen oppfordres til å gjennomføre forhandlings prosessen og legge fram en omforent avtalestruktur for det nye selskapet. Samme vedtak i fylkestinget, Vestnes kommunestyre, Nesset kommunestyre, Aukra kommunestyre, Fræna kommunestyre, Eide kommunestyre, Gjemnes kommunestyre og Sunndal kommunestyre. Rauma kommunestyre, , sak 71/14 1. Kommunestyret slutter seg til utredningen om etablering av en ny interkommunal revisjonsordning i fylket, og at Rauma kommune vil delta i forhandlingene om selskapsavtalen for det interkommunale selskapet. 2. Kontrollutvalget blir bedt om å velge representant fra kommunen i forhandlingene om avtaleverket for den interkommunale revisjonsordningen og gitt fullmakt til å ta stilling til konkrete spørsmål som i den sammenheng måtte bli lagt fram. 3. Styringsgruppen for utredningsprosessen oppfordres til å gjennomføre forhandlingsprosessen og legge fram en omforent avtalestruktur for det nye selskapet. 4. Kommunestyre ber representanten fra kontrollutvalget i Rauma i forhandlingene om avtaleverket for det nye samarbeidet arbeide for at det blir satt konkrete mål for hvordan kvaliteten i revisjonen skal forbedres og hvordan en større revisjonsorganisasjon skal realisere stordriftsfordeler i form av kostnadseffektivisering. Videre at hvert nytt kommunestyre for valgperioden kan stå fritt i om forvaltningsrevisjon og selskapskontroll helt eller delvis kan kjøpes utenfor revisjonssamarbeid (dvs. at bare regnskapsrevisjon er obligatorisk tjenestekjøp). Averøy kommunestyre, , sak 35/14 1. Kommunestyret slutter seg til den videre utredningen om etablering av ny interkommunal revisjonsordning i Møre og Romsdal. 2. Styringsgruppen for utredningsarbeidet må framlegge klare anbefalinger vedrørende selskapsform, eierstyring, lokalisering, finansieringsmodell, plan for forhandlinger ved sammenslåing av revisjonsdistriktene, og en avklaring om dagens revisjonsordningers eierinteresser i andre selskap før den videre prosess gjennomføres. 3. Styringsgruppen for utredningsarbeidet bes utarbeide en helhetlig selskapsavtale for den nye revisjonsenheten. 4. Kommunestyret avventer tilleggsrapport og selskapsavtalen for ny revisjonsenhet, før vedtak om å inngå eierskap i nytt IKS. Samme vedtak i Kristiansund bystyre, Halsa kommunestyre, Surnadal kommunestyre, Rindal kommunestyre og Tingvoll kommunestyre. Side173

174 Aure kommunestyre, , sak 45/14 1. Kommunestyret slutter seg til den videre utredning om etablering av ny interkommunal revisjonsordning i Møre og Romsdal. 2. Styringsgruppen for utredningsarbeidet må framlegge klare anbefalinger vedrørende selskapsform, eierstyring, lokalisering, finansieringsmodell, plan forforhandlinger ved sammenslåing av revisjonsdistriktene, konkurranseutsetting og en avklaring om dagens revisjonsordningers eierinteresser i andre selskap før den videre prosess gjennomføres. 3. Styringsgruppen for utredningsarbeidet bes utarbeide en helhetlig selskapsavtale for den nye revisjonsenheten. 4. Kommunestyret avventer tilleggsrapport og selskapsavtalen for ny revisjonsenhet, før vedtak om å inngå eierskap i nytt IKS. Smøla kommunestyre, , sak 30/14 1. Smøla kommune slutter seg til den videre utredning om etablering av nyinterkommunal revisjonsordning i Møre og Romsdal. 2. Smøla kommune ber styringsgruppen for utredningsarbeidet spesielt om å jobbe med følgende momenter i det videre arbeidet: Det må framlegges klare anbefalinger vedrørende selskapsform, eierstyri og finansieringsmodell Det må legges vekt på en desentral profil av selskapet, der lokalisering sikrer nærhet og tilgjengelighet for alle kommunene. Styringsgruppen må komme med klare anbefalinger vedr kostnadseffektiviseringer. Det forutsettes at den totale kostnadsrammen s et minimum ikke overstiger dagens samlede kostnadsramme for de fire revisjonsenhetene som utredes sammenslått. Styringsgruppen må komme med klare anbefalinger og avklaringer om dagens eierinteresser i andre selskap. Utredningen må omhandle en plan for avvikling av eksisterende IKS jfr kommunelovens paragraf 27. punkt 3, der det settes en frist på ett år for s opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeid. 3. Styringsgruppen for utredningsarbeidet bes utarbeide en helhetlig selskapsavtale for den nye revisjonsenheten. 4. Kommunestyret avventer tilleggsrapport jfr. punkt 2 og selskapsavtalen for ny revisjonsenhet jfr. punkt 3, før det tas stilling til om det inngås eierskap i nytt IKS. Side174

175 Kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Sak om "Godkjenning av selskapsavtale og eigaravtale for Møre og Romsdal Revisjon IKS" -fråsegn frå tilsette. Tilsette ved fylkesrevisjonen har blitt bedt om å komme med eit fråsegn til denne saka fremma for kontrollutvalet. Akademikerforbundet representerer 3 av dagens 4 tilsette, men gjev slik uttale på vegne av alle tilsette. I saka er det teke inn i eit avsnitt som gir ei kort orientering om endring av IKS-lova og kva dette kan få som følgje for dette nye selskapet. Dersom det nye IKS'et skal verte samanlikna med AS og ha ein konkursrisiko og med dei følgjer dette har for ein risikopremie på pensjon, så kan dette få alvorlege følgjer for oss tilsette. Målsettinga for utgreiinga var "å få oppretta ei slagkraftig interkommunal revisjonseining". Dersom dette nye IKS'et får ei vesentleg auke i pensjonspremien, så vil kostnadane for kommunane ved å oppretthalde ein eiga kommunal revisjon verte så høge at fleire kommunar kunne verte freista til å vurdere ei konkurranseutsetting. Dette vil då få følgjer for oss tilsette, og for fylkeskommunen sitt mål om "å bevare og utvikle kompetansebaserte arbeidsplassar som medverkar til at fylket blir attraktivt for høgt utdanna personar, i særleg grad for kvinner". Det er med uro at vi som tilsette ser at dette punktet vert så lett handsama i saka. I avsnittet "Etablering av selskapet" er det hevda at fylkesrevisjonens personale er føresett å bli med over i det nye selskapet og har fått tilbod om tilsetting i dette. Sidan selskapet ikkje er etablert, så har vi heller ikkje kunne ha fått noko tilbod om tilsetting i selskapet. Vi saknar vidare ei oppfølging frå kontrollutvalet på lønsforskjellane mellom dei tilsette i dei ulike revisjonseiningane. Ber om at kontrollutvalet tek dette med i sine vurderingar, og føresett at det vert teke omsyn til dette i tilboda om stilling i det nye IKS'et. Vi merkar oss også at Fylkesrådmannen er uroa over at tilsette skal ha eigarskap i eit eventuelt revisjons AS. Eit slikt revisjonsselskap (AS) vil vere eit viktig tilskot til det nye Møre og Romsdal kommunerevisjon IKS. Ved oppretting av eit slikt selskap vil ein sikre at dei tilsette som er stats.-/reg.revisorar, eller har ønske om å verte det, kan få praksis med selskap som fører rekneskapet sitt etter rekneskapslova. Ein slik praksis er naudsynt for å oppretthalde eller få si registrering. Utan at ein får slik praksis vil det i framtida verte Postadresse: Fylkeshuset N-6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Tlf: Faks: E-post: post@mrfylke.no Nettadresse: Side175

176 2/2 vanskelegare å rekruttere og behalde kompetente rekneskapsrevisorar. Dei tilsette som er tilknytta i AS'et må få noko kompensasjon for den risiko som dei tek ved å bruke sin autorisasjon som stats.-./reg. revisorar. Eit slikt selskap for revisjon av kommunale selskap vil og vere ei klar fordel for kommunane, då ein vil ha ein revisor å forhalde seg til. Men det er viktig at kommunikasjon og informasjonsflyt mellom AS'et, IKS'et og kommunane vert handtert rett og at ein har selskaps-/eigaravtalar som regulerer desse forholda. Hilsen Ronny Rishaug Tillitsvalgt akademikerforbundet ved fylkesrevisjonen. Postadresse: Fylkeshuset N-6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Tlf: Faks: E-post: post@mrfylke.no Nettadresse: Side176

177 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ronny Rishaug Saksnr Utval Møtedato KO 12/15 Kontrollutvalet Fylkestinget Melding om gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 2. halvår 2014 Bakgrunn Etter gjeldande rutine i Møre og Romsdal fylkeskommune skal kontrollutvalet sørge for gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker og gi melding til fylkestinget om dette. Kontrollutvalet har bedt fylkesrevisjonen å stå for dette gjennomsynet og kome med forslag til moglege merknader. Merknader til vedtak kan ikkje gjelde tilhøve som kan knytast til spørsmålet om politiske vedtak er formålstenlege o.l. Derimot kan ein ta opp spørsmål om det einskilde vedtaket t.d. - er gjort på ufullstendig eller feilaktig grunnlag, - frå ein økonomisk synsstad framstår som vilkårleg eller openbert urimeleg, - er i strid med overordna vedtak eller lov/forskrifter, - er i strid med utvalet/nemnda sine fullmakter. Vurdering Fylkesutvalet Denne meldinga omfattar møteprotokollane for 2. halvår 2014 med tilhøyrande sakstilfang. Møtebøkene hadde i denne perioden 69 protokollførte saker fordelt på 7 protokollar. For heile året hadde utvalet 143 protokollførte saker fordelt på 16 protokollar. Vi har ingen merknader til møtebøkene for 2. halvår Klagenemnda Fylkesutvalet er etter vedtak i sak T-65/92 oppnemnt som klagenemnd i fylkeskommunen. Klagenemnda skal behandle klager på enkeltvedtak, jf. forvaltningslova (fvl.) 28, 2. ledd. Enkeltvedtak er etter definisjonen i fvl. 2 avgjerd som blir tatt under utøving av offentleg mynde og som generelt eller konkret er bestemmande for rettar eller plikter til ein eller fleire bestemte private personar. Klageadgangen gjeld vedtak gjort av forvaltningsorgan oppretta i medhald av kommunelova. Retten til å klage over vedtak gjeld rettar og plikter for privatpersonar og er ein garanti for rettstryggleik. Det skal vere høve til å få ei ny vurdering dersom ein meiner at den første behandlinga ikkje var god nok, anten fordi det er lagt feil eller ufullstendig faktum til grunn, eller det er tatt usaklege omsyn. Når det ikkje kan Side177

178 Side 2 påvisast konkrete feil eller manglar ved vedtaket eller sakbehandlinga, er det gjerne om skjønsvurderinga har vore rimeleg ein ønskjer revurdert. Klagenemnda hadde 4 møte 2. halvår 2014, og det vart behandla 14 protokollerte saker. I heile 2014 hadde nemnda 9 møte og behandla 33 protokollerte saker. I heile 2014 var det 31 klager, av desse vart 17 av vedtaka stadfesta eller klaga avvist, mens fire klagar vart tatt til følgje. 9 saker vart sendt tilbake for ny vurdering og ei sak vart trekt. Det er ikkje merknader til møtebøkene til klagenemnda for 2. halvår Etter dette rår vi kontrollutvalet til å leggje saka fram for fylkestinget med slikt Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av fylkesutvalet si møtebok for 2. halvår 2014 til etterretning. 2. Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av klagenemnda si møtebok for 2. halvår 2014 til etterretning. Hans Blø kontrollsjef Ronny Rishaug spesialrevisor Side178

179 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 13/15 Kontrollutvalet Tilbakemelding frå regional- og næringsutvalet til rapporten om "Kommuneretta utviklingsarbeid" Bakgrunn Rapporten om «Kommuneretta utviklingsarbeid» vart behandla i fylkestinget i sak T-61/14, og gjorde vedtak i samsvar med tilrådinga frå kontrollutvalet, dvs. at konklusjonane og anbefalingane i kap. 7 i rapporten vart følgde opp. I sak Ko-1/15 vedtok kontrollutvalet å oversende rapporten til regional- og næringsutvalet med oppmoding om å gi tilbakemelding om på kva måte oppfølginga vil skje. Frist for tilbakemelding vart sett til 5. mars I sak RN-20/15, møtet 3. mars, har regional- og næringsutvalet behandla oppmodinga og gitt tilbakemelding og gjort vedtak i samsvar med tilrådinga frå fylkesrådmannen. Saksframlegget følgjer vedlagt. Tilbakemelding I kap. 7 i rapporten vart det m.a. gjort slik anbefaling: «LUK-tematikk er vidare implementert i eksisterande møteplassar, som plannettverka og regionråda. l tillegg er det oppretta ei rekke møteplassar for pågåande prosjekt. Desse vert vektlagt som viktige av respondentane i utvalet, både som arena for erfaringsutveksling og påfyll. Tettare dialog og tydleg avklaring av forventningar og krav er eksempel respondentane trekk fram som forbetringsområder. Fylkeskommunen seier sjølv at dette er områder dei vil ha fokus på i tida framover. Vi meiner tidleg involvering og tydeleg avklaring av forventingar og ansvar kan bidra til at prosjekta blir meir målretta og forankra. Vi anbefaler fylkeskommunen å følgje opp dette i det vidare arbeidet.» I pkt. 1 i vurderingsdelen i saksframlegget er det gitt svar på anbefalinga. I tillegg vart det i kap. 7 i rapporten gitt følgjande anbefaling: «Data frå undersøkinga tyder på at fylkeskommunen har jobba med å få til betre samordning og koordinering internt i fylkeskommunen dei seinare åra, mellom anna gjennom oppretting av ulike fora på tvers av avdelingar. Alle avdelingane er likevel ikkje med, og tilbakemeldingar frå respondentar kan tyde på at fylkeskommunen har ein veg igjen for å framstå som godt samordna internt. Vi anbefaler fylkeskommunen å halde fram med å legge til rette for gode prosessar som involverer ulike deltakarar i det langsiktige arbeidet med lokal samfunnsutvikling, både internt i fylkeskommunen og mellom eksterne aktørar.» Side179

180 Side 2 I pkt. 2 i vurderingsdelen er anbefalinga kommentert. Vurdering Seksjonsleiar ved regional- og næringsavdelinga, Eivind Vartdal Ryste, var til stades i møtet i kontrollutvalet ved behandlinga av rapporten, den 19. november 2014 i Herøy kommune, og orienterte om øvrige kommuneretta tiltak utover LUKsatsinga. Tilbakemeldinga frå regional- og næringsutvalet syner at det allereie er gjort konkrete tiltak for å følgje opp, m.a. med eit seminar den 12. februar 2015 i regi av ei intern samshandlingsgruppe og i samarbeid med fylkesmannen, om ulike tilskotsordningar m.m., der alle aktuelle aktørar var inviterte. Ettersom LUKprosjektet er avvikla som satsing, er det meldt at arbeidet vil bli vidareført ved at referansegruppa for prosjektet blir oppretthalden i Etter kontrollsjefens vurdering er et viktig for fylkeskommunen å samordne verkemiddelbruken overfor kommunane på tvers av avdelingar internt, og med fylkesmannen o.a. Vidare at dei ulike tiltaka er oversiktlege og framstår med tydlege forventningar til kva ein ønskjer å oppnå. Oppfølging og evaluering bør vere ein naturleg del av prosessen. Det bør i tillegg vurderast å få utført ei samla ekstern evaluering av heile spekteret av tiltak innan kommunesatsinga. Med desse kommentarane meiner kontrollsjefen tilbakemeldinga er akseptabel, men avventer ei ev. avslutting av oppfølginga av prosjektet til statusevalueringa for tildegare prosjekt i maimøtet (knytt til ei sak til fylkestinget). Forslag til vedtak: Kontrollutvalet tar tilbakemeldinga frå regional- og næringsutvalet om oppfølginga av rapporten «Kommuneretta utviklingsarbeid» til etterretning. Kontrollutvalet meiner det er viktig for fylkeskommunen å samordne verkemiddelbruken overfor kommunane, og at dei ulike tiltaka er oversiktlege og framstår med tydlege forventningar til kva ein ønskjer å oppnå. Oppfølging og evaluering bør vere ein naturleg del av prosessen. Kontrollutvalet meiner det bør vurderast å få utført ei samla ekstern evaluering av heile spekteret av tiltak innan kommunesatsinga. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Sak RN-20/15 - Tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 "Kommuneretta utviklingsarbeid" Side180

181 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 "Kommuneretta utviklingsarbeid" Bakgrunn Fylkesrevisjonen har utført forvaltningsrevisjon på fylkeskommunen sitt kommuneretta utviklingsarbeid, etter vedtak i Fylkestinget (T-51/13) og Kontrollutvalet (KO-4/14). Hovudproblemstillinga har vore: «I kva grad er det god samhandling og samordning i det kommuneretta utviklingsarbeidet i Møre og Romsdal, og kva for arbeidsformer og tiltak ser ut til å gi særleg god effekt?» Revisjonsprosjektet har vore avgrensa til satsinga Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK-prosjektet). Fylkesrevisjonen har svart på problemstillinga i forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 (FR 4/2014). Den rapporten tok fylkestinget 8. desember 2014 til vitande og bad om at konklusjonane og anbefalingane vart følgde opp. Kontrollutvalet bad i vedtak KO-1/15 den 28. januar 2015 om tilbakemelding frå regional- og næringsutvalet om på kva måte konklusjonane og anbefalingane i forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 om kommuneretta utvikling vil bli følgde opp. Vurdering Hovudkonklusjonen i rapporten er at «fylkeskommunen er opptatt av, og arbeider bevisst med, ulike former for samordning og samhandling, både på tvers av forvaltningsnivåa (fylkeskommune, kommune og fylkesmann) og internt på tvers av avdelings-, fag- og sektorgrenser». Det er likevel to anbefalingar i FR 4/2014 som fylkeskommunen blir bedt om å følgje opp: 1. Tidleg involvering og tydeleg avklaring av forventningar og ansvar kan bidra til at prosjekt blir meir målretta og forankra Oppfølging: Vi oppmodar alle som vil søkje prosjektmidlar frå LUK-satsinga om å ta kontakt på eit tidleg stadium, før søknad blir sendt. Då kan ein få avklart om prosjektet er innanfor satsingsområda, kva krav som vert stilt til søknad, gjennomføring og rapportering. I samband med seminar om lokal samfunnsutvikling 12. februar vart det arrangert «speed-dating» der prosjektidear i tidleg fase kunne drøftast med fagpersonar frå fylkeskommunen og fylkesmannen. Det er også laga oversikt over kontaktpersonar på ulike fagområde, slik at det skal vere enkelt å ta kontakt for avklaringar. Side181

182 2. Fylkeskommunen bør halde fram med å legge til rette for gode prosessar som involverer ulike deltakarar i det langsiktige arbeidet med lokal samfunnsutvikling, både internt i fylkeskommunen og mellom eksterne aktørar. Oppfølging: Det er på initiativ frå regional- og næringsavdelinga oppretta ei intern samhandlingsgruppe for fylkeskommunen sitt samfunnsutviklingsarbeid retta mot kommunane. Der har alle avdelingar vore oppmoda om å stille med ein representant. Gruppa sikrar god informasjonsflyt mellom avdelingane, hjelper oss å sjå tilskotsordningar i samanheng, og bidrar til å koordinere kontakt ut mot kommunane. Gruppa stod bak eit seminar om muligheiter for lokal samfunnsutvikling 12. februar 2015, der ulike tilskotsordningar og satsingar i fylkeskommunen og hos fylkesmannen vart presenterte for 90 deltakarar frå kommunane. Til det seminaret vart det også laga trykte brosjyrar med informasjon om tilskotsordningar og kva kontaktpersonar som dekkjer dei ulike satsingane. Arrangementet fekk gode tilbakemeldingar og vil truleg bli gjentatt. I referansegruppa for LUK-arbeidet er både kommunar, KS og ulike avdelingar i fylkeskommunen representert. Den gruppa drøftar overordna spørsmål knytt til lokal samfunnsutvikling, der vi legg vekt på å svare på kommunane sine behov. Gruppa vil bli ført vidare også i 2015, trass i at LUK som eige prosjekt er avslutta. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet har tatt anbefalingane i forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 til etterretning, og følgjer opp slik det er skildra i saksframlegget. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side182

183 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 14/15 Kontrollutvalet Status og framdrift for forvaltningsrevisjonsprosjekta i 2015 Bakgrunn Kontrollutvalet behandla i møte den 29. oktober 2014 ei sak om rekkefølgja i utføringa av forvaltningsrevisjonsprosjekta bestilt i Ein vedtok følgjande prioritering (møte for levering av rapport i parentes): 1. Ferjeanboda, kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod (27. mai) 2. Kapasitet og tilbodsstruktur i vidaregåande skolar (23. september) 3. Effektivisering i sentraladministrasjonen (18. november) 4. Nordøyveg-prosjektet organisering, styring, kontroll og rapportering (mars 2016) Eit prosjekt frå bestillinga i 2014 skulle etter planen leverast til dette møtet, - prosjektet «Bruttoanbod i bussdrifta». I førre møte (28. januar 2015) behandla kontrollutvalet ei prosjektskisse for prosjektet om ferjeanboda (sak Ko-3/15). I etterkant er medlemene blitt orienterte om at samferdselsutvalet i møte den 4. mars skulle behandle ei sak om ferjesituasjonen i fylket, og vart samde om å avvente igansetting av prosjektet inntil ein såg kva eit ev. initiativ frå samferdselsutvalet kunne få for prosjektgjennomføringa. Saka i samferdselsutvalet er omtalt nedanfor. I same møte orienterte kst. fylkesrevisjonssjef om status og framdrift for prosjektgjennomføringa som følgje av redusert arbeidskapasitet ved fylkesrevisjonen (permisjon hos ein revisor), og at det derfor kunne bli aktuelt å sette prosjektet om kapasitet og tilbodsstruktur i vgs. ut i marknaden for å overhalde leveringsfristen. Situasjonen er no at fylkesrevisjonen frå 1. mars 2015 står utan forvaltningsrevisorar etter at den andre revisoren har fått og tatt over ei anna stilling i fylkeskommunen. Det medfører at arbeidet med det siste prosjektet frå 2014 om bussanboda har stoppa opp. Møte i samferdselsutvalet 4. mars behandling av sak om ferjesituasjonen i fylket Det var med bakrunn i nokre akutte situasjonar knytt til fleire ferjestrekningar i januar/februar og påfølgjande «negative» medieoppslag at samferdselsutvalet i møte den 3. februar drøfta ferjesituasjonen. I møteboka frå møtet i samferdselsutvalet er det i fleire samanhengar vist til problema: Side183

184 Side 2 «Iver Nordseth (V) ønsker orientering om ferjedrift og brot på kontraktsforhandlingane, med spesiell vekt på tiltak for å unngå slike uhaldbare situasjonar for folk og næringsaktørar. Det vil bli sendt svar frå administrasjonen.» «Charles Tøsse (H) ønsker orientering om ferjestans og manglande reserveferje på Larsnes. Magne Vinje, samferdselsavdelinga svarte at det vil bli ei orientering på marsmøtet med samla rapport for alle fylkesvegferjesambanda om avvik m.m. i 2014.» «Bjarne Kvalsvik (Uavh.) har sendt en skriftleg førespurnad til administrasjonen om at alle driftsavbrota på rute 01 Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya blir gjennomgått i utvalet. Samferdselsavdelinga v/magne Vinje har i e-post svart at det vil bli ei orientering på mars-møtet med samla rapport for alle fylkesvegferjesambanda om avvik m.m. i 2014.» Det vart elles i møtet påpeikt manglande strøing av ferjekai på ferjestrekninga Stranda-Liabygda, som medførte at bilane ikkje kom seg om bord i ferja. Vidare vart det reist spørsmål om toalettforholda for handikappa på ferjestrekninga Årvik Koparnes: Har vi ikkje krav om universell utforming på alle ferjer i anboda, og er ikkje dette lovpålagt? Som nemnt i møteboka den 3. februar ville samsferdselssjefen legge fram ei sak til møtet i samferdselsutvalet den 4. mars om avvika i ferjedrifta i Vedlagt følgjer sak Sa-16/15 Driftssituasjonen for ferjesambanda i Møre og Romsdal 2014, til møtet den 4. mars. Samferdselsutvalet gjorde samrøystes vedtak i samsvar med tilrådinga i saka i møtet. Det var i tilfelle utfallet av denne saksbehandlinga som ev. skulle få verknader for prosjektet om ferjeanboda som kontrollutvalet bestilte i førre møte. For ordens skuld følgjer bestillingsdokumentet vedlagt. Kontrollutvalet ønskte i tillegg at ein fekk talfesta el-bilar på ferjene og inntektsbortfallet i samband med det. Første problemstilling i bestillinga var knytt til økonomien i fylkesvegferjedrifta. Det er ikkje gjort vurderingar omkring dette i saka til samferdselsutvalet, slik at denne delen av prosjektet er det framleis aktuelt å få undersøkt. I andre problemstilling var det meininga å få undersøkt om inngåtte kontraktar oppfyller minstestandarden for ferjedrifta etter gjeldande ferjestrategi. Det er i saka til samferdselsutvalet del 2 gitt ein omtale av rutinene for oppfølging av ferjekontraktar og kva følgjer mangelfull oppfylling får. Imidlertid skal rutinen først innførast i år. Det kan forståast slik at det ikkje har vore på plass eit godt nok opplegg for kontraktsoppfølging hittil, når ein noe vèl å legge dette opp annleis. Prosjektet bør kunne evaluere om den foreslåtte rutinen er tilstrekkeleg til å handtere kontraktsavvik særleg akutte, og følgjene det får. Vurdering Kst. fylkesrevisjonssjef og kontrollsjefen har konferert om korleis ein kan kome vidare med dei bestilte prosjekta i den rådande ressurssituasjonen. Det er uansett slik at det ikkje vil vere mogleg å kunne levere nokon prosjektrapport til behandling i møta i 1. halvår. I denne situasjonen ønskjer kst. fylkesrevisjonssjef å sette to av prosjekta ut i marknaden, og har fått utført nødvendig førebuing av konkurransegrunnlaget og utlysing. Det gjeld prosjekta om «Bruttoanbod i bussdrifta» og om «Kapasitet og tilbodsstruktur i vgs.» ettersom bestillingsgrunnlaget for desse var rimeleg klarlagt. Side184

185 Side 3 I prosjektet om «Bruttoanbod i bussdrifta» var allereie prosjektplanen godkjent av kontrollutvalet, og bestillinga legg til grunn problemstillingane og vurderingskriteriane i den. Bestillingsgrunnlaget for «Kapasitet og tilbodsstruktur i vgs.» er omtalt nærare nedanfor. Rapportar frå båe prosjekt er føresett levert tidleg på hausten i år. Prosjektet om ferjeanboda kan og bli aktuelt å sette ut i marknaden, men vi vil tilrå at vi avventer enno ei tid med å ta avgjerd av ressurs- og kapasitetsmessige omsyn. Ein må og ta visse omsyn til den organisasjonsmessige endringa som vil skje frå 1. juli 2015 før ein iverksett nye prosjekt. Vi ser for oss at rapporten frå dette prosjektet uansett kan leverast til møtet i kontrollutvalet den 18. november. Når det gjeld dei to siste prosjekta i 2015, «Effektivisering i sentraladministrasjonen» og «Nordøyvegen organisering, styring, kontroll og rapportering» må ein kome attende til bestillinga av desse når ein får oversikt over ressurssituasjonen for forvaltningsrevisjon i det nye revisjons-ikset. Presisering vedrørande bestilling av prosjektet om «Kapasitet og tilbodsstruktur i vgs.» Kontrollsjefen orienterte medlemene (i epost av 9. februar) om ei endring i utdanningsutvalet si handtering av arbeidet med skole- og tilbodsstrukturen i fylket. Medan ein som kjent opphavleg tenkte seg ei fylkesomfattande plansak til utdanningsutvalet om temaet, har ein i staden valt å legge fram regionvise delplanar for dei 3 byregionane og Eiksundregionen. Bakgrunnen for den endra behandlingsmåten synest å vere at ein ønskjer å sjå skole- og tilbodsstrukturen i samanheng med utbyggingsbehova ved kvar skole i regionen, samt å samordne tilboda i større grad regionalt. Delplanen for Eiksundregionen vart behandla i utdanningsutvalet og fylkestinget allereie i desember 2014, sak T-69/14. I eposten den 9. februar skreiv kontrollsjefen: «Eg finn i denne situasjonen å foreslå at vi i bestillinga av prosjektet tar høgde for den endra saksbehandlingsmåten og legg til grunn ei litt anna vinkling av vårt prosjekt enn opphavleg tenkt. Eg meiner vi kan få ein større nytteverdi av vårt prosjekt dersom vi tar utgangspunkt i planprosessen for Eiksundregionen og evaluerer det som vart gjort i den i høve til målsettingane for planarbeidet, fastsett i sak Ud/6-14, jf. sak Ud-3/15. Ei slik evaluering vil kunne gi nyttige innspel og råd til det øvrige planarbeidet som skal skje framover. Samstundes er dette ei prosjektutforming som er meir eigna for konkurranseutsetting ettersom problemstillingane og kriteria er meir tydelege, og enklare å gi ein pris på.» I ei vedlagt skisse til presisering foreslo kontrollsjefen at prosjektet fekk denne vinklinga: «Prosjektet skal konkret evaluere i kva grad utviklingsplanen for skole- og tilbodsstrukturen i Eiksundregionen (sak Ud-40/14, T-69/14) er utarbeidd i samsvar med og ivaretar dei overordna målsettingane for skole- og tilbodsstrukturen i vgo som er fastsett i sak Ud-6/14, dvs. nr 4-6, samt målsettingane om dimensjonering nr 7 13, om opplæringsordning nr 14, om fag- og læringsmiljø nr 16 17, om skoleskyss og reisetid nr samt om økonomi nr 20. Det skal særleg evaluerast om dei omsyna som er vurderte for kvar målsetting er relevante, om avveginga mellom dei vurderte omsyna i høve til konklusjonen framstår som framtidsretta, ev. om andre omsyn burde ha vore vurdert/tillagt meir vekt.» Side185

186 Side 4 Medlemene vart bedne om å kome med merknader til denne presiseringa, ev. andre ønskje, før bestillinga vart effektuert. Det kom ikkje, og prosjektet vart utlyst med denne vinklinga. I bestillinga er det lagt til grunn at utføraren må legge fram ei prosjektskisse med løysingsforslag, som blir framlagt for kontrollutvalet til godkjenning (planlagt til møtet 29. april). Oppsummering Vakansar i stillingar ved revisjonen, omsyn knytt til saksbehandlinga i nokre saker i fylkeskommunen samt etablering av eit nytt interkommunalt revisjonsselskap medfører at ein må ta nokre ekstraordinære grep for å få gjennomført bestilte prosjekt. Det blir uansett vanskeleg å overhalde dei fastsette leveringsfristane, og det ser ut til at to prosjektrapportar blir fremja til oktobertinget, ein i kvar av møta i kontrollutvalet den 26. august og den 23. september. Forslag til vedtak: Kontrollutvalet tar til etterretning at prosjekta «Bruttoanbod i bussdrifta» og «Kapasitet og tilbodsstruktur i vgs.» blir konkurranseutsett. Kontrollutvalet sluttar seg til presiseringa i prosjektet «Kapasitet og tilbodsstruktur i vgs.» i saksutgreiinga. Prosjektet «Ferjeanboda kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod» blir gjennomført som føresett, men med presisering som omtalt ovanfor vedrørande kontraktsoppfølging. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Sak Sa-16/15 - Driftssituasjonen for ferjesambanda i Møre og Romsdal Prosjektskisse for "Ferjeanbod - kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod" Side186

187 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Driftssituasjonen for ferjesambanda i Møre og Romsdal 2014 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune vil i denne saka presentere ein oversikt over alle ferjesamband i Møre og Romsdal, i høve til driftssituasjon i Saka er delt inn i to hovudområde, driftssituasjon i høve til trafikktal, utvikling og regularitet, og kontraktsoppfølging av ferjekontraktane. Del 1: Driftsdata for ferjesambanda i Møre og Romsdal Rutene har blitt gjennomgått med tanke på det totale talet kjøretøy i 2014, og korleis denne utviklinga har vore samanlikna med føregåande år (2013). Trafikktala er vist i både kjøretøy og personbileiningar (PBE), då dette vil gi eit bilde av kva type trafikk som går på sambandet. Er det stor forskjell mellom talet på kjøretøy og PBE vil dette bety at ein har ein stor del av større kjøretøy i sambandet. Årsdøgntrafikk som er vanleg å nytte når ein ser på trafikken i eit ferjesamband, er her vist på grunnlag av PBE tal. I tillegg har ein sett på talet attståande kjøretøy, og kor stor del av det totale talet kjøretøy dette utgjorde. Attståande kjøretøy, og prosentvis attståande av totalt frakta kjøretøy blir vist med tanke på måltal i «Ferjestrategi for Møre og Romsdal » som seier at talet på attståande bilar ikkje noko år skal vere høgare enn maksimumsnivået i standarden på 2 %. Ein kan òg nytte attståande kjøretøy rekna om til PBE, for å vise mengde attståande trafikk, men dette er ikkje gjort her sidan Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar attståande bilar (kjøretøy) i sitt standardkrav/minstekrav for ferjetilbodet i perioden Regularitet er vist i prosent på bakgrunn av innstilte avgangar sett i høve til det totale talet på avgangar i løpet av eit år. Ein må her ta i betraktning at eit samband med fleire kaier enn to, vil kome dårligare ut, sidan ein innstilt rundtur vil innehalde meir enn to innstilte avgangar. Samstundes kan man på eit slikt samband utføre avgangar der to eller fleire kaier kan anløpast sjølv om andre anløpskaier er innstilt. Vi har derfor nytta talet på avgangar og ikkje rundturar. Alder på hovudfartøyet er òg vist i form av bygge år, slik at ein kan vurdere alder på ferjene i høve til regulariteten i sambandet. Ein har valt å rangere sambanda i høve til regularitet på grunnlag av alle innstillingar. Innstillingar som følgje av forhold operatøren ikkje rår over, som vêrforhold, er rekna som «Force majeure», og ikkje gir grunnlag for trekk i vederlag. Side187

188 Tabell over trafikkmengde og attståande Samband ÅDT Total PBE Kjøretøy % +/- Attståande kjøretøy % Molde - Vestnes , ,3 Hareid - Sulesund , ,4 Sykkylven - Magerholm , ,2 Festøya - Solavågen , ,2 Åfarnes - Sølsnes , ,2 Halsa - Kanestrøm , ,2 Aukra - Hollingsholmen , ,2 Volda - Folkestad ,8 57 0,0 Seivika - Tømmervåg , ,0 Eidsdal - Linge , ,0* Årvika - Koparneset ,8*² ,0 Stranda - Liabygda , ,7 Kvanne - Rykjem , ,2 Solholmen - Mordalsvågen , ,1 Brattvåg Harøya , ,2 Skjeltene - Haramsøya , ,4 Volda - Lauvstad , ,1 Edøya - Sandvika , ,4 Larsnes - Kvamsøya , ,5 Hundavika - Festøya ,0 15 0,0 Arasvika - Hennset ,8 0 0,0 Sæbø Leknes Skår ,9 1 0,0 Småge - Ona ,8 75 0,4 Molde - Sekken ,5 3 0,0 Tabellen syner årsdøgntrafikk (ÅDT) basert på personbileiningar (PBE), Totalt frakta PBE og kjøretøy i Korleis utviklinga har vore gjennom året blir presentert i prosent oppgang/nedgang i høve til talet kjøretøy i Talet på attståande kjøretøy og prosentvis attståande av det totale talet på kjøretøy er lista opp til slutt. *Eidsdal-Linge var i juli månad 10 dagar utan tredje ferje. *²Ferjekai bygd om Tabell over regularitet og alder på hovudfartøy Samband Regularitet % Innstilt Byggeår Antall avgangar Arasvika - Hennset 99, Edøya - Sandvika 99, Volda - Folkestad 99, Festøya - Solavågen 99, Hareid - Sulesund 99, Volda - Lauvstad 99, Sykkylven - Magerholm 99, * Sæbø Leknes-Skår 99, Aukra - Hollingsholmen 99, Kvanne - Rykjem 99, Årvika - Koparneset 99, Brattvåg Dryna Fjørtofta-Harøya 99, Molde - Vestnes 99, Hundavika - Festøya 99, Molde - Sekken 99, Larsnes Åram Voksa-Kvamsøya 99, Halsa - Kanestrøm 99, Stranda - Liabygda 99, Seivika - Tømmervåg 99, Åfarnes - Sølsnes 99, Småge-Orta-Finnøya-Sandøya-Ona 99, Eidsdal - Linge 99, Skjeltene Lepsøya Haramsøya 99, Solholmen - Mordalsvågen 98, Tabellen syner regularitet målt i prosent av gjennomførte avgangar og talet instilte avgangar, samt byggeår for hovudfartøy. Det kan framleis vere avvik mellom kva operatør og oppdragsgivar meiner er talet på innstilte turar og årsak. *Snittalder på fartøy i sambandet. Side188

189 Del 2: Kontraktsoppfølging av ferjekontraktane i Møre og Romsdal Når oppdragsgivar har valt tilbydar etter ein anbodskonkurranse vil operatør bli tildelt løyve. Vidare oppfølging av løyvehavar kan skjematisk settast opp som følgjer: Ser ein nærmare på driftsfasen, vil ein i løpet av 2015 gjennomføre denne etter følgjande mal: Avvik frå ruteplanen kan ha ulike årsaker der ansvaret for avviket kan variere. Teknisk svikt vil typisk vere operatør sitt ansvar, medan feil på kaianlegg vil kunne vere oppdragsgivars ansvar. Innstillingar som følgje av vêrforhold vil som regel gå under omtalen «Force majeure», som fritar operatøren for ansvar og trekk i vederlag. Det kan òg være andre årsaker som fritek operatør for ansvar som til dømes at ferja blir disponert av naudetatane. Side189

190 Ser ein nærmare på kva konsekvensar eit avvik kan ha for operatøren kan vi som eksempel nytte kontrakten «Nye ytre Sunnmøre». Her er det tre ulike punkt i kontrakten som tek føre seg ulike konsekvensar; «Trekk», «Prisavslag» og «Heving». Trekk for ikkje gjennomførte avgangar er dermed regulert i kontraktane og det vil vere eit individuelt beløp for kvart enkelt samband. Beløp blir trekt i forbinding med årsoppgjør i nettoanbod, medan det i bruttoanbod blir trekt på neste faktura. Når det gjeld manglande innsetting av reserveferje så blir dette òg regulert i kontrakten, men det er ikkje spesifisert korleis eit prisavslag skal bereknes, og ein må bruke skjønn for utrekning av beløp. Dette beløpet trekkast i forbinding med årsoppgjør. Ein har i tabellen under satt opp ulike tenkte rekneeksempel på trekk ved ein innstilt avgang for samband med ulikt tal avgangar og sambandskostnad. Trekkgrunnlaget i eksempelane nedanfor tek utgangspunkt i kontrakten «Nye ytre Sunnmøre» der trekkbeløpet er 1,5 gonger gjennomsnittleg årleg sambandskostnad delt på talet avgangar. Sambandskostnader og tal på avgangar er satt opp for eksempelets del og er nødvendigvis ikkje i samsvar med nemnde kontrakt. Det er viktig å merke seg at slike trekk kan ha ei øvre grense for til dømes kva sum som kan trekkast per døgn og per kalenderår. Side190

191 Konklusjon Regularitet er eit måltal som seier noko om talet innstilte avgangar i høve til talet gjennomførte avgangar i ein periode. Snittalderen på ferjene i Møre og Romsdal var over 20 år i På tross av dette hadde 23 av 24 samband ein regularitet på over 99 %. Trafikken aukar på dei fleste av ferjesambanda, medan det er ein trafikknedgang på 5 av sambanda, der har Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya ( 8,4 %), og Volda- Lauvstad (-4,3 %) størst nedgang. Årvik-Koparneset har størst auke i trafikken med 14,8 %, dette skyldast at ferjekaia var stengt ein lengre periode i 2013, då kaia vart bygd om. Det er 9 samband med trafikkauke over 5 %, Ser ein bort i frå Halsa-Kanestrøm er dei resterande fylkeskommunale samband. Det er tre samband i fylket med meir enn 2 % attståande kjøretøy av totalt frakta kjøretøy. Dette er Eidsdal-Linge (7 %), Molde-Vestnes (2,3 %), og Halsa- Kanestrøm (2,2 %). Riksvegsambanda Molde-Vestnes og Halsa-Kanestrøm vil få tilført ei ekstra ferje i kvar av sambanda. Eidsdal-Linge har stor sommartrafikk og har to og tre ferjer i høgsesongen. I 2014 var tredje ferje ute 10 dagar i juli som påverkar talet på attståande. Ein må likevel vurdere å auke tidsrommet for perioden med ekstra ferjemateriell i sambandet. Forslag til vedtak: Samferdselsutvalet tek orienteringa frå fylkesrådmannen om driftssituasjonen på fylkesvegferjesambanda til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Side191

192 Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: FR 2/2015 Prosjektskisse for forvaltningsrevisjonsprosjekt 2/2015: «Ferjeanbod kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod» Bakgrunn Etter forslag frå Kontrollutvalet vedtok Fylkestinget i sak T-49/14 at det i 2015 skulle gjennomførast ein forvaltningsrevisjon om ferjeanbod, kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod. I grunngjevinga for prosjektet står det: «Kostnadsauken m.a. innan ferjekontraktar er blitt ei stor utfordring for fylkeskommunen. Kapasitetsvanskane på enkelte ferjesamband gjer at fylkeskommunen kjem i skvis så lenge ferjesubsidiane ikkje fullt ut tar høgde for nødvendig auke i kapasiteten. I tillegg er det store kostnader knytt til drift, vedlikehald og oppgradering av ferjekaier, og til tryggleikutstyret om bord i ferjer som følgje av statlege pålegg. Eit prosjekt bør kunne avdekke i kva omfang fylkeskommunen er blitt påført netto meirutgifter, dvs. i kva grad statlege overføringar og inntekter elles ikkje har dekt opp dei auka kostnadene. Konsekvensane dette har for fylket bør avklarast.» Problemstilling På bakgrunn av den overordna bestillinga og tidlegare avklaring med Kontrollutvalet, foreslår vi at prosjektet ser på følgjande problemstillingar: 1. Korleis er kostnadsutviklinga i ferjedrifta i Møre og Romsdal? a) Kva er bakgrunn for utviklinga? b) Kva for konsekvensar har kostnadsutviklinga for fylket? 2. Oppfyller inngåtte kontraktar minstestandarden for ferjedrifta i Møre og Romsdal? Problemstillingane er foreløpige og kan bli ytterlegare konkretisert, omformulert og avgrensa utover i prosessen. Vesentlege endringar vil bli avklart med kontrollsjefen/ kontrollutvalet. Metode Aktuelle metodar for gjennomføring av dette prosjektet er: Dokumentanalyse Analyse av trafikkdata Intervju med nøkkelpersonar Revisjonskriterium Aktuelle kjelder til revisjonskriterium i dette prosjektet kan mellom anna vere: Ferjestrategi for Møre og Romsdal Fylkesplan med handlingsprogram Rapportering til kontrollsjefen Fylkesrevisjonen tek sikte på at endeleg rapportutkast skal vere levert til kontrollsjefen 15.mai. Kontrollsjefen får kopi av høyringsutkast som vert sendt ut i uke 19. «Ferjeanbod kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod» Side 1 Side192

193 Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal: FR 2/2015 Eksterne ressursar Fylkesrevisjonen planlegg ikkje å nytte ekstern bistand i prosjektet. Tidsplan Uke/dato Uke 4-6 Uke 7-12 Uke Uke Uke 19: 4.5 Uke 20: 11.5 Uke 20: 15.5 Uke 22: 27.5 Uke 25: 15.6 Milepæl Planlegging Gjennomføringsfase Rapportskriving Kvalitetssikring av rapport Rapportutkast sendt på høring (kopi til kontrollsjefen) Høyringsfrist Endeleg rapport levert kontrollsjef Behandling i Kontrollutvalet Eventuell behandling i Fylkestinget «Ferjeanbod kostnadsutvikling, kapasitet og tilbod» Side 2 Side193

194 FAGKONFERANSE KONTROLL OG TILSYN Gardermoen 3-4. JUNI 2015 Årsmøte i Forum for Kontroll og Tilsyn 3.juni 2015 Side194 1