Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken av 4. november 2011

Transkript

1 Planprogram Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken av 4. november 2011 Fastsatt av fylkesutvalgene i fylkeskommunene i Telemark (22. november 2011), Vestfold (8. desember 2011), Buskerud (29. november 2011), Oppland (22. november 2011), Aust-Agder (23. januar 2012), i hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune (7. desember 2011), fylkesrådmannen i Hordaland fylkeskommune (brev av 19. januar 2012) og av fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune (brev av 14. desember 2011). Side 1 av 43

2 Vannregion Vest-Viken Vannregion Vest-Viken dekker nedbørfeltene og vassdragene i hele Buskerud og Vestfold, store deler av Telemark, Valdres og Randsfjorden i Oppland, samt utenforliggende fjordområder. Mindre deler av Hordaland, Aust- Agder, Akershus og Sogn og Fjordane inngår i regionen. Vannregionmyndigheten for vannregion Vest- Viken er Buskerud fylkeskommune. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle og oppgavene er: være plan- og prosessleder samordne utarbeidelse og gjennomføringen av sektorovergripende forvaltningsplan ansvar for kvalitetskrav og tidsfrister iht. vannforskriften De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting. Du kan lese mer om vannregionen på Foto forside: Øystein Engen, Brattefoss i vannområde Simoa Side 2 av 43

3 Innholdsfortegnelse Forord Beskrivelse av planområdet Formålet med planarbeidet Forvaltningsplan og tiltaksprogram Lovmessig forankring Vurdering av behov for konsekvensutredning Rammebetingelser Forholdet til andre regionale planer Forholdet til annen planlegging og virksomhet Organisering av arbeidet Vannregionmyndigheten Politisk styringsgruppe Vannregionutvalget Regional referansegruppe Arbeidsutvalget Annen administrativ samordning Vannområdene Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Arbeidsprogram og fremdriftsplan Rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for 1. planperiode Kunnskapsgrunnlaget utredninger Tre-trinns planprosess med høring Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Opplegg for medvirkning og informasjon Hvordan delta Regional medvirkning Lokal medvirkning Medvirkning gjennom planprosessen Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Om tema i planarbeidet Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Miljømål Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Andre utredningstema Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Overvåking og regional overvåkingsplan Beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster Effekten av forventede klimaendringer Kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram Høring og innspill til planprogrammet...39 Forkortelser...40 Definisjoner...41 Side 3 av 43

4 Forord Våre vassdrag har gjennom historien betydd mye for vår samfunns- og næringsutvikling. Vassdragene har vært viktige ferdselsårer for mennesker og handelsvarer. Vannet ble brukt til tømmerfløting, til kraftproduksjon for treforedlingsbedrifter, papirfabrikker og jernverk. Vassdrag og kyst er grunnlaget for vårt bosettingsmønster. Våre fylker byr på en reise gjennom et mangfold av landskap fra høyfjell til kyst med et rikt biologisk mangfold. I dag er vannet en viktig attraksjonsfaktor med stor bruks- og opplevelsesverdi for våre innbyggere og besøkende. Vann er en ressurs for produksjon av mat og energi. Det gir grunnlag for fiske og ferdsel. Rent drikkevann er livsnødvendig for mennesker. Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. Inngrep og regulering, sur nedbør, miljøgifter, utslipp av næringsstoffer, fremmede arter og klimaendringer er alle faktorer som påvirker elver, innsjøer og kystvann. Myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt skal arbeide sammen med brukere og interessenter for en bedre forvaltning av vannressursene. Målet med forvaltningen er å opprettholde et godt vannmiljø og gjennom målrettet arbeid forhindre av vi forringer våre vannressurser. Vassdrag, kystvann og grunnvann skal kartlegges og tilstandsvurderes. Arbeidet sammenfattes i en forvaltningsplan for vannregionen. Her beskrives faktorer som påvirker vannet, ambisjoner og tiltak for å forbedre tilstanden der det er nødvendig. Dette planprogrammet beskriver arbeidet og prosessen fram mot en godkjent forvaltningsplan i Planprogrammet var på høring fra 1. desember 2010 til 31. mai 2011 og det kom mange gode og viktige innspill til arbeidet. Vårt mål er at forvaltningsplanen skal være et solid verktøy basert på kunnskap og forankret i et sterkt lokalt engasjement. Vi oppfordrer derfor alle til å delta i arbeidet for å bidra til et godt vannmiljø i vår vannregion! Morten Eriksrød Fylkesordfører Side 4 av 43

5 1. Beskrivelse av planområdet Vannregionen har ett areal på km2 og omfatter 75 kommuner i 8 fylker. Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland er de som er mest berørt. Mindre deler av Hordaland, AustAgder, Akershus og Sogn og Fjordane inngår også i regionen. Figur 1 Vannregion Vest-Viken planområde. Side 5 av 43

6 Vannregionen er inndelt i 18 vannområder. Disse dekker Kragerøvassdraget, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Aulivassdraget, Drammensvassdraget med Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget, samt kystområdene fra Telemark til Buskerud. Inndelingen følger vannets vei og avgrensinger er gjort med utgangspunkt i nedbørfelt. Vannområdene består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann 1. Ett vannområde deles videre inn i vannforekomster. En vannforekomst kan være en grunnvannsforekomst, innsjø, bekk, elv, fjord, eller et kystvannsområde. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Fastsettelse av vannområdene ble gjort i forberedelsene til planperiode 1 ( ) og vannregionmyndigheten velger å videreføre denne vannområdeinndelingen i kommende planperiode. Den første forvaltningsplanen for vannregionen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 2010, Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken for Den omhandler fem vassdrag hvorav tre av disse er egne vannområder og de to øvrige inngår i hvert sitt vannområde: Tokke-Vinje Børsesjø-Lilleelva Numedalslågen Lierelva Randsfjorden sør-øst Disse skal nå rulleres inn i forvaltningsplanen for Se mer om dette i kapittel 4.1. Forvaltningsplanen for kan leses på (se pkt. Plandokumenter/ Forvaltningsplan). Vannregionmyndigheten har i 2010 valgt å etablere et felles prosjektområde for Ytre Oslofjord i samarbeid med vannregion Glomma for å styrke arbeidet med kystvannet. Vannregionmyndighetene i Vest-Viken og Glomma fastsatte i april 2011 geografisk avgrensning av prosjektområdet, samt ansvars- og oppgavefordelingen mellom vannområdene langs kysten og prosjektområdet. 1 Kystvann: saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann. For kjemisk tilstand gjelder imidlertid grensen for territorialfarvannet. Side 6 av 43

7 Vannområdene i vannregionen: Vannområde Fylker Kommuner innenfor vannområdet Kragerøvassdraget Telemark Nissedal, Drangedal, Kragerø og Bamble Midtre Telemark Telemark Tokke, Vinje, Tinn, Bø, Seljord, Hjartdal, Kvitseid, Notodden, Sauherad, Nome, Skien, Drangedal Øst-Telemark Tokke-Vinje Hordaland/ Telemark/ Buskerud Telemark/ Hordaland/ Aust- Agder Odda, Ullensvang, Vinje, Tinn, Hjartdal, Seljord, Notodden, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg Tokke, Vinje, Odda, Ullensvang, Bykle Skien og Grenlandsfjordene inkl. Børsesjø-Lilleelva Telemark/ Vestfold/ Buskerud Nome, Drangedal, Skien, Porsgrunn, Bamble, Larvik, Sauherad, Kongsberg Siljan-Farrisvassdraget Vestfold/ Telemark/ Buskerud Kongsberg, Siljan, Lardal, Larvik, Skien, Porsgrunn Horten-Larvik Vestfold Larvik, Sandefjord, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Tønsberg, Horten Aulivassdraget Vestfold Hof, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Stokke, Re, Andebu, Lardal Breiangen vest Vestfold/ Buskerud Holmestrand, Sande, Svelvik, Hof, Re, Horten, Drammen, Nedre Eiker Eikeren Buskerud/ Vestfold Holmstrand, Re, Lardal, Kongsberg, Hof, Sande, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Flesberg, Drammenselva Buskerud/ Vestfold Svelvik, Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Flesberg, Sigdal Lierelva Buskerud/ Akershus Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Asker Simoa Buskerud Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Modum, Krødsherad, Flå Hallingdal Buskerud/ Hordaland/ Sogn og Fjordane Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal, Eidfjord, Ulvik, Lærdal Numedalslågen Buskerud/ Vestfold/ Telemark/ Hordaland Eidfjord, Vinje, Tinn, Sauherad, Notodden, Skien, Nore og Uvdal, Hol, Ål, Nes, Flå, Sigdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Hof, Lardal, Siljan, Andebu, Re, Larvik, Sandefjord, Stokke Tyrifjorden Buskerud/ Oppland Hole, Lier, Ringerike, Modum, Krødsherad, Flå, Jevnaker, Sør-Aurdal Valdres Oppland/ Buskerud Ringerike, Sør-Aurdal, Søndre-Land, Nordre-Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre- Slidre, Øystre-Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal Randsfjorden inkl. Randsfjorden Sør-Øst Ytre Oslofjord 2 Oppland/ Buskerud Telemark/ Vestfold/ Buskerud/ Østfold Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord- Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre- Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike For nærmere beskrivelse av vannområdene, se 2 Defineres som ett prosjektområde og omfatter kystområdene i vannregionen, fra vannområde Kragerøvassdraget til vannområde Drammenselva. Felles prosjekt med vannregion Glomma. Side 7 av 43

8 1. Tokke-Vinje 2. Numedalslågen 3. Randsfjorden sør-øst 4. Lierelva 5. Børsesjø-Lilleelva Figur 2 Vannområdene/ vassdragene fra planperiode 1. Side 8 av 43

9 Figur 3 Vannområdene i vannregion Vest-Viken. Side 9 av 43

10 2. Formålet med planarbeidet 2.1 Forvaltningsplan og tiltaksprogram Formålet med planarbeidet er å sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann. Planarbeidet skal munne ut i en sektorovergripende regional forvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gi ett helhetlig bilde av: miljøtilstanden i alt vann (vassdrag, kystvann og grunnvann) i regionen vesentlige belastninger på vannmiljøet og årsaken til disse belastningene risikoen for vannmiljøet i fremtiden overvåking av miljøtilstand i alt vann i regionen miljømål for alt vann i form av tilstandsmål og brukermål, samt eventuelle unntak fra målene i vannforskriften miljøtiltak i form av pågående og vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak for å nå miljømål analyse av kostnader forbundet med foreslåtte tiltak Forvaltningsplanen skal inneholde en oppsummering av tiltaksprogrammet som beskriver hvem som er ansvarlige for gjennomføring av tiltak og hvilke typer tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Forvaltningsplanen skal inneholde en planbeskrivelse som oppsummerer: hva man vil oppnå av miljøforbedring i vannregionen samlet sett mengde/ type miljøtiltak og samlede kostnader for disse betydning for berørte parter, interesser og hensyn planens forhold til overordnede rammer og retningslinjer Kapittel 6 redegjør for hvilke tema som skal utredes i planarbeidet. 2.2 Lovmessig forankring Denne forvaltningsplanen utarbeides som følge av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften beskriver den norske gjennomføringen av EUs Vanndirektiv som er Norge er forpliktet til å gjennomføre gjennom EØS-avtalen. Forvaltningsplanen for vann er en sektorovergripende regional plan etter plan- og bygningsloven og følger de generelle bestemmelsene i denne loven. Samtidig inneholder vannforskriften noen spesielle regler knyttet til planprosessen og selve forvaltningsplanen. Ansvarsforhold, utredninger og godkjenningsprosedyre for forvaltningsplanen går frem av vannforskriften. Forvaltningsplanen vedtas som regional plan i henhold til Plan- og bygningslovens 8-4. Det er også videre fastlagt i vannforskriften at forvaltningsplanen skal fremlegges for Kongen for godkjenning ved kongelig resolusjon. Naturmangfoldloven er en viktig ramme for planarbeidet. Lovens mål og prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved arbeidet med vannforvaltningsplanene. Vurderingene i forhold til loven skal fremgå av planene. Mål og tiltak i forvaltningsplanene skal være i samsvar med målene i naturmangfoldloven. Side 10 av 43

11 Offentlige organer har rett og plikt til å delta i planarbeidet når det berører deres virkeområde i henhold til Plan- og bygningsloven (pbl.) 3-2. Dette planarbeidet berører både lokale, regionale og statlige myndigheters virkeområde. Kapittel 3.8 beskriver aktørenes ansvar og oppgaver som omfattes av planarbeidet. Arbeidet er organisert og planlagt gjennomført på en slik måte at alle relevante myndigheter skal kunne delta. Mer om organisering og gjennomføring i kapittel 3 og kapittel 4. Planen gjelder for en seksårsperiode og tiltakene skal være operative innen tre år etter at forvaltningsplanen er godkjent. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert 6. år. Forvaltningsplanen skal følges opp ved årlige handlingsprogrammer i henhold til pbl Figur 4 Forvaltningsplanens gjennomføringsmodell. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil ikke være juridisk bindende i seg selv, men gir regionale og statlige signaler til kommunene og skal bidra til å samordne og styre vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Forvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale myndigheters virksomhet og for statlig planlegging. Vannforskriftens krav skal følges av alle sektormyndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt og fristene som gjelder for oppfølging av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet gjelder selv om planen ikke er juridisk bindende. Vannforskriften endrer ikke dagens situasjon med hensyn til myndighet til å gjøre vedtak om tiltak. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet skal treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan skal inngå i grunnlaget for sektormyndigheters saksbehandling. Det er sektormyndighetene selv, som innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å foreta ytterligere avklaringer og vurderinger ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om gjennomføring. Prinsippet om at forurenser betaler vil bli klargjort i forvaltningsplan. Sektorer og/ eller næringer som belaster vannmiljøet er ansvarlig for overvåking av vannmiljøet, samt for gjennomføring av tiltak. Side 11 av 43

12 2.3 Vurdering av behov for konsekvensutredning Krav om utarbeidelse av konsekvensutredning etter pbl. 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger gjelder dersom det som del av planforslaget vil gis retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. På nåværende tidspunkt vurderer vannregionmyndigheten at forvaltningsplanen ikke vil medføre slike retningslinjer/ rammer og dermed utløses ikke kravet om konsekvensutredning på dette plannivået. Dersom det skjer endringer som medfører at planen gir slike retningslinjer/ rammer i tiden etter varsel om oppstart og utleggelse av planforslaget skal planen behandles etter bestemmelsene i 15 i konsekvensutredningsforskriften. 2.4 Rammebetingelser Følgende retningslinjer og nasjonale miljømål skal legges til grunn så langt de kommer til gyldighet for arbeidet med forvaltningsplanen: - Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen ved Kgl. res. av 9. juli Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved Kgl. res 10. november St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og riktets miljøtilstand 2.5 Forholdet til andre regionale planer Planarbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen må i størst mulig grad samordnes med andre regionale planer. Blant regionale planer som det må foretas samordning med er: Telemark: - Bærekraftige Telemark - Regional planstrategi , vedtatt i fylkestinget 9. desember Kystsoneplan for Telemark: Fylkesdelplan , godkjent av Miljøverndepartementet i Denne planen skal revideres etter hvert og bli en regional plan. - Regional plan for reiseliv og opplevelser, vedtatt i fylkestinget 15. juni Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, vedtatt i fylkestinget 15. juni Forvaltningsplan Skjærgårdsparken Telemark, ikke vedtatt. Vestfold: - Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold, vedtatt av fylkestinget 2002 og godkjent av Miljøverndepartementet februar Oppland: - Regional planstrategi , vedtatt i fylkestinget 10. februar Klima og energiplan for Oppland, vedtatt i fylkestinget 7. september Planlagt rullering i 2011 etter ny pbl. - Fylkestingets handlingsplakat for miljøpolitikk, vedtatt i fylkestinget juni Livskraftig landbruk i Oppland. Fylkestingets handlingsplakat, vedtatt i fylkestinget juni Regional plan for Hadeland, under oppstart. Buskerud - Regional planstrategi for Buskerud , vedtatt i fylkestinget 19. juni Regional delplan for universell utforming Buskerud mot 2025, vedtatt til fylkestinget 28. april Side 12 av 43

13 Regionale planer som omfatter flere fylker: - Fylkesdelplan for Blefjell (Buskerud/ Telemark) vedtatt i Buskerud fylkesting 14. juni 2001 og i Telemark fylkesting 5. april Godkjent i Miljøverndepartementet 21. juni Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda (Telemark, Hordaland og Buskerud), sluttføres 2011, link til hjemmeside - Regional plan for Nordfjella (Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane), oppstart 2010, forventes sluttført 2012 I løpet av planperioden vil det komme nye regionale planstrategier i fylkene i vannregionen. Det kan være samordningsbehov knyttet til planer som kommer frem som følge av disse. Olje- og energidepartementet har som siktemål at EUs flomdirektiv vedtas implementert i norsk forskrift våren 2012 og samordning med vannforskriften er en forutsetning. NVE vil ha ansvar for å utarbeide en foreløpig oversikt over steder som kan være utsatt for større flommer (2011), samt flomfarekart og flomrisikokart for de fleste av disse stedene (2013). Det foreslås at vannregionmyndighetene skal ha ansvaret for prosessene i flomrisikoplanene for disse stedene og at planene skal betraktes som regionale planer på linje med vannforvaltningsplanene. 2.6 Forholdet til annen planlegging og virksomhet Myndigheter Ulike sektormyndigheter gjør vedtak som er relevante for vannforvaltningen. Blant disse er kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket, og Direktoratet for mineralforvaltning. Disse myndighetene vil i mer eller mindre grad bli berørt av planene og tiltakene som følger av forskriften om vannforvaltning og arbeidet med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vil gi retningslinjer for vedtak som skal fattes og aktiviteter som de enkelte sektormyndighetene skal ha i planperioden. De enkelte myndigheter har ansvaret for å utrede forslag til tiltak og utrede premissene for fastsettelse av miljømål for sine ansvarsområder. Arbeidet må følge de fristene som settes av Vannregionmyndigheten for å nå de tidsfristene forskriften fastsetter. Kommunene Kommunene blir direkte berørt av planene og aktivitetene som følge av vannforskriften og arbeidet med forvaltningsplanen. De må i tilstrekkelig grad integrere sin vannområdeplanlegging i sin øvrige planlegging. Kommunene er pålagt å utføre en løpende overordnet kommuneplanlegging som omfatter samfunnsutvikling og arealbruk. Kommunene har delegert myndighet etter forurensningsloven. De styrer en vesentlig del av virkemidlene i landbruket. De er ofte vannverkseiere og har ansvaret for miljørettet helsevern. Virksomheter Innen mange sektorer foregår det aktiviteter som påvirker og belaster vannressursene. I region Vest-Viken vil virksomheter bli berørt av det arbeidet som følger av vannforvaltningsforskriften. Hvilke aktører og virksomheter dette vil gjelde utredes nærmere i det forestående arbeidet, men virksomheter som behandler landbruk, avløp, samferdsel, industri, og vannkraft er store påvirkere som skal drive sin virksomhet innenfor de miljømål som regelverket setter. Side 13 av 43

14 3. Organisering av arbeidet Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommunene innenfor sine ansvarsområder i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Organiseringen av vannregionen beskrives på regionalt og lokalt nivå. Organiseringen av vannregionen fremgår av Figur Vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune er fra 2010 vannregionmyndighet (VRM) for vannregion Vest- Viken og har ansvaret for at det utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og legge til rette for en god og oversiktlig planprosess i vannregionen. Dette skal skje i samarbeid med et vannregionutvalg (VRU) som er sammensatt av kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og statlige regionale og nasjonale myndigheter. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å: være plan- og prosessleder gi rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet legge til rette for en prosess som sikrer medvirkning fra sektorene, samt fra interessenter og allmenheten følge opp og gi klare "bestillinger" til alle aktører om hva de skal bidra med i de ulike fasene i planarbeiet sammenstille og samordne bidragene fra aktørene til en helhetlig forvaltningsplan og tiltaksprogram for samordne gjennomføringen av vedtatt forvaltningsplan og tiltaksprogram for første planperiode, rapportere til nasjonale miljømyndigheter om gjennomføring av planprosessen og iverksettelsen av vedtatt forvaltningsplan Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle i forhold til de andre fylkeskommunene i vannregionen og har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforvaltningsforskriften overholdes. De øvrige fylkeskommunene har ansvar for å følge opp arbeidet og er planmyndighet i eget fylke. Planmyndighetene fatter vedtak om forvaltningsplan og tiltaksprogram i medhold av plan- og bygningslovens 8-4. Endelig godkjenning og fastsettelse av planen gis først ved kongelig resolusjon i samsvar med vannforskriften 29. Vannregionmyndigheten leder politisk styringsgruppe, vannregionutvalget og arbeidsutvalget på regionalt nivå. Sekretariatet for vannregionmyndigheten ivaretas av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget: utarbeide miljømål ( 24) utarbeide tiltaksprogram ( 25) utarbeide utkast til forvaltningsplan ( 26) tilrettelegge for offentlig deltakelse og informasjon ( 22, 27 og 28) regionalt og lokalt Når forvaltningsplanen er godkjent er det vannregionmyndigheten på regionalt nivå som på vegne av Miljøverndepartementet har ansvar for å følge opp og påse av foreslåtte tiltak blir iverksatt. Se kapittel 2.1 om oppfølging av godkjent forvaltningsplan. Side 14 av 43

15 Vannregionmyndigheten vil årlig rapportere status og fremdrift for arbeidet. Vannregionmyndigheten vil bestille årlig rapportering fra vannområder og sektormyndigheter. 3.2 Politisk styringsgruppe Vannregionmyndigheten har etablert en politisk styringsgruppe for å styrke den regionalpolitiske forankringen. Styringsgruppen består av to politisk valgte representanter fra fylkeskommunene Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland. Leder av styringsgruppen er politisk representant fra Buskerud fylkeskommune. Styringsgruppen følger opp fremdrift i planprosessen, er ett beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen og følger opp iverksetting og gjennomføring av forvaltningsplanen for Vannforskriften fastlegger mye av rammene og utredningstemaene til planarbeidet. Politisk styringsgruppe har imidlertid en viktig oppgave i å drøfte: bruk av unntaksmulighetene i vannforskriften med hensyn på mindre strenge miljømål og/ eller fristutsettelse ta i bruk brukermål i tillegg til vannforskriftens miljømål valg og prioritering av miljøtiltak 3.3 Vannregionutvalget I henhold til vannforskriften 22 er det etablert ett vannregionutvalg (VRU) bestående av berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmennene og sektormyndighetene. Vannregionutvalget ledes av politisk representant fra Buskerud fylkeskommune. Vannregionutvalget er et samarbeidsorgan for de lokale og regionale aktørene som er involvert i forvaltningsplanarbeidet. Vannregionmyndigheten har derfor en viktig oppgave i å legge til rette for en prosess hvor vannregionutvalget tar eierskap og kan stille seg bak forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i utvalget. Ved eventuelle uenigheter skal vannregionmyndigheten påse at disse synliggjøres i planen. Ved behov kan spørsmål kreves avklart på sentralt nivå. Vannregionutvalgets oppgaver er i samarbeid med vannregionmyndigheten å utarbeide miljømål, tiltaksprogram og utkast til forvaltningsplan. Aktørene skal også tilrettelegge for offentlige deltakelse og informasjon regionalt og lokalt 3.4 Regional referansegruppe På regionalt nivå er regional referansegruppe til vannregionutvalget en arena for regional medvirkning. Representanter fra alle berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser har rett til å delta i referansegruppen. Det er ønskelig at regionale representanter fra organisasjoner og bransjer deltar i den regionale referansegruppen, mens lokallag, mindre aktører og private interesser deltar i arbeidet lokalt i vannområdene. Interessentene avgjør selv hvor de mener de best deltar, regionalt og/ eller lokalt. Les mer om opplegg for medvirkning i kapittel Arbeidsutvalget Vannregionmyndigheten oppretter ett arbeidsutvalg (AU) som skal fungere som vannregionens administrative arbeidsgruppe. Representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmennene, sektormyndighetene og vannområdene deltar. Side 15 av 43

16 Arbeidsutvalget ledes av Buskerud fylkeskommune og resultater av arbeidet rapporteres til vannregionutvalget. Arbeidsgruppen deltar i utarbeidelse av planprogrammet, vesentlige vannforvaltningsspørsmål 3 og forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. AU er en regional arena for drøfting og koordinering av oppgaver og felles utfordringer i vannregionen. 3.6 Annen administrativ samordning Vannregionmyndigheten samarbeider administrativt med fylkeskommunene og fylkesmennenes miljøvernavdelinger i en samarbeidsgruppe som møtes ved behov. Dette for å skape felles fremdrift og enhetlig gjennomføring i det daglige arbeidet i vannregionen. Prosjektlederne i vannområdene møtes i ett prosjektledernettverk med fokus på erfarings- og kunnskapsdeling. Vannregionmyndigheten (VRM) Buskerud fylkeskommune Vannregionutvalget (VRU) Leder: Buskerud fylkeskommune Politisk styringsgruppe Leder: Buskerud fylkeskommune Regional referansegruppe Arbeidsutvalget (AU) Leder: Buskerud fylkeskommune Oppland fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Akershus fylkeskommune Administrativ samarbeidsgruppe Fylkeskommuner og fylkesmenn Vannområdene Figur 5 Organisering av vannregion Vest-Viken. 3 en oppsummering og prioritering av de viktigste faktorene som påvirker vannmiljøet, hvilke interesser og hensyn som skal vektlegges i det videre planarbeidet Side 16 av 43

17 3.7 Vannområdene Vannregionmyndigheten viderefører organisering på lokalt nivå med vannområdeorganisering. Vannforskriften gir ikke konkrete føringer for hvordan arbeidet på lokalt nivå skal organiseres. Det er vannregionmyndigheten som gir rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, samt legger til rette for at dette skjer på en faglig og hensiktsmessig måte innenfor gitte frister. Fylkeskommunene er ansvarlig for å igangsette og følge opp arbeidet i vannområdene i eget fylke. Grunnlagsarbeidet for forvaltningsplanen kommer frem gjennom arbeidet i vannområdene. På lokalt nivå legger vannregionmyndigheten opp til at kommunene får ansvaret for å lede arbeidet i vannområdene og at fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante regionale sektormyndigheter deltar. Kommunene er myndighet på områder som landbruk, miljø, vann og avløp, forurensning, arealbruk m.m. Kommunene har egne virkemidler og/ eller har delegert myndighet fra staten. Kommunene oppfordres til å sikre arbeidet gjennom politisk forankring og at det for hvert vannområde etableres et vannområdeutvalg/ styringsgruppe med politisk representasjon fra hver deltakende kommune. En rekke vannområder velger en av ordførerne i de involverte kommunene til å lede vannområdeutvalget. Vannregionen ønsker å delta med regionalpolitisk representant. Slik deltakelse avgjøres i samarbeid mellom vannområdene og respektive fylkeskommune. Vannregionmyndigheten anbefaler at det etableres en arbeidsgruppe/ prosjektgruppe med administrativ deltakelse fra de berørte kommunene, samt fra fylkeskommune, fylkesmann og relevante regionale sektormyndigheter. Denne arbeidsgruppen/ prosjektgruppen utfører vannområdets oppgaver på vegne av vannområdeutvalget. Vannregionmyndigheten anbefaler videre at vannområdene engasjerer en prosjektleder til planlegging, oppfølging og gjennomføring av arbeidet lokalt. Arbeidet finansieres gjennom spleiselag mellom aktørene hvor kommunene ofte finansierer det meste av prosjektkostnadene. Vannområdeutvalgene/ styringsgruppenes oppgaver er: - delta i gjennomføring av karakteriseringsarbeidet 4 - utarbeide vannområdets vesentlige vannforvaltningsspørsmål - vurdere og foreslå miljømål for vannforekomstene 5 - utarbeide lokale tiltaksutredninger og program - gjennomføre kost/nytte-vurderinger - delta i utarbeidelse og gjennomføring av overvåkingsprogram - legge til rette for lokal medvirkning - utarbeide grunnlagsmateriale til forvaltningsplanen Vannregionmyndigheten vil i samråd med vannområdene, fylkeskommunene, fylkesmennene og de statlige regionale og nasjonale sektorene avklare praktisk gjennomføring som sikrer deltakelse fra alle aktører. Kapittel 6 redegjør for temaene som skal utredes. På vannområdenivå skal det ikke fattes vedtak i medhold av hverken plan- og bygningsloven eller vannforskriften. Vannregionmyndigheten anbefaler imidlertid at kommunene i vannområdene orienterer sine politiske utvalg, formannskap og kommunestyrer underveis i planarbeidet i forkant av viktige milepeler for på denne måten å forankre arbeidet lokalt, samt 4 beskrivelse av dagens naturforhold og påvirkninger. Hensikten er å få frem en bakgrunnsbeskrivelse av forholdene i hver enkelt vannforekomst. 5 Miljømål i samsvar med vannforskriftens 4-10 Side 17 av 43

18 skape politisk debatt om viktige utfordringer, miljømål, brukermål, samt valg og prioritering av miljøtiltak. Vannområdene kan velge å organisere arbeidet i såkalte temagrupper. Antallet temagrupper og hvilke temagrupper det er behov for kan variere ut fra hvilke problemstillinger og interesser som finnes i vannområdene. Medvirkning fra rettighetshavere, private og allmenne interesser er viktig fordi de har kunnskap om lokale forhold, samt at de også kan sitte på spisskompetanse på enkelte fagområder. De representerer befolkningens syn og interesser og er viktige medspiller for forvaltningen når oppgaver og tiltak skal prioriteres. De skal som et minimum kunne ivareta sine interesser gjennom deltakelse i lokal referansegruppe. Vannområdene kan utarbeide andre lokale modeller for slik medvirkning i samråd med interessentene. Les mer om medvirkning i kapittel 5. En vanlig måte å organisere vannområdene på kan være som illustrert i Figur 6. Vannområdeutvalg (styringsgruppe) Lokal referansegruppe Prosjektgruppe m/ prosjektleder Temagruppe Avløp Temagruppe Landbruk Temagruppe Fysiske inngrep Temagruppe Biologisk mangfold Figur 6 Eksempel på organiseringsmodell i ett vannområde. Side 18 av 43

19 3.8 Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver Sektormyndighetene lokalt, regionalt og nasjonalt har ansvar innen sine områder for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål og forslag til tiltak i planarbeidet 6. Sektormyndighetene er kommunene, fylkeskommunene, statlige regionale og nasjonale myndigheter. Sektormyndighetenes viktigste oppgaver i planarbeidet er å: delta i arbeidet i vannregionen regionalt (vannregion) og lokalt (vannområder) delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde delta i arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål regionalt og lokalt gjøre rede for premissene for fastsetting av miljømål utrede forslag til miljøforbedrende tiltak innen sine virkeområder og utrede kost/ nytte effekt av tiltakene følge opp vedtatt forvaltningsplan (planperiode 1) og gjennomføre tiltak innen eget ansvars- og virkeområde bidra til årlig handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen rapportere til vannregionmyndigheten Fylkesmannen i hvert fylke er miljøfaglig ansvarlig og rådgiver på regionalt og lokalt nivå. Fylkesmannen skal koordinere og kvalitetssikre arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. Fylkesmannen har også rollen som miljøfaglig rådgiver overfor de andre involverte sektorene, knyttet til påvirkninger, andre miljømål og forebyggende og forbedrende miljøtiltak. Fylkesmannen har ansvaret for at data og vurderinger legges inn databasene Vann-Nett og Vannmiljø. Identifiserte sektormyndigheter i vannregion Vest-Viken og deres ansvar og oppgaver fremgår av vannforskriften. Nedenfor følger en konkretisering hva dette innebærer for den enkelte aktør. Andre sektormyndigheter, som ikke er listet her, kan bli involvert dersom det er relevant i forhold til karakterisering, risikovurdering, overvåking og tiltak. Kommunen - delta i og ha ansvar for å lede og samordne arbeidet i vannområdene - delta i det regionale arbeidet i vannregionen - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - delta i planarbeidet og gjennomføre tiltak i egen virksomhet hvor kommunen er tiltakshaver - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde i kommuneplanarbeidet og i saksbehandling mini- og mikrokraftverk naturmangfold landbruk vann- og avløp drikkevann arealplanlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven saksbehandling etter forurensningsloven - gi høringsinnspill til forslag til planprogram, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og forvaltningsplan 6 hjemlet i vannforskriftens 22 andre ledd om vannregionutvalget. Side 19 av 43

20 Fylkeskommunen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde når det gjelder konsesjonsvurdering for mini- og mikrokraftverk inntil 1 MW innlandsfiske (med unntak av anadrom fisk) konsesjoner for havbruksanlegg allmennhetens friluftsliv folkehelse kulturminnevern - regional høringsinstans for kommunale planer, samt planer etter vannressursloven - følge opp og samordne med annen regional planlegging - følge opp ved nybygging og gjennomføre tiltak innenfor eget riks- og fylkesveinett Fylkesmannen (miljø, landbruk, beredskap og helse) - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde - avløp- og utslippstillatelser - tilsynsmyndighet ovenfor kommunene på miljøområdet - oppfølging av hjemler innenfor fysiske inngrep i vassdrag - ansvar for at vannforekomstene fullkarakteriseres og klassifiseres på en faglig betryggende måte innenfor angitte tidsfrister - lede og koordinere karakteriseringsarbeidet i samarbeid med vannområdene, øvrige sektormyndigheter og interessenter - delta med miljøfaglig kompetanse i utredningen av tiltak innen de ulike sektorer, samt bidra med informasjon om viktige naturverdier som det må tas hensyn til i planene - iverksette problemkartlegging og overvåking for å framskaffe kunnskap om vannforekomsters tilstand. Dette vil skje gjennom Fagligstøtte til vannområdeprosjektene. Økonomisk bidrag til problem- og tiltaksorientert overvåking/kartlegging Myndighetsbruk på områder hvor Fylkesmannen har hjemler til å pålegge den/de ansvarlige for belastningen å bekoste undersøkelser Å synliggjøre kartleggings/overvåkingsbehov overfor andre ansvarlige sektorer/myndigheter - Innen landbruksområdet bidra med følgende belastningsberegninger tilførsler. Utforme en felles metodikk for å gjennomføre beregninger slik at det blir mest mulig likt for hele vannregionen. Det må avklares innen hvert vannområde hvem som skal stå for den endelige beregningen. vise gjennomførte tiltak og antatt effekt av disse vise bruk og omfang av eksisterende virkemidler utrede nye tiltak omtale / beregne økonomiske konsekvenser og bidra i en kvalitativ sammenligning mellom kostnader for tiltak i de ulike sektorer - Innen område samfunnssikkerhet og beredskap bidra i: tiltaksutredningen med informasjon om vedtatte planer for tiltak av hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap som vil kunne påvirke vannmiljøet og; vurderingen av eventuelle konflikter mellom planlagte miljøtiltak og samfunnssikkerhet og beredskapshensyn Tilsvarende vil Fylkesmannen som regional myndighet på helseområdet vurdere evt. helsemessige hensyn og behov som bør tas i betraktning i planleggingen. Side 20 av 43

21 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) v/ Region Sør og Region Øst - gjennomføre hydrologisk basisovervåking - bidra med veiledning, videreutvikling og vedlikehold av IKT-verktøyet Vann-Nett - ha oversikt over konsesjoner og vilkår og kunnskap om miljøforhold - delta i vannregionutvalg og arbeidsutvalg i vannregionen og lokalt i vannområdene som er regulerte eller har andre store fysiske inngrep - bidra med karakterisering av modifiserte vannforekomster - bidra med endelig utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og fastsettelse av godt økologisk potensial - legge premissene for miljømål innenfor NVEs forvaltningsområder og utrede forslag til tiltak i samarbeid med øvrige involverte aktører - gi kommentarer til forslag til planprogram, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og forvaltningsplan - følge opp vedtatt forvaltningsplan, planlegge og gjennomføre tiltak innenfor NVEs ansvarsområde - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - miljøtilsyn Statens vegvesen v/ Region sør og Region øst - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene i hovedsak i vannområder med vegrelaterte påvirkninger som antas å ha betydning - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - utrede tiltak innenfor egen sektor - bistå fylkeskommunene med kartlegging/ miljøvurdering av fylkeskommunalt vegnett gjennom sams vegadministrasjon - ha oversikt over de viktigste vannmiljøvirkningene av bygging og drift av veier - sørge for at nye veier planlegges på en slik måte at de harmonerer med vannforskriften og gjeldende forvaltningsplanen - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføre tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde slik for eksempel utbedre kulverter/ vandringshindre for fisk, saltning og håndtering av overvann Fiskeridirektoratet v/ Region Sør - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene som omfatter kystvann - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - utrede tiltak innenfor egen sektor - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde. - følge opp at områder med viktige marine naturtyper/ biomangfold ivaretas i arealplanlegging etter PBL. - gi faglige råd mht. lokalisering av kilder for utslipp og andre tiltak som kan ha effekt på akvakulturområder og viktige marine ressursområder, f.eks gyte- og oppvekstområder for fisk. - tilsyn av akvakulturlokaliteter i medhold av akvakulturloven og tilhørende forskrifter. Dette gjelder både landbasert, settefisk og sjøbasert akvakulturvirksomhet, gjennomføre MOM (miljøovervåking av matfiskanlegg). - iht. forvaltningsmyndigheten for viltlevende marine ressurser etter Havressursloven 19 å gi hjemmel til å opprette marine beskyttede områder - forebygge negative følger av akvakultur ved riktig lokalisering og høy standard på utstyr og driftsrutiner. Side 21 av 43

22 Kystverket - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene som omfatter kystvann - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - utrede tiltak innenfor egen sektor - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde slik som i statlige fiskerihavner og tiltak i farleder - sikre forsvarlig beredskap mot akutt forurensning - forebygge sjøsikkerhetstiltak for å hindre ulykker til sjøs - utøve myndighet jmf. planlagte tiltak i offentlige trafikkhavner slik at disse gjennomføres i samsvar med vannforskriften Jernbaneverket - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene i hovedsak i vannområder med jernbanerelaterte påvirkninger som antas å ha betydning - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - utrede tiltak innenfor egen sektor - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde slik for eksempel utbedre kulverter/ vandringshindre for fisk og håndtering av avrenning fra jernbaneanlegg - ha oversikt over de viktigste vannmiljøvirkningene av bygging og drift av jernbane - sørge for at nye jernbanestrekninger planlegges på en slik måte at de harmonerer med vannforskriften og gjeldende forvaltningsplan Mattilsynet - delta i det regionale arbeidet i vannregionen og lokalt i vannområdene - delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget virkeområde - utrede tiltak innenfor egen sektor - fremskaffe oversikt over vannforekomster med uttak av mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer - bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars- og virkeområde - Påse at prøvetaking av drikkevannskilder gjennomføres i samsvar med krav i drikkevannsforskriften - Følge opp kvalitet og uttak av drikkevann - Påse at drikkevannskilder gis nødvendig beskyttelse - Bidra til tiltak for å begrense smittefare fra krepsepest - Bidra til å hindre innførsel og spredning av fremmede arter som kan gi sykdom - Bekjempe fremmede arter som kan gi sykdom og som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet - Gi kostholdsråd, f eks vedrørende blåskjell og fisk - Øke fokus på bruk av plantevernmidler og gjødsel nær vassdrag - Øke fokus på lokalisering av oppdrettsanlegg og villfisk - Rapportere og gjøre data tilgjengelig for andre myndigheter Norges geologiske undersøkelser (NGU) - Samle inn data og rapporter om grunnvannsundersøkelser Side 22 av 43

23 Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) - drive basisovervåking av vannforekomstene - pålegge forurensende virksomhet å bidra med finansiering av overvåking der dette er relevant - følge opp virksomheter som forurenser ved bruk av tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningslovverket - kartlegge forekomst og effekt av miljøfarlige stoffer - gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter - føre tilsyn med og iverksette tiltak for å redusere utslipp av miljøfarlige stoffer og utslipp - gi utslippstillatelser til nye virksomheter - ansvar for at lovverk som regulerer forurensning fra kommunalt avløp, spredt bebyggelse og landbruk gir hensiktsmessig hjemmel til å skjerpe kravene der dette påpekes i forvaltningsplanene - samordne nasjonale planer for opprydding i forurenset sjøbunn og grunnforurensning med mål og frister etter vannforskriften - gjennomføre tiltak ovenfor enkeltkilder ved endringer i konsesjoner for industribedrifter 3.9 Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Implementeringen av vannforskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrommet hos den enkelte sektormyndighet og kommune. Det må forventes at arbeidet medfører behov for finansiering fra alle involverte aktører. Dette kan være i form av egeninnsats (timer) og midler (penger) til å finansiere arbeidet gjennom å medvirke i planarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt, utrede kunnskapsgrunnlaget til planen, utrede tiltak innen egen sektor, samt til oppfølging og gjennomføring av forvaltningsplanen. En del av arbeidet, som nå gjøres i samsvar med vannforskriften, er oppgaver sektormyndighetene allikevel ville utført i tråd med sektorens regelverk og/ eller annen planlegging. Gjennomføring av tiltak skal skje etter prinsippet om at det er påvirker (forurenser) som betaler. Det er uavklart hva staten vil bidra med av finansiering, eksempelvis i forhold til overvåking og klassifisering av vassdragene eller til konkrete prosjekter/tiltak. De statlige midlene som avsettes til vannforvaltningsarbeidet vil være avhengig av det årlige statsbudsjettet, og kan derfor ikke bli annet enn ett supplement til aktørenes egne midler. For 2011 er vannregionmyndigheten tildelt kr ,- og de øvrige fylkeskommunene ,- fra Miljøverndepartementet til planarbeidet. Dette er for lite i forhold til de utfordringer som vannregionen står overfor. Vannregionmyndigheten vil arbeide for bedre ressurssituasjonen til vannregionarbeidet i vannregion Vest-Viken i samarbeid med respektive fylkeskommuner. Side 23 av 43

24 4. Arbeidsprogram og fremdriftsplan Planprosessen og utarbeiding av beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen følger av vannforskriften. Figur 7 viser planarbeidet i grove trekk. Grunnlaget for planen kommer frem gjennom: arbeidet i vannområdene innspill og bidrag fra sektormyndigheter og interessenter tre-trinns planprosess med høring (jf. vannforskriften) ferdigstillelse, vedtak og godkjenning av regional forvaltningsplan 7 Planprosess VESENTLIGE UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG SPØRSMÅL TILTAKSPROGRAM PLAN PROGRAM På høring innen utgangen av 2010 på høring innen 1. juli 2012 (kap 6.4.1) på høring innen 1. JULI 2014 VEDTAK I FYLKES- TING og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 Beslutningsgrunnlag KARAKTERISERING OG RISIKOVURDERING (kap. 6.1) MILJØMÅL OG KLASSIFISERING (kap. 6.2) LOKAL TILTAKSANALYSE (kap. 6.3) OVERVÅKING (kap ) Figur 7 Grov skisse over planprosess og hovedaktivitetene som utgjør beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram. 4.1 Rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for 1. planperiode I løpet av perioden skal sektorvise tiltak i vannområdene som omfattes av forvaltningsplanen for (planperiode 1) være operative. Denne forvaltningsplanen rulleres nå slik at de regionale planmyndighetene vedtar en samlet forvaltningsplan for hele vannregion Vest-Viken i fylkestingene i Godkjent forvaltningsplan omfatter selve forvaltningsplanen, fylkestingsvedtakene og Kgl. res. Prosessen frem til endelig godkjenning ved Kgl. res blir dermed et grunnlag for planen. Side 24 av 43

25 Parallelt med iverksetting og oppfølging av forvaltningsplanen skal kunnskapsgrunnlaget oppdateres og nye tiltaksutredninger skal utarbeides. I disse vannområdene skal følgende oppdateres: karakterisering og risikovurdering vesentlige vannforvaltningsspørsmål klassifisering miljømål for vannforekomstene økonomisk analyse register over beskyttede områder register over drikkevannsforekomster lokal tiltaksanalyse kost-nytte vurderinger/ analyser overvåkingsplan Rulleringen følger samme fremdriftsplan og milepeler som arbeidet for planperiode 2 slik det er beskrevet nedenfor. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med dagens veiledningsmateriell og ny informasjon/ nye data legges inn i databasene Vann-Nett og Vannmiljø. 4.2 Kunnskapsgrunnlaget utredninger En betydelig del av forarbeidet til planen gjøres gjennom arbeidet i vannområdene. Kommuner, lokale aktører og brukere har lokal kunnskap om tilstand, påvirkninger og fremtidig areal- og ressursbruk. Fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene skal delta i vannområdene (se kapittel 3.8 om sektormyndighetene) med sin kompetanse og virkemidler innen sine sektorområder. Det er helt avgjørende at alle berørte offentlige aktører deltar aktivt i arbeidet i vannområdene for å få gode diskusjoner om utfordringer i det enkelte vassdrag. Lokal forankring og god regional deltakelse er svært viktig for at forvaltningsplanen skal få innflytelse på sektorenes arbeid ved gjennomføringen av forvaltningsplanen. Vannområdene må utarbeide fremdriftsplan og gjennomføre aktiviteter slik at dette samsvarer med hovedfremdriftsplanen for vannregionen. Følgende aktiviteter gjennomføres innen de nevnte tidsrammer: Aktivitet Vannforskriften Tidsfrister Karakterisering, miljøpåvirkning og økonomisk analyse av vannforekomstene i vannområdet Gi innspill til vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen Lage forslag til overvåkingsprogram og iverksette behov for overvåking Bidra med oversikt over beskyttede områder Utarbeide forslag til miljømål for vannforekomstene Klassifisering av vannforekomstene Bidra med oversikt om vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann eller som er tiltenkt slik bruk i fremtiden Utarbeide lokale tiltaksanalyser for vannområdet Vannområdet innspill til forslag til forvaltningsplanen Side 25 av 43

26 4.3 Tre-trinns planprosess med høring Arbeidet med planprosessen etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i plan- og bygningsloven. Planprosessen gjennomføres imidlertid i en tre-trinns høringsprosess, hver på 6 måneder: - trinn 1: forslag til planprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 31. desember 2010 (dette dokumentet). - trinn 2: foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen 1. juli trinn 3: utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal vedtas som regionale planer i vannregionenes respektive fylkesting. Prosessen fram til vedtak i respektive fylkesting følger av vannforskriften 25-29, samt plan- og bygningsloven kapittel 4, 5 og 8. Vedtatt forvaltningsplan skal oversendes Miljøverndepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd. Den fremlagte forvaltningsplanen, vedtak i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er ikke gjenstand for godkjenning ved kongelig resolusjon. Vannregionmyndigheten vil sammenstille forslag til forvaltningsplan basert på bidragene fra vannområdene og sektorene. I arbeidet med sammenstilling vil det være nær kontakt og dialog mellom vannregionmyndigheten, vannområdene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene for å sikre at de krav som stilles i vannforskriften og krav til regional plan i plan- og bygningsloven oppfylles, samt at de forbedringspunkter som kongelig resolusjon av 11. juni 2010 påpeker ivaretas. Forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal på offentlig høringen i perioden 1. juli-31. desember I etterkant av høringsperioden vil vannregionmyndigheten sammenstille høringssvar og fremlegge behov for ønskede presiseringer og endringer i forvaltningsplanen for vannregionutvalget for utvalgets tilslutning. Vannforskriften pålegger vannregionmyndigheten å arbeide for at det oppnås enighet om forslag til forvaltningsplan i vannregionutvalget. Eventuell uenighet i vannregionutvalget skal gjengis i forslag til forvaltningsplan når denne fremmes for vedtak i respektive fylkesting og ved oversendelse til Miljøverndepartementet. Side 26 av 43

27 Hovedfremdriftsplan planprosess Ansvar grunnlag Organisering og etablering av vannområdene FK Forslag til planprogram - offentlig høring jmf. Vf 28 Fastsettelse av planprogram vedtak i respektive fylkesting VRM FK Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse jmf. Vf 15 Overvåking i vannområdet jmf. Vf 18 FK/FM/ sektor FM/sektor/ VO FM/VO/ sektor Forslag til miljømål for vannforekomstene, jmf. Vf 24 VO VRM Lokale tiltaksanalyser i vannområdene jmf. Vf 25 Vesentlige spørsmål om vannforvaltning jmf Vf 28 Foreløpig oversikt vesentlige spørsmål om vannforvaltning - offentlig høring jmf. Vf 28 VO/FM/ sektor FK/ FM/ sektor/vo Utarbeide regional plan for overvåking jmf. Vf 18 FM VRM Opprette register over beskyttede områder jmf. Vf 16 FM/sektor/ VO Opprette register over vannforekomster til drikkevann jmf. Vf 17 MAT/VO VRM Fremdriftsrapportering til MD/ ESA Utarbeide forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram Forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram - offentlig høring jmf. Vf. 28 Sammenstille forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram til behandling i AU, pol.stgr før godkjenning i VRU Forslag til forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram - vedtak i respektive fylkesting VO/FK/FM /sektor FK/ FM/ sektor FK/FM/ sektor/vo Oversendelse av forvaltningsplan til MD for godkjenning VRM Godkjenning ved Kongelig resolusjon MD VRM Ansvar VRM FM VO VO VRM VRM VRM VRM VRM VRM VRM FK Kunnskapsgrunnlag/ utredning Høring Vedtak planmyndighet Milepæl jmf. Vannforskriften Side 27 av 43

28 5. Opplegg for medvirkning og informasjon Arbeidet med den nye vannforvaltningen i Norge skal være åpen og vannregionmyndigheten skal legge til rette for medvirkning fra alle berørte. Vedtak om eventuelle tiltak må bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannforekomstene. Det er derfor viktig å arbeide bredt, med deltakelse (medvirkning) fra og dialog med berørte og interesserte parter. Gjennomføring av planarbeidet følger både plan- og bygningsloven ( 5-1 og 5-2), miljøinformasjonsloven ( 8 og 10) og vannforskriften ( 22, 27 og 28) sine krav til høring, rett til informasjon og medvirkning. Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser skal gis anledning til å delta i beslutningsprosesser på stadier og tidsrammer som sikrer reel mulighet til å påvirke beslutningene Formålet med medvirkning er at det blant annet skal bidra til: å utnytte kunnskap, erfaring og initiativ fra de som påvirkes av direktivet å øke motivasjonen for å gjennomføre gode planer og tiltak ansvarliggjøring i forhold til planer og tiltak å identifisere uønskede effekter av vannforskriften å oppnå tillit, eierskap og støtte i beslutningsprosesser å gi et kvalitativt bedre resultat Deltakelse, oppgaver og ansvar fra direkte berørte offentlige aktører (kommuner, fylkeskommuner, statlige regionale og nasjonale myndigheter) er beskrevet i kapittel 3 om organisering, i kapittel 4 om arbeidsprogram og fremdrift og i kapittel 6 om tema i planarbeidet. Figur 8 viser parter og tema som blir berørt av vannforvaltningsarbeidet. Samferdsel utgjør en stor del av norsk infrastruktur. Transport og infrastruktur påvirker vannforekomstene både fysisk og kjemisk, og påvirker økologien i vassdrag og fjorder. Figur 8 Tema og interesser som berøres av vannforvaltningen. Side 28 av 43

29 5.1 Hvordan delta Private og allmenne interesser, samt rettighetshavere kan delta på ulike måter ved å: delta på annonserte informasjonsmøter om vannforvaltning i vannområdene/ vannregionen ta direkte kontakt med kontaktpersoner hos vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, vannområdene, sektormyndighetene og kommunene gi skriftlig innspill i forbindelse med de tre høringsrundene til vannregionmyndigheten Deltakelse kan skje på regionalt og/ eller lokalt nivå. Mulighet for påvirkning må ses i sammenheng med hvilket nivå medvirkning skjer. Vannregionen er stor med mange involverte aktører. Den viktigste arenaen for medvirkning vil derfor være på vannområdenivå, mens det på regionalt nivå som oftest vil bestå av å motta informasjon. 5.2 Regional medvirkning I planperiode 1 ble det opprettet en regional referansegruppe. Denne referansegruppen videreføres for planperiode 2 men utvides slik at interessenter, lag og foreninger som tidligere ikke deltok gis anledning til det. Regional referansegruppen tilknyttes vannregionutvalget og inviteres til møtene i vannregionutvalget. Informasjon om regional referansegruppe finnes på Vannportalen, se Vannregionmyndigheten er ansvarlig for å sikre at regional referansegruppe får tilgang til informasjon og dokumenter. Informasjon, høringsdokumenter og grunnlagsdokumenter legges ut på Regional referansegruppe vil få tilsendt høringsdokumenter, informasjon og innkallinger til vannregionutvalget, samt annen relevant informasjon for referansegruppen fra vannregionmyndigheten. Høringsdokumenter sendes også til kommunene, fylkeskommunene, regionale og nasjonale statlige sektormyndigheter, samt vannområdene. I løpet av planperioden planlegges to møter med referansegruppen hvor ett av disse gjennomføres som høringskonferanse høsten 2014 under høringsperioden for utkast til forvaltningsplan. Møtene gjennomføres enten fylkesvis eller for hele vannregionen. Fylkeskommunene er ansvarlig arrangør i samarbeid med vannregionmyndigheten. Vannregionmyndigheten vil utarbeide årlig handlingsplan for medvirkning og informasjon. Regional referansegruppe vil bli invitert til å komme med innspill til denne årlige handlingsplanen. Handlingsplanen vil være veiledende for vannområdenes arbeid med medvirkning. 5.3 Lokal medvirkning Vannområdene ved vannområdeutvalget er ansvarlig for at det skjer lokal medvirkning og at informasjon om arbeidet gjøres offentlig tilgjengelig. Vannregionmyndigheten og fylkeskommunene vil bistå vannområdene. Gjennom rammer for organiseringen av vannområdene skal de som et minimum opprette lokal referansegruppe. Vannområdene etablerer liste over aktuelle deltakere til lokal referansegruppe. Private- og allmenne interesser, samt rettighetshavere inviteres til lokale møter hvor vannområdene informerer om arbeidet og for å få innspill som kan bidra inn i prosessen. Innspillene kan omhandle brukerinteresser, lokal kunnskap om miljøforhold, synspunkter på tiltak og fremtidig bruk av arealene. Slike møter skal primært legges til kveldstid for å sikre at flest mulig kan delta. Side 29 av 43

30 Lokale møter kan også gjennomføres i samarbeid med lokale lag og foreninger. Det vil også være aktuelt for vannområdene å ta direkte kontakt med brukerinteresser og rettighetshavere. Vannregionmyndigheten anbefaler at vannområdeutvalget legger opp til møtepunkter med lokal referansegruppe for å få innspill til arbeidet. Vannområdet vurderer andre arenaer for medvirkning som er hensiktsmessig i forhold til lokale behov. Interessenter kan være representert i fag- eller temagrupper. Informasjon og dokumenter knyttet til arbeidet i vannområdet gjøres tilgjengelig på vannportalen, se under hvert vannområde. 5.4 Medvirkning gjennom planprosessen Planprosessen omfatter brede høringer i tre trinn: forslag til planprogram 1. desember mai 2011 vesentlige vannforvaltningsspørsmål 1. juli desember 2012 forslag til forvaltningsplan og tiltaksprogram 1. juli -31. desember 2014 Høringer vil bli varselet gjennom media, på vannregionens sider på Vannportalen og på fylkeskommunenes internettsider. Ved hver enkelt høring vil det fremgå hvilke forhold som det spesielt ønskes innspill på. I løpet av planprosessen gjennomføres en rekke utredninger hvor det er viktig for planarbeidet å få innspill fra interessenter. Nedenfor er dette forsøkt redegjort for. Vesentlige utfordringer Arbeidet med å konkretisere hva som er vesentlige utfordringer (vesentlige vannforvaltningsspørsmål) tar utgangspunkt i utfordringer man ser/ har lokalt sammen med regionale utfordringer. I løpet av denne prosessen er det viktig med diskusjon om hvilke interesser som knytter seg til vannet. Se også kapittel Brukerinteresser skal kartlegges og vurderes som en del av arbeidet. Eksempler på dette kan være ulike spørsmål knyttet til vannets egnethet for bruk: kan vi drikke vannet? er kystvannet egnet til bruk i sjømatnæringen? er det trygt å spise fisken som er fanget her? er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? er vannet egnet til landbruksformål? blir det mer fisk i elvene? gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Vann har mange brukere, og interessene knyttet til vann er mange og i noen tilfeller står de mot hverandre. Ulike interesser, og eventuelle interessekonflikter kan være en vesentlig utfordring som må adresseres i dette arbeidet. Lokal referansegruppe vil bli bedt om å delta i denne prosessen med innspill til hva de mener er de viktigste utfordringene på vannområdenivå, mens regional referansegruppe inviteres inn på regionalt nivå. Kunnskapsgrunnlaget Arbeidet skal være kunnskapsbasert. Påvirkninger, utviklingstrender og risikovurderinger skal beskrives og utredes. Mye av kunnskapsgrunnlaget vil være av vitenskapelig karakter, men også erfaringskunnskap er en viktig del i kunnskapsgrunnlaget. Private og allmenne Side 30 av 43

31 interesser, samt rettighetshavere, har kunnskap om lokale forhold før og nå, samt at de kan inneha spisskompetanse på særskilte fagområder. I arbeidet med å beskrive vannforekomstenes miljøtilstand, påvirkninger, utviklingstrender og risikovurderinger vil interessenter bli invitert til å bidra med lokale og regionale data og kunnskap. Felles kunnskap om dagens miljøtilstand er viktig for det videre arbeidet med tiltaksanalysene og en faglig god tiltaksanalyse som er lokalt forankret er viktig for å sikre videre engasjement og gjennomføring. Lokal referansegruppe vil bli bedt om å delta i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. Dette kan skje både gjennom muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, informasjonsmøter og møter i tema- faggrupper. Vannområdene må gjøre lokale tilpasninger på hvordan de løser dette på best måte for å oppnå medvirkning. Etter hvert som arbeidet med lokale tiltaksanalyser kommer i gang vil vannområdene invitere interessenter til å delta med egne innspill og kunne påvirke hvilke tiltak som foreslås gjennomført og hvordan tiltakene skal prioriteres. Etter hvert som de lokale tiltaksanalysene utarbeides og konkretiseres vil også berørte rettighetshavere bli involvert. Vannregionmyndigheten vil informere regional referansegruppe gjennom de arenaene som er beskrevet i kapittel Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Informasjon om arbeidet og dokumenter som fremkommer gjennom arbeidet med vannforvaltning vil bli presentert på vannregionens sider på Vannportalen, se Interessenter og allmennheten kan ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten og vannområdenes prosjektledere dersom man har spørsmål, innspill eller synspunkter. Vannportalen gir også mulighet for alle interesserte til å abonnere på nyhetsmeldinger om arbeidet i regionen. Vannregionmyndigheten kan kontaktes på følgende adresse; Vannregion Vest-Viken Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen e-post: postmottak@bfk.no Kontaktinformasjon til vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, vannregionutvalget, og politisk styringsgruppe og vannområdene finnes på vannregionens sider på Vannportalen, se På vannregionens side er det en tilbakemeldingsfunksjon til vannregionmyndigheten som alle kan benytte. I kartdatabasen Vann-Nett legges informasjon om vannmiljøet i alle vannforekomstene i vannregionen. Vann-Nett viser vurderinger som er gjort med hensyn på økologisk og kjemisk kvalitet, risiko for ikke å oppnå miljømålet om god tilstand innen 2021, resultatet av karakterisering og påvirkning m.m. Se Vannmiljø er ett system for registrering og analyse av tilstanden i vann. Vannmiljø gir informasjon om tilstand og utvikling i vannforekomstene. Se Side 31 av 43

32 6. Om tema i planarbeidet Vannforskriften legger føringer for hvilke tema som skal belyses og utredes i planprosessen. I tillegg gir Kongelig resolusjon av 11. juni 2010 føringer for hvilke tema og områder som må utredes ytterligere ved rullering av planen i denne planprosessen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet har utarbeidet en rekke veileder som detaljerer føringer for beslutningsgrunnlaget og de angir metodikker for gjennomføring av blant annet karakterisering, klassifisering og overvåking. Veilederne kan leses på Forvaltningsplanen skal utarbeides basert på et miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Fylkesmannen har som regional miljømyndighet ansvaret for å koordinere arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget som omfatter overvåking, karakterisering, klassifisering og risikovurdering (se beskrivelse nedenfor). Fylkesmannen forutsetter å samarbeide tett med vannregionmyndigheten, respektive fylkeskommune, vannregionutvalget og vannområdene. Fylkesmannen skal legge til rette for at alle sektorer, vannområdeutvalg og andre interessenter bidrar med sin kunnskap, data og vurderinger innen sine respektive ansvarsområder i arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. I det følgende beskrives hvilke tema som utredes i planarbeidet. Dette er en foreløpig vurdering av ulike temaer og utredninger som må ivaretas i videre prosess for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er imidlertid mulig at det i løpet av prosessen kan bli identifisert og innarbeidet flere temaer enn de som er omtalt her. 6.1 Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Arbeidet med karakterisering og risikovurdering av vannforekomstene følger av vannforskriften 15, veilederen Karakterisering og analyse og erfaringer fra planperiode 1. Hensikten med karakteriseringen er å beskrive forholdene i vannforekomstene og på grunnlag av dette vurdere grad av påvirkning, dagens miljøtilstand og fremtidig utvikling, samt gjøre en risikovurdering. Arbeidet gjøres for alle vannforekomster ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Veilederen angir i detaljer hvordan karakteriseringen gjennomføres. Vannforekomstene inndeles i: - elvevann - grunnvann - innsjø - kystvann - brakkvann - sterkt modifisert vannforekomst Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vannforskriften. Resultatet fra karakteriseringen blir grunnlaget for å prioritere og å utarbeide tiltaksprogrammer. Karakteriseringen baseres på den informasjon som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsettes med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende som del av karakteriseringen. Behovet for supplerende miljødata skal i stedet dekkes gjennom påfølgende overvåkingen der det er behov for det. Side 32 av 43

33 Karakterisering, data om påvirkninger og risikovurdering samles og legges inn i Vann-Nett. Som ett ledd i karakterisering skal det også gjennomføres en økonomisk analyse. Dette vil i hovedsak være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem mot Analysen skal brukes som ett grunnlag for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen Alle vannområder, kommuner, sektormyndigheter og fylkeskommuner deltar i karakteriseringsarbeidet. Vannregionmyndigheten og fylkeskommunene tar et regionalt ansvar for arbeidet med økonomisk analyse slik dette omtales i veileder for karakterisering, men med unntak av forholdet til vannprising (se kapittel 6.4.6). 6.2 Miljømål Arbeidet med fastsetting av miljømål for vannforekomstene følger av vannforskriftens 4-10, og 13 veilederen Klassifisering av miljøtilstand i vann og erfaringer fra planperiode 1. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann gjelder minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Overflatevann klassifiseres i fem tilstandsklasser, se Figur 9, mens grunnvann kun klassifiseres i to tilstandsklasser, god eller dårlig. Miljømål skal settes på bakgrunn av et nasjonalt klassifiseringssystem, der parametere og grenseverdier er gitt for ulike typer vannforekomster. Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette det kunnskapsbaserte grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra svært god til svært dårlig. Figur 9 Tilstandsklasser i klassifiseringssystemet. Vannforskriften krever at det settes inn tiltak i de vannforekomstene der miljømålene ikke er tilfredsstilt. Det forutsettes også i forskriften at det vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomster som i dag tilfredsstiller miljømålene. Side 33 av 43