SPIKKESTAD Kirke- og Kultursenter Motto: TRIANGEL

Transkript

1 SIKKESTAD Kirke- og Kultursenter Motto: TRIANGEL TRIANGEL Spikkestad kirke- og kultursenter vil bli det nye midtpunktet i Spikkestad sentrum. Det planlagte sentrumsområdet på Spikkestad er plassert over den gamle togtraséen, og består i stor grad av gjenfyllingsmasser. Røyken Kommune avholdt idékonkurranse om utforming av sentrumsområdet, og konseptet som ble valgt kalles Den røde løper og henspeiler til den gamle togtraséen. I dette konseptet er kirke- og kultursentertomten et veldig viktig element som fondmotiv og for å definere det fremtidige bytorget. Byggets funksjon er særdeles viktig for å tilføre det nye sentrumsområdet aktivitet og som samlingssted for innbyggerne i Spikkestad. Hovedperspektiv fra torget

2 Områdebeskrivelse. Tomten er plassert på den gamle togtraséen, og består i stor grad av gjenfyllingsmasser. Tomten har en langstrakt form orientert i en øst/vestlig retning. Mot nord er det avsatt areal til adkomstvei til torget. Denne er tenkt å koble seg på eksisterende veinett mot nordvest. Mot vest er tomten avgrenset av en kulvert som indikerer den gamle togtraséen. Det er tenkt mulig parkering på andre siden av kulvert, så det skal tilrettelegges for adkomst/ tilgjengelighet over vestlige del av tomten. 19 x 211 8,0m Drop-off 21 x Mot sør er tomten definert av et landskapsdrag med historisk verneverdig. Her er ligger noen av de eldste husene i Spikkestad, og byggene er på så måte av høy historisk betydning og bør inkorporeres i utformingen av sentrumstorget og det nye kirke- og kultursenteret. Historisk bakgrunn og sporbarhet er viktig for byers utvikling, og det er forslagsstillers mening at den gamle stasjonsbygningen bør bevares slik den er med samme plassering som i dag. Administrasjon 214 Klatrestativ x x Café 71 arkering 27 plasser arkering 26 plasser Kirketorg Ungdom x 197 = 14 Klokketårn arken Kirketorg Mot øst defineres tomten av det fremtidige torget festplassen, parken og bytorget Den røde løper. Det er i konkurranseprogrammet uttrykt et sterkt ønske om at kirke- og kultursenteret skal ha en tydelig henvendelse mot torget. Scene Kirketrappen Kultursal Lek Seremonirom Festplassen Tomten har svært gode solforhold, og det er viktig å sikre at kirke- og kultursenteret ikke skyggelegger bytorget, men får en volumoppbygging mot vest. 20 x 200 Inngangspunkt fremtidig kjøpesenter Landskapet i området er i stor grad flatt, men det er et landskapsdrag som følger den gamle togtraséen. Landskapsdraget forsterkes av omkringliggende, og åpner seg opp mot eksisterende togtrasé. Dette danner en vindtrakt gjennom området, og det nye kirke- og kultursenteret bør organiseres slik at det danner et lunt byrom på festplassen og i parken. Bytorget Tomten Konsept. I konkurranseprogrammet er det beskrevet ønsker for program som vist i følgende diagram: Ved å organisere funksjonene som vist i følgende diagram oppnår man de ønskede sambruksmulighetene og henvendelse: Festplassen/Bytorget Festplassen/Bytorget Det er uttrykt et ønske om sambruk mellom de forskjellige hovedfunksjonene: kirke og kultursal, kultursal og seremonirom. Det er videre uttrykt et ønske om at minst to av hovedfunksjonene henvender seg mot festplassen. Bygget organiseres rundt et indre torg kirketorget. Herfra er det direkte adkomst til kirkerommet, kultursal og seremonirom. Ungdomsavdeling plasseres i kjeller under kirketorget via et amfi. Dette sikrer at også denne funksjonen får en visuell kontakt med festplassen/området utenfor. Administrasjonsfunksjonen plasseres i kontakt med kirketorg, kirkesal og café. Ved å redusere bredden på adkomstgatearealet blir det mulig å rotere grunnplanet slik at hovedadkomst og visuell kontakt er mot festplassen, slik som beskrevet Det er i konkurranseprogrammet i konkurranseprogrammet. definert en tomtegrense med Kirkerommet kan da plasseres tilstøtende areal for adkomstvei. i en direkte akse fra Festplassen For å oppnå ønskene om via kirketorget. Kultursal og henvendelse mot festplassen, samt seremonirom plasseres mot sambruk mellom funksjonene sør, og administrasjonsbygg innenfor den definerte og café plasseres mot nord tomtegrensen, vil det være og adkomstgaten. Ved en slik nødvendig å legge hovedinngang organisering oppnår man at de til bygget fra adkomstgate mot forskjellige funksjoner ligger nord. Det er etter forslagstillers godt plassert med tanke på sollys mening en lite gunstig løsning med og energibruk, samt at det mot tanke på å aktivisere festplassen og adkomstgaten er en aktiv fasade bytorget. med kontorer og café. Utomhusplan. Hovedadkomst er fra torget, mot øst. Her henvender bygget seg ut mot festplassen, samtidig som det tydelig definerer byrommet. I forkant av bygget ligger kirketrappen. En nivåforskjell på 0,5m danner et amfi foran bygget, og fungerer som bindeledd mellom bygget og festplassen. Klokketårnet er plassert mot nordøst for å definere et viktig punkt på torget overgangen mellom festplassen og parken. Klokketårnet er fristilt fra bygget og vil bli et naturlig møtepunkt / check-point på torget. Mot vest er det plassert parkering over terreng i to nivå. Nærmest kirke- og kultursenteret er det plassert 26 p-plasser hvorav 2 HC. Videre mot vest er det plassert ytterligere 27 p-plasser på et nivå 1m lavere enn foran kirke- og kultursenteret. Her er det også plassert nedkjøringsrampe til kjeller under bygget, samt adkomst via kulvert til område mot vest. Fra kjeller er det direkte adkomst opp på torget via trapp mot øst. Området er tenkt utformet på fotgjengeres premisser. Nivåforskjeller på kirketrappen og festplassen gir et fritt bevegelsesmønster for gående, men definerer en trasé Mot nord er det innpasset en adkomstgate som er 8m bred. for syklende. Festplassen er en nedsenket samlingsplass som innbyr til forskjellig aktivitet avhengig av årstid. Denne er tenkt utformet som en gågate med adkomst til Sommerstid kan området brukes til forskjellige fremtidige næringsareal mot nord. Adkomstgaten brukes arrangement (sportsarrangement som volleyball, som kjøreadkomst ved spesielle anledninger (bryllup og fotball, etc.) Vinterstid kan plassen islegges og brukes begravelse). Kjøremønsteret går da mellom festplassen og som skøytebane. Det er også foreslått en scene mellom kirketrappen, og videre ut på eksisterende vei. festplassen og parken som kan brukes til konserter, samling på høytidsdager og friluftsgudstjenester. Situasjonsplan m 1:1

3 Fasade Øst Fasade Sør Fasade Vest Fasade Nord c+32,25 c+32,25 c+22,9 c+22,9 c+18,6 c+17,0 Seremonirom Alter c+10,25 c+10,75 Snitt AA Snitt BB c+6,75 Teknisk Materialbruk. Spikkestad og Røyken har tradisjon for granitt og teglstein. I forslaget er det tenkt brukt lys tegl med fylte fuger og granitt som hovedmateriale, sammen med glass. c+6,75 arkering Første etasje på administrasjonsbygg og klokketårn, samt seremonirom og kultursalen bekles med granitt, mens kirkerommet og 2. etasje på administrasjonsfløyen utføres i lys tegl. Kirkerommet er tenkt oppbygd med diafragmavegg i gjennomgående tegl. Dette gir energimessige fordeler, samt at det er gunstig med tanke på de akustiske kvalitetene. Resterende funksjoner har varierende krav til akustikk og innemiljø og utføres med hensiktsmessig materialitet. I forslaget er det lagt opp til jordvarme. Fasader og snitt m 1:250 Kultursal Kirkesal Amfi Ungdomsrom Teknisk

4 x x arken = Møte/Und/Dåp 17,5 m2 Sakristi 12,2 m wc 6,3 m2 19 x 211 = 4 BK 6,6 m2 Garderobe 20,7 m2 22,7 m2 22,4 m2 22,1 m2 14,3 m2 21 x 214 = = Adm/Resepsjon 28,6 m2 Cafe 63,9 m2 Klokketårn 71 x 197 = 14 Scene Kor Orgel Alter Kirkersal (215) 330,0 m2 Kirketorg 283,8 m2 rekestol Kirketrappen Festplassen Seremonirom (85) 127,3 m2 Kultursal (400) 356,8 m2 Scene 31,5 m2 14,7 m2 35,2 m2 20 x 200 = 4 48,8 m2 lanen. Kirkerommet er plassert i en akse fra torget via vestibyle/ kirketorg til alterpartiet mot vest. Vegg mellom kirketorg og kirkerom utføres i glass og muliggjør dermed at alterpartiet og utsmykningen får kontakt med torgområdet/festplassen. Taket over kirkerommet er noe høyere en de øvrige funksjonene, og når byggets høyeste punkt over alteret. Kirkerommets form og volum er utformet med hensyn til akustikk og for å gi rommet en høystemthet. Som utgangspunkt for utformingen av kirkerommet er tallet 3. Dette henspiller på grunnlaget i den kristne tro: treenigheten Gud Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd. Over alterpartiet er det et skifte i tak og volum. Dette for å rette fokus mot alteret. Et stort glassfelt slipper inn sollys på alterveggen og belyser glassmaleriet som symboliserer Gud Fader, Skaperen. Glassmaleriet vil også bli synlig utenfra, fra både torget og fra vest. Sønnen, nærværende i et abstrahert relieff, danner fokuspunkt på alterveggen. Den Hellige Ånd er representert ved en svevende due over alterpartiet. Duen blir belyst fra et sidelys i langveggen mot sør. Det er lagt opp til et fast alter med prekestol på venstre side mot kultursalen. å høyre side er det lagt opp til sanggruppe/ kor ved siden av orgel. Her vil det også være plass til flygel. Døpefonten er plassert på gulvet foran alteret. Dåpen er en handling hvor menigheten er deltagende i å ønske barnet velkommen i menigheten. Det er lagt opp til sambruk mellom kirkerom og kultursalen. Hele veggen mot kultursalen kan åpnes med mobilelementer. Kirkerommet er tilpasset orgelmusikk og har i hovedsak tegl som innvendig materiale. Vegg mot kultursal er tenkt utført i bindingsverk med spiler/lameller over akustiske absorbenter etter behov. Seremonirommet vender seg ut mot Festplassen. å utsiden av seremonirommet er det tenkt et vannspeil som blir et viktig element både for seremonirommet og torget på utsiden. Vannflaten, med vannfall i forkant maner til stillhet og ro. I tillegg vil vannet reflektere lys inn i seremonirommet og taket. Det er også foreslått en skulptur plassert i vannspeilet. Kultursalen er utformet med henblikk på en allsidig bruk. Akustisk baserer salen seg på forsterket lyd, og foreslås utformet med tanke på lav etterklangstid. Absorbenter og lyddempende elementer plasserer etter behov. Det er i tillegg viktig at rommet kan lysreguleres. Blending av overlys og gardiner foran vindu vil ytterligere dempe akustikken. Scenen er tenkt som et fleksibelt element som kan trekkes ut i rommet. Kirketorget er navet i bygget hvor de forskjellige aktivitetene møtes. Kirketorget er organisert rundt et amfi og nedstigning til kjeller. Amfiet vil aktivisere kirketorget, og være et møtested for ungdommen. I kjeller er det avsatt areal til ungdomsrom med bandrom og aktiviteter. Caféen er plassert inntil kirketorget med veldig god tilgjengelighet fra både ute og inne. Administrasjonsavdeling med resepsjon er plassert ved siden av caféen og i etasjen over, lett tilgjengelig for besøkende i kirke- og kultursenteret. ene vil ha god kontakt med kirketorget, og med hensiktsmessig plassering mot nord med tanke på lysforhold. Det store møterommet er plassert over caféen og krager ut mot festplassen og klokketårnet. Dette for å annonsere hjørnet av bygget og gi overdekning utenfor café og kirketorg. Kjøkkenet i caféen er tenkt i sambruk med møterom over. Etasjeplan 1. etg m 1:200

5 Landskap 30,2 m2 88,0 m2 6,3 m2 20 x 200 = 4 Disp kontor wc 24,6 m2 Møte 105,9 m2 21 x 214 = ,6 m2 Areal Enhetspris m2 eks. MVA m m2 BYA BRA Overlys Garderobe Kostnadskalkyle er basert på enhetspriser pr Kalkylen er eksklusiv inventar, orgel og kunstnerisk utsmykning. Kirkerom Øvrig rom 1. etg Administrasjon 2. etg Underetasje (Bruksrom/lager) Underetasje (arkering) Klokketårn/Kirketrapp Totalt eks. MVA 330 m m2 380 m2 1 m2 1 m2 21,4 m2 108,9 m2 13,1 m2 kr kr kr kr 10 kr 5 kr 2 kr 58 WC 63,1 m2 Gard/WC/Dusj 43,7 m2 Sum eks. MVA kr 30 kr 20 kr 15 kr 10 kr 5 WC Trim 41,9 m2 21 x 214 = Stille/møte 14,3 m2 Møte/Spis/Kjøkken wc 71 x 197 = x 211 = 4 Arealoppsett. Garderobe 40,3 m2 14,0 m2 Tekniske rom Ungdomsrom 144,1 m2 200,0 m2 Bandrom 52,3 m2 Overlys 38 -plasser Sykkel 14,7 m2 20 x 200 = 4 86,0 m2 Sambruk. I programmet er det lagt vekt på at salene skal kunne brukes hver for seg, men skal også kunne utvides ved sambruk av arealer. Kirkerommet har et areal på 330 m2 og dette gir plass til ca. 200 personer. Kirkerommet kan åpnes ut mot kultursalen (ca. 400 plasser) og dermed kunne gi plass til 600 personer ved spesielle anledninger. Det er lagt vekt på at de i sidesalen skal kunne få samme nærhet og opplevelse av det som foregår ved alteret. Seremonirommet er på 127 m2 og det gir mulighet for en forsamling på ca. 100 personer. Seremonirommet kan åpnes mot kultursalen og dermed gi plass til ca personer. Ved slike anledninger vil det være naturlig å bruke scenen i kultursalen. Kultursalen er på 356 m2 og vil kunne romme ca. 400 personer. Ved spesielle anledninger vil en kunne slå sammen både kirkerommet og seremonirommet samt kirkerommet. En vil da kunne få plass til en forsamling på personer. Etasjeplaner 2. etg og kjeller m 1:250 Arealoppsett - perspektiv kirketrappen - perspektiv kirketorg

6 Interiørperspektiv fra kirkerommet