Praksisnære læringsfelleskap: Matematikk til bruk i kultur og samfunn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksisnære læringsfelleskap: Matematikk til bruk i kultur og samfunn."

Transkript

1 Seksjon for matematikk fagdidaktikk, Høgskolen i Bergen. Praksisnære læringsfelleskap: Matematikk til bruk i kultur og samfunn. Prosjektet fra seksjon for matematikkdidaktikk, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB) er del av Bedre matematikkundervisning konsortium samarbeid mellom Høgskolene i Oslo, Bodø, Sør-Trøndelag Det er også del av et tverrfaglig samarbeid prosjekt : Praksisnære læringsfelleskap: Kultur, samfunn og faglig kompetanse. Fagmiljø fra samfunnsfag, naturfag, norsk, pedagogikk og matematikk fra HiB samarbeider i dette prosjektet som har søkt midler fra NRF. De to prosjektene korresponderer gjennom at de søker å bygge opp undersøkende læringsfelleskap mellom lærere, lærerstudenter, lærerutdannere/forskere. De etterstreber også at elevers læringsmiljø skal preges av samarbeidende, utforskende og eksperimenterende arbeidsmåter. Samarbeid om faglig skoleutvikling i fem ungdomsskoler. Vi samarbeider med samtlige fem ungdomsskoler i Sund, Øygarden og Fjell kommune (SØF). Utviklingsprosjektet i SØF kjennetegnes av at de fem ungdomsskolene i regionen bruker lokalmiljø og næringsliv som læringsarena. Klassene inngår langsiktige partnerskapsavtaler med lokale bedrifter og organisasjoner. Erfaringer fra yrkesliv og lokalmiljøet skal knyttes til læring innenfor skolefagene i tråd med ny læreplan. Det innebærer veksling mellom klasseromsundervisning, utforskende eksperimentering og besøk/ deltagelse på ulike arbeidsplasser i lokalmiljøet. Læringsutbyttet skal dokumenteres i forhold til læreplan og til etablerte evalueringsordninger og også til utprøving av alternative evalueringsformer. Praksisnær undervisning har som mål å gjøre læring og undervisning praksisnært og engasjerende Prosjektet i SØF begynte innenfor teknologi og realfag ved Fjell ungdomsskole og skal utvides til å gjelde alle skolene i de tre kommunene og til å inkludere flere fag. Alle skolene har elever med flerspråklig bakgrunn, en av dem er inntaksskole. Det foreligger avtale mellom HiB og skoleeierne som sender søknad til Utdanningsdirektoratets skoleutviklingsmidler. 1 For å kunne realisere prosjektets innretning mot skoleutvikling og FoU har vi etablert samarbeid med flere kompetansemiljø. Utover samarbeidet i konsortiet Bedre matematikkundervisning 2, har HiB etablert samarbeidsavtaler med SINTEF, NTNU samfunnsforskning og Administrativt Forskningsfond, Skoleutviklingsprosjektet Skoleutvikling gjennom tekst og teknologi, ved AL og Mediesenteret HiB og Kringlebotn skole, Bergen kommune, og med lektor PhD Helle Alrø, Universitet i Aalborg 1 Søknaden til Utdanningsdirektoratet fra SØF fokuserer på organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer knyttet til praksisnær undervisning og er således komplementær til denne søknaden. Gode Sirklar A/S, representert ved SINTEF Teknologi og samfunn, bidrar som koordinerende ressurs i arbeid mellom disse prosjektene.(jfr. Vedlegg) 2 HiA, HiBo, HiB, HiST, HiO

2 Overordnede mål 3 : Prosjektet skal gi ny innsikt i elevers læring i kontekst av praksisnær undervisning og i hvordan praksisnære læringsfellesskap kan stimulere skole/lærerutdanning som lærende organisasjoner. Gjennom å organisere for praksisnære læringsfelleskap i samspill mellom lærere, lærerstudenter, lærerutdannere søker vi - å få generelt ny innsikt i kvaliteter ved elevers læringsprosesser og læringsutbytte og spesielt innsikt i hvordan ulike former for tilpasset undervisning og ulike evalueringsformer påviker læringens kvalitet. - å heve lærerstudenters, læreres og lærerutdanneres profesjonelle yrkeskompetanse, faglige kompetanse og FoU-kompetanse. - å påvirke norsk skoledebatt gjennom publisering fra prosjektet Vi søker å realisere lærende nettverk der partene, på alle nivå i prosjektet, møtes gjennom undersøkende og utprøvende samhandling. Læring i praksis fremstår som undersøkelsenes objekt. Elevers læring skal stimuleres av undersøkende samhandling i praksis der kunnskap brukes. Prosjektets øvrige aktører lærer om praksiser som konstitueres ved disse elevenes læring. Det betyr at praksisnære, undersøkende, samhandlende prosesser skal prege arbeidsformer på alle nivå; mellom lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og eksterne samarbeidspartnere. Ulike læringsrom organiserer for elevers læringsprosesser og virker inn på deres læringsutbytte på ulike måter. Rommet har fysiske og sosiale kvaliteter (klasserom, skoleplass, arbeidsplass, naturen). Det preges også av ulike tilnærminger til lærestoffet. Variasjon i arbeidsmåter og tilnærminger er avgjørende for læringens vilkår. I prosjektet undersøker vi kvaliteter ved læring utviklet i ulike læringsrom og i bevegelse mellom ulike læringsrom. Prosjektet skal gi grunnlag for en langsiktig prosess med kontinuerlig fokus på elevers læring og læringsutbytte (jfr. lærende organisasjon). Innholdsmessig og pedagogisk er prosjektet initiert fra skolemiljøene vi samarbeider med. Det etterstrebes utviklingsprosesser som hele miljøet har eierforhold til. Faglige mål Å øke kvaliteten i elevers læringsprosesser og læringsutbytte innebærer å øke undervisningens kvalitet. Prosjektets forskningsfokus rettes primært mot undervisning og læring, og vi tar sikte på å studere og heve deltagernes kompetanse når det gjelder læring og kommunikasjon av matematikk. Videre vil prosjektet studere og tilrettelegge for prosesser slik at kompetanseutvikling hos deltakerne kan resultere i skoleutvikling. Dette innebærer at vi retter oss inn mot å heve læreres og lærerutdanneres praksiskompetanse når det gjelder - læring og kommunikasjon av matematikk i kontekst av ulike læringsmiljø og tiknytninger - slik det kan foregå i klasserommet, i lokalsamfunnet, på bedrifter eller på et vitensenter. - læring av matematikk i kontekst av ulike språk - slik det kan knyttes til uformelt (hverdagsspråk) eller formelt matematisk språk, skriftlig, muntlig, grafisk språk og IKT. Dette ses også i kontekst av ulike nasjonale språk slik det aktualiseres ved elever som ikke har norsk som sitt førstespråk. 3 Samsvarer med målsettingen i HiBs tverrfaglige prosjektet

3 - læring av matematikk i lys av utfordringene som defineres gjennom implementering av ny læreplan (K06). - å vurdere og realisere ulike tilnærminger til differensiering og tilpasset undervisning. - å utvikle og realisere ulike former for evaluering og oppnå innsikt i sammenhenger mellom evaluering og læring. Prosjektet retter seg inn mot å studere hvordan matematisk kunnskap utvikles, kommuniseres og brukes i ulike læringsrom; eksemplifisert ved virksomheter i lokalmiljøet. 4 Vi retter oss i særlig grad inn mot å studere hvordan kvaliteter ved samhandling kommunikasjon har betydning for kvaliteter ved elevers læring og deres læringsutbytte. Praksisnær undervisning gir grunnlag for å problematisere hvordan læring i et praksisfelt ikke kan ses som isolert aktivitet, men gi referanse for fortsettende læring i andre praksisfelt. Å bevege seg mellom ulike læringsrom innebærer også å bevege seg mellom ulike områder innen anvendt og ren matematikk. Prosjektet skal stimulere til og undersøke vilkår for at læring av matematikk der anvendelse er særlig aktuelt har betydning for matematikklæring generelt. I lys av dette studeres kompetanseområdene slik de er nedfelt i ny læreplan. Studium av kommunikative vilkår for matematikklæring inkluderer studium av IKT som læringsressurs. Det handler om hvordan den faglige samtalen, ferdigheter og faglig utbytte påvirkes, og hvordan det korresponderer med bruk av IKT i partnerskapsorganisasjonene. I tilegg til at vi studerer læringsrom aktualisert ved organisasjoner og bedrifter, vil vi studere aktiviteter som utvikler seg innenfor andre typer læringsrom slik som en utvikler ved å legge til rette for dynamisk geometri som arbeidsmåte og visualiseringsmetode innenfor matematikkundervisningen. Ved å bruke et dataprogram (www.geonext.de) som tillater «dynamisk» eksperimentering får elever og lærere mulighet til å visualisere og utforske matematikken på nye måter. Dette egner seg til deltagelse i undersøkende læringsfelleskap. 5 Bakgrunn Nasjonale og internasjonale studier dokumenterer at norske elever har svakere kompetanse i matematikk enn en skulle ønske. Dette reflekteres i TIMSS, PISA, KIM og i evalueringen av matematikk faget i L97 (Lie, Kjærnsli, Roe & Turmo 2001, Alseth, Breiteig, & Brekke 2003). Disse studiene har stimulert til diskusjon om virkemidler. Det fremheves at for mange lærere underviser i matematikk uten kompetanse i faget. Lærerutdanningen er styrket ved at matematikk er obligatorisk som 30 sp i allmennlærerutdanningen. Videreutdanning og etterutdanning styrkes. Nasjonale prøver og ny læreplan bygges opp omkring bevisstgjøring av hva som kjennetegner matematisk kompetanse (Niss m.fl. 2002). Norsk skole preges i større grad av et kulturelt og språklig mangfold. Stadig flere elever har ikke norsk som første språk. Det finnes lite forskning som er rettet mot læring av matematikk i flerkulturelt og /eller flerspråklig perspektiv i Norge og Norden. Ved skolene vi samarbeider med er elever med norsk som andre språk godt representert. En av skolene er inntaksskole. Norskmiljøet vi samarbeider med utvikler sitt prosjekt i samarbeid med ytterligere fem skoler 4 Virksomheter og lokalmiljø oppfattes vidt. Det kan være organisasjoner og bedrifter. Det kan være at elever undersøker forurensing i naturen. Det kan også knyttes til informasjon på nettet. 5 DynMath International er et EU-prosjekt under Sokrates/Minerva. Det administreres fra Universitetet i Bayreuth, koordinert av Prof. Dr. Peter Baptist og Dr. Volker Ulm. 14 institusjoner fra 12 land deltar. Høyskolelektor Hans Jørgen Riddervold er norsk representant i samarbeidet og del av EU-søknad om toårig prosjekt fra oktober Flerspråklige aspekter aktualiseres ved at programmet foreligger i 23 språk

4 fra Bergen kommune. Prosjektet er rettet mot læring av norsk som andrespråk der de også fokuserer læring av ulike fag med basis i norsk som andrespråk. Prosjektets teoretiske grunnlag Prosjektets teoretiske grunnlag er utviklet gjennom følgende tilnærminger: - FoU arbeid ved matematikkmiljøet ved HiB utgår fra S. Mellin-Olsens (1984, 1987, 1989) sosialpedagogiske og virksomhetsteoretiske perspektiv. Hans teorier vektelegger elevers fornuftsgrunnlag for læring. De utvikler kunnskap i relasjon til hvordan de bruker og kommuniserer kunnskapen. Mellin-Olsen utviklet en demokratisk og kulturell tilnærming. M. Johnsen Høines (1998, 2002) har vektlagt språkets funksjon for matematikk-læring, hun har diskutert kommunikative vilkår for læring. C. Kirfel (1996, 1998) har utviklet eksperimentering som metodisk tilnærming til formell matematikk på ulike nivå. Disse arbeidene har vært utviklet i samtale med praksisfeltet og gjennom utprøving i praksis. - Prosjektet knytter seg til en inquiry community som teoretisk og metodisk tilnærming slik det er utviklet av B. Jaworski gjennom LCM-prosjektet Learning Community in Mathematics ved Høgskolen i Agder, og slik det er gjort rede for i konsortiets søknad. Inquiry community beskrives som tilnærming for samarbeid mellom skoler og forskere der målet er å heve matematikkundervisningens kvalitet. Samarbeidet mellom didaktikere og lærere preges av en undersøkende tilnærming til matematiske problemstillinger og løsningsmodeller (arbeidsseminar). Dette arbeidet videreføres til konkret undervisning. Undervisningen genererer data for videre diskusjon, skoleutvikling og forskningsanalyser. (Jaworski in print) Tilnærmingen inkluderer også samarbeidende og utforskende arbeidsformer for elever. - H. Alrø & O. Skovsmose (2002) undersøker relasjoner mellom kommunikasjon og læring i lys av kritisk matematikkundervisning som læringsteoretisk tilnærming. Innenfor kritisk matematikkundervisning er en undersøkende og diskuterende tilnærming essensiell. I lys av dette ses kommunikative kvaliteter som betydningsfulle. Ulike typer samtaler har ulike hensikter og de er bygget opp ulikt. De har ulike kvaliteter. Samtalens kvaliteter har betydning for kvaliteter ved læringen. Undersøkende samtaler får betydning for hva elever lærer og for hvordan de evner å bruke kunnskapen kritisk. - Førprosjekt. MJH og B. Lode ( in print) har studert kommunikasjon mellom øvingslærere, studenter og faglærere i studentenes praksissituasjon. Prosjektet undersøkte vilkår for den faglige samtalen som del av praksis-samtalen. Den faglige samtalen ses i kontekst av studenters læring. Samtidig som prosjektet ga innsikt i praksissamtalens diskurs og dens betydning for læring, ble det dokumentert at studentenes refleksjon over kommunikasjonens kvaliteter hadde betydning for læringen. - Skoleutviklingsprosjektet som initieres i SØF der en vil utvikle praksisnær undervisning, aktualiserer perspektivene som er vist til over. De vil utvikle en praksis der elever utvikler matematisk kompetanse gjennom å erfare hvordan de og andre bruker og kommuniserer matematikk. De vil bevege seg mellom klasseromsundervisning og undervisning på andre læringsarena med andre samhandlingsmønstre. Laves teori om situert læring og betoning av samfunnsmessig praksis som læring får betydning for prosjektets innretning. Lave (1999) og Dreier (1999) fremhever hvordan læring foregår som del av praksis og gjennom at en som deltager beveger seg i deltagerbaner mellom ulike typer praksiser. De læringsprosessene vi søker å stimulere vil være preget av deltageres bevegelse mellom læringsrom med ulike kulturelle og kommunikasjonsmessige rammer.

5 Samhandlingsformene vil variere og elevene vil møte ulike typer rollemodeller. Det er et mål å sørge for at aktivitetene (bla bedriftssamarbeid) ikke fungerer som isolerte hendelser, men at de etablerer referanser for fortsettende læring. - Prosjektet er et skoleutviklingsprosjekt. Praksis skal endres gjennom å ta i bruk nye læringsarenaer og nye undervisningsformer. På grunnlag av internasjonale studier fremhever Hiebert og Stigler (1999) betydningen av å se undervisningspraksis som kulturelle system preget av stabilitet. Forsøk på å skape endring og forbedringer mislykkes oftest fordi en ikke tar hensyn til og utfordrer læreres grunnleggende oppfatninger av undervisning og læring. Hiebert og Stigler foreslår en utviklingsmodell bygget opp omkring lesson studies. Læreres studier og diskusjoner av ulike tilnærminger til undervisning skal gi grunnlag for å diskutere egen praksis og bygge opp under de kulturelle prosessene. Dette bygger opp under arbeidsformen vi søker å realisere gjennom inquiry community og praksisnære læringsfelleskap. Aksjonsforskning som tilnærming Metodetilnærmingen samsvarer med søknaden fra konsortiet. Prosjektet har to forskningsmessige tilnærminger: 1. Det skal støtte skolen i deres faglige og metodiske utvikling for å heve elevers læringsprosesser og læringsutbytte og for å stimulere deres interesse for faget og fagets anvendelser. Følgelig skal det være lærerutdannernes primære funksjon å støtte og stimulere skolenes utvikling. 2. Prosessene som foregår skal generere innsikt om denne faglige skoleutviklingen. Forskning om prosessene som finner sted er lærerutdannernes ansvar. Dette innebærer også at lærere og studenter skal gjøres delaktige i og blir invitert inn i diskusjoner omkring data som samles og analyser som utvikles. Dette kan ikke ses som isolerte aktiviteter. Det vil være slik at arbeid i 2 får konsekvenser for 1 (og omvendt). Lærerutdannerne deltar i den faglige skoleutviklingen og lærerne deltar i forskningsaktivitetene som rettes inn mot skoleutviklingen de alle er deler av. (Carr & Kemmis 1986, Kelly 2003). Dokumentasjon fra læringsprosesser vil etableres som videoopptak, lydopptak, skriftlige notaer og arbeider, og som transkripsjoner fra intervju. Kvantitative data er aktuelt særlig når det gjelder elevers læringsutbytte. Aktiviteter i prosjektet som del av prosjektets metodiske tilnærming Deltagelse i læringssituasjonene, samtale om læringsprosesser og læringsutbytte Lærerutdannere, lærerstudenter deltar i læreres forberedelsesarbeid før undervisningsøkter, og observerer (og i noen grad deltar i) læringssituasjonene slik de utvikles. Dette danner utgangspunkt for samtaler til faglig og didaktisk videreutvikling. Et særlig fokus rettes mot hvordan ulike aktiviteter gir grunnlag for erfaringer som videreføres til faglig solid og anvendbar kunnskap. Arbeidet gir data til forskningsarbeidet. Arbeids-seminar Arbeidsseminarene etableres som en viktig del av prosjektet. Lærere, lærerutdannere og i noen grad lærerstudenter deltar i arbeidsseminar der en arbeider med problemløsing i matematikk og relatert til kontekster som er aktualiserte i de ulike læringsrom. Dette har til hensikt å utvikle et felles språk omkring matematikken, omkring anvendelsene og om kommunikasjonen som er knyttet til aktiviteten. Det skal gi grunnlag til å konkretisere

6 matematikkdidaktiske diskusjoner rettet mot elevers læringsutbytte. De skal gi grunnlag for å evaluere elevers faglige utbytte av ulike læringssituasjoner. Arbeidsseminarene er aktuelle som del av forberedelsene til undervisningsforløp. De er også aktuelle i løpet av et forløp, og i etterkant av forløpet. Arbeidsseminar vil noen ganger foregår innenfor matematikk der de aktuelle lærerne deltar. Andre arbeidsseminar vil foregår i samarbeid mellom to eller flere fag (flerfagsseminar). Emner og tilknytninger vil være bestemmende for dette. Tilstrekkelig stort antall flerfagsseminar ses som nødvendig for å imøtekomme skoleeiers mål om skoleutvikling og tverrfaglighet. Noen av seminarene gir data til forskningsarbeidet. Skoleseminar Det arrangeres seminar for erfaringsdiskusjon i kollegiet ved den enkelte skole og flere skoler deltar. Etterutdanning for lærere. Lærerne tilbys kompetansegivende etterutdanning relatert til prosjektets fagområder. Interne prosjekt- seminar ved HiB I tillegg til arbeidsseminarene vil det arrangeres interne seminar der prosjektets FoU-utvikling drøftes, der data og metodeutvikling utveksles og der resultater diskuteres. Seminarene vil, bestemt av diskusjonenes faglige relevans, rettes mot ulike målgrupper: lærerutdannerne, studentene, lærerne og i prosjektet. Konferanser HiB arrangerer konferanser der lærere, lærerutdannere og studenter (og i noen grad elever) deltar og har fremlegg. Konferansene vil være rettet mot lærere som målgruppe. De vil også være rettet mot lærerutdannere. Elever inviteres til å ha innlegg. Disse konferansene vil være av tverrfaglig relevans og retter seg mot nasjonal og nordisk deltagelse. Konsortium-konferanse Det arrangeres konferanse rettet særlig mot matematikkfaget i regi av konsortiet. (HiA, HiBo, HiST, HiO) Dette vil være konferanser som er rettet inn mot lærere og lærerutdannere (/didaktikere) i matematikk. Samarbeid med fagmiljø ved HiB. Fagpersonalet Prosjektet ved HiB preges av samarbeid mellom fagmiljø i matematikk, naturfag, norsk, pedagogikk og samfunnsfag ved HiB. Perspektiv fra alle disse fagene får betydning for å studere elevers læringsprosesser og læringsutbytte i matematikk. Norskmiljøet forvalter en grunnkompetanse i prosjektet, både gjennom at generell kompetanse i kommunikasjon vektlegges (skriftlig, muntlig, grafisk og digitalt) men også fordi de retter seg inn mot norsk som andrespråk som fagområde. Dette er et viktig aspekt når det gjelder tilpasset undervisning. Kompetanseutveksling mellom fagmiljø har til hensikt å styrke innsikt i læring i flerspråklige og flerkulturelle miljø. Naturfag retter seg inn mot elevers eksperimenterende og undersøkende tilnærming også når det gjelder naturfaglige muntlige og skriftlige tekster. Videre er diskusjonsanalyse et forskningsfokus i samfunnsfag. Samfunnsfagmiljøets kompetanse fra læreplanevaluering (L97) har betydning for prosjektets tilknytning til implementering av K06. Fagpersoner fra pedagogikk /samfunnsfag har særlig kompetanse innenfor skoleutvikling og utvikler prosjektets prosessvaluering.

7 Studenter 2.årsstudenter i allmennlærerutdanningen (Matematikk 1) deltar i prosjektet gjennom sin ordinære praksis. Dette innebærer at praksis legges til grunn for en utviklingsoppgave på 12stp. Studenter fra fordypningsstudiene (30stp og 60 stp) tilbys fleksibel praksisordning. Dette innebærer at praksisperioden organiseres tidsmessig fleksibelt i forhold til praksisskolenes aktualitet og studentenes fagstudium. Praksis skal også i dette studiet være grunnlag for utviklingsoppgave (FoU arbeid) normert til halve studieomfanget. Særlig vil studenter i fordypningsstudiene inngå i team sammen med lærerutdannerne og lærerne i skolen. HiB arbeider med å utvikle masterstudium i undervisning som tilbud til studentene. Vi finner det særlig relevant å knytte masterstudenters arbeid inn mot feltet som skisseres i denne prosjektbeskrivelsen. Studentenes praksisaktualitet har til hensikt å realisere en yrkesrettet lærerutdanning som preges av sammenheng mellom praksis og fagstudiet. I lys av dette søker en å fremme samarbeidet og kompetanseutveksling mellom øvingslærere og faglærere. Publisering 1. Publisering av elevarbeider. Elever presenterer arbeider for lærerstudenter. Presentasjonsformen veksles mellom muntlig formidling m/ powerpoint, video og demonstrasjon. 2. Studenter har utviklingsoppgaver knyttet til praksis (15 stp) Mindre artikler er også relevant. 3. Lærere presenterer fra prosjektet. Mindre artikler er relevant 4. Lærerutdannerne skriver artikler rettet mot lærere som målgruppe, kronikker i dagsperesse og også vitenskaplige artikler som publiseres i internasjonale tidskrift. Presentasjon med papers på internasjonale forskningskonferanser. Det etterstrebes publikasjoner som utvikles i samarbeid mellom de fire aktørgruppene. Dette gjelder muntlige presentasjoner, video-produksjon og skriftlige populære artikler. Arbeidet rettes inn mot en bokproduksjon der alle fire aktørgruppene deltar. Faggruppen Faggruppen ledes av førsteamanuensis dr.philos Marit Johnsen Høines. Faggruppen består ytterligere av en førsteamanuensis (dr.scient) og åtte høyskolelektorer 6. Medlemmene i faggruppen har hovedfag i matematikk eller matematikkdidaktikk, de har fysikk, biologi, kjemi, økonomi og IKT i fagkretsen. Prosjektet ved HiB har budsjettert en stipendiatstilling i prosjektet. Dersom stipendiaten blir innenfor matematikkdidaktikk, knyttes den til doktorgradsprogrammet ved HiA. Referanser: Alrø, H. & Skovsmose, O. (2002). Dialogue and Learning in Mathematics Education. Intention, Reflection and Critique. Dortrecht: Kluwer Academic Publishers. Alseth, B. Breiteig, T, Brekke, G. (2003). Endring og utvikling ved R97 som bakgrunn for videre planlegging og justering. Rapport Norges Forskningsråd. 6 Prosjektet har til hensikt å heve forskningskompetansen, fagpersoner retter seg inn mot forskerutdanningskurs slik de tilbys i Høgskolen i Agders PhD-program.

8 Carr, W. & Kemmis, S. (1986). Becoming critical. Education,Knowledge and Action Research. London: The Falmer Press Dreier, O. (1999). Læring som endring av personlig deltakelse i sosiale kontekster. I K.Nielsen & S.Kvale: Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: ad Notam Gyldendal. (pp70-89). Dysthe, O. (red.) (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Norges forskningsråd Hiebert, J. & Stigler, J.W. (1999). The Teaching Gap: Best Ideas from the Worlds Teachers for Improving Education in Classrooms, New York: Free Press Johnsen Høines, M. (1998). Begynneropplæringen. Bergen: Caspar Forlag Johnsen Høines, M. (2002). Fleksible språkrom. Matematikklæring som tekstutvikling. Avhandling. Dr Philos. Universitetet i Bergen Kirfel, C. (1996). Eksperimentering med matematikk. Bergen: Caspar Forlag. Kirfel, C. (1998). Eksperimentering med matematikk2. Bergen: Caspar Forlag. Kelly, A. E. (2003). Research as Design. Educational Researcher, 32, 1, 3-4 Jaworski, B. (in print). Learning Communities in Mathematics: Research and Development in Mathematics Teaching and Learning. In C.Bergsten et al (eds.) Proceedings from NORMA05, Nordic Conference on Mathematics Education. Trondheim: HiST-ALT. Johnsen Høines, M. & Lode, B. (in print). Meta-level mathematics discussions in practice teaching: An investigative approach. In C.Bergsten et al (eds.) Proceedings from NORMA05, Nordic Conference on Mathematics Education. Trondheim: HiST-ALT. Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., Roe, A., & Turmo, A. (2004). Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Lave, J. (1999). Læring, mesterlære, sosial praksis. I K.Nielsen & S.Kvale: Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: ad Notam Gyldendal. (pp35-52). Mellin-Olsen, S. (1984). Eleven matematikken og samfunnet. Oslo: NKI Mellin-Olsen, S. (1987). The Politics of Mathematics Education. Dortrecht: Reidel Publ. Mellin-Olsen, S. (1989): Kunnskapsformidling, virksomhetsteoretiske perspektiver. Bergen: Caspar Forlag Niss, M. m.fl (red.) (2002) Kompetencer og matematiklæring. København: Uddannelsesstyrelsens temahefteserie nr. 18. Det innbærer for det andre å studere hvordan matematikk-didaktisk kunnskap læres og brukes av studenter, lærere og lærerutdannere gjennom praksisnære læringsfelleskap.

Praksisnære læringsfelleskap

Praksisnære læringsfelleskap Seksjon for matematikk fagdidaktikk, Høgskolen i Bergen. Praksisnære læringsfelleskap Prosjektet fra seksjon for matematikkdidaktikk, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB) er del av Bedre

Detaljer

LÆRINGSSAMTALEN I MATEMATIKKFAGETS PRAKSIS

LÆRINGSSAMTALEN I MATEMATIKKFAGETS PRAKSIS LÆRINGSSAMTALEN I MATEMATIKKFAGETS PRAKSIS Fagmiljøet ved seksjon for matematikk fagdidaktikk, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB AL) søker midler til følgende prosjekt der vi legger

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet.

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiepoeng: 30 (15+15). Separat eksamen høst 2014 (muntlig) og vår 2015 (skriftlig). INNLEDNING

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Studieprogramkode K1MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 1MB trinn 1-7 - oppdrag Engelsk emnenavn Mathematics for Grades level 1-7, Course

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for matematikk 1MB

Emneplan for matematikk 1MB Emneplan for matematikk 1MB Studieprogramkode K1MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 1MB Engelsk emnenavn Mathematics for Grades 1-7, Course 1 Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående videreutdanning

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer