REFERAT FRA NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG

Transkript

1 1 REFERAT FRA NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG V/The Inter-University Centre of Dubrovnik mai 2016 Til stede: Dekan Anne Kristine Børresen, HF-NTNU (leder), Dekan Aud V. Tønnesen, TF-UiO, Fakultetsdirektør Monica Bakken, HF-UiO, Dekan Arne B. Amundsen, HF-UiO, Dekan Jacques Koreman, HP-UiA, Fakultetsdirektør Terje Tellefsen, HP-UiA, Student Knut Jørgen Vie, NSO, Student Vilde Coward, NSO, Adm. leder John Kamsvåg, HF-NTNU, Fakultetsdirektør Trine Moe, HF-UiB, Dekan Margareth Hagen, HF-UiB, Fakultetsdirektør Jørgen Fossland, HSL-UiT, Dekan Sonni Olsen, HSL-UiT, Fakultetsdirektør Ingunn Folgerø, HF-UiS, Seniorrådgiver Inger Wætnes, KD, Seniorrådgiver Ola Furre, HF-NTNU (sekretær) Sak 1/16 Nytt fra institusjonene orientering ved dekanene Se orienteringer oppsummert i vedlagt dokument. Sak 2/16 Orienteringssaker Karakterundersøkelsen 2016 forslag til behandling Fakultetsmøtets leder bad nasjonalt studieutvalg om en anbefaling på prosess og utvalg av fag som kunne legges fram for fakultetsmøtet, men dette ble av ulike årsaker ikke fulgt opp. Av den grunn foreslo leder at saken sendes ut på rundgang, presumptivt før sommerferien, når AU har fått tid til å drøfte saken mer grundig. Møtet sluttet seg til den foreslåtte behandling av saken. Nasjonal deleksamen forespørsel fra NOKUT Leder orienterte om forespørselen fra KD om å delta i pilotprosjektet med nasjonal deleksamen. Møtet var enig om at dette var lite aktuelt for våre fag. Sak 3/16 Støtteordningen for norskspråklige tidsskrifter ved overgang til open access rapport fra arbeidsgruppe Rapporten fra arbeidsgruppa ble sendt inn til sekretariatet like før møtet, og av den grunn satt opp som orienteringssak, men møtet ble enig om at dette uansett måtte behandles som en drøftingssak.

2 2 Gunnar Sivertsen fra NIFU, som tidligere har jobbet mye med problematikken, orienterte om hvilken begrunnelse med fordeler og ulemper som ligger i «konsortiemodellen» versus individuell forfatterbetaling. Han understreket at fakultetsmøtet ikke måtte føle seg presset av NFR til å velge en modell framfor en annen. I drøftingene var det flere som ytret at den vedlagte rapporten var for uklar i sine anbefalinger og tydeliggjorde i liten grad de økonomiske konsekvensene av en «konsortiemodell». Møtet ble enig om følgende oppfølging: 1) Det settes ned en intern arbeidsgruppe bestående av Arne B. Amundsen, Anne Kristine Børresen og Margareth Hagen, samt en representant fra nasjonalt fakultetsmøte for SV-fag, der førstnevnte leder gruppen. 2) Gruppen tar initiativ til et møte med UHR og NFR for å drøfte status og videre prosess i saken. 3) Ett hovedpunkt må være å få klargjort de økonomiske konsekvensene av en «konsortiemodell», og ellers hvordan en slik ordning skal organiseres og administreres. 4) Arbeidsgruppen legger fram sine anbefalinger på dekanmøtet i januar Sak 4/16 Innspill til humaniorameldingen Vedlegg: Forslag til innspill. Møtet drøftet forslaget til innspill og det ble fremmet en del forslag til tilføyelser og justeringer. Det ble kjørt en egen prosess på dette rett etter møtet, og fakultetsmøtet har sluttet seg til det reviderte innspillet som følger med referatet. Sak 5/16 Fremmedspråkssatsingen Vedlegg: Notat med vedlagt rapport fra arbeidsgruppa Lederen for arbeidsgruppa, Svein Gladsø, deltok i drøftingene via Skype. Flere av medlemmene gav uttrykk for at de ikke var fornøyd med den vedlagte rapporten, da den i for stor grad peker på oss selv både i problem- og situasjonsbeskrivelsen og i forslag til tiltak og oppfølging, og for lite mot medvirkning og ansvar hos våre politiske myndigheter, der KD må være en hovedaktør. Her er noen av synspunktene som ellers kom fram under drøftingen: - Savner omtale av de utenlandske studiesentrene og deres rolle i fremmedspråkssatsingen. - Behovet for fremmedspråkskompetanse i arbeids- og næringsliv er for lite omhandlet og dokumentert. I den forbindelse ble det nevnt flere rapporter og artikler om temaet som en kunne ha vist til, som eks.: Hellekjær, Glenn Ole: Fremmedspråk i norsk næringsliv - engelsk er ikke nok!

3 3 Rage Hellekjær, Anne Inger: Fremmedspråk i skole og næringsliv Jan Rognlien (Dagbladet): Dyrt å mangle kunnskap i fremmedspråk - Sammenlignet med realfagssatsingen, som fikk politikerne overbevist om at dette først og fremst er deres problem, blir ambisjonene rapporten legger opp til for svake. - Vi trenger bedre dokumentasjon på behovene sett i forhold til samfunnsutfordringene (jf. migrasjon og flyktningetilstrømning). - Rapporten bærer for mye preg av «selvpisking» - vi må være tydeligere på hva vi forventer av våre politiske myndigheter (eks. insitamenter til å utvikle nasjonale studieprogram og bedre digitale læringsplattformer). - Relevansproblematikken mot samfunns- og næringsliv må spisses. - Vi bør ikke bare nøye oss med å opprettholde og forsvare status qua: Vi bør også stille spørsmålet om hvilke språk og kompetanseområder vi trenger for framtida, i tillegg til de vi har i dag, for å dekke nasjonal behov. - Det har kommet inn flere nye fremmedspråk i skoleverket de senere årene. Dette fører til større konkurranse om elevene, som ofte går på bekostning av de mer «tradisjonelle» fremmedspråkene (fransk og tysk). Dette er en faktor vi må være bevisst når vi drøfter situasjonen i skoleverket. - Vi trenger bedre utredning om fremmedspråk som redskapsfag. Formuleringene i rapporten på dette punktet blir for vagt. - KD må ta hovedeierskapet til den videre prosessen universitetene kan ikke bære dette ansvaret alene. Slik situasjonen er ved universitetene med strenge prioriteringer basert på økonomi og måltall, er det stor fare for at flere av de små fremmedspråkene blir faset ut (eks. urdu). På bakgrunn av drøftingene ble fakultetsmøtet enig om følgende: 1) Fakultetsmøtet understreker at et hovedmål med fremmedspråksinitiativet er å oppnå større rikspolitisk interesse og engasjement for saken, og en nasjonal satsing tilsvarende realfagssatsingen. 2) Fakultetsmøtet kan av den grunn ikke videreføre dette initiativet uten at det skjer i nært samarbeid med KD. 3) Primært ønsker fakultetsmøtet at KD tar hovedeierskap til prosessen framover med fakultetsmøtet som rådgivende innspillsorgan. Fakultetsmøtets ledelse må derfor å komme i rask dialog med KD om den videre behandlingen av saken. 4) Dette betyr at det ikke legges opp til noen fase 2 med nåværende arbeidsgruppe, men at utkastet til rapport bearbeides og avrundes i tråd med de politiske ambisjonene fakultetsmøtet her legger opp til. Sekretariatet gis i oppdrag å følge dette opp i samarbeid med lederen i arbeidsgruppa, og legger fram revidert rapport i god tid før dekanmøtet i januar neste år.

4 4 Sak 6/16 Publiseringsmønstre i humaniora og kriterier for evaluering av forskningskvalitet Presentasjon og innledning ved Gunnar Sivertsen, NIFU. Gunnar Sivertsen gav en svært interessant og innsiktsfull innledning om temaet, oppsummert i følgende hovedpunkter: Publiseringsmønstre hvorfor variasjon og mangfold? Humanistiske forskere er og bør være minst tospråklige i sin publiseringspraksis: Internasjonal publisering og deltakelse følger med spesialisering og bidrar til kvalitetsutvikling Norskspråklig publisering og deltakelse bidrar til samfunnskontakt og fagfellesskap Filologiske fag har flere internasjonale språk enn engelsk Andelen internasjonal publisering er avhengig av fag: Gjenspeiler at fagene har ulike formål, emner og kontaktflater «Små fag» er store forskningsfag internasjonalt, «store fag» er små forskningsfag internasjonalt Ingen forskningsfag er internasjonale Ulike publikasjonsformer benyttes side om side: Artikkel og monografi tjener ulike metodologier og forskningsformål Tidsskrift og antologi tjener ulike måter å organisere forskningen på Konsekvenser for evalueringskriteriene? Internasjonalisering, spesialisering og samfunnsrelevans bør ikke settes opp mot hverandre. Begge deler kan kreves og styrkes. Alle relevante språk kan brukes for å oppnå begge deler. Ingen språk behøver prioritering fordi det er spesielt høyverdig (engelsk) eller spesielt truet (norsk). Ingen publikasjonsform er bedre enn en annen. Valget avhenger av formål, metode og organisering av forskningen. Dekning i Web of Science, Scopus eller andre internasjonale datakilder kan ikke i seg selv være kriterier for forskningskvalitet.

5 5 Sak 7/16 Søknad fra Det teologiske menighetsfakultetet om medlemskap i Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag Vedlegg: Notat med vedlagt søknad fra Menighetsfakultetet. Fakultetsmøtet drøftet saken og kom fram til følgende beslutning: Fakultetsmøtet ønsker ikke å utvide Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag med representasjon fra Det teologiske menighetsfakultetet, med følgende begrunnelse: Nasjonalt fakultetsmøtet er en rådgivende forsamling overfor UHR og medlemsinstitusjonene på avdelings-/fakultetsnivå. Menighetsfakultetet er en institusjon med god representasjon i UHR sine organer på institusjonsnivå, i tillegg til at faggrupper ved institusjonen er tilknyttet nasjonale fagråd. Vi viser i den forbindelse til UHR sine retningslinjer for fagstrategiske enheter der det i 1 om nasjonale fakultetsmøter heter: «De nasjonale fakultetsmøtene er etablert som samarbeidsorganer for fakulteter og tilsvarende enheter (v. uth.) ved Universitetsog høgskolerådets (UHR) medlemsinstitusjoner.» Fakultetsmøtet legger også vekt på at det nasjonale forumet ikke må bli for stort og heterogent. Vi søker å begrense antallet saker som drøftes til å gjelde det vi til enhver tid oppfatter som de mest aktuelle kjernesakene for humaniora på nasjonalt nivå, og som er relevant på tvers av institusjonene. Dette fordrer en representasjon som ikke skaper for stor spredning i de spørsmål som løftes fram til drøfting. Sak 8/16 Utenlandssentrene videre prosess og samarbeid Vedlegg: Notat med forslag. Med bakgrunn i vedlagte notat ble saken drøftet. Det ble enighet om følgende: 1) I tråd med forslaget i notatet og anbefalingen fra dekanmøtet i januar, oppnevnes et fast utvalg under fakultetsmøtet med ansvar for å koordinere samarbeidet knyttet til utenlandssentrene, her under forberede saker som må behandles i fakultetsmøtet. Utvalget består av fakultetsdirektørene ved de involverte fakultetene med Trine Moe ved HF-UiB som leder. 2) Utvalget gis i oppdrag å fremme forslag til et mer detaljert mandat til dekanmøtet i januar Mandatet må ta utgangspunkt i følgende hovedoppgaver: a. Foreslå og sette i verk en fast evalueringssyklus knyttet til sentrene, f.eks. i 5-årssykluser, som synkroniseres mellom institusjonene. b. Foreslå og sette i verk en systematisk registrering av bruken av sentrene.

6 6 c. Forberede behandlingen av de årlige budsjettene for sentrene i hhv. Paris, Athen og St. Petersburg. d. Ta initiativ til særskilte tiltak og utviklingsoppgaver etter behov, f.eks. styrking og samordning av informasjonen om sentrene, forenkling av organisering og administrative rutiner o.l. Sak 9/16 Utenlandssentrene godkjenning av budsjetter for 2017 Vedlegg: Forslag til budsjett for hhv. Det norske institutt i Athen, Det norske universitetssenter i St. Petersburg og Det norske universitetssenter i Paris. 1. Fakultetsmøtet godkjenner budsjettene for 2017 for hhv. Det norske institutt i Athen og Det norske universitetssenter i St. Petersburg. 2. Fakultetsmøtet godkjenner ekstrabevilgningen for 2016 for Det norske universitetssenter i Paris på nkr., og ber om at budsjettet for 2017 sendes til sekretariatet så snart som mulig. Budsjettet behandles på rundgang. Sak 10/16 Valg av leder for fakultetsmøtet for neste toårsperiode Vedlegg: Innstilling fra valgkomiteen Leder for valgkomiteen, Aud Tønnesen, innledet og redegjorde for valgkomiteens innstilling. Fakultetsmøtet sluttet seg til valgkomiteens innstilling med forlengelse av Anne Kristine Børresen, HF-NTNU, som leder for fakultetsmøtet ut neste to-årsperiode (fra 1. juni 2016 til ut 31. mai 2018), og med Margareth Hagen, HF-UiB, som nestleder. Disse to utgjør sammen med sekretæren fakultetsmøtets arbeidsutvalg kommende valgperiode. Sak 11/16 Ymse Dato for neste års dekanmøte: 26. januar 2017 Dato for neste års fakultetsmøte: mai 2017 Tr.heim, Ola Furre sekretær