SKAGEN Avkastning Månedsrapport februar 2008

Transkript

1 SKAGEN Avkastning Månedsrapport februar 2008

2 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en negativ avkastning på 0,3 prosent i februar mot 0,0 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for norsk pengemarked. Høy løpende rente verdensbasis og undervurderte obligasjoner i vår portefølje vil gi oss gode avkastningsmuligheter Vi forstår dessverre ikke fallet i den islandske kronen. Bankuro er grunnlaget for frykten, men bankene har ikke behov for refinansiering i år med unntak av Glitnir. Aksjekursene på de islandske bankene stabiliserte seg i slutten av januar, men likevel har valutakursen falt ytterligere 10 prosent. Vi er rimelig sikre på at dette er en stor overreaksjon. Vi opplevde tilsvarende våren 2006 da frykten viste seg ubegrunnet. Vi trodde dessverre ikke at lynet ville kunne slå ned to ganger på samme sted. Bortsett fra midlertidig høyere inflasjon og at rentene forblir høye lengre har ikke valutakursfallet noen annen negativ fundamental effekt. Vi tror at kunder som fortsatt blir i fondet vil bli rikelig belønnet utover året, og vi håper at kundenes tillit vil kunne bli bygget opp igjen over de neste to årene, uten flere valutakrasj på Island.

3 Gjenbesøk av the good, the bad and the ugly Vi skrev allerede i august en ekstrarapport om the good, the bad and the ugly. Dette var en hypotese om at the bad var vestlige statsobligasjoner vi ikke investerte i fordi de var for dyre, the ugly var rentemarkeder som ikke fungerte lengre fordi de var bygget på usunne fundamentaler som subprime obligasjoner og CDO er, og the good var våre statsobligasjoner i Mexico og Brasil som er sunne, billige og likvide. Hypotesen var at når rentepenger ikke lengre kan gå inn i the bad som er for dyrt eller the ugly som er usunt, ville dette gi en reprising av the good fordi mer penger ville bli tilgjengelig for disse investeringene. Etter hvert har hypotesen vist seg å virke godt på noen markeder. Ved årsskiftet startet et stort rally i meksikanske statsobligasjoner som vi har nytt godt av. I løpet av januar investerte vi igjen i brasilianske statspapirer, disse er også i ferd med å bli repriset. Den globale kreditturoen har likevel rammet enkelte land der markedet ser en svakhet i de fundamentale forholdene. Av disse har Ungarn (problemer med økonomisk vekst), Sør-Afrika (politisk uro) og Tyrkia (tiltakende inflasjon) og Island (uforutsigbart banksystem) vært utsatt for stort salgspress de siste månedene på grunn av kredittkrisen. I tillegg kan man hevde at USA er utsatt for valutapress grunnet en lemfeldig og dårlig pengepolitikk. I ettertidens lys er det klart at avkastningen på fondet hadde vært svært bra om vi hadde holdt oss til the good og ikke inkludert halvgode land som Island og Tyrkia fordi markedsforholdene rammet disse landene særdeles hardt. Gitt resonnementet om Island på foregående side, samt at langrentene har steget hele tre prosent i Tyrkia fordi inflasjonen har tikket forsiktig opp bør nedsiden herfra være ytterst beskjeden.

4 Kort oppsummering fundamentale forhold (fortsettelse) Verden ser ikke ut til å gå helt under slik som de vestlige statsobligasjonsrentene og kredittmarkedene priser inn. Nøkkeltall de siste tiden indikerer riktignok at amerikansk økonomi er nær et resesjonsnivå, men tall fra eurosonen og fra Japan har vært oppløftende de siste ukene. Blant annet økte industriproduksjonen i Tyskland med 7 prosent over året, og maskinordre i Japan steg voldsomt med en årsvekst på 11 prosent. Fortsatt svært høye og økende råvarepriser og rekordhøye tørrlastrater er også indikasjoner på at verdensøkonomien foreløpig har klart seg bra. Mexico er et kroneksempel. Dette landet pleide å bli rammet hardt av svakere amerikansk økonomi. Denne gangen har den økonomiske veksten vært gradvis stigende med inflasjonen godt under kontroll. Som vi har nevnt tidligere er den mexicanske pengepolitikken forbilledlig også i vestlig sammenheng.

5 Globalt OECDs indikator har vært svak siden juli; globale aktivitetsindikatorer trender lavere

6 USA KPI-inflasjon på 4,3 prosent; PCE-kjerneinflasjon er 2,2 prosent

7 Globalt Statsrentene stabile i OECD-området, trukket opp av høyere inflasjonsforventninger og ned av lavere realrenter

8 Avkastningsanalyse i februar Avkastningsanalyse februar Andel Kroneavkastning Avkastning Bidrag totalavkastning Utland 28,5 % ,74 % -0,50 % Norge 71,5 % ,22 % 0,16 % Totalavkastning februar ,34 %

9 Fondets sammensetning Lav rentefølsomhet skal gi betydelig lavere svingninger enn andre obligasjonsfond i et klima med stigende renter 73 prosent investert i Norge med en rentefølsomhet på 30 uker. Durasjonen for hele fondet er på 30 måneder (opp fra 25 måneder) Vi har gått noe utover 20 prosent i utlandet fordi den løpende renten er såpass høy som 6,85. Investerer i lange statsobligasjoner i land som er i motfase og der det er gode muligheter for rentefall 12,1 prosent i islandsk stat 2,9 prosent i Tyrkia (diverse utstedere med AAA-rating) 8,7 prosent i Meksikansk stat 4,5 prosent i Brasiliansk stat Utenlandseksponeringen trekker opp den løpende renten på fondet fra ca 6,1 prosent til 6,9 prosent. Island har valutarisiko mot Euro. Tyrkia amerikansk dollar, Mexico ligger for øyeblikket helt åpent, Brasil har valutarisiko mot dollar. Vi ligger noe mer åpent mot norske kroner enn tidligere. Årsaken er at den norske kronen nå i større grad enn tidligere samvarierer med våre andre eksponeringer. Vi vil igjen øke valutasikringen når markedene normaliseres

10 Hvorfor vil vi oppnå en bedre avkastning ved aktiv forvaltning? Renteforvaltere er sjelden globale, men ser mest på et enkeltlands obligasjoner, derfor oppstår det store prisingsforskjeller. Renteforvaltere har sjelden mandat til å tjene penger, de vil ha markedsavkastning, og i tillegg er de mer opptatt av å konservere penger. Inflasjonsmål er fortsatt ikke fullt ut forstått av de fleste aktører det har flere implikasjoner, for eksempel tror vi at en statsrentekurve ikke automatisk skal være stigende, og at lange obligasjoner konvergerer mot en global realrente. Informasjonen overføres sakte, eksempelvis Ungarn i 2002, Mexico Forskjell i tidshorisont gir muligheter spesielt i nye markeder. Et høyt antall spekulative aktører og hedgefond gir volatilitet som ikke er rasjonell. ingen investorer er langsiktige og alle ramler ut på stopp loss.

11 Rangering over de ti beste obligasjonsfondene som tilbys i Norge siste 36 månedene etter risikojustert avkastning (Sharpe ratio) Security Name Security Group Name Sharpe Ratio 3 yr, SKAGEN Avkastning Obligasjonsfond 2-4 0,68 Storebrand Global Obligasjon A Internasjonale Obligasjonsfond 0,37 Nordea Global Statsobligasjon Internasjonale Obligasjonsfond 0,21 KLP Aktiv Rente Obligasjonsfond 0-2 0,13 ABN AMRO Global Emerging Markets B Internasjonale Obligasjonsfond 0,13 Storebrand Stat A Obligasjonsfond over 4-0,11 Danske Fund Norsk Oblig, Inst Obligasjonsfond ,18 DnB NOR Statsobligasjon (III) Obligasjonsfond ,18 AM-Global Convertibles B (USD) Internasjonale Obligasjonsfond -0,19 KLP Pensjon II Obligasjonsfond over 4-0,21 Statsobligasjonsind, 3,00 Referanseindekser -0,22 Kilde: Oslo Børs informasjon

12 Statsobligasjonsutviklingen: 10-årig stat (Rente på 100 = 1 prosent) Island på trynet igjen Mexico var verdens beste obligasjonsmarked (i vårt univers) Land Rentenivå Endring siste måned Inflasjonsmål "realrente" Sverige Polen Norge Tsjekkia Sveits Tyskland Usa Japan Dyrest Mexico Ungarn Brasil Sør-Afrika Island Billigst Korea New Zealand Tyrkia Ikke stat Land med lange statsobligasjoner hvor realrenten er høyere enn 2,5 prosent (250) synes vi er interessante i et verdiperspektiv. Realrente her er langsiktig rente i landet justert for inflasjonsmålet (offisielt/uoffisielt).

13 Utviklingen for SKAGEN Avkastning mot SKAGEN Høyrente siste 6 måneder Målsettingen ikke nådd Kilde: Bloomberg

14 Utviklingen for SKAGEN Avkastning mot referanseindeksen siste 12 måneder Store svingninger og svak avkastning siste 12 månedene Kilde: Bloomberg

15 Utvikling i Norge, utlandet og totalporteføljen Hittil i år TIDSVEKTET AVKASTNING SKAGEN Avkastning Fra Til PERIODE Norske Verdipapirer Utenlandske Verdipapirer Total Portefølje INDEKSERT

16 SKAGEN Avkastnings investeringer

17 Island 4,3% vekst i 3.kv; 6,8% inflasjon; 3,9% kjerneinflasjon; styringsrenten er 13,75%

18 Mexico 3% vekst i 4.kv; 3,7% inflasjon, kjerneinflasjon 4,1%; styringsrenten er 7,5%

19 Brasil 5,6% vekst i 3.kv; 4,6% inflasjon; 11,5% styringsrente

20 Tyrkia 2,3% vekst i 3.kv; 9,1% inflasjon, kjerneinflasjon 6,5%; styringsrenten er 15,25%

21 SKAGEN Avkastning mandat, filosofi og hvem passer fondet for

22 Fondets mandat Målsetting: Gi god langsiktig risikojustert avkastning i rentemarkedet. Operativt mål: Gi bedre avkastning enn SKAGEN Høyrente på seks måneders sikt. Lav kredittrisiko: Fondet investerer kun i stat og trygge, gjennomanalyserte finansselskaper.

23 Hvem passer SKAGEN Avkastning for? Personer med overskuddslikviditet som har en tidshorisont på minst seks måneder. Personer som ønsker bedre avkastning enn bank og pengemarkedsfond og har en lengre tidshorisont på pengene.

24 Fondet har fritt mandat med hensyn til rentebindingstid kan investere noe i utlandet Aktivt forvaltet og bredt mandat i god SKAGEN-stil. Eneste obligasjonsfond med helt fritt mandat for rentefølsomhet.* Fondet har lavere svingninger enn andre obligasjonsfond, og disse vil i hovedsak komme fra de utenlandske renteplasseringene, kun i liten grad fra endringene i norske renter. *Rentefølsomhet er et forenklet uttrykk for modifisert durasjon. Modifisert durasjon forteller noe om hvor mye fondet svinger når renten svinger.

25 SKAGEN Avkastnings filosofi (I) Vi kan oppnå bedre risikojustert avkastning ved å forvalte renter aktivt. Det finnes billige og dyre rentemarkeder, vi tar kun renterisiko i de rentemarkedene vi finner billige. Globale obligasjonsrenter utvikler seg ikke synkront til enhver tid finnes det land som står ovenfor en rentekuttsfase selv om andre land befinner seg i en motsatt situasjon.

26 SKAGEN Avkastnings filosofi (II) Vi betrakter rentemarkeder med inflasjonsmål som billige dersom langsiktige realrenter er over 2,5 prosent, og dyre dersom langsiktige realrenter er under 2,5 prosent. Vi er taktisk fleksible ved kjøp og salg, men våre kjerneinvesteringer er langsiktige og beholdes frem til vi mener potensialet er tatt ut. Vi er forsiktige med å ta risiko: Vi investerer kun i norske kvalitetspapirer innen stat og finans, samt i utenlandske statsobligasjoner med lav kredittrisiko. Investorene skal kunne sove godt om natten selv med en investeringshorisont på kun seks måneder. Så lenge renterisikoen er lav, kan vi ha noe valutarisiko vi er opptatt av totalrisikoen.