4/15 15/15 Unntatt offentlighet - Ofl 25 Innstilling tilsetting av rådmann i Melhus kommune

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus 14:00 Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. kl Møtestart; Lukket behandling av sak 4/15 og 5/15 kl Utdeling av Melhus kommunes Næringspris 2014 til Ole Johan Granøien, Lysklætt gård kl «Ny godsterminal i Trondheimsregionen - Jernbaneverkets anbefaling» v/ strategidirektør Anne Skolmli Saksliste 4/15 15/15 Unntatt offentlighet - Ofl 25 Lukket Innstilling tilsetting av rådmann i Melhus kommune 5/15 15/483 Unntatt offentlighet - Ofl 25 Lukket Konstituering av rådmann i Melhus kommune 6/15 15/872 Åpent Delegerte vedtak tom /15 15/872 Åpent Refererte journalposter tom /15 15/297 Åpent Høringsuttalelse: UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT TRONDHEIMSREGIONEN 9/15 15/70 Åpent VEGLYSNORM FOR MELHUS KOMMUNE 10/15 15/765 (Dokumenter ettersendes) Åpent Kommunereformen 11/15 15/53 Åpent ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER /15 14/6029 Åpent HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT,

2 13/15 15/170 Åpent Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen 14/15 15/469 Åpent Planarbeid i kommunal regi, oppfølging av Kommunal planstrategi FO 1/15 15/895 Interpellasjon Nei til utvidet adgang til midlertidige ansettelser FO 2/15 15/637 Åpent Spørsmål til ordfører Rådmannslønn FO 3/15 15/637 Åpent Spørsmål til ordfører Fremkommelighet for rullestolbrukere i Melhus kommune Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad møtesekretær

3 Sak 6/15 Delegerte vedtak tom Arkivsaksnummer 15/872 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 6/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. DS 3/15 14/6336 IKT/IKT/MAVI Lundamo pizza og grill v/ Selajdin Kashtanjeva Melding om delegert vedtak - Serveringsbevilling Søknad innvilget DS 4/15 15/121 IKT/IKT/MAVI Øysand Velforening Vedtak - Skjenkebevilling Øye Grendahus Søknad innvilget Tidligere behandlinger og vedtak

4 Sak 7/15 Refererte journalposter tom Arkivsaksnummer 15/872 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 7/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning Vedlegg: 15/ TEK/TEK/CARMEV Norges vassdrags- og energidirektorat Samlet saksfremstilling - Saksfremlegg - 319L Hastetiltak reparasjon av eksisterende erosjonssikring lan... nedstrøms Kvålsbrua 12/ RAD/RAD/ROJE KS Protokoll fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag Tidligere behandlinger og vedtak

5 Sak 8/15 Høringsuttalelse: UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT TRONDHEIMSREGIONEN Arkivsaksnummer 15/297 Saksansvarlig: Tove Hellem Kommunestyret PS 8/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune støtter Jernbaneverkets anbefaling og Sør-Trøndelag fylkeskommunes vedtak i samferdselskomiteen Melhus kommune ber Regjeringen om en rask avklaring og at det settes av midler i Nasjonal Transportplan i 2016 som sikrer rask utbygging. Melhus kommune ber om at det gjennomføres supplerende utredninger, jfr. saksframstillingen, og at det utarbeides en planprogram for neste planfase hvor dette framgår. Vedlegg: 1. Brev av fra Jernbaneverket 2. Link til nettside hos JBV hvor alle utredningsrapportene ligger: Trondheimsregionen/Tiltaksplan-og-overordnet-konsekvensutredning/ 3. Saksprotokoll fra samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune sin behandling sak 9/15. Saken skal til fylkestinget Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Samlet saksframstilling Framtidig lokalisering av ny godsterminal i Trondheimsregionen, arkivsak 11/3773 (PS-sakene 101/11, 49/11 og 74/12) Samlet saksframstilling Framtidig godsterminal Medvirkning og prosess, arkivsak 3225/14, PS-sak 35/14 Endelig rapport Utredning LKP Logistikknutepunkt Trondheim transportresultater 4. desember Sluttrapport ny logistikknutepunkt Trondheimsregionen kapasitetsanalyse Trondheim Støren Kapasitetsanalyse veg Terminalkapasitet godsterminal Trondheim Tiltaksplan med systembeskrivelse B-tegninger Søberg B-tegninger Torgård Godsstrøm og dataflyt NKA Logistikknutepunkt Trondheim Ikke prissatte konsekvenser RAM Sikkerhetsanalyse ROS-analyse Markedsanalyse Vurdering av strekningskapasitet Ingeniørgeologi Hydrologi

6 Geoteknikk Torgård Geoteknikk Søberg Miljøgeologi Søberg Miljøgeologi Torgård Miljøgeologi oppsummering Miljøgeologi Tiltaksplan Søberg bilpresse Rapportene er tilgjengelig på Jernbaneverkets nettsider via link som vist over. Saksutredning: Bakgrunn Figuren under gir en oversikt over saksgangen knyttet til valg av lokalisering av godsterminalen. De gule punktene viser hvor i prosessen Melhus kommune har gitt, og skal gi uttalelse til saken. Regjeringen besluttet å utrede «delt sør», dvs Torgård og Søberg, våren 2014, og Jernbaneverket fikk utredningsoppdraget april Utredningen er nå ferdigstilt og Jernbaneverket har anbefalt å lokalisere ny godsterminal på Torgård i Trondheim. Det er nå gitt åpning for en høring av utredningen, slik at alle berørte gis muligheter til å komme med sine synspunkter før Samferdselsdepartementet fatter sin beslutning, trolig senere i Melhus kommunes involvering i prosessen, jfr. gule punkter i figur over: 1. Melhus kommune sin uttalelse til Konseptvalgutredningen, behandlet i kommunestyret Melhus kommune sitt vedtak vedr. å sende brev til Samferdselsdepartementet, behandlet i formannskapet Det ble vedtatt å ikke sende brev. 3. Melhus kommune sitt vedtak vedr. involvering i prosessen med konsekvensutredningen, behandlet i kommunestyret

7 4. Melhus kommune sin høringsuttalelse til Konsekvensutredningen, behandles i dagens kommunestyremøte Underveis i arbeidet med konsekvensutredningen er det gjennomført en rekke møter, herunder samrådsmøter, møter i referansegruppen og dialogmøter med grunneiere og andre brukerinteresser. Det ble arrangert et åpent møte i Melhus rådhus 12. februar hvor Jernbaneverket orienterte om sin anbefaling. Høringsfristen er satt til 1. mars. Konsekvensutredningen belyser ulike sider ved etablering både på Søberg og Torgård. På Søberg er det to alternativer som er utredet, 2a og 2b. Kostnadsmessig er begge alternativene på Søberg rimeligere enn Torgård, mens på kapasitet og fleksibilitet er lokalisering på Torgård bedre enn Søberg. Det vises imidlertid til Hovedrapporten og delrapportene for nærmere informasjon og utdyping av anbefaling og konsekvenser. Utredningen i sin helhet er tilgjengelig på Jernbaneverkets nettsider, og det henvises derfor dit. Vurdering: Jernbaneverket har i sine orienteringer antydet at en god del av utredningene som nå er gjennomført også kan brukes i neste planfase, men at det også vil være nødvendig med supplerende undersøkelser. Rådmannen legger til grunn at når valg av lokalisering er foretatt skal området detaljreguleres, og at det i den forbindelse utarbeides et planprogram. Planprogrammet må beskrive behov for supplerende undersøkelser nærmere, medvirknings- og innspillsarenaer og framdrift. Av tema rådmannen bes blir utredes nærmere i neste planfase er: Støy og avbøtende tiltak for støy gjelder begge lokasjonene Adkomst og bygging av tunell og nødtuneller. Anleggsfasen vil kunne bli krevende for Melhus, og det vil derfor være viktig med mer kunnskap rundt hvordan og hvor arbeidet skal foregå aktuelt ved valg av Torgård som lokalisering Påhugg tunell Søberg. Her vil det være aktuelt at flere alternativer for påhugg vurderes ved valg av Torgård som lokalisering Dagens gammel-e6 er i skissen til løsning for Søberg brutt. Ved valg av Søberg bør det derfor utredes hvordan sammenhengen i dette vegsystemet ivaretas, og hvordan adkomst til grustakene er tenkt løst. Deponering av tunellmasse. Ved valg av Torgård må det utredes alternativer for lokalisering av tunellmasse. Avbøtende tiltak for vilttrekk Konsekvensutredningen gir en god oversikt over konsekvensene ved de ulike lokaliseringsalternativene, og Torgård skiller seg klart ut som den lokaliteten Trondheimsregionen er best tjent med i et langsiktig perspektiv. Rådmannen støtter derfor Jernbaneverkets anbefaling. Rådmannen støtter videre fylkesrådmannens innstilling til samferdselskomiteen og fylkestinget og anbefaler at Melhus kommunestyre gjør det samme. Etter rådmannens syn har Jernbaneverket gjennomført utredningsarbeidet på en god måte. Tidligere behandlinger og vedtak

8 Sak 9/15 VEGLYSNORM FOR MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer 15/70 Saksansvarlig: Tore Jensen Komite for teknikk og miljø PS 9/15 Formannskapet PS 31/15 Kommunestyret PS 9/15 Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune», gjeldende fra 1. mars Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. Vedlegg: 1. Veglysnorm for Melhus kommune Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved stadig flere utbygginger i Melhus kommune stilles det krav om etablering av infrastruktur, blant annet veglys. Ved noen anledninger skal kommunen ta over disse. Samtidig er mye av veglysene i Melhus kommune svært gamle, hvilket medfører store ekstra kostnader med drift og vedlikehold. Det er et behov for utskifting av store deler av veglysanlegget. Rådmannen foreslår at Melhus kommune vedtar å innføre en egen norm for veglys. Denne normen skal sikre at all utbygging, samt drift og vedlikehold gjennomføres på en slik måte at Melhus kommune får et enhetlig resultat med et forutsigbart og kostnadseffektivt drift og vedlikehold. Det vil også være ønskelig at en veglysnorm tar høyde for framtidige offentlige krav. Den 13. april 2015 trer fase to av EU sitt økodesigndirektiv i kraft. Dette innebærer blant annet at fra denne datoen vil all produksjon og salg av kvikksølvdamppærer bli forbudt. Melhus kommune benytter disse i omtrent en tredjedel av alle veglysarmaturene. I kommuneplanens samfunnsdel har Melhus satt seg som mål å føre «en bærekraftig og langsiktig miljø-, klimaog energipolitikk». Både økonomisk og miljømessig er det dermed ønskelig at forbruket av strøm går ned, samt at bruken av armaturer med miljøskadelige stoffer blir skiftet ut. Det er derfor lagt opp til i størst mulig grad bruk av moderne LED armaturer på alle nye veglysanlegg. LED armaturer bruker i liten grad miljøskadelige stoffer. Armaturene er av god kvalitet og har svært lang levetid (opp mot 25 år ved normal driftstid, timer per år). De er også mer robuste og har god fargegjengiving. ENOVA har oppfordret kommunene til å søke støtte til oppgradering av veglys, særlig med tanke på utskifting av armaturer med kvikksølvdamppærer til LED. For at Melhus kommune skal kunne søke om en slik støtte må en overordnet plan for utskifting av veglysene legges fram. Det må også kunne dokumenteres at tiltakene vil kunne

9 gi en besparelse på minimum kwh/år etter utskiftingsperioden. Støtten inkluderer også overgang til avanserte styringssystemer. Avanserte styringssystemer kan blant annet gi besparelser i strømforbruket ved å dimme ned veglysene i perioder med lav eller ingen trafikk (eksempel nattesenkning mellom kl 0100 til 0600). Utskiftingsperioden kan maks være tre- til fire år. Olje og energidepartementet har i «Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester» satt krav til at all strøm inkludert veglys skal måles innen 1. januar Per i dag er det meste av forbruk til veglys i Melhus kommune i hovedsak basert på estimert forbruk (dvs ikke målt). Når veglysene skal måles er det et behov for å kartlegge alle koblingspunkter til disse. Dette fordi strømmålere må etableres i forbindelse med hvert enkelt koblingspunkt. Flere steder er Melhus kommunes veglys koblet direkte sammen med veglys tilhørende Statens Vegvesen. I disse tilfellene må nye koblingsskap med plass til målere etableres. Arbeidet med alle koblingsskap med målere må gjennomføres før fristen 1. januar Det er gjennomført en vurdering av omfanget, og det er vurdert at ca 130 målere må etableres. For å sikre forutsigbare utgifter ved utskiftingen av armaturer med kvikksølvdamppærer samt etablering av nye koblingspunkter med strømmålere vil det være fornuftig og ta dette med i et anbudsdokument der den daglige drift og vedlikeholdet av veglysene kombineres med utskiftinger av armaturer. Det bør også legges opp til at resterende veglys i kommunen skiftes ut til LED innenfor samme periode. Dette for å spare energi og få rimeligere drift og vedlikehold. For å sikre at Melhus kommune vil kunne få støtte fra ENOVA, bør et anbud i den forbindelse ikke ha varighet lengre enn til 1. januar 2019 (jfr krav fra ENOVA om en gjennomføringsperiode på maks 3-4 år), der det forutsettes av armaturer og koblingspunkter med målere er ferdigstilt til denne datoen. Riktig veglys er også viktig med tanke på trafikksikkerhet, særlig ovenfor myke trafikanter. Det har stor innvirkning på trivselen i nærmiljøet, samt er kriminalitetsforebyggende. Vurdering: Kommunestyret i Melhus kommune vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune» for å sikre en enhetlig utforming av veglysanleggene i kommunen. Erfaringer med bruk av LED armaturer i Melhus, Trondheim og Steinkjer kommune har lagt grunnlag for valg av armaturtyper i veglysnormen. Det er allikevel en stadig utvikling på markedet innenfor veglys og det er derfor nødvendig og kunne oppdatere en veglysnorm ut fra nye krav og ny teknologi. Derfor er det fornuftig at veglysnormen er et levende dokument. Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. En kartlegging av alt eksisterende kommunalt veglys og utarbeidelse av anbudsgrunnlag til drift og vedlikehold samt utskifting av veglys vil være omfattende. Dette arbeidet må utføres av en godkjent elektrokonsulent. Grunnlaget vil også kunne brukes til å søke støtte fra ENOVA. Det er estimert et behov for en engangsbevilling på kr ,- til registrering av eksisterende veglysanlegg og til utarbeidelse av anbud for drift og vedlikehold, samt utskifting av veglys. Det foreslås at denne engangsbevillingen vurderes og tas med i behandling av tertialoppgjøret. Tidligere behandlinger og vedtak

10 Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 9/15 Forslag fra Hege Hovde Husby AP: Nytt punkt 3. Det utarbeides en prioriteringsliste for utbedringen. Votering: rådmannens forslag Pluss nytt punkt 3 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune», gjeldende fra 1. mars Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. 3. Det utarbeides en prioriteringsliste for utbedringen. Behandling i Formannskapet PS 31/15 Vedtak fra behandling av saken i komite for teknikk og miljø 5.2 legges frem i møtet. Forslag fra Ap v/ forslagsstiller Gunnar Krogstad Nytt pkt 3: Det utarbeides en prioriteringsliste for utbedringen. Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune», gjeldende fra 1. mars Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. 3. Det utarbeides en prioriteringsliste for utbedringen.

11 Sak 10/15 Kommunereformen Arkivsaksnummer 15/765 Saksansvarlig: Roy Johan Jevard Saksdokumenter ettersendes.

12 Sak 11/15 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Arkivsaksnummer 15/53 Saksansvarlig: Ellen Hoff Haugen Komite for liv og lære PS 6/15 Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Kommunestyret PS 11/15 Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai Prosjektrapport på «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for vedtatt i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby plasser til flyktningene i IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.

13 Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot personer i av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble personer bosatt flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for datert , der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving»

14 - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt) Både Familie og forebygging v/nav og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan : Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 4 boliger) Privat bolig 5 personer (fordelt på 4 boliger)

15 2012: Kommunal bolig 6 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under: Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie ,- 2 Familie ,- 2 Liten familie/par ,- 2 Enslige ,- 12 Sum ,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie). Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for liv og lære PS 6/15 Forslag fra FrP v/rindli: Melhus kommune tar imot 15 flyktninger pr år i 2015, 2016, 2017 og Familiegjenforening kommer i tillegg. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Rindli`s forslag, ble rådmannens forslag vedtatt med 6 mot 3 stemmer. 1. Vedtak: Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Forslag fra Lisbeth Tiller på vegene av SP, H, FRP: Melhus kommune opprettholder å ta inn 15 flyktninger pr år fram til og med Forslag fra Stig Ler på vegne av AP : Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og 2016.

16 Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Lisbeth Tiller på vegne av SP, H, FRP trekker sitt forslag. Enstemmig vedtak på forslaget fra Stig Ler AP. Vedtak: Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger.

17 Sak 12/15 HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, Arkivsaksnummer 14/6029 Saksansvarlig: Ingrid Sjoner Komite for liv og lære PS 4/15 Kommunestyret PS 12/15 Rådmannens forslag til vedtak Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage skole PPT , ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage skole - PPT, Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: PS 86/ Økonomi- og handlingsplan Saksutredning: Bakgrunnen Kommunestyret vedtok følgende: 8. Forslag fra H, V, FrP og Sp v/ forslagsstiller Christian Ingebrigtsen Rådmannen bes med utgangspunkt i det eksisterende planverket, utarbeide en helhetlig kompetanseutviklingsplan for ansatte i grunnskolen og barnehager med følgende forutsetninger: - Planen må omfatte forslag til tilpassede etter- og videreutdanningstiltak basert på hvilke alderstrinn man underviser/ veileder. - Planen må beskrive tiltak for intern kompetanseoverføring mellom PP-tjenesten og skole/ barnehage - Det må utarbeides et forslag om finansiering, herunder en videreføring/ utvidelse av fondsmodellen - Representanter fra relevante arbeidstakerorganisasjoner må tas med i utarbeidelsen av forslag til omfang og tiltak. Hensikten er å lage en samlet plan for alle etter- og videreutdanningstiltak. Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret innen utgangen av 2014 Forslag 8: Forslaget fikk 19 mot 16 stemmer, og ble vedtatt. Prosessen: I utvikling av helhetlig kompetanseutviklingsplan har følgende vært involvert: Styringsgruppe; assisterende rådmann Gunn Inger Løvseth, Utviklingssjef Egil Johannes Hauge. Representanter for arbeidstakerorganisasjonene; Utdanningsforbundet Arnfinn Amundal og Fagforbundet Solfrid Løvseth. Arbeidsgruppe; rådgiver barnehage Marte Gimse Schrøder, leder i PP-tjenesten Merete Nilsson Kleveland og rådgiver skole Ingrid Sjoner. Helhetlig plan:

18 Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT er et godt styringsdokument for alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte, ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker kommunikasjonen internt. Den viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov det utløser av ressurser. Den gir signaler om ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus kommune. Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 16 år, er i fokus uansett hvilken opplæringstjeneste barnet og familien mottar. Planen henger også sammen med mål i «Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025»: Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass : Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk, medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og trivsel : Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging : Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen Vedtaket i Kommunestyret ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i vedlagte plan under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste områdene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «storbarn». Grunnskole skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom småskoletrinn og mellomtrinn. Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål tilstand satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god spesialundervisning. Deres behov er beskrevet i et eget avsnitt. Begreper Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den enkelte ansatt. Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den enkelte ansatte Barnehageeier beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage Skoleeier beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole Barnehageeier og skoleeier Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Det samme ansvaret gjelder for private barnehageeiere. Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale og private barnehager, og ivareta både nasjonale føringer og lokale behov. Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune til lokalt nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til kommunens tjenesteutvikling innen opplæring.

19 Utfordringer Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles møteplasser. Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet (LK06)og har derfor ulike føringer og arenaer for utviklingsarbeid. PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov. Fagmiljøet er lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at PPtjenesten bør i større grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning i andelen spesialpedagogiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en overgangsfase. Økonomi: Planen viser bruk av kompetansemidler på alle de 3 områdene over en 4 års periode. Praksis pr. i dag er at barnehage og PPT har årlige tildelinger i budsjettet, mens skole får tildelt kompetansemidler på fond. Denne endringen kom ved innføring av Kunnskapsløftet i 2007 på grunn av øremerkede tilskudd fra staten til skolesektoren. Kompetansemidler på fond er fortsatt en styrke for skolesektoren. Satsinger innenfor skole, der PPT er en viktig samarbeidspartner, blir dekket av kompetansemidler skole. Konklusjon: Barnehage: Tilføres midler ved årlige tildelinger over budsjett i samsvar med ambisjonsnivå. Skole: For å kunne gjennomføre planen slik den er beskrevet må det settes av nye midler på fond fra PPT: Midler tilgjengelig dekker ikke behovet for videreutdanning (SEVU) som beskrevet i planen. Det må tilføres midler for å sette PP-tjenesten i stand til å dra nytte av ordningen. Vurdering: Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage skole PPT, , ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for liv og lære PS 4/15 Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage skole PPT , ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering.

20 Sak 13/15 Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen Arkivsaksnummer 15/170 Saksansvarlig: Morten Bostad Komite for liv og lære PS 5/15 Komite for teknikk og miljø PS 8/15 Formannskapet PS 32/15 Kommunestyret PS 13/15 Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for Vedlegg: 1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Tilstandsrapport barnehagebygg Økonomi- og handlingsplan Saksutredning: Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr i økonomi- og handlingsplan til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er: 1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid barnehage (kommunal). 2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole 3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med intensjon å være ferdig med denne utredningen medio juni 2014.

21 Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra eier av RF på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i Senere fikk kommunen beskjed om at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med eier av RF kom i gang høsten Resultatet etter flere møter er enighet om kommunal overtakelse av RF innen Det har vært holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2 barnehagene på Korsvegen dette skjedde i desember Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr barn er over 3 år og 28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter. Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen: Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid» betyr er en robust løsning i et års perspektiv. Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan Det er også tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken for å vurdere helheten i området. Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er befolkningsprognose for Trondheimsregionen : TR2014. Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad. År Gåsbakk en Korsveg en Kapa - sitet * *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer. Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken: Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides. Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift dagens arealer Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden :

22 Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse. Distrikt Kapasitet Gåsbakken Korsvegen Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i Rådmannen ser at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall storbarnsekvivalenter øke utover t kapasiteten på 86 et års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken noe for liten. Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86 storbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i et års perspektiv så bør behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage. Lokalisering. Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag. RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA. Leieavtalen er sagt opp men løper til medio 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendommen til salgs med en prisantydning på 13 millioner. Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen trer kommunen inn i leieavtalen med Korsvegen Næringspark. RF s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for små i en langsiktig barnehageløsning for Korsvegen. Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett, innebærer dette at husleieloven trer inn. 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale» Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som drives i lokalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives. Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning til overføring. Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må forventes ikke å kunne oppfylle sine leieplikter

23 Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid skole anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny kommunal barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendommen til Korsvegen Næringspark DA. Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen. En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser. Med en nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill. kroner. I forhold til det kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en merutgift på om lag 0,9 mill. kroner årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13 mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner. Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner. En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6 avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som er godkjent for 86 barn utgjør brutto 542 m2. Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra Korsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god del høyere ved bygging av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til Korsvegen Næringspark AS må disse utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser på befolkningsframskrivingen utover. Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med SFO på skolen. Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skole i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020. Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen: Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis opphører. Ellers er alternativet likt alternativ to. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges.

24 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for liv og lære PS 5/15 Forslag fra H, Sp og Frp. 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet 2. Melhus kommune overtar driften av Regnbuen friluftsbarnehage Barnehagen blir en del av virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Regnbuen friluftsbarnehage as og Eid barnehage samlokaliseres i lokalene til Regnbuen friluftsbarnehage as. 4. Melhus kommune eier i dag eiendommen 18/206. Melhus kommune legger inn bud på kjøp. 5. Melhus kommunestyre ber rådmannen å fremforhandle en avtale med selger av bygningsmassen om kjøp til markedsverdi. Det bes om at det dokumenteres verdi/kjøpstakst i saksframlegg til kommunestyret. Det forutsettes at dagens eier av bygningsmassen har de nødvendige godkjenninger i forhold til å kunne drive barnehagedrift i bygningsmassen og at arealene er i tråd med planformålet. 6. Eventuelle kostnader knyttet til bygningsmessige tilpasninger som følge av samlokalisering med flere ansatte og barn utredes og legges fram i egen sak for kommunestyret i mars Lokalene til Eid barnehage selges. Votering: Alternativ votering mellom rådmannes forslag og forslag fra H, Sp og Frp, ble forlag fra H, Sp og Frp vedtatt med 6 mot 5 stemmer Vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet 2. Melhus kommune overtar driften av Regnbuen friluftsbarnehage Barnehagen blir en del av virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Regnbuen friluftsbarnehage as og Eid barnehage samlokaliseres i lokalene til Regnbuen friluftsbarnehage as. 4. Melhus kommune eier i dag eiendommen 18/206. Melhus kommune legger inn bud på kjøp. 5. Melhus kommunestyre ber rådmannen å fremforhandle en avtale med selger av bygningsmassen om kjøp til markedsverdi. Det bes om at det dokumenteres verdi/kjøpstakst i saksframlegg til kommunestyret. Det forutsettes at dagens eier av bygningsmassen har de nødvendige godkjenninger i forhold til å kunne drive barnehagedrift i bygningsmassen og at arealene er i tråd med planformålet. 6. Eventuelle kostnader knyttet til bygningsmessige tilpasninger som følge av samlokalisering med flere ansatte og barn utredes og legges fram i egen sak for kommunestyret i mars 2015.

25 7. Lokalene til Eid barnehage selges. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 8/15 Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for Behandling i Formannskapet PS 32/15 Alternativt forslag fra v/ forslagsstiller Sigmund Gråbak 1. Melhus kommune kjøper løsøre (innbo og uteleker mm og utebase (bygg) av regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Melhus kommune overtar driften av Regnbuen Friluftsbarnehage Barnehagen blir en del av virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Regnbuen Friluftsbarnehage AS og Eid barnehage samlokaliseres i lokalene i Regnbuen Friluftsbarnehage AS. 4. Melhus kommune eier i dag eiendommen 18/206. Melhus kommune legger inn bud på kjøp av bygningene. 5. Melhus kommune ber rådmannen fremforhandle en avtale med selger om kjøp av hele eller deler av bygningsmassen. Det innhentes en nøytral tilstandsrapport og takst som fremlegges formannskapet før ev avtale inngås. Det forutsettes at dagens eier av bygningsmassen har den nødvendige godkjenningen for at arealene er i tråd med planformålet. 6. Eventuelle kostnader knyttet til bygningsmessige tilpasninger som følge av samlokalisering med flere ansatte og barn utredes og legges frem egen sak for kommunestyret i mars Lokalene til Eid barnehage selges.

26 Nytt forslag H/Sp/Frp v/ forslagstiller Jorid Jagtøyen Nytt punkt 3 til rådmannens forslag Ang nybygg eller kjøp. Det innhentes en nøytral tilstandsrapport og takst som fremlegges kommunestyret før event avtale om kjøp inngåes. Det forutsettes at dagens eier av bygningsmassen har den nødvendige godkjenningen for at arealene er i tråd med planformålet Punkt 5 i rådmannens forslag strykes Votering: Punkt 1: Gråbaks forslag mot rådmannen forslag. Rådmannens forslag vedtatt 1 mot 9 stemmer. Punkt 2: Gråbaks forslag mot rådmannen forslag. Rådmannens forslag vedtatt 1 mot 9 stemmer. Punkt 3-7 Gråbaks forslag: fikk 1 stemme og falt Punkt 3: Jagtøyens forslag mot rådmannens forslag. Jagtøyens forslag vedtatt med 6 mot 4 stemmer Rådmannens punkt 4: Enstemmig vedtatt Rådmannens punkt 5: Rådmannens innstilling fikk 4 mot 6 stemmer og falt. Punkt 5 strykes. Vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Ang nybygg eller kjøp. Det innhentes en nøytral tilstandsrapport og takst som fremlegges kommunestyret før ev avtale om kjøp inngås. Det forutsettes at dagens eier av bygningsmassen har den nødvendige godkjenningen for at arealene er i tråd med planformålet 4. Lokalene til Eid barnehage selges.

27 Sak 14/15 Planarbeid i kommunal regi, oppfølging av Kommunal planstrategi Arkivsaksnummer 15/469 Saksansvarlig: Tove Hellem Formannskapet PS 30/15 Kommunestyret PS 14/15 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar å opprette en prosjektstilling innen plan for 3 år. Finansiering skal skje gjennom midler gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og økonomi- og handlingsplanen Vedlegg: 1. Søknad om skjønnsmidler: Knutepunktutvikling i Melhus «perlene» i Gauldalen Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Kommunal planstrategi, vedtatt i 2012 og 2013 Samlet saksframlegg til kommunestyret, PS-sak 31/14 Regnskap 2013 med årsberetning og årsmelding Økonomi- og handlingsplan Helhetlig tiltaksplan for boligbygging (høringsversjon) Saksutredning: Bakgrunn Gjennom Kommunal planstrategi vedtatt i 2012 og 2013 er en rekke planoppgaver prioritert i kommunestyreperioden Flere av planoppgavene er løst, og vil bli løst, innenfor gjeldende ressurser, mens andre har det ikke vært kapasitet til å igangsette. Dette gjelder spesielt arbeidet med områdeplanlegging for sentrumsområdene i tettstedene. Derfor legger rådmannen nå fram en bevilgningssak som innebærer å styrke kapasiteten i kommunen når det gjelder planlegging/planarbeid i egen regi. Utfordringene på plansiden er behandlet i Økonomi- og handlingsplanen for , og det ble for 2015 satt av 1,5 mill. kroner til planrelatert arbeid. Av dette finansieres 1,25 mill. kroner over kommunens disposisjonsfond og 0,25 mill. over den løpende driften i Det er tidligere bevilget 1 mill. kroner til formålet, jf. regnskapssaken for Totalt er det dermed satt av 2,5 mill. kroner i budsjettet til dette arbeidet. Da knutepunktutvikling i Gauldalen er viktig også i et regionalt perspektiv har rådmannen søkt både fylkesmann og fylkeskommune om støtte til planarbeidet. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har innvilget kr ,- i skjønnsmidler, mens Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med kr ,- i Totalt er det dermed 3,1 mill. kroner til disposisjon for planarbeid/områdereguleringsarbeid fra 2015.

28 Vurdering: Som nevnt er det fra ,1 mill. kroner til disposisjon for planrelatert arbeid i kommunen. Denne økte kapasiteten er anbefalt brukt inn mot følgende planoppgaver: Områdeplan for Ler. Planarbeidet er prioritert da Jernbaneverket og Statens vegvesen er i gang med planarbeid knyttet til veg, nytt kryss og stasjonsområde. Områdeplan for Melhus sentrum. Siden E6 ble lagt utenfor Melhus sentrum har det skjedd mye, og omforming og fortetting pågår fortsatt. Den største veksten i kommunen er knyttet til kommunesenteret og det er behov for å vurdere arealbruken på ny. Områdeplan for Kvål. Ny veg blir lagt mellom elva og Kvål sentrum og bidrar til å stabilisere Kvål sentrum. En sentrumsutvikling her med større innslag av boliger vil trolig kreve ytterligere stabilisering. Områdeplan for Lundamo. Kommunens nest største tettsted har ny skole og barnehage og det pågår detaljregulering for to områder. Områdeplan for Hovin. Planoppgaver knyttet til Fremo er en prioritert oppgave for 2015, mens planarbeid på Søberg og Brekkåsen vil bli vurdert på ny av kommunestyret i 2016 gjennom Kommunal Planstrategi. Rådmannen arbeider nå med planprogrammer for Ler, Melhus sentrum og Fremo. Planarbeidet på Ler er alene anslått til ca kr ,- I dette ligger bl.a. utredninger knyttet til områdestabilitet, trafikkanalyser, stedsanalyse, flomsoneundersøkelse og alternativutforming gjennom parallelle oppdrag. I tillegg legges det opp til god dialog med innbyggere og aktører. Planprosessen forventes å ta ett til to år. Det legges til grunn ca samme kostnadsnivå for de andre sentrumsplanene, med unntak av Melhus sentrum som antas å bli høyere. Kostnadene for det enkelte planarbeidet vil imidlertid bli synliggjort først i forbindelse med behandling av planprogrammene, men også ved senere behandlinger dersom behov. Rådmannen vurderer det slik at plankapasiteten vi har i dag er liten og sårbar. Det er derfor behov for å opprette en prosjektstilling for 3 år. Melhus kommune har fått kr ,- fra Fylkesmann og kr ,- fra Fylkeskommunen til dette. Utfordringen er imidlertid at disse midlene er gitt for 2015 uten garanti for de 2 neste årene. Midler stilt til disposisjon fra 2015 er en god start, men ikke tilstrekkelig for å dekke opp hele prosjektperioden på 3 år. Årlig kostnader for prosjektstillingen vil beløpe seg til ca. kr ,-. Midler for 2015 dekkes av midler gitt av Fylkesmann og Fylkeskommune fordi tiltredelse vil tidligst kunne bli mai. Med utgangspunkt i det som er beskrevet over anbefaler rådmannen at det opprettes en prosjektstilling innenfor planområdet for å kunne gjennomføre vedtatte planstrategi. Dette finansiers på følgende måte: Kr ,- tilskudd fra Fylkesmann og Fylkeskommunen for For 2016 og 2017 må Melhus kommune være innstilt på bevilge de resterende midler i økonomi- og handlingsplanen i perioden Noe kan bevilges av avsatt fond, disposisjonsfond og /eller over drift. Melhus kommune vil søke Fylkesmann og Fylkeskommunen om midler også for 2016 og Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 30/15

29 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å opprette en prosjektstilling innen plan for 3 år. Finansiering skal skje gjennom midler gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og økonomi- og handlingsplanen

30 Sak 1/15 Interpellasjon Nei til utvidet adgang til midlertidige ansettelser Arkivsaksnummer 15/895 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 1/15 Rådmannens forslag til vedtak Regjeringen har foreslått en ny generell adgang til midlertidig ansettelse for inntil tolv måneder, kombinert med forslag om begrensninger i arbeidsmiljøloven Med dette åpner man i praksis for at alle nyansettelser kan være midlertidige i ett år. Hvordan bør Melhus kommune forholde seg til forslagene om å utvide muligheten for midlertidig ansettelse? Kommunestyret bør merke seg at tross at forslaget fremmes med gode intensjoner om å gi flere innpass i arbeidslivet, går en samlet arbeidstakerside mot forslaget. Forskning viser dessuten at flere midlertidig ansatte ikke skaper flere jobber. Arbeiderpartiet er mot forslaget av flere grunner. Viktigst er det at det har negative konsekvenser for arbeidstakerne. Midlertidig ansatte har dårligere lønn og færre rettigheter. Dette gir større usikkerhet for den enkelte. Med dette forslaget blir midlertidighet mer av en normalordning. Kommunestyret bør ikke vedta å la være å forholde seg til lovendringer. Derimot kan kommunestyret som overordnet arbeidsgiver vedta en ansvarlig politikk som ikke fullt ut utnytter lovens maksimalgrense i forhold til midlertidige ansettelser. Kommunestyret kan begrense bruken av midlertidige ansettelser ved ikke å endre praksis i forhold til midlertidige ansettelser, selv om loven åpner for det. Dersom kommunestyret ønsker at kommunen følger dagens praksis, bør kommunestyret også vedta å be regjeringen om ikke å foreta endringene i lovverket. Arbeiderpartiet forslår at følgende uttalelse oversendes sosial- og arbeidsministeren: Kommunestyret i Melhus kommune mener at regjeringens forslag om økt midlertidig ansettelse (AML14-9) vil skape større usikkerhet for arbeidstakerne. Forslaget vil kunne bety at alle nyansettelser kan være midlertidige i 12 måneder. Kommunestyret i Melhus ønsker en arbeidsmiljølov som gir trygghet og stabilitet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser. Dersom et flertall på Stortinget likevel vedtar regjeringens forslag om midlertidighet, vil Melhus kommune som arbeidsgiver likevel fortsette dagens praksis.

31 Einar Gimse Syrstad, Arbeiderpartiet Tidligere behandlinger og vedtak

32 Sak 2/15 Spørsmål til ordfører Rådmannslønn Arkivsaksnummer 15/637 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 2/15 Rådmannens forslag til vedtak Spørsmål om rådmanns lønn Den siste tiden har debatten om lederlønninger vært omfattende. I Melhus er vi i ferd med å ansette ny rådmann. Det er derfor av interesse å se på hvordan lønnsfastsetting for øverste administrative leder har vært og hva vi ønsker skal skje fremover. I 2011 var rådmannens lønn NOK. Etter at Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet overtok flertallet i kommunestyret, har rådmannens lønn økt til NOK. Det er en lønnsøkning på 26,5 % eller kroner på fire år. Årlig snitt på 6,1 % er det dobbelte av andre lønnsmottakere. Når lønna i utgangspunktet er høg, blir kronetillegget over tre gang så stort for rådmannen som for andre ansatte. SV er svært betenkt over en utvikling der forskjellen mellom lederlønning og lønn til andre ansatte stadig blir større. Vi ber derfor ordfører svare på følgende: 1) Hvordan begrunner og forsvarer ordfører den kraftige lønnsutvikling for rådmann i Melhus? 2) Hvordan fastsettes og besluttes rådmannens lønn? 3) Hva mener ordfører vil være en ansvarlig og demokratisk måte å gå frem på for å fastsette rådmanns lønn? Aud Herbjørg Kvalvik, SV Tidligere behandlinger og vedtak

33 Sak 3/15 Spørsmål til ordfører Fremkommelighet for rullestolbrukere i Melhus kommune Arkivsaksnummer 15/637 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 3/15 Rådmannens forslag til vedtak Framkommelighet for rullestolbrukere i Melhus sentrum Ved fotgjengerovergangene i Melhus sentrum er det lagt steiner med ruglete overflate som jeg forstår er ment for å markere at det er en overgang for blinde og synshemmede. Dette er utrolig bra, men dessverre så medfører dette problemer for rullestolbrukere. Problemet er at det er vanskelig for rullestolbrukere å komme seg over disse steinene. Det er også en smått opphevet kant fra selve veien og opp til gangfeltet før man så kommer til de ruglete steinene som også heller oppover. Også mennesker som er avhengig av rullator for å komme seg frem har problemer her. Vi har ambisjon om at Melhus sentrum skal være tilgjengelig for alle, men dessverre så er dette et hinder for de i rullestol og kan i verstefall føre til at de blir stående fast i veien. Ideelt sett så bør det finnes en løsning som der man kombinerer lett framkommelighet for rullestolbrukere, og markering for blinde og synshemmede. 1. Hva ser ordføreren for seg som en mulig løsning på dette problemet? Ungdomsråd På kommunestyremøtet hadde representanten Grethe Svegård (AP) en interpellasjon om statusen til ungdomsrådet i Melhus. Kommunestyret vedtok den gang at ungdomsrådet skulle gjennomgå sine egne vedtekter og legge frem dette for kommunestyret i løpet av våren Dette vedtaket har enda ikke blitt fulgt opp. Det er utrolig viktig at vi har et velfungerende ungdomsrådet i kommunen. Dette gir unge muligheten til å komme med innspill til våre politikere og de er ungdommens talerør inn i kommunestyret. Det er også et organ som er verdifullt med tanke på opplæring innen samfunnskunnskap og demokratiforståelse. 1. Hva er statusen på vedtaket gjort under kommunestyremøtet ? 2. Hva er statusen til Ungdomsrådet per i dag, da spesielt med tanke på kjønnsbalanse og aktivitet? Martin Engen Ap Tidligere behandlinger og vedtak

34 Melhus kommune Delegerte vedtak tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/872 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. DS 3/15 14/6336 IKT/IKT/MAVI Lundamo pizza og grill v/ Selajdin Kashtanjeva Melding om delegert vedtak - Serveringsbevilling Søknad innvilget DS 4/15 15/121 IKT/IKT/MAVI Øysand Velforening Vedtak - Skjenkebevilling Øye Grendahus Søknad innvilget

35 Melhus kommune Refererte journalposter tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/872 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning Vedlegg: 15/ TEK/TEK/CARMEV Norges vassdrags- og energidirektorat Samlet saksfremstilling - Saksfremlegg - 319L Hastetiltak reparasjon av eksisterende erosjonssikring lan... nedstrøms Kvålsbrua 12/ RAD/RAD/ROJE KS Protokoll fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag

36 Samlet saksfremstilling Arkivsak 238/15 319L HASTETILTAK REPARASJON AV EKSISTERENDE EROSJONSSIKRING LANGS GAULA NEDSTRØM KVÅLSBRUA Saksansvarlig Caroline Mevik Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet PS 24/15 Innstilling 1. Med hjemmel i kommunelovens 13 godkjenner Melhus formannskap forutsetningene i vedlagte kommunevedtak og tilhørende plan nr. 319L - Hastetiltak i vassdrag Reparasjon av eksisterende erosjonssikring langs Gaula, nedstrøms Kvålsbrua. 2. Det bevilges kr ,- eks. mva. til hastetiltaket som utgjør 20 % av kostnadene. Bevilgningen finansieres med bruk av disposisjonsfondet. Dersom det oppnås tildeling over Fylkesmannens skjønnstildeling til tiltaket, går dette til fradrag på bruk av disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet PS 24/15 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med hjemmel i kommunelovens 13 godkjenner Melhus formannskap forutsetningene i vedlagte kommunevedtak og tilhørende plan nr. 319L - Hastetiltak i vassdrag Reparasjon av eksisterende erosjonssikring langs Gaula, nedstrøms Kvålsbrua. 2. Det bevilges kr ,- eks. mva. til hastetiltaket som utgjør 20 % av kostnadene. Bevilgningen finansieres med bruk av disposisjonsfondet. Dersom det oppnås tildeling over Fylkesmannens skjønnstildeling til tiltaket, går dette til fradrag på bruk av disposisjonsfondet. Vedlegg: 1. NVE: 319L Hastetiltak i vassdrag Godkjenning av plan 2. Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag 319L Hastetiltak i vassdrag 3. Plan 319L Hastetiltak i vassdrag - Reparasjon av eksisterende erosjonssikring langs Gaula, nedstrøms Kvålsbrua - Tiltaksbeskrivelse Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vurdering: NVE sendte en bekymringsmelding til Melhus kommune vedrørende pågående erosjon langs Gaulas høyre elvebredd, nedstrøms Kvålsbrua. Melhus kommune befarte området sammen med NVE

37 dagen etterpå, og NVE konkluderte med at dagens situasjon var kritisk og at det hastet å stanse den uheldige erosjonsutviklingen så snart som mulig. NVE har derfor i brev av utarbeidet og godkjent plan 319L Hastetiltak i vassdrag, datert , med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Forutsetningene for at planen gjennomføres er at kommunen vedtar kommunal garanti for tiltaket og at NVE selv får tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettet. Hastetiltaket som skal utføres ligger i kvikkleiresone» 446 Kvål» og har skredrisikoklasse 5 (hvor 5 angir høyest risiko). Hastetiltaket gjelder en erosjonssikring på ca. 150 meter av den opprinnelige planen «319 Reparasjon av eksisterende erosjonssikring langs Gaula, nedstrøms Kvålsbrua». Den opprinnelige planen er ikke vedtatt i kommunen, i påvente av ny E6 da eksisterende erosjonssikring vil berøres av framtidig E6-trase. Tiltaket utføres som et hastetiltak før en eventuell vårflom. Eksisterende erosjonssikring på strekningen har i dag ingen funksjon ettersom Gaula har senket seg og endret løp. Det er derfor planlagt en enkel erosjonssikring opp til nivået for en 100- års flom. Gaula har senket seg og den opprinnelige erosjonssikringen er erodert bort. Elva er nå på et lavere nivå enn den noen gang har vært. Manglende erosjonssikring svekker stabiliteten i hele skråningen. Hastetiltaket skal bygges med fotgrøft for å hindre undergraving. Tiltaket har til hensikt å redusere faren for kvikkleireskred i området. Et kvikkleireskred ut mot Gaula i dette området kan ta med seg betydelige deler av sonen som er klassifisert i høyeste risikoklasse, og ta med seg næringsbygg, en betydelig mengde boliger, veger og øvrig infrastruktur. Skred av denne typen representerer stor fare for tap av liv. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr ,- eks. mva. og NVE dekker i tilfellet 80 % av kostnadene. Kommunens egenandel ved slike tiltak er 20 %, altså kr ,- eks. mva. Etter vedtak i Stortinget skal lokalsamfunnet betale en del av kostnadene for sikringsarbeider som NVE gir bistand til. Distriktsandelen er normalt 20 % av totalkostnadene, og i dette tilfellet går NVE inn for at distriktsandelen ved gjennomføring av tiltaket blir 20 %. Kommunen forplikter seg gjennom kommunevedtaket til å stille som tiltakshaver for tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. NVE vil imidlertid være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse i de tilfeller tiltaket krever byggesaksbehandling etter planog bygningsloven. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. NVE står for den praktiske tilretteleggingen med anbud, avtaler og kontrakter. Reparasjon av erosjonssikringen bør gjennomføres på vinterstid når det er tele i bakken for å unngå mest mulig skade på veg og eventuelt dyrket mark. Det er også ønskelig å unngå fiskesesongen og gytesesongen da tiltaket vil medføre en del blakking av vannet i perioder. Da det haster å komme i gang med tiltaket velger rådmannen å legge frem saken til formannskapet for endelig avgjørelse. Saken legges derfor frem til endelig vedtak ved bruk av kommunelovens 13. Melding om vedtaket skal sendes kommunestyret i møte 24. februar Det planlegges at hastetiltaket kan igangsettes så snart som mulig i løpet av februar/mars 2015, før vårflommen inntreffer.

38 Rådmannen konkluderer med at tiltaket er svært nødvendig for å øke sikkerheten i området og anbefaler formannskapet å godkjenne kommunevedtaket og bevilge nødvendige midler til distriktsandelen.

39 FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: kl. 15:15 Sted: Scandic Lerkendal, Trondheim Til stede: 36 valgte representanter Forfall: Fra administrasjonen: Ole Gunnar Kjøsnes, Åse Aspås, Eva Lauglo, Gunnbjørn Berggård

40 SAKLISTE Fylkesmøte i Sør-Trøndelag kl. 15:15 Side Saksfremlegg 15/1 15/ Årsmelding 2014 KS Sør-Trøndelag - Fylkesmøtet 3 15/2 14/ Plan 2015 KS Sør-Trøndelag Fylkesmøtet 3 15/3 14/ KS ST Uttalelse til Debattheftet Behandling i Fylkesmøtet 3 15/4 14/ KS ST - Uttalelse: Videre arbeid med kommunestrukturreformen 5 15/5 14/ KS ST - Uttalelse fra fylkesmøtet: Barnehagefinansiering 7 15/6 10/ KS ST Uttalelse fra fylkesmøtet: Aktiv bruk av lærlinger i offentlige innkjøp 8

41 Saksfremlegg 15/1 Årsmelding 2014 KS Sør-Trøndelag - Fylkesmøtet Vedtak Fylkesstyrets forslag til årsmelding for 2014 godkjennes 15/2 Plan 2015 KS Sør-Trøndelag Fylkesmøtet Vedtak Fylkesstyrets forslag til plan for KS Sør-Trøndelag 2015 vedtas. 15/3 KS ST Uttalelse til Debattheftet Behandling i Fylkesmøtet Vedtak: Fylkesstyrets forslag til uttalelse vedtas: (Uttalelsen legges ikke ut på nettet, men sendes alle valgte representanter.) Del 1 Forhandlinger Spørsmål 1: Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? KS Sør -Trøndelag mener at lønnsmidler til disposisjon fordeles sentralt med bakgrunn i at det vil være lite å forhandle om i dette oppgjøret. Spørsmål 2: Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? Kommunene i Sør-Trøndelag ser ingen behov for endringer i Hovedavtalen på dette tidspunktet. Spørsmål 3: Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokal prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatene blir best mulig? KS Sør-Trøndelag mener at KS sentralt fortsatt må styrke samarbeidet og dialogen med arbeidstakerorganisasjonene. Felles skolering og møtesteder er viktig for god kontakt og kommunikasjon mellom partene. Det er ønskelig at KS utarbeider eget veiledningsmateriell med aktuelle maler som understøtter fellesskoleringen i alle fylker. KS bør legge til rette for regionale samlinger for både arbeidsgiver og tillitsvalgte, der eksempler på gode lokale prosesser blir delt. For at man skal få til gode lokale løsninger tilpasset den enkelte skole, er det viktig at de sentrale parter både nasjonalt og lokalt er omforent om intensjonen i arbeidstidsavtalen. Det må legges opp til, fra begge parter, at de gode løsningene skal finnes lokalt uten sentral inngripen.

42 Spørsmål 4: Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? KS Sør-Trøndelag slutter seg til prinsippene beskrevet i debattheftet som ny pensjonsordning bør bygge på: En ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden o begrenser kostnadsveksten o er tilpasset arbeidslinjen o legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor o gjør kostnadene mer forutsigbare Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. Pensjonskostnadene til kommunen har økt kraftig over tid. Premien som andel av fastlønn ligger på %, mens arbeidstakers andel hele tiden har ligget fast på 2 %. Flere kommuner mener tiden er inne for å se på arbeidstakers bidrag til pensjonspremien i henhold til HTA, slik at ikke økningen ene og alene belastes arbeidsgiver. KS bør prioritere samhandling med staten slik at de ulike pensjonsordningene fortsatt er tilnærmet lik. Det er viktig at en oppnår pensjonsordninger som understøtter IA avtalen, der det ut i fra samfunnsøkonomiske betraktninger skal være lønnsomt for arbeidsgiver å legge til rette for at en skal stå lengst mulig i jobb. Det er behov for en gjennomgang av ordninger med særaldergrensene der en både ser på alder og hvilke yrker som har behov for en slik ordning. Del 2 Ledelse på dagsorden Spørsmål 5: På hvilke område er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? KS Sør-Trøndelag peker på følgende punkter hvor det er nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle KS bør ha i dette arbeidet: Ulike satsinger på ledelse sett i lys av kommunereformen, også med tanke på å rekruttere og beholde gode ledere i omskiftelige tider. Ved siden av utvikling av policy for god ledelse, tilby regionale samlinger med de foreslåtte satsningene som tema og utvikle godt veiledningsmateriell. Rekruttering i konkurranse med andre hvordan rekruttere de beste lederne? Økonomisk støtte til egne prosesser og program for lederutvikling. Lokale innovasjons- og utviklingsarbeid/prosjekter i den enkelte kommune bør støttes økonomisk. Tilby kurs og kompetanseutvikling med tema; endringsledelse, verdibasert ledelse, rekruttering. KS bør være en kompetansebygger og veileder på tema som gir bedre kunnskap og forståelse for regel- og avtaleverk som regulerer forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Styrke kommunale ledere sin kunnskap på forvaltningskompetanse over det generelle nivået. Styrke kommunale topplederes kompetanse i det å være leder i en politisk styrt organisasjon.

43 Tilby kunnskapsmoduler som tar for seg konkrete tema der kommunen kan velge å integrere en eller flere moduler i eget ledelsesprogram (gjerne som e-læring og helst i samarbeid med anerkjente fagmiljøer) Kartlegging og deling av spesielle ledelsesutfordringer som følger av en økende satsing på digitale tjenester. Aktualisering av leder også som fagleder, betydningen av kunnskapsledelse for kommunenes økonomiske handlingsrom. For videreutvikling av KS ledelsespolicy: På hvilke område er det nødvendig å styrke medarbeideren og fagpersonen i kommunal sektor. Det er ønskelig at KS studerer og utvikler sammenhengen mellom medarbeiderrollen og lederrollen i forhold til mål og resultater. 15/4 KS ST - Uttalelse: Videre arbeid med kommunestrukturreformen Redaksjonskomiteens innstilling: Fylkesmøte i KS Sør-Trøndelag vil uttale følgende om den videre arbeidet med kommunereformen i fylket: 1. Det er behov for et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og offentlig forvaltning. Regionene skal ha klart definert ansvar og myndighet for oppgaver og sektorer som er viktige for en helhetlig regional utvikling og for en samordning av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 2. Utfordringene i Trøndelag vil kunne møtes best ved en sammenslåing av trøndelagsfylkene til èn regional enhet. Det bør også være åpenhet for å inkludere eventuelle områder i tilgrensende fylker. En slik enhet vil gi et bedre grunnlag for overføring av flere og tyngre ansvarsområder til det regionale folkevalgte nivået. 3. Utredningen av det regionale nivået i Trøndelag må skje parallelt med det videre reformarbeidet i kommunene. 4. Trondheim er og vil være en avgjørende motor for utvikling og vekstkraft i Trøndelag. Organiseringen i Trondheimsområdet må skje på en måte som bidrar til å fremme en god og balansert utvikling i hele regionen. 5. Generalistkommuneprinsippet fastholdes og videreføres som det bærende prinsipp i reformprosessen, men skal ikke forhindre at det kan foretas konkrete tilpasninger på spesielle områder som gjør det mulig å legge nye oppgaver til storkommuner som Trondheim. Fylkesmøtet i KSST vil gi anerkjennelse til kommunene for måten de har tatt tak i arbeidet med kommunereformen i tråd med fylkesmøtets anbefalte prosjektplan. Fylkesmøtet oppfordrer kommunene til fortsatt arbeid i samsvar med prosjektplanens framdrift og ovennevnte prinsipper. Fylkesmøtet ber Regjeringen og Stortinget klargjøre reformenes rammebetingelser i tråd med hovedstyrets vedtak og ovennevnte prinsipper.

44 Henrik Kierulf foreslo: Pkt. 2. første setning endres til : Utfordringer og muligheter i Trøndelag vil kunne møtes best ved en sammenslåing av trøndelagsfylkene til èn regional enhet Jorid Jagtøyen foreslo: Tilføyelse pkt. 5: Videregående opplæring og samferdsel, inkl. kollektivtrafikken, skal løses på folkevalgt regionalt nivå. Nytt pkt 6: Frivillighetsprinsippet skal legges til grunn ved kommunenes drøfting av kommunesammenslåinger. Dette er også nedfelt som førende prinsipp i Stortingets merknader til kommunereformen. Fylkesmannens koordinerende rolle i kommunereformen må skje på en måte som respekterer prinsippet om at kommunene skal treffe sine avgjørelser på egne premisser. Nytt pkt 7: Inndelingsloven stiller krav til å involvere innbyggerne i behandlingen av eventuell kommunesammenslåing. Det anbefales at innbyggerinvolveringen ivaretas gjennom folkeavstemming. Inga Balstad foreslo: KS Sør-Trøndelag støtter vedtak i KS hovedstyre om at kommunene skal kunne løse oppgavene selv eller gjennom interkommunalt samarbeid. Votering: Pkt. 1 Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 5 stemmer Pkt. 2 - Redaksjonskomiteens forslag med Kierulf forslag til tillegg enstemmig vedtatt Pkt. 3 Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt Pkt. 4 Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt Pkt. 5 - Redaksjonskomiteens forslag til første setning enstemmig vedtatt. Jagtøyens tilleggsforslag vedtatt med 25 stemmer Balstads forslag vedtatt som tillegg til pkt 5, enstemmig Pkt. 6 Jagtøyens forslag vedtatt med 26 stemmer Jagtøyens forslag til nytt pkt 7 falt med 17 mot 19 stemmer Vedtak Fylkesmøte i KS Sør-Trøndelag vil uttale følgende om den videre arbeidet med kommunereformen i fylket: 1. Det er behov for et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og offentlig forvaltning. Regionene skal ha klart definert ansvar og myndighet for oppgaver og sektorer som er viktige for en helhetlig regional utvikling og for en samordning av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning.

45 2. Utfordringene og muligheter i Trøndelag vil kunne møtes best ved en sammenslåing av trøndelagsfylkene til én regional enhet. Det bør også være åpenhet for å inkludere eventuelle områder i tilgrensende fylker. En slik enhet vil gi et bedre grunnlag for overføring av flere og tyngre ansvarsområder til det regionale folkevalgte nivået. 3. Utredningen av det regionale nivået i Trøndelag må skje parallelt med det videre reformarbeidet i kommunene 4. Trondheim er og vil være en avgjørende motor for utvikling og vekstkraft i Trøndelag. Organiseringen i Trondheimsområdet må skje på en måte som bidrar til å fremme en god og balansert utvikling i hele regionen 5. Generalistkommuneprinsippet fastholdes og videreføres som det bærende prinsipp i reformprosessen. Videregående opplæring og samferdsel, inkl. kollektivtrafikken, skal løses på folkevalgt regionalt nivå. Det skal ikke forhindre at det kan foretas konkrete tilpasninger på spesielle områder som gjør det mulig å legge nye oppgaver til storkommuner som Trondheim KS Sør-Trøndelag støtter vedtak i KS hovedstyre om at kommunene skal kunne løse oppgavene selv eller gjennom interkommunalt samarbeid 6. Frivillighetsprinsippet skal legges til grunn ved kommunenes drøfting av kommunesammenslåinger. Dette er også nedfelt som førende prinsipp i Stortingets merknader til kommunereformen. Fylkesmannens koordinerende rolle i kommunereformen må skje på en måte som respekterer prinsippet om at kommunene skal treffe sine avgjørelser på egne premisser. Fylkesmøtet i KSST vil gi anerkjennelse til kommunene for måten de har tatt tak i arbeidet med kommunereformen i tråd med fylkesmøtets anbefalte prosjektplan. Fylkesmøtet oppfordrer kommunene til fortsatt arbeid i samsvar med prosjektplanens framdrift og ovennevnte prinsipper. Fylkesmøtet ber Regjeringen og Stortinget klargjøre reformenes rammebetingelser i tråd med hovedstyrets vedtak og ovennevnte prinsipper 15/5 KS ST - Uttalelse fra fylkesmøtet: Barnehagefinansiering Redaksjonskomiteens forslag til vedtak Som fylkesstyrets innstilling: Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag mener at den nye finansieringsordningen for private barnehager - bør bygge på prinsippene for rammefinansiering. - må bli mer treffsikker ut fra de reelle pensjonskostnadene som de private barnehagene har.

46 Fylkesmøtet mener videre at et likeverdig tilskudd også må innebære et krav om et likeverdig tilbud. Barnehageloven må gi kommunene mulighet for å ha felles lokalpolitiske mål for barnehagene i kommunen, uavhengig av om de er kommunale eller private. Ola T. Lånke foreslo tilføyelse i siste setning: «men uten at dette samtidig svekker ideelle institusjoners behov for å beholde sine særpreg» Lånkes forslag vedtat med 19 mot 17 stemmer Vedtak Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag mener at den nye finansieringsordningen for private barnehager - bør bygge på prinsippene for rammefinansiering. - må bli mer treffsikker ut fra de reelle pensjonskostnadene som de private barnehagene har. Fylkesmøtet mener videre at et likeverdig tilskudd også må innebære et krav om et likeverdig tilbud. Barnehageloven må gi kommunene mulighet for å ha felles lokalpolitiske mål for barnehagene i kommunen, uavhengig av om de er kommunale eller private, men uten at dette samtidig svekker ideelle institusjoners behov for å beholde sine særpreg. 15/6 KS ST Uttalelse fra fylkesmøtet: Aktiv bruk av lærlinger i offentlige innkjøp Vedtak Som fylkesstyrets innstilling: Sør-Trøndelag har til hensikt å være et foregangsfylke når det gjelder læreplasser og tilby læreplasser gjennom offentlig virksomhet. Fylkesmøtet i KS henstiller kommunene i Sør-Trøndelag om at det stilles krav til aktiv bruk av lærlinger i oppdrag som utføres etter bestilling av fra kommunen. Kommunene oppfordres til å revidere sin innkjøpsstrategi og der dette kravet tas inn. I tillegg oppfordrer fylkesmøtet i KS kommunene om større bruk av lærlinger i sin egen virksomhet.

47 Melhus kommune Høringsuttalelse: UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT TRONDHEIMSREGIONEN Saksansvarlig Tove Hellem Arkivsak 15/297 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune støtter Jernbaneverkets anbefaling og Sør-Trøndelag fylkeskommunes vedtak i samferdselskomiteen Melhus kommune ber Regjeringen om en rask avklaring og at det settes av midler i Nasjonal Transportplan i 2016 som sikrer rask utbygging. Melhus kommune ber om at det gjennomføres supplerende utredninger, jfr. saksframstillingen, og at det utarbeides en planprogram for neste planfase hvor dette framgår. Vedlegg: 1. Brev av fra Jernbaneverket 2. Link til nettside hos JBV hvor alle utredningsrapportene ligger: Trondheimsregionen/Tiltaksplan-og-overordnet-konsekvensutredning/ 3. Saksprotokoll fra samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune sin behandling sak 9/15. Saken skal til fylkestinget Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Samlet saksframstilling Framtidig lokalisering av ny godsterminal i Trondheimsregionen, arkivsak 11/3773 (PS-sakene 101/11, 49/11 og 74/12) Samlet saksframstilling Framtidig godsterminal Medvirkning og prosess, arkivsak 3225/14, PS-sak 35/14 Endelig rapport Utredning LKP Logistikknutepunkt Trondheim transportresultater 4. desember Sluttrapport ny logistikknutepunkt Trondheimsregionen kapasitetsanalyse Trondheim Støren Kapasitetsanalyse veg Terminalkapasitet godsterminal Trondheim Tiltaksplan med systembeskrivelse B-tegninger Søberg B-tegninger Torgård Godsstrøm og dataflyt NKA Logistikknutepunkt Trondheim Ikke prissatte konsekvenser RAM Sikkerhetsanalyse ROS-analyse Markedsanalyse Vurdering av strekningskapasitet Ingeniørgeologi Hydrologi Geoteknikk Torgård Geoteknikk Søberg Miljøgeologi Søberg Miljøgeologi Torgård Miljøgeologi oppsummering

48 Miljøgeologi Tiltaksplan Søberg bilpresse Rapportene er tilgjengelig på Jernbaneverkets nettsider via link som vist over. Saksutredning: Bakgrunn Figuren under gir en oversikt over saksgangen knyttet til valg av lokalisering av godsterminalen. De gule punktene viser hvor i prosessen Melhus kommune har gitt, og skal gi uttalelse til saken. Regjeringen besluttet å utrede «delt sør», dvs Torgård og Søberg, våren 2014, og Jernbaneverket fikk utredningsoppdraget april Utredningen er nå ferdigstilt og Jernbaneverket har anbefalt å lokalisere ny godsterminal på Torgård i Trondheim. Det er nå gitt åpning for en høring av utredningen, slik at alle berørte gis muligheter til å komme med sine synspunkter før Samferdselsdepartementet fatter sin beslutning, trolig senere i Melhus kommunes involvering i prosessen, jfr. gule punkter i figur over: 1. Melhus kommune sin uttalelse til Konseptvalgutredningen, behandlet i kommunestyret Melhus kommune sitt vedtak vedr. å sende brev til Samferdselsdepartementet, behandlet i formannskapet Det ble vedtatt å ikke sende brev. 3. Melhus kommune sitt vedtak vedr. involvering i prosessen med konsekvensutredningen, behandlet i kommunestyret Melhus kommune sin høringsuttalelse til Konsekvensutredningen, behandles i dagens kommunestyremøte Underveis i arbeidet med konsekvensutredningen er det gjennomført en rekke møter, herunder samrådsmøter, møter i referansegruppen og dialogmøter med grunneiere og andre brukerinteresser. Det ble arrangert et åpent møte i Melhus rådhus 12. februar hvor Jernbaneverket orienterte om sin anbefaling. Høringsfristen er satt til 1. mars.

49 Konsekvensutredningen belyser ulike sider ved etablering både på Søberg og Torgård. På Søberg er det to alternativer som er utredet, 2a og 2b. Kostnadsmessig er begge alternativene på Søberg rimeligere enn Torgård, mens på kapasitet og fleksibilitet er lokalisering på Torgård bedre enn Søberg. Det vises imidlertid til Hovedrapporten og delrapportene for nærmere informasjon og utdyping av anbefaling og konsekvenser. Utredningen i sin helhet er tilgjengelig på Jernbaneverkets nettsider, og det henvises derfor dit. Vurdering: Jernbaneverket har i sine orienteringer antydet at en god del av utredningene som nå er gjennomført også kan brukes i neste planfase, men at det også vil være nødvendig med supplerende undersøkelser. Rådmannen legger til grunn at når valg av lokalisering er foretatt skal området detaljreguleres, og at det i den forbindelse utarbeides et planprogram. Planprogrammet må beskrive behov for supplerende undersøkelser nærmere, medvirknings- og innspillsarenaer og framdrift. Av tema rådmannen bes blir utredes nærmere i neste planfase er: Støy og avbøtende tiltak for støy gjelder begge lokasjonene Adkomst og bygging av tunell og nødtuneller. Anleggsfasen vil kunne bli krevende for Melhus, og det vil derfor være viktig med mer kunnskap rundt hvordan og hvor arbeidet skal foregå aktuelt ved valg av Torgård som lokalisering Påhugg tunell Søberg. Her vil det være aktuelt at flere alternativer for påhugg vurderes ved valg av Torgård som lokalisering Dagens gammel-e6 er i skissen til løsning for Søberg brutt. Ved valg av Søberg bør det derfor utredes hvordan sammenhengen i dette vegsystemet ivaretas, og hvordan adkomst til grustakene er tenkt løst. Deponering av tunellmasse. Ved valg av Torgård må det utredes alternativer for lokalisering av tunellmasse. Avbøtende tiltak for vilttrekk Konsekvensutredningen gir en god oversikt over konsekvensene ved de ulike lokaliseringsalternativene, og Torgård skiller seg klart ut som den lokaliteten Trondheimsregionen er best tjent med i et langsiktig perspektiv. Rådmannen støtter derfor Jernbaneverkets anbefaling. Rådmannen støtter videre fylkesrådmannens innstilling til samferdselskomiteen og fylkestinget og anbefaler at Melhus kommunestyre gjør det samme. Etter rådmannens syn har Jernbaneverket gjennomført utredningsarbeidet på en god måte.

50

51 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7464 TRONDHEIM Postadresse Postboks 4350 NO Hamar postmottak@jbv.no sentralbord Org. Nr MVA Henvendelse til: Raymond Siiri Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: E-post: Raymond.Siiri@jbv.no Deres ref.: Vedlegg: Bankgiro jernbaneverket.no Utredning nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen - Offentlig høring Utredning nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen legges ut på offentlig høring i perioden 19. februar til 1. mars Vi ber herved om deres merknad til utredningen. Merknadene kan gjelde alt innholdet i hovedrapporten og delrapporter. Utredningen i form av hovedrapport, delutredninger og plantegninger kan hentes fra Jernbaneverkets hjemmeside: Trondheimsregionen/Tilrading-for-ny-godsterminal-i-Trondheimsregionen/ Jernbaneverket tilrår at alternativet med lokalisering Søberg ikke vurderes videre. Dette baseres på svakest måloppfyllelse, der det avgjørende har vært manglende fleksibilitet for framtida i tillegg til dårligst effektivitet, blant annet høye distribusjonskostnader, og dårligst resultat på ikke prissatte konsekvenser. Jernbaneverket tilrår at det planlegges videre for en lokalisering på Torgård. Dette baseres på sterkere måloppfyllelse gjennom nærhet til både et etablert og framtidig næringsliv for transportskapende virksomheter. Dette antas å gi betydelige synergieffekter for alle typer distribusjon og øker sannsynligheten for mer gods på bane. Torgård har høyere fleksibilitet og kan bygges ut trinnvis. Utredningen/tiltaket skal videre ses i sammenheng med pågående arbeid med Nasjonal transportplan og Den brede samfunnsmessige analysen av godstransport. Høringsfristen settes til 2. mars Ved behov for ytterligere informasjon eller spørsmål om utredningen kan det sendes en henvendelse til prosjektleder Raymond Siiri, e-post: Raymond.Siiri@jbv.no Side 1 av 3

52 Merknader/innspill merkes Utredning nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen og sendes til: Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR, eller per e-post: Med hilsen Anne Skolmli regional direktør Strategi og samfunn nord og midt Dokumentet er godkjent elektronisk Raymond Siiri Senioringeniør Kopi til: Anita Skauge / Strategi og samfunn, Anne Skolmli / Strategi og samfunn nord og midt Side 2 av 3

53 Mottaker Adresse Post Kontaktperson Fylkesmannen i Sør- Postboks TRONDHEIM Trøndelag Sluppen Side 3 av 3

54 SAKSPROTOKOLL Høringsuttalelse til nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Arkivsak-dok Saksbehandler Gaute Rolv Dahl Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen /15 2 Fylkestinget FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkestinget i Sør-Trøndelag viser til Jernbaneverkets brev til Samferdselsdepartementet av 14. januar 2015 vedlagt «Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen» og vil avgi følgende uttalelse: 1. Utredningen gir et godt beslutningsgrunnlag for lokaliseringsvalg og hurtig gjennomføring. Når en geografisk samlokalisering av godsterminal for båt og tog ikke lar seg realisere i Trøndelag, støtter Fylkestinget i Sør-Trøndelag jernbaneverkets anbefaling om rask utredning og full utbygging på Torgård. Nærhet til etablert næringsliv for transportskapende virksomheter øker sannsynligheten for mer gods på bane. En godsterminal på Søberg gir mindre sannsynlighet, og større usikkerhet for bedret trafikksikkerhet og lavere klimagassutslipp gjennom økt godstransport på jernbane. 2. Utbygging av godsterminalen må skje raskt og helhetlig, ikke trinnvis. En trinnvis utbygging medfører risiko for at godstransporten på jernbanen ikke blir konkurransedyktig og at tunellen mellom Torgård og Søberg aldri blir realisert. Uten at en helhetlig utbygging av godsterminal og jernbaneinfrastruktur for 750 meter lange godstog fra og med Alnabru og langs Dovre- og Rørosbanen etablerer tilfredsstillende regularitet og leveringssikkerhet for gods, er det en reell fare for at godsterminalen blir liggende som en lite brukt feilinvestering med betydelige merkostnader. En mislykket og avbrutt trinnvis utbygging vil selv med store unødvendige kostnader legge en varig begrensning på en bærekraftig utvikling av persontogtrafikken i Trøndelag og mellom Trondheim og Oslo. Dersom persontogtilbudet skal bidra til klimavennlig persontrafikk og arealutnyttelse i og rundt Trondheim som forutsatt i gjeldende NTP, kan det ikke skapes tvil om at strekningen Melhus - Steinkjer må bli dobbeltsporet. 3. Dovrebanen må konsolideres og videreutvikles For å reetablere tillit til, og bruk av jernbanen til godstransport må Dovrebanen sikre kapasitet og regularitet til både person- og godstog mellom Oslo og Trondheim. Fortsatt innsats for vedlikehold må kombineres med flere og forlengede kryssingsspor som kan håndtere godstoglengder på 750 meter, slik at samfunnet kan høste større gevinsten av investeringer og driftsutgifter på jernbaneinfrastrukturen. side 1 av 5

55 4. Rørosbanen må oppgraderes og elektrifiseres Elektrifisering og oppgradering vil i praksis gjøre korridoren Oslo-Trondheim dobbeltsporet mellom Hamar og Støren. Fornyelse med nytt signalanlegg og tilstrekkelig mange og lange kryssingsspor på Rørosbanen er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å overføre godstransport fra veg til bane. I konkurranse med vegtrafikken er det avgjørende at togtransporten har kapasitet og omkjøringsmulighet ved uforutsette hendelser, planlagte utbygginger og løpende vedlikehold. 5. Jernbanekulvert under E6 og sørvendte av-/påkjøringsramper må bygges som en del av ny motorveg mellom Tonstad og Jaktøyen, uten at det får konsekvens for framdriften. For å unngå dårlig omdømme og store merkostnader ved ombygging med dårlig trafikkavvikling, må jernbanekulvert under E6 raskt etableres som et fastpunkt for videre planlegging. Samferdselsdepartementet må snarest gi transportetatene økonomisk handlingsrom (oppdrag og bevilgning) til å samarbeide om planlegging og bygging av et transportsystem på Sandmoen, inkludert jernbanekulvert, som håndterer trafikksituasjonen etter at godsterminalen er kommet i drift. Terminalen må sikres gode inn- og utkjøringsmuligheter mot E6 slik at økt godsbiltrafikk ikke belaster øvrig vegnett. Samferdselsdepartementet må derfor om nødvendig stille finansing av påkrevede oppgraderinger av fylkesveger som for eksempel 704 og 736 (Brøttems- og Røddevegen) før selve terminalen er påbegynt. Det vil gi unødvendige trafikkavviklingsproblemer og være fordyrende for samfunnet som helhet dersom STFK, istedenfor å bygge en langsiktig løsning når vegene først skal oppgraderes, etter kort tid må bygge om nye veganlegg. Med tanke på at lokaltog og matebussruter vil være viktige elementer i framtidens kollektivtransport i Trondheim må utformingen av Sandmokrysset ha plass til utvikling av holdeplasser (inkl. g/s-veg) for busstopp langs E6 og en mulig bussrundrute langs Østre Rosten og Industriveien (Heimdal Tonstad/City syd - Sandmoen - Heimdal). Vedtak og saksframlegg oversendes jernbaneverket omgående. Samferdselskomiteen har behandlet saken i møte sak 9/15 Protokoll Fylkesrådmannen endret sin innstilling i møtet i punkt 2, avsnitt 3. Strekningen Melhus- Steinkjer ble endret til Heimdal-Stjørdal. Følgende forslag ble fremmet: Følgende forslag ble fremmet av Karin Bjørkhaug (Krf) på vegne av A og Krf: Tillegg: side 2 av 5

56 6. Det må tilrettelegges for bruk av klimanøytrale kjøretøy internt på logistikknutepunktet (truck, kraner ol.). I tillegg må det etableres ordninger, som f.eks. lade-punkt, slik at lokal og regional vare-distribusjon kan foregå klimanøytralt. Forslag fremmet av Torhild Aarbergsbotten (H), på vegne av H og FrP: Alternativ til innstillingen: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller seg bak Jernbaneverkets utredning og anbefaling om at det planlegges videre med Torgårdalternativet. Dette lokaliseringsalternativet vurderes som best på måloppnåelse på ikke prissatte konsekvenser og på lokal og regional utvikling. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller seg bak Jernbaneverkets råd om at neste planfase startes snarest med et samarbeid om logistikk og arealplanleggings om involverer næringsliv, togoperatører og øvrige interessenter i området. Terminalområdet på Torgård og tilkoblingstraseer er i dag under sterkt utbyggingspress fra mange private og offentlige aktører. Lokal og regional planmyndighet vil involveres tett i planarbeidet. 3. Sør-Trøndelag fylkeskommune anmoder om at tiltaket prioriteres med snarlig utbygging i Nasjonal transportplan NTP. Byggetrinn må gjennomføres slik at arealet på Brattøra kan frigjøres til byutviklingsformål. Trinn 2 må gjennomfør es slik at en effektiv godshåndtering oppnås, persontogfrekvensen fra Melhus kan økes og reisetid fra Oslo reduseres. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune ber om at utflytting av godsterminalen fra Brattøra og frigivelse av området til byutviklingsformål skjer så snart som mulig og tidfestes i utbyggingsrekkefølgen for nytt logistikknutepunkt. 5. Sør-Trøndelag fylkeskommune ber om at utforming av veg- og kryssløsning mellom E6, terminalen og samlasterne blir kvalitetssikret. Løsningen må ivareta kapasitetsbehovet for både terminalen og tilhørende næring som samlastere. Vegløsning må ha tilstrekkelig kapasitet slik at fremmedkjøring på lokalveger unngås. 6. Sør-Trøndelag fylkeskommune forutsetter at realisering av godsterminal på Torgård ikke forsinker utbygging av E6 sør. I forbindelse med utbygging av E 6 Sør Tonstad Jagtøyen, må jernbanekulvert under E6 raskt etableres som et fastpunkt for videre planlegging. Krysset på Sandmoen bør utbedres i forbindelse med E 6-utbyggingen. 7. For å sikre forutsigbarhet for godstransport på jernbanen og legge til rette for nasjonale målsettinger om økt godstransport på jernbane, er det avgjørende viktig at Dovrebanen får nødvendige kryssingssport og nødvendig vedlikehold utføres. 8. For å ivareta intermodaliteten i godsterminalen er det viktig at det legges til rette for god infrastruktur til og fra havna på Orkanger. Det er særlig viktig å få prioritert lokale veier i Orkanger som ivaretar gode trafikkløsninger for både havn og byutvikling. Votering Ved alternativ votering mellom innstillingen og Torhild Aarbergsbotten (H) sitt forslag, ble innstillingen vedtatt med 4 stemmer (A, Krf) (komitéleder benyttet seg av sin dobbeltstemme) Karin Bjørkhaug (Krf) sitt forslag ble enstemmig vedtatt. side 3 av 5

57 Vedtak Fylkestinget i Sør-Trøndelag viser til Jernbaneverkets brev til Samferdselsdepartementet av 14. januar 2015 vedlagt «Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen» og vil avgi følgende uttalelse: 1. Utredningen gir et godt beslutningsgrunnlag for lokaliseringsvalg og hurtig gjennomføring. Når en geografisk samlokalisering av godsterminal for båt og tog ikke lar seg realisere i Trøndelag, støtter Fylkestinget i Sør-Trøndelag jernbaneverkets anbefaling om rask utredning og full utbygging på Torgård. Nærhet til etablert næringsliv for transportskapende virksomheter øker sannsynligheten for mer gods på bane. En godsterminal på Søberg gir mindre sannsynlighet, og større usikkerhet for bedret trafikksikkerhet og lavere klimagassutslipp gjennom økt godstransport på jernbane. 2. Utbygging av godsterminalen må skje raskt og helhetlig, ikke trinnvis. En trinnvis utbygging medfører risiko for at godstransporten på jernbanen ikke blir konkurransedyktig og at tunellen mellom Torgård og Søberg aldri blir realisert. Uten at en helhetlig utbygging av godsterminal og jernbaneinfrastruktur for 750 meter lange godstog fra og med Alnabru og langs Dovre- og Rørosbanen etablerer tilfredsstillende regularitet og leveringssikkerhet for gods, er det en reell fare for at godsterminalen blir liggende som en lite brukt feilinvestering med betydelige merkostnader. En mislykket og avbrutt trinnvis utbygging vil selv med store unødvendige kostnader legge en varig begrensning på en bærekraftig utvikling av persontogtrafikken i Trøndelag og mellom Trondheim og Oslo. Dersom persontogtilbudet skal bidra til klimavennlig persontrafikk og arealutnyttelse i og rundt Trondheim som forutsatt i gjeldende NTP, kan det ikke skapes tvil om at strekningen Heimdal - Stjørdal må bli dobbeltsporet. 3. Dovrebanen må konsolideres og videreutvikles For å reetablere tillit til, og bruk av jernbanen til godstransport må Dovrebanen sikre kapasitet og regularitet til både person- og godstog mellom Oslo og Trondheim. Fortsatt innsats for vedlikehold må kombineres med flere og forlengede kryssingsspor som kan håndtere godstoglengder på 750 meter, slik at samfunnet kan høste større gevinsten av investeringer og driftsutgifter på jernbaneinfrastrukturen. 4. Rørosbanen må oppgraderes og elektrifiseres Elektrifisering og oppgradering vil i praksis gjøre korridoren Oslo-Trondheim dobbeltsporet mellom Hamar og Støren. Fornyelse med nytt signalanlegg og tilstrekkelig mange og lange kryssingsspor på Rørosbanen er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å overføre godstransport fra veg til bane. I konkurranse med vegtrafikken er det avgjørende at togtransporten har kapasitet og omkjøringsmulighet ved uforutsette hendelser, planlagte utbygginger og løpende vedlikehold. 5. Jernbanekulvert under E6 og sørvendte av-/påkjøringsramper må bygges som en del av ny motorveg mellom Tonstad og Jaktøyen, uten at det får konsekvens for framdriften. side 4 av 5

58 For å unngå dårlig omdømme og store merkostnader ved ombygging med dårlig trafikkavvikling, må jernbanekulvert under E6 raskt etableres som et fastpunkt for videre planlegging. Samferdselsdepartementet må snarest gi transportetatene økonomisk handlingsrom (oppdrag og bevilgning) til å samarbeide om planlegging og bygging av et transportsystem på Sandmoen, inkludert jernbanekulvert, som håndterer trafikksituasjonen etter at godsterminalen er kommet i drift. Terminalen må sikres gode inn- og utkjøringsmuligheter mot E6 slik at økt godsbiltrafikk ikke belaster øvrig vegnett. Samferdselsdepartementet må derfor om nødvendig stille finansing av påkrevede oppgraderinger av fylkesveger som for eksempel 704 og 736 (Brøttems- og Røddevegen) før selve terminalen er påbegynt. Det vil gi unødvendige trafikkavviklingsproblemer og være fordyrende for samfunnet som helhet dersom STFK, istedenfor å bygge en langsiktig løsning når vegene først skal oppgraderes, etter kort tid må bygge om nye veganlegg. Med tanke på at lokaltog og matebussruter vil være viktige elementer i framtidens kollektivtransport i Trondheim må utformingen av Sandmokrysset ha plass til utvikling av holdeplasser (inkl. g/s-veg) for busstopp langs E6 og en mulig bussrundrute langs Østre Rosten og Industriveien (Heimdal Tonstad/City syd - Sandmoen - Heimdal). Vedtak og saksframlegg oversendes jernbaneverket omgående. 6. Det må tilrettelegges for bruk av klimanøytrale kjøretøy internt på logistikknutepunktet (truck, kraner ol.). I tillegg må det etableres ordninger, som f.eks. lade-punkt, slik at lokal og regional vare-distribusjon kan foregå klimanøytralt. side 5 av 5

59 Melhus kommune VEGLYSNORM FOR MELHUS KOMMUNE Saksansvarlig Tore Jensen Arkivsak 15/70 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune», gjeldende fra 1. mars Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. Vedlegg: 1. Veglysnorm for Melhus kommune Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved stadig flere utbygginger i Melhus kommune stilles det krav om etablering av infrastruktur, blant annet veglys. Ved noen anledninger skal kommunen ta over disse. Samtidig er mye av veglysene i Melhus kommune svært gamle, hvilket medfører store ekstra kostnader med drift og vedlikehold. Det er et behov for utskifting av store deler av veglysanlegget. Rådmannen foreslår at Melhus kommune vedtar å innføre en egen norm for veglys. Denne normen skal sikre at all utbygging, samt drift og vedlikehold gjennomføres på en slik måte at Melhus kommune får et enhetlig resultat med et forutsigbart og kostnadseffektivt drift og vedlikehold. Det vil også være ønskelig at en veglysnorm tar høyde for framtidige offentlige krav. Den 13. april 2015 trer fase to av EU sitt økodesigndirektiv i kraft. Dette innebærer blant annet at fra denne datoen vil all produksjon og salg av kvikksølvdamppærer bli forbudt. Melhus kommune benytter disse i omtrent en tredjedel av alle veglysarmaturene. I kommuneplanens samfunnsdel har Melhus satt seg som mål å føre «en bærekraftig og langsiktig miljø-, klimaog energipolitikk». Både økonomisk og miljømessig er det dermed ønskelig at forbruket av strøm går ned, samt at bruken av armaturer med miljøskadelige stoffer blir skiftet ut. Det er derfor lagt opp til i størst mulig grad bruk av moderne LED armaturer på alle nye veglysanlegg. LED armaturer bruker i liten grad miljøskadelige stoffer. Armaturene er av god kvalitet og har svært lang levetid (opp mot 25 år ved normal driftstid, timer per år). De er også mer robuste og har god fargegjengiving. ENOVA har oppfordret kommunene til å søke støtte til oppgradering av veglys, særlig med tanke på utskifting av armaturer med kvikksølvdamppærer til LED. For at Melhus kommune skal kunne søke om en slik støtte må en overordnet plan for utskifting av veglysene legges fram. Det må også kunne dokumenteres at tiltakene vil kunne gi en besparelse på minimum kwh/år etter utskiftingsperioden. Støtten inkluderer også overgang til avanserte styringssystemer. Avanserte styringssystemer kan blant annet gi besparelser i strømforbruket ved å dimme ned veglysene i perioder med lav eller ingen trafikk (eksempel nattesenkning mellom kl 0100 til 0600). Utskiftingsperioden kan maks være tre- til fire år.

60 Olje og energidepartementet har i «Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester» satt krav til at all strøm inkludert veglys skal måles innen 1. januar Per i dag er det meste av forbruk til veglys i Melhus kommune i hovedsak basert på estimert forbruk (dvs ikke målt). Når veglysene skal måles er det et behov for å kartlegge alle koblingspunkter til disse. Dette fordi strømmålere må etableres i forbindelse med hvert enkelt koblingspunkt. Flere steder er Melhus kommunes veglys koblet direkte sammen med veglys tilhørende Statens Vegvesen. I disse tilfellene må nye koblingsskap med plass til målere etableres. Arbeidet med alle koblingsskap med målere må gjennomføres før fristen 1. januar Det er gjennomført en vurdering av omfanget, og det er vurdert at ca 130 målere må etableres. For å sikre forutsigbare utgifter ved utskiftingen av armaturer med kvikksølvdamppærer samt etablering av nye koblingspunkter med strømmålere vil det være fornuftig og ta dette med i et anbudsdokument der den daglige drift og vedlikeholdet av veglysene kombineres med utskiftinger av armaturer. Det bør også legges opp til at resterende veglys i kommunen skiftes ut til LED innenfor samme periode. Dette for å spare energi og få rimeligere drift og vedlikehold. For å sikre at Melhus kommune vil kunne få støtte fra ENOVA, bør et anbud i den forbindelse ikke ha varighet lengre enn til 1. januar 2019 (jfr krav fra ENOVA om en gjennomføringsperiode på maks 3-4 år), der det forutsettes av armaturer og koblingspunkter med målere er ferdigstilt til denne datoen. Riktig veglys er også viktig med tanke på trafikksikkerhet, særlig ovenfor myke trafikanter. Det har stor innvirkning på trivselen i nærmiljøet, samt er kriminalitetsforebyggende. Vurdering: Kommunestyret i Melhus kommune vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune» for å sikre en enhetlig utforming av veglysanleggene i kommunen. Erfaringer med bruk av LED armaturer i Melhus, Trondheim og Steinkjer kommune har lagt grunnlag for valg av armaturtyper i veglysnormen. Det er allikevel en stadig utvikling på markedet innenfor veglys og det er derfor nødvendig og kunne oppdatere en veglysnorm ut fra nye krav og ny teknologi. Derfor er det fornuftig at veglysnormen er et levende dokument. Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. En kartlegging av alt eksisterende kommunalt veglys og utarbeidelse av anbudsgrunnlag til drift og vedlikehold samt utskifting av veglys vil være omfattende. Dette arbeidet må utføres av en godkjent elektrokonsulent. Grunnlaget vil også kunne brukes til å søke støtte fra ENOVA. Det er estimert et behov for en engangsbevilling på kr ,- til registrering av eksisterende veglysanlegg og til utarbeidelse av anbud for drift og vedlikehold, samt utskifting av veglys. Det foreslås at denne engangsbevillingen vurderes og tas med i behandling av tertialoppgjøret.

61 Veglysnorm for Melhus kommune Retningslinjer for utbygging og overtakelse av vegbelysning i Melhus kommune Vedtatt i sak PS. av Melhus kommunestyre den..., utgave 1.0 Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig