Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Rissa Rådhus Blåheia Møtedato: Tid: 08:30-12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Rissa Rådhus Blåheia Møtedato: Tid: 08:30-12:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Tid Type sak Tema Gjester Merknad 08:30-8:50 PS 1/15 Planprogram for kulturminneplanen Kine Larsen Kimo OS Kulturprisen 8:50-9:20 PS 2/15 Strategisk kompetanseplan for barnehagene OS Barnehageplanen Bente Butli DS Søknad om utvidelse av antall ekvivalenter ved Akrobaten barnehage 9:20-9:40 PS 3/15 Skoleruta 2015/2016 PS 4/15 PS 5/15 Søknad om støtte til privat hjemmeopplæring Ny friskolelov 9:45-10:15 DS Forslag til nye SFO-vedtekter Rektorene 10:20-10:50 OS Olweusarbeidet i skolene rapport fra konferanse i USA høsten 2014 Baard Skraastad 11:00-11:30 OS Prosjekt Rissamat Prosjektleder Einar Risvik 11:30-11:45 DS Skolefrukt. Brev fra elevrådet ved Åsly skole OS Framdrift Åsly skole DS Møteplan for HOK :45-12:00 DS Åpen post 12:00 Lunsj PS=politisk sak-ds=drøftingssak-os=orienteringssak Linda Iversen Leder Finn Yngvar Benestad Oppvekstsjef -1-

2 -2-

3 -3-

4 Notater til drøftings- og orienteringssaker: Søknad om utvidelse av antall ekvivalenter ved Akrobaten barnehage I brev til HOK datert søker Akrobaten barnehage AS om å utvide antall ekvivalenter fra 18 til 24 fra 1. august Ønsket begrunnes ut fra Barnegruppas behov Akrobaten barnehage har to avdelinger: en småbarnsavdeling med 12 ekvivalenter (6 barn) og to ansatte (en pedagogisk leder og en fagarbeider), og en storbarnsavdeling med 6 ekvivalenter og en pedagogisk leder. I storbarnsavdelingen kjennes det daglig på følelsen av å ikke strekke til i f.eks. situasjoner som bleieskift, påkledning, frilek, måltid og f.eks. turer når man bare er en voksen. Det samarbeides mye på tvers av avdelingene, for å hjelpe hverandre. Det merkes også på barna at de ofte trenger flere barn å støtte seg til i leiken. Å ha en eller ingen på samme alder enkelte dager, kan oppleves frustrerende. Ansattes behov og faglige utvikling De voksne i barnehagen kjenner på at det kan være sårbart til tider ikke å kunne dele gode opplevelser med noen. Dette er ting som de skal bygge videre på, eller reflektere omkring, og som har betydning for barnets utvikling. Ved å øke med 6 ekvivalenter, får barnehagen muligheten til å ansette en ekstra person på storbarnsavdelingen. De mener det vil komme både barna og de ansatte til gode. Sårbarhet i forhold til få antall ansatte Å drive en liten barnehage med 18 ekvivalenter, gir god oversikt og frihet i hverdagen. Men i tillegg fører det med seg en del ulemper, i f.eks. situasjoner som sykdom/fravær i personalgruppa. Man har aldri mulighet til å gå med en mindre ansatt på jobb. Økonomi Etter et halvt år med drift av Akrobaten barnehage ser de at de så vidt klarer å få det til å gå rundt. Dette på tross av at de har lave driftsutgifter. Det er også lagt ned betydelig egeninnsats og dugnadshjelp fra nærmiljøet, foreldre og familie for å holde kostnadene nede. Som liten barnehage har de ikke mulighet for å ha en daglig leder med mer enn 20 % administrasjon, noe som er under anbefalt norm. En økning på seks ekvivalenter vil gi barnehagen en større økonomisk frihet til å kunne frigi daglig leder fra arbeidet på avdeling, i perioder det er mye administrativt arbeid som skal gjøres. Planleggingstid Som pedagogisk leder har man krav på å få avsatt tid til planlegging, for- og etterarbeid, samt foreldrekontakt. PBL og Utdanningsforbundets avtale utgjør 4 timer pr. uke pr. 100 % stilling. I Akrobaten barnehage har de ikke mulighet til å legge all ubunden tid som en del av den ordinære arbeidstiden, så pedagogisk leder må ta deler at dette på fritiden. Det er i praksis veldig vanskelig å få tatt ut slike timer til avspasering. Brevet konkluderer med at man er avhengig av å få en utvidelse av Akrobaten barnehage med 6 ekvivalenter for å kunne drive videre også etter barnehageåret 2014/2015. Det er ikke rom for utvidelse av barnehagetilbudet i de private barnehagene i budsjett Hvordan tenker HOK at kommunen skal håndtere denne søknaden? Forslag til nye SFO-vedtekter Rektorene har nedsatt en komite som jobber med SFO-vedtektene. Mandatet deres er å ha en full gjennomgang av vedtektene og spesielt se på mulighetene for å utvide åpningstidene i SFO, slik at det er et tilbud hele året, med unntak av juli måned. Hvis man velger å utvide tilbudet, må prisene økes. Nye priser vil ligge på rundt kr for deltidsplass og kr for helplass. SFO vil da kunne holdes åpent høst- og vinterferie, jul- og påskeferie, og -4-

5 sommeråpent unntatt i juli mnd. Alle må betale for dette tilbudet, om de benytter seg av det eller ikke. Barn som har deltidsplass, har betalt for halv plass per uke i feriene, og kan evt kjøpe ekstra tid i ferier til en pris som i dag er 300 kr per dag. Komiteen ønsker å endre bemanningsnormen, slik at veiledende norm blir 12 barn per voksen, også i kjernetida. Per har vi 85 barn på halvplass og 24 barn på helplass. Skolene har en netto utgift på 1,0 mill kr på SFO. Hvis vi endrer tilbudet som skissert over, med nye priser og ny bemanningsnorm, får vi en netto utgift på 1,2 mill kr. I tillegg må det regnes inn noe skyssutgifter for å kjøre barna inn til andre SFO-er hvis det er få på en plass i feriene. En utvidet ordning vil medføre en annen arbeidstid for de ansatte. Dette kan møte motbør hos enkelte ansatte i SFO. Komiteen ønsker å drøfte saken i HOK før de jobber videre med dette. Skolefrukt. Brev fra elevrådet ved Åsly skole Elevrådet for ungdomstrinnet sendte følgende brev til HOK: «Hei! Elevrådet fra 8., 9. og 10. klasse ved Åsly skole ønsker skolefrukten tilbake. Dette har mange grunner, blant annet slitne og sultne elever på mandager. Da starter elevene klokka 08:00 på skolen, og har ikke matpause før 11:30. Vi ville gjerne hatt frukt i friminuttet før matfri. Frukt gir energi til elevene, og det hjelper til i stor grad med læringen, så de ikke blir ukonsentrerte. Etter tredje økt på mandager (og onsdager for 10. klasse) er elevene såpass sultne at de rett og slett mister fokus på skolearbeid. Om ikke kommunen har råd til å gi skolefrukt hver dag, så er det viktigst for oss at vi får det på mandager og onsdager. Skolefrukt kan hjelpe ungdommer inn i gode vaner ved å spise mer frukt, også i hjemmet. Enkelte ungdommer har kanskje ikke frukt hjemme, men på skolen har de god mulighet til å venne seg til å spise frukt. Husk at "5 om dagen" også er et viktig begrep, og skolefrukten oppfyller 1 av dem! Med vennlig hilsen Elevrådet ved Åsly skole, 8., 9. og 10. klasse.» Oppvekstsjefen sendte foreløpig svar til inspektøren på ungdomstrinnet, som formidlet brevet fra elevrådet: «Hei! Jeg tenker at vi kan ta brevet inn i HOK. Rådmannen ønsker å se matservering på skolene (inkl. melk og frukt) i sammenheng med prosjektet Rissamat, som vi har fått en god del forskningsmidler til å gjennomføre. Det er viktig at elevene får vite at vi uansett ikke får skolefrukt inn i budsjettet for Oppvekstsektoren har fått kutt på 1 mill kr i budsjettet for 2015, og da er det ikke rom for at skolene betaler elevenes skolefrukt. Dere kan jo regne ut i Elevrådet hva skolefruktordningen koster (regning i alle fag ). Jeg sjekket gamle fakturaer fra Bama som viser stykkprisen for frukt. I januar 2014 var den 3,07 kr per stk + 15 % moms, uansett hva slags frukt det var. Momsen fikk vi tilbakebetalt. Faktaopplysninger: Nettopris per frukt: 3,07 kr Antall skoledager: 190 dager Antall elever i Rissas offentlige grunnskoler: 857 elever Fasit: -5-

6 Det kosten ca en halv million kroner i året hvis elevene på alle skoler i Rissa skal få gratis frukt på skolen hver dag. Hvis vi kutter ned tilbudet til f. eks. to dager i uka, blir kostnaden redusert til kr. Fram til 1. august 2014 betalte staten storparten av disse utgiftene. Da statstilskuddet ble fjernet i 2014, ble skolenes budsjetter kuttet tilsvarende. Vennlig hilsen Finn Yngvar Benestad» Vi ber om at HOK drøfter om dette er et tilstrekkelig svar til elevrådet ved Åsly skole. Litt bakgrunnsstoff: Som en erstatning for den statlig finansierte skolefruktordningen, har Helsedirektoratet sammen med Skolefrukt.no og frukt.no laget abonnementsordningen Skolefrukt, som alle skoler i Norge kan delta i. Foresatte betaler for abonnementet og elevene får utdelt frukt eller grønnsaker de dagene skolen har bestemt. Prisen er kr 3,- per frukt eller grønnsak. Da har staten subsidiert med kr 1,-. Skolefrukt.no mener ordningen medfører lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt informasjon i starten av hvert semester og de mottar automatisk genererte lister over elever som blir påmeldt. Skolene får låne svalskap gratis. De mener at elever kan stå for utdeling av frukten og grønnsakene til de som abonnerer, på samme måte som med skolemelken. Vurdering: Rektorene har uttalt at de ikke ønsker en slik ordning nå, fordi den medfører mye mer arbeid enn det som forespeiles i reklamemateriellet fra Skolefrukt.no. De mener det enkleste er at foreldrene sender med elevene frukt hjemmefra. Prosjektet Rissamat er i oppstarten. Slik sett passer det godt å ha nullpunktmålinger på skolene i en periode uten skolefrukt. Vi tenker det kan være en del av prosjektet å vurdere hvilke ordninger som kan eller skal innføres i tida framover. Forslag til møteplan for HOK 2015 Dato Merknad Tirsdag 13. januar Torsdag 19. mars Torsdag 4. juni Nytt ordensreglement for grunnskolene vedtas i HOK Torsdag 10. september Tilstandsrapporten for grunnskolene ferdigstilles i HOK Torsdag 1. oktober Konstituering av nytt KST Torsdag 22. oktober Økonomi- og handlingsplan. Møtet må være mellom 13. og Torsdag 19. november Budsjett Møtet må være mellom 10. og

7 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Linda Iversen Leder RI-HØ Anne Kirkeby Nestleder RI-SV Geir Vidar Johansen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Oddmund Otterstad Medlem RI-FRP Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF -7-

8 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 1/15 Vedtak av planprogram for Kulturminneplan etter høring. PS 2/15 Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen PS 3/15 Skolerute for grunnskolene i Rissa 2015/2016 PS 4/15 Søknad om økt støtte til hjemmeundervisning PS 5/15 Forslag til endringer i privatskoleloven (ny friskolelov). Uttalelse fra Rissa kommune. -8-

9 -9-

10 PolitiskesakerHOK -10-

11 PolitiskesakerHOK -11-

12 RISSA KOMMUNE Arkiv: C50 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Ingunn Rokseth VEDTAK AV PLANPROGRAM FOR KULTURMINNEPLAN ETTER HØRING. Vedlegg 1 Innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune 2 Innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3 Planprogram for Kulturminneplan Sakens bakgrunn og innhold: Planprogrammet for Kulturminneplan for Rissa kommune ble lagt ut på høring 21.oktober Planprogrammet ble sendt ut til aktuelle lokale aktører og offentlige instanser. Etter høringsfristens utløp 5. desember har det kommet innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST). Innspillene kan kort oppsummeres slik: STFK vurderer det som svært positivt at kommunen utreder en helhetlig kulturminneplan, og viser til Riksantikvarens informasjonsmateriell for arbeidet som skal gjøres, og anbefaler å bruke dette aktivt. FMST synes det er positivt at planprogrammet viser til sammenhengen mellom kulturminneplanen og kommunens landbruksplan. Landbruket er en viktig kulturbærer gjennom videreføring av blant annet byggeskikk, materialbruk, håndverkskompetanse og skjøtsel av kulturmark gjennom slått og beiting. Turstier langs kulturminnene anses som et folkehelsetiltak og kan bidra til bruk av områdene. For å sikre at områdene brukes av hele befolkningen, er det viktig slik som planprogrammet foreslår, at medvirkningsprosessen er god. God kjennskap til lokale kulturminner er identitetsbyggende i forhold til egen kommune og eget hjemsted og grend. Innspillene kan leses i sin helhet i vedleggene. Vurdering: -12-

13 Rissa kommune tar STFKs innspill og oppfordring om å bruke Riksantikvarens informasjon og veiledere til etterretning. Studenter ved Kulturminneforvaltningen ved NTNU vil delta i arbeidet, og en av deres oppgaver er å forenkle Riksantikvarens kartleggingsskjema for å bruke i arbeidet. Rådmannens innstilling: Planprogrammet for Kulturminneplan for Rissa kommune vedtas slik den foreligger. -13-

14 -14- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/507809_fix.html Side 1 av Fra: Hauke Haupts[hauke.haupts@stfk.no] Dato: :29:31 Til: Postmottak Rissa kommune Tittel: Uttalelse til planprogram - kulturminneplan Rissa kommune Sør- Trøndelag fylkeskommune har mottatt planprogram for Kulturminneplan til høring. Vi vurderer det som svært positivt at kommunen utreder en helhetlig kulturminneplan. Riksantikvaren har i forbindelse med kunnskapsløftet prosjektet utarbeidet veiledere for både registering og verdisetting av kulturminner og utarbeidelse av kulturminneplaner. Vi viser til Riksantikvaren hjemmeside: Veileder kulturminneplan: Veileder registrering og verdisetting: Vi anbefaler å sjekke om planprogrammet samsvarer med Riksantikvarens veiledning og å bruke veiledningen aktivt i det framtidige registrerings- og planarbeidet. Med vennlig hilsen Hauke Haupts Hauke Haupts Rådgiver Regional utvikling, Areal og miljø Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim Lync adresse: hauke.haupts@stfk.no (sentralbord)

15 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag r~- ~ ~ /~ V- reisai i~;i,=~»l\ii - ->-`-.._ _..._. _.«-._. _ V., Postboks4710 Sluppen,7468 Trondheim i U3 n? Im sentralbord; oo, Telefaks ; " '~W -= Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Elisabeth Varsi Stubbrud / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref Rissa kommune Rådhusvegene RISSA Uttalelse.titplanprogram - kulturminneplan Rissa til hø- Fylkesmannen har mottatt planprogram for Kulturminneplan ring, og har mottatt følgende vurdering fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutviklin Et levende jordbruk bidrar til a pleie og bevare kulturlandskap som ofte også er rike på kulturminner. Dette er betinget av arealbruk og skjøtselsformer. Videre kan omlegging eller opphør av drift føre til at kulturminner og kulturmiljøer mister sine funksjoner, forfaller eller blir ødelagt. Dette bør vurderes gjennom utarbeding av strageier for de ulike temaene. Det er positivt at planprogrammet viser til sammenhengen mellom kulturminneplanen og kommunens landbruksplan. Landbruket er en vikti kulturbærer gjennom videreføring av blant annet byggeskikk, materialbruk, handverkskompetanse og skjøtsel av kulturmark gjennom slått og beiting osv. Kulturmiljøet Refnes er godt eksempel på dette. Rissa har flere lokaliteter som ble registrert i prosjektet «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag>>, sluttrapport 5/96, hvor flere registreringer er knyttet til gårdsbebyggelse og gårdsanlegg. Disse bør inngå i kartleggingen av kulturminnene i kommunen. Rapporten finnes på Både innenfor RMP og SMIL går midler til bevaring kulturminner og kulturmiljøer. Innenfor SMIL gis det støtte til bl.a. istandsetting av verneverdige bygninger i jordbruket, noe som er et viktig bidrag til at bygnin er blir ivaretatt. Vi vil også minne om kulturminnefondets tilskuddsordning for a ivareta gamle bygninger/kulturmiljøeri landbruket. Sosial og helse For å sikre at kulturminnene skal være tilgjengelig for kommunens innbyggere, er det viktig at det er lett å oppsøke dem. Skal vi se planen l et folkehelseperspektiv kan det være en tanke å lage tursti Iangs kulturminnene, slik at befolkningen kan bruke områdene. Erfaringer fra andre kommuner viser at godt planlagte turstier langs kulturminner og severdigheterblirmye brukt. Bådetil utflukter,rekreasjon,turgåingog trening. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Telefaks

16 2 For å sikre at områdene brukes av hele befolkningen, er det viktig slik som planprogrammet foreslår, at medvirkningsprosessen er god. Man må sikre at innbyggernes ønsker blir tatt med i planprosessen, både barn og unge, barnefamilier, voksne og eldre. Om kulturminnene blir godt tilgjengelig for alle, vil det også være muligheter for skoler og barnehager å benytte seg av tilbudet som en del av det pedagogiske opplegget, men også som et ledd i tilbudet om fysisk aktivitet. Barn som får tilbud om positiv fysisk aktivitet, velger også i voksen alderå være fysisk aktiv. Barn og unge God kjennskap til lokale kulturminner er identitetsbyggende i forhold til egen kommune og eget hjemsted og grend. I medvirkningsprossen er det derfor viktig å benytte de arenaer barn og unge er i for å skape engasjement. Et nært samarbeid med skole og barnehage vil derfor være slike aktuelle arenaer. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Miljøvern Ingen merknad. Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f.) Elisabeth Varsi Stubbrud direktør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Hanne Nordgård, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Siri Ramberg Stav, tlf Samfunnssikkerhet:Jan-ÅgeGundersen,tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM -16-

17 Døde levninger eller levende minner? PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN Rissa kommune -17-

18 1. Innhold Hva er et planprogam? Kulturminner Hvorfor lage en Kulturminneplan? Avgrensning og redegjørelse for de mest brukte begrepene Nasjonale - og regionale mål Lokale mål og føringer Mål og resultat Planprosessen organisering, medvirkning Forslag til tema Formidling og opplevelser Vern gjennom bruk Kult urminner som grunnlag for næringsutvikling Framdriftsplan Vedlegg Lovverk Hva er et planprogam? Et planprogram er en plan som sier noe om hvordan prosessen til hovedplana skal foregå. Den legger med andre ord en vei for hvordan arbeidet skal gjennomføres og hvem som skal bidra. I tillegg peker den på noen tema hovedplana skal behandle. Planprogramme t er et forslag til gjennomføring som det er mulighet å komme med innspill til hvis man synes noe er mangelfullt, eller skulle vært gjort annerledes. Dette gjøres i en høringsperiode på 6 uker når dette planprogrammet er vedtatt av Hovedutvalget for kultur og oppvekst. Etter høringsfristen, og eventuelle endringer i planprogrammet, starter selv e prosessen med Kulturminneplanen. Det satses det på bred medvirkning fra befolkningen og interessegrupper

19 2. Kulturminner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hen delser, tro eller tradisjon til. (Kulturminneloven 2.) 2.1 Hvorfor lage en Kulturminneplan? I Rissa kommune har vi mange spor etter fortiden. Både fysiske i fo rm av ting, steder og bygninger og immaterielle spor som tradisjoner, sagn og andre felles oppfatninger om vår fortid. Kystkultur, landbruk, militærhistorie står kanskje spesielt sentralt lokalt. Det er viktig i kampen om innbyggere og vår identitet at vi satser på vårt eget sær preg og gjør det mer attraktivt og til noe eget. Kulturminner kan fortelle oss en historie om tider og tradisjoner som er tilbakelagt. Av historiene kan vi lære mye, og skape en merverdi av hvis de brukes, bevares og tilrettelegges på en god måte. Selv om vi kjenner til en del av vår historie er fremdeles kunnskapen og oversikten over k ulturminnene i Rissa mangelfull. Det er også et behov for å vite hvordan man skal ivareta og utvikle kulturminnene vi har med tanke på framtiden. De offentlige og private interessene vedrørende kulturminner må også diskuteres. De primære behovene Kulturminneplanen skal dekke er: En kartlegging og verdisetting av kulturminnene i kommun en Utarbeiding av strategier for ulike tema Handlingsplan med prioritering, konkrete tiltak og ressursplan Det er tidligere vedtatt at det skal lages en Kulturminneplan og temakart for Rissa kommune (vedtatt av Formannskapet i sak 30/11, se vedl egg) Avgrensning og redegjørelse for de mest brukte begrepene Planen vil omhandle faste kulturminner. Faste kulturminner er stedbundne, for eksempel bygninger, boplasser, gravhauger, kokegroper, stolpehull med videre. Løse kulturminner er alle typer gjenstander som er løsrevet fra en fast kontekst, for eksempel gjenstander som er kommet for dage n ved en arkeologisk utgravning (miljokommune.no). Kulturminneplanen vil være en kommunal delplan i hht. plan og bygningsloven kapittel 11. Delplanen omfatter hele Rissa kommune og alle tidsepoker. -19-

20 Kulturminner: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturlandskap : En bred definis jon av begrepet er: Det menneskeomformede eller menneskepåvirkede landskap Kulturmiljø: Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng som for eksempel bygningsmiljøer i byer og tettsteder, jord -, s kog - og seterlandskap. Begrepet omfatter alle grader av kulturpåvirkning, også landskapssammenhenger det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. 2.2 Nasjonale - og regionale mål Arbeidet med planen forholder seg til nasjonale - og regionale mål. Kulturminnelovens formål 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø - og ressursf orvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Regional plan for Kulturminner ( ) Sør - Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt Regional plan for Kulturminner. Planen tar for seg 4 hovedområder: - Kulturarven som ressurs - Bevaring og skjøtsel - Formidling og tilrettelegging - Kunnskap og kompetanse Se vedlegg for lengre utdrag fra planen. 2.3 Lokale mål og føringer Det er flere lokale planer som har betydning for Kulturminneplanen : Rissa kommunes samfunnsplan med arealdel ( behandles i Kommunestyret ) Rissa kommune har en kommuneplan bestående av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen synliggjør kommunens langsiktige satsing og prioriteringer. Disse skal gjenspeiles i kommunens arealdel som avsetter areal til ulike formål. Kulturplana ( ) Dagens Kulturplan ble vedtatt i Den legger mål og føringer for k ulturfeltet. Landbr uksplana ( ) Kommunens Landbruksplan har flere moment som er viktig å ta med i k ulturminnearbeidet, blant annet med tanke på kulturlandskap og bygninger. I kommunen har vi 3 fokusområder som skal gjennomsyre all kommunal planlegging: 4-20-

21 Folkehelse Miljø E stetikk Dette er områder som er høyst relevant for en kulturminneplan. Disse områdene vil bli nærmere gjennomgått i teamene planen vil ta opp. I tillegg er det øn skelig at plana gjenspeiler vår visjon: Samt verdiene; engasjert, frod ig og gjestfri. 2.4 Mål og resultat Mål for planprosessen : Å kartlegge kulturminnene i kommunen gjennom en god medvirkningsprosess Utarbeide mål og strategier for kulturminnene med bakgrunn i kartleggingen Utarbeide handlingsplan med prioritering, konkrete tiltak og ressursplan R esultat: Vedtatt delplan for Kulturminner med mål og strategier, og en handlingsplan med konkrete tiltak med synliggjøring av ressurser. Planen skal synliggjøre ulike tilskuddsordninger. Som vedlegg til planen skal det lages et temakart der kulturmiljøene vises. De viktigste skal også gjenspeiles i kommunens arealdel. Planen skal tas hensyn til i reguleringsplaner, kommuneplanens arealdel, byggesaksbehandling og øvrige prosjekter

22 3. Planprosessen organisering, medvirkning Styringsgruppe: Hovedutvalg for oppvekst og kultur (HOK), og kultursjef. HOK-møtene brukes som fora for drøfting og vurderinger underveis i prosessen. Intern referansegruppe: Arealplanlegger, Rissa kommune Landbruksrådgiver, Rissa Utvikling KF Rådgiver kart og oppmåling, Rissa kommune Kulturkonsulent, Rissa kommune Kultur & Fritid ved kulturkonsulent vil være ansvarlig for gjennomføringen av prosessen. Lokale ressurser Rissa Bygdemuseum Stjørna Heimbygdslag Museet Kystens Arv Museumslaget Staværingen Fosen Historielag Faglagene landbruk Rissa vgs. samfunnskunnskap og historie m.v Eksterne ressurser Sør- Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Riksantikvaren Norsk Kulturarv Studenter fra Kulturminneforvaltningen ved NTNU Medvirkning Det vil bli avholdt bygdevise møter. Bygdenes historie- og museumslag vil bli særskilt invitert. Rissa Utvikling KF holder jevnlige faglagsmøter der enkelttemaer innenfor landbruk vil bli tatt opp til diskusjon der. I medvirkningsprosessen vil det bli lagt opp til kartlegging ved bruk av skjema fra Riksantikvaren. Videre inviteres innbyggerne til å komme med forslag til strategier og satsingsområder. Arrangement og kompetanseheving Det er et mål å avholde 2-3 arrangement i forbindelse med arbeidet. Forslag til arrangement: Restaurering og ny bruk av eksisterende bygningsmasse, næringsutvikling. Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. I samarbeid med Rissa Utvikling. De ukjente historiene lokalhistorie med vekt på det man vet lite eller ingenting om. Framtidas Kulturminner Ungdommenes utstilling 6-22-

23 4. Forslag til tema Det foreslås å utarbeide strategier for følgende tema; formidling og opplevelser, vern og bruk, og kulturminner som grunnlag for næringsutvikling. Temaene sees i sammenheng med kommunens øvrige og allerede igangsatte prosjekt og arbeid. Disse vil bli nevnt under hvert tema. 4.1 Formidling og opplevelser..den yngre generasjonen har allerede glemt ved at de aldri har husket.. Fra Kulturmiljøet Refsnes, Den Kulturelle Skolesekken, Mælan skole. Kulturminner skal være levende minner. Det betyr at kulturminner må formidles og brukes på en slik måte at kommende generasjoner lager sine opplevelser og forståelse av kulturminnene. Allerede igangsatte prosjekt og satsinger for økt tilrettelegging er turstiprosjektet På rett spor! og KULMIN (digital formidling av kulturminner). I prosjektet På rett spor! merkes og skiltes turstier, gjerne i forbindelse med kulturminner (ferdselsveier, sætre, gravhauger o.l.). Målet er at det skal være lett å finne frem og gi allmennheten økt tilgang til friluftsliv og opplevelser. Her kommer folkehelseaspektet særskilt inn, også med tanke på at aktiviteten kan være identitetsskapende. I samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune har vi utviklet 30 kulturminneperler (Perler på en snor) basert på digital formidling via mobiltelefon og nettbrett. KULMIN- punktene strekker seg fra Stykket på Stadsbygd til bryggerekkene i Råkvåg

24 På hvert av disse punktene er det skilt som forteller historien sammen med en QR-kode som scannes med en web-applikasjon, såkalt app. Historien som da dukker opp er en dramatisert utdrag fra historien. Det foreslås at temaet formidling og opplevelser både videreutvikles ut i fra eksisterende prosjekt, samt peker ut retning for andre satsinger og virkemidler innenfor dette temaet. 4.2 Vern gjennom bruk Vern gjennom bruk er Norsk Kulturarvs 1 slagord og til inspirasjon. Uten bruk av kulturlandskapet gror det igjen. Uten liv eller aktivitet i bygninger svinner de hen. Vern gjennom bruk krever også en diskusjon om hva som eventuelt bør bevares, hvordan det kan brukes og hvilke virkemidler man kan benytte. Hvordan skal vi for eksempel behandle saker der både private og offentlige har interesser? Vern gjennom bruk handler også om kompetanse om kulturminnet, for eksempel kunnskap om byggeskikk og nye muligheter for bruk. Miljøaspektet gjør seg også gjeldende her. I de aller fleste tilfeller er det mest miljøvennlig å bevare eksisterende bygninger fremfor å bygge nytt. Å bevare gjennom bruk kan også ivareta det estetiske aspektet, der bygninger og kulturmiljø er mest mulig autentiske og samsvarer med miljøet de er i. Kulturmiljø Kulturlandskap 4.3 Kulturminner som grunnlag for næringsutvikling Perler på en snor! er tidligere nevnt i forbindelse med KULMIN-prosjektet. Som en videreutvikling av kulturminneperlene søkes det å knytte næringsvirksomhet til snoren fra Stykket på Stadsbygd til bryggerekka i Råkvåg langs fv 717/718. I perler på en snor ønskes det å bygge opp ruten med flere attraksjoner og næringsvirksomheter slik at det blir flere naturlige stopp for både fastboende og besøkende. Hvordan kan kulturminner danne grunnlaget for opplevelseskvaliteter og skape næringsvirksomhet tilknyttet disse? 1 Norsk Kulturarv ble etablert som en ideell stiftelse i Stiftelsen Norsk Kulturarv er en interesseorganisasjon med formål å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. - See more at:

25 5. Framdriftsplan Aktiviteter Dato Vedtaksorgan Vedtak om høring av planprogram 21.oktober 2014 HOK Høring av planprogram Frem til 5.desember 2014 Behandling av evt. innspill 5.desember 5.januar Vedtak planprogram Januar HOK Oppstart planarbeid Januar 2015 Medvirkningsprosesser Januar-mars 2015 Bearbeiding Mars-april 2015 Vedtak om høring av Mai 2015 HOK/KST Kulturminneplan Vedtak Kulturminneplan August 2015 HOK/KST -25-

26 6. Vedlegg 6.1 Lovverk En delplan for Kulturminner forholder seg til flere lovverk. Kulturminneloven 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Plan- og bygningsloven Kommunen kan ved bruk av loven sikre vern av kulturminner og kulturmiljøer. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Den regionale planen kan leses på: Det ble i sak 30/11 i Rissa Formannskap vedtatt følgende: PS 30/11 Kulturminneplan 2011 Rådmannens innstilling: Arbeidet med kulturminneplan og temakart for kulturminner i Rissa igangsettes og forutsettes gjennomført i løpet av Arbeidet gjennomføres av administrativ plangruppe sammensatt av: a. Siri Vanebo, Plankontoret b. Geir Arne Lein, Kart- og Oppmålingskontoret c. Kine Larsen Kimo, Kulturkontoret 2. HOK Hovedutvalget for oppvekst og kultur er styringsgruppe for planarbeidet. 3. Dersom det skulle være behov for å styrke arbeidsgruppen med ekstern kompetanser, legger gruppen frem et eget kostnadsoverslag for godkjenning i forkant. Saksprotokoll i Rissa Formannskap Behandling: Det ble foreslått følgende tilleggspunkt 4: Det forutsettes at arbeidet utføres innenfor de gitte økonomiske rammer. Endelig vedtak: Rådmanns innstilling med tilleggspunkt 4 ble enstemmig vedtatt

27 -27-11

28 RISSA KOMMUNE Arkiv: 430 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Bente Butli STRATEGISK KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE PÅ FOSEN Vedlegg 1 Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Sakens bakgrunn og innhold: Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt tilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. OFO Fosen ga i møte 7. mars 2014 oppdrag om å utarbeide en strategisk kompetanseplan for Fosenbarnehagene for perioden Planen gjelder for alle kommunale og private barnehager på Fosen, og vedtas politisk i alle kommuner. Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen bygger på Kompetanse for framtidens barnehage - Strategi for kompetanse og rekruttering Kompetansetiltakene er organisert i følgende områder: Formell kompetanse utdanning Modulkompetanse Basiskompetanse/Nettverk/Kurs. Ut fra denne er det gjort to større satsinger på kompetanseutvikling i Fosen: KompAss kompetansestudium for assistenter og fagarbeidere i barnehager Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Dette er satsinger som er såkalte barnehagebaserte kompetansetiltak. Barnehagebaserte kompetansetiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Det betyr i korte trekk at samlinger med teoretisk innhold tas tilbake til barnehagen og jobbes med i praksis mellom samlingene. På den måten får alle ta del i nye læring. -28-

29 Vurdering: Planen er bygget på Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekrutering Arbeidsgruppa har valgt perioden Det legges opp til at barnehagene på Fosen skal gjennomføre en ståstedsanalyse i løpet av 2015, som kan avdekke andre og nye behov for kompetanseheving, og på denne måten kan vi gi rom for dette i årene framover mot For Rissas del vil denne kompetanseplanen være en viktig del av den kommende barnehageplanen som skal vedtas våren 2015, og vil gi barnehagene mulighet til å tenke mer langsiktig i forhold til barnehageutvikling, og gi en mer tydelig retning. Utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon skjer i praksisfeltet og vil være en metode og arbeidsform som kommer til å prege barnehagene mer og mer framover. Å sende enkelte medarbeidere på kurs har liten effekt i forhold til at om alle får mulighet til å delta i utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Det gir også en langt mer effektiv ressursutnyttelse økonomisk sett. Det legges også opp til modulkompetanse årlige satsingsområder hvor det er en kursdag for alle barnehageansatte, og videre oppfølging på egen barnehage. En felles kursdag gir et godt utgangspunkt når alle har vært til stede og hørt det samme, og alle tar med seg noe tilbake til egen arbeidsplass. Disse felles kursdagene er én av barnehagenes 5 årlige planleggingsdager. Planen skal følges opp og rulleres årlig. Det vil samtidig jobbes med å utvikle en kvalitetsmelding for barnehagene mer lik tilstandsrapporten som skolene har. På den måten kan barnehagene få bedre oversikt over det gode arbeidet som gjøres og samtidig få en mer tydelig retning på videre utvikling av personalets kompetanse. Kommunene i Fosen er oppfordret til å vedta kompetanseplanen på vegne av egne barnehager. En vedtatt plan vil være forpliktende for de kommunale barnehagene i Rissa. Rådmannens innstilling: 1. HOK vedtar strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen slik den foreligger. 2. Planen er forpliktende for de kommunale barnehagene i Rissa. -29-

30 FOSEN REGIONRÅD Strategisk kompetanseplan FOR BARNEHAGENE PÅ FOSEN Utg

31 -31-2

32 INNHOLD INNHOLD FORORD MÅL OG INNHOLD BARNEHAGEBASER T KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK STRUKTUR FORMELL KOMPETANSE UTDANNING TEMATISKE SATSINGSOMRÅDER BA SISKOMPETANSE / NETTVERK / KURS TEMA DANNING OG KULTURELT MANGFOLD TEMA 2016: BARN MED SÆRSKILTE BEHOV TEMA 2017: RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER ØKONOMI EVALUERING

33 -33-4

34 FORORD Kommunen som barnehage - myndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehage - tilbud. Barnehage - eier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får deltatt i kompetanse utviklingen på sin egen arbeidsplass Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. Det barnet opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal legge til rette for et variert leke - og læringsmiljø. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barn i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Styrere og pedago giske ledere har en nøkkelrolle for utvikling av kvalitet i barnehagen. Planen legger opp til å sikre barnehagebasert kompetanseutvikling. Det er i den enkelte barnehage at utviklingsarbeidet skal foregå. Alle styrere og pedagogiske ledere må ha en basisk ompetanse på å drive utviklingsarbeid i barnehagen. Styrerne forpliktes til å gjøre utviklingsarbeidet i barnehagen. Denne planen gjelder for alle kommunale og private barneh ager på Fosen, og vedtas politisk i alle kommuner. Oppdraget for å utarbeide denne planen ble gitt av Oppvekstforum (OFO) i møte 7. mars Arbeidsgruppa har bestått av: Fosen Kjell Petter Hestmo, sektorleder oppvekst og kultur, Osen Anne Murvold Risvik, rådgiver rådmannens stab, Ørland Wenche Olden Moen, enhetsleder barnehage, Bjug n Bente Butli, sektorleder barnehage, Rissa Sigrun Hansen, UNIO Bodil Sollie Finsmyr, regionkonsulent oppvekst og utdanning, Fosen regionråd 5-34-

35 MÅL OG IN N H OLD Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrere og pedagogiske lederes kompetanse er nødvendig for at barnehagene skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen og de ansatte være i endring og utvikling. Målet med kompetansesatsinge er: n Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen bygger på Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering , men er også knyttet til allerede igangsatt utviklingsarbeid eller prosjekter i barnehagene. For at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og realisere kommunenes målsettinger, kreves en stadig utvikling av kompetansen til alle grupper av ansatte i barnehagen. å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og sikre barnehagebasert kompetanseutvikling for alle. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med, ta ansvar for innholdet i strategien og bidra til gjennomføringe n av den

36 Denne kompetanseplanen omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i den nasjonale strategiens formål og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. De tematiske satsingsområdene er: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfol d Barn med særski lte behov Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskap om de yngste barnas utvikling skal stå sentralt i arbeidet innenfor alle de fire satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy skal også inngå i alle satsingsområdene. Mauren Liten? Jeg? Langt i fra Jeg er akkurat stor nok Fyller meg selv helt På tvers og på langs Fra øverst til nederst Er du større enn deg selv kanskje? (Inger Hagerup) 7-36-

37 BARN EH AGE BASE RT KOM PETAN SE U TVIKLI N GSTILTAK Barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder, styrer og eier, o g skal bidra til en utvik lingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Vi skal ha en bevissthet om at barnehagedrift er godt folkehelsearbeid i praksis

38 STRUKTU R Planen gjelder for tre år og inkluderer alle grupper av ansatte i kommunale og private barnehager. Det vil være et gjennomgående tema hvert år som er relatert til «Kompetanse for framtidens barnehage, Strategi for kompetanse og rekruttering ». Til temaet knyttes det kompetansetiltak. Ikke - kommunale barnehager inviteres til å bli med. I november hvert år holdes et kurs med tema som det skal jobbes med i alle barnehager det påfølgende året. Kurset er obligatorisk for alle ansatte i de kommunale barnehagene. Styrere og pedagogiske ledere er ansvarlig for å drive ut viklingsarbeidet i egen barnehage. Det er derfor viktig at alle styrere og pedagogiske ledere har en basiskompetanse på å drive utviklingsarbeid i barnehagen. Styrere og pedagogiske ledere må løftes, og dette legges det opp til i denne planen. Barnehagemyndighe ten har ansvaret for at barneh agene iverksetter arbeidet og følger opp. Det vil årlig bli utarbeidet en aktivitetsplan for oppvekstområdet med oversikt over kurs/samlinger datoer og foredragsholder e. Kompetansetiltakene er organisert i følgende områder: FORMELL KOMPETANSE UTDANNING MODULKOMPETANSE BASISKOMPETANSE / NETTVERK / KURS 9-38-

39 FORMELL KOMPETANSE UTDANNING Formell kompetanse omfatter: - Grunnutdanning og videreutdanning som gir studiepoeng - Videreutdanning uten studiepoeng GRUNNUTDANNING Flere kommuner på Fosen mangler barnehagelærere. Høsten 2013 ble det derfor startet opp desentralisert barnehagelærerutdanning på Fosen. Dette er et samarbeidsprosjekt med HINT. Studiet er et deltidsstudium over fire år, med nettbasert undervisning, samlinger og praksis. Praksis gjennomføres i barnehager på Fosen. PEDAGOGISK LEDELSE BARNEHAGEN SOM LÆRENDE ORGANISASJON Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. Alle pedagogiske ledere/styrere må ha en basiskompetanse for å drive utviklingsarbeid i barnehagene. I den forbindelse har professor Kjell-Åge Gotvassli skreddersydd et løp i Pedagogisk ledelse - barnehagen som lærende organisasjon over 1,5 år. Organisering: 4 samlinger á 2 dager med oppstart våren Målgruppe: Pedagogiske ledere og styrere. Inntak koordineres av barnehage-myndigheten. Mål/læringsutbytte: - Kan reflektere over sin egen rolle som pedagogisk leder og sin lederidentitet - Har inngående kunnskap om pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon - Kan initiere og lede utviklingsarbeid i egen barnehage - Kan motivere og veilede assistenter og andre i det daglige arbeidet i barnehagen - Kan samarbeide, løse konflikter og utvikle teamet i egen avdeling

40 KOM PASS KOM PETAN SESTUDIET FO R ASSISTEN TER OG FAGAR BEIDERE I BARN EH AGER FMST inviterer Fosen - regionens kommuner til et samarbeid om gjennomføring av kompetanseutvikling (KompAss 2014) for assistenter og fagarbeidere. Faglig ansvarlig er DMMH med oppstart høsten Studiet er et deltidsstudium som strekker seg over to semestre og har ulike arbeidsmåter: 5 samlinger á 2 dager, nettverkssamlinger i kommuner, skriftlige oppgaver og individuelle oppgaver på egen arbeidsplass. Studiet gir studie poeng for studenter som ønsker det og har studiek ompetanse eller realkompetanse. FAGBREV BARN E - OG UN GDOM SARBEIDER Kommunene på Fosen ønsker å legge til rette for at flere assistenter og fagarbeidere får ta fagbrev som barne - og ungd omsarbeidere. Flere assistenter har allerede tatt den teoretiske prøven. Vi ønsker å legge til rette for at praksis blir vurdert og at assistentene kan gå opp til fagprøven. STYRERUTDAN NIN G Kommunene oppfordres til å legge til rette for at styrerne tar sty rerutdanning

41 TEM ATISKE SATSIN GSOM RÅDER Modulkompetanse baserer seg på det temaet det satses på hvert år. Til hvert tema arrangeres det i forkant av arbeidsperioden dagskurs for alle ansatte. Kurset er obligatorisk. Modulkompetanse omfatter felles kompetanseløft for alle ansatte i barnehagene. Alle ansatte skal føle at de lærer noe nytt. Kompetanseplanen har derfor fokus på ulike temaer i de 3 årene planen strekker seg over. Kompetanseåret går fra desember til desember. Modulkompetanse er obligatorisk for alle barnehager. Det legges opp til et felles kurs for alle ansat te i barnehagene på planleggingsdagen i november. Tema for dette kurset er det det skal jobbes med i barnehagene det påfølgende året. Styrere og pedagogiske ledere er ansvarlig for å drive utviklingsarbeid i egen barnehage. Barnehagemyndigheten har ansvar et for at barnehagene iverksetter arbeidet og følger opp. Dato og andre opplysninger om årets kurs i november vil komme i den årlige Oppvekstplanen for Fosen. Satsingsområder: 2015: Danning og kulturelt mangfold 2016: Barn med særskilte behov 2017: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Den nye rammeplanen er forventet ferdig i 2016). Personalets kompetanse er den viktigste ressursen i barnehagen og er en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for at barnehagen skal være en god arena for leik, omsorg, læring, danning og sosial kompetanse

42 Satsingsområdene skal være førende for barnehagens arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger. Antall barn under tre år i barnehagene har økt de siste årene. Flere barnehageansatte må tilegne seg mer kunnskap om de yngste barna og deres fysiske og emosjonelle behov. Kunnskap om de yngste barnas utvikling må derfor stå sentralt i arbeidet innenfor alle satsingsområde ne. I tillegg jobber barnehagene med andre tema for å sikre at de jobber i henhold til enhver tid gjeldende lover og rammeverk. «La meg være barn, la meg leke nå For alle de store har engang vært små Men ta ikke leken fra meg Jeg vil leke en stund, vil leke meg sunn jeg Jeg vil leke meg stor, jeg vil leke for livet På men neskets jord» (Eivind Skeie)

43 BASISKOM PETAN SE / N E TTVERK / KURS Basiskompetanse/nettverk/kurs gjentagende hvert år. Kompetanseplanen skal sikre at alle ansatte i barnehagene får kompetanseheving innenfor prioriterte temaer. Men de ulike gruppene av ansatte har også behov for basiskompetanse. er Vi ønsker også å skape arenaer, slik at de enkelte barnehagene selv kan danne nettverk der dette er hensiktsmessig. Nettverkene må driftes. Styrernettverk kommunalt/på tvers av kommunene Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og er faring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Eks. på ba siskurs: Kurs og veiledning for nyutdannede førskolelærere og deres mentorer (NY- tiltaket) TRAS - kurs oppdatering Nettverk for styrere/pedagogiske med utgangspunkt satsingsområder ledere i felles

44 Kurs vil stort sett begrense seg til kurs i tilknytning til de årlige temaene. Den årlige Oppvekstplan for Fosen vil vise hvilke kurs som kan være aktuell for barnehageansatte. Eksempler: Revitalisering av prosjektet Regn med Fosen i barnehagene i løpet av Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplane n for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: Pedagogisk ledelse barnehagen som en lærende organisasjon Våren 2015 arrangeres et kurs med tema: Regelver ket rundt barn med særskilte behov. Faglig ansvarlig: seniorrådgiver Helen Bargel, Fylkesmannen i Sør - Trøndelag. Målgruppe: Barnehagemyndigheten, styrere, pedagogiske ledere og spesialpedagogisk ansvarlige i barnehagen. Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø barn Barn med særskilte for alle behov

45 TEMA DANNING OG KULTURELT MANGFOLD Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvor barn og voksne i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begreper som danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møte med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Eksempler på tema som barnehagene kan arbeide med: De yngste barnas vilkår for danning i barnehagen Barnet som medskaper i egen danningsprosess Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse Leken som danningsarena Kunstfagenes betydning for utvikling av kulturell identitet Mangfold som ressurs i danningsprosesser Barnehagens praksis og vilkår for danning Etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen

46 TEM A 2016: BARN M ED SÆRSKILTE BEH OV Barn med sær skilte behov omfatter både funksjonsnedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset oppfølging enn andre barn. Eksempler på dette er vo ksenstøtte, tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Eksempler på tema som barnehagene kan arbeide med: Kompetanse i dokumentasjon, og kartlegging vurdering Kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige utfordringer og ulike funksjonsnedsettelser Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena Tilrettelegging for deltakelse i fellessk apet, lek og læring Samarbeid med hjemmet Samarbeid med andre tjenester og instans er med ansvar for barns oppveks t

47 TEM A 2017: RAM M EPLAN FOR BARN EH AGEN S IN N H OLD OG OPPGAVER Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. kapittel 3. Målet med rammeplanen er å gi styrer e, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virks omhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen mot retter seg derfor - barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering - foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virk somhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven 4 - barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen ( 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingel sene - kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter ( 16). Ny rammeplan forventes ferdig i

48 ØKONOMI Alle kurs, videre- og etterutdanning er gratis. Men barnehagene må selv dekke utgifter til vikar, reiseutgifter og materiell EVALUERING Kompetanseplanen er et viktig tiltak for å nå kommunenes mål om økt kompetanse og kvalitet i barnehagene. For å kunne måle en eventuell styrking på disse områdene anbefales det å starte kompetansesatsingen med å gjennomføre ståstedsanalysen. Det vil gi et godt bilde på enhetens kompetanse, styrker og utfordringer samtidig som det øker bevisstheten om eget arbeid hos de ansatte. En ny ståstedsanalyse gjennomføres ved utgangen av 2017 for å se om mål om økt kvalitet og kompetanse er nådd. Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen følges opp og rulleres årlig. Det rapporteres til Oppvekstforum Fosen i desember hvert år. Opplæringsloven krever at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Noe slikt krav ligger ikke inne på barnehageområdet. Utdanningsdirektoratet har som ambisjon å utvikle et referansedokument for tilstanden i barnehagen, slik som for skolen. Inntil dette er klart skal kommunene på Fosen utarbeider en kvalitetsmelding for barnehagene som vil være en begynnelse på å innfri utdanningsdirektoratets ambisjoner. Det legges også opp til korte evalueringer av hvert kurs, for å få en tilbakemelding på om vi har lyktes med tema, foredragsholdere og organisering

49 TRYGG, LEKENDE, LÆRENDE

50 Strategi Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering

51 -51-

52 Strategi Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering

53 4-53-

54 Forord Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. Jeg er stolt av den barnehagetradisjonen vi har i Norge. Det barnet opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal legge til rette for et variert leke- og læringsmiljø. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Det er gledelig at vi har opprettholdt andelen barnehagelærere i barnehagen på tross av den store veksten i antall barnehager de siste årene. Vi har mangedoblet de statlige midlene til kompetanse og rekruttering; fra 10 mill. kr. i 2005 til 120 mill. kr. i Sammen med innsatsen fra alle aktørene i sektoren har dette resultert i flere ansatte med kompetanse til å arbeide i barnehagen. Likevel mangler vi over 4000 barnehagelærere for å oppfylle dagens pedagognorm, og nesten halvparten av alle barnehageansatte har ikke kompetanse for arbeid i barnehage. Dette er utfordringer vi sammen må arbeide for å møte. Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Ved siden av tiltakene i strategien er det etablert en ny barnehagelærerutdanning som starter opp høsten I den nye utdanningen inngår et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal gjøre studentene best mulig rustet til å møte de oppgavene dagens barnehager står overfor. For å lykkes med å utvikle kvaliteten i barnehagen og heve personalets kompetanse må alle aktører i sektoren ta sitt ansvar og bidra i arbeidet. Jeg vil takke for alle gode innspill i prosessen med å utvikle strategien. Vi har et godt grunnlag å bygge på i et fortsatt samarbeid for barnas beste! Oslo, Kristin Halvorsen Kunnskapsminister -54-5

55 Innhold Mål og innhold GLØD Parallelle prosesser System for kompetanseutvikling Tematiske satsingsområder Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Kompetanseutviklingstiltakene Barnehagefaglig grunnkompetanse Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Barnehagebasert fagbrev Fagskoleutdanning i oppvekstfag Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Veilederutdanning Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen Lederutdanning for styrere Mastergrader og PHD Aktørenes roller og ansvar Barnehageeier Barnehagen Kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen Fylkeskommunen Fagskoler Universitets- og høgskolesektoren Nasjonale sentre Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Sametinget Organisasjonene Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet

56 -56-7

57 Mål og innhold Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1, 2 og 3 i Barnehageloven. Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. Dette omtales nærmere i stortingsmeldingen om framtidens barnehage 1. Kompetansestrategien skal gjelde for perioden 2014 til I løpet av strategiperioden skal alle ansatte ha fått muligheten til å øke sin kompetanse. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene i sektoren tar sitt ansvar, samarbeider og deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barnehagene. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrer og barnehagelæreres kompetanse er nødvendig for at barnehagen skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Kompetansestrategien redegjør for den nasjonale innsatsen gjennom mål, prioriteringer, innhold og ansvar, og den klargjør hvilke tiltak staten bidrar med midler til. Målgruppen for tiltakene i strategien er de ansatte i barnehagen. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med innholdet i strategien og bidra til gjennomføringen av den. Hovedtiltaket i strategien er det nye systemet for kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Strategien omfatter også rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig ( som har som mål å øke søkningen til barnehagelærerutdanningen og å heve statusen for arbeid i barnehagen. Kampanjen videreføres i I tillegg er det opprettet regionale GLØD-nettverk, som skal støtte opp om rekrutteringsarbeidet lokalt. Nettverkene koordineres av Fylkesmannen og består av sentrale aktører i sektoren. 1 Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage 8-57-

58 GLØD GLØD er et prosjekt i Kunnskapsdepartementet med mål om å øke rekrutteringen av personer med høy kompetanse til barnehagen og styrke kompetansen til dem som allerede er der. Et tilleggsmål er å øke statusen for arbeid i barnehagen. Delmålene i GLØD-arbeidet er: økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen økt rekruttering av personer med relevant høyere utdanning til barnehagen økt rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til barnehagen beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen En nasjonal referansegruppe bidrar med forslag og råd i GLØDs arbeid. Referansegruppen har representanter fra KS, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke, Delta, Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Pedagogstudentene, Norsk studentorganisasjon og Sametinget. Det er også opprettet regionale nettverk i alle fylker som jobber med rekrutteringsarbeidet lokalt. Parallelle prosesser Ny barnehagelærer utdanning høsten En følgegruppe skal støtte utdanningsinstitusjonene i arbeidet med kvalitetsutvikling og innføring av den nye barnehagelærerutdanningen. Følgegruppens funksjonstid er fram til sommeren 2017, ett år etter at det første kullet barnehagelærere er uteksaminert Revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (jfr. Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage) Gjennomgang av barnehageloven med tilhørende forskrifter Kompetanseløft på det flerkulturelle området ( ) i barnehage, skole, voksenopplæring og for universitets- og høgskolesektoren Likestilling 2014 Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene Manifest mot mobbing ( ) Handlingsplan for samiske språk (FAD 2010) og Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud (2012), som omtaler rekruttering og kompetanseutvikling rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren -58-9

59 System for kompetanseutvikling Systemet for kompetanseutvikling synliggjør karriereveier og utviklingsmuligheter for alle grupper ansatte. I systemet ligger det både individuelle og kollektive kompetanseutviklingstiltak. Målgruppen for tiltakene er alle grupper ansatte som arbeider direkte med barnegruppen; assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, andre pedagoger, barnehagelærere og styrere. Systemet skal i første omgang vare fra 2014 til 2020 og vil gi aktørene mulighet for langsiktig planlegging. Dette vil kunne gi bedre forutsigbarhet og øke deltakelsen i tiltakene. Tiltakene er en videreføring av eksisterende kompetanse- og rekrutteringstiltak som det er gode erfaringer med og stor etterspørsel etter. I tillegg etableres nye tiltak som skal: sikre at flere ufaglærte får en innføring i hva barnehage er stimulere flere ufaglærte i barnehagene til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget stimulere flere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning Omfanget av statens innsats vil være avhengig av bevilgninger over de årlige statsbudsjettene. Utdannings direktoratet vil utarbeide årlige planer for omfanget av tiltakene og redegjøre nærmere for vilkår for tilskudd. Kompetansehevingstiltakene, som omfatter både etter- og videreutdanningstilbud (EVU) og lokalt utviklingsarbeid, retter seg både mot den enkelte ansatte og mot hele personalgruppen. Sistnevnte kan omfatte samarbeid både innenfor én bestemt ansattgruppe og på tvers av ansattgruppene. Sammenhengen mellom de ulike tiltakene i systemet er synliggjort i figur 1. Figuren viser hvilke grupper ansatte som arbeider i barnehagen og hvilke karriereveier gruppene har mulighet til å følge. Boksene over assistentene og fagarbeiderne beskriver tilgjengelige tilbud man kan velge mellom på ulike nivåer og er derfor ikke ett sammenhengende utdanningsløp. Det er for eksempel mulig for både assistenter og fagarbeidere å begynne på Arbeidsplassbasert barnehagelærer utdanning med realkompetanse. Boksene på nivået over barnehagelærerutdanning viser også tilgjengelige tilbud som ikke bygger på hverandre. De enkelte videreutdanningstilbudene bør kunne innpasses i ulike mastergrader. Tematiske satsingsområder Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for kompetanseutvikling for alle ansatte. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon danning og kulturelt mangfold et godt språkmiljø for alle barn barn med særskilte behov Satsingsområdene skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger

60 System for kom petan seu tvikl in g i barn eh agen PHD Mastergrader Andre videreutdanninger Veilederutdanning Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagoger Lederutdanning for styrere Arbeidsplassbasert barnehagelærer utdanning Fagskole, oppvekstfag Fagbrev for voksne Kompetansehevingsstudier Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeiderefor assistenter og fagarbeidere Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagefaglig grunnkompetanse Arbeidsplassbasert barnehagelærer utdanning Fagskole, oppvekstfag Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagepedagogikk Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagefaglig grunnkompetanse Barnehagebasert kompetanseutvikling Assistenter uten relevant kompetanse Barne- og ungdomsarbeidere Andre pedagoger Pedagogiske ledere / barnehagelærere Styrere Grunnskole / Videregående Videregående opplæring / opplæring fagbrev Annen pedagogisk utdanning på høgskolenivå Barnehagelærerutdanning Figur 1: System for kompetanseutvikling i barnehagen Antall barn under tre år i barnehagene har økt de siste årene. Flere barnehageansatte må tilegne seg mer kunnskap om de yngste barna og deres fysiske og emosjonelle behov. Kunnskap om de yngste barnas utvikling må derfor stå sentralt i arbeidet innenfor alle satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy vil inngå i alle satsingsområdene. Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder re eksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endrings - prosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Arbeid innenfor satsingsområder bør handle om ledelse av utviklings- og endringsprosesser. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: de yngste barna i barnehagen barns lek språk og språkmiljø barns medvirkning bruk av digitale verktøy planlegging, veiledning og læreplanforståelse

61 Danning og kulturelt mangfold Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvor barn og voksne i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begreper som danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: de yngste barnas vilkår for danning i barnehagen barnet som medskaper i egen danningsprosess barns meningsskaping og skaperglede sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse leken som danningsarena kunstfagenes betydning for utvikling av kulturell identitet mangfold som ressurs i danningsprosesser barnehagens praksiser og vilkår for danning etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen Et godt språkmiljø for alle barn Et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom for mange former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Arbeid med et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn. Uttrykksformene kommer til syne i formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen. Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns samhandling, og de er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. De ulike kommunikasjonsformene har også betydning for den språklige samhandlingen mellom barn og voksne og barn imellom. Et godt språkmiljø bør gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere sammen med andre. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: de yngste barnas kommunikative forutsetninger og språktilegnelse betydningen av ikke-verbal kommunikasjon i møte med de yngste barna språkets betydning for vennskap, sosiale relasjoner, lek og læring den filosofiske og undrende samtalen og barns språklige utforskning skapende aktivitet som en inngang til språklig samhandling og lek betydningen av barnehagens rom og estetiske utforming for kommunikasjon og språklig aktivitet den voksnes ansvar for å tilrettelegge for barns språktilegnelse og språkutvikling observasjon, dokumentasjon, vurdering og kartlegging av språkmiljøet og av barnas språklige kompetanse Barn med særskilte behov Barn med særskilte behov omfatter både funksjons - nedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset oppfølging enn andre barn, slik som voksenstøtte, tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Konsekvensene av at barn ikke raskt får den hjelpen og støtten de har behov for, kan være alvorlig for utvikling og trivsel. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Et godt fysisk og psykososialt miljø for barn og voksne i barnehagen er et nødvendig grunnlag for arbeidet. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: kompetanse i dokumentasjon, vurdering og kartlegging kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige utfordringer og ulike funksjonsnedsettelser

62 barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena tilrettelegging for deltakelse i fellesskapet, lek og læring samarbeid med hjemmet samarbeid med andre tjenester og instanser med ansvar for barns oppvekst Kompetanseutviklingstiltakene Under følger en oversikt over kompetanse utviklingstiltakene som inngår i systemet som staten eller fylkeskommunen bidrar med midler til. Vilkår for tilskudd for de ulike tiltakene vil omtales nærmere i de årlige planene fra Utdanningsdirektoratet. Barnehagefaglig grunnkompetanse Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder, styrer og eier, og skal bidra til en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere i barnehagen er et studietilbud

63 på 15 studiepoeng i regi av universitets- og høgskolesektoren. Målet er å gi assistenter en innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk og erfaring med pedagogisk refleksjon. Dette tilbudet kan rettes både mot assistenter generelt og mot spesifikke målgrupper, for eksempel assistenter med minoritetsbakgrunn. Tilbudet utvikles i samarbeid med Fylkesmannen. Barnehagebasert fagbrev Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbeidere tar jobb i barnehage og at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar fagbrevet. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å gå opp til fagprøven. I systemet kalles denne ordningen «Barnehagebasert fagbrev» for å synliggjøre muligheten for å ta fagbrevet på arbeidsplassen med praksis fra barnehage. Fem fylker er i gang med statlig finansierte forsøk med fagbrev på arbeidsplassen. Erfaringene fra forsøkene vil være nyttige for andre som vil gå i gang. Nærmere informasjon finnes på nettsiden Fagskoleutdanning i oppvekstfag Fagskoleutdanning i oppvekstfag er en videreutdanning for fagarbeidere og andre med tilsvarende real kompetanse. Utdanningen er yrkesrettet og gir mulighet for fordypning og spesialisering. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) har utarbeidet en nasjonal plan for fagskoleutdanning i oppvekstfag med fordypning i barn med særskilte behov. De fleste fagskoleutdanninger innenfor helse- og oppvekstfag er ettårige deltidsutdanninger som tas på to år i kombinasjon med jobb. Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som godkjenner og fører tilsyn med fagskoleutdanninger. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. ABLU er organisert som en deltidsutdanning over fire år, og det er en forutsetning at studentene er i arbeid under studiet. Barnehagen trekkes inn som læringsarena og det er et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. ABLU bidrar også til kompetanseutvikling

64 for hele personalgruppen og styrker barnehagen som lærende organisasjon gjennom økt oppmerksomhet på faglige problemstillinger. Muligheten for å kombinere jobb og studier bidrar til å rekruttere studenter som ikke ville valgt en heltidsutdanning. Mange ABLUstudenter har lang erfaring fra barnehagen og blir værende i barnehagen etter endt studium. Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng) er primært et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Studiet består av 30 studiepoeng barnehagepedagogikk, som er en sammenfatning av innholdet i kunnskapsområdene i barnehagelærerutdanningen og 30 studiepoeng småbarnspedagogikk, som er en innføring i pedagogisk arbeid med de yngste barna i barnehagen. Småbarnspedagogikk kan også tas av barnehagelærere som videreutdanning. Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått en intensjonsavtale om at alle nytilsatte nyutdannede barnehagelærere skal få tilbud om veiledning. Veiledningen skal bidra til å utvikle yrkesidentiteten, øke tryggheten i barnehagelærerrollen og til å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Det er barnehageeiers ansvar å tilby veiledning til nytilsatte nyutdannede barnehagelærere. Veilederutdanning Veilederutdanning er et videreutdanningstilbud rettet mot barnehagelærere som ønsker å øke sin kompetanse på veiledning av barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium. Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen (PUB) er et videreutdanningstilbud rettet mot barnehagelærere. Studiet skal styrke barnehagelærernes kompetanse i planlegging og gjennomføring av et utviklingsarbeid og omfatter konkrete prosjekter som gjennomføres i egen barnehage. Innretningene i studiet skal ivareta nasjonale føringer og lokale behov. Erfaringer viser at det blir best utbytte når flere ansatte fra samme barnehage deltar. Lederutdanning for styrere Lederutdanning for styrere er et videre utdanningstilbud for barnehagestyrere. Studiet skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom en styrking av den pedagogiske og administrative lederkompetansen. Som del av et karriereløp skal studiet også bidra til at styrerne blir værende i barnehagen. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres på deltid over tre semestre. Mastergrader og PHD Med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning kan man ta ulike mastergrader på heltid eller deltid. Et masterstudium har et omfang på 120 studiepoeng. Videreutdanningene i systemet bør innrettes som moduler i ulike mastergrader. Flere universiteter og høgskoler tilbyr masterutdanning innenfor ledelse, småbarnspedagogikk, barnehagepedagogikk og spesialpedagogikk. Etter hvert vil det også bli utviklet nye mastere som bygger på kunnskapsområdene i den nye barnehage lærerutdanningen. Med master kan man gå videre til PHDstudier. Det finnes flere ulike doktor gradsprogrammer på barnehageområdet både ved norske og utenlandske universiteter og høgskoler

65 Aktørenes roller og ansvar For å oppfylle dagens pedagognorm, øke antallet ansatte med relevant kompetanse og bidra til å heve kvaliteten i barnehagen må alle aktører bidra. En viktig forutsetning for å lykkes er at ansvars- og rollefordeling hos de ulike aktørene er avklart og at alle sørger for gode samarbeidsforhold. Figur 2 viser de ulike aktørene. Barnehageeier Som arbeidsgiver har barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk ( 7 i barnehageloven). Barnehageeier må sørge for å ha den andelen pedagoger som loven 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning krever. I de tilfeller hvor barnehageeier ikke har det, bør det foreligge planer for hvordan en slik kompetanse skal rekrutteres, enten utenfra eller ved å kvalifisere ansatte til barnehagelærere. Barnehageeier har det primære ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte. Det forutsettes at barnehageeier tilrettelegger for at personalet kan delta i kompetanseutviklingstiltakene. Barnehageeier skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Barnehagen Styreren skal motivere og inspirere til kompetanseutvikling hos personalet og forvalte ressursene på forsvarlig måte. Styrer har ansvar for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et overordnet nivå. Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og har sammen med styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles og at målene i rammeplanen realiseres. Pedagogisk leder har også ansvaret for å veilede det øvrige personalet. Barnehagens ansatte bør jevnlig delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid for å heve sin kompetanse og øke sin forståelse for barnehagens innhold og oppgaver. Kommunen som barnehagemyndighet Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Som en forutsetning for å få statlige midler skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. Det vil for de mindre kommunene være naturlig å inngå interkommunalt samarbeid om utvikling og gjennomføring av kompetanseutviklingsog rekrutteringstiltak. En forutsetning for å få utbetalt midler er at kommunen/regionen i søknaden orienterer om hvordan lokal deltakelse og forankring i kommunale og ikke-kommunale barnehager er ivaretatt. Fylkesmannen Fylkesmannen skal iverksette og følge opp de statlige kompetanseutviklingstiltakene og se til at utviklingsarbeid og implementering av tiltak skjer i nær kontakt med kommunen som barnehagemyndighet, universiteter/høgskoler og andre relevante fagmiljøer. Fylkesmannen må gjennom tildelingen av de statlige midlene påse at kommunene som myndighet ivaretar

66 Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageeier Universiteter og høgskoler Sametinget Fagskoler Barnehagen Fylkeskommunen Organisasjonene Nasjonale sentre og andre statlige aktører Figur 2: Aktørene i barnehagesektoren kompetansebehovene til både de kommunale og ikkekommunale barnehagene. Fylkesmannen kan også sette i gang regionale kompetanseutviklingstiltak, fortrinnsvis i dialog med kommunen som barnehagemyndighet og skal bidra til rekruttering av barnehagelærere gjennom samarbeid med universiteter/høgskoler, barnehageeier og kommunen. Fylkeskommunen Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående opplæring, herunder barne- og ungdomsarbeider - utdanningen. Fylkeskommunen gir tilskudd til opplæring til de personene som ikke har brukt opp retten til videregående opplæring. Kommunen kan sammen med fylkeskommunen og i samarbeid med yrkesopplæringsnemndene utvikle egnede opplegg for assistenter som ønsker å ta fagbrevet gjennom praksiskandidatordningen. Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fylkeskommunen er den instansen som i all hovedsak forvalter tilskuddsordningen til fagskoler. Fagskoler Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolene skal dekke behovet for utdanninger hvor den praktiske yrkesutøvelsen tillegges stor vekt i forhold til mer teoretiske tilnærminger. NOKUT-godkjente fagskoler kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Universitets- og høgskolesektoren Universitets- og høgskolesektoren (UH) skal, i tillegg til barnehagelærerutdanning, tilby gode etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i barnehagesektoren. Disse tilbudene må gjenspeile både nasjonale føringer og lokale behov. Plassene Regionale GLØDnettverk

67 opprettes i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, kommunene og barnehageeierne. UH-sektoren må også utvikle nye tilbud i samarbeid med regionale aktører og møte barnehagens behov for kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene gjennom forskning og utviklingsarbeid. Det er viktig at videreutdanningstilbudene kan innrettes slik at de kan inngå i ulike mastergrader. Staten finansierer studieplassene. Nasjonale sentre De nasjonale sentrene skal bidra til gjennomføringen av nasjonal utdanningspolitikk og være en ressurs i arbeidet med nasjonale satsinger. Lærere og ledere i barnehager og skoler og barnehage- og skoleeiere er sentrale målgrupper for virksomheten. Sentrene skal bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling og bistå med støtte til den faglige utviklingen av barnehagelærerutdanningen. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Nasjonale utdanningsmyndigheter har det overordnede ansvaret for kompetansestrategien, finansierer kompetansetiltakene og skal sørge for at den gjøres kjent for alle aktører. Nasjonale utdanningsmyndigheter innhenter årlige rapporter om hvordan de statlige midlene er benyttet og vurderer fortløpende hvordan tiltakene fungerer i sektoren. Studietilbudenes innretning og omfang utvikles i samarbeid med utdanningstilbyderne og lokale aktører i sektoren, og disse kan endres og justeres underveis i strategiperioden. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide årlige planer for tiltakene og redegjøre nærmere for vilkår for tilskudd. Sametinget Sametinget er en viktig samarbeidspartner for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling rettet mot den samiske barnehagesektoren. Organisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene skal gjøre strategien kjent i egen organisasjon og tilrettelegge for at barnehagens ansatte kan delta i kompetanseutviklingstiltak. Arbeidstakerorganisasjonene skal være konstruktive samarbeidspartnere i gjennomføringen av strategien og bidra til utvikling av relevante kompetansetiltak

68 Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal bidra til at flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt (www. hioa.no/nafo). Senteret arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager Fremmedspråksenteret ( no) skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken innenfor språkfag blir iverksatt og gjennomført. Senteret kan motivere og engasjere barnehagene til å arbeide med fremmedspråk ved å bidra med gode pedagogiske eksempler og ressurser Læringsmiljøsenteret ( arbeider med tidlig innsats og utvikling av det psykososiale miljøet i barnehagen, hvor styrking av en autoritativ voksenrolle er en nøkkelfaktor. Det skal også bidra til økt kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn Nynorsksenteret ( arbeider for at barn i barnehagen skal få gode møter med nynorsk i hverdagen gjennom fortelling, høytlesning, samtale, sang og regler. Senteret jobber også for å bedre tilgangen på ressurser for barnehageansatte Matematikksenteret ( vil bidra til en god tilrettelegging og synliggjøring av matematikken i barnehagen. Målet er å skape motivasjon, gode holdninger, interesse, nysgjerrighet og vekke matematikkglede Skrivesenteret ( vil bidra til at barn får bruke språket på mangfoldige måter og i meningsfulle situasjoner gjennom lek og læring i barnehagen Naturfagssenterets ( satsing mot barnehagen heter Forskerfrø. Naturfagsenteret har utviklet nettsiden som er et nettsted for barnehager som skal inspirere til aktiviteter med naturfaglig innhold gjennom konkrete tips og ideer Lesesenteret ( jobber med barns språk og språkutvikling, herunder flerspråklighet og barnehagen som språkmiljø. Andre fagfelt er språkvansker, hvor tidlig innsats, forebygging og observasjon står sentralt. Senteret utvikler materiell til bruk i barnehagen Kunst- og kultursenteret ( no) skal bidra til å styrke kunst- og kulturfagene i barnehagen. Senteret har en ressursbase med eksempler på prosjekter innenfor fagområdet Kunst, kultur og kreativitet og deler årlig ut en nasjonal pris for kunst og kultur til barnehager som utmerker seg i prosjektbasert arbeid med fagområdet Senter for mat, helse og fysisk aktivitet (under opprettelse) skal synliggjøre og formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider, gode matopplevelser og fysisk aktivitet Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet Senter for IKT i utdanningen ( har en sentral rolle som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler relatert til integrering og bruk av IKT i lek, danning og læring i barnehagen og i utdanningen Senter for samisk i opplæringa (Sámi lohkanguovddáš, i Kautokeino er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehagestadiet til høyere utdanning. Senter for samisk i opplæringa arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen Statped ( skal bidra til en tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov og sikre at disse gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv Senter for internasjonalisering av utdanning ( støtter internasjonaliseringstiltak i utdanningen, blant annet gjennom programmet Comenius lærerassistent. Som Comenius lærerassistent får studenter, nyutdannede lærere og barnehagelærere stipend for å delta i opplæringen i en barnehage eller en skole i Europa i inntil ett skoleår

69 Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: E-post: Telefon: Publikasjonskode: F-4289 B Design: Melkeveien Designkontor AS Foto: Sveinung Bråthen Trykk: Grøset trykk AS 09/ opplag

70 RISSA KOMMUNE Arkiv: B06 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad SKOLERUTE FOR GRUNNSKOLENE I RISSA 2015/2016 Vedlegg 1 Forslag til skolerute for grunnskolene i Rissa 2015/2016 Sakens bakgrunn og innhold: Sør-Trøndelag fylkeskommune har sendt kommunene forslag til skolerute for skoleåret Hver kommune står fritt til å lage sin egen skolerute, men forslaget fra fylkeskommunen setter i realiteten de ytre rammene. Fylkeskommunen har de siste årene lagt inn to felles studie- og planleggingsdager for hele fylket, 27. november og 13. april. Forslaget til skolerute er sendt ut på høring til grunnskolene, kulturskolen og Rissa videregående skole. Skolelederne er bedt om å innhente synspunkter fra sine tillitsvalgte og rådsorgan og komme med samlede innspill innen Når dette saksframlegget skrives, har det kommet inn svært få uttalelser. Det vil trolig komme noen innspill innen HOK-møtet. Vurdering: Inneværende skoleår valgte Rissa kommune å flytte en av de felles studie- og planleggingsdagene fra 11. mars til 19. januar, fordi man fant det hensiktsmessig å ha en studie- og planleggingsdag i forbindelse med oppstart av andre termin. Dette har vi tradisjon for i Rissa. Rådmannen foreslår å gjøre et tilsvarende bytte også i skoleruta for 2015/2016, ved å flytte den felles studiedagen fra onsdag 13. april til onsdag 20. januar. Dette har kommet som et ønske fra skolene også i år. Vinterferien i Sør-Trøndelag ligger fast i uke 8. På oppfordring fra HOK har oppvekstsjefen bedt fylkeskommunen om å flytte vinterferien til uke 9. Dette har vi ikke fått gjennomslag for. Med tanke på at påsken kommer relativt tidlig våren 2016, er det nok en fordel dette året at vinterferien kommer tidlig. Dermed blir det tre skoleuker mellom vinter- og påskeferien. Rådmannens innstilling: 1. Skoleruta for grunnskolene i Rissa skoleåret 2015/2016 vedtas slik den er framlagt, med oppstart mandag 17. august og siste skoledag tirsdag 21. juni. 2. Det legges to felles studie- og planleggingsdager inn i skoleåret, fredag 27. november og onsdag 13. april. 3. Høstferien er i uke 41 og vinterferien i uke

71 -71-

72 SKOLERUTE Rissa-skolene. Forslag UKE M Ti O To F Elevdager 33 AUG Planleggingsdager august, evt august Skolestart for elevene mandag 17. august SEP OKT Høstferie mandag 5. - fredag 9. oktober (uke 41) NOV Fri fredag 27. november (felles studie- og planleggingsdag) 49 DES Siste skoledag før jul: fredag 18. desember Sum elevdager høsten 2015: 84 UKE M Ti O To F Elevdager JAN Første skoledag etter nyttår: mandag 4. januar Alternativ studie- og planleggingsdag onsdag 20. januar (termindele) FEB Vinterferie mandag fredag 26. februar (uke 8) 9 MARS Påskeferie mandag 21. mars - fredag 25. mars (uke 12) Fri 2. påskedag, mandag 28. mars 14 APRIL Fri onsdag 13. april (felles studie- og planleggingsdag), evt. 20. januar MAI Fri torsdag 5. mai (Kr. himmelf.dag) og fredag 6. mai Fri mandag 16. mai (2. pinsedag) og tirsdag 17. mai JUNI Siste skoledag tirsdag 21. juni Sum elevdager våren 2016: 106 Sum 15/ Forklaring: dato Studie- og planleggingsdager for personalet, elevene har fri dato Ferie- og fridager dato Vanlige skoledager Første skoledag høsten 2016 blir trolig mandag 15. august. Forslag fra oppvekstsjefen i Rissa På høring med frist

73 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad SØKNAD OM STØTTE TIL PRIVAT HJEMMEOPPLÆRING Sakens bakgrunn og innhold: En familie på Stadsbygda har i to år gitt sitt barn privat hjemmeopplæring. De varslet i høst at de nå også gir privat opplæring hjemme til sitt andre barn, som høsten 2014 kom i skolepliktig alder. Etter opplæringslovens 2-1 kan grunnskoleplikten oppfylles gjennom offentlig grunnskoleopplæring eller annen tilsvarende opplæring. Av dette følger at den private hjemmeopplæringen skal være tilsvarende den grunnskoleopplæring som blir gitt i offentlige skoler. Privat opplæring i heimen etter opplæringsloven 2-13 innebærer at foreldrene selv underviser egne barn. Slik opplæring krever ikke forhåndsgodkjenning, og foreldrene trenger ikke å søke for å starte opp. Det holder at man gir melding til kommunen om at en går i gang med privat hjemmeopplæring. Kommunen må da sette opp en plan for ansvar og gjennomføring av tilsynet med opplæringen. Foreldrene har mottatt støtte på inntil kr per år til læremidler, fritt skolemateriell og reiser knyttet til hjemmeopplæringen av sitt første barn. Det søkes nå om økning av dette søknadsbeløpet, siden de f.o.m. høsten 2014 har to barn som trenger undervisningsmateriell og støtte til reiser. Vurdering: Foreldrene får anledning til å låne lærebøker gjennom Stadsbygd skole. Barna blir også invitert til å være med på arrangementer på skolen som passer for dem, som f. eks. konserter og opplegg i regi av Den kulturelle skolesekken. Så lenge barna får privat hjemmeopplæring, regnes de inn i det elevtallet som kommunen får rammetilskudd for. Selv om det ikke er lovpålagt, er det ikke urimelig at kommunen gir noe støtte til innkjøp av læremidler og fritt skolemateriell, og til enkelte ekskursjoner/reiser. Rådmannen foreslår at Rissa kommune på generelt grunnlag gir familier som driver med privat hjemmeopplæring et tilskudd på inntil kr per barn per skoleår. Pengene utbetales mot kvitteringer to ganger per år. Refusjonskrav sendes kommunen mot slutten av hvert semester, innen 1.12 og 1.6, så lenge ordningen med hjemmeopplæring fungerer. -73-

74 Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune gir tilskudd på inntil kr per barn per skoleår for å drive privat hjemmeopplæring. 2. Tilskuddet skal brukes til innkjøp av læremidler og fritt skolemateriell, og kan også brukes til å dekke utgifter til ekskursjoner/reiser. 3. Refusjon utbetales mot innsendte kvitteringer to ganger per år. Refusjonskrav sendes kommunen mot slutten av hvert semester, innen 1.12 og 1.6 så lenge ordningen med privat hjemmeopplæring fungerer. -74-

75 RISSA KOMMUNE Arkiv: A06 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad FORSLAG TIL ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN (NY FRISKOLELOV). UTTALELSE FRA RISSA KOMMUNE. Vedlegg 1 Høringsnotat Forslag til endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Sakens bakgrunn og innhold: Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag til endringer i privatskoleloven. Høringsfristen er 15. januar Høringsnotatet (82 sider) er vedlagt. I dette saksframlegget tas kun med de sider av saken som er relevante for Rissa kommune som skoleeier og vertskommune for en privat grunnskole. Tre prosent av grunnskoleelevene i Norge går i private skoler. I notatet understrekes det at Regjeringens viktigste oppgave på kunnskapsfeltet er å styrke den offentlige skolen. Samtidig er Regjeringen opptatt av å sikre den enkeltes rett til å velge mellom forskjellige skoler. Det er en menneskerett å kunne velge alternative skoler for sine barn, jfr. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13-3, der det heter at Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres [ ] frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. Regjeringens utgangspunkt for arbeidet med ny friskolelov er at flere offentlig finansierte friskoler kan bidra til økt mangfold og læring mellom skoler. En godkjent friskole må oppfylle en rekke krav til innhold og kvalitet. Skolens læreplan skal være jevngod med den som gjelder for offentlige skoler, og gi elevene en opplæring som i art og nivå svarer til de kunnskapene og ferdighetene som formidles i offentlig skole. Godkjente friskoler mottar offentlig støtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler, og de kan kun ta skolepenger begrenset oppad til om lag 15 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen. I friskoler er det forbudt å ta ut noen former for åpent eller skjult utbytte. Formål (godkjenningsgrunnlag) Regjeringen har som målsetting å lage en ny friskolelov som kan samle bred støtte og stå seg over tid. Regjeringen vil av den grunn ikke følge opp punktet i regjeringserklæringen om å oppheve kravet til formål (godkjenningsgrunnlag). -75-