Forslag til planprogram

Transkript

1 Forslag til planprogram Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Høringsutgave 1. desember Side 1 av 35

2 Vannregion Vest-Viken Vannregion Vest-Viken dekker nedbørsfeltene og vassdragene i hele Buskerud og Vestfold, store deler av Telemark, Valdres og Randsfjorden i Oppland, samt utenforliggende fjordområder. Mindre deler av Hordaland, Aust- Agder, Akershus og Sogn og Fjordane inngår i regionen. Vannregionmyndigheten for vannregion Vest- Viken er Buskerud fylkeskommune. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle og oppgavene er: være plan- og prosessleder samordne utarbeidelse og gjennomføringen av sektorovergripende forvaltningsplan ansvar for kvalitetskrav og tidsfrister iht. vannforskriften De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting. Du kan lese mer om vannregionen på Høringsdokumentene er også tilgjengelig på Høringsperioden er Høringsfrist er Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen e-post: postmottak@bfk.no Foto forside: Øystein Engen, Brattefoss i vannområde Simoa Side 2 av 35

3 Innholdsfortegnelse Forord Beskrivelse av planområdet Formålet med planarbeidet Forvaltningsplan og tiltaksprogram Rammebetingelser som må tas hensyn til i form av rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m Sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging Forholdet til annen planlegging og virksomhet Vurdering av behov for konsekvensutredning Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen Organisering og ansvar på regionalt nivå Organisering og ansvar på lokalt nivå i vannområdene Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Arbeidsprogram og fremdriftsplan Kunnskapsgrunnlaget utredninger Vannområdene Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver Tre-trinns planprosess med høring Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Opplegg for medvirkning og informasjon Om tema i planarbeidet Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Miljømål Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Andre utredningstema Vesentlige spørsmål i vannregionen Overvåking og regional overvåkingsplan Beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster Effekten av forventede klimaendringer Kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram...31 Forkortelser...32 Definisjoner...33 Side 3 av 35

4 Forord Forslag til planprogram for vannregion Vest-Viken ble godkjent av politisk styringsgruppe for vannregionen i møte 19. november Forslag til planprogram sendes nå på offentlig høring og beskriver arbeidet og prosessen fram mot en godkjent forvaltningsplan for vannregionen i Forslag til planprogram skal bidra til å sikre tidlig medvirkning, gode prosesser og synliggjøre hvilke oppgaver som skal gjennomføres frem mot Målgruppen for planprogrammet er kommunale, regionale og statlige myndigheter, private og allmenne interesser, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger som har interesser i vassdrag, grunnvann og kystvann i vannregionen. Ved høring av forslag til planprogram ønsker vi særlig innspill på følgende: 1. Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? 2. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? 3. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 4. Er det andre metoder for involvering/ medvirkning som kan benyttes? 5. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) beskriver den norske gjennomføringen av EUs Vanndirektiv som er Norge er forpliktet til å gjennomføre gjennom EØS-avtalen. Formålet med vannforskriften er å forbedre og bevare et godt vannmiljø og forhindre at vi for fremtiden forringer våre vannressurser. Dette forutsetter at forvaltningen skjer helhetlig og økosystembasert. Målet er å oppnå god økologisk status eller godt økologisk potensial innen utgangen av Vannforvaltningen skal gjennomføres helhetlig. Dette medfører at alle aktører og myndigheter i vannregionen samarbeider på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Arbeidet skal munne ut i en sektorovergripende forvaltningsplan for vannregionen med et tilhørende tiltaksprogram. Planen skal angi miljøtilstand, vesentlige belastninger, overvåkingsprogram, miljømål for vannforekomstene og miljøtiltak for å nå målene. Vårt mål er at forvaltningsplanen skal være en god plan, basert på kunnskap og forankret i sterkt lokalt engasjement. Vann har gjennom historien betydd mye for vår samfunns- og næringsutvikling. Mennesket er avhengig av rent vann for å dekke grunnleggende behov. Friluftsaktiviteter i og ved vann gir oss mennesker økt livskvalitet. Vi oppfordrer derfor alle til delta i arbeidet for å bidra til et godt vannmiljø i vår vannregion! Side 4 av 35

5 1. Beskrivelse av planområdet Vannregion Vest-Viken dekker 75 kommuner i 8 fylker. Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland er de som er mest berørt. Mindre deler av Hordaland, Aust-Agder, Akershus og Sogn og Fjordane inngår også i regionen. Figur 1 Vannregion Vest-Viken - planområde Side 5 av 35

6 Vannregionen er inndelt i 18 vannområder. Disse dekker Kragerøvassdraget, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Aulivassdraget, Drammensvassdraget med Hallingdalvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget, samt kystområdene fra Telemark til Buskerud. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Vannområdene består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann 1. Fastsettelse av vannområdene ble gjort i planperiode 1 og vannregionmyndigheten velger å videreføre disse i denne kommende planperiode. Vannregionmyndigheten har i 2010 valgt å etablere et felles prosjektområde for Ytre Oslofjord i samarbeid med vannregion Glomma/ Indre Oslofjord for å styrke arbeidet med kystvannet. Ett vannområde deles videre inn i vannforekomster. En vannforekomst kan være en grunnvannforekomst, innsjø, bekk, elv, fjord, eller et kystvannsområde. Den første forvaltningsplanen for vannregionen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 2010, Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken for Den omhandler fem vassdrag hvorav tre av disse er egne vannområder og de to øvrige inngår i hvert sitt vannområde. Disse skal nå rulleres inn i forvaltningsplanen for Forvaltningsplanen for kan leses på (se pkt. Plandokumenter/ Forvaltningsplan). Vannområdene i vannregionen: Vannområde Fylker Kommuner innenfor vannområdet Kragerøvassdraget Telemark Nissedal, Drangedal, Kragerø og Bamble Midtre-Telemark Telemark Tokke, Vinje, Tinn, Bø, Seljord, Hjartdal, Kvitseid, Notodden, Sauherad, Nome, Skien, Drangedal Øst-Telemark Tokke-Vinje 2 Hordaland/ Telemark/ Buskerud Telemark/ Hordaland/ Aust- Agder Odda, Ullensvang, Vinje, Tinn, Hjartdal, Seljord, Notodden, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg Tokke, Vinje, Odda, Ullensvang, Bykle Skien og Grenlandsfjordene inkl. Børsesjø-Lilleelva 3 Telemark/ Vestfold/ Buskerud Nome, Drangedal, Skien, Porsgrunn, Bamble, Larvik, Sauherad, Kongsberg Siljan-Farris Vestfold/ Telemark/ Buskerud Kongsberg, Siljan, Lardal, Larvik, Skien, Porsgrunn Horten-Larvik Vestfold Larvik, Sandefjord, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Tønsberg, Horten Aulivassdraget Vestfold Hof, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Stokke, Re, Andebu, Lardal Breiangen vest Vestfold/ Buskerud Holmestrand, Sande, Svelvik, Hof, Re, Horten, Drammen, Nedre Eiker Eikern Buskerud/ Vestfold Holmstrand, Re, Lardal, Kongsberg, Hof, Sande, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Flesberg, 1 Kystvann: saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann. For kjemisk tilstand gjelder imidlertid grensen for territorialfarvannet. 2 Planperiode 1. Skal nå rulleres inn i planen for Børsesjø-Lilleelva inngikk i planperiode 1 og er en del av vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Denne delen skal nå rulleres inn i planen for Side 6 av 35

7 Drammenselva Buskerud/ Vestfold Svelvik, Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Flesberg, Sigdal Lierelva 4 Buskerud/ Akershus Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Asker Simoa Buskerud Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Hallingdal Numedalslågen 5 Buskerud/ Hordaland/ Sogn og Fjordane Buskerud/ Vestfold/ Telemark/ Hordaland Modum, Krødsherad, Flå Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal, Eidfjord, Ulvik, Lærdal Eidfjord, Vinje, Tinn, Sauherad, Notodden, Skien, Nore og Uvdal, Hol, Ål, Nes, Flå, Sigdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Hof, Lardal, Siljan, Andebu, Re, Larvik, Sandefjord, Stokke Tyrifjorden Buskerud/ Oppland Hole, Lier, Ringerike, Modum, Krødsherad, Flå, Jevnaker, Sør-Aurdal Valdres Oppland/ Buskerud Ringerike, Sør-Aurdal, Søndre-Land, Nordre-Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre- Slidre, Øystre-Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal Randsfjorden inkl. Randsfjorden Sør-Øst 6 Oppland/ Buskerud Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord- Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre- Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike Ytre Oslofjord 7 Telemark/ Vestfold/ Buskerud/ Østfold For nærmere beskrivelse av vannområdene, se 4 Planperiode 1. Skal nå rulleres inn i planen for Planperiode 1. Skal nå rulleres inn i planen for Randsfjorden Sør-Øst inngikk i planperiode 1 og er en del av vannområde Randsfjorden. Denne delen skal nå rulleres inn i planen for Defineres som ett prosjektområde og omfatter kystområdene i vannregionen, fra vannområde Kragerøvassdraget til vannområde Drammenselva. Felles prosjektområde med vannregion Glomma/ Indre Oslofjord Side 7 av 35

8 Figur 2 Vannområdene i vannregion Vest-Viken Side 8 av 35

9 2. Formålet med planarbeidet 2.1 Forvaltningsplan og tiltaksprogram Formålet med planarbeidet er å sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann. Planarbeidet skal munne ut i en sektorovergripende regional forvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gi ett helhetlig bilde av: miljøtilstanden i alt vann (vassdrag, kystvann og grunnvann) i regionen vesentlige belastninger på vannmiljøet og årsaken til disse belastningene risikoen for vannmiljøet i fremtiden overvåking av miljøtilstand i alt vann i regionen miljømål for alt vann i form av tilstandsmål og brukermål, samt eventuelle unntak fra målene i vannforskriften miljøtiltak i form av pågående og vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak for å nå miljømål analyse av kostnader forbundet med foreslåtte tiltak Kapittel 6 redegjør for hvilke tema som skal utredes i planarbeidet. Forvaltningsplanen skal inneholde en oppsummering av tiltaksprogrammet som beskriver hvem som er ansvarlige for gjennomføring av tiltak og hvilke typer tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Forvaltningsplanen skal inneholde en planbeskrivelse som oppsummerer: hva man vil oppnå av miljøforbedring i vannregionen samlet sett mengde/ type miljøtiltak og samlede kostnader for disse betydning for berørte parter, interesser og hensyn planens forhold til overordnede rammer og retningslinjer Forvaltningsplanen vedtas som regional plan i henhold til Plan- og bygningslovens 8-4. Det er også videre fastlagt i vannforskriften at forvaltningsplanen skal fremlegges for Kongen for godkjenning ved kongelig resolusjon. Offentlige organer har rett og plikt til å delta i planarbeidet når det berører deres virkeområde i henhold til Plan- og bygningsloven (PBL) 3-2. Dette planarbeidet berører både lokale, regionale og statlige myndigheters virkeområde. Kapittel Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver beskriver offentlige organers virkeområder som omfattes av planarbeidet. Arbeidet er organisert og planlagt gjennomført på en slik måte at alle relevante myndigheter skal kunne delta. Mer om organisering og gjennomføring i kapittel 3 og kapittel 4. Planen gjelder for en seksårsperiode og tiltakene skal være operative innen tre år etter at forvaltningsplanen er godkjent. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert 6. år. Forvaltningsplanen skal følges opp ved årlige handlingsprogrammer i henhold til PBL 8-1. Side 9 av 35

10 Figur 3 Forvaltningsplanens gjennomføringsmodell Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil ikke være juridisk bindende i seg selv, men gir regionale og statlige signaler til kommunene og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Forvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale myndigheters virksomhet og for statlig planlegging. Vannforskriften endrer ikke dagens situasjon med hensyn til myndighet til å gjøre vedtak om tiltak. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet skal treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan skal inngå i grunnlaget for sektormyndigheters saksbehandling. Det er sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å foreta ytterligere avklaringer og vurderinger ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om gjennomføring. Prinsippet om at forurenser betaler vil bli klargjort i forvaltningsplan. Sektorer og/ eller næringer som belaster vannmiljøet er ansvarlig for overvåking av vannmiljøet, samt for gjennomføring av tiltak. 2.2 Rammebetingelser som må tas hensyn til i form av rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m. Følgende retningslinjer og nasjonale miljømål skal legges til grunn så langt de kommer til gyldighet for arbeidet med forvaltningsplanen: - Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen ved Kgl. res. av 9. juli Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved Kgl. res 10. november St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og riktets miljøtilstand Side 10 av 35

11 2.3 Sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging Planarbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen må i størst mulig grad samordnes med andre regionale planer. Blant regionale planer som det må foretas samordning med er: Telemark: - Bærekraftige Telemark - Regional planstrategi , Vedtatt i fylkestinget 9. desember Kystsoneplan for Telemark: Fylkesdelplan , godkjent av Miljøverndepartementet i Denne planen skal revideres etter hvert og bli en regional plan. - Forvaltningsplan Skjærgårdsparken Telemark, ikke vedtatt Vestfold: - Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold, vedtatt av fylkestinget 2002 og godkjent av Miljøverndepartementet februar 2003 Oppland: - Regional planstrategi , vedtatt i fylkestinget 10. februar Klima og energiplan for Oppland, vedtatt i fylkestinget 7. september Planlagt rullering i 2011 etter ny PBL. - Fylkestingets handlingsplakat for miljøpolitikk, vedtatt i fylkestinget juni Livskraftig landbruk i Oppland. Fylkestingets handlingsplakat, vedtatt i fylkestinget juni Regional plan for Hadeland, under oppstart Buskerud - Regional planstrategi for Buskerud , vedtatt i fylkestinget 19. juni Regional delplan for universell utforming Buskerud mot 2025 (høringsfrist desember 2011) Regionale planer som omfatter flere fylker: - Fylkesdelplan for Blefjell (Buskerud/ Telemark) vedtatt i Buskerud fylkesting 14. juni 2001 og i Telemark fylkesting 5. april Godkjent i Miljøverndepartementet 21. juni Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda (Telemark, Hordaland og Buskerud), sluttføres 2011, link til hjemmeside - Regional plan for Nordfjella (Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane), oppstart 2010, forventes sluttført 2012 I løpet av planperioden vil det komme nye regionale planstrategier i fylkene i vannregionen. Det kan være samordningsbehov knyttet til planer som kommer frem som følge av disse. 2.4 Forholdet til annen planlegging og virksomhet Myndigheter Ulike sektormyndigheter gjør vedtak som er relevante for vannforvaltningen. Blant disse er kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Kystverket, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Direktoratet for mineralforvaltning, Nasjonalt folkehelseinstitutt m.fl. Disse myndighetene vil i mer eller mindre grad bli berørt av planene og tiltakene som følger av forskriften om vannforvaltning og arbeidet med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vil Side 11 av 35

12 gi retningslinjer for vedtak som skal fattes og aktiviteten som de enkelte sektormyndighetene skal ha i planperioden. De enkelte myndigheter har ansvaret for å utrede forslag til tiltak og utrede premissene for fastsettelse av miljømål for sine ansvarsområder. Arbeidet må følge de fristene som settes av Vannregionmyndigheten for å nå de tidsfristene forskriften fastsetter. Kommunene Kommunene blir direkte berørt av planene og aktivitetene som følge av vannforskriften og arbeidet med forvaltningsplanen. De må i tilstrekkelig grad integrere sin vannområdeplanlegging i sin øvrige planlegging. Kommunene er pålagt å utføre en løpende overordnet kommuneplanlegging som omfatter samfunnsutvikling og arealbruk. Kommunene har delegert myndighet etter forurensningsloven. De styrer en vesentlig del av virkemidlene i landbruket. De er ofte vannverkseiere og har ansvaret for miljørettet helsevern. Virksomheter Innen mange sektorer foregår det aktiviteter som påvirker og belaster vannressursene. I region Vest-Viken vil virksomheter bli berørt av det arbeidet som følger av vannforvaltningsforskriften. Hvilke aktører og virksomheter dette vil gjelde utredes nærmere i det forestående arbeidet, men virksomheter som behandler landbruk, avløp, samferdsel, industri, og vannkraft er store påvirkere som skal drive sin virksomhet innenfor de miljømål som regelverket setter. 2.5 Vurdering av behov for konsekvensutredning Krav om utarbeidelse av konsekvensutredning etter PBL 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger gjelder kun for regionale planer med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. På nåværende tidspunkt vurderer vannregionmyndigheten at arbeidet med forvaltningsplanen ikke vil utløse krav om konsekvensutredning. Det kan imidlertid underveis i planprosessen fremmes tiltak som vil utløse krav om konsekvensutredning. Side 12 av 35

13 3. Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommunene innenfor sine ansvarsområder i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Organiseringen av vannregionen beskrives på regionalt og lokalt nivå. 3.1 Organisering og ansvar på regionalt nivå Buskerud fylkeskommune er fra 2010 vannregionmyndighet (VRM) for vannregion Vest- Viken. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å være plan- og prosessleder og samordne utarbeidelsen og gjennomføringen av den sektorovergripende regionale forvaltningsplanen i samarbeid med Vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle i forhold til de andre fylkeskommunene i regionen og har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforvaltningsforskriften overholdes. Alle fylkeskommuner har rollen som planmyndighet i eget fylke. Sekretariatet for vannregionmyndigheten ivaretas av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Vannregionutvalget I henhold til vannforskriften 22 er det etablert ett vannregionutvalg (VRU) bestående av kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetene og sektormyndighetene og vannområdene. Vannregionutvalget skal være et samarbeidsorgan for de lokale og regionale aktørene som er involvert i helhetlig vannforvaltning. Vannregionutvalget ledes av politisk representant fra Buskerud fylkeskommune. Utvalget har et overordnet ansvar for koordinering på regionnivå og oppgavene følger av vannforskriften: utarbeide miljømål ( 24) utarbeide tiltaksprogram ( 25) utarbeide utkast til forvaltningsplan ( 26) tilrettelegge for offentlig deltakelse og informasjon ( 27) regionalt og lokalt I arbeidet med utkast til forvaltningsplan skal vannregionmyndigheten søke å arbeide for enighet om planen i vannregionutvalget. Regional referansegruppe Regional referansegruppe er opprettet i tilknytning til vannregionutvalget og består av rettighetshavere, private og allmenne interesser. Politisk styringsgruppe Vannregionen har etablert en politisk styringsgruppe for å styrke den politiske forankringen. Styringsgruppen består av to politisk valgte representanter fra de fire fylkene Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland. Leder for Vannregionutvalget leder også styringsgruppen. Styringsgruppen følger opp fremdrift i planprosessen, er ett beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen og følger opp iverksetting og gjennomføring av forvaltningsplanen for (planperiode 1). Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget (AU) er vannregionens administrative arbeidsgruppe med representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmannsembetene, sektormyndighetene og vannområdene. Arbeidsutvalget ledes av vannregionmyndigheten og rapporterer til politisk Side 13 av 35

14 styringsgruppe. Arbeidsgruppen vil bidra i utarbeidelse av planprogrammet, vesentlige spørsmål 8, utkast til forvaltningsplan, samt drøfte felles utfordringer og følge opp arbeidet i vannregionen. Annen administrativ samordning Vannregionmyndigheten samarbeider administrativt med fylkeskommunene og fylkesmennenes miljøvernavdelinger i en samarbeidsgruppe. Dette for å bidra til felles fremdrift og enhetlig gjennomføring i det daglige arbeidet i vannregionen. Prosjektlederne i vannområdene møtes i ett prosjektledernettverk med fokus på erfarings- og kunnskapsdeling. Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med miljøfaglig beslutningsgrunnlag etter vannforskriften. Som regional miljømyndighet skal de gjennomføre de miljøfaglige oppgavene knyttet til blant annet miljøovervåking og miljødata, og tilstandsvurderinger etter økologiske miljøkvalitetsnormer (vannforskriften 15 og 18). Organiseringen av vannregionen fremgår av Figur 4. Mer om sektormyndighetenes rolle, se kapittel 4. 8 en oppsummering og prioritering av de viktigste faktorene som påvirker vannmiljøet, hvilke interesser og hensyn som skal vektlegges i det videre planarbeidet Side 14 av 35

15 Vannregionmyndigheten (VRM) Buskerud fylkeskommune Vannregionutvalget (VRU) Leder: Gotfred Rygh Regional referansegruppe Politisk styringsgruppe 2 politisk valgte rep fra hver Fk Arbeidsutvalget (AU) Leder: Sigurd Fjøse Oppland fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Akershus fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Samarbeidsgruppe Fk og FM Vannområdene Prosjektledernettverk for vannområdene Tokke-Vinje Horten-Larvik Lierelva Øst-Telemark Aulivassdraget Tyrifjorden Midtre-Telemark Numedalslågen Simoa Skien- Grenlandsfjordene Breiangen Vest Hallingdal Kragerøvassdraget Eikern Randsfjorden Siljan-Farris Drammenselva Valdres Ytre Oslofjord Figur 4 Organisering av vannregion Vest-Viken Side 15 av 35

16 3.2 Organisering og ansvar på lokalt nivå i vannområdene Vannforskriften gir ikke konkrete føringer for hvordan arbeidet på lokalt nivå skal organiseres. Det er vannregionmyndigheten som skal gi rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet. Vannregionmyndigheten legger til grunn at organiseringen og ansvar slik det ble løst i planperiode 1 videreføres. På lokalt nivå legger derfor vannregionmyndigheten opp til at kommunene engasjeres i et lokalt vannområdeutvalg/ styringsgruppe sammen med fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante sektormyndigheter. Næringsliv og brukerinteresser kan også være aktive deltakere inn i de lokale vannområdeutvalgene. Vannregionmyndigheten oppfordrer vannområdene til å sikre arbeidet gjennom politisk forankring. En rekke vannområder velger en av ordførerne i de involverte kommunene til å lede vannområdeutvalget. Vannregionen ønsker å bidra med regionalpolitisk deltakelse i vannområdene. Slik deltakelse avgjøres i samarbeid mellom vannområdene og den respektive fylkeskommune. Vannområdeutvalgets/ styringsgruppens oppgaver Grunnlagsarbeidet for planen kommer frem gjennom arbeidet i vannområdene. Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene samordner arbeidet lokalt og skal bidra til: - karakteriseringsarbeidet 9 - utarbeidelse av miljømål - tiltaksutredninger og program - kost/nytte-vurderinger - utarbeidelse og gjennomføring av overvåkingsprogram - bidra med innspill til regionens forvaltningsplan - legge til rette for lokal medvirkning Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene skal ha en lokal referansegruppe med representanter fra interessenter, rettighetshavere og brukerinteresser i det aktuelle vannområdet. Vannområdene kan velge å organisere arbeidet i såkalte temagrupper. Antallet temagrupper og hvilke tema kan variere ut fra hvilke problemstillinger og interesser som finnes i et vannområde. Det anbefales at vannområdet engasjerer en prosjektleder til oppfølging og gjennomføring av det daglige arbeidet. Eksempel på organiseringsmodell er gitt i Figur 5. 9 beskrivelse av dagens naturforhold og påvirkninger. Hensikten er å få frem en bakgrunnsbeskrivelse av forholdene i hver enkelt vannforekomst. Side 16 av 35

17 Vannområdeutvalg (styringsgruppe) Lokal referansegruppe Prosjektgruppe m/ prosjektleder Temagruppe Avløp Temagruppe Landbruk Temagruppe Industri Temagruppe Vannkraft Figur 5 Eksempel på organiseringsmodell i ett vannområde 3.3 Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Implementeringen av vannforskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrommet. I henhold til vannforskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine virkeområder ansvar for å utrede forslag til tiltak og premissene for fastsettelse av miljømål. Det må forventes at arbeidet medfører finansieringsbehov fra alle de involverte deltakerne, både i form av egeninnsats og økonomiske midler. En del av arbeidet, som nå gjøres i samsvar med vannforskriften, er oppgaver som allikevel ville blitt utført hos den enkelte lokale, regionale eller statlige virksomheten. I tillegg til selve prosessen vil det også være behov for ressurser til framskaffelse og sammenstilling av beslutningsgrunnlaget, til utarbeiding og gjennomføring av overvåkningsprogrammet, samt til gjennomføring av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Det er uavklart hvilke ressurser staten vil være med å finansiere, eksempelvis i forhold til overvåking og klassifisering av vassdragene eller til konkrete prosjekter/tiltak. De statlige midlene som avsettes til vannforvaltningsarbeidet vil være avhengig av det årlige statsbudsjettet, og kan derfor ikke bli annet enn ett supplement til aktørenes egne midler. For 2010 er vannregionmyndigheten tildelt kr ,- og de øvrige fylkeskommunene ,- fra Miljøverndepartementet. Dette er alt for lite i forhold til de utfordringer som vannregionen står overfor. Vannregionmyndigheten vil arbeide for bedre ressurssituasjonen til vannregionarbeidet i vannregion Vest-Viken i samarbeid med respektive fylkeskommuner. Dette er ett tidkrevende og omfattende arbeid. Side 17 av 35

18 4. Arbeidsprogram og fremdriftsplan Planprosessen og utarbeiding av beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen følger av vannforskriften. Figur 6 viser planarbeidet i grove trekk. Grunnlaget for planen kommer frem gjennom: arbeidet i vannområdene innspill og bidrag fra sektormyndigheter og interessenter tre-trinns planprosess med høring (jf. Vannforskriften) ferdigstillelse, vedtak og godkjenning av regional forvaltningsplan 10 Planprosess Beslutningsgrunnlag PLAN PROGRAM På høring innen utgangen av 2010 VESENTLIGE SPØRSMÅL på høring innen utgangen av 2011 (kap 6.4.1) KARAKTERISERING (kap 6.1) MILJØMÅL OG KLASSIFISERING (kap 6.2) UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM på høring innen 1. JULI 2014 OVERVÅKING (kap 6.4.2) LOKAL TILTAKSANALYSE (kap 6.3) VEDTAK I FYLKES- TING og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 Figur 6 Grov skisse over planprosess og hovedaktivitetene som utgjør beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram. 4.1 Kunnskapsgrunnlaget utredninger Vannområdene En betydelig del av forarbeidet til planen gjøres gjennom arbeidet i vannområdene. Kommuner, lokale aktører og brukere har lokal kunnskap om tilstand, påvirkninger og fremtidig areal- og ressursbruk. Fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene skal delta i vannområdene (se kapittel om sektormyndighetene) med sin kompetanse og virkemidler innen sine sektorområder. Det er helt avgjørende at alle berørte offentlige aktører deltar aktivt i arbeidet i vannområdene for å få gode diskusjoner om utfordringer i det enkelte vassdrag. Lokal forankring og god regional deltakelse er svært viktig for at forvaltningsplanen skal få innflytelse på sektorenes arbeid ved gjennomføringen av forvaltningsplanen. Vannområdene må utarbeide fremdriftsplan og gjennomføre aktiviteter slik at dette samsvarer med hovedfremdriftsplanen for vannregionen. Følgende aktiviteter gjennomføres innen de nevnte tidsrammer: 10 Godkjent forvaltningsplan omfatter selve forvaltningsplanen, fylkestingsvedtakene og Kgl. res. Prosessen frem til endelig godkjenning ved Kgl. res blir dermed et grunnlag for planen. Side 18 av 35

19 Aktivitet Vannforskriften Tidsfrister Lage forslag til overvåkingsprogram og iverksette behov for overvåking Gi innspill til vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen Karakterisering, miljøpåvirkning og økonomisk analyse av vannforekomstene i vannområdet Bidra med oversikt over beskyttede områder Utarbeide forslag til miljømål for vannforekomstene Klassifisering av vannforekomstene Bidra med oversikt om vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann eller som er tiltenkt slik bruk i fremtiden Utarbeide lokale tiltaksanalyser for vannområdet Vannområdet innspill til forslag til forvaltningsplanen Årsrapport fra vannområde til Vannregionmyndigheten 32 a 15. november hvert år i perioden Årlig handlingsprogram fra vannområde til Vannregionmyndigheten oktober hvert år i perioden Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver Identifiserte sektormyndigheter i vannregion Vest-Viken og deres ansvar og oppgaver fremgår av vannforskriften. Andre sektormyndigheter, som ikke er listet her, blir involvert dersom det er relevant i forhold til karakterisering, risikovurdering, overvåking og tiltak. NVE v/ NVE Regionkontor Sør og Regionkontor Øst - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene med særlig vekt på regulerte vassdrag og vassdrag med større erosjons- og flomsikringstiltak - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde med særlig vekt på sterkt modifisert vannforekomster, for å sikre riktig beskrivelse av tilstand/påvirkninger - legge premissene for miljømål innenfor NVEs forvaltningsområder og utrede forslag til tiltak i samarbeid med øvrige involverte aktører - bistå med kunnskap om hydrologisk overvåking og grunnvann - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan, hovedsakelig innenfor konsesjonssaksbehandling, miljøtilsyn av konsesjonsregulerte anlegg og miljøtiltak som er utenom konsesjon - bedre miljøtilstand i eldre inngrep gjennom vassdragslovgivningen der det er særlig miljøhensyn (vassdrag med og uten konsesjon) - holde oversikt over vassdragskonsesjoner - bidra til å hindre bekkelukkinger og gjenåpne vannveier - bidra til finansiering av miljøtiltak i vassdrag Side 19 av 35

20 - gi innspill til kommunale planer Statens Vegvesen v/ Region Sør og Region Øst Fiskeridirektoratet ved region Sør - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene i hovedsak i vannområder med vegrelaterte påvirkninger som antas å ha betydning - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - bistå fylkeskommunene med kartlegging/ miljøvurdering av fylkeskommunalt vegnett gjennom felles vegadministrasjon - ha oversikt over de viktigste vannmiljøvirkningene av bygging og drift av veier - sørge for at nye veier planlegges på en slik måte at de harmonerer med vannforskriften og gjeldende forvaltningsplanen - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføre tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde slik for eksempel utbedre kulverter/ vandringshindre for fisk, saltning og håndtering av overvann - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene som omfatter kystvann - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde. - følge opp at områder med viktige marine naturtyper/ biomangfold ivaretas i arealplanlegging etter PBL - gi faglige råd mht. lokalisering av kilder for utslipp og andre tiltak som kan ha effekt på akvakulturområder og viktige marine ressursområder, f.eks gyte- og oppvekstområder for fisk. - tilsyn av akvakulturlokaliteter i medhold av akvakulturloven og tilhørende forskrifter. Dette gjelder både landbasert og sjøbasert akvakulturvirksomhet, gjennomføre MOM (miljøovervåking av matfiskanlegg). - iht. forvaltningsmyndigheten for viltlevende marine ressurser etter Havressursloven 19 gi hjemmel til å opprette marine beskyttede områder - forebygge negative følger av akvakultur ved riktig lokalisering og høy standard på utstyr og driftsrutiner. Kystverket - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene som omfatter kystvann - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde slik som i statlige fiskerihavner og tiltak i farleder - sikre forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Side 20 av 35

21 - forebygge sjøsikkerhetstiltak for å hindre ulykker til sjøs - utøve myndighet jmf. planlagte tiltak i offentlige trafikkhavner slik at disse gjennomføres i samsvar med vannforskriften Jernbaneverket - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene i hovedsak i vannområder med jernbanerelaterte påvirkninger som antas å ha betydning - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde slik for eksempel utbedre kulverter/ vandringshindre for fisk og håndtering av avrenning fra jernbaneanlegg - ha oversikt over de viktigste vannmiljøvirkningene av bygging og drift av jernbane - sørge for at nye jernbanestrekninger planlegges på en slik måte at de harmonerer med vannforskriften og gjeldende forvaltningsplan Mattilsynet - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene - fremskaffe oversikt over vannforekomster med uttak av mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde Påse at prøvetaking av drikkevannskilder gjennomføres i samsvar med krav i drikkevannsforskriften Følge opp kvalitet og uttak av drikkevann Påse at drikkevannskilder gis nødvendig beskyttelse Bidra til tiltak for å begrense smittefare fra krepsepest Bidra til å hindre innførsel og spredning av fremmede arter som kan gi sykdom Bekjempe fremmede arter som kan gi sykdom og som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet Gi kostholdsråd, f eks vedrørende blåskjell og fisk Øke fokus på bruk av plantevernmidler og gjødsel nær vassdrag Øke fokus på lokalisering av oppdrettsanlegg og villfisk Rapportere og gjøre data tilgjengelig for andre myndigheter Fylkesmannen (miljø, landbruk, beredskap og helse) - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde - ansvar for at vannforekomstene fullkarakteriseres og klassifiseres på en faglig betryggende måte innenfor angitte Side 21 av 35

22 tidsfrister - lede og koordinere karakteriseringsarbeidet i samarbeid med vannområdene, øvrige sektormyndigheter og interessenter - bidra med miljøfaglig kompetanse i utredningen av tiltak innen de ulike sektorer, samt bidra med informasjon om viktige naturverdier som det må tas hensyn til i planene - iverksette problemkartlegging og overvåking for å framskaffe kunnskap om vannforekomsters tilstand. Dette vil skje gjennom Fagligstøtte til vannområdeprosjektene. Økonomisk bidrag til problem- og tiltaksorientert overvåking/kartlegging Myndighetsbruk på områder hvor Fylkesmannen har hjemler til å pålegge den/de ansvarlige for belastningen å bekoste undersøkelser Å synliggjøre kartleggings/overvåkingsbehov overfor andre ansvarlige sektorer/myndigheter - Innen landbruksområdet bidra med følgende belastningsberegninger tilførsler. Utforme en felles metodikk for å gjennomføre beregninger slik at det blir mest mulig likt for hele vannregionen. Det må avklares innen hvert vannområde hvem som skal stå for den endelige beregningen. vise gjennomførte tiltak og antatt effekt av disse vise bruk og omfang av eksisterende virkemidler bidra i utredningen av nye tiltak omtale / beregne økonomiske konsekvenser og bidra i en kvalitativ sammenligning mellom kostnader for tiltak i de ulike sektorer - Innen område samfunnssikkerhet og beredskap bidra i: tiltaksutredningen med informasjon om vedtatte planer for tiltak av hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap som vil kunne påvirke vannmiljøet og; vurderingen av eventuelle konflikter mellom planlagte miljøtiltak og samfunnssikkerhet og beredskapshensyn Tilsvarende vil Fylkesmannen som regional myndighet på helseområdet vurdere evt. helsemessige hensyn og behov som bør tas i betraktning i planleggingen. Fylkeskommunen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde når det gjelder konsesjonsvurdering for mini- og mikrokraftverk inntil 1 MW innlandsfiske (med unntak av anadrom fisk) konsesjoner for havbruksanlegg allmennhetens friluftsliv folkehelse kulturminnevern - regional høringsinstans for kommunale planer, samt planer etter vannressursloven - følge opp og samordne med annen regional planlegging - følge opp ved nybygging og gjennomføre tiltak innenfor eget riks- og fylkesveinett Side 22 av 35

23 Kommunene - delta i og drive det lokale arbeidet i vannområdene - delta i det regionale arbeidet i vannregionen - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde landbruk vann- og avløp drikkevann planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven saksbehandling etter forurensningsloven 4.2 Tre-trinns planprosess med høring Arbeidet med planprosessen etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i Plan- og bygningsloven. Planprosessen gjennomføres imidlertid i en tre-trinns høringsprosess, hver på 6 måneder: - trinn 1: forslag til planprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 31. desember 2010 (dette dokumentet) - trinn 2: foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen 31. desember trinn 3: utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal vedtas som regionale planer i vannregionenes respektive fylkesting. Prosessen fram til vedtak i respektive fylkesting følger av Vannforskriftens 25-29, samt Plan- og bygningslovens kapittel 4,5 og 8. Vedtatt Forvaltningsplan skal oversendes Miljøverndepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd. Den fremlagte forvaltningsplanen, vedtak i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er ikke gjenstand for godkjenning ved kongelig resolusjon. Vannregionmyndigheten vil sammenstille forslag til Forvaltningsplan basert på miljømål og lokale tiltaksanalyser fra hvert enkelt vannområde. I arbeidet med sammenstilling vil det være nær kontakt og dialog mellom vannregionmyndigheten, vannområdene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene for å sikre at de krav som stilles i vannforskriften og krav til regional plan i plan- og bygningsloven oppfylles, samt at de forbedringspunkter som kongelig resolusjon av 11. juni 2010 påpeker ivaretas. Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal på offentlig høringen i perioden 1. juli-31. desember I etterkant av høringsperioden vil VRM sammenstille høringssvar og fremlegge behov for ønskede presiseringer og endringer i Forvaltningsplanen for Vannregionutvalget før de gir sin tilslutning. Vannforskriften pålegger Vannregionmyndigheten å arbeide for at det oppnås enighet om forslag til forvaltningsplan i Vannregionutvalget. Eventuell uenighet i Vannregionutvalget skal gjengis i forslag til Forvaltningsplan når denne fremmes for vedtak i respektive fylkesting. Side 23 av 35

24 Hovedfremdriftsplan planprosess Ansvar grunnlag Organisering og etablering av vannområdene FK Forslag til planprogram - offentlig høring jmf. Vf 28 Fastsettelse av planprogram vedtak i respektive fylkesting VRM FK Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse jmf. Vf 15 Overvåking i vannområdet jmf. Vf 18 FK/FM/ sektor FM/sektor/ VO FM/VO/ sektor Forslag til miljømål for vannforekomstene, jmf. Vf 24 VO VRM Lokale tiltaksanalyser i vannområdene jmf. Vf 25 Vesentlige spørsmål om vannforvaltning jmf Vf 28 Foreløpig oversikt vesentlige spørsmål om vannforvaltning - offentlig høring jmf. Vf 28 VO/FM/ sektor FK/ FM/ sektor/vo Utarbeide regional plan for overvåking jmf. Vf 18 FM VRM Opprette register over beskyttede områder jmf. Vf 16 FM/sektor/ VO Opprette register over vannforekomster til drikkevann jmf. Vf 17 MAT/VO VRM Fremdriftsrapportering til MD/ ESA Utarbeide forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram Forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram - offentlig høring jmf. Vf. 28 Sammenstille forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram til behandling i AU, pol.stgr før godkjenning i VRU Forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram - vedtak i respektive fylkesting VO/FK/FM /sektor FK/ FM/ sektor FK/FM/ sektor/vo Oversendelse av forvaltningsplan til MD for godkjenning VRM Godkjenning ved Kongelig resolusjon MD VRM Ansvar VRM FM VO VO VRM VRM VRM VRM VRM VRM VRM FK Kunnskapsgrunnlag/ utredning Høring Vedtak planmyndighet Milepæl jmf. Vannforskriften Side 24 av 35

25 5. Opplegg for medvirkning og informasjon Arbeidet med den nye vannforvaltningen i Norge skal være åpen, og vannregionmyndigheten skal legge til rette for medvirkning fra alle berørte. Vedtak om eventuelle tiltak må bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannforekomstene. Det er derfor viktig å arbeide bredt, med medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter. Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser skal gis anledning til å delta i arbeidet med gjennomføring av helhetlig vannforvaltning, samt få informasjon om arbeidet i samsvar med Vannforskriftens 22 og 27. Planprosessen skal sikre medvirkning i samsvar med Plan- og bygningslovens 5.1 om medvirkning og miljøinformasjonslovens 8 om tilgjengeliggjøring av miljøinformasjon, samt 20 om retten til å delta i beslutningsprosesser på stadier og tidsrammer som sikrer reel mulighet til å påvirke beslutningene. Figur 7 Tema og interesser som berøres av vannforvaltningen Regional medvirkning I planperiode 1 ble det opprettet en regional referansegruppe. Denne referansegruppen videreføres for planperiode 2 men utvides slik at interessenter, lag og foreninger som tidligere ikke deltok gis anledning til det. Regional referansegruppen tilknyttes Vannregionutvalget og inviteres til møtene i Vannregionutvalget. Informasjon om regional referansegruppe finnes på Vannportalen, se Vannregionmyndigheten er ansvarlig for å sikre at regional referansegruppe får tilgang til informasjon og dokumenter. Informasjon, høringsdokumenter og grunnlagsdokumenter legges ut på Side 25 av 35

26 I løpet av planperioden planlegges to møter med referansegruppen hvor ett av disse gjennomføres som høringskonferanse høsten 2014 under høringsperioden for utkast til Forvaltningsplan. Møtene gjennomføres enten fylkesvis eller for hele vannregionen. Fylkeskommunene er ansvarlig arrangør. Lokal medvirkning For å sikre lokal medvirkning vil vannområdene invitere interessenter, brukerinteresser og allmennheten til lokale referansegrupper tilknyttet det enkelte vannområdet. Vannområdene ved vannområdeutvalget er ansvarlig for at det skjer lokal medvirkning gjennom slike lokale referansegrupper. Informasjon og dokumenter knyttet til arbeidet i vannområdet gjøres tilgjengelig på vannportalen, se under hvert vannområde. Vannområdene vil gjennomføre lokale møter for å informere om arbeidet og for å få innspill som kan bidra inn i prosessen. Dette kan være om brukerinteresser, lokal kunnskap om miljøforhold, om synspunkter på tiltak og fremtidig bruk av arealene. Slike lokale møter kan også gjennomføres i samarbeid med lokale lag og foreninger. Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Informasjon om arbeidet og dokumenter som fremkommer gjennom arbeidet med vannforvaltning vil bli presentert på vannregionens sider på Vannportalen, se Interessenter og allmennheten kan ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten og vannområdenes prosjektledere dersom man har spørsmål, innspill eller synspunkter. Vannportalen gir også mulighet for alle interesserte til å abonnere på nyhetsmeldinger om arbeidet i regionen. Kontaktinformasjon finnes på vannregionens sider på Vannportalen, se I kartdatabasen Vann-Nett legges informasjon om vannmiljøet i alle vannforekomstene i vannregionen. Vann-Nett viser vurderinger som er gjort med hensyn på økologisk og kjemisk kvalitet, risiko for ikke å oppnå miljømålet om god tilstand innen 2021, resultatet av karakterisering og påvirkning m.m. Se Vannmiljø er ett system for registrering og analyse av tilstanden i vann. Vannmiljø gir informasjon om tilstand og utvikling i vannforekomstene. Se Milepæler for medvirkning i planprosessen Planprosessen omfatter brede høringer slik det er beskrevet i kapittel 4.2. Høringene er viktige for lokal og regional debatt. Høringer vil bli varselet gjennom media, på vannregionens sider på Vannportalen og på fylkeskommunenes internettsider. Høringsperiodene fremgår av hovedfremdriftsplanen. Ved hver enkelt høring vil det fremgå hvilke forhold som det spesielt ønskes innspill på. Side 26 av 35

27 6. Om tema i planarbeidet Vannforskriften legger føringer for hvilke tema som skal belyses og utredes i planprosessen. I tillegg gir Kongelig resolusjon av 11. juni 2010 føringer for hvilke tema og områder som må utredes ytterligere ved rullering av planen i denne planprosessen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet har utarbeidet en rekke veileder som detaljerer føringer for beslutningsgrunnlaget og de angir metodikker for gjennomføring av blant annet karakterisering, klassifisering og overvåking. De til enhver gjeldende veiledere finnes op Forvaltningsplanen skal utarbeides basert på et miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Fylkesmannen har som regional miljømyndighet ansvaret for å koordinere arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget som omfatter overvåking, karakterisering, klassifisering og risikovurdering (se beskrivelse nedenfor). Fylkesmannen forutsetter å samarbeide tett med vannregionmyndigheten, respektive fylkeskommune, vannregionutvalget og vannområdene. Fylkesmannen skal legge til rette for at alle sektorer, vannområdeutvalg og andre interessenter bidrar med sin kunnskap, data og vurderinger innen sine respektive ansvarsområder i arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. I det følgende beskrives hvilke tema som utredes i planarbeidet. Dette er en foreløpig vurdering av ulike temaer og utredninger som må ivaretas i videre prosess for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er imidlertid mulig at det i løpet av prosessen kan bli identifisert og innarbeidet flere temaer enn de som er omtalt her. 6.1 Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Arbeidet med karakterisering og risikovurdering av vannforekomstene følger av vannforskriften 15, veilederen Karakterisering og analyse og erfaringer fra planperiode 1. Hensikten med karakteriseringen er å beskrive forholdene i vannforekomstene og på grunnlag av dette vurdere grad av påvirkning, dagens miljøtilstand og fremtidig utvikling, samt gjøre en risikovurdering. Arbeidet gjøres for alle vannforekomster ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Veilederen angir i detaljer hvordan karakteriseringen gjennomføres. Vannforekomstene inndeles i: - elvevann - grunnvann - innsjø - kystvann - brakkvann - sterkt modifisert vannforekomst Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet og vannforskriften. Resultatet fra karakterisingen blir grunnlaget for å prioritere og å utarbeide tiltaksprogrammer. Karakteriseringen vil baseres på den informasjon som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsettes med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende som del av karakteriseringen. Behovet for supplerende miljødata skal i stedet dekkes gjennom påfølgende overvåkingen der det er behov for det. Karakterisering, data om påvirkninger og risikovurdering samles og legges inn i Vann-Nett. Som ett ledd i karakterisering skal det også gjennomføres en økonomisk analyse. Dette vil i hovedsak være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem mot Side 27 av 35

28 2021. Analysen skal brukes som ett grunnlag for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen Miljømål Arbeidet med fastsetting av miljømål for vannforekomstene følger av vannforskriften, veilederen Klassifisering av miljøtilstand i vann og erfaringer fra planperiode 1. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann gjelder minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Overflatevann klassifiseres i fem tilstandsklasser, se figur Figur 8, mens grunnvann kun klassifiseres i to tilstandsklasser; god eller dårlig. Miljømål skal settes på bakgrunn av et klassifiseringssystem, der det er gitt parametere og grenseverdier for ulike typer vannforekomster. Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette det kunnskapsbaserte grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra svært god til svært dårlig. Figur 8 Tilstandsklasser i klassifiseringssystemet knyttet til vanndirektivet. Vannforskriften krever at det settes inn tiltak i de vannforekomstene der miljømålene ikke er tilfredsstilt. Det forutsettes også i forskriften at det vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomster som i dag tilfredsstiller miljømålene. Ved fastsetting av miljømål kan vurderinger av samfunnsnytte, kostnader eller tekniske/naturlige forhold nødvendiggjøre bruk av unntaksbestemmelsene i vanndirektivet, for å sikre at forvaltningsplanene og tiltaksprogrammet blir realistiske og gjennomførbare. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er påvirket av fysiske inngrep knyttet til samfunnsnyttige formål at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske Side 28 av 35