Internasjonal sammenligning av sykefravær. Delrapport 1. Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonal sammenligning av sykefravær. Delrapport 1. Rapport 2014-03"

Transkript

1 Internasjonal sammenligning av sykefravær Delrapport 1 Rapport

2 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

3 Proba-rapport nr , Prosjekt nr ISSN: AG/PDS, HB, Offentlig -- Internasjonal sammenligning av sykefravær Delrapport 1 Utarbeidet for Arbeidsdepartementet Rapport

4

5 Forord Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Audun Gleinsvik fra Proba er prosjektleder. I tillegg har Pia Dybvik Staalesen fra Proba og professor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo deltatt i denne første delen av prosjektet. Helene Berg fra Proba er kvalitetssikrer. Oslo 28. januar 2014 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse

6

7 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...1 SUMMARY INNLEDNING Om prosjektet Målet med analysen Metoder Om rapporten BRUK AV AKU/LFS FOR BEREGNING AV SYKEFRAVÆR Kilder Om produksjon av AKU Registrering av sykefravær i LFS DANMARK Regelverk for sykefravær og -penger Finansiering av sykepenger, beregning og kompensasjonsgrad Avgang fra sykmelding Nasjonal statistikk for nivået på sykefravær FINLAND Regler for sykefravær og -penger Finansiering, beregning og kompensasjonsgrad Avgang fra sykmelding Nasjonal sykefraværsstatistikk ISLAND Regler for sykefravær og -penger Avgang fra sykmelding Nasjonal statistikk for nivået på sykefravær NEDERLAND Regelverk for sykefravær og sykepenger Finansiering og kompensasjonsgrad Avgang fra sykmelding Nasjonal statistikk for sykefravær NORGE Regelverk for sykmelding og -penger Finansiering og kompensasjonsgrad Avgang fra sykmelding Nasjonal statistikk for sykefravær STORBRITANNIA Regelverk for sykefravær og -penger Finansiering av sykepenger, beregning og kompensasjonsgrad Avgang fra sykmelding Nasjonal statistikk for nivå på sykefravær...48 Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse

8 9 SVERIGE Regelverk for sykepenger Finansiering av sykepenger, beregning og kompensasjonsgrad Avgang fra sykmelding Nasjonal statistikk for nivå på sykefravær KAN REGELVERKET FOR SYKEFRAVÆR OG UTFORMING AV LFS FORKLARE FORSKJELLER I FRAVÆR?...55 VEDLEGG 1: INTERVJUER...60 VEDLEGG 2: LITTERATUR...61 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

9 Sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land i Nord-Europa. Dette gjelder også om man tar hensyn til de forskjeller i landenes ordninger for sykefravær som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom landene. I dette prosjektet har vi analysert hvilke forhold som kan gjøre at tall for sykefravær fra Labour Force Survey ikke er direkte sammenlignbare mellom land og hvor mye disse forholdene påvirker tallene. Selv om vi ikke har grunnlag for å tallfeste bidraget fra alle forholdene, mener vi det ikke er grunnlag for tvil om at fraværet i Norge er høyere enn i de andre landene prosjektet omfatter. Ved sammenligning mellom land, bør man bruke LFS-data for antall timer sykefravær, og ikke bare fravær hele uken. Dette er viktig på grunn av store forskjeller mellom landene i bruk av gradert sykemelding. Ved sammenligning bør man også korrigere forskjeller i maksimal varighet av sykelønn/-penger. På grunn av stor usikkerhet om hvor vanlig det er at sykmeldte i Danmark og Storbritannia blir oppsagt før maksimal varighet av sykepenger utløper, er det stor usikkerhet knyttet til sammenligning av disse landenes fraværstall med andres. Bakgrunn Det beste grunnlaget for internasjonale sammenligninger av sykefravær er Labour Force Survey (LFS) eller arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), som undersøkelsen heter på norsk. Ifølge disse undersøkelsene er sykefraværet betydelig høyere i Norge enn i andre OECD-land. Det er imidlertid mange forhold som tilsier at en enkel sammenligning av sykefraværsandeler i ulike land kan gi et misvisende inntrykk. Sammenlignbare tall kan være nyttige, bl.a. for å illustrere potensialet for reduksjoner i sykefraværet og for å legge grunnlag for analyser av årsaker til nivåforskjeller. Arbeidsdepartementet har utlyst konkurranse om et prosjekt som skal belyse om AKU-tallene er sammenlignbare og som skal avdekke årsaker til internasjonale forskjeller i sykefraværet. Problemstilling Prosjektet er todelt. Denne rapporten omhandler bare første del. Delprosjektet skal belyse om sykefraværet, slik det måles gjennom LFS, er sammenlignbart mellom landene som prosjekt dekker. Prosjektet omfatter Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge, Storbritannia og Sverige. Årsaker til at tallene eventuelt ikke er sammenlignbare kan deles i to: Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse 1

10 Forskjeller i hvordan AKU produseres Institusjonelle forskjeller mellom landene som gjør at ulike varianter av sykdomsrelatert fravær fra (tidligere) arbeid ikke registreres på samme måte i alle land. Forskjellene kan bl.a. være knyttet til maksimal varighet av sykmelding og til ansettelsesvern for sykmeldte Utgangspunktet for analysen er et tankeeksperiment: Anta at en arbeidstaker blir for syk til å utføre sitt vanlige arbeid og forblir syk i to år. Vi skal prøve å finne ut hvor sannsynlig det er at denne personen hvis vedkommende hadde deltatt i LFS - ville blitt registrert som arbeidstaker med sykefravær på ulike tidspunkter i perioden. LFS gjennomføres som en spørreundersøkelse blant individer. Disse spørres først om de har minst én arbeidsgiver og om de utførte noe arbeid i uken før de deltok i undersøkelsen. Hvis de har en arbeidsgiver, men ikke arbeidet, spørres de om sykdom/skade var årsaken til at de ikke utførte noe arbeid. Disse spørsmålene er vanligvis grunnlaget for beregning av sykefravær basert på LFS. Forskjellene mellom landene kan bestå i hvor lenge en som er syk forblir sykmeldt og ansatt. Hvis den ansatte overføres til andre ytelser (for eksempel rehabilitering) eller ansettelsen opphører fordi arbeidskontrakten utløper eller blir oppsagt, vil ikke arbeidstakeren lenger regnes som en ansatt med sykmelding. Vi har derfor kartlagt hvordan forskjeller i varighet av sykmelding eller overføring til andre velferdsordninger bidrar til forskjeller i andelen sykmeldte slik dette registreres i LFS. Spørsmålssekvensen over er kun egnet til å kartlegge fravær som varer hele den aktuelle uken. I LFS er det også spørsmål om antall timer arbeidstiden ble redusert som følge av sykdom. Disse spørsmålene kan fange opp korttidsfravær og gradert fravær som har form av redusert arbeidstid. Metode Prosjektet er basert på studier av regelverk og annen relevant dokumentasjon av landenes ordninger for sykefravær, intervjuer med ressurspersoner i de aktuelle landene samt sammenstilling av eksisterende statistikk. Vi har i hovedsak intervjuet personer i sektordepartementet med ansvar for sykefraværsregler samt forvaltningsorganer med ansvar for gjennomføring av reglene. I tillegg har vi i enkelte av landene kontaktet forskere og representanter for partene i arbeidslivet. Konklusjoner Det er en rekke forskjeller i landenes ordninger for sykefravær som direkte eller indirekte gjennom atferd - påvirker omfanget av det registrerte sykefraværet. Inngangsvilkårene Vi kan ikke se vesentlige forskjeller i landenes formulering av vilkår for sykmelding; kravet er at arbeidstakeren som følge av sykdom eller skade ikke kan utføre sitt arbeid. I flere av landene legges det opp til at arbeidstakerens arbeidsevne ikke bare skal prøves mot vedkommendes vanlige stilling, men også mot annet arbeid hos samme arbeidsgiver. Videre har de fleste av 2 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

11 landene regelfestet at arbeidsgiveren, den ansatte og eventuelt også lege, sammen skal se etter muligheter for fortsatt arbeid, eventuelt med ulike tilpasninger. Vi har ikke funnet dokumentasjon som indikerer hvor sterkt prøving mot andre arbeidsoppgaver og/eller tilpasning av arbeidet og arbeidsplassen påvirker det løpende sykefraværet. Ingen av de vi intervjuet mente at dette hadde noen sterk effekt sammenlignet med en ordinær prøving av arbeidsevnen kun mot vedkommendes vanlige arbeidsoppgaver. Maksimal varighet av sykmelding Alle landene har grenser for hvor lenge man kan motta sykepenger/-lønn, men ingen av landene har noe tak på hvor lenge man kan være sykmeldt. Vi har ikke presise tall for varighet av sykmeldinger, men intervjuene tyder på at det er ganske sjelden at noen er sykmeldt etter at sykepengeperioden er utløpt. Vi har derfor brukt maksimal varighet av sykepenger som anslag på maksimal varighet av sykefravær. Reglene om maksimal varighet av sykepenger er ikke alltid direkte sammenlignbare mellom landene. Enkelte land har en grense for ett enkelt fraværstilfelle, mens andre har en grense for hvor mange dager man kan være sykmeldt innenfor en gitt periode. I hovedsak er maksimal sykmeldingsperiode: Et halvt år (28 uker) i Storbritannia Ett år i Danmark, Finland, Island og Norge To år i Nederland To og et halvt år i Sverige I Sverige er det én grense på ett år, og en grense for en redusert ytelse i ytterligere ett og et halvt år. I Danmark er det mulig å forlenge sykepengene etter visse regler. Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse 3

12 Figur 1: Beregning av sykefravær innenfor en varighet på 6, 12 og 24 måneder.i prosent av alle utførte arbeidsdager. 9,0 %! 8,0 %! 7,0 %! 6,0 %! Fravær i LFS! 5,0 %! 4,0 %! 3,0 %! 2,0 %! 1,0 %! 0,0 %! Med maksimal varighet 12 måneder! Med maksimal varighet 6 måneder! Kilde: Abejdsmarkedsstyrelsen, Arboned, Eurostat, Försäkringskassan, Kela, NAV Varigheten av sykmelding slår direkte ut i hvor lenge en syk arbeidstaker regnes som sykmeldt. Vi har fått data som viser varighet av sykmeldinger i alle landene utenom Storbritannia og Island. Disse har vi brukt til å beregne hvor mye lavere sykefraværet ville vært i disse landene hvis maksimal varighet var blitt satt til ett år (relevant for Danmark, Nederland og Sverige) og til et halvt år (relevant for alle utenom Storbritannia). Figur 1 viser resultatet av beregningene. Overføring til andre ytelser Hvis det er ordninger for å overføre sykmeldte til rehabilitering eller uførhet før maksimal sykepengeperiode er utløpt, vil dette redusere sykefraværet. Alle landene har ordninger som åpner for tidlig overføring til andre ytelser, men ingen offentliggjør statistikk som viser hvor vanlig slik overføring er. I flere av landene, herunder Norge, er nivået på alternative velferdsytelser lavere enn sykepenger, noe som gjør at mottakerne normalt vil motsette seg tidlig overføring. I Norge kan man imidlertid fortsatt få sykepenger selv om man går over til ulike former for medisinsk eller yrkesmessig rehabilitering før sykepengeperioden er utløpt. Fra Finland har vi fått tall som viser varighet av sykmelding forut for uførepensjonering. Det er en del tilfeller av tidlig overføring til uføretrygd, men hvis alle uføre hadde brukt opp hele perioden med sykepenger, vil ikke dette økt sykefraværet i Finland mer enn 0,1 prosentpoeng. I Norge kan virkningen av tidlig overføring maksimalt bidra til å redusere sykefraværet med 0,4 prosentpoeng, men sannsynligvis er effekten betydelig svakere. Ingen av de vi intervjuet trodde at tidlig overføring til andre ytelser hadde noen merkbar effekt på tallene for sykefravær. Vi regner derfor ikke dette som noen vesentlig feilkilde i tolkning av tall for registrert sykefravær. 4 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

13 Oppsigelse før sykepengeperioden utløper Det er store forskjeller i stillingsvernet mellom landene i vår studie. Mens arbeidsgiverne i Danmark, Island og Storbritannia kan bruke mange ulike begrunnelser for individuelle oppsigelser, er det i hovedsak bare kollektive oppsigelser i tilknytning til redusert bemanningsbehov eller individuelle oppsigelser begrunnet i dårlig fungering i arbeidet eller misligheter som er aksepterte grunnlag i de andre landene. I Nederland har også sykmeldte et ekstra stillingsvern. Også når det gjelder omfanget av oppsigelser av sykmeldte mangler det tallgrunnlag. Intervjuene indikerer at individuelle oppsigelser av sykmeldte før utløpet av sykepengeperioden neppe har noe vesentlig omfang i noen av landene utenom Danmark og Storbritannia. I Danmark har Funktionærloven og tariffavtalene egne bestemmelser som styrker stillingsvernet, men det er ikke noe eget lovbestemt stillingsvern. I store deler av privat sektor sier en stor andel av arbeidsavtalene at sykefravær i 120 dager i løpet av de siste 12 måneder gir arbeidsgiver mulighet til å si opp den sykmeldte. Flere av de vi har hatt kontakt med i Danmark mener at bruk av 120-dagersregelen er omfattende blant visse yrkesgrupper. Dette bidrar trolig til å redusere det registrerte sykefraværet i Danmark, men vi har ikke noe godt grunnlag for å anslå hvor mye. Også i Storbritannia er det grunn til å anta at en større andel arbeidstakere mister jobben sin mens de er sykmeldte, enn i de andre landene, men omfanget av dette er ikke kartlagt. Midlertidige kontrakter Hvis en ansatt er langtids sykmeldt når vedkommendes arbeidsavtale utløper, vil vedkommendes avtale neppe forlenges, og personen blir kanskje normalt registrert som arbeidsledig. Utløp av midlertidig kontrakt vil dermed kunne fungere på samme måte som en oppsigelse for en som er langtids sykmeldt og omfattende bruk av midlertidige kontrakter kan dermed skjule en del av sykefraværet. Forskning viser at ansatte i midlertidige stillinger har lavere sykefravær enn andre. Dette kan dels skyldes at de som blir syke ikke får forlenget kontrakten, els at dette gjør at midlertidige ansatte har høyere terskel for å ta ut sykmelding og at personer med svak helse legger stor vekt på å skaffe seg faste stilling. Vi har ikke i denne delen av prosjektet forsøkt å beregne hvor mye forskjeller i bruk av midlertidige stillinger bidrar til forskjeller i landenes samlede sykefravær, men vil i del to av prosjektet gjøre beregninger for fast og midlertidig ansatte hver for seg og dermed belyse dette spørsmålet. Gradert sykmelding Gradert sykmelding innebærer at den ansatte får redusert arbeidstid eller belastning og en kombinasjon av noe lønn og noe sykepenger. Nederland har ikke regler for gradert sykmelding, men kombinasjon av sykmelding og redusert arbeid er likevel ganske vanlig. Heller ikke Island og Storbritannia har Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse 5

14 lovbestemte regler for gradert sykmelding. De andre landene i studien har slike regler. Hvis man ikke hadde hatt ordninger for gradert sykmelding, ville trolig enkelte av de som bruker ordningen vært fullt sykmeldte, mens andre ville vært i full jobb. På teoretisk grunnlag, kan man ikke si om det direkte bidraget fra ordningen for antall tapte arbeidstimer på grunn av sykdom er positivt eller negativt. Vi har ikke tall for omfanget av bruk av gradert sykmelding i alle landene, og en del av tallene vi har er ikke sammenlignbare. Enkelte land offentliggjør bare data for andel av sykmeldingstilfellene som er gradert, mens andre oppgir andel av sykmeldingsdagene. Vi mener likevel å kunne fastslå at bruk av gradert sykmelding er mye vanligere i Sverige enn i og Norge enn i Danmark, Nederland og Finland. Siste tilgjenglige tall viser at graderte sykemeldinger stod for henholdsvis 28 og 39 prosent av sykmeldingsdagene i Sverige og Norge. Tilsvarende andeler ligger rundt 12 prosent i Nederland og 3 prosent i Finland. Vi viser til omtale av data i kapittel 10. Det er vanlig å bruke LFS-data for fravær hele uken som grunnlag for internasjonale sammenligninger av nivået på sykefraværet. De som er på gradert sykmelding vil ikke fanges opp av dette fraværsmålet, og sykefraværet i land som Sverige og Norge vil i slike sammenligninger bli betydelig undervurdert, sammenlignet med de andre landene. Hvis man i stedet bruker LFS-data for tapte arbeidstimer eller dager, unngår man denne effekten. Sammenligningen i Figur 1 er basert på data for tapte timer og dager og gjenspeiler derfor også forskjeller i gradert fravær. 6 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

15 Summary Data from the Labour Force Survey indicate that the level of sick leave in Norway is higher than in other countries in northern Europe. Due to differences in the countries' systems for sick leave, the figures are not directly comparable between countries. In this project, we analyze the direct impact of the differences in systems and rules for sick leave on the level of sickness absence as measured by the "Labour Force Survey". Although we have no basis to quantify the contribution of all the factors distorting comparability, we have no doubt that the level of absence due to sickness in Norway is higher than in the other countries. When comparing the level of sickness absence between countries, one should use the LFS-data on hours lost because of sickness and not only absence during the whole reference week. This is important not least to capture correctly the substantial differences between countries in the use of partial sickness benefit. When making international comparisons, one should make correction reflecting country differences in the maximum duration of sick pay/sickness benefits. Because of uncertainty as to the extent to which sick-listed employees in Denmark and the UK are dismissed before the maximum period of sickness benefit expires, these countries sickness level may not be comparable to the other countries. When comparing absence rates from different countries, one should factor in the impact of differences in maximum duration of sick leave. Background The best basis for international comparisons of sickness absence is the Labour Force Survey (LFS). According to the survey, absenteeism is significantly higher in Norway than in other OECD countries. However, there are many factors that contribute to making a simple comparison of absence levels misleading. Comparable figures can be useful, for example to illustrate the potential for reducing sickness absence and to provide a basis for analyzing the causes of differences in absence levels. The Ministry of Labour in Norway has commissioned this project. Main issues The project is divided in two. This report reflects only the first part. In part one we analyze whether sick leave data from the LFS are comparable between the following countries: Denmark Finland Iceland Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse 7

16 Netherlands Norway United Kingdom Sweden There might be two sets of reasons why the figures may not be comparable: 1. Differences in how the LFS are produced 2. Institutional differences between countries creating differences in how identical cases are recorded in the LFS. The starting point for the analysis is a thought experiment: -Suppose an employee is too ill to perform his normal work and remains sick for two years. How likely is it that this person - if he had participated in LFS - would be recorded as "worker on sick leave" at various times during the two year period? The LFS is conducted as a survey among individuals. The respondents are first asked if they have an employer and whether they performed any work last week. If they had an employer, but did not work, they are asked whether the illness/injury was the reason they did not perform any work. These questions are usually the basis for the calculation of sick leave based on the LFS. The differences between countries may partly consist of different thresholds to be defined as sick and partly in how long someone who is sick remains employed and on sick leave. If the employee is transferred to other benefits (such as rehabilitation) or employment ends because the labor contract expires or is terminated, the employee is no longer considered an employee on sick leave. We have therefore investigated how differences in the maximum duration of sick leave, transfers to other welfare schemes, or termination of contracts contribute to differences in the level of sick leave as that recorded in the LFS. The sequence of questions referred to above may only be suitable for identifying absence spells lasting the whole of that particular week. In the LFS, there are also questions about the number of working hours that were lost due to sickness. These questions can capture short-term absence and partial sick leave in the form of reduced working hours. Methodology The project is based on document studies, analyses of existing statistics, and interviews. In each of the countries included in the study, we have interviewed representatives of the ministry responsible for regulation of sickness absence and institutions responsible for the implementation of sickness absence regulations and benefits. In some countries we have also interviewed researchers and representatives of the social partners. Conclusions There are a number of differences in countries' arrangements for sickness absence that directly - or indirectly through behaviors - affect the level of registered sickness absence. 8 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

17 Entry conditions We do not see significant differences in the countries' formulation of conditions for sick leave. In all countries, an employee is entitled to sick leave if the employee cannot perform his/her duties at work because of illness or injury. In several countries, the capacity to perform other work with the same employer is also included in the assessment. Moreover, most of the countries also have routines for reviewing whether the employee may return to work, but with adaptations of the workplace. We have not found documentation on the direct impact of the testing of the employeeʼs capacity for other tasks or of the adaption of the work place on the level of sick leave. None of those interviewed felt that this had a sizeable effect compared to a regular testing of the ability to work solely on his or her normal duties. Maximum duration of sick leave All countries have limits on how long an employee can receive sick pay/benefits, but no country has a cap on the duration of the sick leave. We do not have precise figures for the duration of sick leave spells, but interviews suggest that it is quite rare that the employment lasts beyond the duration of the sickness benefit period. We have therefore used the maximum duration of sickness benefit as an estimate of the maximum duration of sick leave. The rules on the maximum duration of sickness benefits are not always comparable across countries. Some countries have a limit for a single lost-time case, while others have a limit on how many days you can be sick within a given period. Essentially, the maximum period of sickness benefit is: Six months (28 weeks) in the UK One year in Denmark, Finland, Iceland and Norway Two years in the Netherlands Two and a half years in Sweden In Sweden there is a limit of one year, and a limit for a reduced benefit for a further one and a half years. Also in Denmark, sickness benefits may last beyond twelve months, but this is less common than in Sweden. The duration of sick leave directly affect how long an employee falling sick is considered to be on sick leave. We have obtained data showing the duration of sick leave in all countries except the United Kingdom and Iceland. These have been used to calculate how much lower absenteeism would have been in these countries if the maximum duration had been reduced to one year (relevant for Denmark, the Netherlands and Sweden) and six months (relevant for all excluding the UK). Chart 1 below illustrates the results of the calculations. Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse 9

18 Chart 1: Estimates of sickness absence within durations of 6, 12 and 24 months. In percent of scheduled workdays. 9,0 %! 8,0 %! 7,0 %! 6,0 %! 5,0 %! 4,0 %! 3,0 %! 2,0 %! 1,0 %! 0,0 %! Sickness absence in LFS (pct)! Estimated absence with 12 months benefit duration! Kilde: Arbejdsmarkedsstyrelsen, Arboned, Eurostat, Försäkringskassan Kela, NAV, Transfers to other benefits If there are arrangements to transfer sick listed to rehabilitation or disability before the maximum sickness benefit period has expired, this will reduce absenteeism. All countries have arrangements that allow for early transfer to other benefits, but none have statistics or studies that show how common such transfers are. In several countries, including Norway, the level of alternative welfare benefits is lower than sickness benefits. This implies that a sick employee normally will oppose early transfer. From Finland we have figures showing the duration of sick leave prior to transfers to disability benefits. There are a number of cases of early transfer to disability benefits, but if all recipients had completed the maximum period on sickness benefit, the level of absenteeism in Finland would have increased no more than 0.1 percentage points. In Norway, sick listed may maintain sickness benefits if they participate in rehabilitation measures before the maximum duration of sickness benefit has expired. It is highly uncertain how many of those using this option who consider themselves on sick leave. We have estimated that the maximum effect of the use of this option on the sickness absence recorded in the LFS is 0.6 percentage point, but probably the effect is much smaller. None of those interviewed believed that early transfer to other benefits had any noticeable effect on recorded rates of absenteeism. We therefore conclude that early transfer to other benefits does probably not represent a significant source of error in the comparison to figures on the level of sickness absence. 10 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

19 Dismissal before the sickness benefit period ends There are large differences in employment protection between countries in our study. While employers in Denmark, Iceland and the UK can use many different reasons for individual dismissals, it is mainly collective redundancies related to reduced staffing needs or individual dismissals justified by poor performance at work or misconduct that are legal grounds for dismissal in the other countries. In the Netherlands employees on sick leave also have special legal protection against dismissal. We have found no data on the extent of dismissals of employees on sick leave. The interviews indicate that individual dismissals of employees on sick leave before the expiry of the period of sickness benefits is probably quite rare, except in Denmark, and possibly in the UK. In Denmark, the statutory employment protection is weak, but many collective agreements have provisions that strengthen employment protection. In large parts of the private sector, most employment contracts include provisions that sickness absence in excess of 120 days during the past 12 months is legal grounds for dismissal. Several of those interviewed in Denmark believe that the use of 120-day rule is extensive in the segments where it applies. This probably contributes to reducing the registered sickness absence in Denmark, but we have no good basis for estimating by how much. The interviews and some research indicate that dismissal of sick-listed employees might be quite common also in the UK. Temporary contracts If an employee is on long-term sick leave when his or her employment contract expires, the contract may not be renewed, and the person will thus become unemployed. Research shows that employees in temporary jobs have lower sickness absence than others. One reason is probably that sickness spells among employees on temporary contracts are often cut short by the expiry of the contract. We have done no attempt to estimate the effect of country differences in the use of temporary contracts, but in part two of the project, we will calculate the level of sickness absence for regular and temporary employees separately and thus shed light on this question. Partial sick leave Partial sick leave means that an employee work less than normal hours or has reduced load, while receiving a combination of salary and sick pay. The Netherlands has no provisions for partial sick leave, but the combination of sick leave and reduced work is still quite common. Iceland and the United Kingdom have no statutory rules for partial sick leave, but the regulatory regime does also not exclude its use. The other countries in our study have formal rules for partial sick leave. If it had not been possible to use partial sick leave, some of the employees who are on partial sick leave would have been fully sick-listed, while others would Internasjonal sammenligning av sykefravær Proba samfunnsanalyse 11

20 have worked and not been sick-listed at all. On the basis of theory alone, one cannot conclude whether the direct impact of the use of partial sick leave on the number of working hours lost due to illness is positive or negative. We have figures on the use of partial sick leave in some countries, but the figures are not fully comparable. We know, however, that the use of partial sick leave is much more common in Sweden and Norway than in Denmark, the Netherlands and Finland. We do not know how the differences affect the overall sickness absence measured in lost work hours or days. It is common to use LFS data for sickness absence during the entire reference week as a basis for international comparisons of the level of sickness absence. Employees on partial sick leave will not be included in this definition of sick leave, and sickness absence in countries such as Sweden and Norway will in such comparisons be significantly undervalued compared to the other countries. If one instead uses LFS data for hours or days lost due to sickness, the use of partial sick leave will also be captured. In Chart 1 above, we have used data on hours lost because of sick leave, and partial sick leave should thus be represented correctly. 12 Proba samfunnsanalyse Internasjonal sammenligning av sykefravær

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Rapporter Reports 6/2012 Christoffer Berge, Jørgen Holck Johannessen og Helge Næsheim Internasjonal sammenligning av sykefravær Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde? Rapporter 6/2012 Christoffer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2014 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 4 Skattekort for 2015 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret. Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Myter og fakta om sykefraværet. sett fra legekontoret:

Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret. Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Myter og fakta om sykefraværet. sett fra legekontoret: Norsk Fysioterapeutforbund Fagdager 6.-7. juni 2011 Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Steinar Westin Professor og fastlege Institutt for samfunnsmedisin NTNU Norsk Fysioterapeutforbund Fagdager

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Jørgen Svalund. Undersysselsetting og ufrivillig deltid. Varighet og veien videre

Jørgen Svalund. Undersysselsetting og ufrivillig deltid. Varighet og veien videre Jørgen Svalund Undersysselsetting og ufrivillig deltid Varighet og veien videre Jørgen Svalund Undersysselsetting og ufrivillig deltid Varighet og veien videre Fafo-rapport 2011:34 Fafo 2011 ISBN 978-82-7422-845-0

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 Saksframlegg Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Arbeidstaker som får innvilget

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015 Høy fleksibilitet i økonomien Steinar Juel CME 4. februar 2015 Finanspolitikkens ekspansivt var ikke overraskelsen Sentralbanksjefens årstale i 2002: Handlingsregelen tilsier at oljepengebruken over statsbudsjettet

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Skatteetaten. Skattekort for 2016 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM 2 TEMA 1 MULTIPROSESSERING MED DATASTEGET Multiprosessering har lenge vært et tema i SAS Stadig ny funksjonalitet er med på

Detaljer

Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark

Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark Juridisk veileder: Ole Hasselbach Juridisk Institut Økonomisk veileder: Tor Eriksson-Institut for Økonomi Skrevet av: Lars Klyve Dahl

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

5. Spørsmål og intervjuerinstruks

5. Spørsmål og intervjuerinstruks 5. Spørsmål og intervjuerinstruks Tilleggsspørsmålene om funksjonshemning ble stilt helt til slutt i intervjuet. Om de i stedet skulle vært innarbeidet som en sekvens innimellom de ordinære AKU-spørsmålene,

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Dato: 16.01.07 Versjon fra RTV sist endret januar 2002 Korrigert versjon 15.02.2007 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid Resultater fra forstudie i regi av Roadex Network NADim-seminar, Oslo, 4. desember 2014 Per Otto Aursand, Statens vegvesen, Region Nord Roadex Network The fifth

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer