LUX ØSTRE PORSGRUNN KIRKE

Transkript

1 LUX ØSTRE PORSGRU KIRKE

2 1 BESKRIVELSE ØSTRE PORSGRU KIRKE 1. Prosjektets visjon Østre Porsgrunns nye kirke skal fremstå som et moderne og velfungerende kirkebygg.- Et sted som ivaretar menighetens behov både i hverdag og høytid. Kirken skal være et godt sted å komme til, et sted for fellesskap og mulighet for å markere livets milepæler, men også et sted for stille ettertanke og bønn. 2. Kirkebygg i byen for mennesket Med «LUX» ønsker vi å skape et signalbygg som viderefører kirkens markante tilstedeværelse i byrommet, og med en utforming som er et tydelig symbol på sin funksjon. Kirken skal være en møteplass som dekker behovet for et praktisk bygg med plass til mange forskjellige aktiviteter, samtidig som det ivaretar folks forventning om et høytidelig og inkluderende kirkerom og et flott seremonirom. Målet med bygget er å skape gode fysiske omgivelser for alle de aktiviteter kirken rommer. Men i forhold til kirkens viktigste rom - kirkerommet og kirketorget innebærer dette en dimensjon ut over det rent praktiske. Kirkerommet med det integrerte kirketorget skal fremstå som et sakralt rom som skaper en verdig ramme for gudstjenesten og andre kirkelige handlinger. Kirkerommet skal være det hellige rom, et rom som skaper en følelse av høytid og Guds tilstedeværelse. Kirken er utformet med utgangspunkt i en skulpturell monumental form, men trekker inn klassiske gjenkjennelige elementer som klokketårn og høyreist volum. Kirkerommet oppleves sakralt ved hjelp av volumutforming og materialer. I tillegg vil lysinnfall på alterveggen og veggen mot vest være et viktig element som underbygger den sakrale karakteren. Byggets dominerende element er det «svevende» taket som beskytter og samler de besøkende. Det er en konseptuell videreføring av kirkens grunnleggende funksjon som samlingssted. illustrasjon fra avstand LUX ØSTRE PORSGRU KIRKE konsept aksonometri takplan aksonometri plan 2 aksonometri plan 1 forhold omgivelser 2

3 2 Vi har med få virkemidler ønsket å skape et høystemt bygg med en egen identitet. Ved å bruke tegl og kobber, materialer som tradisjonelt forbindes med viktige offentlige signalbygg, knytter man bygget til en historisk tradisjon. Materialene skal gi bygget karakter av ro, tyngde og bestandighet. Kirken er bygget opp av to volumer som forholder seg til hvert sitt område. Mot Sommergaten ligger et toetasjes volum som følger gateløpet og tar opp skalaen til omkringliggende småhusbebyggelse. Kirkedelen reiser seg og tar i bruk det store landskapsrommet mot vest. Kirkebakken ligger tilbaketrukket fra veien, men samtidig godt eksponert og med gode lysforhold og utsikt. Sammen med møblering og utforming gjør dette kirkebakken til et godt sted å oppholde seg for kirkens brukere, men også for byens borgere utenom tiden med kirkelige aktiviteter. Mellom kirkestua og nybygget anlegges en staudehage. Denne blir et fargerikt område som gir en vakker utsikt fra tilliggende rom i nybygget og Kirkestua. Kirkegården mellom nybygget og kapellet får en svært sentral rolle i det nye anlegget. I tillegg til å være en viktig formidler av historien blir den også en stille oase midt i anlegget som spiller på lag med nordfasadens rolige og monumentale uttrykk. 3. Funksjonsløsning Vi har lagt stor vekt på en god organisering av rom og funksjoner slik at man får en velfungerende og rasjonell løsning med størst mulig grad av fleksibilitet i bruk. Løsningsforslaget gir også stor fleksibilitet med hensyn til muligheter for senere utvidelser ved riving eller integrering av kirkestua. Anlegget er tydelig todelt med en aktivitetsdel og en kirkedel. Aktivitetsdelen rommer underordnede og betjenende funksjoner mens i kirkedelen ligger rom for samling, dvs kirkerommet med kirketorg og de store møterommene. illustrasjon fra kirkebakken Av hensyn til Kirkestua og mulig fremtidig bruk av denne delen av tomten er nybygget lagt så langt unna denne at man er sikret tilfredsstillende utsikt og dagslys for disse arealene. aktivitetsdel aktivitetsdel kirkedel kirkedel ankomst aktivitetsdel og kirkedel soner aktivitetsedel/kirkedel bevegelse dåp bevegelse bryllup bevegelse begravelse snitt AA 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte 3

4 3 Kirketorget er hjertet i anlegget. Det er direkte kontakt både med hovedadkomst via kirkebakken til kirken, og aktivitetsdelen med sin inngang fra Sommerveien. Kirketorget ligger som en utvidelse av kirkerommet, men vil også oppleves som adskilt fra denne på grunn av søylerekke og en lavere himlingshøyde. Plasseringen gir optimal kontakt med korpartiet for de ekstra sitteplasser kirketorget skal romme. Kirkerommet er aksialt utformet med alterveggen som fond, hvor takets samlende form når sitt høyeste punkt. Takformen gir ingen soneinndeling av rommet, men samler alle de tilstedeværende i ett fellesskap. Formen skaper allikevel kontraster og bevegelse i rommet, og vil sammen med gavlveggenes høyreiste og dynamiske form gi et rom som oppleves som storslagent og sakralt. Vi har valgt å dele stol/instrumentlager i to. Stollageret er løst som en nisje adskilt fra kirketorget med skyvedører. Stolene stables på traller som trilles direkte inn i nisjen. Dette gjør det enkelt å variere omfang av sitteplasser i kirken, og bidrar til en god fleksibilitet i bruk av rommet. Med skyvedørene åpne kan stollageret inngå i kirketorget og øker arealet med 19m2. Aktivitetsdelen ligger samlet øst på tomten med egen adkomst fra Sommerveien. Vi har i tillegg valgt å beholde en utvendig passasje fra Sommerveien til Kirkestua. På grunn av en svært knapp brutto arealramme har vi valgt å ikke vise noen form for bygningsmessig forbindelse til Kirkestuen. Dette kan enkelt endres dersom økonomien tillater det. På plan 1 ligger kirkens hoved- og birom samt rom som skal ha sambruk mellom aktivitetsdelen og kirkedelen. Ungdomsrom, møterom og tilhørende kjøkken ligger samlet på plan 2. Dette legger til rette for enkel sambruk av rom og gir samtidig disse en litt skjermet plassering. Kjellerplanen inneholder lager og teknisk rom. 4. Reguleringsbestemmelser Er beskrevet i A3 mappen. illustrasjon fra kirkerommet 400 sitteplasser 500 sitteplasser scene oppsett A scene oppsett B snitt BB 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte 4

5 snitt AA 4 5. Generalitet og fleksibilitet Ved at akitivtetsdelen av kirken ligger som en egen konstruktiv enhet med tradisjonell søyle/ dekkekonstruksjon kan planløsningen innenfor denne enkelt endres for å tilpasse seg endringer i menighetens behov. Byggets form gir muligheter for dagslys og utsikt for alle arealer i dette området. Se også punkt om riving av Kirkestua. 6. Soliditet / 250 års levetid. Punkt 6, 7 og 8 er på mange områder overlappende. Det må legges vekt på å bruke robuste materialer med lang levetid. I tillegg må det i prosjektering og bygging benyttes velprøvde og dokumenterte detaljer og løsninger. Forslag viser en vedlikeholdsvennlig bygning i holdbare materialer, primært tegl, kobber og betong, som tåler slitasje og tidens tann. Tidløshet er et annet aspekt ved varighet. Mange bygg har opp gjennom årene falmet i møte med tiden. Valg basert på allmenngyldige verdier skal gjøre «Lux» til kirke med tidløse kvaliteter både i materialvalg og utforming snitt BB snitt BB 7. Miljø «Lux» skal være et bygg med fokus på energi- og miljøriktige løsninger. Det må legges vekt på lavt energiforbruk og miljøvennlig materialbruk. Punktet miljø er utfyllende beskrevet i A3-heftet. situasjonsplan 1:500 plansje / 1:1000 A3 lesehefte plan 1 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte snitt AA 8. Drift og vedlikehold Det skal benyttes materialer og løsninger som bidrar til å minimere og forenkle arbeidet med drift og vedlikehold. Viktige stikkord her er: type overflater, materialenes motstandsdyktighet mot slitasje, tilkomst og kvalitet på tekniske installasjoner samt robuste tekniske løsninger. Se også punkt Økonomi Budsjettrammen på 45 mill.kr vil kreve at man har fokus på kostnader. For å få prosjektets arealer ned mot byggeprogrammets krav om 1423m² brutto har vi valg å redusere arealene på kirkerommet uten at det går på bekostning av antall plasser. I en samspillsfase vil det være naturlig å se på mulige justeringer også for enkelte andre funksjoner. plan 2 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte takplan 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte kjellerplan 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte 5

6 5 Ved å legge til grunn velprøvde og tradisjonelle byggemetoder vil det være liten usikkerhet knyttet til kostnadene ved bygging. Prosjektets relativt enkle bygningskropp er gunstig med tanke på å få til et rasjonelt og prisgunstig bæresystem. I A3 heftet forefinnes et enkelt kostnadsoverslag. Riving av hele eller deler av kirkestua: Under prosjekteringen av kirken har vi sett at ved å rive hele eller deler av kirkestua kunne fått en bedre utnyttelse av tomten, bedre forbindelse i hele anlegget, UU-tilgjengelighet og forskriftsmessig dagslysforhold til rom på plan 2 i eksisterende bygg samt muligheter for sambruk av en del funksjoner. På grunn av klare tilbakemeldinger på at dette ikke er ønskelig har vi vist en løsning uten inngrep i Kirkestua. Særlig med tanke på 250 års perspektivet for nybygget bør dette forholdet vurderes ytterligere. «LUX» har et grep som legger svært godt til rette for en mulig fremtidig løsning med riving av deler eller hele kirkestua. Universell utforming: Tilgjengelighet for alle er særlig viktig i en kirke hvor brukeren favner absolutt alle aldersgrupper og med varierende grad av funksjonsdyktighet. Universell utforming skal ivaretas på overordnet og detaljnivå. TEK-10 med tilhørende veiledere legges til grunn ved utformingen av bygget. Det vil bli lagt vekt på at forskriftskravene gjennomføres som integrerte og helhetlige løsninger. fasade nord 1 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte fasade øst 1 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte Kunstnerisk utsmykking. aturlig lys er en av arkitekturens viktige elementer og tilfører rommene kvaliteter ut over det romlige. Lysets skiftende retning og karakter over dagen og året skal være med å forme opplevelsen av kirkerommet. Vestveggen i kirkerommet blir et viktig grensesnitt mellom ute/inne hvor naturlig lys skal formidles inn i rommet. Vi har valgt å vise en spilevegg foran en glassvegg, men her kan man se for seg mange spennende løsninger med overflater som spiller på transparente og translucente materialer, og med skjermer i forskjellige materialer og uttrykk. Dette er et naturlig sted for et samarbeid med en kunstner. Rombenevnelse Programmert areal Prosjektert areal Avvik Kommentar Kirkerom med birom Kirkerom /med alle funksjoner Med stollager åpne får man totalt 558m³ Kirketorv (= kirkerom) Stol-/instrumentlager Sakristi Toalett Sambruk med toaletter for møterom Dåpsrom Vigsels og bønnekapell Kantor - lager Del av andre lagerarealer IKT-rom/AV-rom HC toalett SUM Møterom 0 Ungdomsrom Møterom Møterom Øvelsesrom /lydmixrom Kontor frivillige Kopirom plan 1 medregnet Kopirom Kjøkken Lager kjøkken Garderobe Både på plan 1 og plan 2 Toaletter Lager Plassert i kjeller SUM Birom Teknisk rom Kirketjenerrom/verksted/utstyr Teknisk sentral Beredskapsrom Plasseres i inngangsparti Rengjøringssentral Lager 2 stk SUM SUM ETTOAREALER fasade sør 1 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte fasade vest 1 1:200 plansje / 1:400 A3 lesehefte Bruttoarealer (300mm yttervegger) Plan K 273 Plan Plan Sum

7 situasjonsplan 1:1000 plansje / 1:2000 A3 lesehefte illustrasjon fra kirkebakken plan 1 1:400 plansje / 1:800 A3 lesehefte LUX ØSTRE PORSGRU KIRKE illustrasjon fra kirkerommet illustrasjon fra avstand Østre Porsgrunns nye kirke skal fremstå som et moderne og velfungerende kirkebygg.- Et sted som ivaretar menighetens behov både i hverdag og høytid. plan 2 1:400 plansje / 1:800 A3 lesehefte Kirken skal være et godt sted å komme til, et sted for fellesskap og mulighet for å markere livets milepæler, men også et sted for stille ettertanke og bønn. fasade nord 1 1:400 plansje / 1:800 A3 lesehefte fasade øst 1 1:400 plansje / 1:800 A3 lesehefte fasade sør 1 1:400 plansje / 1:800 A3 lesehefte fasade vest 1 1:400 plansje / 1:800 A3 lesehefte konsept forhold omgivelser 400 sitteplasser 500 sitteplasser scene oppsett A scene oppsett B snitt BB 1:500 plansje / 1:1000 A3 lesehefte 7

8 PROSJEKTBESKRIVELSE I SI HELHET (temaer markert med rødt inneholder mer infomasjon enn plansjen) Arealtabell Rombenevnelse Programmert areal Prosjektert areal Avvik Kommentar Kirkerom med birom Kirkerom /med alle funksjoner Med stollager åpne får man totalt 558m³ Kirketorv (= kirkerom) Stol-/instrumentlager Sakristi Toalett Sambruk med toaletter for møterom Dåpsrom Vigsels og bønnekapell Kantor - lager Del av andre lagerarealer IKT-rom/AV-rom HC toalett SUM Møterom 0 Ungdomsrom Møterom Møterom Øvelsesrom /lydmixrom Kontor frivillige Kopirom plan 1 medregnet Kopirom Kjøkken Lager kjøkken Garderobe Både på plan 1 og plan 2 Toaletter Lager Plassert i kjeller SUM Birom Teknisk rom Kirketjenerrom/verksted/utstyr Teknisk sentral Beredskapsrom Plasseres i inngangsparti Rengjøringssentral Lager 2 stk SUM SUM ETTOAREALER Bruttoarealer (300mm yttervegger) Plan K 273 Plan Plan Sum 1503 BESKRIVELSE ØSTRE PORSGRU KIRKE 1. Prosjektets visjon Østre Porsgrunns nye kirke skal fremstå som et moderne og velfungerende kirkebygg.- Et sted som ivaretar menighetens behov både i hverdag og høytid. Kirken skal være et godt sted å komme til, et sted for fellesskap og mulighet for å markere livets milepæler, men også et sted for stille ettertanke og bønn. 2. Kirkebygg i byen for mennesket Med «LUX» ønsker vi å skape et signalbygg som viderefører kirkens markante tilstedeværelse i byrommet, og med en utforming som er et tydelig symbol på sin funksjon. Kirken skal være en møteplass som dekker behovet for et praktisk bygg med plass til mange forskjellige aktiviteter, samtidig som det ivaretar folks forventning om et høytidelig og inkluderende kirkerom og et flott seremonirom. Målet med bygget er å skape gode fysiske omgivelser for alle de aktiviteter kirken rommer. Men i forhold til kirkens viktigste rom - kirkerommet og kirketorget innebærer dette en dimensjon ut over det rent praktiske. Kirkerommet med det integrerte kirketorget skal fremstå som et sakralt rom som skaper en verdig ramme for gudstjenesten og andre kirkelige handlinger. Kirkerommet skal være det hellige rom, et rom som skaper en følelse av høytid og Guds tilstedeværelse. de besøkende. Det er en konseptuell videreføring av kirkens grunnleggende funksjon som samlingssted. Vi har med få virkemidler ønsket å skape et høystemt bygg med en egen identitet. Ved å bruke tegl og kobber, materialer som tradisjonelt forbindes med viktige offentlige signalbygg, knytter man bygget til en historisk tradisjon. Materialene skal gi bygget karakter av ro, tyngde og bestandighet. Kirken er bygget opp av to volumer som forholder seg til hvert sitt område. Mot Sommergaten ligger et toetasjes volum som følger gateløpet og tar opp skalaen til omkringliggende småhusbebyggelse. Kirkedelen reiser seg og tar i bruk det store landskapsrommet mot vest. Kirkebakken ligger tilbaketrukket fra veien, men samtidig godt eksponert og med gode lysforhold og utsikt. Sammen med møblering og utforming gjør dette kirkebakken til et godt sted å oppholde seg for kirkens brukere, men også for byens borgere utenom tiden med kirkelige aktiviteter. Mellom kirkestua og nybygget anlegges en staudehage. Denne blir et fargerikt område som gir en vakker utsikt fra tilliggende rom i nybygget og Kirkestua. Kirkegården mellom nybygget og kapellet får en svært sentral rolle i det nye anlegget. I tillegg til å være en viktig formidler av historien blir den også en stille oase midt i anlegget som spiller på lag med nordfasadens rolige og monumentale uttrykk. 3. Funksjonsløsning dvs kirkerommet med kirketorg og de store møterommene. Av hensyn til Kirkestua og mulig fremtidig bruk av denne delen av tomten er nybygget lagt så langt unna denne at man er sikret tilfredsstillende utsikt og dagslys for disse arealene. Kirketorget er hjertet i anlegget. Det er direkte kontakt både med hovedadkomst via kirkebakken til kirken, og aktivitetsdelen med sin inngang fra Sommerveien. Kirketorget ligger som en utvidelse av kirkerommet, men vil også oppleves som adskilt fra denne på grunn av søylerekke og en lavere himlingshøyde. Plasseringen gir optimal kontakt med korpartiet for de ekstra sitteplasser kirketorget skal romme. Kirkerommet er aksialt utformet med alterveggen som fond, hvor takets samlende form når sitt høyeste punkt. Takformen gir ingen soneinndeling av rommet, men samler alle de tilstedeværende i ett fellesskap. Formen skaper allikevel kontraster og bevegelse i rommet, og vil sammen med gavlveggenes høyreiste og dynamiske form gi et rom som oppleves som storslagent og sakralt. Vi har valgt å dele stol/instrumentlager i to. Stollageret er løst som en nisje adskilt fra kirketorget med skyvedører. Stolene stables på traller som trilles direkte inn i nisjen. Dette gjør det enkelt å variere omfang av sitteplasser i kirken, og bidrar til en god fleksibilitet i bruk av rommet. Med skyvedørene åpne kan stollageret inngå i kirketorget og øker arealet med 19m². LUX Kirken er utformet med utgangspunkt i en skulpturell monumental form, men trekker inn klassiske gjenkjennelige elementer som klokketårn og høyreist volum. Kirkerommet oppleves sakralt ved hjelp av volumutforming og materialer. I tillegg vil lysinnfall på alterveggen og veggen mot vest være et viktig element som underbygger den sakrale karakteren. Byggets dominerende element er det «svevende» taket som beskytter og samler Vi har lagt stor vekt på en god organisering av rom og funksjoner slik at man får en velfungerende og rasjonell løsning med størst mulig grad av fleksibilitet i bruk. Løsningsforslaget gir også stor fleksibilitet med hensyn til muligheter for senere utvidelser ved riving eller integrering av kirkestua. Anlegget er tydelig todelt med en aktivitetsdel og en kirkedel. Aktivitetsdelen rommer underordnede og betjenende funksjoner mens i kirkedelen ligger rom for samling, Aktivitetsdelen ligger samlet øst på tomten med egen adkomst fra Sommerveien. Vi har i tillegg valgt å beholde en utvendig passasje fra Sommerveien til Kirkestua. På grunn av en svært knapp brutto arealramme har vi valgt å ikke vise noen form for bygningsmessig forbindelse til Kirkestuen. Dette kan enkelt endres dersom økonomien tillater det. På plan 1 ligger kirkens hoved- og birom samt rom som skal ha sambruk mellom 8

9 aktivitetsdelen og kirkedelen. Ungdomsrom, møterom og tilhørende kjøkken ligger samlet på plan 2. Dette legger til rette for enkel sambruk av rom og gir samtidig disse en litt skjermet plassering. Kjellerplanen inneholder lager og teknisk rom. 4. Reguleringsbestemmelser Prosjektert løsning holder seg innenfor krav stilt i reguleringsplan med bestemmelser. (SE TABELL 1) 5. Generalitet og fleksibilitet Ved at akitivtetsdelen av kirken ligger som en egen konstruktiv enhet med tradisjonell søyle/dekkekonstruksjon kan planløsningen innenfor denne enkelt endres for å tilpasse seg endringer i menighetens behov. Byggets form gir muligheter for dagslys og utsikt for alle arealer i dette området. Se også punkt om riving av Kirkestua. 6. Soliditet / 250 års levetid. Punkt 6, 7 og 8 er på mange områder overlappende. Det må legges vekt på å bruke robuste materialer med lang levetid. I tillegg må det i prosjektering og bygging benyttes velprøvde og dokumenterte detaljer og løsninger. Forslag viser en vedlikeholdsvennlig bygning i holdbare materialer, primært tegl, kobber og betong, som tåler slitasje og tidens tann. Tidløshet er et annet aspekt ved varighet. Mange bygg har opp gjennom årene falmet i møte med tiden. Valg basert på allmenngyldige verdier skal gjøre «Lux» til kirke med tidløse kvaliteter både i materialvalg og utforming 7. Miljø «Lux» skal være et bygg med fokus på energi- og miljøriktige løsninger. Det må legges vekt på lavt energiforbruk og miljøvennlig materialbruk. Viktige faktorer for å oppnå lavt energiforbruk er: lufttetthet, god isolering og minimering av kuldebroer, og optimalisert tekniske anlegg med høy virkningsgrad. Tiltak som vil være nødvendig for at kirken skal bli et passivhus ligger hovedsaklig i bedre spesifikasjoner på komponentene som benyttes, gode styringssystemer, og strengere krav til nøyaktigheten i utførelsen. Miljøvennlig bygging krever fokus på materialbruk og levetidsberegninger. Det må utarbeides klimagassregnskap og det må kreves dokumentasjon på miljøegenskapene til materialer som benyttes. Lokal overvannshåndtering, utnyttelse av dagslys, solkontroll og gunstig utformet bygningskropp er andre virkemidler som må benyttes for å redusert byggets totale miljøbelastningen. Forslaget legger til grunn kjente og velprøvde byggemetoder, noe som erfaringsmessig legger til rette for at det skal være mulig å oppfylle strenge energikrav. 8. Drift og vedlikehold Det skal benyttes materialer og løsninger som bidrar til å minimere og forenkle arbeidet med drift og vedlikehold. Viktige stikkord her er: type overflater, materialenes motstandsdyktighet mot slitasje, tilkomst og kvalitet på tekniske installasjoner samt robuste tekniske løsninger. Se også punkt Økonomi Budsjettrammen på 45 mill.kr vil kreve at man har fokus på kostnader. For å få prosjektets arealer ned mot byggeprogrammets krav om 1423m2 brutto har vi valg å redusere arealene på kirkerommet uten at det går på bekostning av antall plasser. I en samspillsfase vil det være naturlig å se på mulige justeringer også for enkelte andre funksjoner. Ved å legge til grunn velprøvde og tradisjonelle byggemetoder vil det være liten usikkerhet knyttet til kostnadene ved bygging. Prosjektets relativt enkle bygningskropp er gunstig med tanke på å få til et rasjonelt og prisgunstig bæresystem. Vårt kostnadsoverslag gir en byggekostnad på ca 45 mill. kr basert på følgende tall: (SE TABELL 2) Kostnader for å oppfylle rekkefølgekravene i reguleringsbestemmelsene er ikke inkludert. Riving av hele eller deler av kirkestua: Under prosjekteringen av kirken har vi sett at ved å rive hele eller deler av kirkestua kunne fått en bedre utnyttelse av tomten, bedre forbindelse i hele anlegget, UU-tilgjengelighet og forskriftsmessig dagslysforhold til rom på plan 2 i eksisterende bygg samt muligheter for sambruk av en del funksjoner. På grunn av klare tilbakemeldinger på at dette ikke er ønskelig har vi vist en løsning uten inngrep i Kirkestua. Særlig med tanke på 250 års perspektivet for nybygget bør dette forholdet vurderes ytterligere. «LUX» har et grep som legger svært godt til rette for en mulig fremtidig løsning med riving av deler eller hele kirkestua. Universell utforming: Tilgjengelighet for alle er særlig viktig i en kirke hvor brukeren favner absolutt alle aldersgrupper og med varierende grad av funksjonsdyktighet. Universell utforming skal ivaretas på overordnet og detaljnivå. TEK-10 med tilhørende veiledere legges til grunn ved utformingen av bygget. Det vil bli lagt vekt på at forskriftskravene gjennomføres som integrerte og helhetlige løsninger. Kunstnerisk utsmykking. aturlig lys er en av arkitekturens viktige elementer og tilfører rommene kvaliteter ut over det romlige. Lysets skiftende retning og karakter over dagen og året skal være med å forme opplevelsen av kirkerommet. Vestveggen i kirkerommet blir et viktig grensesnitt mellom ute/ inne hvor naturlig lys skal formidles inn i rommet. Vi har valgt å vise en spilevegg foran en glassvegg, men her kan man se for seg mange spennende løsninger med overflater som spiller på transparente og translucente materialer, og med skjermer i forskjellige materialer og uttrykk. Dette er et naturlig sted for et samarbeid med en kunstner. Tabell 1 4. Reguleringsbestemmelser Prosjektert løsning holder seg innenfor krav stilt i reguleringsplan med bestemmelser. -Disponibel BYA: 60% av 2,7 daa= 1620m² 340m² (eksisterende bygg)=1280m² -BYA ybygg: 890m² -Cote klokketårn: ca (Krav maks +60.0) -Cote møne: ca (Areal på takoppbygg som går over c +40 er 35m²) -Det opparbeides parkeringsplasser og oppstilling for buss på KAR3 Beredskapsvei er ivaretatt. Tabell 2 Kirkebygg Aktivitetsdel Lager/teknisk Utomhus Sum: 600 m² x kr/ m² 21 mill 640 m² x kr/ m² 17 mill 263 m² x kr/ m² 4 mill 3 mill 45 mill LUX 9