Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Festiviteten, Kong Olavs gt 1, Kirklandet, Kristiansund Dato: Tid: Sjå program

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Festiviteten, Kong Olavs gt 1, Kirklandet, Kristiansund Dato: Tid: Sjå program Forfall skal meldast til kulturavdelinga, tlf , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. PROGRAM: Tirsdag Lunsj, orientering og dialog om satsing på kreative næringar blir felles med regional- og næringsutvalet. Kl 1200: Lunsj Kl 1230: Orientering om satsing på kreative næringar v/ kulturavdelinga og regional- og næringsavdelinga Kl 1300: Dialog Kl 1400: Møte i kultur- og folkehelseutvalet med behandling av saker etter saklista Kl 1800: Middag Kl 1930: Kulturell overrasking Onsdag Kl : Folkeparken med Nordoddløypa og Lasken folkehelse i sentrum Kl : Grip kulturminnevern, kulturhistorie og reiseliv Side1

2 Saksnr Innhold Uoff KF-21/13 Program for kreative næringar i Møre og Romsdal KF-22/13 Statstilskot for 2013 frå kap 1429, post 72.9 verdsarv. KF-23/13 Økonomirapport pr , tannhelsesektoren KF-24/13 Kultur - økonomirapportering - 1. tertial 2013 KF-25/13 Disponering av mindreforbruk kulturavdelinga KF-26/13 Spelemidlar fordeling KF-27/13 Deltaking av medlemer frå kultur- og folkehelseutvalet på møterunden om spelemidlar og andre tilskotsordningar hausten 2013 KF-28/13 NOU 2013:4 Kulturutredningen Høyringsuttale Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Arvid Blindheim Bergljot Landstad Saksnr Utval Møtedato KF-21/13 Kultur- og folkehelseutvalet RN-43/13 Regional- og næringsutvalet Fylkesutvalet Program for kreative næringar i Møre og Romsdal Bakgrunn Satsing på kreative næringar vart vedteke med Fylkesplan for Møre og Romsdal og vidareført i Fylkesplan for Møre og Romsdal I planperioden vart det utgreidd og etablert filmsatsing i samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune med m.a. etablering av avdeling for Vestnorsk Filmsenter i Volda og gjennom samarbeid med Western Norway Filmcomission og Filmfondet Fuzz. Dette var først eit treårig prosjekt. Etter positiv evaluering i fylkestinget er det inngått avtale om langsiktig samarbeid melom tre fylkeskommunar og med tre institusjonar. Det programmet vi no legg fram for behandling byggjer på Fylkesplan for Møre og Romsdal og handlingsprogram både for kultur og for verdiskaping. Programmet er utarbeidd gjennom samarbeid mellom regional- og næringsavdelinga, kulturavdelinga og Innovasjon Norge og blir lagt fram for politisk handsaming i regional- og næringsutvalet, kultur- og folkehelseutvalet og fylkesutvalet. Programmet varer ut fylkesplanperioden 2016 og handlingsplanen blir rullert årleg saman med handlingsprogramma for kultur og for verdiskaping. Vurdering Programmet vil vare frå Programmet for kreative næringar vil vere eit partnarskapsprogram der prosjektgruppe med medarbeidarar frå fylkeskulturavdelinga, regional- og næringsavdelinga og Innovasjon Norge legg til rette for beslutningar i styringsgruppa sett saman av leiarane for kulturavdelinga og regional- og næringsavdelinga, ein representant frå Innovasjon Norge og representantar frå næringslivet. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppnemne representantar frå næringslivet og sørge for at styringsgruppa blir operativ og sørge for å etablere prosjektgruppa. Virkemidla i programmet vil vere ulike typar midlar, men som i vid forstand kan brukast mot same mål, men med ulike bruksområde regulert av retningslinjer for bruken. Det vil vere midlar, tiltaksmidlar og Innovasjon Norge sine bedriftsretta virkemiddel. For å lukkast er det avgjerande at ein i styringsgruppa Side3

4 Side 2 både har respekt for korleis ulike middel kan brukast slik retningslinjer er gitt, samstundes som styringsgruppa ser ressursbruken i ein heilskap. I programmet for kreative næringar utgjer midlane ved programstart 3,5 mill pr år. Denne ramma ligg i forvaltningsporteføljen til kultur- og folkehelseutvalet medan tiltaksmidlar ligg i forvaltningsporteføljen til regional- og næringsutvalet. Gjennom rapportering og programrullering i hovudutvala og fylkesutvalet sikrar ein den samla regionalpolitiske rolla. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet sluttar seg til program for kreative næringar for Møre og Romsdal for perioden Programmet for kreative næringar skal rapporterast og rullerast årleg saman med handlingsprogramma for kultur og for verdiskaping. Bergljot Landstad regional- og næringssjef Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Program kreative næringar Side4

5 Side5 1

6 Innhaldsliste INNHALDSLISTE 2 1. INNLEIING Bakgrunn Strategiske grunngjevingar for satsinga Nasjonale føringar 4 2. STATUS Kreative næringar - kva er det? Utfordringar knytt til vekst og utvikling Kreative næringar i Møre og Romsdal Prosess 9 3.VISJON, MÅL OG MÅLGRUPPER TILTAK KOMPETANSE hoppid.no Kompetanse- og kapasitetsutfordringar i små bedrifter i distrikta. Vurdering av verkemiddel og utprøving av nye verkty UTLYSING AV PILOTPROSJEKT Pilot: Kultur for næring i kreative næringar i Møre og Romsdal for perioden Kreative bygg - samlokalisering Hospitantordning/trainee-ordning for kreative talent Kunstleasing Artist in industry Frå gråpapir til galleri Verdiskapingsprogram for natur- og kulturav Bedriftsretta virkemiddel ORGANISERING OG FINANSIERING KOMMUNIKASJON LITTERATURLISTE VEDLEGG 19 Side6 2

7 1. INNLEIING Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å styrke fylket sin attraktivitet gjennom utvikling av dei kreative næringane. Ein ønskjer å stimulere til auka profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering og aktivt utfordre og stimulere eksisterande og nye aktørar og verksemder. Satsinga på kreative næringar i Møre og Romsdal er ei næringssatsing, og er eit samarbeid mellom avdelingane kultur og regional- og næring, samt Innovasjon Norge. 1.1 Bakgrunn Satsing på kreative næringar vart vedteke med Fylkesplan for Møre og Romsdal og vidareført i Fylkesplan for Møre og Romsdal I fylkesplan for Møre og Romsdal er det fleire resultatmål som er ein del av denne satsinga: legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder) (resultatmål 6, handlingsprogram kultur) Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet (resultatmål 6, handlingsprogram verdiskaping). Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal ska by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggarar og besøkande (resultatmål 1 handlingsprogram verdiskaping). Sommaren 2012 fikk fylkeskommunen gjennomført ei kartlegging av kulturnæringane/kreative næringar i fylket. Denne kartlegginga vart gjennomført av Menon Business Economics, og er basert både på kvantitive data og intervju med aktuelle aktørar. Kartlegginga har gjeve oss eit utgangspunkt for satsinga, både når det gjeld fakta om næringa og når det gjeld retningar for vidare satsing. Det blir vist til kartlegginga seinare i dokumentet. Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida. Innovasjon og omstilling er heilt naudsynt for at vi også i framtida skal ha eit sterkt og variert næringsliv. Kunnskapsinstitusjonar og kompetansemiljø vil vere avgjerande for utviklinga. Eit breitt, variert og kompetansekrevjande arbeidsmarknad er heilt avgjerande for fylket sin attraktivitet. Difor treng vi nye, unge, dynamiske gründerverksemder som kan utfordre det etablerte næringslivet. 1.2 Strategiske grunngjevingar for satsinga Kreative næringar har vore gjenstand for stor interesse og satsing dei seinare åra. Både som eiga næring med eit betydeleg sysselsettings- og verdiskapingspotensial, og som katalysator, motor og inspirator i eksisterande næringsliv og regionale utviklingsprosessar. Side7 3

8 Kreative næringar har fått auka merksemd nasjonalt, regionalt og lokalt dei siste åra, og sentrale utviklingstrekk i samfunnet har ført til auka etterspurnad etter kulturelle produkt. Kreative næringar er også viktig som strategisk faktor i by-, stads- og destinasjonsutvikling, og er ei kjelde til innovasjon og kreativitet i næringslivet og attraktivitetskraft og bulyst. Eit betre samspel mellom kultur og næring kan styrke verdiskapinga i verksemder innan kreative næringar og bidra til eit meir fleksibelt og innovativt næringsliv og ei positiv lokal og regional utvikling. Møre og Romsdal er mellom dei fremste verdiskaparane i landet, og næringslivet vårt hevdar seg godt på den nasjonale og internasjonale marknaden. Vi har god vekst i folketalet, høg sysselsetting, høgt kunnskapsnivå i arbeidslivet og gode levevilkår. Samstundes har Møre og Romsdal sine utfordringar. Folketal og næringsliv er konjunkturutsett, den demografiske samansetjinga i befolkninga er høvesvis skeiv og utdanningsnivået i befolkninga er lågare enn i landet elles. Møre og Romsdal har eit maskulint næringsliv og klart kjønnsdelt arbeidsmarknad og rekruttering av kompetent arbeidskraft vil vere avgjerande for næringslivet og samfunnsutviklinga framover. Tiltak som medverkar til å rekruttere arbeidskraft med rett kompetanse og skape større breidde i arbeidsmarknaden, vil vere viktig for å styrkje fylket si samla attraktivitetskraft. Satsinga på kreative næringar skal bidra til å styrke lønsemda innan kreative næringar og bidra til å gjere lokalsamfunna i Møre og Romsdal meir attraktive og spanande som bustad, arbeidsstad og besøksstad. Satsing på kreative næringar er grunngjeve ut i frå desse faktorane: Politiske vedtak Verdiskaping, sysselsetting og utvikling av næringa. Som innsatsfaktor for andre delar av næringslivet Auka regional attraktivitet, både for innbyggjarar, tilreisande og tilflyttarar. Det vil vere viktig å mobilisere aktørar som vil samarbeide mot eit felles mål om å utvikle kreative næringar i Møre og Romsdal. 1.3 Nasjonale føringar Regjeringa skal leggje fram ei handlingsplan for kultur og næring i Handlingsplanen er eit samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet. Handlingsplanen skal innehalde ei ny nasjonal satsing på kulturnæringar, som Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd skal forvalte i fellesskap. Satsinga skal bidra til større grad av profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering i kulturnæringane. Satsinga skal dekkje områda kompetanseprogram, tiltak for strategiske bedriftssamarbeid og nettverk, mentorteneste og tiltak for å styrke samlokaliseringar og nettverk av aktørar. Regjeringa skal også legge fram ein nasjonal strategi for verdiskaping basert på naturog kulturarven. Grunnlaget for strategien ligg i St.Meld 9( ) Landbruks- og matpolitikken og regjeringa sin reiselivsstrategi (april 2012). Målet er å legge tilhøva til Side8 4

9 rette for auka berekraftig og brei verdiskaping basert på vår natur- og kulturarv gjennom meir effektiv og samordna bruk av offentlege verkemidlar. Strategien blir utarbeidd av Miljøverndepartementet i samarbeid med sju andre departement og skal etter planen bli lagt fram våren STATUS 2.1 Kreative næringar - kva er det? Ulike omgrep blir nytta om samanhengen mellom kultur og næring. I Noreg har det vore gjennomført tre nasjonale kartleggingar og analyser av denne næringa (Østlandsforsking 2004 og 2008 og Menon 2010), og ein har vald å gje næringa namnet kulturnæringa. Fellesnemnaren er industritilnærminga, der det blir tatt utgangspunkt i ei verdikjede som kan avgrensast frå andre verdikjeder i anna industri. I 2008 definerte Østlandsforskning kulturnæringane som: Kulturnæringer er næringer som fremstiller kommersialiserte kulturelle uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Dette forutsetter symbolsk kunnskap som er nært knyttet til feltet som semiotikk 1 og estetikk. (Østlandsforsking 2008:12) Dette har ved fleire høve vorte problematisert og drøfta, og gjennom den nasjonale kartlegginga i 2010, vart det foreslått ein ny versjon: Kulturnæringer er næringer som fremstiller mer eller mindre kommersialiserte kulturelle uttrykk som primært kommuniserer gjennom estetiske virkemidler som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. (Menon publikasjon 9:2011) Kulturnæringane omfattar desse bransjane: Trykte medier Kulturarv Annonse og reklame Arkitektur Musikk Kunstnarleg verksemd (enkeltkunstnarar og kulturorg.) Film, foto og spel Design Tv og radio. I tillegg til desse bransjane, inkluderte Møre og Romsdal fylkeskommune bransjane småskala/lokalprodusert mat og opplevingar i kartlegginga av næringa gjennomført av Menon i Norsk kulturnæring er smalare definert enn den er i våre europeiske naboland. Mellom anna er ikkje reiseliv ein del av norsk kulturnæring, heller ikkje småskala mat. Dette er viktige næringar for Møre og Romsdal, og vi har derfor valt å inkludert bransjane 1 Semiotikk læra om teikn og teiknbrukande åtferd. 5 Side9

10 småskala/lokalprodusert mat og opplevingar i kartlegginga av næringa i Møre og Romsdal. Dei ni bransjane er valt ut basert på verdikjedetankegangen. Vi har valt å støtte oss på dei same bransjane også i Møre og Romsdal. Ulempen med dette er at næringa i Møre og Romsdal relativt sett er ei lita næring både i høve til nasjonale tal og i høve til anna næringsliv i fylket. Dette gir vidare rare utslag på statistikken, der også offentleg subsidierte mediebedrifter som NRK, Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Tidens Krav blir dominerande. Det same gjeld institusjonar som Teatret Vårt og Operaen i Kristiansund. Fordelen med å støtte oss på dei same bransjane som dei nasjonale, er at vi opererer med same talgrunnlag når vi skal samanlikne oss med resten av landet. Det kan vere eit poeng å skilje mellom heilkommersielle bransjar, slik som til dømes annonse og reklame, og bransjar med ein meir blanda økonomi, der rein kunstnarleg verksemd er i den andre enden av skalaen. Ein skal merke seg at diskusjonane om både definisjon og avgrensing av næringane på ingen måte er avslutta. Analyser av kreative næringar dukkar opp i fleire samanhengar, både vitskaplege, kulturpolitiske, næringspolitiske og i diskusjon om verkemidlar. Omgrep som regionalisme-urbanisme-turisme-kreativitet-entreprenørskap-innovasjonsosiale nettverk er viktige i denne samanhengen. Kreative næringar har vore gjenstand for interesse og satsing dei seinare åra. Likevel manglar det framleis kompetanse og kunnskap om næringa. Det er derfor behov for å styrke kunnskapen gjennom forsking og utgreiing. Ein av dei største utfordringane for mange kreative næringsverksemder er mangel på kommersiell og administrativ kompetanse. Det er derfor behov for å styrke den forretningsmessige kompetansen hjå aktørane. For å styrke næringa er det behov for å legge til rette for auka nettverksbygging og samarbeid internt i næringa, samarbeid mellom kreative næringar og anna næringsliv, og i verkemiddelapparatet. Det vil og vere eit behov for å etablere godt fungerande arenaar for å stimulere til samarbeid og kompetanseoverføring. Vi har vald å bruke omgrepet kreative næringar framfor kulturnæringar. Ingen av omgrepa er sjølvforklarande og det er mange oppfatningar av kva omgrepa betyr. Erfaringa vi sitt att med etter å ha vore i dialog med aktørar i Møre og Romsdal, andre fylkeskommunar og andre miljø i Noreg, er at omgrepet kreative næring er enklare å forstå enn kulturnæring. Kulturnæring blir ofte forstått som meir kultur enn næring, og er meir forvirrande enn kreativ næring. Side10 6

11 2.2 Utfordringar knytt til vekst og utvikling Dersom ei bedrift skal bestå og utvikle seg vidare, står den ovanfor både interne og eksterne utfordringar. Bedrifter innan kreative næringar er gjerne små og sårbare bedrifter då verksemdene er basert på enkeltpersonar og på eit spesielt engasjement som grunnlag for produksjon. Ein er i stor grad avhengig av at nøkkelpersonar følgjer bedrifta over tid, noko som også gjev auka risiko for at nøkkelpersonell slit seg ut. Dette gjev sårbare bedrifter. Aktørar innan kreative næringar må handsame det å vere i eit spenningsfelt mellom målsettinga om å produsere kvalitativt gode produkt og det å tene pengar (Norut Alta 2009:20). Eit kulturelt perspektiv fremjer ofte ein kreativ livsstil på bekostning av kreativ aktivitet som ei forretningsmoglegheit. Leiinga har ofte stor fokus på kreativitet og mindre på kommersialisering av kreativiteten. Det er knytt utfordringar til å ta tøffe forretningsavgjerder samstundes som ein opprettheld ein kreativ dynamikk. Små aktørar er avhengig av nettverk og arenaar. Aktørar i kreative næringar er i for stor grad avhengige av lokale og sektorspesifikke nettverk, og næringsaktørane har ei underutvikla kunnskapsdeling på tvers av industribakgrunn og lokalitet (Norut Alta 2009:9). Låg grad av samhandling og samkøyring gjer at bedriftene ikkje får utnytta potensialet i verkemiddelapparatet og FoU. Bedrifter med fleire tilsette har større moglegheit til å sette seg inn i ulike ordningar og samhandling med verkemiddelapparatet. Ein del aktørar har mangelfull kunnskap om forretningsdrift og marknadsføring. Det er også ei utfordring å gje frå seg kontrollen over idear/produkt/bedrift til andre (investorar eller styringspartnarar). Kreative næringar har ein høg andel enkeltpersonsføretak og småbedrifter, og entreprenør og leiar må meistre både kulturfagleg kompetanse og butikk-kompetanse på eigenhand. Kunnskap om entreprenørskap og organisering er underutvikla, ein har svake leverandørledd (internt i, og utanfor næringa) og ein har manglande kontaktar i finansierings/investeringsmarknaden i tidleg fase i utviklinga av ei bedrift. Rekruttering til bedriftene er ei anna utfordring. Lite marknadsfokus, for mykje fokus på smale og lokale marknader, liten oversikt over inntektspotensiale, moglegheiter innanfor næringa og verdiskapingsaktivitetar knytt til deira kulturelle uttrykk gjev også utfordringar i høve til marknadsføring. Det er behov for kunnskap og forståing om korleis idear kan kommersialiserast, noko som kan henge saman med utdanningsløp aktørane i bransjen har (lite fokus på forretningsdrift). Aktørar frå kreative næringar har ei oppfatning av at dei ikkje blir forstått etter sitt første møte med verkemiddelapparatet. Verkemiddelapparatet og kulturentreprenørar må bli kjent med kvarandre. Ein må derfor freiste å forstå den lokale dynamikken og utvikling av enkeltbedrifter, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet som heilskap. Dette vil vere viktig for å utforme og forvalte verkemidlar som har som formål å stimulere og støtte lokal næringsverksemd og utvikling. Desse utfordringane vil vi freiste å møte gjennom tiltak i satsinga, sjå kap. 4. Side11 7

12 2.3 Kreative næringar i Møre og Romsdal I 2012 fekk Menon Business Economics i oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune og kartleggje kulturnæringa i fylket. Fullstendig rapport er å finne på nettsidene til fylkeskommunen. Talet på bedrifter. Det er 994 kulturnæringsbedrifter i Møre og Romsdal. Det er 4 prosent av landets kulturbedrifter. Desse står for tre prosent av den totale verdiskapinga i næringa nasjonalt, og sysselsett om lag 2400 personar. Verdiskaping. Samla verdiskaping i Møre og Romsdal er på 1,2 milliardar kroner. Målt i verdiskaping kjem Møre og Romsdal på sjetteplass nasjonalt sett. Verdiskapinga har hatt ei positiv utvikling (800 mill. i 2004) og mesteparten av verdiskapinga skjer i AS (86%). Det er større vekst i verdiskapinga på Sunnmøre samanlikna med dei andre regionane. Næringa i Møre og Romsdal har god driftsmargin, det vil seie at næringa får meir igjen per omsett krone enn kulturnæringa nasjonalt. Kompetanse. Tilgang til rett kompetanse er ei viktig drivkraft for å utvikle ei næring. I Møre og Romsdal er talet aktørar med på universitets- og høgskuleutdanning over 4 år betydeleg lågare enn i tilsvarande tal for næringa på landsbasis (Menon 2012:9). Viktige funn i Menon-rapporten: Verdiskapinga er størst på Sunnmøre Trykte medier dominerer Kulturarv er den bransjen som kan vise til sterkast vekst, frå 12 aksjeselskap i 2004 til 40 AS i Andre bransjar med stor vekst i perioden er musikk, film, foto og spill (samt opplevingar). Lokomotivbedrifter i Møre og Romsdal: o Sunnmørsposten, Polaris Trykk Ålesund As, Devold of Norway As, Romsdals Budstikke AS, Tidens Krav AS, NRK AS, Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt, Haugenbok.no AS og Stiftinga Sunnmøre Museum. Sunnmørsposten er den største bedrifta. Verdiskapinga i Møre og Romsdal skjer i størst grad i den delen av næringa som ikkje mottek støtte frå det offentlege. Til forskjell frå den nasjonale studien, finn vi lav vekst i sysselsettinga innan kunstnarleg verksemd. Ikkje klynger i Møre og Romsdal men sterke miljø, slik som Høgskulen i volda, Vestnorsk Filmsenter og koblingar mellom animasjon/film og maritim næring, reiselivsnæringa og helse. Kulturnæringa + reiseliv = sant. Kartlegginga inneheldt også ei SWOT-analyse av kulturnæringane i fylket vår. Analysen gjev mange peik for vegen vidare, og det vert tilrådd og satse på allereie sterke sider ved næringa. Side12 8

13 2.4 Prosess Kartlegging av kulturnæringane i Møre og Romsdal, fylkesstatistikk, RISS, Temp og eksisterande satsingar i fylkeskommunen har gjeve oss eit bakteppe for både kvifor ein skal satse på kreative næringar og korleis ei innretting bør vere. I tillegg til dette bakteppet har det også vore gjennomført ein kartleggingsprosess i høve til eksterne partar, næringa, andre fylkeskommunar og verkemiddelaktørar, kunnskapsinstitusjonar, kulturinstitusjonar, høgskule og næringshagar Oversikta under viser prosessen ein har gjennomført siste halvår: Møte med Sunnmøre kulturnæringshage, Høgskulen i Volda og Momentium AS. Studiereise til Drammen og Vadsø kor ein gjennomførte møte med Buskerud Fylkeskommune, Papirbredden Innovasjon, Kongstanken næringshage, Finnmark fylkeskommune og Hermetikken Næringshage. Deltakar og innleiar på felles styreseminar for alle musea i fylket Deltaking på nasjonal innspelsseminar for utvikling av nasjonal strategi for verdiskaping basert på natur- og kulturarven Deltaking på nettverkssamling for hoppid.no Gjennomført tre workshops i Ålesund, Molde og Kristiansund med omlag 120 deltakarar Møte med desse aktørane har gjeve oss viktige innspel på mange felt. Det har gjeve oss forståing av røynda og avdekt moglegheiter og barrierar for utvikling. Kva for utviklingsmoglegheiter har vi? og kva hindrar oss i å realisere moglegheitene? Vi har stilt spørsmål om kva kan vi (det offentlege) gjere for at dei som driv innanfor dei kreative faga skal ta steget ut og etablere eiga verksemd eller utvikle verksemda vidare. Kva er utfordringar for denne typen næring? og Korleis kan vi i fellesskap få til eit løft for kreative næringar/kulturnæringane i fylket vårt. Undervegs i prosessen har ein fått klare tilbakemeldingar på at det både er ønskjeleg, naudsynt og forventa at fylkeskommunen tek ei leiande rolle, og vi har fått gode tilbakemeldingar på korleis vi bør innrette satsinga. Side13 9

14 3.VISJON, MÅL OG MÅLGRUPPER. Visjon: KULTUR FOR NÆRING I KREATIVE VERKSEMDER I MØRE OG ROMSDAL. Mål: Fleire nye arbeidsplassar innanfor kreative næringar, og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Legge til rette for møtestadar og nettverk Vidareutvikle verkemidlar slik at dei blir relevante, forstått og funksjonelle for dei kreative næringane. Dette svarar til følgjande satsingsområde i planperioden: Kompetanse o I virkemiddelapparatet o I næringa o I utdanningssystemet Nettverk, møteplassar og samlokalisering Trainee-ordning Kunstnarleg verksemd Natur- og kulturarv Dette blir nærare gjort greie for i kap. 4, tiltak. Det vil bli utforma mål for kvart enkelt tiltak når tekst til utlysingar blir formulert, og ein vil då kunne måle aktiviteten og måloppnåing gjennom tiltaka. Målgrupper: Gründeren og entreprenøren Næringshagar og kunnskapsparkar Høgskulane Kulturmiljø/kulturinstitusjonar Eksisterande næringsliv Avgrensing og presisering: Satsing på kreative næringar skal ha lønnsemdsfokus og vere ein del av arbeidet med næringsutvikling. Tiltak som rettar seg direkte mot enkeltbedrifter og etablerarar skal følgast opp av Innovasjon Norge. Kreative næringar omfattar større bedrifter som fell inn under vilkåra for støtte i dagens verkemiddelapparat. Dette gjeld til dømes bedrifter knytt til media, arkitektur og design (TV, aviser, arkitektar, reklame- og kommunikasjonsbyrå). Desse vil ikkje vere i den primære målgruppa for fylkeskommunen si satsing, men kan vere interessante nettverkspartnarar for mindre føretak. 10 Side14

15 Offentlege støtta kulturinstitusjonar som kulturentreprenørar Møre og Romsdal fylkeskommune er deleigar i, og yt store tilskot til ein del store kulturinstitusjonar i fylket. Dette gjeld: Teatret Vårt, Operaen i Kristiansund, Kulturkvartalet, Nordmøre museum, Romsdalsmuseet, Sunnmøre Museum, Ivar Aasen-tunet, Møremusikarane, Moldejazz og fleire andre festivalar. Dette er institusjonar og organisasjonar med stor kompetanse på sine fagfelt. Møre og Romsdal fylkeskommune vil bidra til at desse institusjonane i større grad enn før: - samarbeider med kvarandre om næringsutvikling - utviklar næring utover eiga kjerneverksemd - deltek i samarbied om utvikling av ei tranieeordning/hospitantordning for kreative talent i Møre og Romsdal. Desse institusjonane vil ikkje vere i målgruppa for satsinga, men det er viktig å synleggjere at vi her har eit potensiale knytt til institusjonane og kultursatsinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Side15 11

16 4. Tiltak 4.1. KOMPETANSE hoppid.no hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune si satsing på entreprenørskap. Satsinga er eit samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og kommunane. Målet er å få til fleire og betre nyetableringar i fylket. Gjennom hoppidkontora ute i kommunane, kan gründeren få råd og rettleiing i spørsmål knytt til etablering av eigen bedrift. Det vil vere viktig å gjere hoppid.no betre kjent blant aktørane innan kulturnæringane. I tillegg vil det vere viktig å auke kompetansen om kulturnæringane hos hoppid-kontora samt at nokre av kurstilboda som hoppid.no tilbyr må spissast meir direkte mot dei som driv innan kreative næringar. Tiltak gjennom hoppid.no-partnarskapen: hoppid.no skal tilby ei etableraropplæring med høg nytteverdi for etablerarar innan kreative næringar. hoppid.no skal legge til rette for utvikle nettverk og møteplassar mellom etablerarar innan kreative næringar og næringsliv som kan bidra til auka verdiskaping. hoppid.no sitt sertfiseringsprogram for rettleiarar skal gje auka kunnskap korleis legge til rette for fleire og betre etableringar innan kreative næringar. hoppid.no sitt tilbod til etablerarar skal være tydeleg og synleg for etablerarar innen kreative næringar Kompetanse- og kapasitetsutfordringar i små bedrifter i distrikta. Vurdering av verkemiddel og utprøving av nye verkty. Ei rekkje rapportar peikar på utfordringar mindre bedrifter på små stader har knytt til effektivitet og lønsemd. Det er ei auka bekymring for distriktsnæringslivet sine utfordringar, og dette har ført til eit oppsving i verkemidlar retta mot enkelte bransjar i desse områda. Ofte kjem innsatsen som midlar til kompetansehevande tiltak, då manglande kompetanse blir sett på som sannsynleg årsak til manglande resultat. I 2008 gjennomførte Hermetikken Næringshage i samarbeid med Norut Alta, Noodt og Reiding og Arc Giraff ei forskingsprosjekt som såg på kva for mål og utfordringar som er spesifikke for små kulturnæringsebedrifter på små stader, og kva tiltak som kan bli sett i verk for å auke effektivitet og lønsemd i desse selskapa (Norut Alta 2009:8). Det er ei utfordring at det finns lite forsking på microbedrifter på microstader. Ein har behov for oversikt og utfordringar, samt finne tiltak som i større grad enn i ag skaper vekst og utvikling i bedriftene. Konklusjonen på arbeidet gjennomført i 2008, var at det er sannsynleg at utvikling av teori og metode tilpassa små bedrifter på små stader ville vere relativt lite Side16 12

17 ressurskrevjande i høve til det resultatet ein kan forvente å oppnå. På bakgrunn av dette vil ein sette i gang eit prosjekt som ser nærare på utfordringar knytt til kompetansehevande tiltak for små bedrifter, samt å vurdere om det finns alternative verkty som i større grad gjev små bedrifter på små stader den naudsynte støtta til å utvikle seg til å bli lønsame bedrifter. Ein ser for seg eit prosjekt i fire fasar; forundersøking; konkretisering av prosjektet, identifisere samarbeidspartar, lage tidsplaner og sikre finansiering. forprosjekt; inngå samarbeidsavtalar, identifisere bedrifter, gjennomføre innsamling og bearbeiding av aktuelt fagstoff. Utvikling av alternative verkty. hovudprosjekt; utprøving av alternative verkty evaluering; summere opp prosjektet og presentere funn. Fullstendig rapport frå prosjektet i 2008 er å finne på: Alta-Alta/Publikasjoner/Rapporter/Om-nettverk-og-samhandling-Med-utgangspunkt-i- Hermetikken-Naeringshage Fullstendig omtale av prosjektet, sjå vedlegg i kap. 8. Dette blir i første runde organisert som eit forprosjekt i samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Hermetikken Næringshage AS, Vadsø. Møre og Romsdal FK har takka ja til deltaking i forprosjektet og går inn med kr ,- dekt gjennom midlar og vedtak i KF-utvalet , sak KF 16/ UTLYSING AV PILOTPROSJEKT I programperioden vil det bli lyst ut midlar til følgande satsingar. Det vil vere opning for endringar og tilpassingar ved rullering av årlege handlingsplan dersom interne og eksterne tilhøve tilseier dette Pilot: Kultur for næring i kreative næringar i Møre og Romsdal for perioden Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å utvikle ein pilot for utvikling av kultur for næring i kreative næringar i Møre og Romsdal. Hovudinnsatsområder for eit pilotprogram vil vere: - Etablering av fysiske og virtuelle nettverk for aktørane - Kompetanseløft - Behovsstyrt rådgjeving - Management/produsentutvikling - Mentorutvikling - Internasjonalisering - Utvikle og drifte database over aktørar i fylket - Kopling til dei store kulturinstitusjonane i fylket Piloten skal utviklast og driftast i samarbeid med eksisterande utviklingsmiljø i fylket. Side17 13

18 4.2.2 Kreative bygg - samlokalisering Det er avdekt behov for og ønske om moglegheiter for samlokalisering med aktørar innan same sjanger, på tvers av sjanger og fag og utstillings- og salsmoglegheiter for ulike produksjonar. For nyutdanna kunstarar og små bedrifter ser ein at mangel på moglegheiter for samlokalisering og utstilling er ei barriere for utvikling av næringa. Mange aktørar i kreative næringar peikar på behovet for inkubatorar, fysiske møteplassar og nettverk kor små kreative bedrifter med begrensa ressursar kan ha tilknyting for fagleg utvikling, inspirasjon og påfyll av idear og utvikling av nettverk. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å styrke samlokalisering som verkty for utvikling av næringa. Det er behov for funksjonar og verkty som kan støtte dei små bedriftene og bidra til utvikling av økonomisk berekraftige verksemder. Slike funksjonar kan vere mellom anna seminar/workshops, mentorar som kan rettleie, prosjektleiing for utvikling av samarbeidsprosjekt (t.d nye produksjonsformer, produkt og tenester), juridisk og rekneskapsmessig bistand. Piloten skal utviklast og driftast i samarbeid med eksisterande utviklingsmiljø i fylket Hospitantordning/trainee-ordning for kreative talent Det finns fleire trainee-ordningar i Møre og Romsdal i dag, og fleire under planlegging. Nokre av desse har yrkesmessig innretting, andre ikkje. Fleire aktørar ser behov for ei trainee-ordning for unge kreative talent. Dette kan gje unge talent moglegheit til å prøve ut ulike aspekt ved næringa då Møre og Romsdal kan by på eit vidt spekter av institusjonar og bedrifter. Det vil vere viktig i høve til rekruttering til næringa her i fylket. Ein ønskjer å lyse ut midlar til å teste ut dette gjennom eit toårig løp, og ønskjer samarbeid mellom store kulturinstusjonar og privat næringsliv, næringsforeningar/forum/råd og næringshagar Kunstleasing Utsmykking av arbeidsplassen handlar om trivsel, identitet og tilhøyrigheit for tilsette og kundar, samstundes som det gjev moglegheit til å synleggjere profilen og verksemda til bedrifta på ein kreativ måte. Ein ønskjer å utvikle ei prøveordning for leasing av kunst (ulike kunstnarlege uttryk) til bedriftsmarknaden i Møre og Romsdal (abonnementsordning). Side18 14

19 4.2.5 Artist in industry Ein ønskjer å teste ut ei hospitantordning for kunstnarar i det tradisjonelle næringslivet, for å legge til rette for auka samarbeid mellom kreative næringar og tradisjonelt næringsliv. Gjennom ordninga artist in industry vil ein gje ein kunstnar/kreativ verksemd hospitantopphald/kontorplass/arbeidsplass i ei bedrift for ein gitt periode (1-3 mnd) Frå gråpapir til galleri I sentrum av byane Ålesund, Molde og Kristiansund står det ein del tomme butikklokale med gråpapir i vindauga. Samstundes har mange nyetablerte og små kunstnarar/ kreative bedrifter behov for eit billig lokale for produksjon og lokale for utstilling og sal. Ein ønskjer å ta i bruk desse lokala for å auke aktivitet og attraktivitet i bysentrum, og Møre og Romsdal fylkeskommune vil lyse ut midlar til samarbeidsprosjekt mellom kunstarar/kreative verksemder og eigedomseigarar i byane Verdiskapingsprogram for natur- og kulturav Møre og Romsdal har eit mangfald av kulturminne. Området inkluderer store turistmål og aktivitetar i internasjonal og nasjonal samanheng som byggjer på områda sine særtrekk og historie. Kystkultur og kysten sjølv er truleg den største. Både Trollstigen og Atlanterhavsvegen er satsingsområdar for Statens Vegvesen og Nasjonal Turistveg. Andre store tematiske fyrtårn innan kulturarv i fylket er Fosnakultur, vikingtid, mattradisjon og vandrehistorie/tradisjon. Gjennom eit verdiskapingsprogram for natur- og kulturarv kan ein kople mange sterke fagmiljø i fylket, og legge til rette for ei berekraftig og auka brei verdiskaping basert på natur- og kulturarven. Dette er fagmiljø/institusjonar som har stor grad av offentleg finansiering, men som ein ønskjer å utfordre som kulturentreprenørar. Kulturminnenæring er eit relativt nytt fagfelt og det er behov for tilførsel av kompetanse og bevisstgjering både innan kulturfeltet og i næringslivet, om natur- og kulturarven som grunnlag for næringssatsing. Det er ønskjeleg å auke verdiskaping og lønsemda i kulturminne-, kultur- og naturbasert næring og utvikle den forretningsmessige kompetansen til aktørane. For å utvikle verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturarv i Møre og Romsdal vil Møre og Romsdal fylkeskommune lyse ut midlar til eit pilotprosjektet verdiskapingsprogram for natur- og kulturarv. Målgruppe for piloten er museum, nasjonalparksenter og vestnorsk fjordlandskap i samarbeid med aktuelle næringshagar el. liknande kompetansemiljø. Dette er i tråd med nasjonale føringar og varsla nasjonal strategi for verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturarv. Side19 15

20 FELLES FOR ALLE UTLYSINGAR: Utlysingstekst med konkrete spesifikasjonar vil bli utarbeidd sommar-haust Første utlysing av midlar til pilotprosjekt vil skje i SPOR i september 2013 og gjennom aviser og nettsider. Ein ser for seg tildeling av midlar i løpet av hausten 2013 med oppstart av pilotprosjekt 1. januar Bedriftsretta virkemiddel I satsinga på kreative næringar blir det lagt vekt på å stimulere til at det blir skapt sterkare miljø for aktørane innan næringa. Det er også eit mål at det blir skapt nye verksemder eller at eksisterande verksemder utviklar seg vidare. For enkeltbedrifter har Innovasjon Norge ei rekkje verkemiddel for ulike formål og for verksemder i ulike fasar. Utvikling av kreative næringar vil vere prioritert i Innovasjon Norge i programperioden. Desse verkemidla er tilgjengelege for bedrifter: FRAM, kompetanseprogram Etablerartilskot Bedriftsutvikling Investeringar i bygningar og faste anlegg Bedriftsnettverk Gründernettverk Ein vil arbeide for å etablere eit bedriftsnettverk i programperioden. Side20 16

21 5. Organisering og finansiering Fylkesrådmannen organiserer satsinga som eit prosjekt i perioden til og følgjer planperioden for fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsplanen vil bli rullert årleg. Satsinga vert gjennomført ved bruk av eksisterande personell frå Regional- og næringsavdelinga og kulturavdelinga. I tillegg vil ein ha tilgang på kompetanse frå Innovasjon Norge. Satsinga vil bli koordinert / leia av ein oppnemnt prosjektleiar frå fylkeskommunen. Strategigruppe Fylkeskultursjef Regional- og næringssjef Innovasjon Norge Representantar frå næringslivet Strategigruppa møtast 2-4 gonger per år, strategigruppa konstituerer seg sjølv. Strategigruppa skal sikre at satsinga er i tråd med dei kreative næringane sitt behov for utviklingsstøtte, her i ligg det også å gi tilslutning til planar for arbeidet. Strategigruppa skal på eige initiativ fremme forslag til tiltak og innretninga på satsinga. Strategigruppa skal sørge for at det blir utarbeidd ein sluttrapport, som skal leggast fram for politiske utval i fylkeskommunen. Prosjektleiar Prosjektleiar er dagleg leiar av prosjektet. Prosjektleiar er ansvarleg for å realisere dei måla som er vedteke for prosjektet. Prosjektleiar skal førebu saker, og være sekretariat for strategigruppa. Prosjektleiar er tilsett i Møre og Romsdal fylkeskommune. Prosjektgruppe Interne og eksterne medarbeidarar som nyttar delar av si arbeidstid på å utføre praktiske oppgåver for å nå måla i prosjektet. Prosjektmedarbeidarar er: Kulturavdelinga Regional- og næringsavdelinga Innovasjon Norge Prosjektleiar og prosjektmedarbeidarar utgjer arbeidsgruppa for prosjektet. Prosjektgruppa er sakshandsamarar på utlyste midlar og midlar knytt til denne satsinga. Økonomi Økonomiske stimuleringsmidlar vil kunne bidra til å utløyse ny aktivitet innan kreative næringar. Derfor vil fylkeskommunen stille til disposisjon regionale utviklingsmidlar for denne satsinga. Dette er midlar Kommunal og regionaldepartementet har øyremerka til regionalt utviklingsarbeid (distriktspolitisk virkeområde) i regi av fylkeskommunane. I handlingsprogram for verdiskaping og handlingsprogram for kultur ligg det inne 3,5 millionar kroner til formålet kulturnæring. Det er føringar som seier at regionale Side21 17

22 utviklingsmidlar ikkje skal finansiere meir enn 50 % av prosjektkostnadane til eit tiltak, og dei skal bidra til å utløyse nye initiativ. Det vil også bli arbeidd for å få ei løyving i økonomiplanen til fylkeskommunen. Dette vil for det første bidra til å auke omfanget på satsinga, vi vil nå fleire. Ein vil i tillegg kunne oppnå større fleksibilitet i høve til kva tiltak som blir støtta, ei slik løyving vil ikkje ha same krav til distriktsprofil som dei regionale utviklingsmidlane. Vi vil dermed kunne nå andre aktørar / type tiltak med løyvingar frå økonomiplanen, vil og kunne stå for eigne kjøp der dette er mest tenleg og ikkje berre gje tilskot til andre. For 2013 vil ein kunne nytte overførte midlar på budsjett ramme 60 (Regional- og næringsavdelinga) for å finansiere tiltak som fell utanfor retningslinjene for dei regionale utviklingsmidlane. Ei meir finmaska fordeling av midlane til tiltak og aktivitet blir gjort i dei årlege handlingsprogramma som blir utarbeidd for satsinga. Det er positiv dialog med aktør i næringslivet om å bidra inn i programmet frå Kommunikasjon Kommunikasjon og informasjon er viktige verkty i arbeidet med å skape felles forståing av kva og kven dei kreative næringane er og kva vi vil med satsinga. Det vil vere viktig å auke kjennskap til møteplassar og nettverk, til hoppid.no og styrke kunnskapen og bevisstheita til verkemiddelapparatet. For å få med oss alle, er det avgjerande at vi held målgruppene godt informert og orientert. Informasjon og kommunikasjon er også nøkkelen til å sikre intern forankring. Prinsippet er mange små, målretta informasjons- og kommunikasjonstiltak, kombinert med få, men større informasjonsstunts rundt viktige hendingar som t.d. SPOR, kickoff, utlysing av midlar og aktivitetar i nettverk. Viktigaste målgrupper er dei som ønskjer å etablere ei verksemd eller har ei verksemd, elevar og studentar i vidaregåande skule og høgare utdanning. 7. Litteraturliste Menon publikasjon 9:2011 Haraldsen, Tone, Svein Erik Hagen og Per Kristian Alnes: Kulturnæringene i Norge. Muligheter og utfordringer en oppdatering av kartleggingen fra Østlandsforsking rapport nr 12:2008. Kvidal, Trine: Om nettverk og samhandling i kulturnæringene. Med utgangspunkt i Hermetikken Næringshage. Norut-Alta rapport 8:2009. Bugge, M.M. & Isaksen, A. (2007). Kultur-Retur. Fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert næringsutvikling. NIFU STEP Rapport 4/2007. Fleming, T. (2007). A creative economy green paper for the Nordic region. Nordic Innovation Centre. Side22 18

23 8. Vedlegg Vår saksbehandler Anders Wengen, tlf Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2009/ Saksgang: Utvalg Hovedutvalget for regionalutvikling Utvalgssak Møtedato Kompetanse og kapasitetsutfordringer i små bedrifter i distriktene I strategi og handlingsplanenn for kulturnæringer i Buskerud er en av hovedmålsettingene å øke lønnsomheten i næringen (Innsatsområde 1). Her presiseres det at "man skal finne tiltak som kan styrke kulturnæringsbedrifter slik at de kan oppnå større stabilitet og overlevelsesevne". Utfordringene knyttet til kulturnæringsbedriftene finner man igjen i andre næringer, som blant annet reiseliv og landbruk. Fellesnevneren er at det er små bedrifter, ofte lokalisert på små steder med til dels stor avstand til markedet. Det er stilt spørsmål ved om de verktøyene virkemiddelapparatet i dag har til rådighet er egnet for å ta ut potensialet til disse bedriftene.. Buskerud fylkeskommune vil derfor ta initiativ til et større prosjekt som ser på hvorvidt dagens virkemidler er hensiktsmessig innrettet, samt om det finnes andre innfallsvinkler som i større grad kan oppfylle vår strategi om å utvikle et bærekraftig næringsliv i fylket. Forslag 1. Hovedutvalget for regionalutvikling bevilger kr ,- til en forstudie for å se på alternative verktøy for å øke lønnsomheten i små bedrifter på små steder. 2. Midlene tas fra XX XX Buskerud fylkeskommune,.. Kjersti Bærug Hulbakk e f utviklingssjef Side23 19

24 Bakgrunn for saken De senere årene har det kommet en rekke rapporter som peker på utfordringene mindre bedrifter på små steder har knyttet til effektivitet og lønnsomhet. Den siste rapporten fra Menon om distriktsreiselivets utfordringer i Buskerud underbygger at det er utfordringer på dette feltet. Det finnes tilsvarende rapporter som viser de samme utfordringene på kulturnæringsfeltet. Det er en økende bekymring for distriktsnæringslivets utfordringer. Dette har ført til et oppsving i virkemidler rettet mot enkelte bransjer i disse områdene. Svært ofte blir midlene tilgjengeliggjort som midler til kompetansehevende tiltak, da det anses som sannsynlig at en av hovedårsakene til manglende resultat er knyttet til manglende kompetanse. Problemstilling I 2008 gjennomførte Hermetikken Næringshage i Vadsø, i samarbeid med Norut Alta, Noodt og Reiding og Arc Giraff et forskningsprosjekt som så på hvilke mål og utfordringer som er spesifikke for små kulturnæringsbedrifter på små steder, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke effektivitet og lønnsomhet i disse selskapene. Prosjektet kom i gang som en følge av at stadig flere aktører erfarte at teori og metode knyttet til næringsutvikling generelt, og kulturnæring og reiseliv spesielt, i all hovedsak er utviklet med utgangspunkt i mellomstore til store selskap i store byer. Disse teoriene og metodene nedskaleres så for å tilpasses de små bedriftenes virkelighet, med vekslende hell. Dette kan ha gitt den følgen at en del virkemidler vi i dag har for næringsutvikling på små steder ikke gir ønsket effekt. Dette fører i sin tur til at potensialet både i forhold til verdiskapning, sysselsetting og næringsutvikling på små steder ikke blir realisert, et potensial som vurderes som stort. Det har vist seg at hovedutfordringen for nyetablerte bedrifter først og fremst oppgies å være kapasitetsmangel. Dette bør ikke overraske. I småbedrifter må entreprenør og leder beherske, og ta ansvar for, gjennomføring av både produkts- og forretningsmessige aktiviteter alene. Ofte beskrives en situasjonen der små bedrifter ikke prioriterer nedstrømsaktiviteter (som f.eks. regnskapsføring og markedsføring) fordi de ikke vurderer dette som viktig. Materialet i den nevnte rapporten tilsier at aktørene i aller høyeste grad er klar over viktigheten av disse aktivitetene, men kapasitetsmangel gjør at enkelte aktiviteter må nedprioriteres. De fleste bedrifter prioriterer de lovpålagte oppgavene (regnskap, revisjon o.l.) og ferdigstillelse av bestilte produkter og tjenester, men nedprioriterer utviklingsaktiviteter med potensial for økt inntjening eller effektivisering, men hvor effekten er usikker. Særlig aktiviteter som krever store ressurser før man ser resultater blir nedprioritert, noe som gjør at prosjektideer stopper i idé-fasen. Særlig de største prosjektene, med det største potensialet, blir skrinlagt. Dette inkluderer ofte samarbeidsprosjekter. Andre aktiviteter som blir nedprioritert er strategisk arbeid, produktutvikling og FoU, markeds- og salgsarbeid og effektiviseringsaktiviteter. Bedriftene reduserer med dette Side24 20

25 muligheten til økt fortjeneste og en vridning av produktporteføljen over til aktiviteter med høyere inntjening. Dette er et stort hinder for vekst og utvikling i mikrobedrifter. Manglende kapasitet fører også i en del tilfeller til reduksjon i kvaliteten på virksomhetens leveranser. Både manglende faglig utvikling innen kjerneområdet og reduksjon i kvalitet på eksisterende oppdag er direkte relatert til kapasitetsutfordringen. Begge faktorer er negativt forbundet med både aktørenes motivasjon og posisjonering i markedet og gjør at mange kommer inn i en negativ spiral som for en del ender i avvikling av virksomheten, til tross for at produktspekteret har et stort markedsmessig potensial. Det har i mye av litteraturen om kulturnæringer vært et stort fokus på aktørenes manglende forretningsmessig kompetanse. Samtidig viser en rapport fra Bråtå, Ericsson og Kristoffersen (2007), at virksomhetene selv påpeker at de har et stort kompetansebehov på disse områdene, og, de fleste bedrifter er nok svært klar over hva deres kompetansehull. Også kartlegginger gjennomført i Buskerud viser at aktørene erkjenner et stort kompetansebehov, noe som blant annet vises ved at bedrifter uttrykker et behov for mer kompetanse på nær sagt aller områder knyttet til næringsaktivitet. Hvis det ikke er manglende erkjennelse for viktigheten av denne kompetansen som er utfordringen må vi utvikle tiltak for å fylle dette kompetansehullet. Kompetanseutfordringer kan i hovedsak løses gjennom enten kompetansehevende tiltak internt i bedriften eller ved å knytte til seg ekstern ekspertise. Hovedsatsingen fra virkemiddelapparatet har vært på å øke forretningsmessig kompetanse internt i bedriften. Hvis det er manglende kapasitet som er hovedutfordringen til bedriftene er det ikke sikkert at dette er de riktige tiltakene. Bruk av ekstern ekspertise vil kunne gi større sannsynlighet for at aktivitetene gjennomføres, vil gi høyere kvalitet på jobben som gjøres, lavere ressursbruk, og vil frigjøre ressurser for aktørene til å konsentrere seg om det de er gode på som vil kunne gi høyere produktkvalitet, mer strategisk utviklingsaktivitet og større motivasjon. Hvis man som mikrobedrift skal lykkes i konkurranse med både andre lokale, og særlig nasjonale, aktører er det en forutsetning at alle deler av driften holder tilfredsstillende kvalitet. En mikrobedrift som selv skal ha kompetanse på økonomi, salg og markedsføring, i tillegg til å produsere og utvikle sitt eget produkt vil ha store problemer med å hevde seg i konkurransen. Ulike løsninger og konsekvenser En hovedutfordring er at det finnes for lite forskning på mikrobedrifter på mikrosteder. Vi trenger å få oversikt over behov og utfordringer samt finne tiltak som i større grad enn i dag skaper vekst og utvikling i bedriftene. Det er naturlig og tenke seg at økt kompetanse fører til økt effektivitet og bedret resultat, og dette har igjen ført til en storsatsing på kompetansehevende tiltak. Det er ikke så vidt vi kan se gjennomført noen systematisk kartlegging av virkningene av eksisterende kompetansetiltak over tid, og det er heller ikke vurdert om det finnes andre, mer effektive strategier. Tilbakemeldingene og erfaringene som nå foreligger gir grunn til å tro at det kan finnes bedre løsninger. Side25 21

26 Konklusjonen av arbeidet til Hermetikken var at det er sannsynlig at utvikling av teori og metode tilpasset små bedrifter på små steder vil være forholdsvis lite ressurskrevende i forhold til det resultatet man kan forvente å oppnå. Det foreslås derfor å igangsette et prosjekt som ser nærmere på utfordringer knyttet til kompetansehevende tiltak for små bedrifter, samt å vurdere om det finnes alternative verktøy som i større grad gir små bedrifter på små steder den nødvendige støtten til å utvikle seg til å bli lønnsomme bedrifter. Det planlegges et prosjekt som går over 4 faser. 1. forundersøkelse, 2. forprosjekt, 3. hovedprosjekt og 4. evaluering. Forundersøkelsen skal konkretisere prosjektet, identifisere samarbeidspartnere, lage tidsplaner og sikre finansiering. Prosjektet kan stoppes etter forundersøkslen dersom man finner at kritiske forutsetninger ikke er oppfylt. I forprosjektet inngås samarbeidsavtaler, bedrifter blir identifisert og man gjennomfører en innsamling og bearbeiding av aktuelt fagstoff. Her vil også metodikk avklares og alternative verktøy utvikles. I hovedprosjektet vil alternative verktøy utprøves. Handelshøyskolen i Bodø har anslått at det tar i snitt 42 måneder fra et selskap er etablert til det er stabilt. Da har man kommet seg over den første etableringsproblematikken, man har fått etablert varige kunderelasjoner og man har en tilstrekkelig forståelse av markedet sitt til at man kan anse det som sannsynlig at selskapet vil overleve. Sannsynlig tidsperiode for hovedprosjektet er derfor ca. 42 måneder. I evalueringen vil prosjektet oppsummeres og funnene bli presentert. Det er flere aktører som ser på dette prosjektet med interesse, og det er sannsynlig at flere vil bidra som samarbeidspartnere og medfinansiører. For at prosjektet skal få den nødvendige relevansen er det nødvendig med god forankring i både næringsliv, forskningsmiljø og hos virkemiddelapparatet. Mulige samarbeidspartnere kan være Hermetikken Næringshage i Vadsø, Røyken Næringshage i Slemmestad, Papirbredden Innovasjon og Kongstankten i Kongsberg. Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge er kontaktet i forbindelse med prosjektet og er også meget interesserte i å bidra med både kunnskap og midler. Konklusjon Utviklingssjefen anser dette som et meget viktig og spennende prosjekt og anbefaler at det innvilges ,- til en forundersøkelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Side26 22

27 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Silje Svinsaas Holiløkk Saksnr Utval Møtedato KF-22/13 Kultur- og folkehelseutvalet Statstilskot for 2013 frå kap 1429, post 72.9 verdsarv. Bakgrunn Vi syner til vårt skriv datert der vi kom med tilråding overfor Riksantikvaren om samla tilskotspost for 2013 når det gjeld statstilskot for Møre og Romsdal vedkomande post (freda bygg og anlegg), post 72.4 (kystkultur) og post 72.9 (verdsarv). Vi syner vidare til sak KF 11/13, handsama på kultur- og folkehelseutvalsmøte , vedkomande statstilskot frå Statsbudsjettet kap 1429, post 72 for Kultur- og folkehelseutvalet fatta følgjande vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet gir fylkeskultursjefen mynde til å fordele tilskot for 2013 innanfor dei gitte rammene for tilskot frå statsbudsjettet , til freda bygg og anlegg, kystkultur, verdsarv og fartøyvern, i høve innkomne søknader frå Møre og Romsdal. Fylkeskultursjefen vil leggje fram rapport om fordelinga av tilskota slik det vert gjort. Fordelinga av post og post vart lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet i møte Fordelinga av post er no òg ferdigstilt, og fylkeskultursjefen vil med dette leggje fram rapport om fordelinga, jf vedtak i kultur- og folkehelseutvalet av I tildelingsskriv av tildelte Riksantikvaren kr ,- til post verdsarv. Total sum innkomne søknader på posten var på kr ,-. Vurdering Ut frå den gitte tildelinga frå Riksantikvaren vedkomande statstilskot frå verdsarv for 2013 har fylkeskultursjefen foretatt følgjande tildeling: Gbnr 49/5, Norddal kommune, Olagarden, Ola Os-løa/naustet Eigar: Leiv Ivar Nerhus Dale, 6214 NORDDAL. Total kostnad: kr ,- Omsøkt: kr ,- Tildelt: kr ,- Side27

28 Side 2 Gbnr 126/1, Stranda kommune, Blomberg/Holten, råsa Eigar: Herdis Furstrand, Fjordvn. 7B, 6230 SYKKYLVEN Total kostnad: kr ,- Omsøkt: kr ,- Tildelt: kr ,- Gbnr 115/1, Stranda kommune, Vinje gard, kvernhus ved Vinjebru Eigar: Lars Olav Vinje, 6216 GEIRANGER Total kostnad: kr ,- Omsøkt: kr ,- Tildelt: kr ,- Gbnr 105/1, Stranda kommune, Matvika, stovehus Eigar: Anna Olivia Matvik, Rabbevegen 17, 6035 FISKARSTRAND Total kostnad: kr ,- Omsøkt: kr ,- Tildelt: kr ,- Gbnr 32/29, Norddal kommune, Fjørå, Fjørå kai Eigar: Fjørå kailag v/ Lars Selboskar, Fjøråa, 3210 VALLDAL. Total kostnad: kr ,- Omsøkt: kr ,- Tildelt: kr ,- Vidareføring av prosjektengasjement til restaureringshandverkar og administrativ leiar for Storfjordens Venner. Omsøkt: kr ,- Tildelt: kr ,- Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek rapporteringa til vitande. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Side28

29 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /5658 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato KF-23/13 Kultur- og folkehelseutvalet Økonomirapport pr , tannhelsesektoren Bakgrunn Etatsjefane skal levere økonomirapport minst 2 gonger årleg til politisk sektorutval. Økonomihandboka pkt 6.5 gir retningslinjer for innhald i rapporteringa../. Kopi av standard rapporteringsformular følgjer vedlagt. Rapporteringa gjeld driftsrekneskapen og investeringsområdet. Vurdering Det blir vist til vedlagte rapportskjema med fylkestannlegen sine kommentarar til avvik på rammene og tiltak for å rette opp avvika. Tannhelsetenesta sitt driftsresultat for 2012 viste eit underskot på om lag 3,6 mill. kroner. Årsaka til meirforbruket var i hovudsak meirforbruk på lønn og mindreinntekter frå betalande klientell. Meirforbruket på lønn skuldast mellom anna ein betra rekrutteringssituasjon og vakansar i mindre omfang enn det som var føresetnaden i budsjettet. Tidlegare år har ein hatt vanskar med å rekruttere kvalifisert personell, og mange stillingar har blitt ståande vakante over lang tid. Denne trenden snudde i Men fleire tilsette i stillingane inneber auka kostnadsnivå i forhold til tidlegare år, noko som pressar den økonomiske ramma. Fylkestinget vedtok i sak T-5/13 Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding at meirforbruket i tannhelsetenesta for 2012 skal dekkjast inn frå disposisjonsfondet. Dette vedtaket bidreg til ein noko lettare økonomisk situasjon i Prognosen for budsjettåret 2013 viser, etter økonomirapporteringa per 1. tertial, at vi vil gå i balanse. Føresetnaden for at denne prognosen skal halde, er at vi frå tidleg haust ikkje tilset tannlegar i fleire enn 6-7 av dei ledige stillingane. Dette er stillingar som er haldne vakante første halvår Stillingar som vi foreslår skal haldast vakante vil gå fram av økonomiplan Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek orientering om økonomirapport for 1. tertial 2013 for tannhelsesektoren til vitande. Anthony Normann Valen fylkestannlege Side29

30 Side30 Side 2

31 Side31 Side 3

32 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Hilde Hernes Hovland Saksnr Utval Møtedato KF-24/13 Kultur- og folkehelseutvalet Kultur - økonomirapportering - 1. tertial 2013 Bakgrunn I fylkeskommunen sine rapporteringsrutinar (jf økonomihandboka pkt 6.5) er det lagt opp til at etatsjefane skal rapportere til hovudutvala minst to gonger pr år (årsrapportering er ikkje medrekna). Fylkeskultursjefen rapporterte til fylkesrådmannen pr. 30. april d.å. (1. tertial) og legg fram denne rapporten for kultur- og folkehelseutvalet. Kopi av standard rapportskjema følgjer vedlagt. Rapporten gjeld driftsrekneskapen, ikkje investeringsområdet. Vurdering På det vedlagte rapportskjemaet har fylkeskultursjefen kommentert avvik på rammene. Eventuelle tiltak er også kommentert. Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek økonomirapport for 1. tertial 2013 til vitande. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg: Kultur økonomirapportering 1. tertial 2013 Side32

33 Økonomirapport - budsjettsjefen - kultur Rapportering pr Innarbeidd 1000 kroner frå Akkumulert hittil i år 2013 evalueringa Ansvarsområde Budsjett Drift Avvik Årsbudsjett Prognose Avvik 2012 Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse/fysisk akt Diverse kulturformål Resultat/netto forbruk Vakanser i forhold til budsjettert grunnbemanning, målt i månedsverk hittil i år: 0 Kommentarar til taldel: Ramme 54 Avvik skuldast manglande inntekter arkologi, og budsjettoverføring (frå ramme 57)knytt til prosjekt i handlingsprogram kultur. Dette vil bli justert innan 1. halvår. Ramme 55 Avvik skuldast overføring frå kommunane knytt til Møremusikarordninga. Dette blir utfakturert i mai. Ramme 56 Det er ikkje utbetalt tilskot til partnerkommunane i God Helse partnerskapen. Utbetaling skjer på bakgrunn av rapportering frå kommunane. Ramme 57 Tilskot er ikkje utbetalt, og budsjettoverføringar knytt til handlingsprogram kultur er ikkje overført dei forskjellige prosjekta. Tiltak for å rette opp eventuelle avvik: Vi jobbar aktivt med rekneskapskontroll og oppfølging gjennom heile året. Konklusjon/årsprognose: Kulturavdelinga vil halde seg innanfor rammene for Side 1 Side33

34 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Hilde Hernes Hovland Saksnr Utval Møtedato KF-25/13 Kultur- og folkehelseutvalet Disponering av mindreforbruk kulturavdelinga Bakgrunn I sak T-5/13 Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding Møre og Romsdal fylkeskommune, gjorde fylkestinget vedtak om å overføre mindreforbruket på kulturområdet til driftsramma for Tala er i kr. Ramme Teneste Nto korr Nto Resultat budsjett rekneskap 52 Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturformål Resultat: Mindreforbruket på ramme 53 Bibliotek skuldast i hovudsak prosjekt knytt til fylkesplan , handlingsprogram kultur. Prosjekta har gått over fleire år, og tiltaka har vore sett i verk gjennom heile prosjektperioden. Totalt sett har nokre av prosjekta blitt rimelegare enn budsjettert. Mindreforbruket på ramme 54 Kulturvern var på 3,602 mill. kroner. Dette beløpet er ikkje reelt då det i 2012 var lagt inn tilskot til Romsdalsmuseet på 4,3 mill. kroner. Tilskotet blei ikkje utbetalt i 2012, då byggeprosjektet ikkje kom i gang. Tilskot er innarbeidd i budsjett for 2013 med 4,5 mill. kroner. Det betyr at ramma for kulturvern hadde eit meirforbruk på ca kr i Meirforbruket knyter seg i hovudsak til manglande inntekter på sal av arkeologiske tenester. Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet har mindreforbruk i Dei siste åra har God Helse Partnarskapen fått ei årleg opptrapping på kr , slik at alle kommunane som ønskjer det kan delta i partnarskap om folkehelse. I 2012 var fortsatt ikkje alle kommunane med. Dette er i hovudsak grunn til mindreforbruket på ramme 56. Fom 2013 er det inngått partnarskapsavtaler med alle kommunane i Møre og Romsdal. Det reelle mindreforbruket for 2012 er kr Side34

35 Side 2 Vurdering Forslag til disponering av mindreforbruk for 2012, kr : Ramme 53 Bibliotek Eit av prosjekta i handlingsprogram kultur var lesestimuleringsprosjekt for Bokbåten (resultatmål 7, pkt 7.4). I prosjektet blei det kjøpt inn lesekoffertar for førskoletrinnet. Faktura på ca kr kom i januar 2013, og blei då ikkje belasta rekneskapen for Fylkeskultursjefen gjer framlegg om å føre attende kr av mindreforbruket. Bokbåten Epos er 50 år i Dette skal markerast hausten Fylkeskultursjefen gjer framlegg om å bruke kr av mindreforbruket til denne markeringa. Ramme 57 Diverse kulturformål: Dei siste åra har det vore tradisjon at udisponert mindreforbruk går til styrking av ramme 57 Diverse kulturformål, dvs ymseposten. Tilskot frå ramme 57 blir fordelt på alle områda innan kulturfeltet. Med bakgrunn i dette gjer fylkeskultursjefen framlegg om at kr av mindreforbruket går til styrking av ramme 57 Diverse kulturformål, ymseposten. Forslag til vedtak: Fylkeskultursjefen ber kultur- og folkehelseutvalet slutte seg til framlegg til disponering av mindreforbruket for 2012 på kr : Styrking av ramme 53 Bibliotek med kr i Styrking av ramme 57 Diverse kulturformål med kr i 2013 Arvid Blindheim fylkeskultursjef Side35

36 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Siri Ask Fredriksen Kjetil Håve Saksnr Utval Møtedato KF-26/13 Kultur- og folkehelseutvalet Spelemidlar fordeling A. TILDELING I STATSRÅD 2013 I statsråd 19. april 2013 vart det avsett kr av spelemidlane til idrettsanlegg i kommunane. Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er avsett ei ramme på kr til ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Ved fordeling av beløp er kriteria omtalt i St.meld. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen lagt til grunn. Ordinære nærmiljøanlegg Det er avsett kr til ordinære nærmiljøanlegg. Midlane er fordelt med lik prosentvis løyving til den enkelte fylkeskommune i høve til godkjent søknadssum. Mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg Det er avsett kr til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg. Midlane er fordelt i høve til tal på barn og ungdom i den enkelte fylkeskommune. Fylkeskommunar som har rapportert ikkje fordelte midlar frå tidlegare års tildelingar, tilsvarande eitt års tildeling, pr 1. april 2013 er ikkje tildelt midlar ved årets fordeling. Jamføre St.meld. 26 ( ) vil ordninga med tilskot til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg ikkje fortsette. Tildelte midlar i denne ordninga vil ikkje kunne tildelast søkjar etter 30. april Eventuelle ikkje fordelte midlar etter denne datoen kan nyttast som inndratte midlar, jf V-0732, pkt B. LØYVING TIL MØRE OG ROMSDAL Til utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i år kr (i fjor kr ) til fordeling i Møre og Romsdal. Kr (i fjor kr ) er fordelt på ordinære anlegg, kr (i fjor kr ) til ordinære nærmiljøanlegg og kr (i fjor kr ) til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg. Møre og Romsdal har den 6. høgste tilskotsramma blant fylkeskommunane i landet. I fjor hadde Møre og Romsdal den 5. høgste tildelinga. Tildelinga til fylka varierer frå kr (Finnmark) til kr I tillegg skal det fordelast kr i rentemidlar, kr i inndregne midlar og kr 5000 i ikkje fordelte midlar. Side36

37 Side 2 C. KRAV TIL VEDLEGG TIL SØKNADEN Det følgjer 5 vedlegg med søknaden. Fylkeskommunen skal vurdere om vedlegga stettar dei krava Kulturdepartementet (KUD) har fastsett. 1. Idrettsfunksjonell førehandsgodkjende planar med behovsoppgåve for søknaden Førehandsgodkjenning må vere i orden med stempel og underskrift frå kommunen/ KUD innan 15. januar Førehandsgodkjende planar/teikningar for anlegget skal følgje søknaden. Det skal gå fram av påteikning og stempel på planane/ teikningane kven som har godkjent dei. Kulturdepartementet skal godkjenne dei største anlegga: Alle typar hallar og alle tiltak i desse Kunstisflater Hoppbakkar K lik eller større enn 75m Utfortraséar Prøveprosjekt/prøveanlegg Utandørs symjeanlegg Undervarmeanlegg i kunstgrasbanar Større motorsportanlegg med samla kostnad større enn 5 mill kr. Innandørs skyteanlegg med skyteavstand 25 meter og lengre Alle andre anlegg skal godkjennast hos kommunen. 2. Detaljert kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget skal vere sett opp på ein slik måte at det lar seg kontrollere. Nemning av mengde i m/m2/m3 skal referere seg til dei planar som ligg føre, og skal kunne kontrollerast mot desse. Kostnadsoverslaget skal vere så detaljert at arbeid som skal utførast som dugnad kan spesifiserast. Totalkostnaden for anlegget skal vere oppgitt (fordelt på kostnader med rett til tilskot og kostnader som ikkje har det). Administrasjon kan maksimalt utgjere 5 % av godkjent kostnadsoverslag. Detaljert kostnadsoverslag skal leggjast fram ved revisjon av sluttrekneskapen. 3. Finansieringsplan utgreiing og dokumentasjon for dei einskilde postane Finansieringsplanen skal ha dekning for anlegget sine samla kostnader. Med unntak av søknadssum, skal stadfesting på at alle postar i finansieringsplanen er tilgjengelege/disponible, leggjast ved utgreiinga. - Eigenkapital skal stadfestast ved kontoutskrift frå bank, post eller liknande. Kontoutskrifta skal vise at beløpet er bunde til bygging av anlegget. Aksjekapital skal dokumenterast. - Kommunalt og/eller fylkeskommunalt tilskot skal vere stadfesta med kopi av vedtaket. - Private tilskot/gåver, til dømes reine pengetilskot, materiale, rabattar og liknande, skal vere stadfesta ved underteikna gåvebrev. Ved berekning av verdi av rabattar skal det takast utgangspunkt i reelle, konkurransedyktige marknadsprisar. Det er ikkje høve til å berekne meirverdiavgift på rabattar. - Dugnadsarbeid skal gå fram i eigen dugnadsoversikt utarbeidd med utgangspunkt i dei arbeid som etter kostnadsoverslaget skal utførast på dugnad. Dugnadsarbeidet blir prisa til den verdi arbeidet er berekna til i kostnadsoverslaget. Det er ikkje høve til å berekne meirverdiavgift på dugnad. - Lån skal vere stadfesta med kopi av lånetilsegn. Eventuelle lånevilkår må vere oppfylte/aksepterte. Side37

38 Side 3 - Ved bruk av lån og eigenkapital må lag og foreiningar ha årsmøtevedtak som stettar dette. 4. Forvaltning, drift, vedlikehald og utviklingsplan (FDVU) med budsjett - Plan for bruk, med budsjetterte utgifter og inntekter (gjeld alle anlegg). - Plan for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling med tilhøyrande budsjett (gjeld berre for fleirbrukshallar, symjehallar og spesialhallar). 5. Tinglyst skøyte/leigeavtale Det er krav om tinglyst skøyte/leigeavtale på 40 år. For nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For turstiar/turvegar er det høve for leigeavtale heilt ned i 10 år. D. RUTINAR FOR SAKSHANDSAMING Kulturavdelinga ser det som ei kommunal oppgåve å kontrollere/vurdere, og eventuelt innhente ytterlegare vedlegg frå søkjaren, før søknaden elektronisk vert overført til fylket gjennom kkd-idrettanlegg.no. I tida 15. januar til 15. mars vurderer kulturavdelinga om vedlegga er i orden. Det vert innhenta naudsynt tilleggsinformasjon, slik at eit så stort tal med søknader som mogleg kan godkjennast før oversikt over desse vert sendt Kulturdepartementet. I denne perioden er det gjennomført eit samarbeidsmøte med idretten/ anleggsrådet. Anleggsrådet tilrådde prioritering av tilskot i møte 12. februar og 18. mars, sjå vedlegg. E. REGLAR FOR FASTSETJING AV TILSKOT Reglane for tildelinga 2013 er gitt i «Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012 (Publikasjonsnr V-0732)». Hovudregelen for ordinære anlegg er stønad på ein tredel av godkjent kostnad inntil kr På større og meir kostnadskrevjande anlegg er det mogleg å oppnå større summar. På ordinære nærmiljøanlegg er hovudregelen halvparten av godkjent kostnad inntil kr Sluttkostnaden er lik kontantutgifter pluss godkjent verdi av gåver, dugnad og rabattar. Oversikt over godkjent gåve-, rabatt- og dugnadsliste skal leggjast fram for revisor. F. GRADERTE STØNADSSATSAR Kommunar med færre enn 2000 innbyggjarar per og ei fri inntekt under 50 % av landsgjennomsnittet vert gjeve 10 % ekstra tilskot ut over ordinære satsar, då berre i samband med bygging av små fleirbrukshallar og små symjehallar. For årets tildeling er det berre kommunane Norddal, Stordal, Midsund, Sandøy og Halsa dette gjeld for i Møre og Romsdal. Generelle merknader 1. Søknader som har fått tildeling tidlegare skal få dekka restbeløpet. (Gjentekne søknader.) 2. Det resterande beløpet skal nyttast til andre godkjende søknader. 3. Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemma skal prioriterast. 4. Søknader som gjeld rehabilitering til lysanlegg med PCB-haldig armatur, jf bestemmelsane i V-0732, pkt 2.6.4, skal prioriterast. 5. Anlegg som får tilskot lik eller mindre enn normalsatsen, kr (ekskl særlege tilskotssatsar og Nord-Norge-tillegg), skal ikkje delast. 6. Anlegg som får tilskot på meir enn normalsatsen kan få tilskotet fordelt over to år, med ein halvdel kvart år. 7. Anlegg som får tilskot på meir enn kr kan få tilskotet fordelt over tre år, med ein tredjedel kvart år. Side38

39 Side 4 8. Anlegg som ikkje vert tildelt midlar i år kan søkje på nytt, og bli vurdert ved neste års fordeling, på linje med andre søknader. 9. Det er prosjekt som inngår i ein vedteken kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet som har rett på tilskot (gjeld ikkje nærmiljøanlegg forenkla ordning). G. SAKSHANDSAMING OG PRIORITERINGAR FOR 2013 I årets sakshandsaming er følgjande prioriteringar lagt til grunn for fylkeskultursjefen sitt framlegg til fordeling av spelemidlar: - Stortingsmelding nr 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» - Fylkesplan Sak KF-6/13 Handlingsprogram for fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Sak KF-13/13 Spelemidlar til anlegg for idrett og friluftsliv 2013 generelle prioriteringar - Kommunal prioritering - Prioritering frå andre (sjå vedlegg motteke frå Anleggsrådet til Møre og Romsdal Idrettskrets, Det Frivillige Skyttervesen Mørekretsen, Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, Sunnmøre Fotballkrets) - Befolkningstal i den enkelte kommune - Dekningsgrad - Søknadssum og tal på søknader frå den enkelte kommune - Totalt tildelt frå spelemidlane i Totalt tildelt frå spelemidlane dei seinaste åra Generelt Både Stortingsmelding nr 26 ( ) og sak KF-6/13 legg vekt på at anlegg skal ha ein profil som legg til rette for eigenorganisert fysisk aktivitet. Det er viktig å tilpasse anleggsmassen til aktivitetsprofilen i befolkninga. Dei aktivitetane som har stor deltaking, har som regel behov for ei større anleggsmasse enn mindre populære aktivitetar. For den einskilde kommune har vi prøvd å følgje den kommunale prioriteringa. I dei kommunane der idrettsrådet har gjort ein uttale, er denne vekta mot kommunen si eiga prioritering. Det er som regel stort samsvar mellom desse to prioriteringane. Saka er òg drøfta med Møre og Romsdal idrettskrets sitt anleggsråd i møte : Anleggsrådet opprettholder tidligere vedtatte kriterier for prioritering: Aktivitetsflater som tar hensyn til rekrutteringsarbeid for barn og unge skal fortsatt prioriteres. Men anleggsrådet innser at det i spesielle tilfeller også er nødvendig å prioritere hus/lager etc for å legge et godt grunnlag for god og rasjonell drift og utnyttelse av selve aktivitetsflatene. Anleggsrådet vil videre signalisere at det er svært viktig at det arbeides aktivt både idrettspolitisk og politisk med de 3 store utfordringene en nå har innenfor idretten og spesielt når det gjelder anleggsutviklingen: - Momsreformen - Det store etterslepet på spillemidler - Langsiktig finansiering over statsbudsjettet Når det gjelder etterslepet, har en følgende forslag til løsninger: - Nasjonale anlegg, og anlegg som skal realiseres for å kunne arrangere større mesterskap, må i fremtiden finansieres direkte over statsbudsjettet. - Andre større idrettsanlegg, som inneholder en folkehelsedel, og som utløser store tilskudd fra spillemidlene, må kunne finansieres over andre budsjetter. Eksempel på dette kan være bade- Side39

40 Side 5 land/folkebad, der et minimumskrav må være, at det som ikke er selve idrettsdelen skal finansieres for eksempel over helsebudsjettet. - Endring av tippenøkkelen slik at det blir en større andel til idretten vil kunne redusere etterslepet betydelig. Anleggsrådet i Møre og Romsdal mener at innfasingstiden for endring av tippenøkkelen må minimeres. De signalene som er gitt i de 2 siste kulepunktene vil ha enorm betydning for å kunne opprettholde og forsterke lokale initiativ, samt generere stor og nødvendig frivillighet i idrettslagene. En frivillighet som kommer samfunnet til nytte. Søknader med godkjent søknadssum over 1,5 mill. foreslås delt i 2, mens godkjent søknadssum over 3 mill. deles i 3. Anleggsrådet vil gi signaler til kommunene om at det er nødvendig å ha fokus på tilstrekkelige ressurser i forbindelse med årlig saksbehandling av spillemiddelsøknadene. Ordinære nærmiljøanlegg I tillegg til kommunen si eiga prioritering har det vore viktig å sjå på aktivitetsprofilen, spesielt blant barn og unge, i fordelinga av spelemidlane. Vidare er tal på eksisterande nærmiljøanlegg i kommunen teke med i vurderinga. Vi viser her til sakene KF-6/13 og KF-13/13 for retningslinjer for fordeling til denne søknadsgruppa. Ordinære anlegg Vi viser her til sak KF-13/13 for retningslinjer for fordeling til denne søknadsgruppa. I sak KF-13/13 «Spelemidlar 2013 generelle prioriteringar» vart følgjande vedtak gjort: Friluftsliv og rehabilitering av idrettsanlegg blir prioritert. Det skal arbeidast for å få fleire gode friluftslivsanlegg, både i nærområdet der folk bur og anlegg som strekkjer seg over store område og fleire kommunar. Anlegg med spesielt stor regional verdi og anleggstypar som dekkjer framtidige behov blir prioritert i spelemiddeltildelinga Interkommunale anlegg skal prioriterast. Etterslepet etter store anlegg må avgrensast mest mogleg. Samlokaliserte anlegg blir prioritert. Maksimalt 2 nye kunstgrasbanar vil få tildeling i Fylkeskommunen skal vere merksam på, og eventuelt prioritere, anlegg som treff nye målgrupper. Retningslinjer og satsingsområde lagt i fylkesplan og sak KF-6/13 skal følgjast så langt som råd. H. INNKOMNE SØKNADER FOR 2013 Det har kome inn i alt 233 søknader frå alle dei 36 kommunane i Møre og Romsdal. Godkjent samla anleggskostnad er kr (kr i 2012). Godkjent søknadssum er kr (kr i 2012) Side40

41 Side 6 Søknadene er delt i 2 hovudgrupper: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Tal søkn. Tal godkj. søkn. Godkj. søkn.sum Tilrådd tal søkn. Tilrådd sum tilskot Dekning i prosent % % Sum % Prosentvis tilsegn til dei særskilde kategoriane Godkjent søkn. sum Tilrådd sum tilskot Fotballanlegg % Fleirbrukshallar % Idrettshus % Skianlegg % Friidrettsanlegg % Skytteranlegg % Friluftlivsanlegg % Svømmeanlegg % Dekning i prosent I. FORDELINGA AV SPELEMIDLAR FOR 2013: 1. Ordinære nærmiljøanlegg (sjå vedlegg) 2. Ordinære anlegg (sjå vedlegg) J. SØKNADER SOM FÅR AVSLAG DÅ DEI IKKJE ER FORMELT I ORDEN 33 søknader (23 i fjor) er etter vår vurdering ikkje formelt i orden. Til søknadsfristen 15. januar 2013 var mange av søknadene svært mangelfulle. Etter gjennomgang av alle søknader får alle kommunane oversikt over innkomne søknader og eventuelle manglar ved desse. Slik utsending vart gjort ut i byrjinga av februar. Frist for ettersending var 1. mars. Molde kommune Molde Rytterklubb Ridesenter Anlegget manglar fornya idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Kostnaden på anlegget er dobla frå tidlegare søknad utan at dette er dokumentert. Det må og sendast inn ein ny finansieringsplan Stall Molde Hestesportsenter Finansieringplanen er uoversiktleg og ukorrekt. Det manglar dokumentasjon på eigenkapital, lånetilsegn og årsmøtevedtak frå rytterklubben på låneopptak og bruk av eigenkapital. I tillegg manglar det skjøte/leigeavtale i søknaden. Side41

42 Side Bergtjønna Skaret tursti Det manglar dokumentasjon på finansiering, kostnad og skjøte/leigeavtale for anlegget M.O.I sevicebygg og toalett Det manglar dokumentasjon på kostnadene og på finansiering av anlegget (med unntak av kommunal andel). I tillegg ligg det ikkje ved skjøte/leigeavtale. Kristiansund kommune Dahle hallen Anlegget fekk midlar i 2012, og kan ikkje søkje om meir midlar til dette tiltaket Torvhaugen fotballbane Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved Torvhaugen fotballbane Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved Torvhaugen fotballbane Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved Torvhaugen fotballbane Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved Torvhaugen fotballbane Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved Torvhaugen fotballbane Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved. Herøy kommue Herøy varmtvassbasseng Det manglar dokumentasjon på delar av finansieringa av anlegget. I tillegg manglar det ein driftsplan som viser samhandling med svømmeklubb samt forvaltnings-, drifts- og vedlikehaldsplan for anlegget. Norddal kommune Valldal stadion klubbhus Det manglar teikningar som viser universelt utforma tilgang mellom 1. og 2. etasje. Det manglar dokumentasjon på kostnader og finansiering. Stranda kommune Stranda stadion Innsendte teikningar er for dårlege til å lesast og det manglar dokumentasjon som skal følgje førehandsgodkjenninga. Det er lagt inn for høg søknadssum på spelemidlane i finansieringsplanen, og det manglar årsmøtevedtak på å ta opp lån og lånetilsegn frå banken. Det ligg ikkje ved plan for drift av anlegget. Side42

43 Side Fjellbakken Ingen av vedlegga som er kravd for å få ein godkjent spelemiddelsøknad ligg ved, med unntak av dokumentasjon på rett til bruk av grunn. Stordal kommune Snøproduksjon ved Stordal Alpinsenter Det manglar dokumentasjon på finansieringa, driftsplan og rett til bruk av grunn. Skodje kommune Lysløype ved Skodje stadion Dei førehandsgodkjende planane viser ikkje om anlegget er godt nok universelt utforma. Det manglar opplysningar om ledelinjer, lysstyrke, merking, stigning/fall og vintervedlikehald. Kostnadene er ikkje dokumentert og det manglar finansiering av anlegget. For opptak av lån må årsmøtevedtak frå klubben følgje søknaden. Haram kommune Søvik skule Anlegget manglar førehandsgodkjenning frå Kulturdepartementet. Vestnes kommune Fiksdal oppvekstsenter, aktivitetsflate Vedlegg 1, idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, var ikkje vedlagt i godkjent stand til 15. januar 2013, i tillegg er søknad innsendt for seint Fiksdal oppvekstsenter, kunstgrasdekke Vedlegg 1, idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, var ikkje vedlagt i godkjent stand til 15. januar 2013, i tillegg er søknad innsendt for seint Fiksdal oppvekstsenter, aktivitetsflate Vedlegg 1, idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, var ikkje vedlagt i godkjent stand til 15. januar 2013, i tillegg er søknad innsendt for seint. Nesset kommune Eidsvåg helseløype del III Ingen av vedlegga som skal ligge ved ein spelemiddelsøknad er godkjent. Midsund kommune Holsvatnet tursti Det manglar fleire dokument som skal følgje førehandsgodkjenninga, kva som skal gjerast på dugnad er ikkje spesifisert og det er fleire finansieringsplanar som følgjer søknaden. Aukra kommune Aukrahallen Anlegget har ikkje idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning frå Kulturdepartementet. Side43

44 Side Nye Riksfjord skole aktivitetspark Omsøkte element er ikkje spelemiddelberettiga. Fræna kommune Vikan gamle skole Omsøkte element er ikkje spelemiddelberettiga Haukås Ballbinge Anlegget manglar kr i finansiering Tornes kunstgrasbane Omsøkte element er ikkje spelemiddelberettiga Elnesvågen kyststi Det manglar dokumentasjon på belysning, og kostnadsoverslaget må setjast opp slik at det er mogleg å sjå kostnadene på det som det blir søkt på. Eide kommune Eide kunstgrasbane Anlegget manglar lånetilsegn frå bank. Surnadal kommune Hjelmen skytebane, elektronikk 15 m Søknaden er trekt av søkjar. Rindal kommune Gapahuk ved Gråurtjønna Det manglar vedtak på bruk av eigenkapital og grunneigaravtalen har for kort varigheit. Smøla Øyrin Anlegg for sommar- og vinteraktivitet Søkjarorganisasjon har ikkje fått godkjent vedtekter av Kulturdepartementet. Forslag til vedtak: 1. Spelemidlane 2013 til Møre og Romsdal, i alt kr kr (rente og inndregne midlar) vert tildelt søkjarane som vist i vedlagte prioriteringslister. A. Nærmiljøanlegg Nye prosjekt 27 søknader kr Samla sum kr Side44

45 Side 10 B. Ordinære anlegg Tidlegare tilsegn 9 søknader kr Nye prosjekt 40 søknader kr Samla sum 49 søknader Kr Ikkje godkjende søknader I alt 33 søknader som ikkje er formelt i orden, får avslag med grunngjeving gjeve i saksframstillinga. 3. Fordeling av inndregne, rente- og tilbakebetalte midlar Rentemidlar (kr ), inndregne midlar (kr ) og ikkje fordelte midlar (kr 5000) er ført inn i spelemiddelfordelinga Endeleg tilsegn vil bli gjeve etter eventuell klagehandsaming. Ved imøtekomen klage vil desse bli vurdert på nytt. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Spelemidlar nærmiljøanlegg 2 Spelemidlar ordinære anlegg 3 Fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene Møre og Romsdal fylkeskommune - overføring av tilskot av spelemidlar til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg Protokoll februar 6 Protokoll frå møte i anleggsrådet 7 Prioritering av spillemidler skyteanlegg 8 IDRETT ADM 2013 Prioritering av Spillemiddelsøknader Prioritering spillemiddel 2013.pdf 10 IDRETT Politisk 2013 Anlegg prioritering av spillemidler anlegg 11 IDRETT Post 2013 Anlegg innspill om spillemiddelfordeling 12 Prioritering spelemidlar Side45

46 Innkomne spillemiddelsøknader Anleggsid Anleggsenhetsnavn Søker Søknadsgruppe Type Anleggskategori Anleggstype Kostnadsoverslag Bolsøya Skole Molde kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Kunstgressløkke Ballbinge ved Dyrkorn Stordal kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge grendahus Vanylven turløyper - Vanylven Idrettsråd Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turløype tilrettelegging Ørskog DiscGolfPark Ørskog kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Frisbeeanlegg Spjelkavik barneskole, Ålesund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg turnbasseng fase (2) Eidsvåg helseløype del I Nesset kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Nerlandsøy skule, Ballbinge Herøy kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge (M&R) Klipa fiskeplass - tursti Eide kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Friluftsliv Tursti Batnfjord tur- og helseløype Batnfjord bygdalag Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Abus basketballbane Aure kommune Nærmiljøanlegg Ny Diverse anlegg Skoleanlegg Molnesrema ballbinge Molnesrema Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge velforening Sandane friluftsområde Midøy velforening Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Friluftsområde Bruhagen idrettspark - Averøy kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbane næ Gjøra lysløype Driva IL Nærmiljøanlegg Fornyet Skianlegg Skiløype Raudsandfjellet tursti Rausand IL Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Tursti Eidsdal stadion - Eidsdal IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke basketballbane Valdervoll friidrettsanlegg Valder IL Nærmiljøanlegg Fornyet Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Saunesparken Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Ny Diverse anlegg Idrettspark Dalane skule ballbinge Ørsta kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Liabygda idrettsplass - Liabygda IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Sandvolleyballban sandvolleyballba e Åndalsnes u.skole - Rauma kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Diverse anlegg Skoleanlegg Uteområde del 2A Klatrejungel Sylte skole Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Hinderløype Angvik Tursti Angvik bygdalag Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Liabø skole - Liabø skole Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Aktivitetsområde for turni Sandane friluftsområde Midøy velforening Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Friluftsområde Eidsdal stadion - Eidsdal IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke basketballbane Volda skatepark - skatingdel Volda kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Søknader under får ikkje tilsegn i Langmyra skole Turnbasseng Molde kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Oppdølbakken K 10 Hjelset Fram Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Sekken - turstii Sekken IL Nærmiljøanlegg Fornyet Friluftsliv Tursti Romsdalsmuseet Helseløype Molde kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Storliavegen utbedring av Molde Byes Vel Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turløype nedre del Spjelkavik barneskole, Ålesund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg turnbasseng fase (2) Blindheim Idrettspark, Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Sandvolleyballban sandvolleyball, b e Blindheim Idrettspark, Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Sandvolleyballban sandvolleyball, b e Blindheim Idrettspark, Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Sandhåndballban sandhåndball, ban e Blindheim Idrettspark, Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Sandhåndballban sandhåndball, ban e Volsdalsberga Ålesund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Sandvolleyballban Sandvolleyballbane (2) e Ulstein ungdomsskule, Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg aktivitetsanlegg Saunesparken Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Diverse anlegg Idrettspark Saunesparken Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Ny Diverse anlegg Idrettspark Nærmiljøanlegg Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Side46 Søkers søknads. Godkjent kostnad Godkjent Søknads. Tilsegn ordinære Tilsegn ikkje fordelte Tilsegn indratte Tilsegn rentemidlar

47 Volda Skatepark - BMXanlegg Volda kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg BMX-anlegg Volda Skatepark- streetbanedel Volda kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Åndalsnes u.skole - Rauma kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Uteområde del 2 B Furulia beachvolleyballbane Isfjorden IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Sandvolleyballban e Furulia skøytebane Isfjorden IL Nærmiljøanlegg Ny Isanlegg Ishockey, naturis Eidsvåg helseløype del II Nesset kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei aktivitetsanlegg, Jendem Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Diverse anlegg Skoleanlegg skole Bjørnsund Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball grusbane Hustad Ballbinge Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge lillebakken ballplass Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Balløkke Henda skole - ballplass Averøy kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke Rangøya kystfriluftsområde - Averøy kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Balløkke balløkke Angvik Tursti Angvik bygdalag Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Liabø skole - Flerbruksbane Halsa kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbane med kunstgre Abus volleyballbane Aure kommune Nærmiljøanlegg Ny Diverse anlegg Skoleanlegg Fiksdal oppvekstsenter, Vestnes kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke aktivitetsflate Fiksdal oppvekstsenter, Vestnes kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbane kunstgrasdekke Fiksdal oppvekstsenter, Vestnes kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg aktivitetsflate Eidsvåg helseløype del III Nesset kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Holsvatnet tursti Midsund jeger og Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Friluftsområde fiskeforening Nye Riksfjord skole Aukra kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg aktivitetspark Haukås ballbinge Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Tornes kunstgrasbane Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Fotballanlegg Fotball Elnesvågen kyststi Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turløype Øyrin- Anlegg for sommer og vinteraktivi Øyrin Nærmiljøanlegg Fornyet Friluftsliv Friluftsområde Totalt 67 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00kr ,00 kr 5 000,00 kr ,00 kr ,00 Side47

48 Innkomne spillemiddelsøknader , Side av 12 Anleggsid Anleggsenhetsnavn Søker Søknadsgruppe Type Anleggskategori Anleggstype Kostnadsoverslag Søkers søknads. Godkjent kostnad Godkjent Søknads. Tilsegn ordinære Tilsegn rente Tilsegn inndratt Træffhuset Træffhallen AS Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, storhall Reknesbanen kunstgress Molde kommune Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball Larsgårdshallen Ålesund Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, kommune normalhall Blindheim Idrettspark, Blindheim IL Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball NordVesthall1 flerbrukshall Nordvesthall1 AS Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Larsnes barneskule / Sande kommune Ordinære anlegg Gjentatt Aktivitetssal Samfunnshus(idrett Breidablikk (Møre og Romsdal) sdelen) Fjellsetra skianlegg Sykkylven Ordinære anlegg Gjentatt Skianlegg Alpinanlegg Friluftssenter Ridehall Nymoen Trollheimen ride Ordinære anlegg Gjentatt Hestesportanlegg Ridehall og kjørelag Aure idrettshall Aure kommune Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Aspholåsen - lysløype Istad IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Skiløype Slevika - Hatlane syd turveg Ålesund Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei kommune (2) Heid Tursti Herøy kommune (M&R) Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turløype Hau-Pe brua Øvre Stordal Vel Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Friluftsliv ikke definert Tursti Herjevatnet rundt Holmemstranda Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti I.L Tursti Åndalsnes - Nesaksla del 2 Rauma kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Kyststi i Bud, Forlengelse Fræna kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Rollon-bana Rollon Spkl Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Tursti Åndalsnes - Nesaksla Rauma Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti del 3 kommune Sødalen Motorcrossbane Kristiansund Ordinære anlegg Fornyet Motorsportanlegg Motorcross Motocrossklubb baneracing Nye Ulsteinhallen Ulstein Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, kommune storhall Mork idrettsplass - Grykameratene Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball IL Halsa stadion idrettshus Halsa IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Harøy Kunstgrasbane Sandøy Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune Øydegard golfbane Tingvoll Ordinære anlegg Fornyet Golfanlegg Golfbane 6 hull golfklubb Valdervoll klubbhus med Valder IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Klubbhus garderober og lager Måndalen stadion Måndalen Ordinære anlegg Fornyet Friidrettsanlegg Friidrett idrettslag Kunststoffbane Tingvollhallen Tingvoll kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Elnesvågen kyststi Fræna kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turløype Tornes Tursti Fræna kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Tursti Åndalsnes - Nesaksla del 1 Rauma kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Synnalandsdalen trimløype Brattvåg IL Nærmiljøanlegg Fornyet Friluftsliv Tursti Munken badeplass - Volda kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Badeplass ftrilufytsområde -turs Turvei Hoel - Sylte Byggetrinn Kristiansund Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei av 2 kommune Bogneset - Slevika turveg Ålesund kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Side48

49 Heid Tursti Herøy kommune Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Turløype (M&R) Turkart Volda sentrum Volda kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Friluftsliv ikke definert Synnalandsdalen trimløype Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Tursti Venjesdalen /Vengedalen - Molde og Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Romsdalseggen Romsdals Turistforening Eidsvågleira sanitæranlegg/ Nesset Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Badeplass dusj kommune Skjevikåsen - lysløype Hjelset Fram Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Turvei Omsundet idrettspark - lager Frei Fotballklubb Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Mauseidvåg stadion lager Mauseidvåg og Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke Solevåg IL Angvik ballplass Angvik Kunstgrasbane SA spes Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Eidehallen - klubbhus Eide og Omegn Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Fotballklubb Utheimsmyrene Kårvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Kart Orienteringskart orienteringskart Fossdalen stadion idrettshus Valsøyfjord IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Aure skytesenter Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane (inne) Legene idrettsanlegg Åmdal IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball grusbane Sykkylven golfpark Sykkylven golfklubb Ordinære anlegg Fornyet Golfanlegg Golfbane 9 hull Søknader under får ikkje tilsegn i Moldebadet KF Molde kommune Ordinære anlegg Fornyet Bad og svømmeanlegg Badeland/Park Sunndal rådhus innendørs skytebane Hov Skytterlag Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane (inne) Skjevik ungdomsskole - Kunstgressbane Molde kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Skålahallen - idrettshall Skålahallen A/L Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Skaret Skiskytteranlegg Molde og Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skiskytteranlegg Omegn IF Skaret Skisenter Utbedring av Skaret skisenter Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skiløype NM traaeer BA Granlia Kunstgress Molde FK Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Tostenplassen Rival Kunstgressbane Rival, Spkl Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Spjelkavik stadion - 7'erbane Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Skarbøvik Skarbøvik IF Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Moa Kunstgrasbane Herd Spkl Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Emblemsfjellet 3, o-kart Emblem IL Ordinære anlegg Ny Kart Orienteringskart Sunnmørshallen Ålesund Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune (2) Hatlane Idrettshall Ålesund Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, kommune normalhall Kristiansund kunstisbane Kristiansund kommune Ordinære anlegg Fornyet Isanlegg Isflate, kunstis Atlanten kunstisbane idrettshus Kristiansund kommune Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Dahlehallen skytebane DFS 15 M, elektron Fosna Skytterlag Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane (inne) Kvernberget Klubbhus Møre Flyklubb Ordinære anlegg Ny Idrettshus Klubbhus Kvernberget Hangar Møre Flyklubb Ordinære anlegg Ny Luftsportanlegg Luftsport, ikke definert Åheim barne- og ungdomsskule Vanylven kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Gursken Kunstgrasbane Sande kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball (Møre og Romsdal) Bergsøy stadion, kunstgras Herøy kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball (M&R) Gurskøy IL, Kunstgrasbane Herøy kommune (M&R) Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Side

50 Nye Høddvoll kamparena Ulstein Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune Ny Kunstgrasbane Solsida Stadion Haddal IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Lagerbygg Hareid stadion Hareid kommune Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Sunnmøre golfklubb Sunnmøre Ordinære anlegg Fornyet Golfanlegg Driving-Range Golfklubb Langemyra Mork - Mork IL Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Kunstgrasbane Volda skisenter Reset - VTI Ski Nordisk Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Klubbhus Tidtakerbygg/klub Volda skisenter - Volda T&IL Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skiskytteranlegg skiskytteranlegg Volda skisenter - Volda T&IL Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skiskytteranlegg Skiskytteranlegg del er bane kunstgras Ørsta Idrettslag Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Ørskogbanken Stadion Ørskog Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune Eidsdal stadion kunstgras Norddal Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kommune Eidsdal stadion friidrett Norddal Ordinære anlegg Ny Friidrettsanlegg Friidrett kommune Kunststoffbane Gudbrandsjuvet - toalett Statens Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus vegvesen (2) Muritunet - treningssenteret Storfjord Ordinære anlegg Ny Aktivitetssal Trimrom/ Fjordtrim Helsesenter helsestudio Strandahallen Stranda Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, kommune normalhall Hellesylt stadion Stranda Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune Stordal alpinsenter - Stordal Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Nakkeløypa Alpinsenter A/S Overøye tidtakarbu Stordal Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Tidtaker/sekretariat Alpinsenter A/S m.m Turløype (ski) mellom Overøye Stordal Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Skiløype og Langsæt kommune Ikornnes stadion Ikornnes IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Ikornnes stadion Ikornnes IL Ordinære anlegg Fornyet Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Fjellsetra skianlegg Sykkylven Ordinære anlegg Ny Skianlegg Alpinanlegg Friluftssenter Fjellsetra skianlegg Sykkylven Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Friluftssenter Sykkylven skytestadion 100m Sykkylven jeger Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane 100m og fiskeforening Sykkylven skytestadion Sykkylven Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skytterhus skyttarhus Skyttarlag Sykkylven motocrossanlegg Sykkylven Ordinære anlegg Fornyet Motorsportanlegg Motorsport motocrossklubb motocrossløype Kunstgrasbane ved Skodje Skodje Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball stadion kommune Garasje for trakkemaskin på Skodje IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke Fylling spes Vasset - lil-tun Langevåg IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Sundsmyra kunstgrasbane Mauseidvåg og Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Solevåg IL Solevåg fleirbrukshall Sula kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Godøy kunstgrasbane Godøy Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Giske skule ballbane lita Giske kommune Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbane Vigrahallen idretts- og Giske kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, fotballhall normalhall Brattvåg stadion Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgrasbanen Brattvåg Fotballhall Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Brattvåg fotballhall- klatrevegg Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) Side50

51 Uggedalen kunstgress Norborg Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Anleggsutvikling Uggedalen 7èr Norborg Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball bane Anleggsutvikling Nordøyhallen klubbhus Nordøyhallen Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Klubbhus Nordøyhallen - fleirbrukshall Nordøyhallen Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Åfarnes klubbhus Holmemstranda IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Måndalen stadion redskapshus Måndalen idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Utstyrshus ved ski og Isfjorden IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus skyteanlegg i Isfj Skorgedalen skisenter - Rauma Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Varmestue,redska Skisenter A/S Eidsvåg Nesset Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kommune Nessethallen Nesset Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, kommune normalhall Riksfjord stadion, garderobe og Gossen IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball ubestemt tribuneb Nordstemmet skytterhus Nordstemmet Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytterhus Skytterlag Brynhallen Bryn, IL Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Frænahallen Fræna kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Sylte skule Fræna kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Skarbakkane K 90 Skarbakken A/L Ordinære anlegg Ny Skianlegg Hoppbakke Tornes kunstgrasbane Elnesvågen og Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball O. IL - Fotball Fræna Hestesportsenter, Fræna Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridehall Ridehall Rideklubb Fræna Hestesportsenter, Fræna Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridebane utendørsbane Rideklubb Batnfjord kunstgras 7-bane Batnfjord IL Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbane Sunndal sportshall ny Sunndal Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, flerbrukshall for kommune normalhall Sande kunstgrasbane Sunndal Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune Dalaråa skytebane Sunndal Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane (ute) Pistolklubb Sunndalshallen Sunndalshallen Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Treningshall a.s 70x Øye stadion Surnadal Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kommune Smørehall Nordmarka Surnadal IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Tidtaker/sekretariat idrettssenter m.m Standplassbygg Bæverdalen Bæverdalen Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane (ute) skytebane Skytterlag Nytt lysanlegg Syltøran Surnadal IL Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball ubestemt kunstgrasbane Kvanne motorcrossbane Surnadal kommune Ordinære anlegg Fornyet Motorsportanlegg Motorsport motocrossløype Nelvika skytebane Smøla Skytterlag Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skytterhus Nelvika innendørs skytebane Smøla Skytterlag Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skytebane (inne) Aure svømmehall Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Bad og Svømmebasseng svømmeanlegg Nordvestveggen Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) Aure treningsrom Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetssal Trimrom/ helsestudio Molde Rytterklubb Ridesenter Molde Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Rideanlegg ikke def Rytterklubb Stall Molde Hestesportssenter Molde Ordinære anlegg Ny Hestesportanlegg Stall Hestesportsklub b Bergstjønna - Skaret tursti Molde Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Cykleklubb M.O.I servicebygg og toalett Molde og Omegn IF Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Side51

52 Dahle-hallen Dahle-Hallen A/ Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, S normalhall Torvhaugen fotballbane Dahle Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Torvhaugen fotballbane Dahle Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Torvhaugen fotballbane Dahle Idrettslag Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Torvhaugen fotballbane Dahle Idrettslag Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Torvhaugen fotballbane Dahle Idrettslag Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Torvhaugen fotballbane Dahle Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Herøy varmtvassbasse Sunnmørsbadet Ordinære anlegg Ny Bad og Svømmebasseng Fosnavåg svømmeanlegg Valldal stadion - klubbhus Valldal IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Klubbhus Stranda stadion Stranda IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Fjellbakken Fjellbakken AL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Snøproduksjonsanlegg ved Stordal Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Stordal Alpinse Alpinsenter A/S Lysløype ved Skodje stadion Skodje IL Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skiløype Søvik skule Norborg IL Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetssal Gymnastikksal Aukrahallen Gossen IL Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Vikan gamle skole Fræna kommune Ordinære anlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Eide kunstgrasbane Eide og Omegn Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball fotballklubb (2) Hjelmen skytebane, elektronikk Hjelmen Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skytebane (inne) m Skytterlag Gapahuk ved Gråurtjønna Turstigruppa i Rindal Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Friluftsliv ikke definert Totalt 166 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr Side52

53 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT ~- Fylkeskommunene Deres ref. Vår ref. Dato 13/ Fordeling av spilletnidler til idrettsanlegg i kommunene 2013 I henhold til regelverket for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg, ble søknadsfrister og krav til søknader til: ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet nærmiljøanlegg anlegg for friluftslivi fiellet kunngjort i departementets rundskriv V-8B datert 15.juni Oversikter over søknader fra fylkeskommunene viser følgende godkjente søknader: ordinære anlegg 2222 søknader med samlet søknadssum kr nærmiljøanlegg 732 søknader med samlet søknadssum kr Etter vedtak i statsråd 19.april 2013ble det avsatt kr av spillemidlenetil idrettsanlegg i kommunene. Den fylkesvisefordeling av midlene framgår av Vedlegg 1. Generelle merknader Søknader som har fått tildeling tidligere skal få dekket restbeløpet (gientatte søknader). Det resterende beløpet nyttes til andre godkjente søknader. Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede prioriteres. Søknader som gjelder rehabilitering av lysanlegg med PCB-holdigearmaturer, jfr. bestemmelser i V-0732,pkt ,prioriteres. Anlegg som får tilskudd lik eller mindre enn normalsatsen, kr (ekskl. særlige tilskuddssatser og Nord-Norgetillegg), skal ikke deles. Anlegg som får tilskudd større enn normalsatsen kan få tilskuddet fordelt over to år, med en halvdel hvert år. Anlegg som får tilskudd på mer enn kr kan få tilskuddet fordelt over tre år, med en tredjedel hvert år. Anlegg som ikke tildeles midler i år kan søke på nytt, og blivurdert ved neste års fordeling, på linje med andre søknader. Det er kun prosjekter som inngår i en vedtatt kommunal planfor idrett og fysisk aktivitet som er tilskuddsberettigede (gjelder ikke nærmiljøanlegg - forenklet ordning). Postadresse Kontoradresse Idrettsavde1ingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 Morten Roa 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Sentralbord: Org. nr Side53

54 Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er avsatt kr til ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet.ved fordeling av beløpet er kriterier omtalt i Meld. St. 26 ( )lagt til grunn. Ordinære nærmiljøanlegg Det er avsatt kr til ordinære nærmiljoanlegg. Midlene er fordelt med lik prosentvis innvilgelsei forhold til godkjent søknadssum i den enkelte fylkeskommune. Mindre kostnadskrevende nærmiljoanlegg Det er avsatt kr til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Midlene er fordelt i forhold til antall barn og ungdom i den enkelte fylkeskommune. Fylkeskommuner som i henhold til rapporter pr 1. april 2013hadde gjenstående, ikke fordelte, midler fra tidligere års tildelinger på mer enn ett års normal tildeling, er ikke tildelt midler ved årets fordeling. I henhold til tilråding i Meld. St. 26 ( )vil ordningen med tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg ikke bli opprettholdt. Tildelte midler i denne ordningen viiikke kunne tildeles søkere etter 30. aprii2014.eventuelle gjenstående, ikke fordelte, midler etter denne dato kan inndras og benyttes som inndratte midler, jfr. V-0732,pkt Utbetaling av midler Beløpene for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vil bli overført til fylkeskommunene når departementet mottar oversikt over detaljfordelingen,jfr. prosedyre i bestemmelser i V-0732,pkt Fylkeskommunens saksframlegg sendes departementet til orientering. Beløpet til nænniljøanlegg forenklet ordning, blir overført fylkeskommunene i løpet av kort tid. Om utbetaling til den enkelte søker vises det til bestemmelser i V-0732,pkt Rapportering Fylkeskommunene skal føre oversikt over tildelinger, utbetalinger og innestående spillemidler og sende rapport til departementet med oversikter i henhold til bestemmelser i V-0732pkt Det skal sendes separat rapport for nærmiljøanlegg,forenklet ordning. Frist for rapportering er 1. april Vedrørende klageadgang vises det til forvaltningslovens 28. Med hilsen Marit Wiig (e.f.) ekspedisjonssjef ct-`), (fle Fredriksen avdelingsdirektør Kopi:Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Vedlegg: 1 Side2 Side54

55 Vedlegg 1 Hovedfordelingen 2013, Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Kulturdepartementet har fordelt 740,385 mill, kroner slik: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum: Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg, forenklet ordning Sum til fylket Side55

56 DET KONGELEGE KULTURDEPARTEMENT 131,257- Møre og Romsdal fylkeskommune Kulturavdelinga Fylkeshuset 6404 MOLDE Dykkar ref Vår ref Dato 13/ Møre og Romsdal fylkeskommune - overføring av tilskot av spelemidlar til mindre kostnadskrevjande nærmiljoanlegg 2013 Kulturdepartementet syner til brev av 19. april 2013 om fordeling av spelemidlar til idrettsanlegg i kommunane for Midlar til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg, kr , vert overført til konto Utbetalinga vert merka Mindre k-kr. nærmiljoanl Departementet gjer 6g merksam på fylgjande, jamfør brev av 19. april 2013: "Det er avsatt kr til mindre kostnadskrevendenærmiljøanlegg.midlene er fordelt iforhold til antall barn og ungdom i den enkelteffikeskommune. Fylkeskommuner som i henholdtil rapporterpr 1. april 2013 haddegjenstående,ikkefordelte, midlerfra tidligereårs tildelingerpå mer enn ett års normal tildeling,er ikke tildelt midler ved årets fordeling.i henholdtil tilråding i Meld. St. 26 ( ) vil ordningenmed tilskudd til mindre kostnadskrevendenærmiljøanleggikke bli opprettholdt.tildeltemidler i denne ordningenvil ikke kunne tildelessøkereetter30. april Eventuellegjenstående,ikke fordelte,midler etterdenne dato kan inndras og benyttessom inndratte midler,jfr. V-0732, pkt 6.2.8". Med helsing e le Fredriksen avdelingsdirektør jc EltÅrArvut-L-1(i-1 Marita T. Gamlemshaug rådgjevar Postadresse Kontoradresse Idrettsaydelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg. 59 Marita T. Gamlemshaug 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Telefon Org no Side56

57 PROTOKOLL FRA MØTE NR I IDRETTSKRETSENS ANLEGGSRÅD MØTESTED: IDRETTSSENTERET, MOLDE MØTETID: TIRSDAG KL Representerer: Til stede var: Vegard Storvik, leder Møre og Romsdal Idrettskrets Erik Hals, medlem Nordmøre og Romsdal Fotballkrets Olav Saure, medlem Sunnmøre Fotballkrets Magne Wullum, medlem Møre og Romsdal Friidrettskrets Ivar Øyen, medlem Møre og Romsdal Skikrets Helge Kristiansen, medlem Møre og Romsdal Skytterkrets Ingbjørn Bredeli, medlem Forum for natur og friluftsliv Siri Ask Fredriksen Møre og Romsdal Fylkeskommune Rune Sjåholm Møre og Romsdal Idrettskrets Ulrik Opdal, sekretær Møre og Romsdal Idrettskrets Høgskolestudent Petter Oseberg, som er ute i praksis i Fylkeskulturavdelinga, var observatører under møtet. Egil Sotnakk, DFS hadde meldt forfall. Leder Vegard Storvik ønsket velkommen til møtet. Deretter ble det gjennomført en presentasjonsrunde rundt bordet. Saker til behandling: Sak 001/2013: Gjennomgang av årets søknader. Lister over søknader om spillemidler, sortert etter kategori og med foreløpig status var utsendt til Anleggsrådet på forhånd. Siri Ask Fredriksen orienterte på selve møtet om innkomne søknader og tok utgangspunkt i følgende: Ordinære anlegg: 159 søknader med søkers søknadssum ca. 248 millioner. Side57

58 Nærmiljøanlegg: 74 søknader med søkers søknadssum ca. 17 millioner. Tendensen er færre søknader enn i fjor, samtidig som det er mange større anlegg som søker om spillemidler, noe som påvirker samla søknadssum. Søkers søknadssum til friluftsanlegg er nær doblet fra fjoråret. Enst. vedtak: 1. Anleggsrådet tar gjennomgangen av årets søknader til etterretning. 2. Medlemmene i Anleggsrådet følger opp de søknader som naturlig ligger innenfor egen anleggskategori. 3. Anleggsrådet ber om å få tilsendt oppdaterte lister elektronisk Sak 002/2013: Prioritering av spillemidler. Anleggsrådet ønsker å følge opp tidligere innspill vedrørende de utfordringer en står overfor når det bygges større anlegg der en legger opp til en blanding av kommersiell drift og idrettslig virksomhet, og der den idrettslige virksomheten blir brukt som grunnlag for å søke om spillemidler: Enst. vedtak: Anleggsrådet mener at en må skjerpe kravene til driftsplaner for store anlegg, der idretten inngår som en del av anlegget (badeanlegg, alpinanlegg for eksempel). Dette skal ligge i V- 0732, men erfaringene fra Atlanterhavsbadet og Moldebadet tilsier at dette må innskjerpes. Idretten skal slippe å stå med lua i handa og vike for kommersielle interesser så snart spillemidlene er på plass. Ei heller skal vi oppleve at idretten blir betraktet som en utgiftspost fordi det antas at inntektene kunne ha blitt større ved annen prioritering av driften. Dette er å betrakte som en prinsippsak som det er særdeles viktig å følge opp ved at det stilles spesifikke krav til driftsplanene, og som gir den organiserte idretten forutsigbarhet både med tanke på tidsrammer for trening og konkurranser, og når det gjelder økonomi. Anleggsrådet sender en henvendelse til Molde Idrettsråd for å få klarhet i hva som ligger til grunn for den negative utviklingen en har hatt innen svømmesporten i Molde. Årets idrettsregistrering viser at Molde Svømme- og Livredningsklubb har mer enn halvert medlemstall og aktivitetstall etter at Moldebadet ble tatt i bruk. Anleggsrådet har som oppgave å foreslå fordeling av spillemidlene til vårt fylke, og er opptatt av å prioritere de anlegg som skaper mangfold av aktiviteter, og ikke minst skaper større aktivitet innen eksisterende aktiviteter. Sak 003/2013: Neste møte i Anleggsrådet. Enst. vedtak: Neste møte holdes mandag 18. mars 2013 kl 1645, med matservering fra Side58

59 Orienteringssaker: Rune Sjåholm orienterte om planer for storhall for fotball i Aukra kommune (Hollingen) Siri Ask Fredriksen orienterte om utdrag fra Fylkeskulturavdelinga sitt vedtatte handlingsprogram for fysisk aktivitet i Møre og Romsdal , og med særlig vekt på det som angår prioritering spillemidler ved utbygging av idrettsanlegg: - 12 % av spillemidlene til friluftsanlegg - 4 nye flerbrukshaller i perioden - 6 nye kunstgrasbaner i perioden - Nye anleggstyper, interkommunale idrettsanlegg, og anleggssentra skal prioriteres - Godt universelt utforma idrettsanlegg skal prioritere Siri Ask Fredriksen orienterte om planlagt studietur til København juni 2013 for å se på ulike anleggstyper. Molde, den Ulrik Reinert Opdal Sekretær Side59

60 PROTOKOLL FRA MØTE I IDRETTSKRETSENS ANLEGGSRÅD MØTESTED: IDRETTSSENTERET, MOLDE MØTETID: MANDAG KL Representerer: Til stede var: Vegard Storvik, leder Møre og Romsdal Idrettskrets Magne Wullum, medlem Møre og Romsdal Friidrettskrets Helge Kristiansen, medlem Møre og Romsdal Skytterkrets Erik Hals, medlem Nordmøre og Romsdal Fotballkrets Olav Saure, medlem Sunnmøre Fotballkrets Egil Sotnakk, medlem DFS Mørekretsen Siri Ask Fredriksen Møre og Romsdal fylkeskommune Rune Sjåholm Møre og Romsdal Idrettskrets Ulrik Opdal, sekretær Møre og Romsdal Idrettskrets Høgskolestudentene Madeleine Ellingsen-Larsen og Petter Oseberg, som er utplassert henholdsvis ved Møre og Romsdal Idrettskrets og Fylkeskulturavdelinga, deltok som observatører på møtet. Ivar Øyen, Møre og Romsdal Skikrets hadde meldt forfall til møtet. Leder Vegard Storvik ønsket velkommen og ledet møtet. Saker til behandling: Sak 004/2013: Gjennomgang av årets søknader om spillemidler. Lister over søknader om spillemidler, sortert under gjentatte, fornyet og nye søknader innen kategoriene ordinære og nærmiljøanlegg var utsendt på forhånd. Listene inneholdt også de søknader som ikke var i orden. Årets søknadsmasse viser følgende: Side60

61 Ordinære anlegg: Nærmiljøanlegg: Antall søknader: Antall godkjente søknader: Søkernes kostnad: Godkjent kostnad: Søkernes søknadssum: Godkjent søknadssum: Enst. vedtak: Anleggsrådet opprettholder tidligere vedtatte kriterier for prioritering: Aktivitetsflater som tar hensyn til rekrutteringsarbeid for barn og unge skal fortsatt prioriteres. Men anleggsrådet innser at det i spesielle tilfeller også er nødvendig å prioritere hus/lager etc. for å legge et godt grunnlag for god og rasjonell drift og utnyttelse av selve aktivitetsflatene. Anleggsrådet vil videre signalisere at det er svært viktig at det arbeides aktivt både idrettspolitisk og politisk med de 3 store utfordringene en nå har innenfor idretten og spesielt når det gjelder anleggsutviklingen: - Momsreformen - Det store etterslepet på spillemidler - Langsiktig finansiering over statsbudsjettet Når det gjelder etterslepet, har en følgende forslag til løsninger: - Nasjonale anlegg, og anlegg som skal realiseres for å kunne arrangere større mesterskap, må i fremtiden finansieres direkte over statsbudsjettet. - Andre større idrettsanlegg, som inneholder en folkehelsedel, og som utløser store tilskudd fra spillemidlene, må kunne finansieres over andre budsjetter. Eksempel på dette kan være badeland/folkebad, der et minimumskrav må være, at det som ikke er selve idrettsdelen skal finansieres for eksempel over helsebudsjettet. - Endring av tippenøkkelen slik at det blir en større andel til idretten vil kunne redusere etterslepet betydelig. Anleggsrådet i Møre og Romsdal mener at innfasingstiden for endring av tippenøkkelen må minimeres. De signalene som er gitt i de 2 siste kulepunktene vil ha enorm betydning for å kunne opprettholde og forsterke lokale initiativ, samt generere stor og nødvendig frivillighet i idrettslagene. En frivillighet som kommer samfunnet til nytte. Søknader med godkjent søknadssum over 1,5 mill. foreslås delt i 2, mens godkjent søknadssum over 3 mill. deles i 3. Anleggsrådet vil gi signaler til kommunene om at det er nødvendig å ha fokus på tilstrekkelige ressurser i forbindelse med årlig saksbehandling av spillemiddelsøknadene. Side61

62 Sak 005/2013: Særidrettenes, og andre instansers interne prioriteringer. Enst. vedtak: Særidrettene, DFS og FNF har frist til tirsdag 16. april 2013 vedrørende interne prioriteringer. Prioriteringsliste leveres Fylkeskulturavdelinga innen vedtatt frist. Sak 006/2013: Storhall for fotball på Hollingen interkommunalt idrettsanlegg. Organisasjonssjef Rune Sjåholm orienterte om status. Enst. vedtak: Fotballen i regionen (les Nordmøre og Romsdal) kalles inn til møte for å forankre anlegget som et regionanlegg for fotball i regionen. Ansvar: organisasjonssjef Rune Sjåholm, Møre og Romsdal idrettskrets, og daglig leder Erik Hals, Nordmøre og Romsdal fotballkrets. Molde, den Ulrik Reinert Opdal Sekretær/sign. Side62

63 Side63 file://\\ephpe02\pdfconvertdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Fra: Siri Ask Fredriksen[Siri.Ask.Fredriksen@mrfylke.no] Dato: :49:33 Til: Dok Post[Dok.Post@mrfylke.no] Tittel: Prioritering av spillemidler skyteanlegg 13/ Videresendt av Siri Ask Fredriksen/MRFYLKE den : Fra: Til: Dato: Emne: Egil Sotnakk <Egil.Sotnakk@istad.no> "siri.ask.fredriksen@mrfylke.no" <siri.ask.fredriksen@mrfylke.no> :52 Prioritering av spillemidler Styret i Mørekretsen av DFS har behandlet spillemiddelsøknadene på skyteanlegg for 2013 og har i møte gjort følgende prioritering av søknadene: 1 Hov Innendørsbane Aure kommune Innendørsbane Sykkylven skl Skytterhus Bæverdalen skl Standplass Fosna skl 15m Smøla Skytterhus Smøla 15m Nordstemmet Hus Sykkylven J og F 100m Sunndal PK Skytebane Med vennlig hilsen for Styret i Mørekretsen Egil Sotnakk leder

64 Hjemmeside: E-post: NO MVA Bankgiro: Deres ref.: Vår ref.: Molde, PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FOR Gjentatte søknader: Nordvesthall1, Træffhuset og Reknesbanen. Gjentatte søknader prioriteres. Fornyede og nye godkjente søknader: PRI KOMMUNE ANLEGGSID SØKER ANLEGGSTYPE 1 Molde SK Rival Kunstgressbane 2 Surnadal Surnadal kommune Kunstgressbane 3 Molde Molde FK Kunstgressbane 4 Molde Molde kommune Kunstgressbane 5 Fræna Elnesvågen/Omegn IL Kunstgressbane 6 Gjemnes Batnfjord IL Kunstgressbane 7 Averøy IL Grykameratene Kunstgressbane 8 Molde Molde kommune Kunstgressbane 9 Fræna Fræna kommune Kunstgressbane 10 Sunndal Sunndal kommune Kunstgressdekke 11 Surnadal Surnadal IL Lysanlegg KGB 12 Gjemnes Angvik kunstgrasbane AS Kunstgressbane 13 Sunndal Sunndalshallen AS Treningshall 14 Aukra Gossen IL Garderobe KGB 15 Nesset Nesset kommune Lysanlegg KGB Fotballkretsen har ikke prioritert nærmiljøanlegg. Erik Hals Daglig leder Nordmøre og Romsdal FK Stig Nergård kretsleder Side64

65 Prioritering spillemiddel2013m&r Skytterkrets Skytterkretsenhar følgendeprioriteringer: 1. Spillemidlerinnenskytingmå fordelesinnenalle særkretser(skytterkretsen)/ andreinstanser(dfs,njff) slikat alle somhar godkjentesøknaderinne får midler til minst ett av sineanlegg. 2. Skytterkretsensforslagtil fordelingavmidler (prioritert) innenskytterkretsen,dfsog NJFF: Skytterkretsen:1 søknad Pri DalaråaSkytebane,SunndalPistolklubb Godkj.søknadssum kr ,- Totall søknadssum- Skytterkretsen: kr ,- NJFF:1 søknad Pri Sykkylvenskytestadion,SykkylvenJ&F Godkj.søknadssum kr ,- Totall søknadssum- NJFF: kr ,- DFS:8 søknader Pri Dahlehallen,FosnaSkytterlag Godkj.søknadssum kr ,- Pri Standplassbygg, BæverdalenSkytterlag Godkj.søknadssum kr ,- Pri Nelvikaskytebane,SmølaSkytterlag Godkj.søknadssum kr ,- Pri Nordstemmetskytterhus,Nordstemmet S.L. Godkj.søknadssum kr ,- Pri Nelvikainnendørs,SmølaSkytterlag Godkj.søknadssum kr ,- Pri Sykkylvenskytestadion,SykkylvenSkyttarlag Godkj.søknadssum kr ,- Pri AuraSkytesenter,Aurakommune Godkj.søknadssum kr ,- Pri Sunndalrådhus,HovSkytterlag Godkj.søknadssum kr ,- Totall søknadssum- DFS: kr ,- ForM&R Skytterkrets Leder- HelgeKristiansen Side65

66 Prioritering av søknader til spillemiddler fra klubber i SFK 2013 Ord. anlegg. Oppdatert Godkjente søknader PRI KOMMUN E AnleggsID ANLEGGS - UTBYGGER ANLEGG KOSTNAD i 1000 kr SPILLEMID i 1000 kr SØKNAD ÅR Gjen Ålesund Blindheim IL 11èr KG nr Ulstein Hasundgot 11èr kg Ørsta Hovdebygda 7èr kg Stranda Hellesylt 11èr kg Skodje Skodje st. 11èr KG Haram Uggedal st. 11èr 11èr KG Haram Uggedal st.7èr 7èr KG Haram Nordøyhallen 7èr kgb m tak Sande Gursken 11èr kgb Ålesund Rollonbana Kunstgress Ørsta Åmdal IL/ Legene Kunstgress Ålesund Skarbøvik 11èr kgb Ørskog Ørskog IL 11èr kgb Ålesund Sunnmørshallen Rehab 11èr kunstgre Ålesund Spjelkavik 7èr 7èr kgbane Sula Fiskerstrand Kunstgress Haram Brattvåg Fotballhall Herøy Bergsøy Kunstgress Sykkylven Ikornes IL KGB Haram Brattvåg KGB Rehabilitering Herøy Gurskøy IL KGB 7 er Ålesund Herd KGB Rehabilitering Sandøy Sandøy Kommune Kunstgresshall Vanylven Åheim KGB Sula Sundsmyra KGB Giske Giske K/Vigra Hall flerbruks Ulstein Hødd KGB Ny stadion Giske Godøy KGB Ørsta Ørsta Stadion Hall KGB Norddal Eidsdal st. KGB Giske Giske Skule Ballbane Volda Langemyra - Mork KGB Sum GRØNN FARGE ER NY ANLAGT BANE! Side66

67 Side67

68 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Siri Ask Fredriksen Saksnr Utval Møtedato KF-27/13 Kultur- og folkehelseutvalet Deltaking av medlemer frå kultur- og folkehelseutvalet på møterunden om spelemidlar og andre tilskotsordningar hausten 2013 Kvart år arrangerer kulturavdelinga i samarbeid med Møre og Romsdal Idrettskrets regionvise møte om spelemiddelordninga og andre tilskotsordningar for det offentlege og for frivillig sektor. Møta er ein særs viktig arena der ein møter tilsette i kommunane på dagtid, og dei frivillige organisasjonane på kveldstid. Sjå vedlagt invitasjonsbrev med oppsett for møteplassar og program. I sak Ku-37/06 Politisk arbeid med spelemidlane gjorde kulturutvalet følgjande samrøystes vedtak: Kulturutvalet skal involverast meir i fordelinga av spelemidlar gjennom: 1. Opplæring i januar første året for nye politikarar, bør gjerast for kvar ny valperiode. 2. Ei sak til kulturutvalet i marsmøtet der premissane for årets tildeling blir lagt. Fordeling av spelemidlane kjem i seinare møte. 3. Medlemene i kulturutvalet deltar på ein av dei 4 stadene møterunde om hausten foregår, det skal vere minimum ein frå kulturutvalet på kvar stad. Fordeling av møtestad skjer i junimøtet. Vi har gode erfaringar med at medlemer i kultur- og folkehelseutvalet deltek på desse møta, der vi har sett ein tosidig gevinst. Representantar frå kommunar og organisasjonar kan kome i direkte dialog med politikarane, og politikarane får innsikt i kva for problemstillingar som er aktuelle i lokalmiljøa i samband med anleggsbehov og utfordringar for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Erfaringane frå møta vil vere eit godt utgangspunkt for at kultur- og folkehelseutvalet kan halde fram med den gode praksisen som er etablert kring tildelingsprosessen. Ei av dei viktigaste årsakene til at vi historisk sett har så brei konsensus om tildelinga her i vårt fylke, er den jamne dialogen med kommunar og organisasjonar. Forslag til vedtak: Medlemer i kultur- og folkehelseutvalet deltek på møterunden om spelemidlar hausten 2013 etter oppsett ansvarsliste. Side68

69 Side 2 Stad/politikar: Tirsdag Hareid Kl Kl Torsdag Spjelkavik Kl Kl Måndag Molde Kl Kl Tysdag Kristiansund Kl Kl Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Møterunden 2013 Side69

70 Til: Molde, Kommunene i Møre og Romsdal Idrettsråd, friluftslivsaktører, særidretter og idrettslag i Møre og Romsdal MØTERUNDEN 2013 Informasjonsmøter om spillemidler og tilskudd til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for kommuner og frivillige organisasjoner Spillemidler i Møre og Romsdal bestemmelser for tilskudd Hvordan få spillemidler til anlegg for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet i din kommune? o Idrett, samfunn og rammevilkår: Stortingsvalget 2013 politikk i idrett / idrett i politikk: det handler om rammevilkår. Oppnår vi gjennombrudd? Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre og Romsdal idrettskrets vil i ukene 37 og 38 gjennomføre informasjonsmøter for kommuner, idrettslag, idrettsråd, regionale særidretter og andre om spillemiddelordningen og endringer for 2013, samt andre tilskudd til fysisk aktivitet. Møtene blir som vanlig todelt, med forskjellige målgrupper på dagtid og kveldstid. Primær målgruppe på dagtid er kommunale saksbehandlere, på kveldstid er primær målgruppe tillitsvalgte i den frivillige idretten og andre organisasjoner som arbeider for økt fysisk aktivitet og friluftsliv i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ingen ting i veien for at tillitsvalgte møter på dagtid, eller at kommunalt ansatte møter på kveldstid. Politikere fra kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune vil delta, og vi oppfordrer til at også lokale politikere møter det være seg på dagtid eller på kveldstid. Oppmøtet i fjor var bra. I år ønsker vi at det skal bli enda bedre. Derfor: møt opp og vær med på å utforme lokalmiljøet i din kommune. Det er ønskelig at også unge ledere og tillitsvalgte, samt representanter fra friluftsliv og velforeninger møter på disse møtene. Del I: Dagmøte for kommunalt ansatte Del II:Infomøte for frivillige Fra kulturavdelinga deltar: Fra idrettskretsen deltar: Siri Ask Fredriksen, Vegar Bellingmo, Svein Neerland og politikere fra kulturutvalget. Rune Sjåholm, Ulrik Opdal og styrerepresentanter. Møteplan Side 70

71 Dag Dato Kl Sted Målgruppe Tirsdag Hareid Hotell, Hareid Kommunale saksbehandlere og andre Tirsdag Hareid Hotell, Hareid Representanter fra frivillig arbeid Torsdag Ålesund, Spjelkavik IL s klubbhus Torsdag Ålesund, Spjelkavik IL s klubbhus Mandag Molde, Idrettsenteret, Idrettsvegen 2 Mandag Molde, Idrettsenteret, Idrettsvegen 2 Tirsdag Kristiansund, Rica Hotel Kristiansund Tirsdag Kristiansund, Rica Hotel Kristiansund Kommunale saksbehandlere og andre Representanter fra frivillig arbeid Kommunale saksbehandlere og andre Representanter fra frivillig arbeid Kommunale saksbehandlere og andre Representanter fra frivillig arbeid For å være sikker på at vi har stort nok møterom, og fordi vi skal ha ei enkel servering, ber vi om skriftlig påmelding innen 4. september Arvid Blindheim Fylkeskultursjef Rune Sjåholm Organisasjonssjef INFORMASJONSMØTER OM IDRETTSANLEGG Side71

72 PÅMELDING Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Deltar på informasjonsmøte om idrettsanlegg: Del I: Del II: Hareid Hotell, Hareid Hareid Hotell, Hareid Klubbhuset, Spjelkavik IL Klubbhuset, Spjelkavik IL Idrettssenteret, Molde Idrettssenteret, Molde Rica Hotel Kristiansund Rica Hotel Kristiansund Sett kryss på det som passer Sett kryss på det som passer Påmeldingsfrist: 4. september 2013 Skriftlig påmelding til: Brev: Møre og Romsdal idrettskrets, Idrettsveien 2, 6413 MOLDE E-post: Side72

73 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Øivind Schanche Saksnr Utval Møtedato KF-28/13 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesutvalet NOU 2013:4 Kulturutredningen Høyringsuttale Bakgrunn NOU 2013:4 Kulturutredninga 2014, Engerutvalet Engerutvalet vart oppnemnt ved kongeleg resolusjon 18. mars Utvalet sitt mandat var å gå gjennom og vurdere kulturpolitikken etter Utvalet la fram sin rapport som NOU 2013:4 Kulturutredningen mars Kulturdepartementet har sendt rapporten på høyring med frist 1. juli Utgangspunktet for utvalet sitt arbeid har vore å gå gjennom og vurdere kulturpolitikken etter 2005; altså periodane med kulturløftet 1 og 2. Bakgrunnen for kulturløfta har vore ei oppfatning av at kultursektoren har vore underfinansiert om ein skulle nå dei forventa måla for sektoren, og eit mål om at 1 % av statsbudsjettet burde gå til kultur innan Engerutvalet har levert ei solid utgreiing om status i norsk kulturliv. Utgreiinga er presis i sine analysar og framstilling av dagens situasjon, men har også gjort seg flid med å forankre utviklinga i historiske perspektiv. I tillegg til å sjå på korleis dei to kulturløfta har prioritert ulike felt innan kulturpolitikken, har utvalet også sett på lokal/regional kontra sentral vedtaksmynde og rolle- og funksjonsfordeling mellom kunst- og kulturfaglege og politiske avgjerdstakarar. Desse vurderingane er gjort med fokus på mangfald, samspel mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområde, frivillig sektor si rolle og utviklinga i geografisk fordeling av kulturmidlar. Utvalet har konsentrert arbeidet sitt inn mot det dei kallar ytringskulturen dvs musikk, visuell kunst, scenekunst, film, allmenne kulturføremål, språk, litteratur, museum, arkiv, mm. Idrett og media har ikkje vore del av utvalet sitt arbeid. Hovudfunna i utgreiinga er knytt til at dei registrerer ei nedprioritering av det utvalet kallar den kulturelle grunnmuren i kommunane; dvs folkebibliotek, kulturskular, frivillig arbeid mm. Lokalt har ressursinnsatsen vore sett inn i høve kulturbygg, idrettsanlegg, idrett og begivenhetskultur (festivalar o.l). Dei meiner også å kunne dokumentere at kulturinstitusjonar på regionalt nivå har vore prioriterte gjennom kulturløftet 1 og 2. Utvalet sine tilrådingar for kulturpolitikken etter 2014 er todelt: Side73

74 Side 2 1. Satse på eit lokalt kulturløft der folkebibliotek, kulturskular, dirigentordning for kor og korps og øvings- og framføringslokale for det lokale kulturlivet vert prioritert. 2. Statleg kulturpolitikk må i åra framover prioritere kulturelt innhald og kunstnarisk kvalitet framfor å bygge infrastruktur. Den kulturelle grunnmuren Engerutvalet slår fast at lokalt kulturliv ikkje har hatt same økonomiske vekststimulans som nasjonalt og regionalt kulturliv. Dei ser ei prioritering av midlar inn mot idrett, idrettsanlegg og kulturbygg. Den kulturelle grunnmuren definert som folkebibliotek, kulturskule, kyrkja og frivillig sektor har sakka akterut kva gjeld å ta del i det økonomiske løftet som dei to kulturløfta har representert. Utvalet ser på den kulturelle infrastrukturen som ein viktig føresetnad for eit levande demokrati. Utvalet leverer ein sterk argumentasjon for lokalkulturen sin posisjon, både som eigenverdi og som instrument for effekt på andre samfunnsområde. Fylkesrådmannen ønskjer ikkje å gå inn i dei kommunale prioriteringane, og vil i denne omgang avgrense seg til å gje støtte til tanken om eit løft for den kulturelle grunnmuren. Fylkesrådmannen vil streke under den grunnleggjande verdien av eit aktivt lokalt kulturliv basert på kvalitet. Om ein ser på korleis eit lokalt kulturløft kan realiserast, er dette gjenstand for ein viss grad av spenning. Er det forventa at kommunane gjer omprioriteringar innan dagens rammer? Skal staten gå inn og øyremerke midlar til denne type satsing slik utvalet ber om blir vurdert, eller vil måloppnåinga la seg realisere gjennom ein generell auke i kommunane sine rammeløyvingar? Ein ser at her er det duka for debatt og spenningar i synet mellom kommunane og kulturlivet. Dette kan òg vere vitaliserande for debatten. Truleg kjem ein lengst i måloppnåinga i høve eit lokalt kulturløft om staten og kommunane v/ks går i dialog og finn måtar å gjere dette på som tek vare på begge partar sine behov. Om ein ikkje vil nytte øyremerking, så bør diskusjonar om føresegner som seier noko om volum og standard løftast fram i dialogen. Framtidig organisering av Den kulturelle skolesekken (DKS) I punkt i utgreiinga er utvikling av Den kulturelle skolesekken hovudtema for utvalet. Møre og Romsdal fylkeskommune vil støtte den generelle oppmodinga om å styrkje Den kulturelle skolesekken som nasjonal ordning for framtida. Ein viktig føresetnad er ei god økonomisk utvikling som både kompenserer for manglande løns- og prisauke i ordninga samt gir ei styrking av fagfelta innan DKS som pr i dag ikkje har tilstrekkeleg med produksjonsmidlar. Den kulturelle skolesekken har også behov for ei styrking av den koordinerande funksjonen som pr i dag ligg i Sekretariatet for DKS. Utvalet skisserer tre ulike modellar for ei slik styrking. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ein fjerde modell der det vert oppretta eit felles kompetansesenter for DKS med følgjande ansvarsområde: o Mandat for forhandlingar kva gjeld arbeidsvilkår innanfor ramma av DKS. o Felles struktur for tildeling og rapportering. o Felles kommunikasjonsressursar. o Arbeidsoppgåver knytt til kompetansebygging i eksisterande nettverk av både fagleg og organisatorisk art. o Forsking og arbeid med kvalitetsutvikling for alle dei 6 fagområda som DKS skal formidle. Side74

75 Side 3 Ei slik løysing har som føresetnad at den regionale og lokale forankringa vert oppretthalden og at ordninga ikkje vert sentralisert. Rikskonsertane si skolekonsertordning bør leggjast ned i si noverande form og ressursane som er knytta til turnéverksemd på musikkområdet bør samla sett overførast til fylkeskommunane slik som for dei andre fagområda i DKS. Eit felles kompetansesenter for DKS må bygge på kompetansen frå 40 års arbeid med musikkformidling til barn og unge, men også på kompetansen som dei noverande nasjonale aktørane har gjennom arbeidet med DKS. Eit felles kompetansesenter for DKS bør medføre at dei nasjonale aktørane si rolle blir fasa ut til fordel for eit senter med kompetanse innan alle dei 6 fagområda som DKS representerer. Ein regionalisert kulturpolitikk Fylkesrådmannen vil sterkt understreke at det er viktig å motverke ei ytterlegare sentralisering av kulturpolitikken og heller arbeide for fleire større kultursatsingar til regionane. Sjølv om Engerutvalet ikkje har dette fokuset i sitt arbeid, vil fylkesrådmannen seie seg nøgd med den vektlegginga utgreiinga har på kulturen sin regionale utviklarrolle og på kulturen si grunnleggjande tyding for utviklinga av demokratiet og det utgreiinga kallar ytringskulturen. Mangelfull kommunikasjon og dialog Kulturutgreiinga peikar på ein mangelfull kommunikasjon og dialog mellom statlege, regionale og lokale styresmakter. Fylkesrådmannen seier seg samd med utgreiinga i at det bør vere ei prioritert oppgåve i åra som kjem å utvikle samarbeidsformer på kulturområdet mellom fylkeskommunar og kommunane. Fylkeskommunane har samfunnsutviklarrolla som eit av sine viktige samfunnsoppdrag, og særleg for små og mellomstore kommunar er fylkeskommunen sin kompetanse avgjerande for samfunnsutviklinga. Eit betre samspel mellom ulike nivå og ulike verkemiddel vil gje synergieffektar og vere avgjerande for fortsatt vekst og utvikling på kulturfeltet. Det må derfor arbeidast vidare med å utvikle ein systematisk dialog mellom forvaltningsnivåa på kulturfeltet. Mange kommunar har over lengre tid bygd ned sin generelle kompetanse på kulturområdet. Dette er problematisk både for kommunen sitt eige indre kulturliv og for fylkeskommunen sin kommunikasjon med kulturfeltet i slike kommunar. Her bør staten sjå på det samla verkemiddelapparatet for å vitalisere den kommunale og regionale kulturkompetansen. Det hjelp lite å tilføre kommunane fleire økonomiske ressursar dersom det ikkje er kompetanseressursar til å gjere seg nytte av dei. Nasjonalt verdiskapingspotensiale er ikkje teke ut Med ei opphoping av makt og midlar i det sentrale austlandsområdet og i hovudstaden, er det avgjerande å synleggjere dei ulike kulturpolitiske utfordringane regionane har på grunn av denne sterke sentraliseringa i kulturpolitikken. Den sterke satsinga på Oslo som hovudarena for den statlege kultursatsinga er med og utarmar det regionale kulturarbeidet og svekker dermed det nasjonale mangfaldet som sterke og ulike regionar kan framvise. Eit godt utvikla lokalt og regionalt kulturliv er viktig for utviklinga av og legitimiteten for ein sterk nasjonal kultur- Side75

76 Side 4 politikk. Det er grunn til å hevde at ein konsekvens av den sterke sentraliseringa er at det samla nasjonale verdiskapingspotensialet ikkje er teke ut, korkje nasjonalt eller internasjonalt. Eit viktig siktemål for den statlege kulturpolitikken bør vere å identifisere område dei ulike regionane kan posisjonere seg på nasjonalt og internasjonalt. Manglande strategiar for kulturelle kraftsentra i heile landet Fylkesrådmannen meiner at Noreg treng ei sterk satsing på og profilering av nasjonal kultur i hovudstaden, men vil samtidig peike på at Noreg treng fleire nasjonale og regionale kraftsentra i kulturpolitikken. Det bør utviklast strategiar som legg til rette for vidareutvikling av sterke kompetansemiljø knytt til kunst- og kulturinstitusjonane i byane slik at dei kan vere motor for utviklinga i regionane. I ein slik strategi bør lokalisering av nasjonale kulturinstitusjonar utanfor Oslo vere eit av verkemidla. Fylkesrådmannen vil i den samanheng peike på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Fylkesrådmannen sluttar seg til dei vurderingane som går på å vri fokus frå infrastruktur til innhaldet i kulturinstitusjonane. Dette tyder sjølvsagt ikkje at einskildinstitusjonar som i dag manglar naudsynt infrastruktur, ikkje skal få det. Dialog med den einskilde institusjon om deira samfunnsoppdrag bør ha fokus på korleis institusjonen kan bidra til regional og nasjonal variasjon i kulturtilbodet, kulturelt innhald, kunstnarisk kvalitet og publikum. Norsk Kulturråd si rolle Norsk Kulturråd si rolle har blitt oppfatta som Oslo-sentrert blant kulturaktørar i heile landet. Dette har ført til ein politisk debatt om mogleg desentralisering av Kulturrådet. Statistikk over m.a. fylkesvise fordelingar frå Norsk Kulturråd viser sterkt sentraliserte trekk i høve til korleis tilskota er fordelte utover landet. Store løyvingar er gitt i Oslo og i sentralt austland medan fleire fylke nesten er utan løyvingar frå rådet. Kulturutgreiinga strekar under kor viktig det er å oppretthalde og å styrkje den kulturelle infrastrukturen som ein viktig føresetnad for eit levande demokrati. Kunst og kultur er ulikt fordelt i befolkninga. Kulturpolitikken skal bidra til eit meir rettferdig kulturliv og soleis utvide mangfaldet i kulturlivet. Den kreative krafta ligg nettopp i mangfaldet. Kulturutgreiinga viser mange døme på korleis reformer og nye nasjonale kulturfaglege og kulturpolitiske tiltak har blitt skapt og har utvikla seg til å bli nasjonale ved å vekse opp nedanfrå, slik som td musikk-/kulturskulane og Den kulturelle skulesekken for å nemne nokre. Oppdeling i regionale kulturfond Fylkesrådmannen er på denne bakgrunn kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel, og meiner det må vurderast tiltak som på ein betre måte sikrar at midlane kjem kulturutviklinga i heile landet til gode; td om heile eller delar av fondet vert delt opp i regionale kulturfond der det kan takast inn regionalt tilpassa kriterier og prioriteringar. Sjølvsagt må det i ein slik modell sikrast balanse mellom geografi og forsvarleg fagleg basis. Side76

77 Side 5 Forsøk på Vestlandet Som eit forsøk på å motverke sentraliseringa innan norsk kulturpolitikk bør Vestlandsrådet gå i dialog med staten og KS om eit forsøk på Vestlandet der forvaltninga av statlege økonomiske verkemiddel vert regionalisert. I eit slikt forsøk må det utviklast eigne kriteriesett for å utvikle Vestlandskulturen, og kulturlivet på Vestlandet må inkluderast i prosessane. Utan å gå i detalj no, kan det vere relevant å peike på at innan område som bibliotek, kulturminnevern, musikk, bildekunst, frivillig sektor, m.m. kan det vere grunnlag for å drøfte regionalisering/ desentralisering av forvaltninga av verkemiddel. Eit felt som kan nemnast spesielt er filmfeltet. Sjølv med sterke og innovative regionale filmsentra vert storparten av dei offentlege midlane til film forvalta sentralt. Vestlandsrådet har alt sett i gang arbeidet med ei eiga filmmelding for Vestlandet. Fylkesrådmannen ser at dette kan vere eit kulturpolitisk område ein kan følgje opp med tanke på sterkare grad av regionalisering. Dette kan vere ei naturleg oppfølging når filmmeldinga er klar. FOU Utvalet peikar på at arbeidet innan kulturfeltet i mindre grad enn andre felt er basert på kunnskap. Kulturfeltet er ein viktig del av samfunnsutviklinga, både på individ- og strukturnivå. Ein treng soleis kunnskap om strukturar, korleis, kva og kven. Fylkesrådmannen vil slutte seg til at Regjeringa arbeider vidare med å utvikle ein kunnskapsbasert kulturpolitikk. Fylkesrådmannen gir også tilslutning til forslaget om ei betydeleg opptrapping av forskingsinnsatsen på kunst-/kulturpolitikken gjennom etablering av eit forskingssenter for kultursektorforsking. Det bør vere ei koordinert nettverkssatsing på denne type forsking. Det er viktig at fleire miljø vert utfordra til å bidra gjennom at det vert etablert programsatsingar innan ulike delar av kulturfeltet. Utviklingstrekk for Vestlandet Georg Arnestad har utarbeidd statistikkgrunnlag for kulturutgreiinga. Han har også på oppdrag frå Vestlandsrådet utarbeidd særleg statistikk for dei 4 vestlandsfylka. Det er verdt å merkje seg at så vel kronesummar pr innbyggar som prosentvis endring også må sjåast opp mot reelle tal. Dette vil særleg slå inn når ein ser på statlege løyvingar til kulturføremål i fylka. Kommunale utgifter til kultur Veksten i dei kommunale driftsutgiftene er skeivt fordelt mellom dei ulike postane på kulturbudsjettet. Det har vore sterk vekst i utgiftene til idrett og kommunale idrettsbygg og til kulturbygg. Dei klare taparane i den kommunale kultursektoren er aktivitetstilbod til barn og unge og til folkebibliotek. Her har det faktisk vore ein realnedgang i utgiftene. Dette kan vi i Møre og Romsdal stadfeste. Vi beklagar at løfta frå Kulturløftet II frå 2009 om å styrkje folkebiblioteka som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevingar, ikkje er blitt oppfylt. I Møre og Romsdal er det eit fåtal av folkebiblioteka som har personalressursar og opningstid til å vere ein slik arena. Verkelegheita er at om lag halvparten av kommunane har mindre enn 1,5 stilling ved folkebiblioteket sitt, 6 kommunar har mindre enn 1 stilling. Desse kan ikkje fungere korkje som fysisk eller digital møteplass og arena for aktiv formidling av kunnskap og kultur-/bibliotekoppgåver som er sentrale i dagens samfunn. Folkebiblioteka i Møre og Romsdal har 2 færre tilsette no enn for 10 år sidan og Side77

78 Side 6 utgiftene til biblioteket sitt innhald media - har berre auka i nominelle kroner med (6 %) i perioden. Tek ein omsyn til prisvekst er dette ein stor nedgang. I 10-årsperioden er talet på faste avdelingar redusert med 26, frå 93 til 67, og fylket sin einaste bokbuss nedlagt i Delar av nedleggingane har vore fagleg begrunna, men krav om innsparing har likevel vore det sentrale motivet for dei fleste. Talet på fagutdanna biblioteksjefar er som i Pga den økonomiske og faglege nedbygginga av folkebiblioteka i mange kommunar, er det lite attraktivt å søke bibliotekarstillingar. I løpet av få år vil vi få ein avgang på 14 biblioteksjefar i fylket. Det vil bli ei stor utfordring for dei kommunane dette gjeld, å gjere stillingane attraktive nok til å klare å rekruttere kompetente fagpersonar. No er forslag om endring i Lov om Folkebibliotek lagt fram og her blir det slått fast i 1 at folkebiblioteka skal ha ei rolle i aktiv formidling og vere ein uavhengig møteplass for offentleg samtale og debatt. Dette styrkar biblioteka i deira viktige samfunnsrolle, men utfordrar også i høve rammevilkår for drift og utvikling. Skal biblioteka kunne fylle si viktige rolle må det satsast målretta både nasjonalt og lokalt. Fylkeskommunale kulturutgifter Engerutvalet omtalar kulturområdet som budsjett-tapar innanfor fylkeskommunen for perioden Dette bl.a. fordi veksten i frie inntekter pr innbyggar har vore betydeleg større enn veksten i netto driftsutgifter til kultur. Museum og kunstformidling står for meir enn halvparten av dei samla utgifter på kulturområdet og viser ein jamn auke i perioden. Størst auke er det i utgiftene til kunstproduksjon, særleg når vi inkluderer Oslo. Idrettsutgiftene svingar mykje. Bibliotek er taparområdet også i fylkeskommunal sektor. Kva gjeld fylkeskommunane på Vestlandet, ser vi at dei årlege variasjonane er store innanfor dei ulike delområda. Det er vanskeleg å finne fellestrekk ved utviklinga av kulturbudsjetta i dei fire fylkeskommunane på Vestlandet. Kulturen sin prosentdel av dei samla driftsutgiftene i fylkeskommunane har vore stabilt låg dei siste åra. Tendensen sidan 2006 er at prosentdelen går svakt nedover. Statlege midlar til Vestlandsfylka Ser ein på statlege midlar til institusjonar og tiltak over KUD-budsjettet fordelt pr innbyggar, kjem Hordaland best ut. Samtidig kjem Hordaland dårlegast ut kva gjeld utvikling av løyvingane i heile perioden. I auke av midlar kjem Sogn og Fjordane klart best ut i første periode (og samla for perioden ), mens Møre og Romsdal kjem best ut i siste periode. Det er framleis likevel slik i 2013 at Møre og Romsdal kjem dårlegast ut av Vestlandsfylka. Vurdering Ansvaret for kulturminnevernet - i kva departement skal ansvaret ligge? Engerutvalet konkluderer med at: Det bør vurderes om ansvaret for kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Utvalet si Side78

79 Side 7 grunngjeving for vurdering av alternativ departementsplassering er særleg knytt til to forhold (s 151): - kulturargumenter i liten grad har gjennomslagskraft i budsjett-sammenheng i Miljøverndepartementet og må suppleres med en miljøargumentasjon som ikke alltid er relevant eller har reell tyngde for kulturminnefeltet - kulturminneaktører i internasjonale sammenhenger forholder seg til kulturpolitiske myndigheter i andre land. Ansvar for kulturminnevernet har heilt sidan Miljøverndepartementet vart oppretta i 1972, høyrt inn under dette departementet. Koblinga til miljø og miljøvern har sidan den gong også vorte stadig sterkare. Dette viser tydeleg i m.a. endringar i kulturminnelova med vektlegging frå objekt til miljø (1992) og organiseringa av Riksantikvaren som eit eige direktorat under Miljøverndepartementet (1998). Desse endringane må også sjåast i samanheng med omorganiseringa av kulturminnevernet og delegering av statleg mynde til regionnivået v/fylkeskommunen (1990). I samband med arbeidet med omorganisering av kulturminnevernet på 1980-talet, var den departementale tilknytinga eit tema som blei nøye vurdert. Konklusjonen då var at det var mest hensiktsmessig og naturleg å knyte kulturminnearbeidet til Miljøverndepartementet. I kulturminneloven frå 1978 var hovudformålet: å verne og ta vare på våre kulturminner. Endringa i loven frå 1992 la vekt på at: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det meste av fylkeskommunen sitt arbeid med forvaltning av kulturminne skjer i nært samarbeid med den einskilde kommune om ulike typar arealdisponering/ arealplanarbeid med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven. Det nære forholdet mellom kulturminnevern og Plan- og bygningsloven blir også framheva av Engerutvalet som noko av grunnen til at kulturminnevernet blei lagt til Miljøverndepartementet. Utvalet legg vekt på at: Plan- og bygningsloven er derfor et like viktig juridisk rammeverk for kulturminnevernet som kulturminneloven er. Ein sentral del av fylkeskommunen sine arbeidsoppgåver innan kulturminnevernet går på skjøtsel og tilrettelegging av automatisk freda kulturminne. Dette er eit arbeid som ofte er knytt opp mot turstiar og friluftsområde og er soleis også ein naturleg del av natur- og miljøvernet. Dei faglege grunnane til å legge kulturminnevernet til Kulturdepartementet er få og etter fylkesrådmannen si meining ikkje viktige nok i forhold til den tette koplinga kulturminnevernet har til miljøvernarbeidet og Miljøverndepartementet. Med bakgrunn i desse forholda er fylkesrådmannen kritisk til overføring av ansvaret for kulturminnevernet frå Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Fylkesrådmannen meiner det er grunn til å gje honnør til det arbeidet Engerutvalet har utført, og støttar opp om hovudkonklusjonane i tilrådinga frå utvalet. Fylkesrådmannen peikar på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Fylkesrådmannen er kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel. Vestlandsrådet bør gå i dialog med staten og KS om korleis legge til rette for ei regional forvaltning av heile eller delar av verkemidla som er tilpassa ei ønska utvikling på Vestlandet. Side79

80 Side 8 Forslag til vedtak 1 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner det er grunn til å gje honnør til det arbeidet Engerutvalet har utført, og støttar opp om hovudkonklusjonane i tilrådinga frå utvalet. Likevel peikar fylkesutvalet på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Møre og Romsdal fylkeskommune er kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel. Staten bør derfor gå i dialog med Vestlandsrådet og KS om korleis legge til rette for ei regional forvaltning av heile eller delar av verkemidla som er tilpassa ei ønska utvikling på Vestlandet. 2 Ei generell styrking av kommuneøkonomien må til, m.a. for å kunne vitalisere den generelle kulturkompetansen i kommunane. 3 Ytringskulturen som del av den kulturelle grunnmuren må styrkast ved å sikre økonomien til dei kommunale kulturskulane, folkebiblioteka og frivillig sektor. Tiltak som bør vurderast, er: Bruk av øyremerka tilskot eller utarbeiding av føresegner til lov som fastset volum og standard. 4 Møre og Romsdal fylkeskommune ber staten om å styrkje DKS økonomisk og organisatorisk. Den økonomiske styrkinga bør vere retta mot å kompensere for manglande løns- og prisauke gjennom mange år, samt å styrkje dei fagfelta i DKS som i dag har lite produksjonsmidlar. Møre og Romsdal fylkeskommune ber staten om å styrkje DKS organisatorisk gjennom å opprette eit kompetansesenter for DKS. Eit slikt senter skal inkludere alle dei 6 fagområda som DKS skal ivareta. Rikskonsertane si skolekonsertordning må som følgje av ei slik organisering bli ein integrert del av DKS på lik linje med dei andre fagområda både ressursmessig og organisatorisk. Det er ein føresetnad at DKS held fram med å vere ei lokal og regionalt styrt ordning utan sentralisering. Eit kompetansesenter for DKS må ivareta koordinerande funksjonar som gjeld forhandlingar om arbeidsvilkår, tildelingar og rapportering, kommunikasjonsressursar, kompetansebygging og arbeid med kvalitetsutvikling. 5 Det vert ikkje tilrådd at ansvaret for kulturminnevernet vert flytta frå Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Høyringsbrev med adresse til elektronisk versjon av utgreiinga og utvalet sitt mandat 2 Samandrag av høyringsdokumentet Side80

81 Side81

82 Side82

83 NOU2013:4 317 Kulturutredningen 2014 Kapittel 16 Kapittel16 Oppsummering av tilrådinger Figur16.1 Side83

84 318 NOU2013: 4 Kapittel 16 Kulturutredningen 2014 Innledning I de foregående kapitlene har utvalget kommet med en rekke tilrådninger om endringer på ulike områder i kulturpolitikken. I dette avsluttende kapitlet i utredningen vil vi gi en oppsummering av det utvalget mener er dets viktigste tilrådinger for kulturpolitikken i årene som kommer. Nasjonalemål for kulturpolitikken Utvalget har pekt på at det å føre en offensiv kulturpolitikk er en nødvendig oppgave for offentlige myndigheter (jf. kapittel 5, 6, 7 og 8). Å opprettholde og styrke den kulturelle infrastrukturen er en viktig forutsetning for et levende demokrati. Kunst og kultur er en ressurs som er ulikt fordelt i befolkningen. Kulturpolitikken bidrar til et mer rettferdig kulturliv. Det må legges til rette for et mangfold av kunstnere og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i kunst- og kulturlivet. Samfunnet har et ansvar overfor kommende generasjoner for å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet. De nasjonale målene for kulturpolitikken bør være: demokrati rettferdighet mangfold Ytringskultur som kulturpolitikkens ansvarsområde Det kulturpolitiske ansvarsområdet bør avgrenses i tråd med begrepet om «ytringskultur», det vil si virksomheter som har et ekspressivt hovedformål. I praksis innebærer dette at det kulturpolitiske ansvarsområdet bør omfatte (i) virksomheter og aktiviteter knyttet til materiell og immateriell kulturarv, som museer, bibliotek, arkiv, og (ii) kunstnerisk virksomhet i vid forstand, det vil si det som omfattes av begr epene profesjonell kunst og populærkultur og aktiviteter i det frivillige kulturlivet. Begrepet om ytringskultur omfatter altså både profesjonell og den frivillige og amatørbaserte kulturvirksomhet (jf. kapittel 6). Tid for et lokalt kulturløft Gjennom denne utredningen har vi pekt på ulike aktører og områder i kulturlivet som utvalget mener bør styrkes juridisk, organisatorisk og/ eller økonomisk. Noen av disse forslagene bør ha en særlig prioritet. Utvalget er opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår derfor at Kulturløftet III bør ha form av et lokalt kulturløft. Vi vet at kommune-norge er mangfoldig og at livet leves lokalt. Derfor bør tiltak bygges opp nedenfra med utgangspunkt i lokale forutsetninger, menneskelige ressurser, prioriterte ønsker og behov. Samtidig er det et mål med mest mulig likeverdighet i tilbud i hele landet. Også på dette feltet er det derfor en viss spenning mellom lokalt og statlig nivå. Det er videre slik at utvalget har dokumentert at deler av den kulturelle grunnmuren har tapt i kampen om pengene lokalt. Når vi ønsker en kulturskole for alle, satsning på åpne bibliotek som viktig kulturarena og møteplass der folk bor, samt blomstrende kulturaktivitet og frivillig innsats blant annet i korps og kor, så forutsetter det større oppmerksomhet og mer penger også fra statlig hold. Utvalget mener det kan være behov for å vurdere øremerking midler til lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot tiltak som: folkebibliotekene (jf. kapittel 12 og 15) kulturskolene (jf. kapittel 12 og 15) innføring av en dirigentlønnsordning (jf. kapittel 12 og 15) øvings- og framføringslokaler i det lokale kulturlivet (jf. kapittel 12 og 15) Frakulturell infrastruktur til kulturelt innhold og kunstneriskkvalitet Vår gjennomgang av Kulturløftet viser at trykket i kulturpolitikken etter 2005 har ligget på å bygge ut den kulturelle infrastrukturen. I årene som kommer må oppmerksomheten i større grad rettes mot innholdet i denne infrastrukturen. Trykket i kulturpolitikken må ligge på kunstproduksjon, kvalitet og publikum. Som vi har redegjort for i tidligere kapitler kan dette oppnås gjennom: mer fleksibel drift av kulturinstitusjoner gjennom overenskomster om arbeidstid og frikjøp av opphavsrettigheter (jf. kapittel 13) kulturinstitusjonene må i større grad stimulere den skapende kunstneriske virksomheten(jf. kapittel 13) økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner og frie grupper (jf. kapittel 13) en omlegging av eierstyringen av kulturinstitusjonene (jf. kapittel 14) en økning i andelen av de statlige kulturmidlene som avsettes til Norsk kulturfond Side84

85 NOU2013:4 319 Kulturutredningen 2014 Kapittel 16 Kunnskapsbasertkulturpolitikk Vi har pekt på at kulturpolitikken i mindre grad enn andre politikkområder er kunnskapsbasert. For at kulturpolitikken skal kunne løse utfordringene den står overfor blant annet med hensyn til å oppnå økt produksjon og publikumsoppslutning ved kulturinstitusjonene, oppfølging av kvalitetsmålet, et mer inkluderende kulturliv er det avgjørende å styrke forskningsinnsatsen på det kulturpolitiske området, og å utvikle en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk. Utvalget slutter seg derfor til Grund-utvalgets forslag om å opprettelse av et forskningssenter på kunst- og kulturvernområdet (jf. kapittel 10). Kulturpolitikkens sektoransvar Kulturen er sektorovergripende og de fleste departementer har ansvar for kulturaktiviteter og deler av kulturarven. Slik bør det fortsatt være, men utvalgets vurderinger av utviklingen innenfor deler av kulturlivet tilsier at det bør gjøres flere organisatoriske endringer. Mer spesifikt mener utvalget at: ansvaret for kulturskolene bør overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet (jf. kapittel 15) Kirkeavdelingen i Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet bør overføres til Kulturdepartementet (jf. kapittel 15) det bør vurderes om ansvaret for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kulturdepa rtementet (jf. kapittel 11) det bør vurderes om ansvaret for fritidsklubbene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen tet til Kulturdepartementet (jf. kapittel 12 og 15) det bør vurderes om ansvaret for kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndepartementettil Kulturdepartementet (jf. kapittel 11) Utvalget mener altså at Kulturdepartementets ansvarsområde bør utvides. Utvalget har ikke gått inn på det utenrikskulturelle feltet fordi det parallelt med Kulturutredningen har pågått et arbeid med en stortingsmelding om dette. Utvalget forutsetter at stortingsmeldingen avklarer hva som skal være kulturministerens internasjonale rolle og ansvarsområde. Etter utvalgets oppfatning er det uheldig at kulturministerens ansvarsområde skal ende ved landets grenser i en tid hvor kulturlivet i Norge i høy grad er blitt en del av internasjonale kunst- og kulturfelt. Kulturpolitikkens lovgrunnlag Som en konsekvens av ovennevnte vurderinger og forslag mener utvalget det er nødvendig å styrke lovgrunnlaget for kulturpolitikken på flere av dens virkeområder. Utvalget foreslår derfor: at kulturloven utstyres med bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy og som gir kommuner og fylkeskommuner ansvar for å utvikle planstrategier på kulturområdet (jf. kapittel 12) at kultur tas inn i Plan- og bygningsloven på linje med folkehelse som en konsekvens av at ansvaret for kulturskolen flyttes til Kulturdepartementet, at opplæringsloven endres, og at kulturloven utstyres med bestemmelser tilsvarende 13-6 i opplæringsloven (jf. kapittel 15) at voksenopplæringsloven 7 suppleres med en bestemmelse om kommunalt ansvar for behovsprøvd lager (jf. kapittel 15) Utvalget slutter seg til forslaget om innføring av en boklov for fastpris og forventer at bokloven blir en videreføring av et litteraturpolitisk rammeverk som har fungert godt over tid. Enbærekraftig kunstnerpolitikk Vi har pekt på de kulturpolitiske utfordringene knyttet til kunstneres levekår. I kulturpolitikken etter 2005 har det ikke blitt gjort klare grep som kan bidra til å løse disse utfordringene. Kulturpolitikken må bidra til at alle har like muligheter til å kunne prøve ut sine talenter som kunstnere. Samtidig må den bygge på en erkjennelse av at bare noen få kan lykkes i en slik karriere. Etter utvalgets oppfatning bør utfordringene med kunstneres levekår møtes med en todelt strategi hvor man hever kvalitetskravene i de eksisterende stipendog prosjektstøtteordningene for kunstnere, slik at det gis mer til færre, samtidig som man styrker virkemiddelbruken som bidrar til at flere kunstnere kan leve av egne kommersielle inntekter (jf. kapittel 13 og 15). Kulturelt medlemskap Utfordringen med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet. Etter utvalgets oppfatning bør man videreføre denne todelte strategien regjeringen Side85

86 320 NOU2013: 4 Kapittel 16 Kulturutredningen 2014 har fulgt på dette området, med å bygge opp kulturinstitusjoner og -arenaer for minoritetene, samtidig som man søker å gjøre de store kulturinstitusjonene mer inkluderende. Utvalget ser at det ligger en betydelig utfordring i å skulle sørge for at de store kulturinstitusjonene blir reelt sett åpne for alle grupper i samfunnet, men at dette er helt nødvendig. Utvalget mener at fokuset for arbeidet med å fremme inkludering i kulturlivet bør utvides slik at det i større grad enn i dag dreie seg om kulturarenaer og møteplasser i det lokale kulturlivet (jf. kapittel 12, 13 og 15). Boks 16.2 Ett er nødvendig Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Hans Børli Side86