PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN

Transkript

1 Døde levninger eller levende minner? PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN Rissa kommune Høringsutkast [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet.]

2 1. Innhold Hva er et planprogam? Kulturminner Hvorfor lage en Kulturminneplan? Avgrensning og redegjørelse for de mest brukte begrepene Nasjonale - og regionale mål Lokale mål og føringer Mål og resultat Planprosessen organisering, medvirkning Forslag til tema Formidling og opplevelser Vern gjennom br uk Kulturminner som grunnlag for næringsutvikling Framdriftsplan Vedlegg Lovverk Hva er et planprogam? Et planprogram er en plan som sier noe om hvordan prosessen til hovedplana skal foregå. Den legger med andre ord en vei for hvordan arbeidet skal gjennomføres og hve m som skal bidra. I tillegg peker den på noen tema hovedplana skal behandle. Planprogrammet er et forslag til gjennomføring som det er mulighet å komme med innspill til hvis man synes noe er mangelfullt, eller skulle vært gjort annerledes. Dette gjøres i en høringsperiode på 6 uker når dette planprogrammet er vedtatt av Hovedutvalget for kultur og oppvekst. Etter høringsfristen, og eventuelle endringer i planprogrammet, starter selv e prosessen med Kulturminneplanen. Det satses det på bred medvirkning fra b efolkningen og interessegrupper. 2

3 2. Kulturminner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hen delser, tro eller tradisjon til. (Kulturminneloven 2.) 2.1 Hvorfor lage en Kulturminneplan? I Rissa kommune har vi mange spor etter fortiden. Både fysisk e i form av ting, steder og bygninger og immaterielle spor som tradisjoner, sagn og andre felles oppfatninger om vår fortid. Kystkultur, landbruk, militærhistorie står kanskje spesielt sentralt lokalt. Det er viktig i kampen om innbyggere og vår identite t at vi satser på vårt eget sær preg og gjør det mer attraktivt og til noe eget. Kulturminner kan fortelle oss en historie om tider og tradisjoner som er tilbakelagt. Av historiene kan vi lære mye, og skape en merverdi av hvis de brukes, bevares og tilre ttelegges på en god måte. Selv om vi kjenner til en del av vår historie er fremdeles kunnskapen og oversikten over k ulturminnene i Rissa mangelfull. Det er også et behov for å vite hvordan man skal ivareta og utvikle kulturminnene vi har med tanke på fra mtiden. De offentlige og private interessene vedrørende kulturminner må også diskuteres. De primære behovene Kulturminneplanen skal dekke er: En kartlegging og verdisetting av kulturminnene i kommunen Utarbeiding av strategier for ulike tema Handlingsplan med prioritering, konkrete tiltak og ressursplan Det er tidligere vedtatt at det skal lages en Kulturminneplan og temakart for Rissa kommune (vedtatt av Formannskapet i sak 30/11, se vedlegg) Avgrensning og redegjørelse for de mest brukte be grepene Planen vil omhandle faste kulturminner. Faste kulturminner er stedbundne, for eksempel bygninger, boplasser, gravhauger, kokegroper, stolpehull med videre. Løse kulturminner er alle typer gjenstander som er løsrevet fra en fast kontekst, for eksem pel gjenstander som er kommet for dage n ved en arkeologisk utgravning (miljokommune.no). Kulturminneplanen vil være en kommunal delplan i hht. plan og bygningsloven kapittel 11. Delplanen omfatter hele Rissa kommune og alle tidsepoker.

4 Kulturminner: Me d kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturlandskap : En bred definisjon av begrepet er: Det menneskeomformede eller menneskepå virkede landskap Kulturmiljø: Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng som for eksempel bygningsmiljøer i byer og tettsteder, jord -, skog - og seterlandskap. Begrepet omfatter alle grader av kul turpåvirkning, også landskapssammenhenger det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. 2.2 Nasjonale - og regionale mål Arbeidet med planen forholder seg til nasjonale - og regionale mål. Kulturminnelovens formål 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø - og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Regional plan for Kulturminne r ( ) Sør - Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt Regional plan for Kulturminner. Planen tar for seg 4 hovedområder: - Kulturarven som ressurs - Bevaring og skjøtsel - Formidling og tilrettelegging - Kunnskap og kompetanse Se vedlegg for lengre utdrag fra plan en. 2.3 Lokale mål og føringer Det er flere lokale planer som har betydning for K ulturminneplanen : Rissa kommunes samfunnsplan med arealdel ( behandles i Kommunestyret ) Rissa kommune har en kommuneplan bestående av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen synliggjør kommunens langsiktige satsing og prioriteringer. Disse skal gjenspeiles i kommunens arealdel som avsetter areal til ulike formål. Kulturplana ( ) Dagens Kulturplan ble vedtatt i Den legger mål og føringer for k ulturfeltet. Landbruksplana ( ) Kommunens Landbruksp lan har flere moment som er viktig å ta med i k ulturminnearbeidet, blant annet med tanke på kulturlandskap og bygninger. I kommunen har vi 3 fokusområder som skal gjennomsyre all kommunal planlegging: 4

5 Folkehelse Miljø E stetikk Dette er områder som er h øyst relevant for en kulturminneplan. Disse områdene vil bli nærmere gjennomgått i teamene planen vil ta opp. I tillegg er det øn skelig at plana gjenspeiler vår visjon: Samt verdiene; engasjert, frodig og gjestfri. 2.4 Mål og resultat Mål for planprosessen : Å kartlegge kulturminnene i kommunen gjennom en god medvi rkningsprosess Utarbeide mål og strategier for kulturminnene med bakgrunn i kartleggingen Utarbeide handlingsplan med prioritering, konkrete tiltak og ressursplan R esultat: Vedtatt delplan for Kulturminner med mål og strategier, og en handlingsplan med konkrete tiltak med synliggjøring av ressurser. Planen skal synliggjøre ulike tilskuddsordninger. Som vedlegg til planen skal det lages et temakart der kulturmiljøene vises. De viktigste skal også gjenspeiles i kommunens arealdel. Planen skal tas hens yn til i reguleringsplaner, kommuneplanens arealdel, byggesaksbehandling og øvrige prosjekter. 5

6 3. Planprosessen organisering, medvirkning Styringsgruppe: Hovedutvalg for oppvekst og kultur (HOK), og kultursjef. HOK-møtene brukes som fora for drøfting og vurderinger underveis i prosessen. Intern referansegruppe: Arealplanlegger, Rissa kommune Landbruksrådgiver, Rissa Utvikling KF Rådgiver kart og oppmåling, Rissa kommune Kulturkonsulent, Rissa kommune Kultur & Fritid ved kulturkonsulent vil være ansvarlig for gjennomføringen av prosessen. Lokale ressurser Rissa Bygdemuseum Stjørna Heimbygdslag Museet Kystens Arv Museumslaget Staværingen Fosen Historielag Faglagene landbruk Rissa vgs. samfunnskunnskap og historie m.v Eksterne ressurser Sør- Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Riksantikvaren Norsk Kulturarv Studenter fra Kulturminneforvaltningen ved NTNU Medvirkning Det vil bli avholdt bygdevise møter. Bygdenes historie- og museumslag vil bli særskilt invitert. Rissa Utvikling KF holder jevnlige faglagsmøter der enkelttemaer innenfor landbruk vil bli tatt opp til diskusjon der. I medvirkningsprosessen vil det bli lagt opp til kartlegging ved bruk av skjema fra Riksantikvaren. Videre inviteres innbyggerne til å komme med forslag til strategier og satsingsområder. Arrangement og kompetanseheving Det er et mål å avholde 2-3 arrangement i forbindelse med arbeidet. Forslag til arrangement: Restaurering og ny bruk av eksisterende bygningsmasse, næringsutvikling. Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. I samarbeid med Rissa Utvikling. De ukjente historiene lokalhistorie med vekt på det man vet lite eller ingenting om. Framtidas Kulturminner Ungdommenes utstilling 6

7 4. Forslag til tema Det foreslås å utarbeide strategier for følgende tema; formidling og opplevelser, vern og bruk, og kulturminner som grunnlag for næringsutvikling. Temaene sees i sammenheng med kommunens øvrige og allerede igangsatte prosjekt og arbeid. Disse vil bli nevnt under hvert tema. 4.1 Formidling og opplevelser..den yngre generasjonen har allerede glemt ved at de aldri har husket.. Fra Kulturmiljøet Refsnes, Den Kulturelle Skolesekken, Mælan skole. Kulturminner skal være levende minner. Det betyr at kulturminner må formidles og brukes på en slik måte at kommende generasjoner lager sine opplevelser og forståelse av kulturminnene. Allerede igangsatte prosjekt og satsinger for økt tilrettelegging er turstiprosjektet På rett spor! og KULMIN (digital formidling av kulturminner). I prosjektet På rett spor! merkes og skiltes turstier, gjerne i forbindelse med kulturminner (ferdselsveier, sætre, gravhauger o.l.). Målet er at det skal være lett å finne frem og gi allmennheten økt tilgang til friluftsliv og opplevelser. Her kommer folkehelseaspektet særskilt inn, også med tanke på at aktiviteten kan være identitetsskapende. I samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune har vi utviklet 30 kulturminneperler (Perler på en snor) basert på digital formidling via mobiltelefon og nettbrett. KULMIN- punktene strekker seg fra Stykket på Stadsbygd til bryggerekkene i Råkvåg. 7

8 På hvert av disse punktene er det skilt som forteller historien sammen med en QR-kode som scannes med en web-applikasjon, såkalt app. Historien som da dukker opp er en dramatisert utdrag fra historien. Det foreslås at temaet formidling og opplevelser både videreutvikles ut i fra eksisterende prosjekt, samt peker ut retning for andre satsinger og virkemidler innenfor dette temaet. 4.2 Vern gjennom bruk Vern gjennom bruk er Norsk Kulturarvs 1 slagord og til inspirasjon. Uten bruk av kulturlandskapet gror det igjen. Uten liv eller aktivitet i bygninger svinner de hen. Vern gjennom bruk krever også en diskusjon om hva som eventuelt bør bevares, hvordan det kan brukes og hvilke virkemidler man kan benytte. Hvordan skal vi for eksempel behandle saker der både private og offentlige har interesser? Vern gjennom bruk handler også om kompetanse om kulturminnet, for eksempel kunnskap om byggeskikk og nye muligheter for bruk. Miljøaspektet gjør seg også gjeldende her. I de aller fleste tilfeller er det mest miljøvennlig å bevare eksisterende bygninger fremfor å bygge nytt. Å bevare gjennom bruk kan også ivareta det estetiske aspektet, der bygninger og kulturmiljø er mest mulig autentiske og samsvarer med miljøet de er i. Kulturmiljø Kulturlandskap 4.3 Kulturminner som grunnlag for næringsutvikling Perler på en snor! er tidligere nevnt i forbindelse med KULMIN-prosjektet. Som en videreutvikling av kulturminneperlene søkes det å knytte næringsvirksomhet til snoren fra Stykket på Stadsbygd til bryggerekka i Råkvåg langs fv 717/718. I perler på en snor ønskes det å bygge opp ruten med flere attraksjoner og næringsvirksomheter slik at det blir flere naturlige stopp for både fastboende og besøkende. Hvordan kan kulturminner danne grunnlaget for opplevelseskvaliteter og skape næringsvirksomhet tilknyttet disse? 1 Norsk Kulturarv ble etablert som en ideell stiftelse i Stiftelsen Norsk Kulturarv er en interesseorganisasjon med formål å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. - See more at: 8

9 5. Framdriftsplan Aktiviteter Dato Vedtaksorgan Vedtak om høring av planprogram 21.oktober 2014 HOK Høring av planprogram Frem til 5.desember 2014 Behandling av evt. innspill 5.desember 5.januar Vedtak planprogram Januar HOK Oppstart planarbeid Januar 2015 Medvirkningsprosesser Januar-mars 2015 Bearbeiding Mars-april 2015 Vedtak om høring av Mai 2015 HOK/KST Kulturminneplan Vedtak Kulturminneplan August 2015 HOK/KST

10 6. Vedlegg 6.1 Lovverk En delplan for Kulturminner forholder seg til flere lovverk. Kulturminneloven 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Plan- og bygningsloven Kommunen kan ved bruk av loven sikre vern av kulturminner og kulturmiljøer. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Den regionale planen kan leses på: Det ble i sak 30/11 i Rissa Formannskap vedtatt følgende: PS 30/11 Kulturminneplan 2011 Rådmannens innstilling: Arbeidet med kulturminneplan og temakart for kulturminner i Rissa igangsettes og forutsettes gjennomført i løpet av Arbeidet gjennomføres av administrativ plangruppe sammensatt av: a. Siri Vanebo, Plankontoret b. Geir Arne Lein, Kart- og Oppmålingskontoret c. Kine Larsen Kimo, Kulturkontoret 2. HOK Hovedutvalget for oppvekst og kultur er styringsgruppe for planarbeidet. 3. Dersom det skulle være behov for å styrke arbeidsgruppen med ekstern kompetanser, legger gruppen frem et eget kostnadsoverslag for godkjenning i forkant. Saksprotokoll i Rissa Formannskap Behandling: Det ble foreslått følgende tilleggspunkt 4: Det forutsettes at arbeidet utføres innenfor de gitte økonomiske rammer. Endelig vedtak: Rådmanns innstilling med tilleggspunkt 4 ble enstemmig vedtatt. 10

11 11