Oppmøte/ samkjøring fra Melhus rådhus til Høvringen renseanlegg kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppmøte/ samkjøring fra Melhus rådhus til Høvringen renseanlegg kl. 08.15."

Transkript

1 Møteinnkalling Komite for teknikk og miljø Høvringen renseanlegg, Trondheim kl Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Oppmøte/ samkjøring fra Melhus rådhus til Høvringen renseanlegg kl Saksliste 1/15 15/470 Åpent Delegerte vedtak tom /15 15/470 Åpent Refererte journalposter tom /15 15/439 Åpent Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering 4/15 14/6652 Åpent Høring - faggrupperapport "Forenkling av utmarksforvaltningen" 5/15 14/4979 Åpent 90/5 Nytt inngangsparti, klage på vedtak 6/15 14/6017 Åpent Tilsynsstrategi Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune 7/15 15/53 Åpent ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER /15 15/170 Åpent Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen 9/15 15/70 Åpent VEGLYSNORM FOR MELHUS KOMMUNE 10/15 15/467 Åpent DRIFTSENTRAL FOR SEKSJON VEG, VANN OG AVLØP 11/15 15/350

2 Åpent FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 MELHUS KOMMUNE 12/15 15/227 Åpent Kommunens mest attraktive friluftsområde 13/15 14/6239 Unntatt offentlighet - Ofl 13, fvl 13 Lukket DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK Minigraver Melhus kommune, Jostein Jarl Sunnset møteleder Mari Grongstad møtesekretær

3 Sak 1/15 Delegerte vedtak tom Arkivsaksnummer 15/470 Saksansvarlig: Mari Grongstad Komite for teknikk og miljø PS 1/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. DS BYG 663/14 14/6654 AREAL/BYGG/INFU Daiva Sarakinskaite Søknad avslått Delegert behandling byggesak - Nybygg frittliggende garasje på gnr/bnr 96/8 DS BYG 1/15 14/6511 AREAL/BYGG/GRKO Godkjent Delegert behandling - byggesak - 97/15 Rehabilitering av piper skorstein DS BYG 5/15 14/6606 AREAL/BYGG/INFU Bård Kjørsvik Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Tilbygg til hytte på gnr/bnr 182/33 DS BYG 9/15 14/6044 AREAL/BYGG/KJESTA Ola Lorents Brodal Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 84/2 Tilbygg - bolig og låve DS BYG 11/15 14/6521 AREAL/BYGG/GRKO Arvid Solberg Godkjent Delegert behandling - byggesak - 78/9 Ettergodkjenning - bruksendring DS BYG 15/15 14/5725 AREAL/BYGG/GRKO Melhus kommune v/ Selbekk Godkjent Delegert behandling - byggesak - 91/2 Brann og nødlysanlegg DS BYG 16/15 14/5598 AREAL/BYGG/INFU Arne Petter Fossen Søknad innvilget Delegert behandling byggesak - Nybygg bolig på gnr/bnr 19/2

4 DS BYG 17/15 14/6012 AREAL/BYGG/GRKO Godkjent Delegert behandling - byggesak - 88/6 Tillatelse til tiltak- Riving DS BYG 25/15 14/6705 AREAL/BYGG/THETOE Godkjent Delegert behandling - byggesak - 236/18 rehabilitering av pipe Skorstein DS BYG 26/15 15/192 AREAL/BYGG/INFU Hege Victoria Skjerdingstad Staurseth Søknad innvilget Delegert behandling byggesak - Riving og tilbygg til eksisterende driftsbygning gnr/bnr 82/1 DS DEL 20/15 14/3049 AREAL/BYGG/NASM Rune Sunnset Godkjent Melding om delegert vedtak - delingssak. 146/1 Opprettelse av grunneiendom. Fradeling av Sunnset sag. DS DEL 22/15 13/9297 AREAL/BYGG/NASM Bjørn Erik Indset Godkjent Melding om delegert vedtak - delingssak - 150/6 Opprettelse av grunneiendom - Makeskifte DS UT 18/15 14/3908 AREAL/BYGG/BESO Arne Magnar Ødegaard Pålegg gitt 185/4 Pålegg om å søke utslippstillatelse Varsel om tvangsmulkt DS 2/15 14/6752 TEK/TEK/TORJEN Nina Andresen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 43/49 - Søknad om avkjørsel - Rogavegen - Letesvegen Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel DS 4/15 14/4663 AREAL/LAND/JEGR Søknad avslått Melding om delegert vedtak - Båter på Svorksjøen - Motorstørrelse DS 6/15 15/42 AREAL/LAND/JEGR Arne Morten Storsve Godkjent Delegert vedtak - Tillatelse til bruk av snøskuter i Melhus kommune i perioden Arne Morten Storsve - 365/58

5 DS 8/15 14/6660 TEK/TEK/OLKV Kjell Sandmo Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 193/11 Søknad om tilkobling til offentlig vann DS 12/15 14/6661 TEK/TEK/OLKV Bente Eidem Eggen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 61/13 Søknad om tilkobling til offentlig avløp DS 13/15 14/6737 TEK/TEK/OLKV Heidi og Lard Reitaas Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 61/12 Søknad om tilkobling til offentlig avløp DS 14/15 15/171 TEK/TEK/TORJEN Geir Thomas Berg Godkjent Melding om delegert vedtak - Midlertidig avkjøring Riving av reduksjonsbassseng på eiendommen 35/12 DS 27/15 14/6707 AREAL/BYGG/THETOE Terje Sigbjørn Ekerhovd Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - rehabilitering av pipe gnr/bnr 236/22 Skorstein DS 30/15 15/306 AREAL/LAND/JEGR Kurt Helgemo Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARKOG VASSDRAG FOR BRUK AV SNØSCOOTER ETTER FORSKRIFT DS 31/15 15/304 AREAL/LAND/JEGR Aaste Kaasa Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARKOG VASSDRAG FOR BRUK AV SNØSCOOTER ETTER FORSKRIFT DS 32/15 15/397 AREAL/BYGG/THETOE Nina Andresen og Inge Dybdalsbakk Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - riving av bygning gnr/bnr 43/49 DS 33/15 14/6718 TEK/TEK/OLKV Børø Byggservice AS Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 238/262/275 TILKOBLING TIL OFFENTLIG VANN OG AVLØP Teialia 11-13

6 DS 35/15 14/4201 AREAL/LAND/KRRI Bjørn Lyngen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 213/3 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKNING Tidligere behandlinger og vedtak

7 Sak 2/15 Refererte journalposter tom Arkivsaksnummer 15/470 Saksansvarlig: Mari Grongstad Komite for teknikk og miljø PS 2/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 14/ UTVIKL/UTVIKL/EGHA Det kongelige landbruks- og matdepartement Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten 14/ AREAL/BYGG/KJESTA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 36/1 Klagebehandling - overtredelsesgebyr for riving av våningshus uten tillatelse - kommunens vedtak stadfestes 14/ AREAL/LAND/RIEI Tore Rimol 38/1 Oppsigelse av avtale om tursti Tore Rimol - Punkt 11 i avtalen Tidligere behandlinger og vedtak

8 Sak 3/15 Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering Arkivsaksnummer 15/439 Saksansvarlig: Jan Henrik Dahl Komite for liv og lære PS 3/15 Komite for teknikk og miljø PS 3/15 Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Tilbudspakke 3. Prosjekt-hjemmeside med skole- og barnehageaktivitetene Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Økonomi- og handlingsplan Saksutredning: Saksopplysninger: Prosjekt Klima, miljø og livsstil gjennomføres i henhold til Melhus kommunes Klima og energiplan og miljøledelsesprogram ISO (jf. Økonomi- og handlingsplan pkt , og ). Prosjektet drives av Utviklingsseksjonen i samarbeid med Bygg og eiendom, og retter seg mot alle skoler og barnehager i kommunen, samt lag og organisasjoner. Her formidles kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Prosjektet benytter seg av skolers og barnehagers nærområder som læringsarena, og søker å gi barn og ungdom lokal identitet og naturglede. Prosjektgruppe: Signy Ryther Overbye, rådgiver (prosjektleder), Utviklingsseksjonen Marte Aursand, rådgiver/naturoppsyn, Utviklingsseksjonen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjonen Styringsgruppe: Morten Bostad, ass rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom muntlig og skriftlig formidling løfter prosjektet frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peker på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet.

9 Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming. For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskole som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår også å bidra til naturglede og framtidshåp. Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner viser prosjektet hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske mangfoldet i naturen, inkludert våre egne nærområder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling tydeliggjør vi derfor behovet for å se energi- og ressursbruk - og miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse. Inkludert i prosjektet ligger et eget pilotprosjekt i samarbeid med Bygg og eiendom. Her vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og handlingsalternativ søker prosjektet å motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert forbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den delen av prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Resultat pr Gjennomført 18 skole- og barnehagebesøk. Gjennomført formidling og aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken overfor 964 elever, 86 barnehagebarn og 89 lærere. Gjennomført skoletur for tredjetrinn ved Flå skole til Heimdal varmesentral og Envinas gjenbruksplass på Melhus. Gjennomført Miljø og klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med Envina IKS Gjennomført egen Miljø og klimadag med mannequin-oppvisning basert på redesign i rådhuskantina Markering av Envinas 10-årsjubileum i forbindelse med Miljø og klimadagen Egen plan for gjennomføring av energisparepilot ved Flå skole 2015 På kommunens nettside under tema Miljø og klima ligger en rekke artikler om våre gjennomførte aktiviteter, og prosjektet har også fått god mediedekning.

10 Vurdering: Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. Spredningen av miljøgifter påvirker også dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. Prosjektet Klima, miljø og livsstil tilbyr foredrag, aktivitet og uteskole, og peker på konkrete handlingsalternativ slik at vi hver for oss og sammen kan gå fra ord til handling. Prosjektet søker å skape naturglede og samhørighet, peke på løsninger og gi barn og unge framtidshåp. Tilbakemeldingen vi får fra skoler og elever viser at prosjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert kunnskap/realisme og en løsningsorientert problemfokusering. Uteskole som læringsarena gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagområder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert og en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvor barn og unge har fått muligheten for refleksjon sammen, har vi sett har gitt motivasjon for læring. Vi er i tillegg imponert over barn og unges kunnskap om samfunnet, og evnen de har til å formulere mulige løsninger på nye utfordringer. Det er allerede planlagt stor aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prosjektet for foreldre og foresatte i de ordinære møtearenaene i skoler og barnehager. Erfaringene fra prosjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skoler ønsker å utvikle et eget kompetansenettverk for lærere innenfor prosjektets temaområde i samarbeid med prosjektet. I tillegg til energisparepiloten ved Flå skole håper vi at prosjektet får kapasitet til å gjennomføre en skolehagepilot. Komiteen får en muntlig presentasjon i møtet. Tidligere behandlinger og vedtak

11 Sak 4/15 Høring - faggrupperapport "Forenkling av utmarksforvaltningen" Arkivsaksnummer 14/6652 Saksansvarlig: Jan Henrik Dahl Komite for teknikk og miljø PS 4/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune støtter de tiltak og prinsipper for tiltakene som faggrupperapporten Forenkling av utmarksforvaltningen legger fram. Kommunen som førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder utmark, vil etter Melhus kommunes oppfatning bidra til forenkling, mer forutsigbarhet for brukerne og en mer helhetlig utmarksforvaltning, ved at en forholder seg til ett forvaltningsorgan. Det forutsettes at kommunen tilføres tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom, der roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet til å løse oppgaven, noe som innebærer styrket kompetansetilbud og personalressurser til å løse oppgaven. Vedlegg: 1. Høringsbrev fra KMD, datert Rapport fra faggruppe Forenkling av utmarksforvaltningen. Desember Invitasjon, høringsmøte om utmarksforvaltningen Saksutredning: Saksopplysninger: Kommunal og moderniseringsdepartementet (i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet) har sendt på høring en faggrupperapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Rapporten er del av regjeringens arbeid med å styrke lokaldemokratiet (Sundvollen-erklæringen pkt 8). Forslagene fra faggruppen skulle legge til grunn at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. KMD som oppdragsgiver har holdt noen oppgaver utenfor gruppens arbeid. Årsakene er enten at oppgavene er knyttet til helt bestemte geografiske områder, eller at det pågår prosesser som kan komme til å endre oppgavene eller forvaltningen av dem. Dette gjelder bl.a. følgende oppgaver: Strandsonen definert som 100m langs kysten. Rovviltforvaltningen. Den nåværende forvaltningsmodellen skal evalueres i Motorferdsel i utmark. Det foreligger forslag til endring i motorferdselloven som vil gi flere oppgaver og økt ansvar til kommunene. Kommunene identifiseres av faggruppen som viktigste lokalmyndighet med ansvar for en rekke utmarksrelaterte oppgaver i dag innen miljø, landbruk og arealplanlegging. De viktigste oppgavene som behandles i rapporten er: Planlegging og byggesak Tilrettelegging for friluftsliv Lokal næringsutvikling

12 Oppnevning av lokale fjellstyrer og forslag til representanter i regionale villreinområder og verneområdestyrer. Deltakelse i utformingen av regionale planer, forvaltningsplaner og forskrifter Forvaltning av anadrome laksefisk og innlandsfisk Fylkeskommunen har i dag ansvar for: Forvaltning av innlandsfisk, bortsett fra sårbare og truede arter og anadrome laksefisk. Viltforvaltning: Jaktbare arter unntatt villrein Regionale planer og handlingsprogram, herunder for villreinstammen Friluftsliv Fylkesmannen har i dag ansvar for en rekke oppgaver innen landbruk og miljøvern som har betydning i utmarka. Oppgaver som faggruppen har behandlet: Kontroll og klageinstans for en rekke lover innen utmarksforvaltning. Forvaltning av visse bestander av innlandsfisk. Områdevern etter naturmangfoldloven. Områdeforvaltning av villrein Faggruppen mener at utmarksforvaltningen i dag er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne (lovverk og forvaltningsregimer er beskrevet fra side 11 i rapporten). Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig, noe som beskrives slik: Det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert. Det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer. Det er uklare og ofte lite forenlige mål på nasjonalt nivå. De kommunene som er trukket inn i arbeidet med rapporten er opptatt av at forvaltningen i realiteten skal være lokal. De ønsker flere oppgaver dersom handlingsrommet blir større (s.20 i rapporten). Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene: Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan. Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll. Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås bl.a. følgende: Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser, samt fiske- og viltoppgaver. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene. For verneområder bør vernemyndigheten få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser.

13 Gruppen foreslår igangsetting av kompetanseutviklingstiltak for kommunene. Tiltakene samlet skal gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning. Vurdering: Rådmannen konstaterer, som faggruppen, at kommunen allerede har mange oppgaver i utmarksforvaltningen, blant annet gjennom plan- og bygningsloven, landbrukslovgivningen og miljølovgivningen. Likevel blir kommunens handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite samordnet sektorforvaltning. Når faggruppen foreslår at flere oppgaver overføres til kommunen innebærer det en forenkling for brukerne, det vil også bidra til at kommunens rolle blir mer synlig, samtidig som det ansvarliggjør kommunen i utmarksforvaltningen. Hvis kommunen skal være førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder forvaltning av utmark, innebærer det at kommunen blir bindeleddet mellom brukerne og andre deler av forvaltningen. Dette vil etter rådmannens oppfatning bidra til forenkling, mer forutsigbarhet for brukerne og en mer helhetlig utmarksforvaltning, ved at en forholder seg til ett forvaltningsorgan. Førstelinjeansvar for kommunen vil gi én dør inn og én dør ut av forvaltningsapparatet. Kommunen vil kunne gi brukerne veiledning om rettsregler, søknadsprosesser og arealstatus i kommunen. Det vil være kommunens ansvar å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne. Samtidig vil kommunen kunne drive kompetansebygging innen feltet. Dette innebærer imidlertid at det må tilføres kommunen tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom, der roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet til å løse oppgaven, noe som innebærer styrket kompetansetilbud og personalressurser til å løse oppgaven. Tidligere behandlinger og vedtak

14 Sak 5/15 90/5 Nytt inngangsparti, klage på vedtak Arkivsaksnummer 14/4979 Saksansvarlig: Ingrid Furunes Komite for teknikk og miljø DS 612/14 Komite for teknikk og miljø PS 5/15 Rådmannens forslag til vedtak Vedtak fattet i saknr 612/14 om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5 opprettholdes. Tiltaket er ikke betinget av ny eller endret atkomst, eller rett til atkomst, og klagen tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Delegert behandling saknr 393/06 dat: Klage på vedtak fra nabo gnr/bnr 90/88 dat: Ikke sluttført klagebehandling saknr 2/07 dat: Brev fra nabo vedrørende opprydding i gamle saker dat: Svar fra kommunen dat: Brev fra nabo med bl a krav om at klage sluttføres dat: Melding om forvaltningssak til tiltakshaver gnr/bnr 90/5 dat: Delegert behandling, nytt vedtak etter klage dat: Klage på vedtak fra nabo gnr/bnr 90/88 dat: Kartutsnitt, flyfoto fra 2005 og fra 2011 dat: Saksutredning: Det vises til saksutredning datert , som redegjør for bakgrunnen for saken som gjelder flytting av et inngangsparti og med tilhørende mindre tilbygg på eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5. Som det framgår i saksframlegget er dette inngangspartiet nå etablert for lenge siden, og kommunens vurdering er at tiltaket ikke var betinget av ny eller endret atkomst eller rettighet til atkomst. Eiendommen gnr/bnr 90/5 har ikke atkomst over gnr/bnr 90/88. Klage på vedtak: Klage er framsatt innenfor klagefrist og av en med rettslig klageinteresse, eier av naboeiendom gnr/bnr 90/88. Klagen omfatter ikke selve byggetiltaket, men klager viser til at det ikke foreligger en avtale om atkomst og parkering til eiendommen gnr/bnr 90/5. Klager krever derfor at saken stoppes og at kommunen pålegger tiltakshaver å legge en plan for atkomst og parkering. Han viser i tillegg til at det eneste som kan aksepteres er at hans eiendom kan skjermes med et gjerde. Vurdering: Omsøkte tiltak, søknad om flytting av inngangsparti med et tilhørende mindre tilbygg, berører ikke atkomsten til eiendommen, eller retten til atkomst til eiendommen. Eiendommens atkomst er ikke over klagers eiendom, gnr/bnr 90/88, og det er heller ikke sannsynlig et det er behov for parkering på gnr/bnr

15 90/88. Dersom det likevel skjer at det i tilknytting til gnr/bnr 90/5 trafikkeres på eiendommen gnr/bnr 90/88, er dette et forhold av privatrettslig art og som ikke har sammenheng med tillatelse til flytting av inngangspartiet. Dette gir ikke grunnlag til å trekke tilbake tillatelse til oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5, slik klager ønsker. Tidligere behandlinger og vedtak

16 Sak 6/15 Tilsynsstrategi Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune Arkivsaksnummer 14/6017 Saksansvarlig: Øyvind Aundal Komite for teknikk og miljø PS 6/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune vedtar med tråd i byggesaksforskriftens 15-1 dokumentet «Tilsynsstrategi 2015: Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune». Vedlegg: 1. Tilsynsstrategi 2015: Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Strategiplan for tilsyn i Melhus kommune vedtatt av komite for teknikk og miljø Saksutredning: Plan- og bygningslovens 25-1 og byggesaksforskriftens kap. 15 fastslår kommunens plikt til å føre byggesakstilsyn. Tilsynet skal ha et slikt omfang at kommunen kan avdekke regelbrudd. Gjennom byggesaksforskriftens 15-3 settes det tidsavgrensede krav til tilsyn. Ut over disse bestemmer kommunen selv fokusområder, metoder, omfang og intensitet i tilsynet. Kommunene oppfordres til å samarbeide om tilsyn. Byggesaksforskriftens 15-1 sier at kommunen skal utarbeide en strategi for tilsynet etter plan- og bygningslovens 25-1, og hva den skal inneholde. Vurdering: Byggesakstilsyn er en lovpålagt oppgave. Likevel blir tilsynet ofte nedprioritert i en travel arbeidshverdag til fordel for byggesaksbehandlingen. Dårlig kapasitet og lav prioritet fører til lav tilsynsfrekvens, og det fører videre til lite utvikling av kompetanse. Små og mellomstore kommuner kan ikke sette av egne ressurser til tilsyn, og det oppfordrede kommunesamarbeidet er lite utviklet. Melhus kommune har en strategiplan for tilsyn fra Tilsynsstrategien skal revideres annethvert år. Tilsynsstrategien fra 2012 hadde fokus på de tidsavgrensede tilsynstemaene i forskriftens 15-3, oppfølging og tilsyn i forhold til antatte ulovlighetssaker oppdaget gjennom eiendomsskatteprosjektet, ordinær ulovlighetsoppfølging og dokumenttilsyn ved uønskede hendelser.

17 Tilsynsstrategien for 2015 er i det vesentlige en videreføring av strategien fra Hovedfokus i perioden er: - Tidsavgrensede tilsynstemaer ifølge SAK Store byggeprosjekter i Melhus sentrum - Deponering av fremmedmasser på dyrket mark - Ulovlighetsoppfølging - Oppbygging av kompetanse og kapasitet i organisasjonen - Rutiner Virksomhet Arealforvaltning v/faggruppe plan og byggesak har ansvaret for byggesakstilsynet. Det er et ønske om samarbeid med andre relevante tilsynsmyndigheter. Melhus kommune skal bidra til utvikling av tilsyn lokalt og være en konstruktiv samarbeidspartner for andrekommuner i et fremtidig interkommunalt samarbeid om tilsyn. Strategien sier at medarbeiderne skal ha en kontinuerlig oppdatering på endringer i relevante lover og forskrifter. Byggesakstilsynet skal finansieres over det ordinære byggesaksgebyret. Det skal føres tilsyn med 5 % av byggesakene i Melhus kommune. Tidligere behandlinger og vedtak

18 Sak 7/15 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Arkivsaksnummer 15/53 Saksansvarlig: Ellen Hoff Haugen Komite for liv og lære PS 6/15 Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Kommunestyret PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai Prosjektrapport på «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for vedtatt i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby plasser til flyktningene i IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.

19 Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot personer i av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble personer bosatt flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for datert , der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving»

20 - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt) Både Familie og forebygging v/nav og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan : Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 4 boliger) Privat bolig 5 personer (fordelt på 4 boliger)

21 2012: Kommunal bolig 6 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under: Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie ,- 2 Familie ,- 2 Liten familie/par ,- 2 Enslige ,- 12 Sum ,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie). Tidligere behandlinger og vedtak

22 Sak 8/15 Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen Arkivsaksnummer 15/170 Saksansvarlig: Morten Bostad Komite for liv og lære PS 5/15 Komite for teknikk og miljø PS 8/15 Formannskapet PS / Kommunestyret PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for Vedlegg: 1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Tilstandsrapport barnehagebygg Økonomi- og handlingsplan Saksutredning: Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr i økonomi- og handlingsplan til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er: 1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid barnehage (kommunal). 2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole 3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med intensjon å være ferdig med denne utredningen medio juni 2014.

23 Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra eier av RF på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i Senere fikk kommunen beskjed om at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med eier av RF kom i gang høsten Resultatet etter flere møter er enighet om kommunal overtakelse av RF innen Det har vært holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2 barnehagene på Korsvegen dette skjedde i desember Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr barn er over 3 år og 28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter. Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen: Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid» betyr er en robust løsning i et års perspektiv. Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan Det er også tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken for å vurdere helheten i området. Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er befolkningsprognose for Trondheimsregionen : TR2014. Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad. År Gåsbakk en Korsveg en Kapa - sitet * *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer. Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken: Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides. Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift dagens arealer Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden :

24 Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse. Distrikt Kapasitet Gåsbakken Korsvegen Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i Rådmannen ser at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall storbarnsekvivalenter øke utover t kapasiteten på 86 et års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken noe for liten. Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86 storbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i et års perspektiv så bør behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage. Lokalisering. Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag. RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA. Leieavtalen er sagt opp men løper til medio 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendommen til salgs med en prisantydning på 13 millioner. Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen trer kommunen inn i leieavtalen med Korsvegen Næringspark. RF s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for små i en langsiktig barnehageløsning for Korsvegen. Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett, innebærer dette at husleieloven trer inn. 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale» Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som drives i lokalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives. Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning til overføring. Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må forventes ikke å kunne oppfylle sine leieplikter

25 Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid skole anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny kommunal barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendommen til Korsvegen Næringspark DA. Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen. En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser. Med en nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill. kroner. I forhold til det kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en merutgift på om lag 0,9 mill. kroner årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13 mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner. Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner. En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6 avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som er godkjent for 86 barn utgjør brutto 542 m2. Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra Korsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god del høyere ved bygging av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til Korsvegen Næringspark AS må disse utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser på befolkningsframskrivingen utover. Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med SFO på skolen. Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skole i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020. Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen: Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis opphører. Ellers er alternativet likt alternativ to. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges.

26 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for Tidligere behandlinger og vedtak

27 Sak 9/15 VEGLYSNORM FOR MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer 15/70 Saksansvarlig: Tore Jensen Komite for teknikk og miljø PS 9/15 Formannskapet PS / Kommunestyret PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune», gjeldende fra 1. mars Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. Vedlegg: 1. Veglysnorm for Melhus kommune Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved stadig flere utbygginger i Melhus kommune stilles det krav om etablering av infrastruktur, blant annet veglys. Ved noen anledninger skal kommunen ta over disse. Samtidig er mye av veglysene i Melhus kommune svært gamle, hvilket medfører store ekstra kostnader med drift og vedlikehold. Det er et behov for utskifting av store deler av veglysanlegget. Rådmannen foreslår at Melhus kommune vedtar å innføre en egen norm for veglys. Denne normen skal sikre at all utbygging, samt drift og vedlikehold gjennomføres på en slik måte at Melhus kommune får et enhetlig resultat med et forutsigbart og kostnadseffektivt drift og vedlikehold. Det vil også være ønskelig at en veglysnorm tar høyde for framtidige offentlige krav. Den 13. april 2015 trer fase to av EU sitt økodesigndirektiv i kraft. Dette innebærer blant annet at fra denne datoen vil all produksjon og salg av kvikksølvdamppærer bli forbudt. Melhus kommune benytter disse i omtrent en tredjedel av alle veglysarmaturene. I kommuneplanens samfunnsdel har Melhus satt seg som mål å føre «en bærekraftig og langsiktig miljø-, klimaog energipolitikk». Både økonomisk og miljømessig er det dermed ønskelig at forbruket av strøm går ned, samt at bruken av armaturer med miljøskadelige stoffer blir skiftet ut. Det er derfor lagt opp til i størst mulig grad bruk av moderne LED armaturer på alle nye veglysanlegg. LED armaturer bruker i liten grad miljøskadelige stoffer. Armaturene er av god kvalitet og har svært lang levetid (opp mot 25 år ved normal driftstid, timer per år). De er også mer robuste og har god fargegjengiving. ENOVA har oppfordret kommunene til å søke støtte til oppgradering av veglys, særlig med tanke på utskifting av armaturer med kvikksølvdamppærer til LED. For at Melhus kommune skal kunne søke om en slik støtte må en overordnet plan for utskifting av veglysene legges fram. Det må også kunne dokumenteres at tiltakene vil kunne

28 gi en besparelse på minimum kwh/år etter utskiftingsperioden. Støtten inkluderer også overgang til avanserte styringssystemer. Avanserte styringssystemer kan blant annet gi besparelser i strømforbruket ved å dimme ned veglysene i perioder med lav eller ingen trafikk (eksempel nattesenkning mellom kl 0100 til 0600). Utskiftingsperioden kan maks være tre- til fire år. Olje og energidepartementet har i «Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester» satt krav til at all strøm inkludert veglys skal måles innen 1. januar Per i dag er det meste av forbruk til veglys i Melhus kommune i hovedsak basert på estimert forbruk (dvs ikke målt). Når veglysene skal måles er det et behov for å kartlegge alle koblingspunkter til disse. Dette fordi strømmålere må etableres i forbindelse med hvert enkelt koblingspunkt. Flere steder er Melhus kommunes veglys koblet direkte sammen med veglys tilhørende Statens Vegvesen. I disse tilfellene må nye koblingsskap med plass til målere etableres. Arbeidet med alle koblingsskap med målere må gjennomføres før fristen 1. januar Det er gjennomført en vurdering av omfanget, og det er vurdert at ca 130 målere må etableres. For å sikre forutsigbare utgifter ved utskiftingen av armaturer med kvikksølvdamppærer samt etablering av nye koblingspunkter med strømmålere vil det være fornuftig og ta dette med i et anbudsdokument der den daglige drift og vedlikeholdet av veglysene kombineres med utskiftinger av armaturer. Det bør også legges opp til at resterende veglys i kommunen skiftes ut til LED innenfor samme periode. Dette for å spare energi og få rimeligere drift og vedlikehold. For å sikre at Melhus kommune vil kunne få støtte fra ENOVA, bør et anbud i den forbindelse ikke ha varighet lengre enn til 1. januar 2019 (jfr krav fra ENOVA om en gjennomføringsperiode på maks 3-4 år), der det forutsettes av armaturer og koblingspunkter med målere er ferdigstilt til denne datoen. Riktig veglys er også viktig med tanke på trafikksikkerhet, særlig ovenfor myke trafikanter. Det har stor innvirkning på trivselen i nærmiljøet, samt er kriminalitetsforebyggende. Vurdering: Kommunestyret i Melhus kommune vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune» for å sikre en enhetlig utforming av veglysanleggene i kommunen. Erfaringer med bruk av LED armaturer i Melhus, Trondheim og Steinkjer kommune har lagt grunnlag for valg av armaturtyper i veglysnormen. Det er allikevel en stadig utvikling på markedet innenfor veglys og det er derfor nødvendig og kunne oppdatere en veglysnorm ut fra nye krav og ny teknologi. Derfor er det fornuftig at veglysnormen er et levende dokument. Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. En kartlegging av alt eksisterende kommunalt veglys og utarbeidelse av anbudsgrunnlag til drift og vedlikehold samt utskifting av veglys vil være omfattende. Dette arbeidet må utføres av en godkjent elektrokonsulent. Grunnlaget vil også kunne brukes til å søke støtte fra ENOVA. Det er estimert et behov for en engangsbevilling på kr ,- til registrering av eksisterende veglysanlegg og til utarbeidelse av anbud for drift og vedlikehold, samt utskifting av veglys. Det foreslås at denne engangsbevillingen vurderes og tas med i behandling av tertialoppgjøret. Tidligere behandlinger og vedtak

29 Sak 10/15 DRIFTSENTRAL FOR SEKSJON VEG, VANN OG AVLØP Arkivsaksnummer 15/467 Saksansvarlig: Jakob Leon Storrø Komite for teknikk og miljø PS 10/15 Rådmannens forslag til vedtak Komite for teknikk og miljø oppnevner følgende 2 representanter til en ny prosjektgruppe for å utvikle en løsning med ny driftssentral for uteseksjonen i teknisk drift Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Rådmann foreslår at det opprettes en egen prosjektgruppe til det videre arbeidet med å planlegge en ny driftssentral for uteseksjonen til kommunal veg, vann- og avløp ved teknisk drift. Rådmann ønsker å samle samtlige fagarbeidere tilhørende teknisk drift, på et og samme oppmøtested, for å utnytte de fordelene dette gir med samdrift. Felles oppmøtested med rom til opphold og pauser, kontorplasser, sanitærrom, lager og garasjeanlegg samt arealer til beredskapsutstyr. Dagens oppmøtested for 4 fagarbeidere ved avløp, er i dag Varmbo avløpsrenseanlegg. Etter at overføring av spillvann til Høvringen renseanlegg er satt i drift, planlegges Varmbo avløpsrenseanlegg sanert, og det er da et behov for et nytt oppmøtested. To fagarbeidere ved vann- og avløpsnett, har sitt oppmøtested og lager ved Teigen, Søberg. I tillegg lagres enkelte deler og rør ved Varmbo avløpsrenseanlegg. Lokalene ved Teigen leies fra en ekstern utleier, og årlig leie utgjør kr ,-. Fagarbeidere ved kommunal veg har oppmøtested ved Søregga, den gamle brannstasjonen. Disse leide arealene er ikke store nok for å lagre maksiner og utstyr, og arealer til kontor og pauser samt sanitære rom, er ikke tilfredsstillende.

30 Vurdering: Rådmannen anbefaler at Komite for teknikk og miljø oppnevner 2 representanter til en prosjektgruppe som har som mål om å planlegge en felles driftssentral til fagarbeiderne ved teknisk drift, som har sitt hovedarbeidsområde innenfor kommunal veg, vannforsyning og avløpsanlegg. Tidligere behandlinger og vedtak

31 Sak 11/15 FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer 15/350 Saksansvarlig: Rita Eidsmo Komite for teknikk og miljø PS 11/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i friluftslivets År. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmer i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere og bidra til Ordførerens tur; åpen tur med ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Vedlegg: Brev til Melhus kommune vedrørende friluftslivets år 2015, datert , fra Trondheimsregionens friluftsråd. Saksutredning: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» Hovedmålet for året er å gi friluftslivet økt oppmerksomhet og å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunene er viktige aktører og klima -og miljødepartementet, prosjektledelsen for friluftslivets år og friluftsrådenes landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune» Alle kommuner som gjør vedtak om å være «Friluftslivets År kommune» får diplom og vil også automatisk være nominert til «årets friluftskommune». Vilkåret for å bli Friluftslivets År kommune er at det gjøres vedtak som framgår av rådmannens innstilling. Rådmannen har konferert med ordfører om saken og anbefaler at Melhus kommune v/ Komite for teknikk og miljø gjør vedtak om å være en Friluftslivets År- kommune. Tidligere behandlinger og vedtak

32 Sak 12/15 Kommunens mest attraktive friluftsområde Arkivsaksnummer 15/227 Saksansvarlig: Rita Eidsmo Komite for teknikk og miljø PS 12/15 Rådmannens forslag til vedtak Kommunen utnevner..til kommunens mest attraktive friluftsområde. Vedlegg: 1. Kart og beskrivelse av : 2. Nordgardsmyra 3. Melhussletta 4. Storvatnet Lundamo 5. Øyberget Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Som et tiltak i friluftslivets år har miljøminister Tine Sundtoft oppfordret alle kommuner til å utpeke sitt mest attraktive friluftsområde. Det valgte området skal omtales og presenteres på ulike måter (eks. kommunens nettsider). Det vil også bli en presentasjon på de offisielle nettsidene til Friluftslivets år. Vurdering: Vi har mange attraktive friluftsområder, og det er foretatt ei kartlegging og verdsetting av hele kommunen. Men siden Friluftslivets År har som mål å få flest mulig til å oppleve naturområder i nærmiljøet, er det vektlagt som grunnlag for utvelgelse. Flere alternativer kunne selvfølgelig vært lagt fram, men rådmannen har valgt å peke på 4 aktuelle områder. Følgende områder legges fram til vurdering: Nordgardsmyra: Utmarksområdesom består av myr og skogsterreng. Her er også et idyllisk skogs-tjern. Ligger i gåavstand til boligområdene på Brekkåsen og Brekktrøa, og brukes som nærturområde året rundt. Stiene bærer preg av at det er stor trafikk her. Området er begrenset i omfang, men svært viktig fordi det ligger inntil en av de største boligkonsentrasjonene i kommunen. Det er ikke noe terreng i nærheten som kan erstatte Nordgardsmyra sin funksjon som nærturområde for svært mange mennesker. Det er flere grunneiere i området. Kommunen inngikk i desember 2005 avtale med disse om rett til å tilrettelegge og merke turstier i området. En av dem har nylig valgt å si opp sin avtale med Melhus kommune fra Området vil uavhengig av dette være et viktig utfartsområde for befolkningen i Gimse/Brekkåsenområdet Melhussletta turstier. Lett tilgjengelig turområde midt i Melhus sentrum der stiene i hovedsak ligger på jordbruksareal. Kulturlandskapet er en vakker ramme rundt turen. Har mange brukere året rundt. Flatt terreng som gir

33 god fremkommelighet for alle. Melhus kommune har bevilget kr ,- til drift av stien. Melhus kommune og Melhussletta turstier er i forhandlinger om en avtale om kriterier for å utbetale tilskuddet. Storvatnet Lundamo Godt tilrettelagt turområde ved Storvatnet på Lundamo. Har blitt et selvfølgelig og populært turmål med utgangspunkt fra Lundamo. Øyberget Området har begrenset omfang, men er mye brukt både sommer og vinter. Her finnes: tilrettelagte stier, bord og benker, Bjønnabakken klubbhus med servering noen søndager, verneverdig gårdstun (gammelgården Grøset), utsiktspunkt over Øysand. Turmål for folk fra Øysand, Melhus og Buvika. Vurderinger utarbeidet i forbindelse med kartleggingsarbeidet for de aktuelle områdene legges ved. Alle er i kategori A- og klassifisert som svært viktig friluftsområder. Tidligere behandlinger og vedtak

34 Sak 13/15 DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK Minigraver Arkivsaksnummer 14/6239 Saksansvarlig: Jens Granøien Ofl 13, fvl 13 Unntatt offentlighet Komite for teknikk og miljø PS 13/15 Rådmannens forslag til vedtak Komite for teknikk og miljø avslår søknad fra Anders Bolland sen, om dispensasjon fra «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag» for å kjøre en tur med minigraver fra Rangåa til hyttetomt ved Rausand i Flåmarka. Avslaget begrunnes med at gravearbeidet allerede er utført, før søknaden er behandlet. Vedlegg: 1. Søknad fra Anders Bolland datert Kart 3. Flyfoto Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: I brev datert søker Anders Bolland, sen, 7234 Ler om dispensasjon fra «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag» for å kjøre med minigraver, en tur fra der vegen slutter ved Rangåa til Rausand i Flåmarka. Bolland har fått byggetillatelse for hytte, og det er i den forbindelse minigraveren skal benyttes. I søknaden opplyser Bolland at kjøringen skal foregå i løpet av vinteren 2014/2015, og senest innen 1. mai Bolland søkte også samtidig om å få benytte snøscooter for å frakte materialer til hytta i forbindelse med byggearbeidet. Melhus kommune svarte på henvendelsen fra Bolland i brev datert I svarbrevet ble det opplyst at søknaden om å få kjøre med gravemaskin vil bli lagt fram for politisk behandling i det første møte i komite for teknikk og miljø som er den 5. februar Når det gjelder spørsmålet om bruk av snøscooter for befraktning av byggematerialer i forbindelse med hyttebyggingen, ble det opplyst at slik befraktning kan skje på vinterføre i samsvar med byggetillatelse. Mandag den mottar Melhus kommune melding fra noen som har vært i Flåmarka og observert at Anders Bolland har starta opp med grunnarbeidet. Tomta er gravd ut og grunnmuren er ferdig støpt. Det er barmark, og det er tydelige spor etter både ATV og gravemaskin. Det indikerer at her har det foregått ulovlig kjøring. To dager senere, den drar naturoppsynstjenesten ved Jan Henrik Dahl og Marte Aursand på befaring til Flåmarka, med det ærend og dokumentere eventuell ulovlig kjøring. Konklusjonen etter befaring er at spor etter gravemaskin, traktor og ATV innebærer ulovlig motorferdsel på barmark. Tomta er ferdig planert, og fundamentering/pilarer er ferdig støpt. Kjøring med gravemaskin, traktor og ATV på barmark i forbindelse med hyttebygging krever dispensasjon etter regelverket, og politisk behandling. Bolland har søkt om å få kjøre en tur med gravemaskin, men søknaden er ennå ikke behandlet, og vil bli behandlet, først i februar. Det er ikke søkt om å få benytte traktor og ATV. Saken følges opp av rådmannen som egen ulovlighetssak.

35 Vurdering: Når det gjelder barmarkskjøring skal det stilles strenge krav. Kommunen kan i unntakstilfeller gi tillatelse til slik kjøring dersom søkeren kan vise til et «særlig behov» som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Ved vurderingen om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringen har et akseptert «nytteformål», eller om den bærer preg av unødvendig kjøring. Det betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn om tillatelsen skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for kjøringen vurderes opp i mot skade og ulemper for natur og mennesker i forhold til mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er blant annet; hvilken virkning motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er, konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Rådmannen anser kjøringen, en tur med minigraver fra Rangåa fram til hyttetomt ved Rausand i Flåmarka for å grave ut hyttetomta for «nyttekjøring». Det er tidligere gitt tillatelse i lignende saker. I dette tilfellet er altså gravearbeidet på hyttetomta hos Anders Bolland allerede utført, før søknaden er behandlet. Dermed anser rådmannen at det ikke lenger er behov for å imøtekomme søknaden om å få kjøre en tur med gravemaskin til hyttetomta i Flåmarka. Forholdet med ulovlig kjøring på barmark med gravmaskin, traktor og ATV er for øvrig politianmeldt. Tidligere behandlinger og vedtak

36 Melhus kommune Delegerte vedtak tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/470 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. DS BYG 663/14 14/6654 AREAL/BYGG/INFU Daiva Sarakinskaite Søknad avslått Delegert behandling byggesak - Nybygg frittliggende garasje på gnr/bnr 96/8 DS BYG 1/15 14/6511 AREAL/BYGG/GRKO Godkjent Delegert behandling - byggesak - 97/15 Rehabilitering av piper skorstein DS BYG 5/15 14/6606 AREAL/BYGG/INFU Bård Kjørsvik Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Tilbygg til hytte på gnr/bnr 182/33 DS BYG 9/15 14/6044 AREAL/BYGG/KJESTA Ola Lorents Brodal Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 84/2 Tilbygg - bolig og låve DS BYG 11/15 14/6521 AREAL/BYGG/GRKO Arvid Solberg Godkjent Delegert behandling - byggesak - 78/9 Ettergodkjenning - bruksendring DS BYG 15/15 14/5725 AREAL/BYGG/GRKO Melhus kommune v/ Selbekk Godkjent Delegert behandling - byggesak - 91/2 Brann og nødlysanlegg DS BYG 16/15 14/5598 AREAL/BYGG/INFU Arne Petter Fossen Søknad innvilget Delegert behandling byggesak - Nybygg bolig på gnr/bnr 19/2 DS BYG 17/15 14/6012 AREAL/BYGG/GRKO Godkjent Delegert behandling - byggesak - 88/6 Tillatelse til tiltak- Riving

37 Saksnummer 15/470-3 Side 2/3 DS BYG 25/15 14/6705 AREAL/BYGG/THETOE Godkjent Delegert behandling - byggesak - 236/18 rehabilitering av pipe Skorstein DS BYG 26/15 15/192 AREAL/BYGG/INFU Hege Victoria Skjerdingstad Staurseth Søknad innvilget Delegert behandling byggesak - Riving og tilbygg til eksisterende driftsbygning gnr/bnr 82/1 DS DEL 20/15 14/3049 AREAL/BYGG/NASM Rune Sunnset Godkjent Melding om delegert vedtak - delingssak. 146/1 Opprettelse av grunneiendom. Fradeling av Sunnset sag. DS DEL 22/15 13/9297 AREAL/BYGG/NASM Bjørn Erik Indset Godkjent Melding om delegert vedtak - delingssak - 150/6 Opprettelse av grunneiendom - Makeskifte DS UT 18/15 14/3908 AREAL/BYGG/BESO Arne Magnar Ødegaard Pålegg gitt 185/4 Pålegg om å søke utslippstillatelse Varsel om tvangsmulkt DS 2/15 14/6752 TEK/TEK/TORJEN Nina Andresen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 43/49 - Søknad om avkjørsel - Rogavegen - Letesvegen Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel DS 4/15 14/4663 AREAL/LAND/JEGR Søknad avslått Melding om delegert vedtak - Båter på Svorksjøen - Motorstørrelse DS 6/15 15/42 AREAL/LAND/JEGR Arne Morten Storsve Godkjent Delegert vedtak - Tillatelse til bruk av snøskuter i Melhus kommune i perioden Arne Morten Storsve - 365/58 DS 8/15 14/6660 TEK/TEK/OLKV Kjell Sandmo Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 193/11 Søknad om tilkobling til offentlig vann DS 12/15 14/6661 TEK/TEK/OLKV Bente Eidem Eggen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 61/13 Søknad om tilkobling til offentlig avløp

38 Saksnummer 15/470-3 Side 3/3 DS 13/15 14/6737 TEK/TEK/OLKV Heidi og Lard Reitaas Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 61/12 Søknad om tilkobling til offentlig avløp DS 14/15 15/171 TEK/TEK/TORJEN Geir Thomas Berg Godkjent Melding om delegert vedtak - Midlertidig avkjøring Riving av reduksjonsbassseng på eiendommen 35/12 DS 27/15 14/6707 AREAL/BYGG/THETOE Terje Sigbjørn Ekerhovd Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - rehabilitering av pipe gnr/bnr 236/22 Skorstein DS 30/15 15/306 AREAL/LAND/JEGR Kurt Helgemo Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARKOG VASSDRAG FOR BRUK AV SNØSCOOTER ETTER FORSKRIFT DS 31/15 15/304 AREAL/LAND/JEGR Aaste Kaasa Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARKOG VASSDRAG FOR BRUK AV SNØSCOOTER ETTER FORSKRIFT DS 32/15 15/397 AREAL/BYGG/THETOE Nina Andresen og Inge Dybdalsbakk Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - riving av bygning gnr/bnr 43/49 DS 33/15 14/6718 TEK/TEK/OLKV Børø Byggservice AS Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 238/262/275 TILKOBLING TIL OFFENTLIG VANN OG AVLØP Teialia DS 35/15 14/4201 AREAL/LAND/KRRI Bjørn Lyngen Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 213/3 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKNING

39 Melhus kommune Refererte journalposter tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/470 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 14/ UTVIKL/UTVIKL/EGHA Det kongelige landbruks- og matdepartement Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten 14/ AREAL/BYGG/KJESTA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 36/1 Klagebehandling - overtredelsesgebyr for riving av våningshus uten tillatelse - kommunens vedtak stadfestes 14/ AREAL/LAND/RIEI Tore Rimol 38/1 Oppsigelse av avtale om tursti Tore Rimol - Punkt 11 i avtalen

40 Se liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Høringsfristen settes til 15. januar Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette 0030 Oslo Org no

41 Adressater: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Bygdekvinnelaget Bygdeungdomslaget Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Finans Norge Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Norges Bondelag Norges eiendomsmeglerforbund Norges Skogeierforbund Norges TakseringsForbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag NORSKOG Næringslivets Hovedorganisasjon Sametinget Landbruksdirektoratet Statskog SF Huseiernes Landsforbund Skattebetalerforeningen Side 2

42 Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Høringsnotat Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova) 1

43 Innhold 1. Innledning Innholdet i høringsforslaget Bakgrunnen for høringsforslaget Historikk Gjeldende rett Innledning Konsesjonslovens formål og virkeområde Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonspliktens omfang Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsvilkår Boplikt Bakgrunn Lovbestemt boplikt Boplikt som konsesjonsvilkår Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Avslag på konsesjon Overtredelse av konsesjonsvilkår Nærmere om brudd på boplikten Statistikk, forskning og undersøkelser Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Omsetningstall for landbrukseiendommer Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer Forskning og undersøkelser Behovet for å oppheve konsesjonsloven Om behovet for endring Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Vern om landbrukets produksjonsarealer Boplikt på landbrukseiendom Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Departementets forslag Spørsmål knyttet til ikrafttredelse Administrative og økonomiske konsekvenser Lovforslag

44 1. INNLEDNING 1.1 Innholdet i høringsforslaget Dette høringsnotatet inneholder forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). 1.2 Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen har i Sundvolden-plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Behovet for å oppheve konsesjonslovens bestemmelser, samt odelslovens bopliktbestemmelser, er nærmere omtalt i kapittel 5. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. 2. HISTORIKK Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire 3

45 eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra Konsesjonsloven av 1974 videreførte mange av reglene fra tidligere konsesjonslover, fra reglene om forkjøpsrett i jordloven av 1955 og fra enkelte andre lover. De tidligere lovene gjaldt i hovedsak frilufts-, landbruks- og utbyggingsareal. Målet med 1974-loven var å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Gjeldende konsesjonslov viderefører i stor grad innholdet i 1974-loven. De vesentligste endringene i 2003 var justering av formålsbestemmelsen, utvidelse av unntak for konsesjonsplikt på erverv av ubebygd eiendom, endring av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovfesting av kriterier for skjønnsutøvelsen ved avgjørelse av saker som gjelder landbrukseiendom, samt utvidelse av reglene om hvilke erverv som faller inn under forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Endringene er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 79 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo- og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. 3. GJELDENDE RETT 3.1 Innledning Konsesjonslovens regler om konsesjonsplikt er begrunnet med det offentliges behov for å ha kontroll med eiendomsoverdragelser som kan ha betydning for nasjonale interesser. Inngrep i den private eiendomsretten begrenser eiers adgang til fri utnyttelse av sin eiendom, og har gjennom tidene vært et omdiskutert tema. Konsesjonsplikten har derfor også en ideologisk side. Professor dr. juris Torgeir Austenå har i sin bok Konsesjonsreglane for fast eigedom fra 1978 beskrevet dette på følgende måte: Det sentrale målet for konsesjonsreglane er ut frå fleire omsyn å få kontroll med den juridiske disposisjonsretten over fast eigedom. Dermed er ein inne ved hjarterøtene av spørsmålet om kva eigedomsrett er og kva posisjon eller funksjon den skal ha i vårt samfunn. 4

46 Friheten til selv å bestemme over egen eigedom er en sentral verdi i vårt samfunn, og regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Se omtale av behovet for endring i kapittel Konsesjonslovens formål og virkeområde Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonsloven gjelder etter 2 erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter i utgangspunktet alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, arv, skifte, gave, makeskifte, tvangssalg, ekspropriasjon m.m. Erverv som er konsesjonspliktig i henhold til enkelte andre lover faller utenfor. Konsesjonsloven 2 siste ledd åpner for at det ved enkeltvedtak eller forskrift kan gjøres unntak fra konsesjonsplikten ut over de unntak som er fastsatt direkte i loven. Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter er likestilt med erverv, og utløser konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 3. Konsesjonsplikt kan oppstå både ved stiftelse og overdragelse av leierett og liknende bruksrett, rettigheter som tar sikte på å hindre eierens mulighet til å utnytte eiendommen, samt for utbyggingskontrakter. Forutsetningen er at bruksretten er stiftet for mer enn ti år. Hvis bruksretten er avtalt for kortere tid, men brukeren er gitt adgang til å kreve kontraktstiden forlenget ut over ti år, oppstår også konsesjonsplikt. Utbyggingskontrakter av enhver art medfører konsesjonsplikt uten hensyn til varighet. 3.3 Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Loven åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsplikten innebærer at et erverv krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Virkningen av at konsesjon ikke gis, er at erververen enten må sørge for at 5

47 overdragelsen blir omgjort, eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. 18. Se kapittel Konsesjonspliktens omfang Konsesjonsloven 2 oppstiller som hovedregel at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon. Det er imidlertid mange og viktige unntak fra denne hovedregelen. Dersom ervervet omfattes av ett av unntakene, er det ikke nødvendig å søke konsesjon. Loven omfatter etter 2 andre ledd ikke erverv som er konsesjonspliktige etter enkelte andre lover. I tillegg en det en rekke unntak fra konsesjonsplikten som følger av forskrift fastsatt etter konsesjonsloven 2 tredje ledd, se forskrift av 8. desember 2003 nr om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord (konsesjonsforskriften). Det er videre gjort unntak fra konsesjonsplikt på grunnlag av eiendommens karakter ( 4) og unntak på grunnlag av erververens stilling ( 5). Kongen kan imidlertid gi forskrift som setter enkelte av disse unntakene ut av kraft ( 7), se nærmere i kapittel 3.5. Lovens mange unntak innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendom over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (se kapittel 3.5), samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer Unntak som følge av eiendommens karakter - konsesjonsloven 4 Konsesjonsloven 4 første ledd inneholder en opplisting av tilfeller der det ut fra eiendommens karakter ikke er nødvendig å søke konsesjon. Unntakene kan deles opp i tre hovedgrupper: Unntak for ubebygde enkelttomter (første ledd nr. 1 og 2), andre ubebygde arealer (første ledd nr. 3) og unntak for bebygd areal under en viss størrelse (første ledd nr. 4). Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 1 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter første ledd nr. 2 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus også erverves konsesjonsfritt dersom tomta ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonsfriheten ved erverv av tomter som nevnt over, er betinget av at tomta blir bebygget innen fem år. Etter 4 første ledd nr. 3 kan også andre ubebygde arealer enn de som er nevnt i nr. 1 og nr. 2 erverves konsesjonsfritt dersom arealet ligger i område som enten i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Eksempler på slike arealer er arealer som er større enn en ubebygd enkelttomt. Konsesjonsfriheten er i disse tilfellene betinget av at erverver ikke foretar bruksendringer i strid med planen. 6

48 Konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 fastsetter at bebygd eiendom kan erverves uten konsesjon dersom eiendommens totalareal ikke er over 100 dekar, og heller ikke mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det går fram av konsesjonsforskriften 5 hva som skal regnes som fulldyrka og overflatedyrka jord. Konsesjonsforskriften 1 unntar i tillegg en rekke erverv av både bebygd og ubebygd eiendom fra konsesjonsplikt. Unntakene gjelder blant annet erverv av selveierleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag, andel i borettslag og sameiepart i bebygd eiendom som i reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde Unntak som følge av erververens stilling - konsesjonsloven 5 Konsesjonsloven 5 første ledd fastsetter unntak fra konsesjonsplikten knyttet til erververs stilling. Etter første ledd nr. 1 plikter ikke eierens ektefelle, eller den som er i nær familie med eieren eller eierens ektefelle å søke konsesjon. Konsesjonsfriheten er betinget av at overdrageren har sitt konsesjonsforhold i orden. Har overdrageren ikke sitt konsesjonsforhold i orden, må erverver søke konsesjon. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 2 trenger heller ikke den som har odelsrett til eiendommen å søke konsesjon. Dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 (nær familie) og 2 (odelsberettiget) betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år, jf. 5 annet ledd. Se nærmere om boplikt i kapittel 3.4. Bestemmelsene i konsesjonsloven 5 første ledd nr. 3 og 4 inneholder ytterligere unntak fra konsesjonsplikten. Staten behøver ikke å søke konsesjon. Det samme gjelder på visse vilkår enkelte erverv som gjøres av kommune, fylkeskommune eller kommunalt tomteselskap. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 5 er ikke konsesjon nødvendig når bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent, erverver eiendom gjennom tvangssalg. Konsesjonsforskriften 6 omtaler nærmere hvem som er godkjent etter 5 første ledd nr Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom 7

49 som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket landbruksformål omfatter i konsesjonsloven jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. 9 inneholder momenter som skal vektlegges, og fastsetter utgangspunktet for hvilken vekt de skal tillegges. Det skal etter bestemmelsens første ledd legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 1, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Uttrykket særlig vekt viser at det også kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder blant annet hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. I 9 andre ledd er det fastsatt at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen eller dersom antallet sameiere økes. Det går frem av tredje ledd at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar. I slike tilfeller skal det legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Søker nær slektning eller odelsberettiget konsesjon, fordi den lovbestemte boplikten ikke skal oppfylles, er det i 9 fjerde ledd annet punktum angitt tilleggsmomenter som det skal legges vekt på, men som ikke har særlig vekt (eiendommens størrelse, avkastning og husforhold). I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter Konsesjonsvilkår Konsesjonsloven 11 første ledd bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Om et vilkår er påkrevd må vurderes i lys av hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsmyndighetenes adgang til å sette vilkår begrenses av at det ikke kan fastsettes virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta. Det kan etter søknad lempes på fastsatte konsesjonsvilkår. 1 Regjeringen har i Prop. 124 L ( ) foreslått å oppheve konsesjonslovens 9 første ledd nr. 1. 8

50 3.4 Boplikt Bakgrunn Da det i 1974 ble innført boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede, ble det vist til at det fantes mange eksempler på at personer uten nevneverdig tilknytning til landbruket hadde fortrengt eiere av landbrukseiendommer på en uheldig måte. Da boplikten ble vedtatt, var sammenhengen mellom bosetting og drift sentral. Ved endringen av reglene i 2001 ble bosettingshensynet trukket sterkere inn slik at det skulle legges særlig vekt på dette hensynet ved avgjørelsen av om det skulle gis fritak fra boplikt. Bakgrunnen for endringen var å styrke hensynet til bosettingen, og en ønsket å legge til rette for at bygningsressursene på landbrukseiendom kunne brukes til rene bosettingsformål. Reglene om bo- og driveplikt ble ikke endret da ny konsesjonslov ble vedtatt i Konsesjonsgrensen for bebygd eiendom ble imidlertid hevet slik at det ble konsesjonsplikt på eiendom over 100 dekar, eller hvor mer enn 20 dekar av arealet var fulldyrket. Erverv av jord- og skogbrukseiendom over disse grensene var konsesjonsfritt for nær slekt og odelsberettigede på betingelse av at bo- og driveplikten ble oppfylt. Hevingen av arealgrensen førte til at færre eiendommer ble omfattet av bestemmelsene om bo- og driveplikt for landbrukseiendommer. Boplikten etter odelsloven bygger på andre hensyn enn bosettingshensynet. I forarbeidene til odelsloven 2 er det vist til at det i kraft av odelsrett ble ervervet jordbrukseiendommer fra aktive jordbrukere uten hensyn til om også disse hadde hatt odelsrett til eiendommen og uten at erververen hadde tilflyttet eiendommen og tatt opp drift av den. Dette ble ansett for å være en uheldig utvikling som en mente bo- og driveplikt kunne bidra til å hindre. Mange så derfor boplikten som et minstevilkår for å kunne nytte odelsretten til skade for en annen som har overtatt eiendommen for å ha den som hjem og levevei. Det går fram av forarbeidene til odelsloven at en i sin tid mente at kravet om boplikt først og fremst skulle holde ute en odelsløser som ikke har noen aktuell tilknytning til jordbruksnæringen og som ved løsningen heller ikke har i sikte å få det. Ved lovendringen i 2009 ble reglene om boplikt i odelsloven tatt ut fra denne loven og slått sammen med bopliktreglene i konsesjonsloven. Boplikten kan deles inn i tre kategorier; lovbestemt boplikt (kapittel 3.4.2), boplikt som vilkår for å få konsesjon (kapittel og 3.4.3) og boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (kapittel 3.5) Lovbestemt boplikt Nær slekt og odelsberettigede er etter konsesjonsloven 5 unntatt fra konsesjonsplikt. Gjelder ervervet en landbrukseiendom dvs. en eiendom med mer enn 25 dekar 2 Ot.prp. nr. 6 ( ) side 37 første spalte. 9

51 fulldyrka og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar skog, og eiendommen er bebygd med bebyggelse som er eller kan brukes til helårsbolig, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor på eiendommen i minst 5 år (personlig boplikt). Dette gjelder uavhengig av om den som overtar har odelsrett til eiendommen eller ikke. Dersom nær slekt eller odelsberettiget ikke skal bosette seg på eiendommen, må det søkes konsesjon. Eieren har etter konsesjonsloven 6 en plikt til å ta eiendommen som sin reelle bolig. Plikten gjelder ikke eierens familie. En eiendom er tatt som reell bolig når eieren er registrert som bosatt på eiendommen. Eies eiendommen i sameie, må alle sameierne være bosatt på eiendommen. Mislighold fra en enkelt sameiers side rammer imidlertid bare vedkommende selv, ikke andre sameiere. Ved et mislighold av en sameier kan følgelig den enkelte sameier pålegges å søke konsesjon. De øvrige sameierne som har oppfylt vilkåret om å bo, berøres ikke av pålegget. Odelsloven inneholder regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Åsetesberettigede etter odelsloven 51 tredje ledd har en lovbestemt boplikt som vilkår for å overta etter reglene om åsetesrett. Også gjenlevende ektefelle uten odelsrett etter odelsloven 39 må bosette seg på eiendommen som et vilkår for vern mot odelsløsning. Boplikten er et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Boplikt for den som overtar i kraft av best odel har derfor en tilleggsbegrunnelse i forhold til andre odelsberettigede. Ved brudd på boplikten kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel. Dette er nærmere omtalt i kapittel Boplikt som konsesjonsvilkår Konsesjon kan som nevnt gis på vilkår, for eksempel vilkår om at erververen bosetter seg på eiendommen. Vilkåret kan fastsettes dersom det er påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme, jf. konsesjonsloven 11 første ledd. 11 annet ledd fastsetter at myndighetene har plikt til å vurdere spørsmålene knyttet til boplikt. Det skal i den forbindelse tas stilling til om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det er vanlig å sette vilkår om boplikt ved erverv av landbrukseiendommer, og da slik at den nye eieren skal bosette seg på eiendommen innen ett år, og deretter selv bo på eiendommen i fem år. 3.5 Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Konsesjonsloven 7 åpner for at kommuner, gjennom kommunal forskrift, kan sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 og 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft. Konsesjonsfriheten gjelder ved erverv av ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus, bebygd eiendom, eller ved erverv fra nær slekt. Innføring av kommunal forskrift innebærer derfor at slike erverv er konsesjonspliktige. 10

52 Utvidelse av konsesjonsplikten kan skje hvor kommunen mener det er nødvendig å hindre at hus som har vært nyttet til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. Utvidelse kan også skje ved erverv av eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Konsesjonsplikten kan også utvides til å gjelde ved erverv av ubebygd tomt som er regulert til boligformål, og konsesjonsplikten kan utvides til å gjelde den kretsen av nær slekt som er unntatt fra konsesjonsplikt etter 5 (slektskapsunntaket). Konsesjonsfriheten kan settes ut av kraft for hele kommunen, eller et nærmere definert område av kommunen. Kommunen kan ikke velge en egen arealgrense, men må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar eller ingen nedre arealgrense (nullgrense). Ny erverver slipper imidlertid å søke konsesjon ved å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig. En nullgrenseforskrift vil i praksis bety at det vil være boplikt på små eiendommer, ofte fritidseiendommer, som normalt er under arealgrensene både for konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt. Boplikten er upersonlig, og den er oppfylt så lenge noen er bosatt på eiendommen iht. folkeregisteret. Konsesjonsplikt oppstår blant annet hvis eiendommen tidligere er brukt som helårsbolig. Dette er den viktigste hovedgruppen. Det at noen har vært registrert som bosatt på eiendommen er et sentralt moment i konsesjonsmyndighetenes helhetsvurdering for å fastslå om en eiendom er eller har vært brukt som helårsbolig. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, kan kommunen bare trekke inn de hensyn som har vært bestemmende for innføring av forskriften, dvs. bosettingshensynet. 3 Konsesjonsplikten gjelder ikke hvis erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig. Det betyr at erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig enten av han eller hun selv, eller av andre i den tiden han eller hun eier eiendommen. Etter 7 femte ledd er fristen for bosetting ett år regnet fra ervervet. Erververen må innen fristen sørge for enten å bli registrert bosatt på eiendommen selv, eller dokumentere at det er registrert bosatt en annen person på eiendommen. Konsesjonsloven 10 inneholder nærmere regler for kommunens behandling av konsesjonssøknader etter kommunal forskrift. Første ledd sier at kommunen skal gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Videre inneholder bestemmelsen momenter kommunen kan legge vekt på i sin avgjørelse. Følgende momenter kan tillegges vekt; eiendommens beliggenhet, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe den for å bruke den til helårsbolig. Opplistingen er ikke uttømmende. 3 Høyesterett har uttalt at konsesjonsloven 7 (daværende 5 tredje ledd) er en særbestemmelse som direkte tar sikte på å verne om bosettingen i visse områder av landet, se Rt 1997 s

53 Det går fram av 10 annet ledd at konsesjon skal gis dersom kommunen finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. Per 1. september 2014 har 60 kommuner innført lokal forskrift. Antallet kommuner med forskrift har variert noe over årene fra 1974 til i dag. 12 kommuner har fått fastsatt forskrift slik at også nær slekt må søke konsesjon. 3.6 Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Konsesjonsplikt ved erverv av fast eiendom gjør det nødvendig å ta stilling til hvilke erverv som utløser konsesjonsplikt og som dermed skal behandles. Loven omfatter alle erverv, men det er fastsatt unntak både i loven og i forskriften til loven. Unntakene dokumenteres som hovedregel ved hjelp av et egenerklæringssystem koblet til det enkelte erverv. Dette systemet er igjen koblet til tinglysing, jf. konsesjonsloven 15 som sier at Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon er gitt. For hovedtyngden av de erverv som ikke utløser konsesjonsplikt, skal erverver fylle ut et skjema for egenerklæring. Opplysningene på skjemaet bekreftes av kommunen, og skal følge skjøtet ved innsending til tinglysing. Tinglysingen, som foretas av Kartverket, skal ikke skje før det enten foreligger dokumentasjon om konsesjonsfrihet eller dokumentasjon for at konsesjon er gitt Avslag på konsesjon Dersom søknad om konsesjon ikke innvilges, følger det av konsesjonsloven 18 at kommunen skal sette en frist for erverver til å sørge for omgjøring av overdragelsen eller overdragelse til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger konsesjon. Dersom konsesjon er avslått fordi erververen ikke skal oppfylle vilkåret om boplikt etter 5 annet ledd, kan erververen likevel velge å oppfylle boplikten. Dersom fristen oversittes, kan kommunen la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene (tvangssalg), jf Overtredelse av konsesjonsvilkår Det følger av konsesjonsloven 17 første ledd første punktum at kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon blir overholdt. Etter 16 første ledd, kan kommunen fastsette en tvangsmulkt som påløper fram til konsesjonsvilkåret etterleves. Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom det foreligger brudd på vilkår av vesentlig betydning. Dette følger av 16 andre ledd. Dersom konsesjonen trekkes tilbake, vil reglene i 18 og 19 som nevnt over tre inn. 12

54 3.6.4 Nærmere om brudd på boplikten Kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Kommunen skal først ta stilling til om det foreligger et brudd på boplikten. Boplikten er for eksempel brutt dersom erververen ikke tar eiendommen som sin reelle bolig innen fristen. Boplikten er også brutt dersom eieren flytter fra eiendommen før fastsatt frist. Kommunen må deretter ta stilling til hvordan et eventuelt brudd skal følges opp. Det er lagt til grunn i praksis at brudd på boplikt ikke kan følges opp med pålegg om å søke konsesjon med mindre bruddet kan karakteriseres som vesentlig. Forutsetningen om at bruddet skal være vesentlig går ikke fram av lovteksten, men av fast og langvarig praksis. Hvorvidt bruddet er vesentlig bygger på en konkret vurdering. Dersom det anses vesentlig, kan kommunen etter konsesjonsloven 13 tredje ledd nr. 4 pålegge eieren å søke konsesjon. Dersom eieren ikke søker konsesjon innen fristen, kan kommunen kreve at eiendommen innen en fastsatt frist blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. omtale i kapittel Dersom en odelsberettiget bryter reglene om boplikt, kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel uten hinder av om eieren har bedre odelsrett. Har eieren fått eiendommen ved odelsløsning, kan også den saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake dersom boplikten ikke er oppfylt. Det samme gjelder om eieren før tidsfristen for boplikten er ute avhender eller forpakter bort eiendommen til noen som ikke har odelsrett. Retten til odelsløsning etter 28 må i tilfelle gjøres gjeldende før tidsfristen for eierens boplikt er ute, det vil si ett års tilflytningsfrist og fem års boplikt som samlet blir en frist på seks år. Når odelsløsningen er fullført, faller odelsretten for den tidligere eieren bort, se odelsloven 28. Er odelsløsningen eller tilbakesøkningen fullført av noen som ikke hører til den tidligere eierens linje, faller odelsretten også bort for denne linjen. 4. STATISTIKK, FORSKNING OG UNDERSØKELSER 4.1 Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Landbruksregisteret inneholder opplysninger om landbrukseiendommer. Registeret omfatter eiendommer som består av minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller minst 25 dekar produktiv skog. I alt var det registrert ca landbrukseiendommer i Av disse var ca (92 %) bebygd. Dagens regler og rapporteringssystemer gir ikke nøyaktig oversikt over hvor mange eiendommer som vil kunne utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Konsesjonsplikten omfatter langt færre landbrukseiendommer enn de som er registrert i landbruksregisteret. Erverv innen nær familie eller av en som er odelsberettiget til 13

55 eiendommen, er unntatt fra konsesjon selv om eiendommen er over arealgrensene, se kapittel Tabell 3.1 viser bebygde landbrukseiendommer fordelt på arealgrenser 4 over og under dagens nivåer for konsesjonsplikt. Tabell 3.1 Fordeling av bebygde landbrukseiendommer etter konsesjonsgrenser. År Landbrukseiendommer totalt Bebygde landbrukseiendommer i alt Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (> 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord). Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (< 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord) Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Om lag (76 %) av de ca bebygde landbrukseiendommene er over dagens arealgrense for konsesjonsplikt, mens ca (24 %) er under denne grensen. Av de ca landbrukseiendommene var ca landbrukseiendommer med påstående bolighus uten fast bosetting. Unntaket for nær familie og odelsberettigede gjør at tabellen ikke viser et dekkende tall for hvilke eiendommer som rent faktisk utløser konsesjonsplikt ved omsetning. Se kapittel 4.1.2, som viser at 59 % av eiendommene ble omsatt i nære relasjoner (familieoverdragelser). Antall landbrukseiendommer og arealstørrelser varierer fra fylke til fylke, se figur 3.1. Tall fra landbruksregistertet viser at Nordland, Hedmark og Oppland har flest landbrukseiendommer totalt. Disse fylkene, sammen med Møre og Romsdal og Hordaland, har også flest bebygde landbrukseiendommer over arealgrensen for konsesjonsfrihet. Finnmark og Vestfold har både færrest eiendommer totalt og færrest eiendommer over arealgrensen. 4 Jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 14

56 Eiendommer med bebyggelse og arealgrense > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Eiendommer med bebyggelse og arealgrense < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord. Figur 3.1 Bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. År Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Erverv av ubebygde arealer kan også utløse konsesjon. Tall fra landbruksregistertet viser at det er registrert ca ubebygde eiendommer i Omsetningstall for landbrukseiendommer Materialet fra Statistisk sentralbyrå viser at ca landbrukseiendommer skiftet eier i 2012, dvs. nærmere 5 % av landets landbrukseiendommer. Av de omsatte eiendommene var om lag 5300 (59 %) overdragelser i nære relasjoner (familieoverdragelser 5 ) uten konsesjonsplikt. Ca overdragelser skjedde utenfor nær familie. De 9000 overdragelsene er i statistikksammenheng også gruppert etter andre kriterier som tar utgangspunkt i omsetningstype. I overkant av (31 %) av eiendommene ble omsatt i fritt salg 6. De resterende ca overdragelsene fordeler seg på kategoriene gave, overtakelse fra avdød eier, tvangsauksjon og annet 7. Ca overdragelser i fritt salg gjaldt bebygd landbrukseiendom. 81 % av overdragelsene innen gruppen fritt salg var omsetning utenfor nære relasjoner(familieoverdragelser). 5 En overdragelse der kjøperen er i familie med selgeren. Som familie regnes ektefelle, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler, jf. SSBs inndeling. 6 Fritt salg er etter SSBs inndeling eiendommer som er omsatt til en pris som svarer til markedsverdien. Det er ikke noe krav at eiendommen er utlyst for salg på det åpne marked. 7 Ofte mangelfullt utfylte skjøteskjemaer. 15

57 De overdragelsene av bebygd eiendom i fritt salg kan fordeles etter arealgrenser over og under konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Tallene for 2012 viser at det ble omsatt i underkant av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg over arealgrensen for konsesjonsplikt, dvs. eiendommer som har mer enn 100 dekar totalareal, eller der mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av disse omsetningene oppga ny eier i ca tilfeller ved avkryssing på skjøtet at formålet med ervervet var å bruke eiendommen enten til landbruksformål eller til boligformål. I overkant av 730 eiendommer var under arealgrensen for konsesjon. Figur 3.2 viser antallet omsatte bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjon i årene 2006, 2009 og Figuren viser en økning i omsatte eiendommer over arealgrensen for konsesjon, og en liten nedgang i omsetninger under arealgrensen Bebygd landbrukseiendom > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Bebygd landbrukseiendom < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Figur 3.2 Tinglyste omsetninger av landbrukseiendommer i fritt salg med bruksformål landbruk eller bolig oppgitt på skjøte. Årene 2006, 2009 og Omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Av de totalt ca eiendommene over arealgrensen for konsesjonsplikt (med bruksformål landbruk og bolig) som ble omsatt i 2012, viser statistikken at det ble omsatt flest eiendommer i Oppland, Nordland og Hedmark (hhv. 8 %, 10 % og 12 %). Det ble omsatt færrest slike eiendommer i Finnmark (2 %) og Vestfold (2 %). Ved fordeling på BA-sentralitet 8 viser denne statistikken for 2012 at det i småbyregioner ble omsatt flest landbrukseiendommer med 30 %, mens andelen i mellomstore byregioner og i småsenterregioner var henholdsvis 25 % og 23 %. Storbyregioner og spredtbygde 8 Jf. Gundersen og Juvkam (2013): Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner (Bo- og arbeidsmarkedsregioner). NIBR-rapport 2013:1 og KRD-rapporten Regionale utviklingstrekk 2013, for ytterligere beskrivelse av geografiinndelingen. 16

58 områder hadde den laveste andelen med henholdsvis 12 % og 10 %. Tilsvarende fordeling for bebygde eiendommer under arealgrensen for konsesjonsplikt viser at det ble omsatt flest landbrukseiendommer i byregionene og færrest i spredtbygde områder Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Statistikken fra SSB viser at norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt er det registrert bortimot 1 million bygninger på landbrukseiendommene. Av disse var i overkant av bolighus. I 2012 var ca. 80 % av landbrukseiendommene med bolighus som var registrert i landbruksregistret bebodd, og litt over 8 % av befolkningen bodde på en landbrukseiendom. Landsdekkende tall fra SSB over registrert byggeaktivitet de siste 30 årene, viser som det kan være grunn til å forvente, at aktiviteten er størst på landbrukseiendommer der eier er bosatt på eiendommen. Tallene gjelder ombygging og tilbygg på bolighus Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Rapporteringen viser blant annet antallet saker som kommunene har behandlet. Opplysningene om antall saker er i KOSTRA fordelt på tre grupper; de vanlige konsesjonssakene, saker hvor det søkes konsesjon fordi ny eier ikke skal bo på landbrukseiendom, og saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense. KOSTRA-tall viser at kommunene i 2012 avgjorde i alt vanlige søknader om konsesjon. Av disse søknadene ble innvilget. Kun 63 søknader (3 %) ble avslått. Det ble satt vilkår for konsesjon i 51 % av de innvilgede sakene. Det ble satt vilkår om personlig boplikt i 28 % av sakene, mens det i 4,4 % av sakene ble satt vilkår om at noen skulle bosette seg på eiendommen ( upersonlig boplikt). 17

59 År Innvilget Avslag Avslagsprosent Antall Innvilget Innvilget Totalt uten på vilkår innvilget vilkår søknader i alt Tabell 3.2 Antall konsesjonssaker ved erverv av eiendommer som har vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Årene Tallene omfatter ikke konsesjonssaker etter konsesjonsloven 5 andre ledd og 7 (nullgrense). Kilde: Statens landbruksforvaltning KOSTRA I tillegg til sakene som går fram av tabell 3.2 avgjorde kommunene 515 konsesjonssaker i de to andre gruppene som er omtalt innledningsvis. Kommunenes avgjørelse for disse to gruppene er omtalt nedenfor. Samlet avgjorde kommunene 2998 konsesjonssaker. I utgangspunktet er erverv fra nær slekt eller odelsberettiget ikke konsesjonspliktig. Dersom overdragelsen gjelder landbrukseiendom over en viss størrelse som er bebygd med bolighus, og den nye eieren ikke vil eller kan bosette seg på eiendommen, ble det med virkning fra 1. juli 2009 gjort endringer i konsesjonsloven slik at vedkommende likevel må søke konsesjon. I 2012 ble det avgjort 352 slike konsesjonssaker. 93 % av disse sakene ble innvilget. I ca. 63 % av sakene som ble innvilget ble det satt vilkår om at eieren skulle flytte til eiendommen på et senere tidspunkt. I ca. 12 % av sakene ble det satt vilkår om upersonlig boplikt. I 2012 avgjorde kommunene 163 konsesjonssaker etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, se nærmere omtale av disse sakene i kap Ca. 26 % av søknadene ble avslått. Slik forskrift var innført i 65 9 kommuner per 30. desember av disse kommunene hadde avgjort søknader etter forskriften i av kommunene hadde innført forskrift som satte slektskapsunntaket ut av kraft. Se omtale av slektskapsunntaket i kapittel 3.5. I 2012 ble det avgjort 16 slike saker. To av søknadene ble avslått, de øvrige ble innvilget. 4.2 Forskning og undersøkelser Det foreligger en del undersøkelser og forskning som gjelder både boplikt på landbrukseiendom og reglene om kommunal forskrift om utvidet konsesjonsplikt. Til dels favner dette materialet også noe bredere, slik at konsesjonsloven og priskontroll 9 Kilde: Landbruksdirektoratet september 2014 var antallet kommuner med slik forskrift 60, se omtale i kapittel

60 omfattes. I vedlegg 1 presenteres en del drøftinger og konklusjoner fra ulike undersøkelser og forskningsrapporter. Oversikten i vedlegg 1 viser at det er gjort mange undersøkelser om hvilke virkninger landbrukslovgivningen kan ha. Undersøkelsene er gjort av fagfolk med ulik akademisk bakgrunn, og de bygger på ulike metoder. De synliggjør derfor nokså ulike følger av lovgivningen. En fellesnevner for undersøkelsene er imidlertid at de illustrerer at det er vanskelig å isolere en bestemt regel og konkludere sikkert om alle virkningene av den. Lovgivningen utgjør i stor grad et samlet rammeverk. Undersøkelsene illustrerer dessuten at andre forhold har betydning for hva som skjer med eiendommen på eiersiden, for eksempel økonomien i landbruket og de følelsesmessige båndene mange eiere og familien har for eiendommen. Undersøkelsene gir i liten grad klare svar på om disse forholdene betyr mer enn lovgivningen. 5. BEHOVET FOR Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN 5.1 Om behovet for endring Regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Andre viktige mål for regjeringen er enklere regler, mindre byråkrati og en effektiv og moderne forvaltning. Friheten til å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn. Eiendomsretten er gjennom flere hundre år betraktet som en grunnleggende rettighet. Den er blant annet gitt beskyttelse i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon første tilleggsprotokoll artikkel 1 første ledd, som lyder slik i norsk oversettelse: Art 1. Vern om eiendom Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Reglene som gjelder fast eiendom, bør i større grad enn i dag ta utgangspunkt i denne rettighetstankegangen og gjenspeile den på en bedre måte. Dette gjelder særlig på landbruksområdet. Landbruksnæringen vil møte store utfordringer i årene som kommer. I et globalt perspektiv er det behov for å produsere mer mat. Det er også behov for å øke avvirkningen av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Dette gjør det viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer. For å nå disse målene må det legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes på en mer rasjonell og effektiv måte. 19

61 Departementet mener at eieren må gis større handlingsrom enn i dag slik at han får større frihet til selv å råde over sin egen eiendom. Eiendomslovgivningen i landbruket legger betydelige begrensninger for eierens disposisjoner over eiendommen. Konsesjonslovens regler innebærer for eksempel at en eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil eller til den pris som kan oppnås i et fritt marked. Eieren kan heller ikke velge sitt eget bosted før bopliktsperioden er over. Reglene i konsesjonsloven gjelder ved omsetning av landbrukseiendom, og påvirker omsetningen. Gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendom er høy, og statistikk viser at få landbrukseiendommer omsettes i fritt salg. For å få et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord i markedet utenom nær familie og odelsberettigede, må det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk, og kan legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt. Departementet legger til grunn at reglene om konsesjonsplikt kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg. Boplikt kan i tillegg føre til at noen kjøpere vegrer seg for å kjøpe landbrukseiendom. Dette gjelder særlig eiendom som ligger langt fra tettsteder med muligheter for å skaffe seg arbeidsinntekter utenfor landbruket. Boplikt kan også føre til at en del eiere venter med å selge, fordi de ikke tror de kan få den prisen de synes eiendommen er verdt. Det innebærer at reglene om boplikt må antas å ha en prisdempende effekt i områder der det er lite attraktivt å bo. Disse problemstillingene er omtalt i flere forskningsrapporter som er referert i vedlegg 1. Den prisdempende effekten kan føre til at investeringer i landbruket i liten grad avspeiles i prisen ved et senere salg av eiendommen. Boplikt kan dermed dempe investeringslysten hos eksisterende eiere. Følgene som er beskrevet over gjør seg trolig ikke gjeldende i områder der det er attraktivt å bo. Håndhevingen av reglene binder også opp ressurser både for private og offentlige aktører. Ressursbruken er i hovedsak knyttet til dagens system med egenerklæringer og kommunenes og fylkesmennenes behandling av konsesjonssaker. Også kontrollen med at reglene overholdes, krever ressurser. KOSTRA-tall, se kapittel 4.1.4, viser at kommunene avgjorde søknader 11 om konsesjon i 2012, og at spørsmålet om boplikt i samme år var aktuelt i mer enn 1000 av disse sakene 12. Også private parter bruker ressurser på søknadene. I noen tilfeller kan bestemmelsene føre til usikkerhet både for kjøper og selger om den frivillige avtalen vil kunne gjennomføres. Hvis saken behandles i mange instanser, og først får sin løsning i rettsapparatet, kan ressursbruken og usikkerheten for den enkelte bli omfattende. 11 Tallet omfatter 2483 vanlige konsesjonsavgjørelser, 352 konsesjonssaker hvor ny eier ikke vil eller kan bo på landbrukseiendommen sin, og 163 avgjørelser etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). 12 Ca. 700 konsesjonssaker med vilkår om personlig eller upersonlig boplikt, og 352 søknader om konsesjon fordi ny eier med odelsrett eller som var nær slekt ikke ønsket eller kunne bosette seg på eiendommen. 20

62 I Prop. 124 L ( ) har regjeringen foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Departementet legger imidlertid til grunn at forslaget om oppheving av priskontrollen ikke gir eier av landbrukseiendom tilstrekkelig handlingsrom for å møte de utfordringene som næringen står overfor. Selv om priskontrollen oppheves, innebærer reglene i konsesjonsloven at eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil, eller til å velge sitt eget bosted. 5.2 Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Konsesjonsplikt innebærer at den som overtar en eiendom må innhente tillatelse fra det offentlige for å være eier. Konsesjonsloven gir hjemmel for kontroll med omsetningen av fast eiendom. Kontrollen skal ivareta et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Om det bør være kontroll med omsetningen må etter departementets syn, ses i lys av hvilke verdier og interesser som det ut fra samfunnsutviklingen er behov for å ivareta. Lovreguleringen bør ikke gå lenger enn dette behovet tilsier. I Ot.prp. nr. 79 ( ) som ligger til grunn for gjeldende lov, uttales følgende om dette: Dersom det er enighet om at kontrollbehovet er redusert for enkelte arealgrupper, står en overfor et valg mellom helt å unnta slike erverv fra konsesjonsplikt eller om det bør etableres en eller annen mellomform hvor kontrollen delvis er i behold. Departementet mener det er grunnlag for å utvide konsesjonsfriheten. Hovedtyngden av ervervene som konsesjonsbehandles gjelder landbrukseiendom. Reglene i loven har størst betydning for slik omsetning. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Det oppstår sjelden konsesjonsplikt ved erverv av andre eiendommer, for eksempel ubebygde tomter. Selv om virkemidlene i konsesjonsloven er aktuelle ved enkelte erverv, har de liten innvirkning på omsetningen av slike eiendommer mer generelt. Konsesjonsreglene fungerer her mer som gjennomføringsvirkemidler for plan- og bygningsloven. Dette innebærer at behovet for kontroll med omsetningen ikke kan begrunne konsesjonsplikt ved slike erverv. 21

63 Unntakene fra konsesjonsplikt er så mange at det i seg selv er et argument for å oppheve loven. Behovet for kontroll med omsetningen må etter departementets syn, også vurderes i lys av hva praksis etter konsesjonslovens regler faktisk har ført til. I tillegg må ressursbruken og ulempene ved reglene, jf. omtale i kapittel 5.1, stå i forhold til det som oppnås ved å opprettholde dem. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Omtalen i kapittel av praksis viser at det er få avslag på konsesjon. Dette tyder på at kommunene ikke mener det er behov for å gripe inn i de frivillige avtalene med bruk av virkemidlene i konsesjonsloven. Kommunenes praksis trekker i retning av at behovet for kontroll med omsetningen av landbrukseiendom er lite. En kan på den annen side ikke se bort fra at konsesjonsloven har virkning for omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. Sett i lys av ovenstående og behovet for endring som er beskrevet i kapittel 5.1, mener departementet at behovet for kontroll med omsetning av landbrukseiendom ikke lenger er tilstrekkelig tungtveiende som argument for å opprettholde dagens konsesjonslov Vern om landbrukets produksjonsarealer Regjeringen har i sin politiske plattform presisert at den vil ta vare på god matjord. Konsesjonsplikt har isolert sett begrenset betydning for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Vurderingen av om konsesjonsreglene bidrar til å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer handler om hvilke muligheter konsesjonsreglene åpner for og som ikke løses gjennom annet regelverk. Dette er tidligere lagt til grunn ved vedtakelsen av gjeldende konsesjonslov, jf. Ot.prp. nr.79 ( ) der det sies: Behovet for regler som regulerer eier- og bruksforhold må ses i lys av de endringene som er skjedd i samfunnet når det gjelder styring av arealbruk etter andre lovregler, for eksempel gjennom regler etter plan- og bygningsloven. Vern om landbrukets produksjonsarealer sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering og deling i jordloven. Også reglene om driveplikt i jordloven bidrar til å opprettholde landbrukets produksjonsarealer. I forhold til konsesjonssystemet som i sin opprinnelige form ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, er plan- og bygningsloven og reglene i jordloven blitt til i nyere tid. Utviklingen av plansystemet og jordlovens bestemmelser fram til i dag kan kort beskrives slik: - Bygningsloven 13 fra 1924 gjaldt fysisk planlegging, og gjaldt fram til Loven inneholdt bare en plantype, nemlig detaljert byplan for byer og tettsteder. Få 13 Opplysningene om utviklingen av plansystemet er hentet fra NOU 1977:1 Ny planleggingslov. 22

64 kommuner valgte å utarbeide slike planer. Bygningsloven var ikke tilpasset de behov som fulgte av økt press på bosettingsmønsteret og på bruk av naturressursene. - Forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord kom inn i den dagjeldende jordlov i 1955, og regler om omdisponering av skog ble fastsatt i den dagjeldende skogbrukslov i Forbudet mot deling av jord- og skogbrukseiendom kom inn i den dagjeldende jordlov i Bygningsloven som kom i 1965 innførte oversiktsplanlegging i lovverket, og flere plantyper, bl.a. grunnutnyttingsformål som landbruksområder. Loven ga kommunene nye virkemidler for å holde styring med grunnutnyttelse og byggemønster. - Planlovgivningen er senere utviklet videre ved en ny plan- og bygningslov som ble fastsatt i 1985, og senest en ny lov i Forbudet mot omdisponering er beholdt i dagens jordlov. Reglene om omdisponering av skog ble opphevet ved innføringen av ny skogbrukslov i Forbudet mot deling ble opphevet i Det er fortsatt plikt etter jordloven til å søke kommunens samtykke til deling. Den historiske utviklingen viser at reglene i gjeldende i plan- og bygningslov og i jordloven er styrket som redskap for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning. Hvor ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging, kan kommunen avslå søknaden, eller stille konsesjonsvilkår dersom jordverninteressene gjør seg gjeldende i sterk nok grad. Ved omsetning av ubebygde byggeklare tomter legger reglene i konsesjonsloven til rette for at tomta blir bebygd. I begge tilfeller reduseres presset på å bygge ut landbruksområder. Konsesjonslovens betydning for å sikre jordvernet i slike sammenhenger er imidlertid svært liten. Behovet for endring av konsesjonsreglene er skissert i kapittel 5.1. Med den begrensede betydning konsesjonsloven kan ha for jordvernet, mener departementet at hensynet til vern om landbrukets produksjonsarealer ikke er tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven. Departementet mener dessuten at andre virkemidler på en bedre måte vil kunne bidra til å styrke jordvernet. Kommunen er planmyndighet, og har også hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 til blant annet å fastsette rekkefølgebestemmelser slik at områder som er tillatt omdisponert til annet enn landbruk bygges ut før kommunen legger ut nye landbruksområder til utbygging. Departementet mener videre at arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig, og skal derfor utarbeide en nasjonal jordvernstrategi Boplikt på landbrukseiendom Formålet med reglene om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn, jf. kapittel 3.2. Departementet legger til grunn at en rekke andre forhold enn boplikten og 23

65 praktiseringen av den har innvirkning på hvor den enkelte velger å bosette seg. Et eksempel på slike forhold er muligheten for å skaffe seg arbeid. Et annet eksempel er at eiere av landbrukseiendom har sterke kulturelle og følelsesmessige bånd til landbrukseiendommen. Disse forholdene vil trolig i mange tilfeller være mer utslagsgivende for den enkeltes valg av bosted enn boplikten. Forskningsresultatene viser samlet sett at det er et nokså åpent spørsmål om reglene om boplikt på landbrukseiendom virker, eller om de ikke virker etter sitt formål, se vedlegg 1. De ulike forskningsresultatene viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikten og dermed vanskelig å si noe sikkert om boplikten innvirker på bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I rapporten Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? 14 uttales blant annet om dette: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten. Vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven som er skissert i kapittel 5.1, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står dessuten ca landbrukseiendommer ubebodd. Reglene i jordloven om oppfyllelse av driveplikt ved bortleie gjør det mulig for ny eier å overta uten å drive gården selv. Dersom boplikt på landbrukseiendom fjernes, åpner det for at også den som ønsker å leie ut boligen på gården kan overta. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til den landbrukseiendommen de eier. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at en slik utvikling er påregnelig for et stort antall landbrukseiendommer. Undersøkelsene som er referert i vedlegg 1 viser at eierens følelser for eiendommen i mange tilfeller er bestemmende for hvordan eiendommene blir brukt, slik at lovgivningen er av underordnet betydning. Dersom de følelsesmessige båndene til landbrukseiendommen fortsatt er sterke, er det lite trolig at eventuell oppheving av reglene om boplikt på slike eiendommer vil få umiddelbare følger. Reglene om boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin, og boplikten kan være prisdempende, den kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom, for investeringer i eiendommen og håndhevingen av den krever både offentlige og private ressurser. Når forskning viser at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt, mener departementet at de hensyn som begrunner boplikten ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens regler om boplikt. 14 Storstad, Forbord og Almås (2009) 24

66 5.2.4 Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene. Boplikten gjelder i disse tilfellene for hele eiertiden og virker på den måten sterkt innskrenkende på eierens rådighet over eiendommen. Reglene har dermed en prisdempende effekt ved omsetning av fast eiendom. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende. På samme måte som for reglene om boplikt på landbrukseiendom, viser forskning at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet etter dette at også reglene om nedsatt konsesjonsgrense bør oppheves. 5.3 Departementets forslag Departementet foreslår at konsesjonsloven oppheves i sin helhet. Departementet kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta og som er beskrevet i kapittel 5.2 er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Departementets forslag om å oppheve konsesjonsloven innebærer blant annet at reglene om boplikt ved erverv av landbrukseiendom oppheves. Departementet mener ut fra hensynet til et enhetlig regelverk at også boplikt for de odels- og åsetesberettigede må oppheves. Det samme gjelder andre regler om boplikt i odelsloven. Se omtale av gjeldende regler i kapittel Det går fram av kapittel 3.2 at det kan oppstå konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter og enkelte typer rådighetsinnskrenkninger. Bakgrunnen for at slike rettsstiftelser utløser konsesjonsplikt er lovgivers ønske om å hindre omgåelser av konsesjonsplikten. Ved opphevelse av konsesjonsplikten, er det heller ikke noe selvstendig behov for konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av slike rettigheter. Forslaget innebærer forenkling, deregulering og det vil styrke den private eiendomsretten. Se omtale av behovet for endring i kapittel

67 6. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSE En konsesjonssøknad som ikke er endelig avgjort når oppheving av konsesjonsloven trer i kraft, vil falle bort. Når det gjelder vilkår knyttet til konsesjon som er innvilget etter dagens regler, er det nødvendig å skille mellom vilkår som direkte tilgodeser en tredjepart, og de som ikke gjør det. Vilkår som ikke direkte tilgodeser en tredjepart vil falle bort når konsesjonsloven oppheves. Typisk vil dette gjelde vilkår om boplikt. Vilkår knyttet til konsesjon som gir fordeler til bestemte personer, må fortsatt gjelde. Dette vil typisk dreie seg om vilkår om salg av tilleggsjord til navngitte personer. Er det ikke klart hvem som vil få fordel av vilkåret, kan det i forbindelse med ikrafttredelsen også fastsettes at slike vilkår faller bort ved oppheving av konsesjonsloven. Et eksempel er vilkår om salg av tilleggsjord til nabobruk. 7. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Når erverv av fast eiendom ikke lenger skal konsesjonsbehandles, vil det offentlige ikke lenger bruke ressurser på disse sakene, se kapittel Det vil ikke være noen konsesjonssaker til behandling, og det vil heller ikke være aktuelt å følge opp brudd på konsesjonsloven eller eventuelle konsesjonsvilkår. All kontroll i forbindelse med egenerklæringer faller også bort. Oppheving vil videre innebære at det ikke lenger kan vedtas forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense), og eksisterende forskrifter vil måtte oppheves. Oppgaven med å kontrollere etterlevelsen av slike forskrifter bortfaller. Konsesjonsloven foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Forslaget innebærer derfor ingen nye oppgaver for det offentlige. Departementet legger til grunn at forslaget vil frigi ressurser i offentlig forvaltning og da særlig i kommunene og hos fylkesmennene. I Aanesland og Holms rapport fra , som er omtalt i vedlegg 1, presenteres en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer. I rapporten er det blant annet fremhevet at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen er avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og 15 Aanesland og Holm 2000: Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting 26

68 forvaltet av staten. Undersøkelsen viser at kommunene i 1997 brukte ca. 10 timer på behandlingen av hver sak. Fylkene brukte til sammen omtrent like mange timer pr. sak. Etter 1997 er det ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser. I tiden etter undersøkelsen er det også gjort mange endringer i regelverk og organisering, slik at tallstørrelsene ikke er overførbare på dagens forhold. 8. LOVFORSLAG 1. Konsesjonsloven, lov 28. november 2003 nr. 98 oppheves. 2. Det gjøres følgende endringer i odelsloven, lov 28. juni 1974 nr. 58: 27.Utsetjing av sak om odelsløysing eller offentleg skifte ved søknad om konsesjon eller fritak frå driveplikt endres slik: Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje den endelege avgjerda i saka til fritaksspørsmålet er avgjort. 28.Odelsløysing og tilbakesøkjing ved brot på bu- og driveplikt første og annet ledd endres slik: Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller driveplikta etter jordlova 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter at overtakinga fann stad, søkje eigedomen løyst på odel utan hinder av om eigaren måtte ha betre odelsrett. Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når driveplikta ikkje blir oppfylt. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter første stykket er ute, avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett. Som avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket. 39.Bu- og driveplikt for attlevande endres slik: For at attlevande skal ha vern som nemnt i 34 til 36, må han seinast frå eitt år etter at han blei eigar, drive eigedomen i samsvar med jordlova 8. Den styresmakta som kan gi fritak frå driveplikt etter jordlova 8 a, kan gi dispensasjon frå driveplikta. Bruksretten fell bort om eigedomen ikkje blir driven på forsvarleg måte. 51.Kva åsetesrett er tredje ledd endres slik: Reglane om driveplikt i jordlova 8 første stykket gjeld tilsvarande når ein åsetesarving tek over jord. 27

69 Oversikt over forskningsrapporter og undersøkelser Vedlegg I Aanesland og Holm (1999) Virkninger av boplikt på bosetting og investering. I undersøkelsen ble det gjennomført intervjuer om virkningen av boplikt for landbrukseiendommer. Forholdene i Hedmark hvor det er personlig boplikt for landbrukseiendom, sammenliknes med forholdene i Värmland hvor det ikke er boplikt. Intervjuene viste at 20 % av eierne i Hedmark ikke bodde på eiendommene sine, mens 13 % av eierne i Värmland ikke bodde på sine eiendommer. Aanesland og Holm (2000) Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting Rapporten omhandler bl.a. en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer, med et spesielt fokus på forvaltningen av skogressursene. I rapporten fremheves det bl.a. at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen var avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og forvaltet av staten. Kostnadene med forvaltning av lovverket ble i kapittel 8 kartlagt på kommune-, fylkes- og departementsnivå (Landbruksdepartementet). Det ble gjort et utvalg av kommuner, fylker og saker. Kostnadene med konsesjonssaker ble beregnet til ca 12,3 mill. kr. Undersøkelsen omfattet også rettsapparatets og Sivilombudsmannens behandling av saker underlagt konsesjonsloven og odelsloven. Det gjennomsnittlige tidsforbruket pr. konsesjonssak var 9,9 timer på kommunenivå, og 9,8 timer hos fylkesmennene. Aanesland og Holm (2002): Boplikt drøm og virkelighet. Boka omhandler kommunal forskrift om nedsatt konsesjonsplikt. Aanesland og Holm legger til grunn at det ved å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsplikt oppstår to markeder, et for fritidsboliger og et for helårsboliger, og at prisen ved omsetning på samme bolig er ulik i de to markedene. Markedet for fritidsboliger er i mindre grad enn markedet for helårsboliger avhengig av lokale forhold. Prisdannelsen for fritidsboliger er imidlertid knyttet til spesielle naturgitte forhold og geografisk beliggenhet. Aanesland og Holm hevder at boplikt i områder med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt har en rekke utilsiktede virkninger. De viser til at helårsboliger i stor grad omsettes til nær slekt, at noen unnlater å oppfylle boplikten slik at det offentlige må bruke ressurser på kontroll, det dannes et press på å endre bruken fra helårsbolig til fritidsbolig, det omsettes færre helårsboliger, færre investerer i nybygg og eierne får frigjort mindre kapital ved salg av boligen. Aanesland og Holm (Plan 6/2004): Boplikt for helårsboliger svarer resultatet til forventningene? Gjennomgangen i artikkelen viste at det prosentvis var flere ubebodde helårsboliger i sammenlignbare kommuner med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt enn i kommuner som ikke hadde innført slike regler. 28

70 Flemsæther (2007): The Dream of a Small-holding. Temaet i rapporten er om målet om å få flere eiendommer på salg ved å heve arealgrensen for konsesjonsplikt mv. i 2001 faktisk førte til større omsetning. I rapporten er det vist til at regelverket neppe har nevneverdig betydning for viljen til å selge en eiendom ut av familien. Det er andre årsaker, i hovedsak eierne og familiens tilknytning og følelser knyttet til eiendommen, som synes å være bestemmende for om disse små eiendommene omsettes eller ikke. Storstad, Forbord og Blekesaune (2007): Boplikt i landbruket. En analyse av kommunal praksis. Rapporten gjelder praksis i noen kommuner ved behandlingen av søknader om fritak fra boplikt i 2005 og Rapporten viser at jo mer dominerende landbruket er i kommunen desto flere søknader mottar kommunen. Antallet søknader om fritak varierte i liten grad med forhold knyttet til kommunens arbeidsmarked, utviklingen i innbyggerantallet de siste årene, eller i hvilken grad kommunen er en hyttekommune. Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges uten boplikt var større i kommuner hvor landbruket har en mindre markert rolle enn i landbrukskommuner. Arnesen og Mønnes (2008): Boplikt, en analyse av erfaring i Hedmark. I undersøkelsen går det fram at det gjennomgående er små ressurser som er brukt på opprustning av våningshus blant dem som ikke selv bor fast på eiendommen. Undersøkelsen viser også at eiere som har overtatt etter at boplikten ble innført i 1975 i gjennomsnitt har investert mer i vedlikehold av våningshuset i de siste 5 årene enn eiere som overtok uten boplikt i årene før. Forbord og Storstad (2008): Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? En sammenligning av kommuner med nedsatt konsesjonsgrense og kommuner uten slike regler viser at andelen bosatte eneboliger og små gårdsbruk er like stor i begge de to typene fritidskommuner. I rapporten legges til grunn at boplikt kan ha effekt på et lavere geografisk nivå, for eksempel i Røros sentrum hvor etterspørselen etter fritidsboliger er større enn interessen (og kjøpekraften) for å bruke eiendommene som helårsbolig. Det går fram av rapporten at de rådmennene som svarte på intervju var samstemte om at boplikten var et viktig virkemiddel for bosetting, og verd å beholde. De fleste kommunene kontrollerte at eierne etterlever boplikten, men brukte neppe mye mer enn et månedsverk årlig på slik kontroll. Få trodde at boplikten førte til at boligeiendommene ikke blir solgt og dermed ble stående ubebodde. Forbord og Storstad (2008): Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom. Undersøkelsen gjaldt 137 saker i 15 kommuner fra året Det ble vist til at kommunene praktiserte reglene om boplikt i tråd med lovverket. Jo større eller mer ressurssterk landbrukseiendommen var jo vanskeligere var det å få fritak. Uttalt at:..skal en ha håp om å sikre bosetting i distriktene, må også andre mer lystbaserte virkemidler og proaktive tilnærminger brukes. Storstad, Forbord og Almås (2009): Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant eiere av landbrukseiendommer. I 29

71 rapporten pekes det på at det er vanskelig å isolere effekten av boplikt fordi den virker sammen med andre lovreguleringer. I tillegg virker den innenfor kulturelle normer som eksisterer innenfor landbruket. Den sterkeste normen synes å være at eiendommen skal forbli i slektas eie. Det går fram av rapporten at de som bor på landbrukseiendommer bor der av lyst, ikke mot eget ønske, og at boplikten har en selekterende effekt når det gjelder hvem som overtar landbrukseiendom. Eierne av landbrukseiendommer mente først og fremst at boplikten har ført til mer lokalt eierskap til landbrukseiendommer og hindret at landbrukseiendommer er blitt fritidsboliger. I rapporten uttales bl.a.: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten..vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Flemsæther, Storstad og Kroken (2011): Det handler om følelser. Rapporten gjaldt de ca landbrukseiendommer som var bebygd med bolighus, men manglet fast helårs bosetting. Av disse var 55 % av eiendommene benyttet som fritidsbolig. 21 % av eiendommene sto ubrukte hele året. Av de ubebodde eiendommene hadde hver fjerde eiendom stått uten fast bosetting i mer enn 30 år. På 61 % av eiendommene var jordbruksarealet leid ut til andre bønder i lokalsamfunnet. Hele eller deler av jordbruksarealet lå brakk på 35 % av eiendommene. De fleste eierne oppga at standarden på bolighusene var meget god eller god, mens standarden på driftsbygningene ble vurdert som langt dårligere. Eieren av en ubebodd landbrukseiendom var en godt voksen mann, gift og med barn, gjerne med høyere utdanning, bosatt i rurale områder i ganske kort avstand fra den landbrukseiendommen han eier, og med tilknytning til både eiendommen og stedet gjennom egen oppvekst. Få hadde planer om å bosette seg på eiendommen. 45 % av eierne oppga at det var helt uaktuelt å selge eiendommene uavhengig av hvilken pris de ville få ved eventuelt salg. De som selv benyttet eiendommen til fritidsformål var i noe mindre grad villige til å selge eiendommen. I rapporten er det vist til at forhold knyttet til lov og regelverket, som boplikt, prisregulering og kommunale reguleringsplaner er av underordnet betydning for at ubebodde eiendommer ikke legges ut for salg. Rapporten konkluderer med at det er følelsesmessige grunner til at eiendommene forblir i eiers eie. Ericsson, Skjeggedal, Arnesen og Overvåg (2011): Second Homes i Norge. I sammenstillingen går det fram at 28 % av den samlede fritidsboligbestanden i landet lå i de 65 kommunene som pr hadde innført nedsatt konsesjonsgrense. Det er videre vist til at det særlig i tettsteder og byer langs kysten er mange helårsboliger som tas i bruk til fritidsformål. I alt viste registreringer fra GAB/matrikkelen at av vel registrerte fritidsboliger ble ca helårsboliger utenom våningshus benyttet som fritidsbolig pr januar Det ble påpekt at det trolig er store mørketall i denne kategorien. Det er i fjellområdene veksten i fritidsboligutbyggingen har vært størst de siste årene. Ved kysten er det knapphet på arealer, og større konflikter mellom fastboende og fritidsbruk. Ved kysten langs Oslofjorden og på sørlandskysten har veksten i fritidsboligutbygging stagnert. 30

72 Fylkesmannen i Scir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 / Saksbehandler Torbjørn Kayser Juridisk enhet Innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ref Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Klagebehandling overtredelsesgebyr for riving av våningshus uten tillatelse - Melhus 36/1 kommunens vedtak stadfestes Saken gjelder riving av et våningshus uten tillatelse. Melhus kommune har ilagt overtredelsesgebyr for den ulovlige riving. Det er ikke gitt etterfølgende tillatelse til riving. Tiltakshaver har påklaget vedtaket om å ilegge overtredelsesgebyr. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak. Vedtaket kan ikke påklages. Det vises til oversendelse fra Melhus kommune datert 8. september Saksgang Melhus kommune observerte ved befaring 27. mars 2014 at et våningshus på eiendommen gnr. 36 bnr. 1, Gimslia, hadde blitt revet/fjernet uten at kommunen hadde mottatt søknad. Grunneier ble samme dag varslet ved brev om at riving er søknadspliktig, og at bygningen var registrert i matrikkelen som kulturminne. Videre ble det varslet om om at saken ville bli underlagt ulovlighetsoppfølging og overtredelsesgebyr ble forhåndsvarslet. Sør-Trøndelag fylkeskommune ble, som kulturminnemyndighet, rivingen 28. mars varslet om Søknad om riving ble sendt Melhus kommune 8. april Melhus kommune v/komite for teknikk og miljø fattet 12. juni 2014 i sak PS 29/14 vedtak om å avslå søknad om riving. Det ble i samme sak vedtatt å gi overtredelsesgebyr for ulovlig utført tiltak. Videre ble grunneier pålagt å rette deler av det ulovlige forholdet, ved å fjerne resterende bygningsavfall og levere dette til godkjent avfallsmottak. Vedtaket om å ilegge overtredelsesgebyr ble påklaget av tiltakshaver Olav Opøien ved brev av 9. juli Klagen ble ikke tatt til følge og vedtaket av 12. juni 2014 ble opprettholdt. Saken ble 8. september 2014 oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutylkling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: Internett: Organisasjonsnummer:

73 2 Klagen I klagen anfører Opøien at det ilagte gebyret ikke står i forhold til alvorlighetsgraden av tiltaket. Klager begrunner dette med at tiltaket ble utført i samsvar med rivingstillatelse gitt i 1998 og at forutsetningene ikke er vesentlig endret siden den gang. Det heter videre i klagen at bygget ikke var en del av et historisk firkanttun, da de øvrige byggene på eiendommen ble revet ca Nabovarsel ble sendt i forbindelse med søknad innvilget i Klager mener det ikke stemmer at bygget er oppført i 1847, som kommunen har lagt til grunn. Det anføres videre at brenning av bygget ikke medfører mer forurensing enn om brannvesenet hadde benyttet huset i forbindelse med en øvelse. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningslovens (fvl.) 34 danner det rettslige utangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er kalgeinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Kla efrist o rettsli e kla einteresse Klager har rettslige interesse og klagen er rettidig, jfr. fvl. 28 og 29. Planstatus Eiendommen omfattes av LNF-området i kommuneplanens arealdel , vedtatt 14. juni Eiendommen er videre omfattet av hensynssone kulturlandskap med følgende retningslinje: «Sonen angir områder der kulturlandskap er dominerende og hvor hensynet til disse interessene skal vektlegges ved tiltak. Tiltak som forringer kulturlandskapet skal ikke tillates.» Rettslio ut_an s unkt Det følger av plan- og bygningsloven (pbl.) 11-6 annet ledd at «Tiltak etter 1-6 må ikke være strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner.» Tiltak etter pbl. 1-6 omfatter blant annet riving. Riving av bygning skal ikke igangsettes uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har gitt tillatelse, jfr. pbl første ledd bokstav e. Eventuell tillatelse til tiltak faller bort senest etter 3 år, jfr. pbl Det følger av pbl første ledd bokstav a at «Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt: (...) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov».

74 3 Videre følger det av byggesaksforskriften 16-1 første ledd bokstav a punkt 2 at «Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: (...) inntil kr der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan - og bygningsloven». Privatpersoner kan ilegges inntil halvparten av gebyret. Rettsli vurderin Fylkesmannen har gjennomgått saken og klagernes anførsler, og er kommet til samme resultat som kommunen. Fylkesmannen er av den formening at kommunen har foretatt en god vurdering av overtredelsesgebyret og klagen. Det hitsettes fra kommunens vedtak: «Tiltakshaver var klar over at riving var søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, siden han hadde søkt i Det er litt uklart om han var klar over at tillatelsen hadde gått ut, men ansvaret for å sette seg inn i lovverket ligger hos tiltakshaver, og varigheten av tillatelsen fra 1998 (3 år) stod også i den gamle saken. Rådmannen vurderer det som alvorlig at deler av bygningen er brent uten tillatelse. Dette blir regnet som forurensing etter forurensingsloven. Brenning av bygg tillates sjelden, og da i forbindelse med øvinger hos brannvesenet. Det ble ved bevaring tatt bilder av forbrent murstein og metall som ligger igjen på tomta. Brenning av f.eks trevirke med maling kan gi skadelige avgasser. Det er ikke bevist at det kun er rent trevirke som er brent. grave ned deler av bygningen er heller ikke en akseptabel avfallsløsning.» Grunneiere er forpliktet etter plan- og bygningsloven 31-3 til å holde byggverk og installasjoner som omfattes av loven i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom elller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Det synes uansvarlig å la et eldre, bevaringsverdig bygg råtne opp over lengre tid uten å foreta tiltak. Med tanke på helse, miljø og sikkerhet kan det også være fare for at eksempelvis barn kan krype inn i bygg som ikke ivaretas, og skade seg. Rådmannen mener derfor at det ikke kan være formildende at grunneier har latt bygningen stå til nedfalls i 16 år, Rådmannen vurderer saken slik at det bør gis overtredelsesgebyr på bakgrunn av at riving er foretatt uten tillatelse, ikke på bakgrunn av høy verneverdi, fordi den faktiske verdien er vanskelig å vurdere i etterkant. Rådmannen mener at riving har ført til vesentlig materiell skade (bygningen er borte) og at tiltaket kan ha forårsaket forurensing. Rådmannen mener også at et viktig kulturmiljø har blitt redusert. Tiltakshaver var klar over at riving er søknadspliktig. En person som visste eller burde visst at en handling var i strid med plan- og bygningsloven, kan ilegges gebyr av kommunen. Det kan gis overtredelsesgebyr i medhold av plan- og bygningsloven 32-8 a og b for ulovlig utført tiltak som kan føre til vesentlig materiell skalde eller skade for miljøet og uten at det foreligger tillatelse etter plan- og bygningsloven.»

75 4 Det hitsettes videre fra kommunens forberedende klagebehandling: «Overtredelsesgebyrets størrelse ble fastslått på bakgrunn av Byggesaksforskriften 16-1a) nr 2 'ikke i vesentlig samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven'. Gebyret er fastsatt i forskriften for privatpersoner til kr ,- Dette vil si at gebyrets størrelse ikke kan overskride beløpet, men at det kan være en vurderingssak hvor høyt gebyret bør være. [Klager] mener gebyret ikke står i forhold til alvorlighetsgraden av tiltaket. Rådmannen mener at kommunen bør vurdere en sak til å være alvorlig når større bygninger rives uten tillatelse, fordi tiltaket ikke kan reverseres. I dette konkrete tilfellet er bygningen også brent. Brenning kan medføre skadelige avgasser. Ved befaring ble det obervert brevnte bygningsrester på tomten, dette er ikke forsvarlig avfallsbehandling. Bygningmaterialer i gamle bygninger kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Både forurensingsforskrift og teknisk forskrift har regler om kartlegging og miljøsanering av farlig avfall før rehabilitering og riving av byggverk for å sikre at miljøskadelige stoffer ikke spres til naturen. Forutsetningene har også endret seg noe i området siden 1998 i den forstand at området nå er omfattet av en hensynssone kulturlandskap i kommuneplanen. Det er ikke verdien på selve bygningen eller tunet i seg selv om er vurdert i denne saken, men det forholdet at bygget var en del av et estørre og viktig kulturlandskap i Melhus kommune. Rådmannen mener at et viktig kulturmiljø har blitt redusert, i og med at bygningen var en del av et større kulturlandskap på Gimsan-Rimol-Tranmæl. Kommunen og Fylkeskommunen hadde ikke mulighet til å forsikre seg om at riving likevel kunne være forsvarlig, fordi rivingen ble foretatt uten forutgående befaring, vurdering og tillatelse fra de aktuelle myndigheter. At det mulig skjer lignende typer ulovligheter uten at kommunen vet om det bør ikke være et argument for at kommunen skal la være å reagere når et forhold blir oppdaget. Det vil også være et dårlig signal til dem som følger lovverket dersom kommunen ikke reagerer.» Fylkesmannen finner vedtaket om å ilegge overtredelsesgebyr i størrelsesorden kr tilstrekkelig grunngitt, og kommunen har ved vurderingen vektlagt relevante og legitime hensyn. Det følger av pbl at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovlighetet. Fylkesmannen kan ikke se at overtredelsesgebyret er uforholdsmessig i forhold til ulovligheten. Klagers anførsler er etter vårt syn imøtegått ved kommunens forberende klagesaksbehandling, samt ved sakens opplysthet for øvrig. Fylkesmannen har ingenting å tilføye til kommunens vurdering av de fremsatte klageanførslene, og klagene har etter dette ikke nådd frem. Konklusjon: Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette Melhus kommunes avgjørelse i saken til side. Utover det som er sagt ovenfor har vi ingen bemerkninger til bvanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og vi kan heller ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil som vil får betydning for vedtakets gyldighet.

76 5 *** Fylkesmannen fatter etter dette, i medhold av pbl. 1-9 og delegering fra departementet, følgende vedta k: Melhus kommune vikomite for teknikk og miljøs vedtak i sak PS 29/14 av 12. juni 2014, hvor overtredelsesgebyr for ulovlig riving ble vedtatt, stadfestes. Klagen er ikke tatt til følge og reguleringsplanen er endelig godkjent. Partene anses underettet ved gjenpart av dette brev. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfir. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Torbjørn Kayser underdirektør juridisk rådgiver Dette dokumentet er elekt-ronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Olav Opøen Gimselien 7224 MELHUS

77 Tore Rimol Tannmelsvegen Melhus 08 DES Til Melhus kommune Arealforvaltning Rita Eidsmo Desember 2014 Oppsigelse av avtale om tursti Jeg sier opp avtalen om tursti på min eiendom gnr. 38 bnr.1, datert , skrevet under av Kari øvrelid. Jeg viser til punkt 11 i avtalen der tilretteleggeren plikter å fierne anlegg, skilt og andre innretninger dersom grunneier forlanger det. Dette forlanger jeg. Med hilsen

78 Melhus kommune Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Arkivsak 15/439 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Tilbudspakke 3. Prosjekt-hjemmeside med skole- og barnehageaktivitetene Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Økonomi- og handlingsplan Saksutredning: Saksopplysninger: Prosjekt Klima, miljø og livsstil gjennomføres i henhold til Melhus kommunes Klima og energiplan og miljøledelsesprogram ISO (jf. Økonomi- og handlingsplan pkt , og ). Prosjektet drives av Utviklingsseksjonen i samarbeid med Bygg og eiendom, og retter seg mot alle skoler og barnehager i kommunen, samt lag og organisasjoner. Her formidles kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Prosjektet benytter seg av skolers og barnehagers nærområder som læringsarena, og søker å gi barn og ungdom lokal identitet og naturglede. Prosjektgruppe: Signy Ryther Overbye, rådgiver (prosjektleder), Utviklingsseksjonen Marte Aursand, rådgiver/naturoppsyn, Utviklingsseksjonen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjonen Styringsgruppe: Morten Bostad, ass rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom muntlig og skriftlig formidling løfter prosjektet frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peker på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet. Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming. For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og

79 friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskole som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår også å bidra til naturglede og framtidshåp. Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner viser prosjektet hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske mangfoldet i naturen, inkludert våre egne nærområder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling tydeliggjør vi derfor behovet for å se energi- og ressursbruk - og miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse. Inkludert i prosjektet ligger et eget pilotprosjekt i samarbeid med Bygg og eiendom. Her vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og handlingsalternativ søker prosjektet å motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert forbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den delen av prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Resultat pr Gjennomført 18 skole- og barnehagebesøk. Gjennomført formidling og aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken overfor 964 elever, 86 barnehagebarn og 89 lærere. Gjennomført skoletur for tredjetrinn ved Flå skole til Heimdal varmesentral og Envinas gjenbruksplass på Melhus. Gjennomført Miljø og klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med Envina IKS Gjennomført egen Miljø og klimadag med mannequin-oppvisning basert på redesign i rådhuskantina Markering av Envinas 10-årsjubileum i forbindelse med Miljø og klimadagen Egen plan for gjennomføring av energisparepilot ved Flå skole 2015 På kommunens nettside under tema Miljø og klima ligger en rekke artikler om våre gjennomførte aktiviteter, og prosjektet har også fått god mediedekning. Vurdering: Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. Spredningen av miljøgifter påvirker også dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. Prosjektet Klima, miljø og livsstil tilbyr foredrag, aktivitet og uteskole, og peker på konkrete handlingsalternativ slik at vi hver for oss og sammen kan gå fra ord til handling. Prosjektet søker å skape naturglede og samhørighet, peke på løsninger og gi barn og unge framtidshåp. Tilbakemeldingen vi får fra skoler og elever viser at prosjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert kunnskap/realisme og en løsningsorientert problemfokusering. Uteskole som læringsarena gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagområder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert og en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvor barn og unge har fått muligheten for refleksjon sammen, har vi sett har

80 gitt motivasjon for læring. Vi er i tillegg imponert over barn og unges kunnskap om samfunnet, og evnen de har til å formulere mulige løsninger på nye utfordringer. Det er allerede planlagt stor aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prosjektet for foreldre og foresatte i de ordinære møtearenaene i skoler og barnehager. Erfaringene fra prosjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skoler ønsker å utvikle et eget kompetansenettverk for lærere innenfor prosjektets temaområde i samarbeid med prosjektet. I tillegg til energisparepiloten ved Flå skole håper vi at prosjektet får kapasitet til å gjennomføre en skolehagepilot. Komiteen får en muntlig presentasjon i møtet.

81 Prosjekt Melhus kommune Utviklingsseksjonen Pilot: Formidling Klima, miljø og livsstil Melhus kommune ønsker gjennom et 2-årig pilotprosjekt å formidle kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner, vil vi også vise hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske mangfoldet i nærområdene. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling vil vi derfor tydeliggjøre behovet for å se energi- og ressursbruk, miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse. Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Delmål Gjennom muntlig og skriftlig formidling vil vi løfte frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peke på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet. Virkemidler og arbeidsmetode Vi vil utvikle pedagogiske veilednings- og formidlingsopplegg, der demonstrasjon av konkrete handlingsalternativ og bruk av natur og kulturlandskap som læringsarena vil stå i fokus. I tillegg vil vi benytte erfarings-basert kunnskap om nærområder og levemåter fra foreldre, besteforeldre og grunneiere. Hovedmål og aktivitet i prosjektet vil bli gjort kjent for folk flest gjennom nettsider og media. Men vi vil hovedsakelig benytte formidling i direkte møte og dialog med målgruppene, slik at vi sammen kommer frem til en innovativ adferd i hverdagen i form av endrede rutiner og levemåter som gir konkrete og målbare resultat. Vårt mål er at miljø- og klimainformasjonen skal være inspirerende, begripelig og anvendbar i folks hverdag. Målgrupper Prioriterte målgrupper vil være barn/unge og pedagogisk personell i barnehager og skoler, driftsledere i bygg, samt lag og organisasjoner, herunder grunneierlag. Bakgrunn for prosjektet Gjennom den siste publiserte rapporten fra FNs klimapanel får vi bekreftet at klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Vi står samtidig overfor et stort tap av biologisk mangfold et problem som forsterkes av klimaendringene. En tredje Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

82 utfordring på nasjonalt og internasjonalt nivå er spredningen av miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse. Disse utfordringene ligger til grunn for Melhus kommunes miljø- og klimamål. Dette pilotprosjektet vil derfor være forankret i kommunens vedtatte Miljøpolitikk 2013, inkludert revidert Klima og energiplan for Kommunen ønsker å fokusere på formidling av miljø- og klimafakta i kombinasjon med konkrete og inspirerende handlingsalternativ som hindrer avmaktsfølelse i forhold til de utfordringene vi står overfor. Melhus kommune har innført Miljøledelsessystemet ISO 14001, hvor formidling av kunnskap er et av de sentrale elementene for å skape oppslutning om resultatmålene. Samtidig har vi de siste årene drevet en strategisk satsing innen områdene vannforvaltning, naturmangfoldkartlegging, miljøtilsyn og klima/energi. Vi har her hatt fruktbart samarbeid med regionale satsinger som Klimaråd underveis, «Tilsynsnettverk knyttet til forurensning», samt Naturmangfold i praksis og har kunnet se disse satsingsområdene i sammenheng. I 2012 var Utviklingsseksjonen ute til alle skolene i Melhus med et tilbud i samarbeid med Klimaråd underveis, der informasjon om klimaproblemene og konkrete handlingsalternativ ble formidlet i direkte møte med målgruppene. Alle ansatte i kommunen har også fått tilgang til samme informasjon. I skolene inngikk også naturveiledning med fokus på økosystemtilnærming for å belyse hvordan alt i naturen henger sammen, og hvordan naturen påvirkes av våre levemåter og produksjonsmåter, herunder forbruk av fossile energikilder og forurensning bl.a. fra miljøgifter. Formidlingen av miljø og klimainformasjon kombinert med handlingsalternativ i direkte møte og dialog med målgruppene, viste seg å fenge alle ansatte i kommunen, inkludert elever og lærere, fordi det var relatert til nærområder og praksis i egen hverdag. I ledelsens gjennomgang knyttet til miljøstyringssystemet ISO i september 2013, ble det gitt tydelig uttrykk for at denne formidlingsmåten bør få styrket fokus også i tiden fremover. Den bidrar til å skape engasjement og medvirkning. Vi ønsker nå å videreutvikle suksessen fra tidligere prosjekt ved å bruke samme arbeidsmetode for å sette økt fokus på natur, landbruk og matproduksjon, og hvordan dette henger sammen med klima og folkehelse. Natur og nærmiljø som arena for læring og overvåking For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi ønsker derfor å tilby skolene et aktivitetsbasert utviklingsprosjekt som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Prosjektet vil også ivareta elever med særlige behov. Melhus kommune har et svært variert og innholdsrikt natur- og kulturmiljø som bør gjøres kjent overfor barn og unge i kommunen. Deler av dette er sårbart og trenger overvåking. Gjennom ulike kartleggingsprosjekter vurderer Melhus kommune sårbarhet og økosystemsammenhenger for å kunne gjøre prioriteringer innen forvaltning. Natur- og kulturmiljøene skaper også stedstilhørighet, og inneholder slektshistorie og nærmiljøkvaliteter. Formidling av kunnskap om arter, naturtyper og økosystemer, og menneskers avhengighet av dette naturgrunnlaget gjøres best ute i naturen hvor en kan bruke alle sansene for å forstå sammenhengene. Skoleklasser kan samarbeide med naturoppsyn og grunneiere om å overvåke sårbare områder, lære om dagens og tidligere tiders naturbruk, og også delta i skjøtselstiltak. Prosjektet vil ha både et lokalt og internasjonalt perspektiv gjennom samarbeidet med vennskapskommunen Taveta i Kenya, og dra nytte av eksisterende samarbeidsprosjekter. Prosjektet vil være integrert i kommunens miljøledelsessystem ISO Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

83 Melhus kommune ønsker å bygge videre på etablerte grunneier- og skolenettverk, der miljøkontakter deltar i utvikling av naturveilednings- og formidlingsverktøy gjennom aktiviteter med barn og unge. Dette skal også skje i direkte samarbeid med ressurspersoner som ivaretar fler-generasjonsperspektivet og kunnskap om naturbruk. Redusert energibruk gjennom innovativ adferd Klimadebatten dreier seg i stor grad om energibruk. Målet er økt produksjon og forbruk av rene fornybare energikilder på bekostning av de fossile, som fortsatt utgjør over 70 % av verdens energiforbruk. Investering i karbonfangst og ny teknologi vil være svært viktig. Men det som nok er viktigst på kort og lang sikt er å få ned forbruket av energi uavhengig av energikilde slik at den fornybare energien raskere kan dekke vårt totalbehov på europeisk og internasjonalt nivå. Om lag 40 % av det norske energiforbruket er knyttet til bygg. Dette forbruket kan reduseres ved investering i ny oppvarmingsteknologi, som bl.a. varmepumper, ved bruk av ledlys, etterisolering av bygg, og bygging av nye hus og bygg med laveenergistandard. Men mange av endringene er kostnadskrevende, og noen ganger kompliserte. I dette pilotprosjektet vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og handlingsalternativ vil vi motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert forbruk av energi. Vi vil benytte nettside og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat. Mat, helse og klima Vi har i dag passert over 7 milliarder mennesker på kloden, og det forventes at vi blir om lag 9 milliarder innen Ifølge FN (FAO) vil dette kreve en økning i matproduksjonen internasjonalt på 70 % innen I Norge forventes en befolkningsvekst på 20 % de neste 20 årene, og matproduksjonen må øke tilsvarende (Meld. St. 9 ( ). Vi vet at klimaendringene allerede fører til endrede produksjonsforhold i verden i form av stigende havnivå, mer flom og ekstremnedbør, og ikke minst tørke. I klimasammenheng vil derfor landbruket og matproduksjonen ha avgjørende betydning for å mette en stadig økende befolkning. Dette vil få betydning for forvaltning av natur, beite og matjord både nasjonalt og internasjonalt. Knapphet på jord vil også innvirke på hvilken mat vi skal spise, hvordan den er dyrket, og hvilke klimafotavtrykk de ulike matvaretypene fører til. I vårt velstandssamfunn har vi rasjonalisert bort mye av kroppsarbeidet. Lange skole- og kontordager gir lite fysisk aktivitet. Hektiske hverdager gir mer bilkjøring på korte turer. Det resulterer også i mer forbruk av usunn og emballert ferdigmat, som samtidig gir mer avfall. Endrede kostholdsvaner gjør at vi nå spiser for lite frukt og grønt, og dobbelt så mye kjøtt som fisk. Dette har en negativ helse-effekt, men også en negativ klimaeffekt. Det viser seg at den maten som er sunnest for oss, også gir lavest klimagassutslipp. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den andre delen av Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

84 prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Aktuelle målgrupper vil være skoler og barnehager, men også organisasjoner og lag i lokalsamfunnet. Prosjektorganisering Prosjektet vil bli drevet av Utviklingsseksjonen Prosjektleder: Miljøvernrådgiver Styringsgruppe: Morten Bostad, ass rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom Prosjektteam: Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver Utviklingsseksjonen (fast ansatt) Signy Overbye, rådgiver Utviklingsseksjonen (prosjektansatt) Marte Aursand, rådgiver Utviklingsseksjonen (prosjektansatt) Prosjektgrupper: Prosjektet innebærer samarbeid med kommunens virksomheter knyttet til skoler, barnehager, Virksomhet for læring og tilrettelagt arbeid, Haugen gård, samt Bygg og eiendom. I tillegg vil prosjektet ha et nettverk knyttet til grunneierlag og organisasjoner (som historielag, bondelag, 4 H og Grønt Flagg), Øya vgs, Melhus vgs, Skjetlein vgs, Skjetlein kompetansesenter, NTNU, Envina, vennskapskommunen Taveta i Kenya og Kenya Wildlife Service (nord/sør-perspektiv), Fylkesmannen, SNO, skole- og naturveiledernettverk i Danmark, den naturlige skolesekken, HiST lærerutdanningen m.fl. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

85 Tilbudspakke fra prosjekt Klima, Miljø og Livsstil Vår felles utfordring og visjon Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. I tillegg påvirker spredningen av miljøgifter dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. For å kunne respektere naturen og dens mangfold, er kunnskap og glede over en natur i balanse en viktig del av læringen. Gjennom prosjektet Klima, Miljø og Livsstil ønsker Melhus kommune å styrke vår kunnskap om hvorfor natur, miljø- og klimaproblemer oppstår. Samtidig vil vi formidle konkrete handlingsalternativ og løsninger som hindrer avmaktsfølelse i forhold til de utfordringene vi står overfor. Hovedmål Skape større innsikt og respekt for naturens kretsløp Skape oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for framtiden Målgrupper Barn og unge i barnehager, skoler og SFO, samt pedagogisk personell og andre ansatte i barnehager og skoler Foreldre på foreldremøter, samt organisasjoner og lag 1

86 Om Tilbudspakken Fakta, råd og aktiviteter er forankret i internasjonale og nasjonale mål for miljø og klimapolitikken, samt Allemannsretten Alle tema i tilbudspakken for barn og unge er knyttet til Læreplaner i Kunnskapsløftet, og Rammeplan for barnehager. Aktiviteter og foredrag i Tilbudspakken er gratis, og prosjektet tilbyr utlån av utstyr og hjelp til gjennomføring av aktiviteter Innholdet i pilotprosjektet om energikilder og energisparing på Flå skole blir tilgjengelig for alle etter at piloten er gjennomført på Flå Fargekoder på målgruppene De ulike målgruppene har fått følgende fargekoder: Barnehager Skole Ungdomsskole Barnehage-ansatte, og lærere Ansatte i barnehager og skoler, foreldre, organisasjoner og lag Alle definerte målgrupper Bestilling av Tilbudene Tilbudene kan bestilles hele året til gitte tidspunkt på året. Det tas forbehold om endringer i Tilbudspakken i løpet av prosjektperioden, og det vil i så fall gjøres kjent overfor definerte målgrupper. Bestilling sendes til Signy R. Overbye. Se kontaktinformasjon under. Informasjonsmateriell Prosjektet har også med konkrete handlingsalternativ og relevant informasjonsmateriell knyttet til de ulike foredragstemaene. Det vil bli gitt informasjon om aktuelle oppfølgingsaktiviteter og litteratur der det er aktuelt. Kontaktinformasjon, prosjekt Klima, miljø og livsstil Signy R. Overbye. Mobil: E-post: Jan Henrik Dahl. Mobil: E-post: Marte Aursand. Mobil: E-post: Informasjon på nett: 2

87 Tilbudspakke Målgruppe Tema Tilbud Tid og sted Kommentar Barnehager Naturglede Jeg fant jeg fant! Ut på tur. Vi fokuserer på å bruke sansene, lærer begreper, og øver på å beskrive det vi finner og opplever. Underveis samler vi materialer/blomster og evt. søppel fra naturen. Avfall og gjenbruk Energi Hva er avfall og hva gjør vi med det? Vi snakker om det vi fant ute, om ulike typer avfall og hvorfor det oppstår. Det blir fokus på kildesortering og hvordan avfall kan bli til nye ting. Vi bruker materiell fra Loop, og forteller om Albert Åberg og eventyret om «Fuglen som forsvant». Barna får også høre «Prinsessen som ingen kunne målbinde» av Asbjørnsen og Moe. Gjenbruksverksted. Vi lager bokmerker av pappen i gamle esker, og dekorerer med pressede blomster og blader og /eller tegninger av det vi har opplevd i naturen. Energikilder og energisparing! Gjennomføring av energiaktivitetene i «Ida og Markus», en pedagogisk energiopplæring for barn i barnehage. Barna får lære hva energi og strøm er, og at den kan lagres på forskjellige måter. De lærer også hvordan vi kan bruke mindre energi. 3 Vår og høst 2-3 timer Innendørs eller utendørs avhengig av været. Vår og høst 1-2 timer Innendørs, barnehagen Vår og høst 2 timer Inne- og uteskole avhengig av været. Hele året 1-2 timer pr. aktivitet i «Ida og Markus» Tur i barnehagens eget nærområde. Personer fra prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på turen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil sørger for alt utstyr til denne aktiviteten. Barnehagen velger selv om denne aktiviteten skal skje rett etter tilbudet Jeg fant jeg fant, eller om det skal gjennomføres noen dager etterpå. Personer fra prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og sørger for utstyr som trengs i samråd med barnehagen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil kan gi informasjon om «Ida og Markus» til ansatte, og kan være med på gjennomføring av aktiviteter etter ønske og behov fra barnehagen.

88 Skole Trinn1+ 2 Skole Trinn 3 Skole Trinn 1-3 Naturglede Avfall Energi Nysgjerrigperen! Barna blir med i skogen for å lære om sammenhengen mellom jord, vann, lys, luft og levende organismer. Vi gjør små forsøk som skaper undring og interesse, og vi prøver å gi enkle svar på spørsmål fra nysgjerrigper! Vår i skogen Hva skjer med levende organismer når snøen forsvinner og sola varmer? Vi spikker i rått tre og leter etter frø og spirer. Vi snakker om respekt for naturen og hvordan vi bør ferdes i skog og mark. Hva er avfall og hva gjør vi med det? Eleven får informasjon om ulike typer avfall og hvorfor det oppstår. Det blir fokus på kildesortering og hvordan avfall kan bli til nye ting. Vi bruker materiell fra Loop, og forteller om Albert Åberg og leser eventyret om «Fuglen som forsvant». Elevene får også høre «Prinsessen som ingen kunne målbinde» av Asbjørnsen og Moe. Energikilder og energisparing. Gjennomføring av energiaktivitetene i «Ida og Markus», en pedagogisk energiopplæring for barn i barnehage. Barna får lære hva energi og strøm er, og at den kan lagres på forskjellige måter. De lærer også hvordan vi kan bruke mindre energi. Uteskole Våren 2-3 timer Uteskole. April/mai 2-3 timer Innendørs. Januar/februar 1-2 timer Inne- og uteskole avhengig av været. Hele året 1-2 timer pr. aktivitet i «Ida og Markus». Skolens nærområde. Personer fra Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og sørger for utstyr som trengs i samråd med skolen. Skolens nærområde. Personer fra Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten og tar ansvar for utstyr i samråd med skolen. Prosjekt Klima, miljø blir med på aktiviteten, og har med avfall og det som trengs av utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker det. Prosjekt Klima, miljø og livsstil kan gi informasjon om «Ida og Markus», og kan være med på gjennomføring av aktiviteter etter ønske og behov fra skolen. 4

89 Skole Trinn 4 Naturglede Miljø, forbruk og avfall Energi og klima Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår utrolige natur, med biologisk mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av verden. Elevene får lære om at det finnes lover og regler som skal beskytte natur og miljø, og hvorfor det er viktig. Naturens kretsløp. Vi går tur og opplever høst i skogen. Elevene får høre om produsenter, konsumenter, og nedbrytere, og vi samtaler om betydningen av å være i balanse med naturen og hvordan vi bør ferdes i skog og mark. Vi finner ting fra naturen som kan bli til dekorasjoner og gaver, eller vi fotograferer og finner inspirasjon til dikt og bilder. Produktene kan bli med på utstilling. Natursti. Elevene får oppleve naturen i nærområde rundt skolen, og møter spennende oppgaver og aktiviteter om fugler, dyr planter og energi underveis. Avfallsvekst og avfallsforebygging. Vi starter innendørs med informasjon om veksten i avfallsmengdene og lærer om Avfallspyramiden. Vi fortsetter ute, og går tur i nærmiljøet og samler søppel. Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og Innendørs, og deretter uteskole. Hele året min Uteskole September Oktober November 2-3 timer Uteskole. Vår Høst 2-3 timer Innendørs og utendørs 2-3 timer Innendørs Hele året Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget Livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med ett eller flere av utetilbudene. Vi spiser maten ute. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten og tar ansvar for turutstyr og utstyr til aktivitet i samråd med skolen. Prosjektet tar også ansvar for tilrettelegging for deltagelse på utstilling, kommunens Miljø og klimadag Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Vi ser filmen «Trond med hammeren forsøpling» fra Loop. Dette kan kombineres med Rusken-aksjon. Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. 5

90 Skole Trinn 5 Naturens mangfold Miljø, forbruk og avfall kommunens klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan redusere klimagassutslipp. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår forunderlige natur, med biologisk mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Livet i ferskvann. Vi går eller sykler til vann eller vassdrag. Vi lærer om samspillet i vann, vannets arter, forskjellig miljøpåvirkning og vannets surhetsgrad og kretsløp. Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken og blir kjent med Avfallspyramiden. Vi ser også på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS, og reflekterer over hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop. 1 time Innendørs og deretter uteskole Hele året 1 time Uteskole August September/ oktober 3-4 timer Innendørs Hele året 1 time Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med Livet i ferskvann. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Vi spiser matpakken ute. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på turen og tar ansvar for turutstyr, og utstyr til gjennomføring av aktivitet i samråd med skolen. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker det. Produktene kan bli med på utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres høsten 2014 og

91 Skole Trinn 6 Energi og klima Naturens mangfold Miljø, forbruk og avfall Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og kommunens klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan redusere klimagassutslipp. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår forunderlige natur, med biologisk mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Skogdag. Vi lærer om skogen som økosystem, og får repetert kunnskap om fotosyntesen - grunnlaget for alt liv! Vi undersøker arter og ser på det biologiske mangfoldet der vi er. Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og veksten i avfallsmengdene. Det blir fokus på farlig avfall. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken og blir kjent med Avfallspyramiden. Vi ser også på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS, og reflekterer over hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske liv. Innendørs Hele året 1 time Innendørs og deretter uteskole Hele året 1 time Uteskole Mai/juni Halv skoledag Innendørs Hele året 1 time Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. Prosjekt Klima, miljø og livsstil sørger for demonstrasjon av konkrete handlingsalternativ. Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med skogdag. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Vi spiser matpakken ute. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på turen og tar ansvar for turutstyr, og utstyr til gjennomføring av aktivitet i samråd med skolen. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker det. Produktene kan bli med på utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres høsten 2014 og

92 Skole Trinn 7 Energi og klima Naturens mangfold Miljø, forbruk og avfall Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starter med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og kommunens klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan redusere klimagassutslipp. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår utrolige natur, og vårt sårbare biologiske mangfold i eget nærmiljø og i resten av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Elva og bekken. Vi går eller sykler til vann eller vassdrag. Elevene får lære om vannøkologi og kvartær-geologi, og vi undersøker insekt. Vi samtaler om miljøpåvirkning og forhold for fisk. Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken, og ser på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS. Det blir spesielt fokus på farlig avfall og hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Innendørs Hele året 1 time Innendørs og deretter Uteskole Hele året 1 time Uteskole September 3 timer Innendørs Hele året 1 time Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. Prosjekt Klima, miljø og livsstil sørger for demonstrasjon av konkrete handlingsalternativ. Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med tilbudene Elva og bekken og Naturglede. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Prosjekt Klima, miljø og livsstil tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Vi benytter pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske liv. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. 8

93 Ungdomsskole 8-10 trinn Livsstil Naturens kretsløp Naturforståelse Livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil. Vi starter med en gjennomgang av veksten i forbruket og hva det har medført av endring i samfunnet. Vi ser på hvilke konsekvenser det har hatt på miljø og klima, fordelingen av ressurser mellom fattig og rik, og måten vi lever på i hverdagen. Elevene deles inn i grupper og får i oppgave å komme fram med synspunkt, refleksjoner og handlingsalternativ som legges fram i plenum. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår utrolige natur, og vårt sårbare biologiske mangfold i eget nærmiljø og i resten av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Utmarksdag med aktiviteter. Tema friluftsliv, mat på bål, aktivitetssti, orientering. Vi samtaler om relevante miljø- og livsstilsspørsmål rundt matpakken/leirbålet. Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken, og ser på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS. Det blir spesielt fokus på farlig avfall og hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter Innendørs Januar Februar 3 timer Innendørs og deretter uteskole Hele året 1 time innendørs Uteskole evt. overnattingstur Innendørs Hele året 1 time Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med tilbudet Naturforståelse. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Tilpasses hver enkelt skole. Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil ha ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker 9

94 Ungdomsskole trinn Livsstil Klima pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske liv. Tankesmie med tema forbruk og livsstil. Vi starter med en gjennomgang av veksten i forbruket og hva det har medført av endring i samfunnet. Vi ser på hvilke konsekvenser det har hatt på miljø og klima, fordelingen av ressurser mellom fattig og rik, og måten vi lever på i hverdagen. Elevene deles inn i grupper og får i oppgave å komme fram med synspunkt, refleksjoner og handlingsalternativ som legges fram i plenum. Klimaproblemene. Fakta og handlingsalternativ. Generell informasjon om klimaproblemet, og overordnet informasjon om handlingsalternativ fordelt på tema. Elevene får se klimafilm. Innendørs Januar Februar 3 timer Innendørs Hele året 2 timer det. Produktene kan bli med på utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres høsten 2014 og Elevene utfordres til å stille med redesignede klær på planlagt mannequinutstilling. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Dette tilbudet kan gjerne kombineres med tilbudet om Klima og energiverksted. Energi og klima Klima- og energiverksted. Elevene deles inn i grupper, og samarbeider for å komme fram til gode klima og energispareløsninger i form av modeller, bilder, film og tekst. Løsningene kan bli med på utstilling på Melhus kommunes Klima- og miljødag. Hele året 2 timer Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Kommunens Klima- og miljødag arrangeres høsten 2014 og høsten

95 Ungdomsskole 10. trinn Barnehageansatte, og lærere Klima Klima og transport Grønt Flagg Regnmakerskolen Klimaproblemene. Fakta og handlingsalternativ. Generell informasjon om klimaproblemet, og overordnet informasjon om handlingsalternativ fordelt på tema. Elevene får se klimafilm. Funny walk! Vi starter med informasjon om klima og utslipp i egen hverdag, og tester egne transportvaner ved bruk av klimakalkulatoren fra Klimaløftet. Elevene utfordres til å komme opp med de mest fantasifulle forslagene til hvordan man kan sykle, gå, sparke og trille til og fra skolen for å sette fokus på lokale transportutslipp. Informasjon om miljøsertifiseringsordningen Grønt Flagg i sammenheng med Melhus kommunes miljøledelsessystem ISO Informasjon for ansatte om Enovas Regnmakerskole, og hvordan det kan benyttes i trinn. 45 min Innendørs og utendørs Høst og vår 2-3 timer Møte for ansatte etter avtale 45 min Møte for ansatte etter avtale Prosjekt Klima, miljø og livsstil tar ansvar for kontakt med media og for informasjon til kommunens og skolens nettside. Informasjon i samråd med Grønt Flagg Sør-Trøndelag og Grønn barneby, Trondheim kommune Informasjon i samråd med Enova. Energi Informasjon til ansatte om «Ida og Markus», pedagogisk energiopplæring for barn i barnehage. 45 min Møte for ansatte etter avtale 1 time Informasjon i samråd med Grønt Flagg Sør-Trøndelag og Grønn barneby, Trondheim kommune 11

96 Ansatte i barnehager og skoler, foreldre, organisasjoner og lag Livsstil Avfall Miljøgift Helse, mat og klima Foredraget omhandler produksjonsmetoder, levemåter og matvaner i kjølvannet av vekstøkonomien i etterkrigstiden, og hvilke følger dette har hatt på matproduksjon, helse, miljø og klima. Det informeres om nasjonale retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet, og det pekes på konkrete handlingsalternativ som gir positiv helse- og klimagevinst. Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Foredrag om sammenhengen mellom økonomisk vekst og avfallsvekst. Det blir informert om nasjonal avfallspolitikk, og hva vi kan gjøre for å hindre avfall i å oppstå. Vår kjemiske hverdag. Foredrag om miljøgift i hverdagen og hvilke handlingsalternativ som finnes. 45 min Foredraget kan kombineres med fokus på lokale mattradisjoner, og servering av sunn og klimavennlig mat. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. 45 min Informasjon i samråd med Envina. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. 45 min Prosjekt Klima, miljø og livsstil har med informasjonsmateriell og konkrete vare-eksempler. Energi og klima Klimaproblemene. Fakta og handlingsalternativ. Foredraget omfatter fakta om klimaproblemene, og hvordan det også henger sammen med vårt generelle energiforbruk og bruk av ikkefornybare energikilder. Det informeres om nasjonale og kommunale klima- og energimål, og hva vi hver for oss og sammen kan bidra til reduserte utslipp. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. 45 min Det vil være tilgjengelig informasjonsmateriell fra Enova om ulike energispareløsninger og støtteordninger før og etter foredraget. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. 12

97 Alle definerte målgrupper Info og media Prosjekt Klima, miljø og livsstil kan bidra med kartlegging av aktivitet og resultat fra gjennomføring av tilbudene og deretter gjøre det kjent på kommunens nettside og i media. Pilot, Flå skole Trinn trinn Energi Energikilder og energiforbruk i hverdagen på skolen og hjemme. Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og kommunens klima- og energimål. Energispareverksted. Elevene deles inn i grupper, og samarbeider for å komme fram til gode energispareløsninger i form av modeller, bilder, film og tekst. Løsningene kan bli med på utstilling på Melhus kommunes Klima- og miljødag. Energisparing i praksis. Gjennomføring av energisparetiltak på skole og SFO ved hjelp av pedagogisk opplegg fra Enova og Miljølære i samarbeid med driftspersonale på skolen. Energiløype. Elevene blir kjent med energikilder i oss og rundt oss. Det blir informasjon og aktivitet på ulike stasjoner i en energiløype utendørs og innendørs der vi lærer om solenergi, vindkraft, vannkraft, bioenergi og egen energi. Energikamp! Vi gjennomfører «Vennergi-dag» ved hjelp av Energikamphengeren fra Enova. Hele året Hele året 40 min Barnehager og skoler kan få tilgang til prosjektets lokale reportasjer og legge det ut på egne nettsider og It s Learning. Etter gjennomføring av piloten ved Flå skole, kan dette tilbudet tas i bruk på alle andre skoler. Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. 2-3 t Kommunens Klima- og miljødag arrangeres høsten 2014 og høsten Hele året Tid etter avtale Vår Høst Tid etter avtale Vår Høst Tid etter avtale Vi benytter materiell og måleskjema fra Enova og Miljølære i kombinasjon med informasjon og erfaringer fra driftspersonale ved skolen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil ha ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil ha ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. 13

98 Melhus kommune Høring faggrupperapport «Forenkling av utmarksforvaltningen» Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Arkivsak 14/6652 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune støtter de tiltak og prinsipper for tiltakene som faggrupperapporten Forenkling av utmarksforvaltningen legger fram. Kommunen som førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder utmark, vil etter Melhus kommunes oppfatning bidra til forenkling, mer forutsigbarhet for brukerne og en mer helhetlig utmarksforvaltning, ved at en forholder seg til ett forvaltningsorgan. Det forutsettes at kommunen tilføres tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom, der roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet til å løse oppgaven, noe som innebærer styrket kompetansetilbud og personalressurser til å løse oppgaven. Vedlegg: 1. Høringsbrev fra KMD, datert Rapport fra faggruppe Forenkling av utmarksforvaltningen. Desember Invitasjon, høringsmøte om utmarksforvaltningen Saksutredning: Saksopplysninger: Kommunal og moderniseringsdepartementet (i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet) har sendt på høring en faggrupperapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Rapporten er del av regjeringens arbeid med å styrke lokaldemokratiet (Sundvollenerklæringen pkt 8). Forslagene fra faggruppen skulle legge til grunn at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. KMD som oppdragsgiver har holdt noen oppgaver utenfor gruppens arbeid. Årsakene er enten at oppgavene er knyttet til helt bestemte geografiske områder, eller at det pågår prosesser som kan komme til å endre oppgavene eller forvaltningen av dem. Dette gjelder bl.a. følgende oppgaver: Strandsonen definert som 100m langs kysten. Rovviltforvaltningen. Den nåværende forvaltningsmodellen skal evalueres i Motorferdsel i utmark. Det foreligger forslag til endring i motorferdselloven som vil gi flere oppgaver og økt ansvar til kommunene. Kommunene identifiseres av faggruppen som viktigste lokalmyndighet med ansvar for en rekke utmarksrelaterte oppgaver i dag innen miljø, landbruk og arealplanlegging. De viktigste oppgavene som behandles i rapporten er: Planlegging og byggesak Tilrettelegging for friluftsliv Lokal næringsutvikling Oppnevning av lokale fjellstyrer og forslag til representanter i regionale villreinområder og verneområdestyrer. Deltakelse i utformingen av regionale planer, forvaltningsplaner og forskrifter Forvaltning av anadrome laksefisk og innlandsfisk

99 Fylkeskommunen har i dag ansvar for: Forvaltning av innlandsfisk, bortsett fra sårbare og truede arter og anadrome laksefisk. Viltforvaltning: Jaktbare arter unntatt villrein Regionale planer og handlingsprogram, herunder for villreinstammen Friluftsliv Fylkesmannen har i dag ansvar for en rekke oppgaver innen landbruk og miljøvern som har betydning i utmarka. Oppgaver som faggruppen har behandlet: Kontroll og klageinstans for en rekke lover innen utmarksforvaltning. Forvaltning av visse bestander av innlandsfisk. Områdevern etter naturmangfoldloven. Områdeforvaltning av villrein Faggruppen mener at utmarksforvaltningen i dag er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne (lovverk og forvaltningsregimer er beskrevet fra side 11 i rapporten). Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig, noe som beskrives slik: Det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert. Det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer. Det er uklare og ofte lite forenlige mål på nasjonalt nivå. De kommunene som er trukket inn i arbeidet med rapporten er opptatt av at forvaltningen i realiteten skal være lokal. De ønsker flere oppgaver dersom handlingsrommet blir større (s.20 i rapporten). Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene: Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan. Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll. Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås bl.a. følgende: Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser, samt fiske- og viltoppgaver. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene. For verneområder bør vernemyndigheten få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. Gruppen foreslår igangsetting av kompetanseutviklingstiltak for kommunene. Tiltakene samlet skal gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning. Vurdering:

100 Rådmannen konstaterer, som faggruppen, at kommunen allerede har mange oppgaver i utmarksforvaltningen, blant annet gjennom plan- og bygningsloven, landbrukslovgivningen og miljølovgivningen. Likevel blir kommunens handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite samordnet sektorforvaltning. Når faggruppen foreslår at flere oppgaver overføres til kommunen innebærer det en forenkling for brukerne, det vil også bidra til at kommunens rolle blir mer synlig, samtidig som det ansvarliggjør kommunen i utmarksforvaltningen. Hvis kommunen skal være førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder forvaltning av utmark, innebærer det at kommunen blir bindeleddet mellom brukerne og andre deler av forvaltningen. Dette vil etter rådmannens oppfatning bidra til forenkling, mer forutsigbarhet for brukerne og en mer helhetlig utmarksforvaltning, ved at en forholder seg til ett forvaltningsorgan. Førstelinjeansvar for kommunen vil gi én dør inn og én dør ut av forvaltningsapparatet. Kommunen vil kunne gi brukerne veiledning om rettsregler, søknadsprosesser og arealstatus i kommunen. Det vil være kommunens ansvar å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne. Samtidig vil kommunen kunne drive kompetansebygging innen feltet. Dette innebærer imidlertid at det må tilføres kommunen tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom, der roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet til å løse oppgaven, noe som innebærer styrket kompetansetilbud og personalressurser til å løse oppgaven.

101 Til: Høringsinstanser (se vedlagt liste) Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring faggrupperapport Forenkling av utmarksforvaltningen En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt sin rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Gruppens mandat ble utarbeidet i samarbeid mellom de tre departementene. Mandatet framgår av kap 1 i rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender nå denne rapporten på høring. I høringsperioden kan uttalelser leveres elektronisk på departementets hjemmesider: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing--faggrupperapport-forenkling-avutmarksforvaltningen/id /. Rapporten ligger vedlagt, og kan også lastes ned hentes på KMDs nettsider: sforvaltning_2korr.pdf. Faggruppens rapport Faggruppen ble bedt om å ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 «Levende lokaldemokrati». Forslagene fra faggruppen skulle legge til grunn at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Forslagene er samlet i rapportens kapittel 6. Departementene har ikke tatt stilling til forslagene, eller gjort en prioritering av hvilke tiltak en vil ta fatt på. Det vil bli gjort etter at høringen er gjennomført. Vi ønsker at høringsinstansene gir synspunkter på de foreslåtte tiltakene i rapporten. Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Julie Nåvik Hval NO-0032 Oslo Org no

102 Vi ber spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Vi ber høringsinstansene gi synspunkter på positive og negative konsekvenser som de ulike forslagene vil ha for deres ansvarsområder. Legg merke til avgrensningene som er gjort for arbeidet i faggruppen. Dette er omtalt i faggruppens rapport kap 1.4. Åpent høringsmøte Departementet vil invitere til et åpent høringsmøte i forbindelse med denne saken. Formålet med høringsmøtet er å åpne for dialog og innspill til det videre arbeidet med forenkling i utmarksforvaltningen. Høringinstansene vil motta en invitasjon per epost. Mer informasjon vil for øvrig legges ut på departementets hjemmesider. Ny løsning for høringsuttalelser For å avgi høringsuttalelser, gå til høringen på https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing--faggrupperapport-forenkling-avutmarksforvaltningen/id / og bruk den digitale løsningen for å levere høringsuttalelse. Her kan høringsintanser registrere seg, lagre og mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Hvis høringsuttalelsene er lengre enn det som er mulig å legge inn i tekstfeltet, bør høringinstansen legge inn et sammendrag. Den lengre versjonen av høringsuttalelsen kan lastes opp som vedlegg. En liste over høringsinstanser ligger vedlagt. Denne høringen er også åpen for andre som ikke står på listen. Merk at uttalelser er offentlige etter Offentlighetsloven, og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Frist for å levere innspill er fredag 27. februar Eventuelle spørsmål kan rettes til Regionalpolitisk avdeling i Kommunal og moderniseringsdepartementet ved Julie Nåvik Hval eller Judith Kortgård Med hilsen Lise Hauge (e.f.) avdelingsdirektør Julie Nåvik Hval rådgiver Vedlegg: - Liste over høringsinstanser - Rapport: Forenkling av utmarksforvaltningen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

103 Høringsinstanser: Kommuner Fylkeskommunene Fylkesmenn/Sysselmannen på Svalbard Departementene Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti Venstre Høyre Fremskrittspartiet Rødt Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet De Grønne Sametinget/Samediggi Den Norske Turistforening Den norske økoturismeforening Finnmarkseiendommen Friluftsrådenes Landsforbund KS Natur og ungdom Naturvernforbundet NHO Reiseliv Norges Bonde- og Småbrukarlag Norges Bondelag Norges Hytteforbund Norges Idrettsforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund Norsk Landbrukssamvirke Norges Miljøvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk Landbruksrådgiving Norsk Filmkommisjon Norges Fjellstyresamband Norsk Friluftsliv Norsk Hyttelag Norsk Sau og Geit Norske Reindriftsamers Landsforbund Norskog Rådet for nasjonalparkkommuner Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Statens Naturoppsyn Statskog Utmarkskommunenes Sammenslutning Vestnorsk filmkommisjon Villreinrådet i Norge Virke World Wide Fund for Nature Norge Miljødirektoratet Riksantikvaren Norsk Almenningsforbund Nasjonalpark-/og verneområdestyrer Villreinnemnder Villreinutvalg Statens Vegvesen Innovasjon Norge Hanen Side 3

104 Rapport fra faggruppe Forenkling av utmarksforvaltningen Desember 2014 Utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rapporten er tilgjengelig på internett: Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Forsidebilde: Anders Gjengedal Publikasjonskode: H-2334 B Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 12/ opplag 2000

105

106 SAMMENDRAG Rapporten er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. - Det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. - Den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert. - Det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer. - Det er uklare og ofte lite forenlige mål på nasjonalt nivå. Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene: - Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og internasjonale forpliktelser. - Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. - Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan. - Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll. Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås følgende: - Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. - Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og villreinforvaltning i områder der det er villrein. - Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. - Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn. En del tiltak har en mer overordnet karakter: - Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig. - Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser. - Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger. - Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka. I tillegg har gruppen foreslått igangsetting av kompetanseutviklingstiltak for kommunene og avklaring av eiendomsforhold i utskiftede bo. Faggruppen mener at tiltakene samlet vil gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning.

107

108 Side 1 av 38 FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN RAPPORT FRA FAGGRUPPE OPPNEVNT AV KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET Innhold Kapittel 1 Mandat og faggruppens arbeid Mandat Faggruppens sammensetning Faggruppens forståelse av oppdraget Avgrensing av faggruppens arbeid Faggruppens arbeid... 6 Kapittel 2 Definisjoner og aktører Hva menes med utmark? Hva menes med forenkling? Hvem er brukere og interessenter i utmarka? Hvem er myndighetene? Lovverk i utmarka Kapittel 3 Forvaltningssystemer i utmarka Arealplanlegging Forvaltning av store verneområder Villreinforvaltning Reindriftsforvaltning Forvaltning av statsallmenninger Landbruksforvaltning Utvikling av naturbasert næringsliv Fiske Viltforvaltning Forvaltning av friluftsliv Naturoppsyn Finnmarkseiendommen Kapittel 4 Innspill fra aktørene: Hva er utfordringene? Innspill fra kommuner Innspill fra fylkeskommunene... 21

109 Side 2 av Innspill fra fylkesmennene Innspill fra aktører innen landbruket Innspill fra næringslivsaktører Innspill fra miljø- og friluftsorganisasjoner Innspill fra samiske interesser Kapittel 5 Prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak Kapittel 6 Forslag til tiltak Større ansvar og myndighet til kommunene Førstelinjeansvar for kommunene Kapasitet og kompetanse i kommunene Utmarksstyrer IKT-løsninger for utmarksforvaltning Rapportering og dokumentasjon Naturoppsyn Statsallmenninger Kunnskap om naturressurser Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark Tiltak en oppsummering... 35

110 Side 3 av 38 Kapittel 1 Mandat og faggruppens arbeid 1.1 Mandat Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) oppnevnte 7. juli 2014 en faggruppe med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. I følge mandatet skal faggruppen ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvolden punkt 8 «Levende lokaldemokrati». Gruppen skal legge til grunn at: Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Arbeidet skal avgrenses mot arbeidet med kommunereformen og arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåer. Faggruppen skal utarbeide en kortfattet rapport. Utredningen skal inneholde: En definisjon av utmarksbegrepet. Det legges til grunn at det fokuseres på innlandsområder, slik at det gjøres en avgrensning blant annet mot strandsoneproblematikk, akvakultur med mer. Utredningens beskrivelser og forslag skal skille mellom areal innenfor verneområder, areal i verneområdenes randsoner og øvrige arealer. Faggruppen bes vurdere om utredningens beskrivelser og anbefalinger skal skille mellom statseiendom, allmenninger og privat grunn. En oversikt over nå-situasjonen: lovverk, forvaltning og aktører. En beskrivelse av reelle problemer/utfordringer som dagens organisering av utmarksforvaltningen skaper for viktige interessegrupper. Forslag til tiltak som kan bidra til å forenkle dagens forvaltningspraksis med sikte på forenkling i utmarksforvaltningen uten lovendring. Det skal beskrives hvordan og hvor raskt tiltakene skal gjennomføres. Konsekvenser av tiltakene for ulike brukergrupper og interesser skal beskrives, herunder også eventuelle negative konsekvenser for naturmangfoldet. Med forvaltningspraksis menes både forvaltningens organisering, saksbehandling og skjønnsutøvelse. Kort omtale av tiltak, forvaltningspraksis og ansvarsforhold som kan endres på lengre sikt, og som vil kreve lovendring. Det skal gis en kort begrunnelse for forslaget. Utredningen skal overleveres KMD innen 3. desember De berørte departementene skal som underlag for faggruppens arbeid framskaffe relevant materiale om blant annet aktører, forvaltning, lovverk, tidligere og pågående utredninger, erfaringer og tidligere foreslåtte forenklinger/endringer. Faggruppen står fritt mht hvordan den vil bruke materialet. Gruppen kan innhente opplysninger og supplerende kunnskap fra forskningsmiljøer, forvaltning, brukere og andre relevante parter. Gruppen skal tilstrebe god dialog med alle relevante parter og arbeide uavhengig av departementene.

111 Side 4 av Faggruppens sammensetning Faggruppens medlemmer har vært: Eva Irene Falleth, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), gruppens leder Jørgen Hoffmann, pensjonist. Tidligere fast ansatt, nå engasjert på deltid i Statskog SF Nikolai K. Winge, førsteamanuensis i rettsvitenskap, NMBU Gruppens leder har hatt hovedansvaret for framdrift i faggruppens arbeid og ivaretatt kontakten med KMD som oppdragsgiver. Faggruppen har hatt til rådighet et sekretariat som har bestått av følgende personer som har vært engasjert av KMD: Arne G. Arnesen Øystein Imset Jon Kveine Kontaktpersoner fra de involverte departementene har utgjort en ressursgruppe for faggruppen og sekretariatet. 1.3 Faggruppens forståelse av oppdraget Etter faggruppens vurdering fremstår utmarksforvaltningen som fragmentert og sektorisert med mange offentlige forvaltningsorganer. Utmarka er beskrevet som «regimenes slagmark» 1 der sektorinteresser i stor grad bestemmer forvaltningen av området. Dette forvaltningssystemet har gradvis vokst frem. Det er blitt vedtatt nye lover og opprettet nye organer som har fått oppgaver og myndighet tilpasset spesifikke utfordringer og politiske prioriteringer. Dette har skjedd uten at de nye oppgavene er blitt tilstrekkelig vurdert og samordnet med eksisterende forvaltning. Den offentlige forvaltningen i et sammenhengende utmarksområde kan bestå av flere kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i tillegg til villreinnemnd, verneområdestyre og rovviltnemnd. Dertil er det tre organer med ansvar for naturoppsyn på statsgrunn. I statsallmenningene er det fjellstyrer og allmenningstyrer. Faggruppen mener at dagens utmarksforvaltning ikke er hensiktsmessig organisert. Faggruppen har som oppdrag å foreslå tiltak med sikte på at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. Brukere og andre interessenter skal møte et mest mulig enkelt, oversiktlig og effektivt forvaltningssystem. De skal oppleve at deres interesser blir forstått og vektlagt. Faggruppen har mottatt en rekke utsagn om at brukere opplever forvaltningen som kompleks, uoversiktlig og til dels utilgjengelig. De synes det er vanskelig å vite hvilket offentlig organ som har ansvar for hva, og forskjellige organer kan treffe motstridende vedtak i samme sak. Dette kan føre til en tidkrevende og lite forutsigbar søknadsbehandling for brukerne, men også svekket tillit til offentlig forvaltning. For borgerne kan den komplekse forvaltningen 1

112 Side 5 av 38 representere et demokratisk underskudd i og med at det kan oppfattes som vanskelig å stille et myndighetsorgan til ansvar for dets vedtak. Faggruppens mandat går også ut på å foreslå tiltak som innebærer at kommunene skal få større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Gruppens arbeid bygger på prinsippene som er fastsatt for den planlagte kommunereformen. Sundvolden-erklæringen sier at: «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger må begrenses.» Kommunene har allerede i dag en rekke oppgaver etter for eksempel plan- og bygningsloven, motorferdselloven, viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. De kan i tillegg forvalte små verneområder. De deltar i forvaltningen av nasjonalparkene gjennom sin representasjon i verneområdestyrene. Kommunene er representert i villreinnemndene, og de oppnevner fjellstyrene i statsallmenningene. Faggruppen har to perspektiver på dette punkt: Gruppen vil vurdere om det er andre utmarksoppgaver som ikke ligger til kommunene i dag som kan overføres til kommunene. Øke kommunenes handlingsrom i utmarksforvaltningen gjennom styrket kompetanse, en mer samordnet statlig politikk og mindre statlig detaljregulering. 1.4 Avgrensing av faggruppens arbeid I forståelse med KMD som oppdragsgiver er noen oppgaver av geografisk og tematisk karakter holdt utenfor gruppens arbeid. Årsakene er enten at oppgavene er knyttet til helt bestemte geografiske områder, eller at det pågår prosesser som kan komme til å endre oppgavene eller forvaltningen av dem. Dette gjelder følgende oppgaver: Strandsonen definert som 100-metersbeltet langs kysten. Finnmark. Gruppen vil likevel gi en kort omtale av Finnmarkseiendommen og erfaringer fra denne styringsmodellen. Oslomarka. Med hjemmel i lov om Oslomarka er det etablert et eget styringsregime som er av forholdsvis ny dato. Rovviltforvaltningen. Denne bygger på rovdyrforlikene i Stortinget i 2004 og 2011 Den nåværende forvaltningsmodellen skal evalueres i Det vil bli aktuelt å vurdere eventuelle større endringer i modellen på bakgrunn av denne evalueringen. Faggruppen har derfor ikke gått inn i temaet. Motorferdsel i utmark. Dette er et forvaltningsområde med mange bruker- og interessekonflikter. Det foreligger forslag til endring i motorferdselloven som vil gi flere oppgaver og økt ansvar til kommunene. Faggruppen tar derfor ikke opp dette spørsmålet i sin rapport. Faggruppen vil peke på andre temaer som ikke tas opp i rapporten, men som kan være vanskelige tema i utmarksforvaltningen. Energiutbygging, spesielt småkraftverk og vindkraftparker samt mineralutvinning, er aktualisert som følge av fokus på fornybar energi og økte metallpriser i verdensmarkedet. Det gjelder egne sektorlover for disse sektorene. Forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i utmarka reiser særskilte spørsmål.

113 Side 6 av 38 Faggruppen har imidlertid ikke hatt anledning til å ta opp disse temaene innenfor fastsatt tidsfrist for gruppens arbeid. Dette innebærer at faggruppen har konsentrert seg om følgende områder: Forvaltning av verneområder Arealforvaltning utenfor verneområdene Naturoppsyn Samisk reindrift Fiske- og viltforvaltning (utenom rovdyrforvaltning) Villrein Friluftsliv Næringsutvikling Statsallmenninger 1.5 Faggruppens arbeid Faggruppen har hatt fem arbeidsmøter. Gruppen har lagt to av disse møtene til henholdsvis Hedmark/Oppland og Nordland. Gruppen har her hatt dialogmøter med regionale representanter for brukere, næringsliv og verneinteresser, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt fylkesmannen. Gruppen har ønsket å få disse aktørene direkte i tale og få deres vurderinger og konkrete forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Gruppen har i tillegg hatt dialogmøte med landsdekkende interessegrupper og organisasjoner for å få innspill og forslag til bruk i gruppens arbeid. Gruppen har dessuten hatt separate møter blant annet med følgende organisasjoner og institusjoner: Fylkesmannskollegiet Fylkeskommuner Landbruks- og skogeierorganisasjoner Sametinget Finnmarkseiendommen Fjellstyresambandet Vedlegg 1 inneholder en samlet oversikt over de organisasjoner og myndigheter som faggruppen har vært i dialog med. Kapittel 2 Definisjoner og aktører 2.1 Hva menes med utmark? Om lag 95 prosent av landets areal kan betegnes som «utmark». Med dette menes udyrket og ubebygd areal som ikke er definert som innmark. Utmark omfatter dermed det meste av landets myr, skog- og fjellområder, samt innsjøer og vassdrag. Det brukes flere begreper for denne typen areal, f.eks. kultur- og naturlandskap, villmark og inngrepsfrie områder. Det kan også legges en landskapsforståelse til grunn for definisjon av utmarka der kultur, bruk og rettigheter skaper identitet og tilhørighet. Felles for begrepene er at de er knyttet til ulike fagtradisjoner og at de i ulik grad har formell og faglig status.

114 Side 7 av 38 Formelt har utmarksområder ulik arealstatus. Det meste av utmarksområdene er i kommuneplanene angitt som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR). Dette er en arealkategori der kommunene ikke ønsker eller ikke står overfor konkrete tiltak som vil båndlegge areal til annen arealbruk. Utmarka omfatter også hoveddelen av de 17 prosentene av landets areal som er vernet gjennom naturmangfoldloven. Områder som grenser opp til verneområder, omtales ofte som randsoner eller buffersoner. Dette er områder hvor tiltak vil kunne påvirke verneinteressene, og hvor det skal foretas en bred avveining av bruks- og vernehensyn. Gjennom kommunenes arealplaner kan det fastsettes arealbruksrestriksjoner i randsoner. Faggruppen vil bruke et mest mulig entydig utmarksbegrep. Friluftslovens 1a angir hva som er å anse som innmark og utmark. I første ledd nevnes hva som regnes som innmark, mens det av annet ledd framgår at arealer utenom dette er å anse som utmark. Loven trekker således en tydelig grense mellom inn- og utmark. Denne definisjonen er godt etablert, og det foreligger i økende grad en rettsavklaring av begrepet. Gruppen har derfor valgt å legge friluftslovens definisjon av utmark til grunn for sitt arbeid med rapporten. Hva som forstås med innmark og utmark Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark. Lov om friluftslivet 1a 2.2 Hva menes med forenkling? Faggruppen har mottatt mange uttalelser fra brukere som møter en fragmentert utmarksforvaltning. Det kan være vanskelig for brukerne å forstå hvordan forvaltningssystemet er bygget opp og fungerer samt hvem som skal gjøre vedtak i en sak som fremmes. Et tiltak kan kreve tillatelse fra flere organer etter ulikt lovverk. For brukerne vil dette kunne oppleves som problematisk, og det kan bidra til å svekke deres tillit til offentlig forvaltning og det folkevalgte demokratiet. Faggruppen mener at det må gjennomføres flere typer forenklingstiltak for å bedre forholdene for brukerne i utmark. Tiltakene skal føre til at brukerne opplever at forvaltningsapparatet blir mer tilgjengelig forvaltningsprosessen blir enklere å forstå det blir lettere å få fremmet søknad bedre mulighet til å delta i beslutningsprosesser søknadsbehandling tar kortere tid

115 Side 8 av 38 Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres hvis en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Forenklingstiltak bør også bidra til et mer forutsigbart, oversiktlig og enhetlig forvaltning i utmark. Det vil gi mulighet for at saksbehandlingen kan bli mer effektiv og dermed tids- og kostnadsbesparende for brukerne. Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes Faggruppen mener at slike forenklingstiltak vil føre til at utmarksforvaltningen blir mer effektiv både sett fra et brukerståsted og fra forvaltningen. Faggruppen legger vekt på at det må være et tillitsforhold mellom brukerne og offentlig forvaltning ved at forvaltningen er åpen og inkluderende. Faggruppen er klar over at forenklingstiltak noen ganger kan virke imot sin hensikt. Et redusert krav til utredninger og høringsprosesser vil isolert sett kunne oppfattes som et forenklingstiltak med mål om raskere beslutningsprosesser. Men det vil kunne føre til lavere kvalitet i utredningene og at færre aktører får anledning til å delta i prosessene. Dette vil da kunne øke sannsynligheten for at beslutninger ikke tar tilstrekkelig hensyn til dem som blir negativt berørt, og at beslutningene blir møtt med klage eller innsigelse. Det som i utgangspunktet var ment som et tiltak for økt effektivitet, kan dermed føre til flere konflikter, lengre saksbehandlingstid, høyere kostnader og mindre forutsigbarhet. Det kan noen ganger være vanskelig å finne en god balanse mellom demokrati, kvalitet og effektivitet. Det er viktig at forenklingstiltak ikke gjennomføres slik at de reduserer brukernes muligheter til å få informasjon, delta i behandlingsprosesser og påvirke saksutfallet. Ofte kan det å investere mer tid i oppstarten av en forvaltningssak gi en betydelig effektiviseringsgevinst senere i saksgangen. 2.3 Hvem er brukere og interessenter i utmarka? Det er mange aktører og interesser i utmarksområdene. Utmarksområdene er eksistensgrunnlaget for reindrift-, skog- og landbruksnæringen samt naturbaserte næringer som for eksempel reiseliv. Utmarka er også viktig for rekreasjon i form av jakt, fiske, friluftsliv og andre naturopplevelser. I tillegg er det ofte betydelig press for gjennomføring av ulike utbyggingstiltak i utmarksområder. Dette gjelder både store tiltak som vindkraftanlegg, kraftlinjer, samferdselstiltak, større hyttefelt og anlegg for mineralutvinning, samt mindre tiltak som enkeltstående hus og fritidsboliger. Utmarksområdene er også viktig for biologisk mangfold. Faggruppen har følgende kategorisering av brukere: Grunneiere og andre rettighetshavere Grunneiere og rettighetshavere er viktige aktører i utmarka. Grunneiere i utmark er imidlertid ikke en ensartet gruppe. Det kan være alt fra en enkeltborger, sameiere, foretak og selskaper til større grunneierlag slik som bygdeallmenninger. I tillegg eier staten og kommunene store deler av utmarksområdene. I Finnmark er Finnmarkseiendommen eier av det meste av fylkets

116 Side 9 av 38 areal. ¾ av Norges areal er landbrukseiendommer og Norges største eiendom er AS Meraker Brug som dekar eller tre ganger Oslos areal. 2 I noen tilfeller er eierstatusen uregistrert, uklar eller omtvistet. 3 Statskog SF er grunneier til 20 % av fastlands Norge. Store deler av utmarka består av ulike former for allmenninger der grunneierrollen og bruksrettigheter har stor betydning. I statsallmenninger i Midt- og Sør-Norge er staten v/statskog SF grunneier. Fjelloven og statsallmenningsloven regulerer grunneier- og bruksrettighetene til eiendommene. Samisk reindrift Den samiske befolkningen har rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har drevet slik virksomhet. Reindriftutøvere driver sin virksomhet på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. I tillegg er reindriften arealkrevende. Dette skaper særskilte utfordringer med å sikre en helhetlig forvaltning av reindriftsareal. I NOU 2007: 13 (Samerettsutvalget II) er det fremmet en rekke forslag når det gjelder den samiske befolkningens rett til land og vann fra og med Troms fylke og sørover. Det videre arbeidet med denne utredningen er uavklart. Interesseorganisasjoner Faggruppen ser på interesseorganisasjoner som representanter både for ulike brukerinteresser og de mer allmenne interessene. Disse organisasjonene har forskjellig geografisk utbredelse, og de er i ulik grad organisert på lokalt og regionalt nivå. Grunneier- og landbruksorganisasjonene er vesentlig bedre organisert lokalt gjennom egne lag, sammenlignet med miljø- og friluftsorganisasjonene. Ett unntak fra dette er jeger- og fiskerforeningene, som har mange lokale lag. Velforeninger og idrettslag er også brukere av utmarka, men de har i mindre grad deltatt i forvaltningen. Næringsaktører Med næringsaktører menes her virksomhet, selskaper eller foretak som driver aktiviteter eller planlegger tiltak i utmarksområder, og som har økonomisk fortjeneste som primærformål. Dette kan være alt fra en enkeltperson som driver landbruksvirksomhet eller guidet turvirksomhet, til store næringsaktører som driver reiselivsanlegg, hyttefelt, vindkraftanlegg, utvinne mineraler etc. Næringsaktører utgjør slik sett en heterogen gruppe av brukere med ulik grad av lokal tilknytning. Allmennheten Allmennheten omfatter alle som ferdes i og bruker naturområdene, og de er derfor en betydelig aktør i utmarka. Personer som ferdes i utmark, vil være interessert i å få enkel tilgang til informasjon om pågående planprosesser og planlagte utbyggingstiltak. De ønsker også å finne ut av hvilket forvaltningsorgan man kan ta kontakt med. Allemannsretten reguleres av friluftsloven. Offentlige organer og foretak Offentlige organer og foretak er også brukere av utmarka. Eksempler på dette er statlige foretak innen energisektoren som forvalter og har oppsyn med store vannkraftanlegg og 2 Gundersen, Geir Inge (2014): Landbruket eier tre fjerdedeler av Norge. PLAN 2014 (3/4). 3 For nærmere oversikt kan det vises det til; «Arealstatistikk: Eiendommer og utmark», Skog og landskap, SSB, rapport 14/2012.

117 Side 10 av 38 kraftlinjer. Faggruppen definerer offentlig sektor som bruker når den er eier av eller rettighetshaver i et område. 2.4 Hvem er myndighetene? Nasjonale myndigheter: På nasjonalt nivå er det spesielt Landbruks- og matdepartementet (LMD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har nasjonalt ansvar for viktige oppgaver i utmarka. LMD forvalter landbrukslovgivningen, statsallmenningsloven og fjelloven, med unntak av den sistnevnte lovens kapitler om jakt og fiske. Departementets myndighet som grunneier i utmark er delegert til Statskog SF. Landbruksdirektoratet ble opprettet 1. juli 2014 gjennom en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statens reindriftsforvaltning (SRF). KLD forvalter mye av miljølovgivningen, blant annet områdevern, herunder barskogvern, viltforvaltning, vannforvaltning, innlandsfiskeforvaltning, motorferdsel og naturoppsyn, kulturminneområdet samt fjellovens kapitler om jakt og fiske. Miljødirektoratet hører under KLD. Statens naturoppsyn (SNO) hører under direktoratet og har mer enn 60 lokalkontorer. KMD er ansvarlig myndighet for kommunesektoren, plan- og bygningsloven som blant annet hjemler arealplanlegging, samt regional- og distriktspolitikken. Regionale myndigheter og organer: På regionalt nivå er fylkeskommunen, fylkesmannen, villreinnemndene og verneområdestyrene de mest sentrale offentlige organene innenfor utmarksforvaltningen. Villreinnemndene og verneområdestyrene er omtalt i avsnitt 3.2 og 3.3. Fylkeskommunen har ansvar for følgende utmarksrelaterte oppgaver som behandles i denne rapporten: Forvaltning av innlandsfisk, bortsett fra sårbare og truede arter og anadrome laksefisk Viltforvaltning: Jaktbare arter, unntatt villrein Regionale planer og handlingsprogram, herunder for villreinstammen Friluftsliv Ved forvaltningsreformen iverksatt fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen overført flere utmarksoppgaver fra fylkesmannen. Dette var først og fremst vilt- og fiskeoppgaver som ble sett i sammenheng med andre fylkeskommunale oppgaver som næringsutvikling, kulturminneforvaltning og regional planlegging. 4 Fylkesmannen har ansvar for en rekke oppgaver innen landbruk og miljøvern som har betydning i utmarka, herunder følgende oppgaver som behandles i denne rapporten: Kontroll- og klageinstans for en rekke lover innen utmarksforvaltning. Forvaltning av visse bestander av innlandsfisk. Områdevern etter naturmangfoldloven. Områdeforvaltning av villrein. 4 Ot.prp. nr. 10 ( )

118 Side 11 av 38 Kommunene: Kommunen er viktigste lokalmyndighet og har ansvar for en rekke utmarksrelaterte oppgaver innen miljø, landbruk og arealplanlegging. De viktigste oppgavene som behandles i denne rapporten, er: Planlegging og byggesak Tilrettelegging for friluftsliv Lokal næringsutvikling Oppnevning av lokale fjellstyrer og forslag til representanter i regionale villreinnemnder og verneområdestyrer Deltakelse i utformingen av regionale planer, forvaltningsplaner og forskrifter Forvaltning av anadrome laksefisk og innlandsfisk 2.5 Lovverk i utmarka Utmarksforvaltningen er underlagt et komplekst reguleringsregime. 5 I takt med nye miljøutfordringer og samfunnsoppgaver, flere internasjonale forpliktelser og politiske satsningsområder er det blitt vedtatt nye lover og opprettet særskilte forvaltningsorganer. Etter hvert har vi fått så mange lover og organer innenfor utmarksforvaltningen at systemet i seg selv skaper unødvendig byråkrati og treghet i beslutningsprosessene. Dette ble første gang påpekt av Ressursutvalget i NOU 1972: 1. I utredningen heter det blant annet at: «En svakhet ved lovverket tør være at de forskjellige lover ikke er tilstrekkelig koordinert og at de ikke alltid har hensiktsmessig sammenheng med det eksisterende forvaltningsapparat. Med den stigende tendens til å vedta nye lover, uten samtidig å vurdere de forvaltningsmessige konsekvenser, er lovverket etter hvert blitt så vidt komplisert at det i seg selv er blitt en hindring for en rasjonell planlegging og ressursutnytting.» Siden den gang har kompleksiteten økt ytterligere, og spørsmålet om harmonisering av lover og forvaltningsregimer har vært et stadig tilbakevendende tema. Det har imidlertid aldri vært gjennomført en samlet gjennomgang av lover og forskrifter innenfor utmarksforvaltningen. Den rettslige reguleringen av utmarka kan karakteriseres som fragmentert og sektorbasert, med en kompleks myndighetsfordeling på tvers av sektorer og mellom beslutningsnivåer. Sektorisering og ansvarsfordeling er i utgangspunktet ikke et problem så lenge myndighetene kan ivareta sine forvaltningsinteresser side om side. I utmarksforvaltningen vil imidlertid beslutninger truffet av ett organ, ofte berøre eller gripe inn i andre myndigheters ansvarsområder. Et eksempel er behandling av et utbyggingstiltak som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven. Dersom tiltaket hører inn under sektorlovgivningen, vil det også være nødvendig med særskilt konsesjonsbehandling av det ansvarlige sektororgan. Dette gjelder blant annet energitiltak og mineralutvinningsanlegg. I tillegg kan tiltakets art og plassering nødvendiggjøre tillatelse fra jordloven, kulturminneloven og forurensningsloven. Dersom tiltaket lokaliseres innenfor et verneområde, vil dispensasjon etter naturmangfoldloven også 5 Winge, N (2013): Kampen om arealene: rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning. Universitetsforlaget.

119 Side 12 av 38 være påkrevet. Flere av disse lovene håndheves av forskjellige organer på ulikt nivå. Lovene er mer eller mindre avgrenset til bestemte forvaltningsoppgaver, og beslutningsorganene vil derfor kunne ha ulikt syn på spørsmålet om, og eventuelt hvordan, tiltaket skal gjennomføres. På denne måten kan det oppstå en rekke koordineringsproblemer og konflikter. Dette gjelder både horisontalt på tvers av forvaltningssektorer og vertikalt mellom statlige, regionale og lokale beslutningsnivåer. Et annet særtrekk ved utmarksforvaltningen er at interesser og hensyn ikke alltid kan avveies ut fra en felles målestokk. En konsekvens av dette er at lovgivningen åpner for brede, skjønnsmessige vurderinger. Dette gir grunnlag for en bred avveining av kryssende interesser. Faren er imidlertid at enkelte sektororganer kan legge så stor vekt på å fremme sine interesser at det skjer på bekostning av andre viktige hensyn som skal ivaretas etter annen lovgivning. Planlegging etter plan- og bygningsloven er ment som en felles arena for avveining av ulike interesser knyttet til arealbruk. Det er flere forhold som begrenser planleggingens rolle som styringsmiddel i utmarksforvaltningen. Mens enkelte sektorlover er fullt ut integrert i plansystemet, slik som veiloven, gjelder andre forvaltningssystemer parallelt med, eller ved siden av, plansystemet, f.eks. energisektoren. I tillegg vil forslag om nye tiltak kunne endre forutsetningene i vedtatte planer. Gjennom dispensasjoner eller omregulering kan kommunene godkjenne tiltak i strid med arealformålet i eksisterende planer. Planer kan dermed bli oppfattet og praktisert som et utgangspunkt for, snarere enn et resultat av, forhandlinger. Figur 1: I tillegg til plan- og bygningsloven har en rekke lover betydning for utmarksforvaltningen. Listen er ikke uttømmende.

120 Side 13 av 38 Kapittel 3 Forvaltningssystemer i utmarka 3.1 Arealplanlegging Plan- og bygningsloven er et viktig lovgrunnlag for kommunenes utmarksforvaltning. Loven hører inn under KMD og håndheves i all hovedsak på regionalt og kommunalt nivå. Gjennom arealplaner, enkeltsaksbehandling og dispensasjonssaker fatter kommunene vedtak som berører utmarka. I den sammenheng skal en rekke hensyn vurderes og vektlegges. Ifølge planog bygningsloven 3-1 skal planer blant annet sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Plan- og bygningsloven er sektornøytral og sektorovergripende. Det er ingen særskilte hensyn som skal prioriteres fremfor andre, men loven fastsetter bærekraftig utvikling som overordnet målsetting. Plan- og bygningsloven er en prosesslov som ikke fastsetter hva som skal være løsningen på arealkonflikter. Gjennom regler om planprosessen, herunder regler om offentlighet, høringer og vedtak, legges det til rette for samordnede og kunnskapsbaserte beslutninger. Det er klare regler for åpenhet, innsyn og medvirkning i planprosessen. I tillegg gir loven grunnlag for klager og innsigelser. Utmarksområder er i hovedsak lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i kommuneplanens arealdel. I slike områder er det tillatt med landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Det kan også avsettes areal til spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv. Det kan i planen også avsettes hensynssoner med restriksjoner på arealbruken. Plandelen i plan- og bygningsloven er i dag under evaluering. 6 Hovedspørsmålet er om lovens plandel fungerer etter intensjonene og hva som eventuelt er forbedringspunkter. Det siste året er det foreslått og delvis gjennomført flere endringer i byggesaksdelen for å sikre forenkling og mer effektiv byggesaksbehandling. Blant annet er det innført fritak fra søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. 7 Riksrevisjonen har undersøkt arealutvikling og arealplanlegging. 8 Riksrevisjonen konkluderer blant annet med at arealutviklingen i Norge på flere områder er i strid med Stortingets mål om en bærekraftig arealdisponering. Strandsonen, vassdragsbeltene, snaufjellet og store sammenhengende naturområder bygges fortsatt ned. Byggingen av fritidshus er sterkt økende i fjellområdene. Dagens nedbygging har konsekvenser for viktige verdier som friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, produktive jordressurser og det biologiske mangfoldet https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/sider/areal.aspx

121 Side 14 av Forvaltning av store verneområder Store verneområder forvaltes etter naturmangfoldloven og omfatter nasjonalparker og landskapsvernområder. 9 Verneområder med verneforskrift opprettes ved kongelig resolusjon. Nasjonalparkplanen fra 1993 har resultert i mange nye og store verneområder. 10 Dette har ført til flere konflikter og diskusjoner om hvordan ansvars- og oppgavefordelingen i verneområder bør være. 11 Det har i økende grad skjedd en overføring av forvaltningsmyndighet i verneområder til kommunene. Fra 2010 ble det etablert verneområdestyrer for store verneområder. Forvaltningen av store verneområder skal oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser, være kunnskapsbasert, lokalt forankret og så enhetlig som mulig. Forvaltningen er delegert til nasjonalpark-/verneområdestyrer. Styrene er sammensatt av politiske representanter foreslått av berørte kommuner, fylkeskommuner og Sametinget der dette er relevant. Styrene blir oppnevnt av Miljødirektoratet. Styret kan nedsette et arbeidsutvalg. Styret skal sørge for en helhetlig og samlet forvaltning av verneområdet på tvers av administrative grenser. Dette skal skje på bakgrunn av bestemmelsene i naturmangfoldloven, verneforskriftene og forvaltningsplanen. Forvaltningsplaner godkjennes av Miljødirektoratet. Disse planene skal gi retningslinjer for utøving av skjønn i enkeltsaker og medvirke til at forvaltningsmyndighetenes praksis blir mer konsekvent og forutsigbar. Styret skal oppnevne faglig rådgivende utvalg for verneområdet med representanter for viktige brukerinteresser, grunneiere, næringsliv, natur- og miljøorganisasjoner osv. Sekretariatet for styret består av en eller flere forvaltere. Forvalteren blir tilsatt av fylkesmannen, men er underlagt styret i alle forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. For å sikre en kunnskapsbasert forvaltning er forvalteren en del av det samlede kompetansemiljøet hos fylkesmannen. Styret kan delegere myndighet for de spesifiserte unntaksbestemmelsene om ferdsel til arbeidsutvalget eller forvalter. 12 KLD har i brev av 8. september 2014 gitt Miljødirektoratet oppdrag om å revidere vedtektene for verneområdene innen utgangen av Målet er en forenkling av forskriftene. Fylkesmannen har klagerett på vedtak gjort av styret. Klagesaker er til nå blitt avgjort av KLD etter forberedende behandling av Miljødirektoratet. KLD kan gripe inn gjennom instruksjon eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven,verneforskriftene eller forvaltningsplanen. Riksrevisjonen har undersøkt de nye områdestyrene. 13 Deres konklusjon er at områdestyrene er opprettet i tråd med hensikten, men at det er for tidlig å evaluere områdestyrenes forvaltning. Det er gjennomført en rekke evalueringer og undersøkelser av kommunal 9 Multiconsult har på oppdrag fra KLD evaluert praktiseringen av naturmangfoldloven, se rapport av 30. september St. meld. nr. 62 ( ): Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. 11 I Revidert nasjonalbudsjett for 2003 åpnet regjeringen Bondevik gjennom den såkalte Fjellteksten for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene. 12 Brev fra Miljøverndepartementet Ref. 12/3205. Det er ikke anledning til å delegere myndighet etter naturmangfoldlovens Nasjonalparkforvaltningen ble evaluert av Riksrevisjonen i 2014, jf. Administrativ rapport ( ).

122 Side 15 av 38 forvaltning og ulike lokale og regionale forvaltningsmodeller i store verneområder. I en oppsummering av forsøket med fire ulike modeller, er konklusjonen at de fleste lokale forvaltningsmyndigheter ivaretar de formelle krav og oppgaver som ligger til en forvaltningsmyndighet. Forvaltning vektlegger brukerinteresser, og dette skaper i enkelte områder problemer i forhold til verneformål og internasjonale avtaler om villrein og samisk reindrift Villreinforvaltning Norge er underlagt en internasjonal forpliktelse etter Bern-konvensjonen om å verne villreinstammene og deres leveområder. Villreinen er som følge av dette en nasjonal ansvarsart. Villreinens arealbruk er arealkrevende og strekker seg på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som vilt er villrein ikke underlagt noens eiendomsrett, men jaktretten tilligger grunneier. Villreinnemndas medlemmer oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommuner som har villreinareal. Nemndene skal blant annet godkjenne bestandsplaner og fastsette årlige fellingskvoter for villrein. Nemndene skal også delta i arealplanleggingen i fylker og kommuner (etter plan- og bygningsloven), med sikte på bærekraftig forvaltning av villreinens leveområder. Det er i dag ni villreinnemnder. En evaluering av villreinnemndene viser at nemndene fungerer godt. 15 Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven utarbeidet syv regionale planer for fjellområder som er viktige for villrein. Arbeidet ble sluttført i Planarbeidet har skjedd i tett dialog med berørte kommuner og andre interessenter. Planene har som formål å ivareta både villreinens levevilkår og lokal næringsutvikling. Erfaringer fra denne planleggingen har vist at det knytter seg til dels store konflikter til avveiningen mellom bruk og vern i villreinens leveområder og fastsetting av planenes geografiske grenser. Det er imidlertid store regionale forskjeller og ulike konfliktgrader. Regionale villreinplaner har i ulik grad har bidratt til omforente regionale løsninger. 16 Rettighetsinteressene til villrein forvaltes av et villreinutvalg. Utvalget utarbeider bestandsplaner og årlige avskytingsplaner som vedtas av nemnda. 3.4 Reindriftsforvaltning Reindriften hører under LMD og er organisert etter reindriftsloven av Loven regulerer både privatrettslige forhold og den offentlige forvaltningen av næringen og dens rettigheter. Reindriftsamenes bruksrett til land og vann er en kollektiv rett, mens eiendomsretten til reinen er individuell. Reindriften forestås av siidaer, som inngår i et reinbeitedistrikt. Disse følger tradisjonelle bruksgrenser som ikke faller sammen med kommunegrenser eller fylkesgrenser. Mange reinbeitedistrikter favner over flere kommuner, mens reindriftsutøverne selv bor i bare en av kommunene. 14 Falleth, E.I og S. Hovik (2008): Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire forsøk.www.utmark.no (1). 15 Bråtå, H.O. mfl. (2011): Villreinnemndene en evaluering av deres struktur og funksjon, Østlandsforskning rapport nr. 2011/ Hongslo, E. og Lundberg, A.K. (2012): Regional planlegging i villreinområder arealplanlegging som nytt virkemiddel. Vil 74, pp Singsaas, M (2014): Villrein i politisk landskap. Regional planlegging i Rondane. Vol. 74, pp Falleth, E.I og Hovik, S (2013): Regional planlegging i villreinens rike i Setesdalsheiene. Utmark.org 2013/2.

123 Side 16 av 38 Den offentlige reindriftsforvaltning utgjøres av Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift (i Alta), og seks reindriftsavdelinger under fylkesmannen i Finnmark (øst og vest), Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Hedmark. I tillegg oppnevner departementet et sentralt reindriftstyre. Plan- og bygningsloven har flere verktøy som gir kommunene og fylkeskommunene mulighet til å ivareta reindriftens arealbehov, det er bl.a. laget en egen veileder om reindrift og planlegging Forvaltning av statsallmenninger Statskog SF er grunneier og hjemmelshaver til statsallmenningene. I tillegg har Statskog gjennom delegasjon fra LMD oppgaver som offentlig myndighet i statsallmenningene. Statskogs oppgaver har sitt grunnlag i lov eller forskrift som gjelder eiendommer som Statskog har grunnbokshjemmel til. Disse lovene er fjelloven og statsallmenningsloven. Fjellovens 3 sier at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Samme paragraf sier at «Fjellstyret skal administrere bruken og rettigheter og lunnende (herligheter) i statsallmenningene så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene.» Fjellstyrene forvalter bruksrettighetene og har ansvaret for administrasjon av all jakt og fiske i statsallmenningene. Administrasjon av jakt og fiske skiller mellom tildeling av rettigheter til innenbygds- og utenbysboende. Fjellstyrene er juridisk selvstendige forvaltningsorganer og har normalt fem medlemmer som blir valgt av kommunestyret. Minst to medlemmer skal ha allmenningsrett som jordbrukere, alternativt representere reindriftsnæringen. Fjellstyrene forvalter bruksretter og herligheter som ikke er lagt til andre. De viktigste av disse bruksrettene knytter seg til seterdrift, beite og utvisning av dyrkingsjord. Fjellstyrene gjennomfører også offentlig oppsyn på oppdrag av Statens naturoppsyn gjennom sitt eget Fjelloppsyn. Det er til sammen 94 fjellstyrer med ulik størrelse. Fjellstyrenes ansvarsområder følger i stor grad kommunestrukturen fra Det kan derfor være flere fjellstyrer i en kommune, men et fjellstyre kan også dekke statsallmenning i flere kommuner. Det kan være flere fjellstyrer i et verneområde. I noen kommuner utgjør statsallmenning over 50 % av arealet. Statsallmenningene ligger i Sør- og Midt-Norge og omfatter mange store fjellområder. Alle nasjonalparker i Sør-Norge ligger helt eller delvis i statsallmenning. Som viktige aktører i forvaltningen av statsallmenningene må fjellstyrene og Statskog ha et godt fungerende samarbeid. Samarbeid er også nødvendig for å ivareta natur- og miljøverdier og for å utnytte det økonomiske potensialet i statsallmenningene. Partene har inngått en samarbeidsavtale med dette formål. Norges fjellstyresamband er en fellesorganisasjon for fjellstyrene som arbeider for å samordne og ivareta fjellstyrenes interesser. Alle fjellstyrene er tilsluttet denne organisasjonen. 17 Se Temaveileder: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven 1. september 2009.

124 Side 17 av 38 Det har vært uenighet mellom Norges Fjellstyresamband og Statskog om fordelingen av grunneierinntektene i statsallmenning. Fjellstyrene har ønsket en ny fordelingsnøkkel der grunnlaget for fordelingen skal være alle grunneierinntektene, ikke bare festeinntektene som i dag. Av de inntekter som staten har fra tomtefeste for hytter og hotell, skal vedkommende fjellkasse ha halvparten, mens den andre halvparten går inn i Grunneierfondet som forvaltes av Statskog. Fjellstyrene har ønsket en annen fordelingsnøkkel som gir dem andel av alle grunneierinntekter, ikke bare festeinntekter. Det har også vært uenighet om hva som skal regnes som grunneierrettigheter og bruksrettigheter. 3.6 Landbruksforvaltning LMD har det overordnede ansvaret for en rekke lover innen utmarksforvaltningen: Fjelloven, jordloven, konsesjonsloven, lov om bygdeallmenninger, skogbruksloven, granngjerdeloven og beiteloven. Landbruksdirektoratet har ansvaret for forvaltning av en rekke tilskuddsordninger i landbruket. I regionalt miljøprogram (RMP) som forvaltes av fylkesmannen, kan fylkene gjøre egne vurderinger av hva de ønsker å prioritere i sitt fylke. Satsingene klassifiseres under tre hovedtemaer: kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner (seterdrift). Utvalgte kulturlandskap er en felles satsing for LMD og KLD. Det er valgt ut 22 kulturlandskaper, og landbruksutøvere i disse områdene mottar støtte for å sikre langsiktig skjøtsel og kulturmiljø i de respektive områdene. Tilskuddene forvaltes gjennom fylkesmannen. 3.7 Utvikling av naturbasert næringsliv Det er fastsatt regelverk og opprettet en rekke tilskuddsordninger fra landbrukssektoren og miljøsektoren med sikte på å tilrettelegge og utvikle naturbasert næringsliv. Disse ordningene kommer i tillegg til de generelle regionale utviklingstiltakene. En del av ordningene er landsdekkende. Andre gjelder i det distriktspolitiske virkeområdet som omfatter mange kommuner med store utmarksområder. I tillegg finnes en rekke programsatsinger med mer avgrensede formål, målgrupper, tema og geografiske nedslagsfelt. Det offentlige virkemiddelapparatet for næringsutvikling omfatter en rekke aktører på ulike forvaltningsnivåer. Virkemidler hører under flere departementer og Innovasjon Norge. Blant annet overfører KMD midler til fylkeskommunene for næringsutvikling regionalt. Fylkeskommunene overfører en del av midlene videre til Innovasjon Norges distriktskontor i fylket. En mindre del midlene går til regionale samarbeidsorganer og distriktskommuner i form av kommunale næringsfond. 3.8 Fiske Forvaltningssystemet for innlandsfisk er nedfelt i lakse- og innlandsfiskeloven. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Miljødirektoratet har, sammen med KLD, det overordnede ansvaret for utformingen av regelverk innen forvaltningen av fisk og utøvelsen av fiske og fangst. Fylkesmannen og

125 Side 18 av 38 fylkeskommunen har det regionale ansvaret, mens kommunene har fått delegert ansvar for enkelte områder. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for forvaltningen av de fleste arter innlandsfisk overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for anadrome laksefisk og truede og sårbare arter av innlandsfisk. Fylkesmannen skal bistå i arbeidet med å ivareta et godt kunnskapsgrunnlag og bistå i arbeidet med oppfølging av handlingsplan for bekjempelse av gyrodactulus salaris. Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunens vedtak etter lakse- og innlandsfiskeloven. 3.9 Viltforvaltning Forvaltningssystemet for vilt er fastsatt i lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). Miljødirektoratet har, sammen med KLD, det overordnede ansvaret etter loven. Fylkesmannens oppgaver er blant annet knyttet til forvaltningen av truede arter, herunder rovviltforvaltning. I tillegg er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak som omfatter høstbare arter. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for mye av viltforvaltningen lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunens ansvar er knyttet til oppgaver som går på tvers av kommunegrenser, herunder forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter. Hovedansvaret for forvaltningen av arter det er lov å jakte på, ligger hos rettighetshaver og kommunen Forvaltning av friluftsliv Forvaltningssystemet for friluftslivet er fastsatt i lov om friluftslivet (friluftsloven). KLD har, sammen med Miljødirektoratet, det overordnede ansvaret for å sikre naturgrunnlag og for å fremme friluftsliv. Den utøvende forvaltningen er delt mellom fylkesmann, fylkeskommune og kommune. Fylkeskommunen skal blant annet medvirke i behandlingen av saker som gjelder sikring av friluftsområder, ivareta friluftsliv i plansaker og samarbeide med frivillige organisasjoner og kommuner om stimulering til friluftsliv. Kommunene skal legge til rette for ferdsel i utmarka. Innen friluftsliv er det en rekke organisasjoner og idrettslag som bidrar aktivt i tilrettelegging og forvaltning av friluftsområder, som Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Skiforeningen Naturoppsyn Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet i 1996 gjennom lov om statlig naturoppsyn. SNO er organisert som egen enhet i Miljødirektoratet. Formålet med oppsynet er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. SNO er et operativt feltorgan med 60 regionale kontorer. Etter naturoppsynsloven - skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka ( 2 første ledd). I dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet. - kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og dokumentasjon ( 2 tredje ledd). SNO har oppsyn med gjennomføring av friluftsloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, markaloven, deler av

126 Side 19 av 38 forurensingsloven og småbåtloven. I dette inngår oppsyn med de over 2700 verneområdene i Norge og oppsyn av arter (rovdyr, laks og villrein). Veiledning og informasjon om vernebestemmelser er en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. I praksis utføres flere av disse oppgavene som ledd i et helhetlig oppsyn. SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten i Troms og Nordland og med Fjellstyresambandet på vegne av fjellstyrenes Fjelloppsyn. SNO kjøper oppsynstjenester av Fjelltjenesten i Troms og Nordland. I statsallmenningene i Midt- og Sør-Norge kjøper SNO tjenester av fjellstyrene. Det har vært uenighet om roller og omfang av tjenestekjøpet i statsallmenningene. Rollene ble regulert gjennom felles brev av 25. november 2010 fra Miljøverndepartementet og LMD til Norges Fjellstyresamband, SNO og Statskog SF. Også andre bidrar med salg av tjenester til SNO. Dette tjenestekjøpet kommer i tillegg til den oppsynsvirksomheten som SNOs regionale personale utfører. SNO ble evaluert i Konklusjonen var at SNO har gitt økt fokus på nasjonale natur- og miljøverdier, bidratt til et profesjonalisert oppsyn og i hovedsak utviklet gode samarbeidsforhold med forvaltningsmyndigheter, politi og lokale oppsyn Finnmarkseiendommen Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) er grunneier i Finnmark fylke og har etter Finnmarksloven av 17. juni 2005 grunnbokhjemmel til 95 % av arealet i Finnmark fylke. Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark fylke. Innbyggerne har fått den eiendomsretten til grunn som Statskog forvaltet tidligere. FeFo er et eget rettssubjekt i Finnmark som forvalter grunn og naturressurser det eier i samsvar med Finnmarkslovens bestemmelser. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer, hvor tre styremedlemmer oppnevnes av Sametinget og tre velges av Finnmark fylkesting. FeFo står i samme forhold til offentlige myndigheter som andre grunneiere. Finnmarksloven er blitt til i samarbeid mellom Sametinget og Finnmark fylkesting. Formålet med loven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Gjennomføringen av Finnmarksloven har hittil ikke vært evaluert. Faggruppen har fått tilbakemelding om at FeFo har bidratt til en mer helhetlig forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark. I tillegg har SNOs eneansvar for å gjennomføre naturoppsyn i fylket ført til en mer effektiv ressursbruk. 18 Falleth, E. og Saglie, I-L. (2005) Evaluering av Statens naturoppsyn. NIBR rapport 2005:5. Oslo; Norsk Institutt for by- og regionforskning.

127 Side 20 av 38 Kapittel 4 Innspill fra aktørene: Hva er utfordringene? Faggruppen har lagt stor vekt på trekke brukere, interesseorganisasjoner, rettighetshavere og myndigheter på ulike nivåer inn i arbeidet med rapporten. Faggruppen har fått skriftlige og muntlige innspill om deres erfaringer og meninger om utmarksforvaltningen. I dette kapitlet oppsummeres og systematiseres disse. Innspillene er kategorisert etter aktører og deres rolle i utmarksforvaltningen. 4.1 Innspill fra kommuner Kommunene er opptatt av at forvaltningen i realiteten skal være lokal. De ønsker flere oppgaver dersom handlingsrommet blir større. Større ansvar og myndighet til kommunene vil sikre at beslutningene blir forankret i lokal kunnskap om lokale forhold. Kommunene er den eneste arenaen som kan lytte til og samordne de ulike interessene i utmarka. En vellykket kommunal forvaltning forutsetter at statlige og fylkeskommunale organer har større tillit til kommunale avgjørelser. I dag overprøves for mange kommunale beslutninger og planer gjennom klager og innsigelser. Det er også et problem at klagesaksbehandlingen tar for lang tid. Kommunene har nær kontakt med brukere som søker om ulike tillatelser og dispensasjoner. Kommunene erfarer ofte at brukerne ikke vet hvor de skal henvende seg i forvaltningssystemet, hvem de skal kontakte og i hvilken rekkefølge. Brukere får forskjellige svar fra kommunen og andre instanser som Statskog eller fjellstyret. Dette gir stopp i prosessen og forvirrer brukeren. Kommunene mener at de bør være den eneste døren for brukeren inn i utmarksforvaltningen, og det er kommunen - og ikke brukeren - som må samordne de ulike organenes kommentarer og konklusjoner. Kommunene opplever at randsoner har en uavklart status. Det oppleves som om vernet utvides geografisk, og at det blir vern på vern. Flere kommuner med geografisk store verneområder mener at de har for lite areal igjen til utvikling av kommunen. Forvaltningsoppgavene må gjennomgås med sikte på en tydeligere arbeids- og rollefordeling. Eksempelvis bør verneområdestyrene overta ansvaret for skjøtsels-, informasjons- og tilretteleggingstiltak, mens naturoppsynet bør få en mer rendyrket tilsynsfunksjon. Med vekt på samarbeid Saltdal kommune og Fylkesmannen i Nordland samarbeidet om en koordinert kommunalplan- og verneplanprosess. Det ble lagt stor vekt på samarbeid og medvirkning. Kommunen klarte å utnytte samarbeidet til å videreutvikle plankompetansen. Det pekes også på at i vernesaker er personlige egenskaper og ferdigheter innen kommunikasjon og tillitsbygging avgjørende. Hovedpersonene i denne prosessen hadde slike egenskaper. Bay Larsen og Sandersen (2005): Medvirkningsorientert partnerskap i verneplanprosesser - Eksempelet Junkerdal Nasjonalpark.

128 Side 21 av Innspill fra fylkeskommunene Fylkeskommunene påpeker at det er for mange organer med til dels overlappende oppgaver i utmarksforvaltningen, noe oversikten over alle organene i Dovrefjellområdet illustrerer. Det bør bli færre organer med bredere representasjon. I forsøket med lokal forvaltning i store verneområder var Dovrefjellrådet et godt eksempel på et slikt organ. Det hadde tilstrekkelig bred representasjon i et stort geografisk område som gjorde samordning lettere. Det poengteres at modellen bør hentes fram igjen. Figur 2: Organisering i Dovrefjellområdet. Det er til dels overlappende ansvar mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Diskusjonen om ansvarsfordelingen innenfor eksempel fisk og vilt (jf. forvaltningsreformen i 2010) er blant annet en diskusjon om bruk og vern. Fylkesmannen vil ta mer vernehensyn enn fylkeskommunen. Det handler også om en klar ansvarsfordeling og å se et forvaltningsområde i sammenheng. Fylkeskommunene peker på at de har planfaglig kompetanse og at denne kompetansen har vært viktig for utarbeidelsen av de regionale planene for villreinområder. Planprosessene har samlet ulike interesser om felles kunnskapsutvikling og har bidratt til å avveie bruk kontra vern. 4.3 Innspill fra fylkesmennene Fylkesmennene mener at det er for mange organer i utmarksforvaltningen. Situasjonen medfører unødvendig ressursbruk og skaper konflikter. Det brukes mye tid på å veilede brukerne og gi informasjon om fortolkning av lover.

129 Side 22 av 38 En hovedutfordring er uklar nasjonal politikk. Mange ulike sektormål som ikke blir samordnet på nasjonalt nivå, presses nedover i forvaltningssystemet og gir betydelige konflikter på regionalt og lokalt nivå. Fylkesmennene oppgir at kommunene av og til prøver å ta politiske omkamper. Relativt små saker blir gjort til forsøk på å endre overordnet politikk. Verneområdestyrene har gått seg til, men de må få en mer strategisk rolle. Gjengse dispensasjonssaker bør avgjøres administrativt. Det er svært tidkrevende bestillingsdialoger mellom forvaltningsmyndigheter og oppsyn. For mange forvaltningsmyndigheter med mange og ulike ønsker om oppsyn medfører at oppsynet i stor grad selv kan prioritere hvilke oppgaver de gjennomfører. Byråkratisk? Ved Spranget, den mest brukte innfallsporten til Rondane, skulle det anlegges en informasjonstavle og kultursti. Det ble etablert en arbeidsgruppe som besto av grunneierne v/statskog og fjellstyret, fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet, Statens naturoppsyn (SNO) som finansiør og ansvarlig for gjennomføring, fylkeskonservatoren som kulturminnemyndighet, kommunen som planlovmyndighet, et privat veiselskap som drivere av vegen og DNT som representant for friluftsinteressene og samtidig eier av parkeringsplassen. Prosessen med å få utført tilsynelatende enkle oppgaver med å etablere skilting og tilrettelegge parkeringsplassen tok flere år. (Notat fra Fylkesmannen i Oppland, 2014) Kommunene har allerede mye makt, særlig gjennom plan- og bygningsloven. Det kan virke som kommunens handlingsrom er større enn det kommunene selv opplever. Mellom en tredel og halvparten av innsigelsene skyldes formelle feil, ikke overprøving av skjønnsutøvelse. I distriktsområder med stor fraflytting er fragmenterte eiendomsforhold og uoppgjorte dødsbo en stadig større utfordring for mange myndigheter. Dette skaper problemer med å definere og finne eiere, eventuelt å finne hvem som representerer eier, noe som igjen forsinker utbyggingstiltak og verneprosesser. Samtidig sliter jordskifteretten med for lav kapasitet. 4.4 Innspill fra aktører innen landbruket Utmarka har ressurser som gjør det lønnsomt å drive landbruk. Landbrukets organisasjoner er generelt bekymret for nye begrensninger på bruk av ressursene gjennom vern. De mener at det må bli enklere å utnytte mulighetene for vekst i naturbasert reiseliv. Det er behov for endret regelverk og praksis som gir større muligheter for å bygge ut seterområder. Man savner en raskere og mer fleksibel forvaltning. For å følge opp beitedyr er det eksempelvis av og til nødvendig å få rask tillatelse til motorferdsel. Man ønsker også en utvidet fortolkning av bruksrettigheter i statsallmenninger slik at fjellstyrene kan drive med kraftproduksjon og mineralutvinning. Det pekes på at det er uklare roller og oppgaver mellom fjellstyrer og Statskog. Det er også understreket at fortolkningen

130 Side 23 av 38 av innenbygdsboende må forholde seg til gamle kommunegrenser ved eventuelle større kommuner. Generelt oppleves lover og forskrifter som detaljerte og praksis som restriktiv. Flere av landbrukets organisasjoner oppgir at det finnes medlemmer som blir anmeldt på grunn av små lovbrudd. En bør ha tillit til at grunneiere er lojale innenfor nasjonale rammer. Ambisjonen bør være mer mål- og rammestyring i stedet for detaljert forskriftsutforming. Eksempelvis er seterforskriftene i statsallmenninger altfor detaljert. 19 Det reises spørsmål om begrunnelser for å redusere antallet kjøreturer med snøskuter i verneområder, når rammen for å hente fisk skal begrenses av antall vann det er fisket i. Organisasjonene har også uttalt at det er forvirring om oppgavefordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen når det gjelder vilt, fiske og friluftsliv. De anbefaler at det bør ses nærmere på hvordan oppgaver kan samles. For organisasjonene er samling av oppgavene viktigere enn hvem som skal ha ansvaret. Fikst fiske? Miljødirektoratet fastsetter fisketider for anadrome laksefisk i vassdrag, fylkesmannen fastsetter bestemmelser for fiske etter innlandsfisk i vassdrag som har oppgang av anadrome laksefisk og fylkeskommunen kan regulere fiske etter innlandsfisk ovenfor anadrom strekning. Kommunen bestemmer grensen mellom vassdrag og sjø, mens fylkesmannen fastsetter munningssoner med egne fiskebestemmelser utenfor disse grensene. (Innspill fra Nordland,2014) 4.5 Innspill fra næringslivsaktører Reiselivet er avhengig av turister som ønsker å oppleve vakker, uberørt natur, men også av organiserte grupper som vil ta seg inn i og bruke vernede områder. Ulike deler av reiselivet kan ha ulike interesser. Generelt er reiselivet opptatt av utvikling av reiselivsanlegg i randsoner til vernede områder. Man er dessuten bekymret for at særlig mindre kommuner har for liten kapasitet og kompetanse på byggesaksbehandling. I tillegg opplever bedriftene at kommunene har for liten kunnskap til å veilede dem gjennom forvaltningssystemet. Reiselivsbedriftene er ofte små bedrifter med begrenset kapasitet og kunnskap om plan- og forvaltningssystemer. Det blir derfor vanskeligere for dem å delta i plan- og beslutningsprosesser. De som ønsker å involvere reiselivsaktørene, snakker i for liten utstrekning brukernes språk. Aktører som gir tilbud om organiserte aktiviteter i utmarka, opplever at forvaltningssystemet er lite forutsigbart og lite fleksibelt. Lang saksbehandlingstid skaper problemer i planleggingen av utbyggingsprosjekter og virker fordyrende. Når turistgrupper kommer på relativt kort varsel, er det behov for rask avklaring av for eksempel motorisert ferdsel eller 19 Det er gjennomført et utredningsarbeid om denne forskriften.

131 Side 24 av 38 organisert ferdsel i verneområder. Det er vanskelig å få raske svar i dagens utmarksforvaltning. Filmindustrien etterlyser raskere og mer fleksibel saksbehandling. De ønsker seg rammetillatelse og mer forutsigbar forvaltningspraksis. Befaring for internasjonale filmprosjekter kan ofte komme på kort varsel. Filmindustrien etterlyser også spesialkompetanse om bruk av utmark. 4.6 Innspill fra miljø- og friluftsorganisasjoner Disse organisasjonene mener at kunnskapen om naturverdier og naturgrunnlaget er for svakt og spredt på ulike databaser. Disse databasene er heller ikke oppdatert. For mange avgjørelser blir dermed basert på manglende og delvis irrelevant kunnskap. Dette gjelder særlig kommunene. Kunnskapsmangel forsinker av og til plan- og beslutningsprosesser. Kunnskapsutvikling om naturen kan bidra til felles virkelighetsoppfatning og dermed redusert konfliktpotensial. Det er behov for forsterket innsats for innsamling av data og samordning av eksisterende databaser. Det savnes klarere retningslinjer fra sentralt nivå for planlegging og forvaltning. I dag skaper sentral uklarhet konflikter, og uklare kompromisser på regionalt og lokalt nivå gir grunnlag for stadige omkamper. Enklere utmarksforvaltning må ikke innebære kvalitativt sett dårligere forvaltning. Organisasjonene er opptatt at kommunene må ha tilstrekkelig kompetanse, og at man systematisk søker å ivareta allemannsretten. En ide er å etablere et miljø- og friluftsråd i kommunene. Organisasjonene oppgir at de har en svak lokal organisering, og arbeidet gjennomføres på fritiden. Det medfører at de ikke kan være til stede alle steder, de får ofte ikke informasjon om prosesser og tiltak og taper dermed en del kamper. Kommunene må bli flinkere til å involvere slike svakt organiserte interesser. Utbyggingstiltak i utmarka behandles ofte uavhengig av hverandre uten at samlede og samvirkende miljøeffekter vurderes. Ofte reduserer slike tiltak opplevelsene og landskapskvalitetene. Befolkningens kunnskap om bruken av landskapet og syn på utvikling når sjelden opp mot utbyggerinteressene. Allemannsretten er en unik bærebjelke for friluftslivet i Norge. Det er viktig at ikke utmarksbegrepet blir endret slik at allemannsretten kan bli innskrenket. Pragmatisk! Faggruppen har i sine møter hørt flere eksempler på at forvaltningsorganer som skaper omforente løsninger gjennom dialoger. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen i Hedmark brukte dialogbaserte befaringer systematisk i vanskelige saker. Slike befaringer bidro til bredt aksepterte løsninger. Falleth, E. og S. Hovik (2008): Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire forsøk. NIBR-rapport 2008: 11. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning

132 Side 25 av Innspill fra samiske interesser Sametingets administrasjon og Norske reindriftsamers landsforbund er særlig opptatt av reindriftens situasjon. Store verneområder innenfor reindriftsarealene byr på utfordringer, men har i sum vært til fordel for reindriften fordi vernestatus gir det mest effektive vern mot inngrep. Dette vernet er det viktig å beholde så lenge det ikke erstattes av noe bedre. Beskyttelse av reindriftens arealer mot inngrep ellers er for dårlig. Dagens situasjon med sektorvis forvaltning og bit-for-bit inngrep er et stort problem, og en mer helhetlig utmarksforvaltning vil trolig hjelpe. Økt myndighet til kommunene møtes med skepsis fordi det store flertallet av kommuner med reindrift i utmarka helt mangler kompetanse på reindrift. De fleste av disse kommunene har heller ikke reindriftsutøvere boende i kommunen. Noen form for kommunal reindriftsforvaltning finnes ikke i dag og er heller ikke realistisk. Kapittel 5 Prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak Endringer i utmarksforvaltningen må bygge på de samme prinsipper og kriterier som gjelder for utvikling av offentlig sektor for øvrig. Faggruppens anbefalinger bygger på utredningen fra Oppgavefordelingsutvalget (NOU 2000: 22) og rapport av mars 2014 fra Ekspertutvalget for kriterier for god kommunestruktur. 20 Oppgavefordelingsutvalget behandler fordeling av oppgaver mellom stat, region og kommune. I utredningen pekes det blant annet på at statlig detaljstyring svekker kommunenes handlingsrom. Det må være klare prinsipper for oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer og mellom folkevalgte organer og statlige organer. Ekspertutvalget definerer kriterier basert på kommunenes oppgaver som tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Ekspertutvalget legger stor vekt på kriterier som kompetanse og distanse i forvaltningen, funksjonelle samfunnsområder, effektivitet, levende lokaldemokrati og politisk og økonomisk handlingsrom. Faggruppen legger følgende prinsipper til grunn for sine forslag til forenkling av utmarksforvaltningen: 1. Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne. 2. Relaterte utmarksoppgaver bør i størst mulig grad samles i samme forvaltningsorgan. 3. Kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Roller og oppgaver må være avklart. 4. Viktige ressurser som dekker flere kommuner, bør forvaltes helhetlig på regionalt nivå, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. 5. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken. 6. Samiske interesser, samt miljø- og friluftsinteresser med svak lokal organisering, må inkluderes i beslutningsprosessene. 20 Delrapport fra ekspertutvalg: «Kriterier for god kommunestruktur», mars 2014.

133 Side 26 av Fylkesmannen skal ha ansvaret for samordning av statlige sektorers virksomhet overfor kommunene, inneha nødvendig spisskompetanse i utmarkssaker og utføre legalitetskontroll. Faggruppen anbefaler at flest mulig utmarksoppgaver overføres til kommunene. Gruppen mener at dette kan bidra til en mer helhetlig, demokratisk og effektiv utmarksforvaltning. Å legge flere oppgaver til kommunene, vil samtidig innebære en forenkling ved at kommunene i større utstrekning kan bli døren inn til andre deler av utmarksforvaltningen. Faggruppen anbefaler at fylkesmannen ivaretar kontrollfunksjonene og har ansvaret for spisskompetanse som kommunene har bruk for. I tillegg mener faggruppen at fylkesmannens overprøving ved innsigelser bør begrenses til legalitetskontroll. Faggruppen konstaterer at det i hovedsak synes å være enighet om dagens forvaltningsmodell for reindriften. Gjennom gruppens arbeid har det ikke fremkommet oppfatninger om at denne forvaltningen bør endres. Gruppen foreslår derfor at organiseringen av reindriften forblir som i dag. Faggruppen legger følgende forutsetninger til grunn for overføring av oppgaver til kommunene: Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende. Ekspertutvalget for god kommunestruktur og Riksrevisjonen påpeker at svært mange kommuner har små fagmiljøer og mangler kapasitet og relevant kompetanse. 21 Andre undersøkelser om plankompetanse peker i samme retning. 22 Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne. Ekspertutvalget trekker frem at inhabilitet kan være et problem, spesielt i små kommuner, og at dette kan bidra til å svekke rettssikkerheten. Viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende måte. Det må være best mulig samsvar mellom naturressursen og administrasjonens geografiske område. Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må ivaretas på en god måte. Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom til å utføre oppgavene med avklarte roller og oppgaver. Faggruppen mener at en overføring av flest mulig oppgaver til kommunene bidrar til at kommunene kan ta en mer aktiv rolle i utmarka. Kommuner med betydelige utmarksressurser får flere oppgaver og virkemidler til å utvikle utmarka, slik at de kan legge til rette for vekst i næringslivet, styrke friluftslivet og bevare naturverdiene. 21 Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014 og Riksrevisjonen Dok. nr 3:11 ( ). 22 NIVI Rapport 2014:1, Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene og NIBR-notat 2008:121, Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker.

134 Side 27 av 38 Kapittel 6 Forslag til tiltak Det er ulike vurderinger blant brukere og interesseorganisasjoner når det gjelder tiltak som bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen. Innspill fra brukere, undersøkelser og forskning viser at kommunal forvaltning har bred oppslutning. Dessuten viser det seg at gode beslutnings- og planprosesser som er gjennomført av både kommuner og fylkesmenn, kan redusere konflikter. Miljø- og arealforvaltning er kontroversielt. Forvaltningen vil derfor være kontroversiell for noen interesser, uavhengig av hvem som er myndighet. Faggruppens forslag nedenfor er basert på en faglig vurdering av hvilke tiltak som kan gi ønsket effekt, og dermed oppfylle faggruppens mandat. 6.1 Større ansvar og myndighet til kommunene Faggruppen konstaterer at kommunene allerede har mange oppgaver i utmarksforvaltningen, blant annet gjennom plan- og bygningsloven, vilt- og fiskelovgivningen, landbrukslovgivningen og miljølovgivningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite samordnet sektorforvaltning. Samtidig bruker ikke alltid kommunene sitt handlingsrom fullt ut. Faggruppen mener at flere oppgaver bør overføres til kommunene. Dette vil bidra til at kommunenes rolle blir mer synlig og at de ansvarliggjøres i utmarksforvaltningen. I tillegg bør kommunenes handlingsrom økes gjennom en tydeligere nasjonal utmarkspolitikk. Etter gruppens vurdering vil dette være avgjørende tiltak for at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen viser til at utmarksforvaltningen er preget av mange og delvis konkurrerende interesser. Denne situasjonen krever grundig avveining blant annet mellom ulike bruks- og vernehensyn. Gruppen konstaterer at forskjellige interessegrupper har ulike ressurser, nettverk, tradisjoner og ulik grad av organisering. Dette kan ha konsekvenser for deres evne til å fremme sine interesser overfor kommuner og andre organer i utmarksforvaltningen. Følgende oppgaver bør overføres til kommunene: Forvaltning av verneområder: o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må avklares. o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark, se avsnitt 6.2. Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene.

135 Side 28 av 38 Randsoner er områder som forvaltes etter plan- og bygningsloven gjennom kommunale eller regionale planer. For randsonene til nasjonalparker og landskapsvernområder kan kommunen fastsette bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. I planlegging og byggesaksbehandling i slike områder må det foretas en mer grundig avveining mellom bruk og vern enn i utmarka for øvrig. Faggruppen har fått klare tilbakemeldinger fra brukerne om at det er svært viktig å samle fiske- og viltoppgavene i en myndighet. Faggruppen foreslår derfor at fylkeskommunenes fiske- og viltoppgaver overføres til kommunene. Dersom oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, tilbakeføres oppgavene til fylkesmannen til betingelser for kommunal forvaltning er tilstede. 6.2 Førstelinjeansvar for kommunene Faggruppen har hatt brukerperspektivet som viktigste premiss for sine forslag om forenkling av utmarksforvaltningen. I tråd med dette premisset bør brukerne bare forholde seg til ett forvaltningsorgan. Faggruppen foreslår at kommunene skal være førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder forvaltning av utmark. Det innebærer at kommunene blir bindeleddet mellom brukerne og andre deler av forvaltningen. Førstelinjeprinsippet vil innebære at kommunene får følgende ansvar: Mottak og videreformidling av søknader. Kommunene bør være adressat for enhver søknad om tillatelse til tiltak i utmark og sørge for at søknadene blir videreformidlet til rette instanser. Kommunene skal også være kanal for meddelelse av beslutning til søker. Mottak og videreformidling av klager. Kommunene skal være adressat for enhver forvaltningsklage fra brukerne. Kommunene bør videreformidle klager til rett instans. Videre skal kommunene meddele beslutning i klagesaker til vedkommende brukere. Veiledning. Kommunene skal gi brukerne veiledning om rettsregler, søknadsprosesser og arealstatus i kommunen. Det er kommunens ansvar å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne. Førstelinjeansvar for kommunene vil således gi brukerne èn dør inn og èn dør ut av forvaltningsapparatet. 6.3 Kapasitet og kompetanse i kommunene Faggruppen ser det som viktig at kommunenes utmarksforvaltning er kunnskapsbasert. Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning, herunder i miljø- og landbruksspørsmål. Fylkesmannen bør ha nødvendig supplerende spisskompetanse innen de samme fagområdene, slik at kommunene kan benytte seg av denne ekspertisen når de har behov for det. Faggruppen foreslår to tiltak for å styrke kommunenes kompetanse: Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor utmarksforvaltning. Dette tilbudet bør omfatte alle relevante og viktige temaer som kommunene vil få befatning med. Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med utmarksforvaltning.

136 Side 29 av 38 Ekspertutvalget for kommunereformen trekker frem rettsikkerhet og habilitet som viktige kriterier for ny kommunestruktur. Faggruppen er enig i dette og ser det som viktig at behandling av utmarksaker skjer med tilstrekkelig distanse til brukerinteresser, slik at nødvendig habilitet og rettsikkerhet ivaretas. Faggruppen antar at dette vil være enklere for større enn mindre kommuner. Førstelinjeansvaret vil forutsette at kommunene har oversikt over lover, forskrifter og utfyllende bestemmer for forvaltning av utmarka, også de som gjelder utover egne kommunale oppgaver. Faggruppa foreslår at kommunene legger inn standardiserte hørings-, søknads- og klageskjemaer på sine nettsider, se avsnitt 6.5. Dette vil bidra til å redusere belastningen på den kommunale administrasjonen. 6.4 Utmarksstyrer Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå. Dette gjelder særlig større verneområder, villrein og reindrift. Slike forvaltningsoppgaver er i dag lagt til verneområdestyrer, villreinnemnder og fylkesmennene. Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for regionale planer for villreinens leveområder og for regionalt friluftsliv. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Dette vil gjøre det mulig å foreta en helhetlig avveining av viktige vern- og bruksinteresser. Gruppen foreslår følgende: Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene. Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet. Faggruppen er klar over at dagens verneområdestyrer er av relativt ny dato, og at villreinnemndene nylig er blitt omorganisert. Det kan derfor reises innvendinger mot de

137 Side 30 av 38 foreslåtte organisatoriske endringene etter så kort tid. Faggruppen mener likevel at det vil være store fordeler forbundet med å samle ansvar og myndighet for forvaltningen av større områder i ett regionalt organ. 6.5 IKT-løsninger for utmarksforvaltning Det finnes mange gode nettsider for saksbehandlere i kommunene (www.miljokommune.no) og for brukere av utmarksressurser (for eksempel og I tillegg finnes mye informasjon på hjemmesidene til forvaltningsmyndighetene og interesseorganisasjonene. Lett tilgjengelig kunnskap og elektroniske søknadsprosedyrer er en viktig forutsetning for at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen foreslår: Det bør etableres et felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner i utmarksforvaltningen. Det bør etableres en nasjonal portal for utmarksforvaltning. Denne kan kobles til blant annet kommunenes egne hjemmesider. Portalen bør inneholde standardiserte hørings-, søknads- og klageskjemaer. Det bør opprettes lenker til andre hjemmesider med relevant informasjon og offentlige databaser. Faggruppen er klar over at mange kommuner allerede har velfungerende nettsider. Gruppen mener likevel at det er et betydelig potensial for å gjøre nettsidene mer tilgjengelig for brukerne. Etter faggruppens vurderinger vil en portal med et standardisert elektronisk søknadssystem bidra til forenkling, både for forvaltningen og for brukerne. En samlet portal vil kunne føre til en mer effektiv forvaltning og avbyråkratisering. Nettsidene vil også redusere antall skriftlige og muntlige henvendelser som kommunen må besvare. Bedre tilgang på informasjon kan også virke preventivt for konflikter og klager. 6.6 Rapportering og dokumentasjon KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal blant annet omfatte kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås og bidra til kunnskapsbasert forvaltning. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjonen om kommuners og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk. I dag rapporterer kommunene aktivitet etter blant annet motorferdselloven, friluftsloven, kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Nye kommunale oppgaver etter nytt lovverk er i liten grad tatt inn i KOSTRA. Faggruppen anbefaler at kommunene skal rapportere all sin forvaltningsvirksomhet i utmark, inkludert de nye oppgavene, til KOSTRA.

138 Side 31 av Naturoppsyn Statens naturoppsyn (SNO) har det overordnede ansvaret for oppsynet i hele landet. Det utvidede oppsynsbegrepet omfatter både kan- og skal-oppgaver. Etter lov om statlig naturoppsyn - skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka ( 2 første ledd). I dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet. - kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og dokumentasjon ( 2 tredje ledd). I dag utfører SNO begge typer oppsyn gjennom sitt eget feltapparat eller gjennom kjøp av tjenester. SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten og Fjellstyresambandet på vegne av fjellstyrenes Fjelloppsyn. SNO kjøper oppsynstjenester av Fjelltjenesten i Troms og Nordland og av Fjelloppsynet i statsallmenningene i Midt- og Sør- Norge. Faggruppen har fått tilbakemelding om at samarbeidet om tjenestekjøp har fungert tilfredsstillende, og at det operative samarbeidet gjennom tjenestekjøp er i positiv utvikling. Faggruppen er likevel av den oppfatning at tre naturoppsynsordninger på statens grunn er en uhensiktsmessig organisering vurdert opp mot samlet ressursbruk. Dagens ordning krever ressurser til samarbeid, bestillingsdialoger og oppfølging av avtaler. Faggruppen mener at det er potensial for forenkling for brukerne, og at forvaltningsmyndighetene gjennom en enklere organisering får en tydeligere bestillerrolle av kan-oppgaver. I dag finansieres det offentligrettslige oppsynet gjennom både KLD (SNO) og LMD (Fjelloppsynet og Fjelltjenesten). Det er dermed to oppsynsordninger som driver offentligrettslig oppsyn på statens grunn i hhv Nordland og Troms, og to i statsallmenningene. Fjelloppsynet ivaretar samtidig privatrettslige oppgaver for fjellstyret i statsallmenningene. Da SNO ble etablert var det en forutsetning at velfungerende oppsynsordninger skulle videreføres. Alle oppsynsordningene er i dag velfungerende. I Finnmark ble Fjelltjenesten overført til SNO da Finnmarkseiendom ble etablert. Finnmarkseiendom kjøper i dag privatrettslig oppsyn av SNO. Faggruppen mener at på bakgrunn av gode erfaringer fra Finnmark bør Fjelltjenesten overføres til SNO i Nordland og Troms. 23 I Finnmark er oppsynet blitt enklere for brukerne som nå kun møter ett oppsyn. Dessuten er bestillingsdialogen mindre ressurskrevende. For statsallmenninger i Sør- og Midt Norge er det også to oppsyn: SNO og Fjelloppsynet. En overføring av Fjelloppsynet til SNO får økonomiske konsekvenser for fjellstyrene, og faggruppen mener at en slik overføring ikke kan vurderes isolert fra resten av forvaltningen av statsallmenningene. SNO har i dag en kompleks modell med 60 lokalkontor. Faggruppen mener at SNO bør ha et regionalt nivå for å forenkle samarbeid med forvaltningsmyndigheter, forenkle organisering av utmarksforvaltning og styrke samordningen i forbindelse med operativt oppsyn. SNO har et feltapparat som tilsier en nasjonal organisering. Faggruppen anbefaler likevel at SNO også får en regional organisering, enten som et eget regionalt kontor eller med en tilknytning til fylkesmannen. Hvordan dette kan løses, har ikke faggruppen tatt stilling til. Det må utredes nærmere. 23 Dette er utredet, men stoppet opp i forbindelse med arbeidet med Samerettsutvalget 2.

139 Side 32 av 38 Det er behov for å skille tydelig mellom kan- og skal-oppgaver etter oppsynsloven. Oppsynet utfører selv skal- oppgaver. Faggruppen ønsker imidlertid å styrke forvaltningsmyndighetene ansvar og roller når det gjelder kan - oppgavene. Disse oppgavene bør utføres med utgangspunkt i en bestillingsdialog mellom forvaltningsmyndigheter og oppsyn. Det er mange forvaltningsmyndigheter med langt flere oppsynsbehov enn SNO kan gjennomføre. Faggruppen har fått tydelige tilbakemeldinger om at bestilling av kan-oppgavene er komplekst og ressurskrevende. I praksis er det vanskelig for både myndighet og oppsyn å prioritere oppgaver gjennom bestillingsdialoger. Oppsyn gjennom tjenestekjøp fra andre oppsynsordninger på statsgrunn bidrar til at bestillingsdialogen blir ytterligere kompleks. Faggruppen mener derfor at det er behov for en forenkling av oppsynsvirksomheten, tydeliggjøring av roller og koordinering av ønskede oppsynsoppgaver. Faggruppen foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere: Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere kan-oppgavene. Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen. SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver). SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regional nivå. De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO. I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO. Faggruppen mener at tiltakene vil bidra til en vesentlig forenkling av organiseringen av naturoppsynet, at forvaltningsmyndighetens ansvar klargjøres og at bestillingsdialogen forenkles. For brukerne blir det kun ett oppsyn å forholde seg til. Forslagene kan få negative konsekvenser for fjellstyrenes driftsgrunnlag. Det må derfor gjøres en utredning av disse konsekvensene som del av et framtidig beslutningsgrunnlag. 6.8 Statsallmenninger Faggruppen konstaterer at vi har et komplekst forvaltningssystem i statsallmenningene. Statskog er grunneier på vegne av staten, mens fjellstyrene forvalter viktige private bruksrettigheter og allmenne rettigheter. Både Statskog og fjellstyrene utøver oppgaver av privatrettslig og offentligrettslig karakter. Faggruppen skal foreslå tiltak med sikte på forenkling for brukerne og overføring av flere oppgaver i utmarka til kommunene. Dette er utgangspunktet for å vurdere om offentligrettslige myndighetsoppgaver (ikke oppsyn) i statsallmenningene som i dag er tillagt Statskog og fjellstyrene, kan overføres til kommunene. De privatrettslige bruksrettighetene i allmenningene ligger fast og vil ikke berøres av faggruppens forslag.

140 Side 33 av 38 Faggruppen anbefaler at det settes i gang et særskilt lovarbeid for å revidere forvaltningen av statsallmenninger. Dette arbeidet bør ta sikte på å avklare ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltning etter fjellov og allmenningslov, og kommunal utmarksforvaltning etter gjeldende lovverk. Faggruppen vil trekke frem noen punkter som bør vurderes: Statskogs offentligrettslige myndighetsoppgaver etter fjelloven. Fjellstyrenes offentligrettslige forvaltningsoppgaver etter fjelloven. Fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven. Det bør foretas en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom Statskog og fjellstyrene (disponering av grunn og forvaltning av bruksrettigheter). Allmennhetenes tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund. 6.9 Kunnskap om naturressurser I faggruppens møter med interesseorganisasjoner og andre brukere er det påpekt mangel på kunnskap om naturtilstanden som en vesentlig årsak til konflikter i utmarksforvaltningen. Særlig miljøorganisasjonene og landbruksorganisasjonene har påpekt dette. I de senere år har kravet til kunnskapsbasert forvaltning fått sterk forankring i lovverket. Til tross for dette fremstår mangel på kunnskap fortsatt som en viktig årsak til konflikter i utmarksforvaltningen. Miljødirektoratet har siden 2003 hatt ansvaret for et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Riksrevisjonen har i en undersøkelse fra 2006 uttalt at, med unntak av Artsdatabanken, er dette programmet ikke gjennomført som forutsatt. 24 Miljøog landbruksorganisasjonene har fremholdt at dette arbeidet må styrkes vesentlig dersom slik kunnskap skal kunne inngå som relevant informasjon i myndighetenes beslutningsgrunnlag. Faggruppen foreslår: En nasjonal kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet i Norge bør fullføres. Dette vil kunne bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av utmarka. I tillegg vil en større grad av felles kunnskapsforståelse virke konfliktdempende Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Faggruppen har mottatt synspunkter fra både forvaltningen og brukerorganisasjoner om at uklare eierforhold bidrar til ineffektiv utmarksforvaltning. Problemet er spesielt aktuelt i Nord-Norge. Mange eiendommer eies av flere i fellesskap etter uoppgjorte dødsbo. Det kan være opptil eiere av en enkelt eiendom. Kommuner og andre myndigheter opplever det som svært krevende å finne frem til rette eier når det skal varsles om planer eller tiltak i utmark. Pålegg om skjøtsel er også krevende ved fragmenterte eierforhold. Uklare eierforhold er en utfordring også for private aktører når disse planlegger bruk som krever tillatelse fra grunneier, for eksempel jakt og fiske. Faggruppen er enig i at uklare eierforhold begrenser mulighetene for en forenkling av utmarksforvaltningen. Det er uheldig at offentlige myndigheter er nødt til å bruke store 24 Riksrevisjonen Dok. nr. 3:12 ( ): Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.

141 Side 34 av 38 ressurser på å finne frem til rettmessig eier ved tiltak i utmarka. I mange tilfeller kan små tiltak kreve uforholdsmessige mye tidsbruk. Faggruppen har ikke hatt mulighet til å gå dypere inn i denne problemstillingen, men anbefaler at det arbeides videre med spørsmålet om opprydding i eierforholdene i utmarka. For eiendommer med mange eiere kan en mulig løsning være å innføre en ordning hvor det oppnevnes én person pr eiendom som representerer samtlige eiere. Gruppen kjenner til at en tilsvarende ordning har fungert bra i Sverige. For å tilrettelegge for oppfølging av slike eiendommer, kan det være aktuelt å innføre en tidsfrist for skifte av dødsbo Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Mange tilbakemeldinger viser til at den nasjonale politikken i utmarka er sektorbasert, og at ulike organer har overlappende oppgaver (jf kap 4). De ulike politikkområdene har uklare eller lite forenlige mål. Offentlige myndigheter på lokalt og regionalt nivå opplever at nasjonale myndigheter ikke tar stilling til hvilke verdier og hensyn som skal prioriteres i utmarka. Tilbakemeldingene tilsier at manglende avklaring på nasjonalt nivå fører til at konflikter skyves nedover i forvaltningssystemet. Se figur 2. Dette gjør det vanskelig å forvalte utmarksområdene på en effektiv og demokratisk måte i kommunene. Når løsningen ligger utenfor kommunens myndighet, kan det oppstå omkamper og grunnlag for innsigelser. Dermed blir ikke konflikter alltid løst av kommunene. Figur 3: Uavklarte prioriteringer og konflikter på nasjonalt nivå (skravert) skyves ned til regionalt og kommunalt nivå for avklaring. Faggruppen mener at det bør utformes en tydeligere politisk strategi for den nasjonale utmarkspolitikken. Formålet med en slik strategi bør være å samordne den nasjonale politikken bedre i utmarka. Da blir politikken enklere å håndheve for regionale og lokale myndigheter og mer forutsigbar for brukerne. Dette kan bidra til færre konflikter og klarere rammer for samarbeid og interesseavveining.

142 Side 35 av 38 Faggruppen mener at: Regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk. Dette må gjenspeiles i lovgivningen som omhandler utmark. Ansvaret for dette bør ligge hos KMD som har ansvar for kommunene. Faggruppen anbefaler at den kommende versjonen av «De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging» blir mer presis med hensyn til kommunenes prioriteringer i utmarksforvaltningen Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark Etter faggruppens oppfatning er det behov for en mer grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen. Avsnitt 2.5 viser at utmarksforvaltningen er underlagt et komplekst lovregime med et stort antall sektorlover. Disse lovene er blitt forberedt av de respektive fagdepartementer med sikte på å ivareta deres spesifikke formål og ambisjoner. Det betyr at lovene ikke alltid er blitt sett i sammenheng med andre tilgrensende lover. Resultatet er at lovverket bidrar til det fragmenterte systemet av oppgaver, ansvar og myndighet som rapporten har behandlet i tidligere avsnitt. Faggruppen mener at denne tilstanden ikke bør vedvare. Gruppen foreslår: Det bør oppnevnes et utvalg som får i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang av offentligrettslige lover og forskrifter innen utmarksforvaltningen. Formålet med en slik gjennomgang er at det legges et lovmessig grunnlag for en langt mer samordnet og effektiv forvaltning av utmarka. Utvalget bør ha som mandat å gjennomgå lovgivningen innen utmark med tanke på en større lovrevisjon. Det bør vurderes om det vil være tilstrekkelig med en bedre harmonisering og samordning av lover og rettsregler, uten at det foretas større og mer inngripende endringer i lovgivningen. Utvalget bør alternativt vurdere om det vil være hensiktsmessig å ha en særskilt lov for forvaltning av utmarksareal og -ressurser. Slike lover finnes i andre land som Sverige og New Zealand. Utvalget bør uansett foreta en særskilt gjennomgang av forholdet mellom plan- og bygningsloven og de forskjellige sektorlovene i utmarksforvaltningen. Siktemålet bør være å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både forvaltningen og brukerne Tiltak en oppsummering Nedenfor følger en oversikt over alle foreslåtte tiltak, kategorisert etter om det er behov for lovendring eller ikke og hvilket departement som er ansvarlig. Tiltak Uten lovendring Med lovendring Ansvarlig 6.1 Flere oppgaver til kommunene Ansvar for verneområder i kommunene. X KMD/KLD Delegasjonsreglement/revisjon forskrift X KLD Mer hensyn til naturbasert næringsutvikling X KMD/LMD Fiske- og viltoppgaver til kommunen X KLD

143 Side 36 av 38 Avklare randsoner X KMD/KLD 6.2 Førstelinjeansvar for kommunene Mottak, videreformidling tilbakemelding på X KMD søknader Mottak, videreformidling tilbakemelding på klager X KMD Veiledning til brukerne X KMD 6.3 Kapasitet og kompetanse i kommunene Systematisk opplæringstilbud X KMD/KLD Veileder utmarksforvaltning X KMD 6.4 Utmarksstyrer Etablere utmarksstyrer X KLD Styrene bør ha en strategisk rolle/delegasjon X X KLD Utarbeide ny forvaltningsplan X KLD Fokus på alle forvaltningsoppgaver X KLD Styrets og sekretariatets oppgaver X KLD 6.5 IKT-løsninger for utmarksforvaltning Etableres et elektronisk søknadssystem X KMD Etableres en nasjonal portal X KMD 6.6 Rapportering og dokumentasjon Utvikle utmarksforvaltning i KOSTRA X KMD 6.7 Naturoppsyn Forvaltningsmyndighetene tydeligere rolle X KLD Fylkesmannen samordner og bestiller oppsyn X KLD SNO regionale enheter til fylkesmannen X KLD Fjelltjenesten til SNO X KLD/LMD Utrede Fjelloppsynet til SNO X X KLD/LMD 6.8 Statsallmenninger Lovarbeid forvaltning statsallmenning X LMD 6.9 Kunnskap om naturressurser Samordne databaser og fullføre kartlegging X KLD 6.10 Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Tiltak for å definere rettmessige eiere X JD 6.11 Nasjonal utmarkspolitikk Samordnet nasjonal politikk X KMD Veileder X KMD 6.12 Lovutvalg utmarksforvaltning X KMD

144 Side 37 av 38 VEDLEGG 1: ORGANISASJONER, FORVALTNINGSENHETER OG INTERESSEGRUPPER MED INNSPILL TIL FAGGRUPPEN. Organisasjonene og interessegruppene nedenfor har enten vært invitert til dialogmøter med faggruppen, selv tatt initiativ til møter eller kommet med skriftlige innspill. Bodø kommune Bodø og omegn Turistforening Den norske Turistforening Den norske økoturismeforening Dovrefjell nasjonalparkstyre Finndalen Fjellstyre FNF Nordland Forum for natur og friluftsliv i Nordland Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannskollegiet Grane næringsutvikling Hedmark fylkeskommune Jotunheimen nasjonalparkstyre KS Langsua nasjonalparkstyre Lesja Bondelag Lom Tamreinlag Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møysalen Nasjonalparkstyre Nasjonalparkriket Reiseliv Natur Opplevingar AS Naturvernforbundet Naturvernforbundet, Nordland NHO Reiseliv Nord-Fron kommune Nordland Bonde- og småbrukarlag Nordland Bondelag Nordland reindriftssamers fylkeslag Nordland utmarkslag Nordlandsforskning Norges Bonde- og småbrukarlag Norges Bondelag Norges Jeger- og fiskerforbund Norges skogeierforbund Norsk Fjellstyresamband Norsk friluftsliv Norsk jeger- og fiskeforbund, Nordland Norske reindriftssamers Landsforbund Norskog NRL, Nordland

145 Oppland Bondelag Oppland fylkeskommune Ordfører- og rådmannsutvalget i Valdres Rondane nasjonalparkstyre Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Sametinget Sel Bonde- og småbrukarlag Sel Fjellstyre Sel og Vågå Bondelag Sjåk kommune Statens Naturoppsyn (SNO) Statskog Statskog, Salten Styringsgruppa for kommunemodernisering i Valdres Utmarkskommunenes sammenslutning Vestnorsk filmkommisjon Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Vågå Tamrein Vågå Tamreinlag World Wildlife Fund (WWF) Side 38 av 38

146 Rapport fra faggruppe Forenkling av utmarksforvaltningen Desember 2014 Utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rapporten er tilgjengelig på internett: Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Forsidebilde: Anders Gjengedal Publikasjonskode: H-2334 B Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 12/ opplag 250

147 Høringsmøte: Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseingsdepartementet inviterer til åpent høringsmøte om rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen. Tid: 10. februar 2015 kl Sted: Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 (Inngang Kristian IV gate), Oslo Påmeldingsfrist: 2. februar Meld deg på her. PROGRAM Ordstyrer: Hallgeir Aalbu, Ekspedisjonssjef, Regionalpolitisk avdeling/kmd Del 1: : Registrering og lett matservering : Statssekretær Jardar Jensen, KMD - Velkommen : Professor Eva Falleth, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet Presentasjon av faggruppens rapport : Statssekretær Jardar Jensen (KMD), statssekretær Lars Andreas Lunde (Klima- og miljødepartementet) og statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Landbruks- og matdepartementet) - Korte kommentarer. 12: : Kjell Overvåg, Østlandsforskning - Hva sier forskningen om balansen mellom ulike interesser i utmarksforvaltningen? : Kaffepause Del 2: : Spørsmål/diskusjon i plenum : Temabasert gruppearbeid Representanter for ulike interessegrupper vil lede det temabaserte gruppearbeidet under arbeidstittelen Hva er de viktigste utfordringene i utmarksforvaltningen? Temaene vil være: 1) natur/miljøvern (Naturvernforbundet), 2) landbruk (Bondelaget), 3) reindrift (Norske Reindriftssamers Landsforbund), 4) friluftsliv (Den Norske Turistforening), 5) kommuner (Utmarkskommunenes Sammenslutning/USS) og 6) reiseliv : Oppsummering og avslutning Møtet sendes direkte på nett-tv for deltakere som ikke har anledning til å komme. Du finner sendingen via denne lenken.

148 Melhus kommune 90/5 Nytt inngangsparti, klage på vedtak Saksansvarlig Ingrid Furunes Arkivsak 14/4979 Rådmannens forslag til vedtak: Vedtak fattet i saknr 612/14 om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5 opprettholdes. Tiltaket er ikke betinget av ny eller endret atkomst, eller rett til atkomst, og klagen tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Delegert behandling saknr 393/06 dat: Klage på vedtak fra nabo gnr/bnr 90/88 dat: Ikke sluttført klagebehandling saknr 2/07 dat: Brev fra nabo vedrørende opprydding i gamle saker dat: Svar fra kommunen dat: Brev fra nabo med bl a krav om at klage sluttføres dat: Melding om forvaltningssak til tiltakshaver gnr/bnr 90/5 dat: Delegert behandling, nytt vedtak etter klage dat: Klage på vedtak fra nabo gnr/bnr 90/88 dat: Kartutsnitt, flyfoto fra 2005 og fra 2011 dat: Saksutredning: Det vises til saksutredning datert , som redegjør for bakgrunnen for saken som gjelder flytting av et inngangsparti og med tilhørende mindre tilbygg på eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5. Som det framgår i saksframlegget er dette inngangspartiet nå etablert for lenge siden, og kommunens vurdering er at tiltaket ikke var betinget av ny eller endret atkomst eller rettighet til atkomst. Eiendommen gnr/bnr 90/5 har ikke atkomst over gnr/bnr 90/88. Klage på vedtak: Klage er framsatt innenfor klagefrist og av en med rettslig klageinteresse, eier av naboeiendom gnr/bnr 90/88. Klagen omfatter ikke selve byggetiltaket, men klager viser til at det ikke foreligger en avtale om atkomst og parkering til eiendommen gnr/bnr 90/5. Klager krever derfor at saken stoppes og at kommunen pålegger tiltakshaver å legge en plan for atkomst og parkering. Han viser i tillegg til at det eneste som kan aksepteres er at hans eiendom kan skjermes med et gjerde. Vurdering: Omsøkte tiltak, søknad om flytting av inngangsparti med et tilhørende mindre tilbygg, berører ikke atkomsten til eiendommen, eller retten til atkomst til eiendommen. Eiendommens atkomst er ikke over klagers eiendom, gnr/bnr 90/88, og det er heller ikke sannsynlig et det er behov for parkering på gnr/bnr 90/88. Dersom det likevel skjer at det i tilknytting til gnr/bnr 90/5 trafikkeres på eiendommen gnr/bnr 90/88, er dette et forhold av privatrettslig art og som ikke har sammenheng med tillatelse til flytting av inngangspartiet. Dette gir ikke grunnlag til å trekke tilbake tillatelse til oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5, slik klager ønsker.

149

150 AREALFORVALTNING Vår dato Vår referanse Arkivkode Saksbehandler: Ingrid Furunes / GBB 90/5 Tlf.: Deres dato: Deres referanse: Per Agnar Myhr Søberg 7224 MELHUS DELEGERT BEHANDLING BYGGESAK - NYTT INNGANGSPARTI PÅ EKSITERENDE NÆRINGSBYGG PÅ EIENDOMMEN TEIGEN, GNR/BNR 90/5 Vedlagt følger saksutskriften for omsøkte tiltak. Saken er behandlet som saknr. 393/06 etter delegert myndighet fra Komite for teknikk og miljø. Det gjøres oppmerksom på at tillatelse ikke utstedes før eventuelle vilkår er oppfylt. Avgjørelsen kan påklages, se vedlagt skjema. Med hilsen Tor Riseth fagleder Ingrid Furunes avdelingsingeniør Kopi: Erling Gøran Mellingsæter, Søberg, 7224 MELHUS Lars N. Mellingsæter, Søberg, 7224 MELHUS Maria T. og Kjell B. Prestmo, Teiavegen, 7224 MELHUS Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto: Melhus kommune Melhus Rådhus Bankkonto skatt: Rådhusvn. 2, 7224 Melhus Åpningstid: Telefax Foretaksnummer: NO MVA e.post: web:

151 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 393/06 Vår referanse 05/ Side 2/5 GNR/BNR 90/5, SØKNAD OM NYTT INNGANGSPARTI - TEIGEN Arkivsaksnummer: 05/681 Saksbehandler: Ingrid Furunes Saksdokumenter: Merknad til igangsatt tiltak fra nabo Lars N. Mellingsæter dat: Brev til tiltakshaver vedrørende mulig igangsatt arbeid dat: Merknad vedrørende vegrett fra nabo Erling G. Mellingsæter dat: Melding om tiltak dat: Foreløpig svar vedrørende manglende dokumentasjon dat: Ny merknad til tiltaket fra nabo Lars N. Mellingsæter dat: Ny merknad til tiltaket fra nabo Erling G. Mellingsæter dat: Merknad til tiltaket fra nabo Maria T. Og Kjell B. Prestmo dat: Melding om forvaltningssak, samt påminnelse om manglende dokumenter dat: Kvittert gjenpart av nabovarsel, kart og tegninger dat: Tilleggsmerknader fra nabo Lars N. Mellingsæter dat: Tiltakshaver: Ansvarlig søker: - Type tiltak Saksopplysninger: Per Agnar Myhr Tilbygg Kommunen har mottatt merknader vedrørende igangsatt byggearbeid på eiendommen gnr/bnr 90/5, Søberg. Etter litt fram og tilbake er det framlagt komplett Melding om tiltak i samsvar med Plan- og bygningslovens 86 a, Mindre tiltak på bebygd eiendom. Med bakgrunn i de innkomne merknader til tiltaket, og i samsvar med Forskrift til saksbehandling og kontroll (SAK) 21, behandles saken som en søknad etter plan- og bygningslovens 94. Eiendommen gnr/bnr 90/5 omfattes av kommunedelplan Nedre Melhus, vedtatt i 2001, der området er vist som område for erverv. Det er i kommunedelplanens bestemmelser gitt et generelt krav til regulering av området før byggetiltak kan finne sted. Unntak fra krav til regulering er gjort for mindre byggearbeider knyttet til bestående bygning som kan tillates etter ordinær byggesøknad. Omsøkte tiltak omfatter flytting av inngangsparti på bestående næringsbygg. Inngangsdøren skal skjermes ved at det etableres sidevegger på 1,5 meter ut fra bygningskroppen, og med takoverbygg med mål 1,8x2,2 meter. Tiltaket er vurdert å ligge innenfor det som i SAK er vurdert til å være meldpliktige tiltak, og selv om sakn behandles som en søknad vil det ikke stilles krav til ansvarsrett og kontrolplaner. Merknader: Det er innkommet til sammen 6 merknader fra 3 av naboene: Lars N. Mellingsæter skriver i sin første merknad (dat ) at han krever at det blir opprettet en

152 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 393/06 Vår referanse 05/ Side 3/5 byggesak for tiltaket. Det pekes på at etablering av den nye inngangen etableres i atkomsten til eiendommene gnr/bnr 90/25 (hjemmelshaver Erling G. Mellingsæter) og sin egen eiendom (som forutsettes å være gnr/bnr 90/88). I sin neste merknad (dat ) pekes det på at tiltaket ikke er en tilbakeflytting av inngagnsparti til en opprinnelig plassering. Det gis i den anledning en redegjørelse vedrørende bygningens tidligere innganger. Lars N. Mellingsæter hevder at inngangen vil være til hinder for atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25 slik den etableres nå, og krever at inngangen flyttes tilbake til nordsiden. Tilleggsmerknader fra samme nabo (dat ) peker på at om det er nye forhold, siden 2005, som forsvarer en flytting av inngangspartiet, bør det sendes ut nytt nabovarsel. Det antydes at tiltaket også er ment å omfatte ominnredning fra butikk til kontor. Igjen vises det til at flytting av inngagnspartiet medfører store ulemper vedrørende atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25 og at det oppstår trafikale problemer ved av- og pålessing av varer. Det vises til at det som en følge av at del av bygningen er endret til skolebygg, er en del skolebarn i området som må sikres trygg skoleveg. Erling G. Mellingsæter viser i sin første merknad (dat ) til at det er blitt anlagt brostein midt i atkomsvegen til hans eiendom (gnr/bnr 90/25), og at dette umuliggjør atkomst til eiendommen. Erling G. Mellingsæter forlanger at brosteinen fjernes. Ny merknad (dat ) viser til at omsøkte inngangsparti er til stor ulempe ved at atkomsten til Mellingsæters eiendom går rett forbi dette nye inngangspartiet. Flytting av inngagnsparti har ført til at det parkeres i vegen og overalt ellers. Det er i tillegg plassert en flaggstang som er til hinder. Det anmodes om at inngangspartiet flyttes tilbake til nordsiden av bygget. Maria T. Og Kjell B. Prestmo vil som eiere av eiendommen gnr/bnr 90/89 påpeke feil og mangler i saken (merknad dat ). Det pekes på at tiltaket ble igangsatt lenge før det ble sendt ut nabovarsel, at beskrivelse av tiltaket som tilbakeflytting av inngagnsparti hevdes å være feil da inngangen kun har vært på nordsiden tidligere, og at avstand til vegmidte ikke er oppgitt. Det siste er vurdert til å være særlig viktig da atkomstveg til en naboeiendom er blitt stengt som en følge av tiltakt. I tillegg stilles de spørsmål om lovligheten av å igangsette tiltak i områder som er under regulering. Tiltakshaver Per Agnar Myhr har så vidt gitt en begrunnelse for flytting av inngagnspartiet. Begrunnelsen kan vurderes til å være et tilsvar til merknadene. Han viser til at kjøretrafikk til porter foregår forbi der inngangen tidligere var etablert (på nordsiden av bygget). Lasteredskap blir også benyttet i det samme området. En ny plassering vil føre til økt trafikksikkerhet for g ående i området, og også bedre arbeidsmiljøet i bygningen. Det vises også til at avstand til nabogrense er mer enn 4 meter. Vurdering av merknadene: Merknadene omfatter følgende forhold: - At tiltaket er igangsatt uten godkjenning. - At tiltaket hindrer atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25 - At tiltaket er ikke en tilbakeflytting til opprinnelig plassering. - At tiltaket også er ment å omfatte bruksendring fra butikk til kontor. - At tiltaket medfører uheldige trafikksituasjoner, og problemer med parkering. Tilsvar på merknadene omfatter følgende: - At omsøkte plassering bedrer trafikksituasjonen internt på eiendommen. - At tiltaket bedrer arbeidsmiljøet i bygningen - At tiltaket er plassert mer enn 4 meter fra nabogrense.

153 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 393/06 Vår referanse 05/ Side 4/5 Kommunen er kjent med at tiltaket er igangsatt. Dette legger likevel ikke føringer for utfallet av saken. I all hovedsak går merknadene ut på at tiltaket hindrer atkomsten til eiendommen gnr/bnr 90/25. Dette forholdet er ikke berørt i tiltakshavers tilsvar. Rettigheter knyttet til atkomst over annenmanns grunn er av privat karakter. Kommunen skal se til at alle eiendommer er sikret lovlig atkomst til veg som er åpne for alminnelig ferdsel ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende før de kan deles eller bebygges, jfr Plan- og bygningslovens 66. Det forutsettes derfor at det foreligger en avtale som sikrer atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25. Atkomst til gnr/bnr 90/25 går via gnr/bnr 90/5 og krysser gnr/bnr 90/88. Kommunen har flyfoto fra 1994 som viser at atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25 er etablert over eiendommen gnr/bnr 90/88, og ikke over omsøkte eiendom. Atkomst-traseen ligger rett øst for eiendomsgrensa mellom gnr/bnr 90/5 og 90/88, og altså i sin helhet på gnr/bnr 90/88. Flyfoto fra juli 2005 viser imidlertid at det er etablert belegningsstein og flaggstang på det arealet som ligger vest for omsøkte bygning, mellom bygningen og eiendomsgrense mot gnr/bnr 90/88. Det går fram av flyfoto at mot sør er belegningsstein og flaggstang etablert utenfor eiendomsgrense, og ca 1,5 meter inn på eiendommen gnr/bnr 90/88. Dette medfører at traseen for atkomst til gnr/bnr 90/25 er innsnevret rundt sør-østlige hjørne av eiendommen gnr/bnr 90/5, og det har muligens resultert i at traseen har flyttet seg noe lenger øst enn den opprinnelige.. Kommunen tar ikke stilling til om tiltaket gjelder tilbakeflytting til opprinnelig plassering eller om tiltaket gjelder ny plassering. Dette er ikke vesentlig i saken. Tiltaket er ikke omsøkt som bruksendring fra butikk til kontor. Dersom tiltaket i tillegg omfatter bruksendring, må dette omsøkes separat. Innenfor en bedrifts område er det eier av eiendommen sitt ansvar å legge gangtrafikk og varetransport til rette, slik at trafikkfarlige situasjoner ikke oppstår. For omsøkte eiendom ligger det en ekstra utfordring i dette da deler av bygningsmassen midlertidig er godkjent som undervisningsareal for videregående skole. Konklusjon: Kommunens vurdering av selve flyttingen av inngangsparti godkjennes som den er omsøkt. Dette begrunnes i at tiltaket ikke endrer på vegrettigheter og atkomstforhold til eiendommen gnr/bnr 90/25. De deler av belegningsstein samt flaggstang som er etablert utenfor eiendomsgrense til eiendommen gnr/bnr 90/5 må fjernes/flyttes. VEDTAK 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av PBL s 93, godkjennes søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5,Søberg. 2. Belegningsstein og flaggstang som er etablert utenfor eiendomsgrense må fjernes / flyttes umiddelbart. A. Tillatelse til tiltak kan utstedes. B. Øvrige merknader:

154 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 393/06 Vår referanse 05/ Side 5/5 1. Tiltakshaver må selv se til at arbeidet ikke er i strid med plan- og bygningsloven, byggeforskriftene, kommunens vedtekter, reguleringsplan med vedtekter eller annet regelverk (f.eks. jordlov, veglov, konsesjonslov med videre) 2. Reglene om minsteavstand til veg og nabogrense må overholdes. 3. Dette gjelder særlig regler om avstand til kraftledninger, kabler og vann- og avløpsledninger. Kommer tiltaket for nære kan det føre til krav om omlegging, eventuelt flytting/riving. 4. Arbeidet må ikke føre til nye/endret avkjøring. 5. All aktivitet og lagring knyttet til tiltaket skal foregå på egen eiendom dersom ikke annen tillatelse er innhentet. 6. Før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest må kontrollansvarlig for utførelsen sørge for sluttkontroll i henhold til plan- og bygningslovens 99 og forskriftenes SAK 30. Signerte kontrollplaner, evt. kontrollerklæringer, for utførelsen må være innlevert, bygningsmyndighetens merknader må være oppfylt, og ajourførte tegninger over tiltaket må foreligge. FORØVRIG SKAL GJENNOMFØRING AV TILTAKET UTFØRES I SAMSVAR MED PBL MED GJELDENDE FORSKRIFTER OG VEDTEKTER. Melhus, Tor Riseth fagleder Ingrid Furunes avdelingsingeniør

155

156 AREALFORVALTNING Vår dato Vår referanse Arkivkode Saksbehandler: Ingrid Furunes / GBB 90/5 Tlf.: Deres dato: Deres referanse: Per Agnar Myhr Søberg 7224 MELHUS DELEGERT BEHANDLING BYGGESAK, KLAGE. NYTT INNGANGSPARTI TEIGEN, GNR/BNR 90/5 Vedlagt følger saksutskriften for omsøkte tiltak. Saken er behandlet som saknr. 2/07 etter delegert myndighet fra Komite for teknikk og miljø. Det gjøres oppmerksom på at tillatelse ikke utstedes før eventuelle vilkår er oppfylt. Avgjørelsen kan påklages, se vedlagt skjema. Med hilsen Tor Riseth fagleder Ingrid Furunes avdelingsingeniør Kopi: Erling Gøran Mellingsæter, Søberg, 7224 MELHUS Lars N. Mellingsæter, Søberg, 7224 MELHUS Maria T. og Kjell B. Prestmo, Teiavegen, 7224 MELHUS Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto: Melhus kommune Melhus Rådhus Bankkonto skatt: Rådhusvn. 2, 7224 Melhus Åpningstid: Telefax Foretaksnummer: NO MVA e.post: web:

157 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 2/07 Vår referanse 05/ Side 2/4 GNR/BNR 90/5 NYTT INNGANGSPARTI - TEIGEN KLAGE Arkivsaksnummer: 05/681 Saksbehandler: Ingrid Furunes Nye saksdokumenter: Klage på vedtak fra nabo Lars N. Mellingsæther, eier av gnr/bnr 90/88 dat: Tiltakshaver: Ansvarlig søker: - Type tiltak Saksopplysninger: Per Agnar Myhr Tilbygg Kommunen har den behandlet og godkjent tiltak som omfatter flytting av et inngangsparti med tilhørende tilbygg av sidevegger og tak over inngangen. Saken ble opprinnelig levert som Melding om tiltak. Fra naboer ble det innlevert merknader til tiltaket, og i samsvar med SAK 21 ble saken behandlet etter Plan- og bygningslovens 94. Saken ble behandlet og godkjent som saknr 393/06. I all hovedsak gikk merknadene ut på at tiltaket hindret atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25. Kommunens konklusjon er gjort med bakgrunn i flyfoto fra 1994 som viser at atkomst til gnr/bnr 90/25 var etablert over eiendommen gnr/bnr 90/88, samt flyfoto fra 2005 som viser at det er etablert belegningsstein og flaggstang utenfor egen eiendom og ca 1,5 meter inn på eiendommen gnr/bnr 90/88. Kommunens konklusjonen i saknr 393/06 er at tiltaket ikke endrer på vegrettigheter og atkomstforhold til eiendommen gnr/bnr 90/25. Vedtaket er to-delt og lyder som følger: 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av Plan- og bygningslovens 93, godkjennes søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5, Søberg. 2. Belegningsstein og flaggstang som er etablert utenfor eiendomsgrense må fjernes / flyttes umiddelbart. Klage på vedtak: Fra nabo er det innen fristen innlevert klage på vedtaket. I klagen hevdes det at det faktum at atkomsten til gnr/bnr 90/25 aldri har gått over gnr/bnr 90/5, er feil. Det pekes på at tolkingen av flyfoto er gal. Det kreves at saken behandles på nytt og at riktige opplysninger blir lagt til grunn for vedtaket. Som tilleggsinformasjon til saken vises det til at anleggsmaskiner og lastebiler under av og på-lasting må passeres av skolebarn på 7 år som er hjemmehørende på eiendommen gnr/bnr 90/25 Vurdering: Kommunen har brakt på det rene at utskrifter av flyfoto som ble lagt til grunn ved behandling av saken, har en unøyaktighet ved at det har skjedd en forskyving av eiendomsgrenser i forhold til foto. Dette

158 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 2/07 Vår referanse 05/ Side 3/4 medfører at vedtaket i saknr 393/06 ble fattet på feil grunnlag. På bakgrunn av det endrer kommunen sin vurdering av tolkingen av flyfoto fra 1994 og fra 2005 slik: Kommunen har flyfoto fra 1994 som viser at atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25 er etablert over eiendommen gnr/bnr 90/88, og over samtidig også delvis inn på det sørøstre hjørnet av omsøkte eiendom, gnr/bnr 90/5. Flyfoto fra 2005 viser at det er etablert belegningsstein og flaggstang på det aktuelle området på eiendommen gnr/bnr 90/5, i forbindelse med flytting av inngangsparti. Dette har ført til at atkomsten til gnr/bnr 90/25 er forskjøvet østover, slik at atkomsttraseen nå ligger på eiendommen gnr/bnr 90/88. Flaggstang og belegningsstein er etablert innenfor eiendomsgrenser til omsøkte eiendom, og øst for omsøkte bygning. Det foreligger ingen skriftlig avtale om vegrett til eiendommen gnr/bnr 90/25. Eiendommen er fradelt fra gnr/bnr 90/5 så tidlig som i Eiendommen gnr/bnr 90/88 er i 1991 fradelt fra gnr/bnr 90/5. Eier av eiendommen gnr/bnr 90/25 anfører at han har hevd på vegrett over gnr/bnr 90/5. Dette er et privatrettslig anliggende, og utenfor kommunens forvaltningsområde. Legging av belegningsstein og oppsetting av flaggstang er heller ikke tiltak som er søknads- eller meldepliktige etter plan- og bygningsloven. Det synes, sett fra kommunens side, ikke å være nødvendig på grunn av flytting av inngangspartiet, å etablere et så vidt stort område med belegningsstein slik at atkomst til gnr/bnr 90/25 hindres, da omsøkte inngangsparti er vist ca 6 meter fra bygningens sørøstre hjørne. Konklusjon: Vedtakets punkt 1, vedrørende tilbygg til eksisterende næringsbygg opprettholdes. Det er ikke grunnlag for å gi avslag på flytting av inngangspartiet med bakgrunn i innleverte klage, eller med bakgrunn i ny og riktig tolking av flyfoto fra 1994 og fra Vedtakets punkt to er gjort med bakgrunn i feil tolking av flyfoto, og belegningsstein og flaggstang var i saknr 393/06 vurdert til å være etablert utenfor egen eiendomsgrense. Dette medførte ikke riktighet, og vedtakets punkt 2 går ut. Kommunen bemerker for øvrig at etablering av belegningsstein og oppsetting av flaggstang har ført til en endring av atkomstvegen til gnr/bnr 90/25, og at dette synes å være en uheldig løsning. Tiltakshaver er ikke på forhånd varslet om at det er innlevert klage på vedtaket. Dette i medhold av Forvaltningsloven 17c: Opplysningene har ikke avgjørende betydning for vedtaket. I dette tilfellet er de nye opplysningene ført til at vedtaket er endret til gunst for tiltakshaver i det at vedtakets punkt 2 om fjerning av anlegg. NYTT VEDTAK, KLAGE 1. Klagen tas ikke til følge, og vedtakets punkt 1 opprettholdes: Etter delegert myndighet, og i medhold av PBL s 93, godkjennes søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5, Søberg. A. Ny tillatelse til tiltak utstedes. B. Øvrige merknader:

159 Melhus kommune, utvalgssaksnummer 2/07 Vår referanse 05/ Side 4/4 FORØVRIG SKAL OPPFØRING AV UTFØRES I SAMSVAR MED PBL MED GJELDENDE FORSKRIFTER OG VEDTEKTER. Melhus, Tor Riseth fagleder Ingrid Furunes avdelingsingeniør

160 Fra: Guri Vik Til: Ingrid Furunes Kopi: Sendt: :40:26 Emne: VS: Opprydding i gamle saker og avklaring av nye saker. Vedlegg: Kan du se på dette og sørge for at e-posten blir journalført. Ser at det er du som har vært saksbehandler på byggesaken om nytt inngangsparti Guri -----Opprinnelig melding----- Fra: Lars N. Mellingsæter Sendt: 9. september :25 Til: Guri Vik Emne: Opprydding i gamle saker og avklaring av nye saker. I forbindelse med flytting av inngangsparti på eiendommen 90/5 i Melhus kommune ble det opprettet sak på dette, den er til dags dato ikke avsluttet. Når skjer det? I forbindelse med denne saken tok undertegnede opp spørsmål om bruken av lokalene, om det er søkt om bruksendring fra industri til kontor. Dersom dette er gjort ber jeg om at kommunen kan bekrefte dette. Det er også søkt om fasadeendring, er denne utført etter tegningene? Etableringen av deler av Trønder Energi på eiendommen kan en også sette et spørsmålstegn ved. Som stor eier av selskapet forventer jeg at noen av sjefene i MK har deltatt i valget av lokaler, da forventer jeg at lokalene er godkjent og også at det er avklart med Jernbaneverket om bruken av planovergangen, som MK var aktivt delaktig i at ett område ble ubrukelig på grunn av sikkerheten i følge JBV. Jeg vil derfor be om at MK henvender seg til JBV og ber om en ny vurdering og avklaring med hensyn til sine innsigelser. Er planovergangen farlig for en bolig må den også være det når det gjelder firmabilene som går både natt og dag. I forbindelse med tilkobling til offentlig kloakk ble sponsilo revet, dette er noe som jeg ikke vil blande meg inn i, men forventer å få tilsendt nabovarsel. Det som angår meg i denne saken er at det er anlagt en fylling mot min eiendom, er den søknadspliktig? Hvor langt fra naboeiendommen skal fyllingsfoten starte? Ved tilkoblingen av Va-anlegg til offentlig kumme ble et grensemerke fjernet. Jeg ba eier av 90/5 Per A. Myhr om at den ble satt på plass igjen, noe han mente ikke var hans ansvar da det skulle være en deal med Teknisk Drift, stemmer dette? Til slutt vil jeg presisere at bålbrenningen av forurensede materialer (kreosot) ikke er gitt tillatelse til av undertegnede selv om det foregår på min eiendom. Med vennlig hilsen Lars Normann Mellingsæter Sendt fra min ipad

161 Arealforvaltning Saksbehandler Ingrid Furunes Telefon Dato Saksnr. 14/ Lars N. Mellingsæter Teiavegen MELHUS Svar - Opprydding i gamle saker og avklaring av nye saker. Det vises til epost mottatt her , der det stilles spørsmål til flere saker og forhold vedrørende eiendommen gnr/bnr 90/5 og området rundt. 1. Søknad om flytting av inngangsparti på eksisterende bygning på eiendommen gnr/bnr 90/5: Denne saken ble innlevert som en melding om tiltak, og ble behandlet etter daværende 94 i plan- og bygningsloven med bakgrunn i at det ble innlevert merknad til tiltaket. Vedtaket ble påklaget, og klagebehandling ble igangsatt. På grunn av tekniske problemer ble ikke klagebehandlingen sluttført, og det foreligger et dokument datert som beklageligvis ikke er ferdigstilt eller utsendt. I den igangsatte klagebehandlinga er det avdekket at den opprinnelige behandlinga av saken ble fattet på feil grunnlag, da det viste seg at grunnkartet og flyfoto i utskrift var forskjøvet i forhold til hverandre, og dermed så det ut til at belegningsstein og flaggstang var etablert utenfor eiendomsgrense. Det ble i den igangsatte klagebehandlinga vurdert at vedtakets punkt 2 var fattet på feil grunnlag og kunne utgå og at vedtakets punkt 1 kunne opprettholdes. Tiltaket var da allerede gjennomført. Det beklages at saken ikke er sluttført. Det vedtaket som skulle vært fattet i klagebehandlinga ville gitt ny klagerett for partene. Man anser at det nå etter så lang til vil være lite hensiktsmessig å gjennomføre klagebehandlinga. Dersom det likevel er forhold som av noen av partene ønskes vurdert som en klage ber vi om at dette varsles og spesifiseres skriftlig innen ,og kommunen vil vurdere klage på vedtak på nytt. 2. Bruk av lokalene: I saknr 118/92 er det godkjent bruksendring av lokaler til butikk/kontor/lager. 3. Fasadeendring: Etter det vi kan se er det ikke innkommet egen søknad om fasadeendring for denne bygningen. Dersom det vises til fasadeendring i tilknytting til flytting av inngangsparti, behandles ikke dette i egen sak. For øvrig kan det vises til at fasadeendring ikke betinger tillatelse etter søknad før den er vurdert til å være vesentlig, og at bygningens karakter endres. 4. Etablering av deler av TrønderEnergi i lokalene: TrønderEnergi sin bruk av bygningen er, så langt det er kjent for bygningsmyndigheten, vurdert å være i samsvar med de tillatelser som er gitt. En ny avklaring med Jernbaneverket vil først være aktuelt i de tilfeller det søkes om nye tiltak eller ny bruksendring. 5. Revet sponsilo: Nabovarsel skal sendes naboer og gjenboere og eventuelt andre som kan tenkes å bli berørt av tiltaket. Kommunen kan frita fra plikt til å varsle dersom naboer i liten grad berøres av tiltaket. Det er ikke kjent for oss at det er revet en sponsilo på eiendommen. Ut fra flyfoto, de nyeste fra sommeren 2011, er det ikke bygninger på eiendommen som er revet. Dersom det er igangsatt tiltak som Tlf Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

162 Saksnummer 14/ Side 2/2 du mener du skulle ha blitt varslet om, må det snarest, og inne to uker fra du blir kjent med tiltaket, leveres merknad til tiltakshaver eller ansvarlig søker. Det kan også sendes kopi av merknad til kommunen. 6. Avstand fra fyllingsfot til nabogrense: Byggesaksforskriften (SAK10) 4-1c angir at det ikke er søknadsplikt på mindre fylling eller planering av terreng, inntil 3,0m avvik fra opprinnelig terreng i spredtbygd strøk, og inntil 1,5m avvik i tettbygd strøk. Avstand fra fyllingsfot til nabogrense skal være minst 2,0m. Det er foreslått en endring av avstandsbestemmelsen, som kommer til å gjelde fra : Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense skal da minst være 1,0m. 7. Fjernet grensemerke: Det er rettet en forespørsel om dette til Teknisk Drift, som har bedt om at det presiseres hvilket grensemerke dette gjelder. Vedlagt ligger et kartutsnitt over dette området, og der vann- og avløpsledninger er inntegnet. Dersom det aktuelle grensemerket markeres på kartet og kartet returneres til kommunen, vil vi kunne sjekke om dette stemmer, og videre eventuelt reetablere grensemerket. 8. Bålbrenning på din eiendom: Det er ikke tillatt å brenne forurensede materialer. Dersom noen tar seg til rette på din eiendom, enten med bålbrenning eller andre ting, vil dette være en sak som bør tas videre med politiet. Med hilsen Guri Vik virksomhetsleder Ingrid Furunes avdelingsingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: 1. Saksutskrift fra sak 393/06, datert , jfr punkt Utkast/ikke ferdigstilt saksutskrift/klagebehandling, datert , jfr punkt Kartutsnitt for avmerking av grensemerke, jfr punkt 7 Kopi: Hjemmelshaver Per Agnar Myhr, 7212 KORSVEGEN.

163 Fra: Lars N. Mellingsæter Til: Postmottak Melhus kommune Kopi: Sendt: :10:48 Emne: Vedr. svar-opprydning i gamle saker og avklaring av nye saker. Vedlegg: Arealforvaltningen Melhus Kommune. Deres ref. Ingrid Furunes. Takker for svarene og vil kommentere dem punktvis. 1. Kommunen er av den oppfatning at det er liten hensikt å fullføre klagebehandlingen da tiden har løpt fra en. Dette kunne i andre tilfeller ha vært tilfelle, men slik som følgene av tiltaket har blitt er det på sin plass å få på plass en løsning som er fremtidsrettet. Det siste utkastet til vedtak datert som ikke er utsendt inneholder flere mangler. Merknader i 6 funkter har falt ut. Punkt 4 sier at arbeidet må ikke føre til nye/endret avkjøring. Dagens situasjon er at områder på 90/88 blir benyttet som parkering og adkomstvei. For å bøte på dette vil jeg kreve at tiltakshaver sørger for at all trafikk inn til sitt område skjer fra egen eiendom. Dette må skje med gjerde og skilting. Punkt 5 er også en del av samme sak. På grunn av tiltakshavers forhold til avtaler og overholdelse av dem vil jeg kreve at før byggetillatelse kan utstedes må forholdene foran inngangspartiet utbedres slik som beskrevet. For å få dette gjenomført vil jeg kreve at det må settes en tidsfrist med påfølgende tvangsmulkt. Dette for at trafikken til di andre eiendommene kan gå uhindret. For å unngå misforståelser er dette et krav om at saken fullføres. 2. Bruk av lokalene: Lokalene er i sak 118/92 godkjent som butikk/kontor/lager. For meg virker dett noe underlig ut ifra tidligere svar i denne saken " tiltaket er ikke omsøkt som bruksendring fra butikk til kontor. Dersom tiltaket i tillegg omfatter bruksendring, må dette omsøkes separat." Dette ønsker jeg en GOD forklaring på. 3. Fasadeendring. Jeg mottok nabovarsel om innsetting av to porter, noe jeg da ikke hadde noen innvendinger til, en kan gjøre hva en ønsker på egen eiendom dersom det ikke er til ulempe for naboer. Lite visste en da at dette var for å legge det til rette for en betydelig endring av bruken av området. Dersom dette ikke er en byggemeldt sak kan en se bort fra dette. 4. Etableringen av TrønderEnergi i lokalene betinger at bruken av dem er lovlige til deres formål. En slik etablering er etter min mening høyst søknadspliktig. Derfor vil jeg kreve at det blir opprettet sak på dette, og at bruken av planovergangen blir revurdert. 5. Sponsilo kan for meg vente til neste flyfotorunde. 6. Avstand til fyllingsfot forventer jeg tiltakshaver forholder seg til dagens gyldige regelverk. 7. Grensemerke : Melhus Kommune tar kontakt med tiltakshaver for å avgjøre hva som skal gjøres.

164 Hvem som gjør hva er for meg likegyldig bare merket kommer på plass. 8. Bål: Jeg ønsker ikke å være noe politi, dersom Melhus Kommune finner det påkrevet tror jeg dette løser seg. Håper på en positiv behandling. Vennlig hilsen Lars N. Mellingsæter Sendt fra min ipad

165 Arealforvaltning Saksbehandler Ingrid Furunes Telefon Dato Saksnr. 14/ Arkivkode GBB 90/5 Per Agnar Myhr 7212 KORSVEGEN Melding om forvaltningssak, videreføring av klagebehandling Nytt inngangsparti Teigen, gnr/bnr 90/5 Det vises til brev fra kommunen datert , som svar på henvendelse fra Lars N. Mellingsæter. Kommunen gjør i brevet blant annet rede for en klagesak som ikke er blitt sluttført, og anser i dette tilfellet at det vil være lite hensiktsmessig å gjennomføre klagebehandlinga. Partene er likevel gitt mulighet til å varsle dersom det er forhold som ønskes vurdert i en klage. Fra Lars N. Mellingsæter er det innkommet krav om at klagesaken videreføres. Før det fattes nytt vedtak i saken gis du mulighet til å innlevere en uttalelse. Dette gjelder det som står under punkt 1 både i brevet fra kommunen og i brevet fra Lars N. Mellingsæter. Frist for å levere uttalelse settes til Vedrørende punkt 2 sender kommunen kopi av søknad og vedtak i sak 118/92 som dokumentasjon på at det er gitt bruksendring, også til Lars N. Mellingsæter. Vedrørende punkt 4 er det vår forutsetning at TrønderEnergis bruk av eiendommen/bygningen er innenfor de godkjenninger som er gitt, altså butikk/lager/kontor. Dersom TrønderEnergi bedriver annen virksomhet enn dette, vil det være utleiers ansvar å søke om bruksendring. En ny avklaring med Jernbaneverket vil først være aktuelt i tilfelle bruksendring. De andre punktene som berøres, gjelder forhold som kommunen ikke har noen konkrete saker på, og det gjelder til dels privatrettslige forhold. Med hilsen Ingrid Furunes avdelingsingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Lars N. Mellingsæter Vedlegg: Brev fra Lars N. Mellingsæter datert Kopi av søknad om bruksendring fr 1992 Kopi av vedtak sak 118/92 Tlf Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

166 Arealforvaltning Saksbehandler Ingrid Furunes Telefon Dato Saksnr. 14/ Arkivkode: 90/5 Per Agnar Myhr 7212 KORSVEGEN Delegert behandling byggesak, nytt vedtak etter klage - Nytt inngangsparti, gnr/bnr 90/5 Vedlagt følger saksutskriften for omsøkte tiltak. Saken er behandlet som saknr. 612/14 etter delegert myndighet fra Komite for teknikk og miljø. Saken er en sluttføring av saknr. 2/07, som ikke ble avsluttet på grunn av tekniske utfordringer. Avgjørelsen kan påklages, se vedlagte melding. Med hilsen Øyvind Aundal fagleder plan- og byggesak Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Ingrid Furunes avdelingsingeniør Vedlegg: Faktura Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Kopi: Lars N. Mellingsæter, Teiavegen 45, 7224 MELHUS Tlf Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

167 GNR/BNR 90/5, NYTT INNGANGSPARTI Arkivsaksnummer: 14/4979 Saksbehandler: Ingrid Furunes Saksdokumenter: Delegert behandling saknr 393/06 dat: Klage på vedtak fra nabo gnr/bnr 90/88 dat: Ikke sluttført klagebehandling saknr 2/07 dat: Brev fra nabo vedrørende opprydding i gamle saker dat: Svar fra kommunen dat: Brev fra nabo gnr/bnr med bl a krav til at klage sluttføres dat: Melding om forvaltningssak til tiltakshaver gnr/bnr 90/5 dat: Det er i saken i tillegg registrert innkommet e-post om at eldre saksdokumenter ønskes tilsendt, og registrert forsendelse fra kommunen med ønsket dokumentasjon, samt en ny henvendelse om dagens bruk av bygningen. Den siste henvendelsen vedrører ikke denne saken konkret, og vil eventuelt bli fulgt opp som et mulig ulovlig tiltak i egen sak. Tiltakshaver: Type tiltak Per Agnar Myhr Tilbygg Saksopplysninger: Kommunen behandlet i saknr 393/06, søknad om flytting av inngangsparti med tilhørende tilbygg av sidevegger og tak over inngangen på eksisterende bygning på eiendommen gnr/bnr 90/5. Saken ble opprinnelig innlevert som melding om tiltak etter datidens plan- og bygningslov. Med bakgrunn i at det ble innlevert merknader til tiltaket, og i samsvar med SAK 21 ble saken behandlet etter plan- og bygningslovens 94. Det vises til saksutskriften datert , der følgende vedtak ble fattet: 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av PBL s 93, godkjennes søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen gnr/bnr 90/5,Søberg. 2. Belegningsstein og flaggstang som er etablert utenfor eiendomsgrense må fjernes / flyttes umiddelbart. Vedtakets punkt 2 er gjort med bakgrunn i følgende: Kommunen har flyfoto fra 1994 som viser at atkomst til eiendommen gnr/bnr 90/25 er etablert over eiendommen gnr/bnr 90/88, og ikke over omsøkte eiendom. Atkomst-traseen ligger rett øst for eiendomsgrensa mellom gnr/bnr 90/5 og 90/88, og altså i sin helhet på gnr/bnr 90/88. Flyfoto fra juli 2005 viser imidlertid at det er etablert belegningsstein og flaggstang på det arealet som ligger vest for omsøkte bygning, mellom bygningen og eiendomsgrense mot gnr/bnr 90/88. Det går fram av flyfoto at mot sør er belegningsstein og flaggstang etablert utenfor eiendomsgrense, og ca 1,5 meter inn på eiendommen gnr/bnr 90/88. Dette medfører at traseen for atkomst til gnr/bnr 90/25 er innsnevret rundt sør-østlige hjørne av eiendommen gnr/bnr 90/5, og det har muligens resultert i at traseen har flyttet seg noe lenger øst enn den opprinnelige. Fra nabo på eiendommen gnr/bnr 90/88 ble det innlevert klage på vedtaket. Klagen ble innlevert innenfor klagefristen. I klagen hevdes det at det «faktum» at atkomsten til gnr/bnr 90/25 aldri har gått over gnr/bnr 90/5, er feil. Det pekes på at tolkingen av flyfoto er gal, og det kreves at saken behandles på nytt og at riktige opplysninger blir lagt til grunn for vedtaket. Da kommunen gikk gjennom saken på nytt, ble det klart at det hadde skjedd en forskyving i kartet, slik at flyfoto og grunnkartet var forskjøvet i forhold til hverandre. Forskyvingen hadde ført til at det så ut som at flaggstang og belegningsstein på gårdsplass var etablert utenfor eiendommens grenser. Kommunens vedtak i saknr 393/6 var dermed fattet på feil grunnlag, og ny behandling av saken ble igangsatt som en ny delegert

168 sak; omgjøring av vedtak fra sak 393/06 med bakgrunn i nye opplysninger. Det dokumentet som ble opprettet ble på grunn av tekniske problemer knyttet til IKT, aldri ferdigstilt og utsendt. Som det framgår av vedlegget Delegert behandling byggesak, klage, saknr 2/07, var kommunens vurdering å ikke ta klagen til følge, opprettholde vedtakets punkt 1 og fjerne vedtakets punkt 2 om fjerning av belegningsstein og flaggstang. Dette siste vedtaket skulle også gitt klageadgang til partene, og det beklages at saken ikke ble ferdigstilt og sluttført. Klagers påstand om at vedtak er fattet på feil grunnlag, er riktig. Det førte til at kommunens nye vurdering var til gunst for søker, og det ble ikke sendt ut melding om forvaltningssak etter fvl 17. Videre er det vurdert at vegrett og endring av atkomstvegen er av privatrettslig karakter. Det framgår av saken at eiendommen gnr/bnr 90/25 fortsatt har atkomst, og at denne er over gnr/bnr 90/88. Vurdering: Tiltaket er gjennomført for lengst. Med bakgrunn i et ønske fra nabo, fattes det nå på nytt et vedtak i samsvar med vurderingen som ble gjort i den saken som ikke ble sluttført. Tiltakshaver er varslet om dette, og er gitt mulighet til å uttale seg i saken. Det er ikke innlevert uttalelse. Nabo har i brev datert vist til at utkastet til sak 2/07 er mangelfullt. Blant annet vises det til at tilliggende eiendom 90/88 blir brukt som parkering og atkomstvei. Nabo krever at atkomst ikke skjer over hans eiendom, og at dette må sikres med gjerding og skilting, videre ønsker han at det ikke skal utstedes byggetillatelse før dette er rettet, og at det må settes en tidsfrist med påfølgende tvangsmulkt. Kommunen har lagt til grunn at omsøkte tiltak ikke endrer på vegrettigheter eller atkomstforhold til eiendommen gnr/bnr 90/25, og har også gitt det som en forutsetning, jfr saksutskrift saknr 363/06. Ut over dette er det privatrettslige forhold som berøres dersom atkomst og trafikk skjer over annen manns grunn uten at det foreligger tillatelse, og ligger ikke innenfor plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunen endrer ikke sin vurdering, og nytt vedtak fattes i samsvar med det som var konklusjonen i sak 2/07. Konklusjon: Vedtakets punkt 1, vedrørende tilbygg til eksisterende næringsbygg opprettholdes. Det er ikke grunnlag for å gi avslag på flytting av inngangspartiet med bakgrunn i innleverte klage, eller med bakgrunn i ny og riktig tolking av flyfoto fra 1994 og fra Vedtakets punkt to er gjort med bakgrunn i feil tolking av flyfoto, og belegningsstein og flaggstang var i saknr 393/06 vurdert til å være etablert utenfor egen eiendomsgrense. Dette medførte ikke riktighet, og vedtakets punkt 2 går ut. Kommunen bemerker for øvrig at etablering av belegningsstein og oppsetting av flaggstang har ført til en endring av atkomstvegen til gnr/bnr 90/25, og at dette synes å være en uheldig løsning. Dette er å betrakte som en presisering av tidligere vedtak, tiltaket er utført og det utstedes ikke ny Tillatelse til tiltak. Forhold vedrørende endret atkomst er av privatrettslig art, og må løses partene imellom. NYTT VEDTAK 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av Pbl 20-1, godkjennes søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg på eiendommen Teiavegen 35, gnr/bnr 90/5. Melhus, Øyvind Aundal Ingrid Furunes fagleder plan- og byggesak avdelingsingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

169

170 Fra: Lars N. Mellingsæter Til: Postmottak Melhus kommune Kopi: Sendt: :44:07 Emne: Klage på vedtak. Nytt inngangsparti gnr/bnr 90/5. Vedlegg: Saksbehandler: Ingrid Furunes Ref sak: 612/14 Klage på vedtak. Nytt inngangsparti gnr/bnr 90/5. Saksbehandler velger å se bort fra mitt krav om at tiltakshaver pålegges å sikre at min eiendom ikke blir brukt som adkomst og parkeringsplass. Dette under henvisning til Plan og Bygningsloven. Paragraf 21-6 sier. Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesaker. Dersom det fremstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse i privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for tiltakshaver for supplering av søknaden. Dersom saksbehandler ikke er klar over at det her ikke foreligger en avtale om adkomst er det å beklage, men slik er det. Dette er underveis i saken hele tiden presisert av undertegnede! Jeg vil med dette kreve at saken stoppes og at Kommunen pålegger tiltakshaver å legge en plan for adkomst og parkering. Dette med tidsfrist for utførelse. Som tidligere skissert er det eneste som kan aksepteres er at min eiendom blir skjermet med gjerde. Ved sitt opprinnelige vedtak legger saksbehandler opp til en privatrettslig konflikt, som kan unngås og dette til beste for alle parter. Vennlig hilsen Lars N. Mellingsæter Sendt fra min ipad

171

172

173 Melhus kommune Tilsynsstrategi Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune Saksansvarlig Øyvind Aundal Arkivsak 14/6017 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune vedtar med tråd i byggesaksforskriftens 15-1 dokumentet «Tilsynsstrategi 2015: Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune». Vedlegg: 1. Tilsynsstrategi 2015: Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Strategiplan for tilsyn i Melhus kommune vedtatt av komite for teknikk og miljø Saksutredning: Plan- og bygningslovens 25-1 og byggesaksforskriftens kap. 15 fastslår kommunens plikt til å føre byggesakstilsyn. Tilsynet skal ha et slikt omfang at kommunen kan avdekke regelbrudd. Gjennom byggesaksforskriftens 15-3 settes det tidsavgrensede krav til tilsyn. Ut over disse bestemmer kommunen selv fokusområder, metoder, omfang og intensitet i tilsynet. Kommunene oppfordres til å samarbeide om tilsyn. Byggesaksforskriftens 15-1 sier at kommunen skal utarbeide en strategi for tilsynet etter plan- og bygningslovens 25-1, og hva den skal inneholde. Vurdering: Byggesakstilsyn er en lovpålagt oppgave. Likevel blir tilsynet ofte nedprioritert i en travel arbeidshverdag til fordel for byggesaksbehandlingen. Dårlig kapasitet og lav prioritet fører til lav tilsynsfrekvens, og det fører videre til lite utvikling av kompetanse. Små og mellomstore kommuner kan ikke sette av egne ressurser til tilsyn, og det oppfordrede kommunesamarbeidet er lite utviklet. Melhus kommune har en strategiplan for tilsyn fra Tilsynsstrategien skal revideres annethvert år. Tilsynsstrategien fra 2012 hadde fokus på de tidsavgrensede tilsynstemaene i forskriftens 15-3, oppfølging og tilsyn i forhold til antatte ulovlighetssaker oppdaget gjennom eiendomsskatteprosjektet, ordinær ulovlighetsoppfølging og dokumenttilsyn ved uønskede hendelser. Tilsynsstrategien for 2015 er i det vesentlige en videreføring av strategien fra Hovedfokus i perioden er: - Tidsavgrensede tilsynstemaer ifølge SAK Store byggeprosjekter i Melhus sentrum - Deponering av fremmedmasser på dyrket mark - Ulovlighetsoppfølging

174 - Oppbygging av kompetanse og kapasitet i organisasjonen - Rutiner Virksomhet Arealforvaltning v/faggruppe plan og byggesak har ansvaret for byggesakstilsynet. Det er et ønske om samarbeid med andre relevante tilsynsmyndigheter. Melhus kommune skal bidra til utvikling av tilsyn lokalt og være en konstruktiv samarbeidspartner for andrekommuner i et fremtidig interkommunalt samarbeid om tilsyn. Strategien sier at medarbeiderne skal ha en kontinuerlig oppdatering på endringer i relevante lover og forskrifter. Byggesakstilsynet skal finansieres over det ordinære byggesaksgebyret. Det skal føres tilsyn med 5 % av byggesakene i Melhus kommune.

175 Tilsynsstrategi 2015: Strategi for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune Utarbeidet av faggruppe plan og byggesak, virksomhet arealforvaltning Vedtatt av Melhus kommune den.. Beskrivelse Hva er tilsyn Plan- og bygningslovens 25-1 slår fast at kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker, og at tilsynet skal ha et slikt omfang at kommunen kan avdekke regelbrudd. Gjennom byggesaksforskriften settes det tidsavgrensede krav om tilsyn. Kommunen bestemmer ut over det selv hvilke saker og hvilke områder det skal føres tilsyn på, metoden, omfanget og intensiteten av tilsynet. Tilsynet er en kommunal oppgave som ikke kan settes ut til private. Kommunene blir oppfordret til å samarbeide om tilsyn. Formål Formålet med tilsyn er å påse at byggetiltak i kommunen oppføres i samsvar med plan- og bygningsloven, forskrifter og planer. Tilsynet skal også avdekke om aktørene i byggesaker utfører arbeidet i henhold til ansvarsretter. Tilsynet vil dermed være forebyggende mot useriøse aktører i markedet. Det kommunale tilsynet i byggesaker bidrar dermed til å redusere de store samfunnskostnadene ved byggefeil og gir kommunen oversikt og kontroll over byggevirksomheten i kommunen. Hvordan utøves tilsyn Det er mange måter å utøve tilsyn på, og kommunene står fritt i valg av fremgangsmåter. Tilsynet må tilpasses det enkelte tiltaket og hva man vil oppnå i hver enkelt sak. Tilsynet kan være uanmeldt eller varslet på forhånd. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

176 Noen måter å utøve tilsyn på: Gjennomgang av dokumentasjon i byggesaken Stikkprøver av valgte løsninger i prosjekteringsfasen Gjennomgang av styringssystem Befaring på byggeplasser Intervjuer med de involverte i byggingen Hva kan det føres tilsyn med Kommunen kan føre til syn med: - Tiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven - Tiltak som ikke er søknadspliktige, men hvor plan- og bygningslovens krav gjelder - Ulovlige igangsatte eller oppførte tiltak Tilsyn kan gjennomføres på alle stadier i byggesaken, og inntil fem år etter at ferdigattest er utstedet. Plikten til å føre tilsyn er avgrenset til konkrete byggetiltak. Beskrivelse av situasjonen i Melhus kommune Forrige tilsynsstrategi ble vedtatt av komité for teknikk og miljø Målsettingen var et årlig tilsyn av 5 % av byggesakene i Melhus kommune. Ordinær ulovlighetsoppfølging ble prioritert. Månedlig skjer det en gjennomgang av ulovligheter på administrativt møte, der det diskuteres rutiner og konkrete saker. Dette månedlige ulovlighetsforumet skjer i samarbeid med Prosjekt spredt avløp. Tilsyn skjer i dag vesentlig etter tips fra publikum om antatte ulovligheter. Melhus kommune har tatt initiativ til et tilsynsnettverk for kommunene sør for Trondheim, med første møte i oktober Den store byggeaktiviteten i Melhus sentrum, med både boligbygg og sentrums-/kombinasjonsbygg aktualiserer behovet for oppfølging av denne aktiviteten. Byggeaktiviteten på Tiller og Torgård har ført til flere tilfeller av ikke omsøkt deponering av myrmasser på dyrket mark, vesentlig i nedre Melhus. Melhus kommune prøver å få oversikt og kontroll på denne deponeringen ved gjentatte befaringer og ulovlighetsoppfølginger, deltagelse i interkommunalt deponiprosjekt i regi av IKAP samt utarbeidelse av kommunedelplan for grus og deponi. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

177 Strategier for tilsyn etter plan- og bygningslovens 25-1 i Melhus kommune a) Målsettinger og rutiner for tilsynet i Melhus kommune Hovedmålet for tilsynet i Melhus kommune: - Tilsyn etter plan- og bygningsloven skal utføres i et slikt omfang at de mest alvorlige regelbrudd innen bygge- og anleggsvirksomheten i Melhus kommune avdekkes. Rutiner for tilsynet i Melhus kommune - Det føres tilsyn med 5 % av byggesakene i Melhus kommune. Disse velges ut av fagleder plan og byggesak ut fra ansvarsområdene nevnt i pkt. c). - Det utarbeides rutiner for varsling av tilsyn samt maler og rutiner for gjennomføring av tilsyn. Disse skal oppdateres fortløpende. - Tips om regelbrudd følges opp med befaring, brev til tiltakshaver, oppfølgende saksbehandling etter plan- og bygningsloven og eventuell ulovlighetsoppfølging. b) Organisering av tilsynet i Melhus kommune - Virksomhet for arealforvaltning v/faggruppe plan og byggesak har ansvar for gjennomføring av tilsynet etter denne strategien. - Melhus kommune skal samarbeide med andre relevante myndigheter om felles tilsyn. Ved forespørsel skal Melhus kommune stille opp på felles tilsyn med andre relevante myndigheter for å ivareta kommunens tilsynsplikter. - Melhus kommune skal fortsatt bidra til utvikling av tilsyn lokalt og være en positiv og konstruktiv samarbeidspartner for andre kommuner i et mulig fremtidig interkommunalt samarbeid om tilsyn. - Aktuelle medarbeidere skal holdes kontinuerlig oppdatert på endringer i relevante lover og forskrifter. - Tilsynet finansieres over det ordinære byggesaksgebyret i Melhus kommune i henhold til det til enhver tid gjeldende gebyrreglement. c) Innsatsområder - Tidsavgrensede tilsyn ifølge SAK Store byggeprosjekter i Melhus sentrum - Deponering av fremmede masser på dyrket mark - Ulovlighetsoppfølging Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

178 Melhus kommune ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Arkivsak 15/53 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai Prosjektrapport på «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for vedtatt i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby plasser til flyktningene i IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser

179 mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot personer i av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble personer bosatt flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for datert , der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving» - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt)

180 Både Familie og forebygging v/nav og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan : Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 4 boliger) Privat bolig 5 personer (fordelt på 4 boliger) 2012: Kommunal bolig 6 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under:

181 Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie ,- 2 Familie ,- 2 Liten familie/par ,- 2 Enslige ,- 12 Sum ,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie). Rådmannens innstilling Rådmannen vil tilrå at: 1. Forslag til samarbeidsavtale godkjennes og underskrives 2. Melhus Kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg.

182 Integrerings- og mangfoidsdirektoratet Melhus Kommune Rådhuset 7224 Melhus 13/ q300 &U4,0 Postadresse: Komm.nr.: 1653 P.31 E-post: Postboks 2438 Sluppen 7005 Trondheim Besoksadresse: Peter Egges Plas: 2 (inngang fra Kjøpmannsgata) Internett: postimdi.no Vær vennlig og distribuer brevet-til:, Ordfører Rådmann Sentralbord Telefaks: Org.nr DERES REF VÅR REF DATO Anmodning om bosetting av flyktninger i IMD1 ber Melhus kommune om å ta imot 35 flyktninger i I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber vi samtidig om at kommunen bosetter 30 flyktninger pr åri 2015 og Kommunen kan om ønskelig ta imot flere flyktninger enn det antallet IMD1 anmoder om. Kommunen bes i så fall ta kontakt med IMDi Midt-Norge. Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å

183 gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til b.ç ejj,p _q Se også 372 For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen så raskt som mulig og senest innen 31. oktober Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til regiondirektør IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med saksbehandler Jean Hitimana, e-postadr tlf ved IMDi Midt-Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Melhus kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet \C\kk_. Marit Elin Eide regiondirektør 777j ':1' eck--) / Jean Hitimana seniorrådgiver Vedlegg: - Bakgrunn for anmodningen - Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv og 2015/2016

184

185

186 Prosjektrapport: Intensjonsavtale mellom Husbanken, IMDi, NAV og Melhus Kommune «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» Sist oppdatert: Arkivsak nr: Prosjektleder: Ellen Hoff Haugen Bakgrunn: Bakgrunn for intensjonsavtalen er en felles ambisjon at man innen skal inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagens frivillige bosettingsmodell (se vedlagt intensjonsavtale). Det ble satt opp følgende mål for prosjektet: Resultatmål Et godt analysegrunnlag for å inngå en forpliktende samarbeidsavtale fra Handlingsprogram for bosetting og integrering. Effektmål Mulighet for langsiktig planlegging (Husbanken, NAV, IMDI og kommunen). Økt ressursinnsats fra Husbanken, NAV og IMDI. Økt forutsigbarhet for kommunen. Kvartalsvis bosetting Flere flyktninger ut i arbeid og utdanning. Organisering: For å nå målene valgte vi organiseringen som beskrevet under: Prosjekteier Styringsgruppe Informanter/LEAN-prosess Melhus kommune Marit Hubak, Husbanken Marit Elin Eide, IMDI Arve Winsnes, NAV-Stat Gunn Inger Løvseth, Melhus Ellen Hoff Haugen, prosjektleder Prosessveiledere Ingeborg Kjøsnes, Lean-veileder Roger Santokhie, rådgiver Bente Sæther, NAV-S Bjørn Tuflåt, enhetsleder (+2) Tove Mette Aufles, NAV-K Kyrre Vatn, NAV-S Tor Ingar Verstad, B&E Maryann Knutsen, IMDI Kristin Pallesen, NAV Berit Tofte Høvik,voksenopplæring

187 Fremdriften i prosjektgruppa har fulgt milepælene som beskrevet under. Fremdrift Frist Ansvarlig Status 1. Milepæl: Analyse A Oppstartsmøte Gjennomført B Planleggingsmøte (Ellen, Bente og Roger) Roger Gjennomført C Kortlegging September Roger Gjennomført D Redesign Oktober Roger Gjennomført 2. Milepæl: Rapport A Inhente relevant statistikk September Ellen Gjennomført B Høring informanter/temadag Oktober Ellen Gjennomført C Rapport til styringsgruppe November Ellen Status: Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2013 var 47 prosent. Melhus hadde 43% i I 2012 var det færre enn 5 som avsluttet, og da er det unntatt offentlighet. Det var 25% i 2011 og 29 % i Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I følge en statistikk som NAV har laget over flyktninger og sysselsetting/under utdanning 1 år etter endt Introprogram, ligger Melhus på 67 %, mens fylket ligger på 58 %. Analyse: Vi har valgt å kjøre Lean-prosess for å analyser nå-situasjonen og avdekke flaskehalser. Vi har videre brukt Lean for å se hvilke mål og tiltak vi kan bruke. (Se vedlagt handlingsplan). Gjennom Lean-prossessen kom vi fram til 4 forbedringsforslag: Utarbeide/revidere felles rutiner med særlig fokus på følgende områder: Samarbeidsavtale mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og NAV Individuellplan Kortleggingen viser at mange utfordringer som dukker opp i førløpet kan løses med riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan. Dette viser seg å være en kritisk fase i hele forløpet. Revidere/impementere rutiner internt i NAV Det viser seg at det er et behov for å gjøre interne rutiner kjent for aktuelle personer. Anskaffelse av boliger til flyktninger med fokus på å skape forutsigbarhet: Revurdere dagens praksis, finn nye løsninger Sette i system Side 2

188 Anskaffelse av boliger til formålet er vanskelig på grunn av boligmarkedet i Melhus. Mangel på bolig vanskeliggjør bosetting av flere flyktninger. Revidere Flyktningeplan og involvere NAV i arbeidet Nye mål og strategier tas med i rullering av Flyktningeplanen. Tiltak: Med bakgrunn i analysen beskrevet i punktene over, har vi kommet fram til følgende tiltak: 1. NAV og Læring og tilrettelagt arbeid (Virksomheten som Flyktningeenhet og Voksenopplæring er en del av) utarbeider en ny samarbeidsavtale som bl. a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan. Ansvar: Ellen Hoff Haugen. Hun innkaller til møte, og signering av avtale skal skje innen NAV skal revidere/implementere rutiner internt. Ansvar: Tove Mette Aufles skal innen Boliger: vi skal revurdere dagens praksis, finne nye løsninger og sette anskaffelse av boliger til bosetting av flyktninger i system. Ansvar: Ellen Hoff Haugen innkaller Tor Ingar Verstad ved Bygg og Eiendom og Bjørn Tuflåt, Flyktningeenheten til møte. Frist Involvere NAV i arbeidet med rullering av neste Flyktningplan. Rullering skal være ferdig innen utgangen av Konklusjon: Det har vært en veldig positiv og engasjerende Lean-prosess. Alle i prosessen ser viktigheten av å begynne samarbeidet om kvalifisering tidligere, og at tettere og tidligere samarbeid i arbeidet med den enkeltes Individuelle plan må være sentralt. Videre ser vi at rutiner som allerede finnes og som på bakgrunn av denne analysen blir laget, må gjøres godt kjent for alle som jobber med gruppa flyktninger. Side 3

189 Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering Mål for leaningen: 1. Analyser nå-situasjon for å avdekke flaskehalser i forhold til bosetting, kvalifisering til jobb/utdanning for flyktninger. Kom med forslag til mål og strategier. 2. Forslag til felles rutiner for effektiv organisering av bosetting og kvalifisering til jobb/utdanning for flyktninger i Melhus kommune. Deltakere i lean-prosessen: Bjørn Tuflåt: enhetsleder, Tove Mette Aufles: NAV, Tor Ingar Verstad: B&E, Kristin Pallesen: NAV-intro, Berit Tofte Høvik: voksenopplæring, Ellen Hoff Haugen: virksomhetsleder, Ingrid Stensby, Gulnura Mamytbaeva, Elisabeth Bjørnbeth: NAV, Sigrid Riiber, Bente Sæther: NAV-Sør- Trøndelag, Ingeborg Kjøsnes: Lean-veileder og Roger Santokhie: Lean-veileder Nr. Forbedringsforslag Ansvar Frist Merknad 1 Utarbeide/revidere felles rutiner med særlig fokus på følgende områder: Ellen H Kortleggingen viser at mange utfordringer som dukker opp i førløpet kan løses med Samarbeidsavtale mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og NAV riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell. Dette viser Individuellplan seg å være en kritisk fase i hele forløpet. 2 Revidere/implementere rutiner internt i NAV Tove Mette Det viser seg at det er et behov for å gjøre interne rutiner kjent for aktuelle personer. 3 Anskaffelse av boliger til flyktninger med fokus på å skape forutsigbarhet: Revurdere dagens praksis, finn nye løsninger Sett i system Ellen H Anskaffelse av boliger til formålet er vanskelig på grunn av boligmarkedet i Melhus. Mangel på bolig vanskeliggjør bosetting av flere flyktninger. 4 Revidere Flyktningeplan og involvere NAV i arbeidet Ellen H Nye mål og strategier tas med i rullering av Flyktningeplanen.

190 Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering Sammenstilling av tidstyver/stopp i system og forslagene Nr. Tidstyver/stopp Forslag 1 Flyktninger bør ikke gå ledig over lengre tid på grunn av språkregregering. Norsklærere må bli mer deltagende på møter. Kombinasjonsløp, NAV Norskopplæring. Unngå livsopphold. Mange flyktninger mener at det er å «jobbe gratis» å ha en praksisplass og få stønad fra det offentlige samtidig. De må forstå at økonomisk stønad ikke er «deres penger» som står på en konto og venter på dem. Manglende standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Uavklart ansvarsforhold. Manglende kontinuitet og forutsigbarhet i samarbeid mellom NAV og Flyktning enhet. Hvem skal delta på samarbeidsmøtene fra NAV NAV tar kontakt med voksenopplæring tidlig for å informere om dette. NAV må ta kontakt med voksenopplæring før de sender tidligere introdeltakere tilbake på norskopplæring. NAV og voksenopplæring bør snakke om hvordan de definerer språknivå. Avklar roller Added Value/NAV En saksbehandler for alle nye flyktninger de første 3 måneder. Møte med NAV om økonomi, diverse. Informasjon fra saksbehandler til flyktninger. Bli enige om hva et overføringsmøte skal inneholde og hvem som deltar. Mange flyktninger kommer ikke inn på skole. Mange har ikke et realistisk bilde av videregåendeskole om hvor vanskelig det kan være. Kartlegg språk kompetanse. Tank jobb og samarbeide tidlig i intro-programmet. Yrkesveiledning fra NAV. Informasjon om krav og forventninger fra arbeidslivet og skole. Kartlegg jobb ønsker ut fra interesse og egnethet. NAV deltar i utarbeidelse av IP for intro-program. Bør inn i samarbeidsavtalen. Ingen over 25 år bør ha videre utdanning som mål. De færreste har kapasitet til å starte med dette rett etter intro-programmet. Tenk jobb og samarbeide om dette tidlig i intro-programmet.

191 Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering 2 Tilbud om norskopplæring på arbeidsplassen (LOTA) er ikke nyttiggjort seg av saksbehandlere i NAV NAV tar imot tilbud om norskopplæring på praksisplass. Tidlig samarbeid om norskopplæring. Hvis norskopplæring skal være et tiltak i regi av NAV, må voksen opplæring spørres på forhånd. Flyktninger misforstår spørsmålene på selvregistrering. Registrering som arbeidssøker på enklere norsk. Enkel informasjonsskriv. Veiledning til å registrere riktig. NAV har ikke ressurser til å følge opp den enkelte slik som Added Value 3 Mangel på bolig Press på bolig markedet i Melhus. For lite gjennomgang i flyktningeboliger 4 Berørte parter er ikke kjent med innholdet. Berørte parter jobber ikke mot felles mål. NAV bør komme tidligere inn når Added Value vurderes som tiltak. Spille inn nye prosjekter til Bygg og Eiendom. Bygg og Eiendom må involveres mer inn i anskaffelse av boliger. 1. Se på nye måter å anskaffe boliger. Tor Ingar og Bjørn samarbeider om husleiekontrakt. Ny Flyktningeplan for NAV involveres i rullering av planen.

192 Samarbeidsavtale SAMARBEID OM BOSETTING, KVALIFISERING OG INTEGRERING 1. Bakgrunn for avtalen Det vises til Intensjonsavtale dat. 5. mai 2014 inngått mellom partene Melhus kommune (MK), Husbanken (HB), IMDi og NAV. Målet med intensjonsavtalen var å gjøre et utviklingsarbeid ved bruk av metoden LEAN for å avdekke tiltak som må gjøres i et forbedringsarbeid for å bosette, kvalifisere og integrere flyktninger på en bedre måte enn i dag. Dette arbeidet ble organisert som et prosjekt og prosjektrapport med handlingsplan og tiltak dat ble behandlet i styringsgruppemøte den 7. januar På denne bakgrunn er denne samarbeidsavtalen utarbeidet. Det vises også til samarbeidsavtale mellom Husbanken Region Midt-Norge for perioden , datert Formål Partene inngår en forpliktende, flerårig samarbeidsavtale innenfor rammene av dagens frivillige bosettingsmodell av flyktninger. Viktige elementer i denne samarbeidsavtalen er kvartalsvis bosetting av flyktninger, fokus på gode resultater i introduksjonsordningen og et tettere samarbeid på integreringsfeltet. Partene mener at et forpliktende samarbeid vil føre til følgende fordeler: - gir kommunen, HB, NAV, og IMDi mulighet til langsiktig planlegging og mer systematisk arbeid med bosetting og integrering av flyktninger - øker kommunens forutsigbarhet i forhold til ressurstilgang /inntekter, arbeidsmengde og utvikling av kompetanse - gir økt ressursinnsats fra HB, NAV og IMDi for å støtte opp om kommunens arbeid på integreringsfeltet 3. Mål for samarbeid om integrering: Regjeringens målsetting er at minst 55 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2013 var 47 % og Melhus hadde 43 %. Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister. Det er et mål at minst 55 % av deltakerne i introduksjonsprogram i Melhus skal starte i jobb eller utdanning etter avsluttet program.

193 Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom utarbeidelse av faktabasert analyse og tiltaksplan for hvert driftsår. 4. Bosetting: Kommunen forplikter seg til å bosette 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016 med økning til 30 pr år i 2017 og Bosettingen skal skje jevnt og kvartalsvis, IMDi forplikter seg til å søke ut et representativt utvalg av den gruppen flyktninger som til enhver tid venter på bosetting. Kommunens Bygg- og eiendomsavdeling skaffer antall kommunale boliger/leiligheter når det er nødvendig. Dette skjer i et samarbeid med Husbanken og Husbankens virkemidler. 5. Forpliktelser til samarbeid: - Melhus kommune forplikter seg til å bidra med kompetanseoverføring til andre kommuner. - Melhus kommune deltar på nettverkssamling/programsamling i regi av IMDi/Husbanken. - Melhus kommune og IMDi møtes minimum en gang årlig til et arbeidsmøte for en gjennomgang av status og resultater/måloppnåelse basert på faktabaserte analyser utarbeidet av kommunen. Ansvarlig for innkalling til dette møte: Melhus kommune. - Partenes ledernivå møtes etter første driftsår for å evaluere. Ansvarlig for innkalling til dette møte: IMDi. 6. Varighet og oppsigelse av denne avtalen: Avtalen gjelder i 4 år fra tidspunkt for signering. Oppstår det nye samarbeidstema i avtaleperioden, og partene er enige om det, skal de inkluderes i avtalen. Avtalen behandles politisk. Før utløpet av avtaleperioden skal partene i fellesskap skrive en kort evalueringsrapport hvor det redegjøres for resultater og eventuelt viktige erfaringer fra samarbeidet. Hver av partene kan si opp avtalen med 6 måneders varsel. Melhus xxxxxx 2015 Roy Jevard Marit Hubak Arve Winsnes Marit Elin Eide Rådmann Avd.direktør Avd.direktør Regiondirektør Melhus Husbanken NAV- Sør-Trøndelag IMDi

194 Melhus kommune Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen Saksansvarlig Gunn Inger Løvseth Arkivsak 15/170 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for Vedlegg: 1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Tilstandsrapport barnehagebygg Økonomi- og handlingsplan Saksutredning: Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr i økonomi- og handlingsplan til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er: 1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid barnehage (kommunal). 2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole 3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med intensjon å være ferdig med denne utredningen medio juni Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra eier av RF på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i Senere fikk kommunen beskjed om at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med eier av RF kom i gang høsten Resultatet etter flere møter er enighet om kommunal overtakelse av RF innen Det har vært holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2 barnehagene på Korsvegen dette skjedde i desember 2014.

195 Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr barn er over 3 år og 28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter. Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen: Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid» betyr er en robust løsning i et års perspektiv. Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan Det er også tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken for å vurdere helheten i området. Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er befolkningsprognose for Trondheimsregionen : TR2014. Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad. År Gåsbakke n Korsvege n Kapasitet* *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer. Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken: Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides. Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift dagens arealer Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden : Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse. Distrikt Kapasitet Gåsbakken Korsvegen Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i Rådmannen ser at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall storbarnsekvivalenter øke utover t kapasiteten på 86 et års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken noe for liten.

196 Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86 storbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i et års perspektiv så bør behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage. Lokalisering. Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag. RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA. Leieavtalen er sagt opp men løper til medio 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendommen til salgs med en prisantydning på 13 millioner. Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen trer kommunen inn i leieavtalen med Korsvegen Næringspark. RF s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for små i en langsiktig barnehageløsning for Korsvegen. Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett, innebærer dette at husleieloven trer inn. 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale» Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som drives i lokalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives. Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning til overføring. Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må forventes ikke å kunne oppfylle sine leieplikter Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid skole anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny kommunal barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendommen til Korsvegen Næringspark DA. Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen. En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser. Med en nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill. kroner. I forhold til det kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en merutgift på om lag 0,9 mill. kroner årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13 mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner. Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner. En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6 avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som er godkjent for 86 barn utgjør brutto 542 m2.

197 Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra Korsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god del høyere ved bygging av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til Korsvegen Næringspark AS må disse utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser på befolkningsframskrivingen utover. Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med SFO på skolen. Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skole i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020. Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen: Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis opphører. Ellers er alternativet likt alternativ to. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr ,-. Kjøpet gjennomføres innen Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for 2016.

198

199 AVTALE mellom Regnbuen friluftsbarnehage AS som selger og Melhus kommune som kjøper vedrørende Overdragelse av aksjene i Regnbuen Friluftsbarnehage AS

200 1 PARTER 1.1 Denne avtalen ("Aksjekjøpsavtalen") er inngått mellom; a) Regnbuen friluftsbarnehage AS v/ Jeanette Nordtømme ("Selger"); b) Melhus kommune (org.nr ) ("Kjøper") 2 BAKGRUNN 2.1 Selger eier 100 % av aksjene (100 aksjer hver pålydende NOK 1.000,-) ("Aksjene") Regnbuen Friluftsbarnehage AS (org. nr ) ("Selskapet"). Selskapet driver barnehagedrift med grunnlag i leiekontrakt på eiendommen gnr. 183, bnr. 206 i Melhus kommune. 2.2 Partene har blitt enige om at Aksjene skal overdras fra Selger til Kjøper på de vilkår som følger av Aksjekjøpsavtalen. 3 KJØPESUM 3.1 Kjøpesummen for Aksjene utgjør NOK ,- ("Kjøpesummen"). 4 OVERTAKELSE OG OVERTAKELSESDATO 4.1 Overtakelsen skal finne sted 1. august 2015 ("Overtakelsestidspunktet"). 4.2 Oppgjør mellom Partene skal skje på følgende måte; a) Selger skal overlevere til Kjøper oppdatert aksjeeierbok for Selskapet signert av styrets leder, der det fremgår at Kjøper er eier av Aksjene og at Aksjene er fri for heftelser; b) Selger skal fremlegge kopi av styrevedtak i Selskapet der overføringen av Aksjene til Kjøper godkjennes; og c) Kjøper skal betale Kjøpesummen til bankkonto angitt av Selger. 5 FORHOLDENE FREM TIL OVERTAKELSESTIDSPUNKTET 5.1 Selger garanterer for at Selskapet i perioden fra dags dato og frem til Overtakelsestidspunktet; a) vil bli drevet i samsvar med tidligere drift og for øvrig etter vanlige forretningsmessige prinsipper. b) Overlater selskapet i balanse ved overtakelsestidspunktet. 6 SELGERS GARANTIER 6.1 Selger garanterer per tidspunktet for inngåelsen av Aksjekjøpsavtalen og per Overtakelsestidspunktet for; a) at Selskapet har alle offentlige godkjenninger som er påkrevd for Selskapets barnehagedrift; b) at Selskapets årsregnskaper er korrekte og basert på alminnelige regnskapsmessige prinsipper; c) at Aksjene og Selskapets aktiva er fri for pengeheftelser; og d) at Selskapet ikke har stilt kausjon for tredjemanns forpliktelser. 2/3

201 7 BAKGRUNNSRETT 7.1 For forhold som ikke er regulert i Aksjekjøpsavtalen skal kjøpsloven gjelde som bakgrunnsrett. 8 SIGNATURER 8.1 Avtalen er utferdiget i to eksemplarer, ett til Selger og ett til Kjøper. Melhus kommune Signatur Dato Regnbuen friluftsbarnehage AS Jeanette Nordtømme Signatur Dato 3/3

202 Melhus kommune VEGLYSNORM FOR MELHUS KOMMUNE Saksansvarlig Tore Jensen Arkivsak 15/70 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune», gjeldende fra 1. mars Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. Vedlegg: 1. Veglysnorm for Melhus kommune Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved stadig flere utbygginger i Melhus kommune stilles det krav om etablering av infrastruktur, blant annet veglys. Ved noen anledninger skal kommunen ta over disse. Samtidig er mye av veglysene i Melhus kommune svært gamle, hvilket medfører store ekstra kostnader med drift og vedlikehold. Det er et behov for utskifting av store deler av veglysanlegget. Rådmannen foreslår at Melhus kommune vedtar å innføre en egen norm for veglys. Denne normen skal sikre at all utbygging, samt drift og vedlikehold gjennomføres på en slik måte at Melhus kommune får et enhetlig resultat med et forutsigbart og kostnadseffektivt drift og vedlikehold. Det vil også være ønskelig at en veglysnorm tar høyde for framtidige offentlige krav. Den 13. april 2015 trer fase to av EU sitt økodesigndirektiv i kraft. Dette innebærer blant annet at fra denne datoen vil all produksjon og salg av kvikksølvdamppærer bli forbudt. Melhus kommune benytter disse i omtrent en tredjedel av alle veglysarmaturene. I kommuneplanens samfunnsdel har Melhus satt seg som mål å føre «en bærekraftig og langsiktig miljø-, klimaog energipolitikk». Både økonomisk og miljømessig er det dermed ønskelig at forbruket av strøm går ned, samt at bruken av armaturer med miljøskadelige stoffer blir skiftet ut. Det er derfor lagt opp til i størst mulig grad bruk av moderne LED armaturer på alle nye veglysanlegg. LED armaturer bruker i liten grad miljøskadelige stoffer. Armaturene er av god kvalitet og har svært lang levetid (opp mot 25 år ved normal driftstid, timer per år). De er også mer robuste og har god fargegjengiving. ENOVA har oppfordret kommunene til å søke støtte til oppgradering av veglys, særlig med tanke på utskifting av armaturer med kvikksølvdamppærer til LED. For at Melhus kommune skal kunne søke om en slik støtte må en overordnet plan for utskifting av veglysene legges fram. Det må også kunne dokumenteres at tiltakene vil kunne gi en besparelse på minimum kwh/år etter utskiftingsperioden. Støtten inkluderer også overgang til avanserte styringssystemer. Avanserte styringssystemer kan blant annet gi besparelser i strømforbruket ved å dimme ned veglysene i perioder med lav eller ingen trafikk (eksempel nattesenkning mellom kl 0100 til 0600). Utskiftingsperioden kan maks være tre- til fire år.

203 Olje og energidepartementet har i «Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester» satt krav til at all strøm inkludert veglys skal måles innen 1. januar Per i dag er det meste av forbruk til veglys i Melhus kommune i hovedsak basert på estimert forbruk (dvs ikke målt). Når veglysene skal måles er det et behov for å kartlegge alle koblingspunkter til disse. Dette fordi strømmålere må etableres i forbindelse med hvert enkelt koblingspunkt. Flere steder er Melhus kommunes veglys koblet direkte sammen med veglys tilhørende Statens Vegvesen. I disse tilfellene må nye koblingsskap med plass til målere etableres. Arbeidet med alle koblingsskap med målere må gjennomføres før fristen 1. januar Det er gjennomført en vurdering av omfanget, og det er vurdert at ca 130 målere må etableres. For å sikre forutsigbare utgifter ved utskiftingen av armaturer med kvikksølvdamppærer samt etablering av nye koblingspunkter med strømmålere vil det være fornuftig og ta dette med i et anbudsdokument der den daglige drift og vedlikeholdet av veglysene kombineres med utskiftinger av armaturer. Det bør også legges opp til at resterende veglys i kommunen skiftes ut til LED innenfor samme periode. Dette for å spare energi og få rimeligere drift og vedlikehold. For å sikre at Melhus kommune vil kunne få støtte fra ENOVA, bør et anbud i den forbindelse ikke ha varighet lengre enn til 1. januar 2019 (jfr krav fra ENOVA om en gjennomføringsperiode på maks 3-4 år), der det forutsettes av armaturer og koblingspunkter med målere er ferdigstilt til denne datoen. Riktig veglys er også viktig med tanke på trafikksikkerhet, særlig ovenfor myke trafikanter. Det har stor innvirkning på trivselen i nærmiljøet, samt er kriminalitetsforebyggende. Vurdering: Kommunestyret i Melhus kommune vedtar «Veglysnorm for Melhus kommune» for å sikre en enhetlig utforming av veglysanleggene i kommunen. Erfaringer med bruk av LED armaturer i Melhus, Trondheim og Steinkjer kommune har lagt grunnlag for valg av armaturtyper i veglysnormen. Det er allikevel en stadig utvikling på markedet innenfor veglys og det er derfor nødvendig og kunne oppdatere en veglysnorm ut fra nye krav og ny teknologi. Derfor er det fornuftig at veglysnormen er et levende dokument. Kommunestyret delegerer myndighet og ansvar for framtidige oppdateringer av «Veglysnorm for Melhus kommune» til Rådmannen. En kartlegging av alt eksisterende kommunalt veglys og utarbeidelse av anbudsgrunnlag til drift og vedlikehold samt utskifting av veglys vil være omfattende. Dette arbeidet må utføres av en godkjent elektrokonsulent. Grunnlaget vil også kunne brukes til å søke støtte fra ENOVA. Det er estimert et behov for en engangsbevilling på kr ,- til registrering av eksisterende veglysanlegg og til utarbeidelse av anbud for drift og vedlikehold, samt utskifting av veglys. Det foreslås at denne engangsbevillingen vurderes og tas med i behandling av tertialoppgjøret.

204 Veglysnorm for Melhus kommune Retningslinjer for utbygging og overtakelse av vegbelysning i Melhus kommune Vedtatt i sak PS. av Melhus kommunestyre den..., utgave 1.0 Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

05.02.2015 Behandlede saker: 1-12/15

05.02.2015 Behandlede saker: 1-12/15 Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 05.02.2015 Behandlede saker: 1-12/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus kl. kl. 09.00-12.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal FO Medlem Guro Løfaldli

Detaljer

4/15 15/15 Unntatt offentlighet - Ofl 25 Innstilling tilsetting av rådmann i Melhus kommune

4/15 15/15 Unntatt offentlighet - Ofl 25 Innstilling tilsetting av rådmann i Melhus kommune Møteinnkalling Kommunestyret 24.02.2015 Kommunestyresalen, Melhus rådhus 14:00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. kl.

Detaljer

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Møteprotokoll Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-14.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund Gråbak

Detaljer

Medlem Synnøve Sterten FO Medlem Marit Skaanes FO Varamedlem Rolf Tiller Guro Løfaldli Varamedlem Odd Mikael Skavern Synnøve Sterten

Medlem Synnøve Sterten FO Medlem Marit Skaanes FO Varamedlem Rolf Tiller Guro Løfaldli Varamedlem Odd Mikael Skavern Synnøve Sterten Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 25.06.2015 Behandlede saker: PS 43-51/15 Melhus rådhus, Formannskapssalen 2. etg kl. 09.00-10.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Medlem Guro

Detaljer

28.11.2013 Behandlede saker:

28.11.2013 Behandlede saker: Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 28.11.2013 Behandlede saker: PS 42-50/13 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 09.00-13.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Medlem Guro Løfaldli

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Møteprotokoll. Komite for teknikk og miljø. 28.05.2015 Behandlede saker: PS 32-42/15. Melhus rådhus, Formannskapssalen 2. etg kl. kl. 09.00-11.

Møteprotokoll. Komite for teknikk og miljø. 28.05.2015 Behandlede saker: PS 32-42/15. Melhus rådhus, Formannskapssalen 2. etg kl. kl. 09.00-11. Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 28.05.2015 Behandlede saker: PS 32-42/15. Melhus rådhus, Formannskapssalen 2. etg kl. kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Medlem

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Formannskap

MØTEPROTOKOLL Formannskap HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.01.2015 Fra kl: 09.00 Til kl: 11.15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Arnt Frode Jensen Elbjørg Larsen Arnt Erling

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

Synnøve Sterten Medlem Marit Skaanes FO Odd Mikael Skavern Varamedlem Rolf Tiller Erling Gøran Mellingsæter Varamedlem Odd Mikael Skavern

Synnøve Sterten Medlem Marit Skaanes FO Odd Mikael Skavern Varamedlem Rolf Tiller Erling Gøran Mellingsæter Varamedlem Odd Mikael Skavern Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 03.09.2015 Behandlede saker: PS 52-56/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Guro Løfaldli Nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 27.05.2015-27.05.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 27.05.2015-27.05.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 10/2952-8 Dok.type: U Gradering: Saksb: TEK/TEK/MABO Statens vegvesen Dok.beskr: Tilskudd aksjon skoleveg 2011 Saksnr: 15/2784-1 Dok.type: I Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/OYAU Herdis Maribu Dok.beskr:

Detaljer

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling av utmarksforvaltning Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling utmarksforvaltning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppdrag En vesentlig forenkling for brukerne Kommunene

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWW"m " :,+E,. "*7" ' " i'

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWWm  :,+E,. *7 '  i' E [E] Dokid: 15004664 (131244-65) _. ' ANMODNING OM BOSEITING AV FLYKNINGER FOR 2016 OG ' PLANPERIODEN 2017-2019 ` l I l Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DØNNA KOMMUNE Komrqunenummer:1827 A Internett

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 18.08.2015-18.08.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 18.08.2015-18.08.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/3425-3 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/THETOE Navn: Kristin Solvik og Henrik Grøseth Dok.beskr: Delegert behandling - byggesak - tilbygg bolig - 31/1 Saksnr: 14/720-18 Dok.type: U Gradering:

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 12.06.2015-12.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 12.06.2015-12.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U k Saksnr: 15/748-4 Dok.type: U Gradering: Saksb: POL/ORD/JOJAG Steiner Nyland m. flere Dok.beskr: Svar på brev til ordføreren Saksnr: 13/8171-9 Dok.type: U Gradering:E Ofl 13, fvl 13 Saksb: EID/EIDSKO/MALO

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Møteprotokoll Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Joralf Rindli Nestleder Einar

Detaljer

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Bærum kommune Komm.nr.: 0219 Regnskapsenheten 1304 SANDVIKA Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 Anmodning

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 25.06.2015-25.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 25.06.2015-25.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/1858-4 Dok.type: U Gradering: Saksb: TEK/TEK/MICGJE Norconsult AS Dok.beskr: Forprosjekt VA-anlegg Varmbu Boligfelt - Ny evaluering Saksnr: 15/1858-5 Dok.type: U Gradering: Saksb: TEK/TEK/MICGJE

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/11 11/178 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BYGGING AV PRØVESTASJON FOR EL-FAG

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/11 11/178 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BYGGING AV PRØVESTASJON FOR EL-FAG Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom : 28.04.2011 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 27.08.2015-27.08.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 27.08.2015-27.08.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 14/2722-27 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/PLANB/OYAU Navn: Solberg Maskin AS Dok.beskr: Delegert beh. - byggesak - 87/1 deponering av myrjord - ileggelse av overtredelsesgebyr Saksnr: 15/2152-2

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 13.10.2015-13.10.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 13.10.2015-13.10.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 13/7514-8 Dok.type: U Gradering: Saksb: EID/EIDSKO/LIBL Navn: Krister Wehn Dok.beskr: Svar - Søknad om permisjon Saksnr: 15/4609-2 Dok.type: U Gradering: Saksb: RAD/RAD/GULO Navn: Utdanningsforbundet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK Møtedato: 22.02.2012 Fra kl. 10.00 Møtested: Møterom 4. etg., Rådhuset Fra saknr.: 09/12 Til saknr.: 15/12 Av utvalgets

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 05.06.2015-05.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 05.06.2015-05.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/1335-11 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/NASM EiendomsMegler 1 Dok.beskr: 182/53 Oversendelse av tinglyst dokument. Seksjonering. Saga prosjekt. Saksnr: 15/2483-2 Dok.type: U Gradering:BB

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 14.09.2011 Tid: Kl. 09.00 12.40 Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 14.09.2011 Tid: Kl. 09.00 12.40 Til stede på møtet Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 14.09.2011 Tid: Kl. 09.00 12.40 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Gerd Myklebust

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/889-1 Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/1030-2 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 7/2005 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 07.12.2005 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 11.30 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Randi S. Pedersen AP, leder

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og miljø

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og miljø 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for teknikk og miljø Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.09.2007 Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksframlegg Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 26.03.2014 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

REGLEMENT HOVEDUTVALGENE. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) Helse- og omsorgsutvalget (HOU)

REGLEMENT HOVEDUTVALGENE. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) Helse- og omsorgsutvalget (HOU) Deanu gielda- Tana kommune REGLEMENT HOVEDUTVALGENE Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) Helse- og omsorgsutvalget (HOU) Revidert av kommunestyret 23.09.2010. Innledning

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for næring og teknikk SKIPTVET KOMMUNE. Møtested: Herredshuset. Til stede på møtet:

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for næring og teknikk SKIPTVET KOMMUNE. Møtested: Herredshuset. Til stede på møtet: SKIPTVET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for næring og teknikk Møtested: Herredshuset Møtedato: 12.06.2008 Tid: kl.17.00 Til stede på møtet: Medlemmer: Kurt Arne Jankila Martin Wittingsrud Marit Tangen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/200

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/200 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/200 SALG AV DELER AV KASSEFABRIKKEN - NOFI Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 89/09 09/1036 REFERATER 2 90/09 09/916 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2010 3

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 89/09 09/1036 REFERATER 2 90/09 09/916 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2010 3 SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Herredshuset : 15.12.2009 Tid: 15.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 80 60 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kl 15.30

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie Pedersen

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie Pedersen Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.08.2010 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge Mo

Detaljer

ANMODNING TIL KOMMUNENE OM EKSTRA BOSETING

ANMODNING TIL KOMMUNENE OM EKSTRA BOSETING Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve, kommunehuset, Leland Møtedato: 05.05.2015 Tid: 09:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Innkallingen sendes

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05.

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05. Ringerike kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.05.2015 Tid: 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 11.09.2015-11.09.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 11.09.2015-11.09.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 13/5182-6 Dok.type: U Gradering:E Ofl 13, fvl 13 Saksb: HOVIN/HOVSKO/TOMAG Navn: Foresatte Dok.beskr: Det bekreftes at vi har mottatt endringsmelding - SFO-plass Saksnr: 15/3306-2 Dok.type: U Gradering:

Detaljer

Komite for liv og lære 30.10.2013 Behandlede saker: PS 43-47/13

Komite for liv og lære 30.10.2013 Behandlede saker: PS 43-47/13 Møteprotokoll Komite for liv og lære 30.10.2013 Behandlede saker: PS 43-47/13 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. kl. 09.00-11.30. Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Joralf Rindli Nestleder Einar

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 01.12.2015-01.12.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 01.12.2015-01.12.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/3760-5 Dok.type: U Gradering: Saksb: TEK/TEK/MOME Navn: Ron Berg og Nina Eggen Dok.beskr: Svar - 135/55 Feilkobling av kloakk Saksnr: 15/4250-2 Dok.type: U Gradering: Navn: Bjørn Inge Næve Dok.beskr:

Detaljer

Varamedlem Merethe Moum Sak 156/15 Varamedlem Berit Wold Fjelle Guro Angell Gimse

Varamedlem Merethe Moum Sak 156/15 Varamedlem Berit Wold Fjelle Guro Angell Gimse Møteprotokoll Formannskapet 27.10.2015 Behandlede saker: PS 155-159/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 - Tilstede på møtet Forfall Møtt for Gunnar Krogstad Stine Estenstad Bente Estenstad

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 18.06.2015-18.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 18.06.2015-18.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 14/3447-3 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/NASM Navn: Elisabeth Ler Støland Dok.beskr: Melding om delegert vedtak - delingssak. 73/5 Opprettelse av boligeiendom. Saksnr: 14/5701-7 Dok.type:

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 20.08.2015-20.08.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 20.08.2015-20.08.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/3599-2 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/THETOE Navn: Rune Andreassen Dok.beskr: Referat fra forhåndskonferanse - 215/3 Saksnr: 15/2795-1 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/BESO

Detaljer

Offentlig journal Periode: 20.1.2014-24.1.2014

Offentlig journal Periode: 20.1.2014-24.1.2014 Offentlig journal Periode: 20.1.2014-24.1.2014 2014/00025-001 I Datert: 20.01.2014 Arkiv: B06 Saksans: SENTRALADM/RVK Fra: Fylkesmannen i Buskerud Sak: Skolerute for 2014/15 Dok: Forslag til skolerute

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sindre Helmersen Ole Kr. Holand Åsmund Nilsen. Medlem Medlem Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sindre Helmersen Ole Kr. Holand Åsmund Nilsen. Medlem Medlem Medlem Leka kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.06.2015 Tidspunkt: 10:45 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Helge Johansen Leder Trond C.

Detaljer

GRUE KOMMUNE. Møtebok

GRUE KOMMUNE. Møtebok GRUE KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: 22.06.2009 Tidspunkt: Kl. 09.30 11.00 Kl. 20.00 (Befaring behandling av sak 68/09) Følgende medlemmer møtte: Herdis

Detaljer

/91/ca(Sal ~ (55. Teknisk utvalg mm MØTEPROTOKOLL. (fit. Arkivsak: 12/00152. Forfall: Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre) og Knut Jakob Larsen (Nes

/91/ca(Sal ~ (55. Teknisk utvalg mm MØTEPROTOKOLL. (fit. Arkivsak: 12/00152. Forfall: Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre) og Knut Jakob Larsen (Nes MØTEPROTOKOLL /91/ca(Sal ~ (55 Teknisk utvalg mm (fit Dato: 11.08.2015 kl. 9:00 11:45 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00152 MØtende Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), medlemmer:

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14

Bosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Bosetting av flyktninger Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Flyktninger: hvorfor kommer de og hvorfor tar Norge imot dem? De er utsatt for forfølgelse i sine hjemland Har rett til beskyttelse i

Detaljer

PS 08/26 Godkjenning av protokoll fra møte 12.06.2008 2008/496

PS 08/26 Godkjenning av protokoll fra møte 12.06.2008 2008/496 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite 3 Tekniske tjenester Formannskapssalen Dato: 28.08.2008 Tidspunkt: 08:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71574390 el. 71574060 Møtesekretær innkaller

Detaljer

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.09.2015 Tid: 10:00

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.09.2015 Tid: 10:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.09.2015 Tid: 10:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 05.05.2015-05.05.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 05.05.2015-05.05.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 11/4258-4 Dok.type: U Gradering: Saksb: UTVIKL/UTVIKL/EGHA Sør-Trøndelag fylkeskommune Dok.beskr: Melding om politisk vedtak orienteringssak regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2013-2016 på

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985304/316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Gamvik kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Mehamn samfunnshus, Lillesalen Møtedato: 31.01.2012 Tid: 10:00-00:00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Inga Manndal Nestleder Torfinn Vassvik

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 27.07.2015-27.07.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 27.07.2015-27.07.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/1599-63 Dok.type: U Gradering: Navn: Adresseliste Dok.beskr: Tilskudd til drift / vedlikehold av private veger i Melhus 2015 Saksnr: 15/3330-2 Dok.type: U Gradering: Navn: Kornprodusentene i

Detaljer

Ekstra Møteinnkalling

Ekstra Møteinnkalling HARSTAD KOMMUNE Ekstra Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 18.07.2011 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter

Detaljer

PROTOKOLL. HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Vara Medlem

PROTOKOLL. HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Vara Medlem Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.02.2010 Tid: Kl. 11.20 HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn PROTOKOLL Formannskapet Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Vara Medlem Navn Eva D. Husby Gunnar

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 09.12.2015-09.12.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 09.12.2015-09.12.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 15/3604-3 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/THETOE Melhus Tomteselskap AS Dok.beskr: Melding om delegert vedtak - delingssak - fradeling av grunneiendom - 163/25 Saksnr: 15/5265-3 Dok.type:

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren Nestleder Finn Labråten Roger

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget.

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 26.11.2012 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Planutvalget Formannskapssalen 29.04.2011 09.00. Vararepresentanter

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Planutvalget Formannskapssalen 29.04.2011 09.00. Vararepresentanter Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Planutvalget Formannskapssalen 29.04.2011 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 29.09.2015-29.09.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 29.09.2015-29.09.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 13/324-6 Dok.type: U Gradering: Saksb: SERVICE/PERS/MAMJ Navn: Janis Launags Dok.beskr: Svar - Søknad på stilling som kokk Saksnr: 13/2021-2 Dok.type: U Gradering:P Ofl 13, fvl 13 Saksb: NMHO/NMSYK/JONE

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 23.06.2015-23.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 23.06.2015-23.06.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 13/1080-1 Dok.type: U Gradering: Navn: Magne Stavholt Dok.beskr: 90/27 - Manglende ferdigmelding på tilknytning Saksnr: 13/1078-1 Dok.type: U Gradering: Navn: Nina Munkebye Dok.beskr: 90/24 - Manglende

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: 12.02.2013. Tid: 09:00 12:45

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: 12.02.2013. Tid: 09:00 12:45 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 12.02.2013 Tid: 09:00 12:45 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Turid

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte i Ås rådhus, Eldresenteret. 19.03.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte i Ås rådhus, Eldresenteret. 19.03.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte i Ås rådhus, Eldresenteret 19.03.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Nestleder. Medlem

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Nestleder. Medlem Lyngen kommune Møteprotokoll Utvalg: Lyngen formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 09:00 ca. 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Stein

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Terje Nilsen

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Terje Nilsen MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus, Formannskapssalen Møtedato: 12.04.2016 Tidspunkt: 18:30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Terje Nilsen Nestleder

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Hvor flykter syrerne? Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger

Detaljer

POSTLISTE Dokumenter registrert: 07.10.2015-07.10.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U

POSTLISTE Dokumenter registrert: 07.10.2015-07.10.2015 Dokumenttype: DOK I, DOK U Saksnr: 14/2111-2 Dok.type: U Gradering:130 Ofl 13 Saksb: HORG/HORGDAG/GUGR Navn: Søker Dok.beskr: Svar - Søknad om kommunal bolig Saksnr: 15/4607-1 Dok.type: U Gradering: Saksb: AREAL/BYGG/DAHA Navn:

Detaljer

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møtested: Møterom Elingaard Rådhuset Tidspunkt: 09.07.2008 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Karin Løken Torp, telefon 69 30 56 40 / 41 26 51 88, e-post kalt@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

Lyngen kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: 28.01.2008 Tidspunkt: 10:00-14:00. Følgende medlemmer møtte:

Lyngen kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: 28.01.2008 Tidspunkt: 10:00-14:00. Følgende medlemmer møtte: 1 Lyngen kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: 28.01.2008 Tidspunkt: 10:00-14:00 Følgende medlemmer møtte: Rolf Johansen Fred Skogeng Følgende medlemmer møtte ikke:

Detaljer

Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Hol kommune Formannskapet Dato: 30.01.2014 kl. 10:00. (Merk møtetidspunktet) Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune,

Detaljer

Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk

Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk SPYDEBERG KOMMUNE Møtedato: 02.12.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00-20:30 Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Andreas Kulvik,

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjetil Aarstad MEDL AP-KRF Knut Snorre Sandnes MEDL H-V

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjetil Aarstad MEDL AP-KRF Knut Snorre Sandnes MEDL H-V Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Komité plan og samfunn i Verdal Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.12.2014 Tid: 09:00-11:00 Til stede: 9 representanter. Repr. Tor-Petter Abelsen ble

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg teknisk

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg teknisk MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg teknisk Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: 27.01.2011 Tid : Kl. 17.00 18.50 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Toskedal Geir S. KRF Nestleder Eriksen Per Inge AP

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 01.09.2009 Tid: Kl. 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskap Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre):

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle

Detaljer

Behovfor økt bosetting

Behovfor økt bosetting KS uouuuntsanouausonsmsasnou uneuorwegsanusodauonofnncalnnunegnocualnuzrnnues Vårreferanse: Mlivkodei Sakabehandec Til kommunene 09/(X39097 033 NinaGran Deres referanse: Dato: 29.04.2014 Behovfor økt bosetting

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Delegerte saker 364/12 387/12 tas til orientering. Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg 13.11.12 3

Delegerte saker 364/12 387/12 tas til orientering. Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg 13.11.12 3 MØTEPROTOKOLL Teknisk utvalg Dato: 11.12.2012 kl. 9:00 11:00 Sted: Arkivsak: 12/00152 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer