LINDA. Må det være sånn? Generalforsamlingen Alna eldreråd Dristige menn i bittesmå fly På bryllupsfest i Yokohama

Transkript

1 LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2008 Må det være sånn? Generalforsamlingen Alna eldreråd Dristige menn i bittesmå fly På bryllupsfest i Yokohama

2 Innhold Leder... 3 NAV... 3 Generalforsamlingen...4 Grønlihytta... 5 Gullblokka for tredje gang...6 Barnesiden år med Linda Over en rykende kaffekopp...14 Info fra miljøutvalget...12 Alna eldreråd Dristige menn i de bittesmå fly Formiddagstreffen på tur... Dugnad Lindeberg apotek Økende bruk av narkotika i bydelen...22 Nærmiljø i endring?...23 Bryllupsfest i Yokohama...24 Tilbakeblikk 5 år...26 Må det være sånn?...27 Vinteravslutning Jerikobakken...28 Hegg...30 Dagens sitat fra husordensreglene punkt 5, TV-ANLEGG, RADIO OG ANTENNER Beboerne er ansvarlige for at tilknytning til fellesanlegg for radio og TV skjer med godkjent kabel. Det er tillatt å montere parabolantenner etter følgende regler: 1) Terrasseblokkene Parabolantennene skal være så små at de kommer bak, og helst lavere enn rekkverkene på balkongene. De skal være minst mulig synlig, med hvit eller lysegrå farge, og uten reklame. De skal stå fritt, og må ikke festes til bygningskroppen. Rømningsveier må ikke blokkeres. 2) Rekkehusene Parabolantennene kan monteres på verandaen eller i hagen/terrassen rett utenfor huset, men ikke på bygningskroppen. De skal være minst mulig synlig, med hvit eller lysegrå farge, og uten reklame. Hvis man mener at det er behov for annen montering/utseende enn det som er beskrevet ovenfor, må styrets godkjennelse innhentes før montering. Bilde av parabol kommer inn her Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag I redaksjonen: Terje Lund, 51C e-post: terje.lund@nordea.com Tone Sundsdal Hansen, 57B e-post: tone.sh@getmail.no Alf Martin Hanssen, 77H e-post: amh@statsbygg.no Lis Pedersen, 57B e-post: lis-2.pedersen@getmail.no May-Lis Skotheim e-post: mjaulis@gmail.com Neste utgivelse: 2. kvartal 2008 Stoff til neste nummer må være levert senest 1. mars Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B, eller e-post. 2 LINDA nr 2/2008

3 Leder Vi kan vel ikke unngå å kommentere at Linda ble tildelt Gullblokka for beste borettslagsavis for tredje gang i år. Ja, det blir vel nesten fjerde, for etter det første året ble det pris for beste nykommer. Hvor omfattende konkurransen er, kan vel diskuteres, men for å vinne må en som kjent delta, og det er flere flittige redaksjoner som håper på ære og heder. Vi oppfatter også at våre lesere setter pris på det vi produserer, og slikt gir interesse for å laget et godt produkt. Hva skal så innholde i ei slik lokalblekke være? Selvfølgelig skal det være reportasjer fra nærmiljøet om mennesker og hendelser. Nyheter kan vel bli noe vanskelig å formidle siden Linda som regel kommer fire ganger i året, men vi tar gjerne med det som klaffer. Vi har valgt å ha med presentasjoner av bedrifter i nærmiljøet og litt om de menneskene som jobber der. Dette bidrar forhåpentlig til at vi blir bedre kjent med dem og hva de kan gi av tjenester og varer. Samtidig vektlegger vi at disse innslagene ikke skal framstå som reklame. Det er forresten ganske så mange bedrifter som finnes rundt om på Lindeberg, og sikker noen du ikke var helt oppmerksom på, så vi har enda en del kandidater til innlegg. Ellers finner vi det interessant å ta med f. eks beskrivelser av litt spesielle reise og opplevelser som beboere i Lindebergskogen har vært med på. Det gleder oss spesielt at vi har fått noen faste leverandører av stoff som jevnlig bidrar, men kunne gjerne sett at flere sendte innlegg. Skriv om noe som opptar deg, eller noe som du har vært med på som du mener at andre i nærmiljøet kan være interessert i å lese. Selvfølgelig vil det ikke være grunnlag for å innlede noen debatt gjennom innleggene, men som ren hygge, eller informasjon, kan det meste tas inn. Det hadde jo vært artig om nettopp ditt innlegg var det som gjorde utslaget neste gang Linda vinner Gullblokka. Så ønsker redaksjonen alle sine lesere en RIKTIG GOD SOMMER! NAV Alna får Groruddalens første NAV kontor (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning). Det åpner 20. juni på Furuset senter. Publikumsmottaket finner du i 2. etasje, over biblioteket. Tekst: Lis Pedersen Her kan brukere av sosialkontoret, boligkontoret, trygdekontoret og gamle Aetat henvende seg på samme publikumsmottak. Alle personlige henvendelser ordnes her. Du finner verter, hurtigskranker, selvbetjeningsløsninger, samtalerom og ventesone. Har du bruk for en veileder, så får du også det. Målsetningen med NAV er å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. NAV skal få flere i arbeid, gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov. Enkelt sagt betyr det at i stedet for at du må oppsøke flere kontorer, er det din saksbehandler som må samordne dine behov med kolleger fra eventuelle andre kontorer. Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien 47 b. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet tirsdager kl og onsdager kl Telefonnummeret er og e-postadressen er lindbor@chello.no Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon mellom kl og mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: Megleren: LINDA nr 2/2008 3

4 Labert fremmøte Også i år på årets generalforsamling. 42 personer med 4 fullmakter. Det er ca 4% av beboerne, og omtrent som forrige år. Tror det var mulig å fange omtrent alle som var på generalforsamlingen Tekst: Lis Pedersen Foto: Tone Sundsdal Hansen Det var ikke de store overraskelser. I brev utsendt rett før generalforsamlingen meddelte styret at røranlegget var bedre enn forventet og at vi kan vente noen år før noe må gjøres. De som har ventet på rehabilitering av badene må nok vente. Begrunnelsen for utsettelse var rørenes gode kvalitet samt at man da fikk nedbetalt en del på nåværende lån. Da vil husleieøkning ikke bli så stor når 4 LINDA nr 2/2008

5 badene står for tur. Så etter skuffelsen kom gleden over at husleien ikke går til himmels. Styret undersøker også alle aspekter ved utskifting av dører til leilighetene i blokkene og i rekkehusene. De som nylig selv har skiftet dør, vil få refundert kostnader fra styret. Det gis nærmere informasjon. Styret fikk også fullmakt til å fastsette nærmere bestemmelser angående kjøring, parkering og bruk av bil. Og endelig får beboerne plikt til å ha godkjente navneskilt på postkasser og ringetablåer. De bestilles hos styret. Egil Thorstensen tok gjenvalg for 1 år som leder. Han er delegat til Obos med Grethe Lie (ny) som vara. Terje Martinsen loset oss gjennom generalforsamlingen og Aud fra Forvaltningen på Tveita skrev protokollen. Det ble utdelt blomster til avtroppende medlemmer, Kenneth Antonsen, Torgeir Winsnes og Kolbjørn Feyling som takk for godt utført arbeid. Av plasshensyn blir dette referatet kort, men hele referatet med konstituering av styret ligger nok i din postkasse før Linda går i trykken. Grønlihytta feirer 10 års jubileum og det feires søndag 15. juni med fest fra kl Jeriko skolekor synger og det blir masser av mat og drikke. Tekst: Lis Pedersen Foto:? Styreleder for Grønlihytta Tore Vøien holdt et lite innlegg med bildekavalkade før generalforsamlingen startet. Styreleder for Grønlihytta Tore Vøien holdt et lite innlegg med bildekavalkade før generalforsamlingen startet. Så tidlig som 1801 og 1865 ble husmannsplassen Grønli under gården Jeriko nevnt. I 1989 ble den ombygget til jakthytte; den gangen lå den langt fra byen. I 1931 kjøpte Frelsesarmeen hytten så den kunne bli til glede for Oslos befolkning. Bydel Furuset kjøpte hyttaen i 1994, men den brente brant ned 11. desember samme år. Den ble gjenoppbygget i 1998, overveiende for store frivillige bidrag især fra skoler og barnehager. Og ved hjelp av dugnader. Hvis du går orientering eller tur i lysløypaen så er det skilt til Grønlihytta. Ikke så langt herfra. Det er 96 andelshavere og borettslaget har 2 andeler. Det er godt å vite hvis du skal leie den til fest. Her er fine rom med peis, kjøkken og utstyr, men det kan bli litt vanskelig for folk flest. Du må bære vann til drikking og oppvask og huske å ta søppel med hjem. Er du interessert i å leie, kan du ringe til Servicesenteret på Furuset. Dyrt er det heller ikke. Miljøutvalget disket opp med boller, wienerbrød og kaffe til alle fremmøtte. LINDA nr 2/2008 5

6 Gullblokka for tredje gang Så har Linda gjort det igjen! Vi har blitt tildelt Gullblokka for 2007, og dette er tredje gang vi får den siden avisa ble startet i I tillegg vant Linda også pris for beste nykommer i første sesong. Tekst: Terje Lund Foto: Jan Holten blant de tre, men det som vippet det hele i Lindas favør, var først og fremst kombinasjonen av informasjonsstoff og nyheter, gode bilder og en litt friskere layout. Juryen falt også for de faste spaltene som «Tilbakeblikk», «Over kaffekoppen» og barnesidene. Kanskje dette frister flere av dere til å delta i avisproduksjonen? Vil du være med i redaksjonen eller bidra med innlegg? Ta kontakt med noen i redaksjonen, det kan være at ditt bidrag er det som skal til for at vi skal gå til topps enda en gang. Vi vil også nevne at Østre Lindeberg borettslag fikk hederlig omtale i kampen om rehabiliteringsprisen. Det vil vel si en god nr. to. Selvfølgelig er vi litt stolte, og det er hyggelig at det legges merke til det vi produserer. Vi ble kontaktet 1. april og fikk høre at vi hadde vunnet prisen. Aprilsnarr? Nei, vi blei forsikra om at dette var realiteter. Så stilte redaksjonen på Obos generalforsamling i slutten av måneden hvor utdelinga fant sted. Som kanskje mange av dere har lest i Obos bladet eller i Akers Avis Groruddalen var det rent bord for avisene fra Lindeberg. Vi vant i skarp konkurranse med Lindebladet fra Østre Lindeberg og Skjønnskriften fra Skjønnhaug. Ifølge juryen var det vanskelig å skille ut en klar ener En gjeng veldig stolte redaksjonsmedlemmer! Fra venstre; Terje, Tone, Lis og Alf Martin (May-Lis var dessverre ikke tilstede under utdelingen). Aktuelle telefonnummer: Rørlegger Rørleggervakten AS Forsikring OBOS Forsikringsavdeling Elektriker Datelco AS VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS Garasjeportene Feyling Mekaniske Verksted AS TV, telefoni Get Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8-10, onsdag kl ) Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) Leie av fellesrom Ira Elvebakk (kl hverdager) Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl Parkering Parkeringssystemer Glass Glassmester Svendsen LINDA nr 2/2008

7 Barnesiden v/terje Sommerferien står for døra og du har kanskje gjort unna et skoleår med mye jobbing. Håper det gikk greit med deg hvis du hadde noen eksamener. Her kommer noen oppgaver du ikke får karakter for, men som vel kan bidra til å få litt fart i hjernevinningene dine. Vitser og gåter Oppgaver 13. Hvordan kan du legge en til ni og få det til tjue? 14. Hva kan gå jorda rundt og står i et hjørne? 15. Fortsett mønsteret: 1,2,3,5,?,? Badevakten kommer bort til lille Ole og sier strengt, - Du kan ikke tisse i bassenget! - Men, sier Ole, - alle tisser i bassenget. - Det er mulig det, sier badevakten, - men ikke fra stupebrettet! Her er spørsmål om noe av det vi er mest avhengig av, vann og temperatur: 1. Vet du hvilken kraft som gjør at vannet renner nedover? 2. Og hvem var det som først formulerte loven om denne? 3. Vet du hvordan celsius (C) temperaturskalaen er bygd opp? 4. Og hvem var det som fant på den? 5. Kan du navnet på andre temperaturskalaer? 6. Har du hørt om det absolutte nullpunkt, hva er det? 7. Og hvilken temperaturskala er basert på det? Så litt om fauna og flora: 8. Vet du forresten hva fauna betegner? 9. Og hva med flora? 10. Hvilke av disse er da innen fauna: Rognkall, bregne, sil, tangkvabbe, pil, poppel? 11. Hvem var det som først klassifiserte alle dyre- og plantearter? 12. Og hvem beskrev evolusjonsteorien (dannelse og endring av arter)? Svarene finner du på side 26 Telefonen ringer på lærerrommet og en av lærerne løfter av røret og svarer: - Hallo? - Hallo, er det AS Treforedling? - Ja, hmmm... det kunne man nok si! Det var kanskje ikke så pene vitser om skolen, men nå er det ferie og vi kan koste på oss litt. Mor: - Hvor er karakterboka di? Per: - Jeg lånte den bort til Ole. Mor: - Hvorfor det? Per - Han skulle skremme foreldrene sine. Petter: - Hvilket uttrykk er mest brukt på skolen? Faren: - Vet ikke. Petter: - Riktig! LINDA nr 2/2008 7

8 7 år med Linda En av våre trofaste medarbeidere sier takk for seg i Linda Og hvordan har så det vært å være med i redaksjonen? Jo, det har vært mye jobb og veldig morsomt! Da jeg ble kontaktet av valgkomiteen i 2001 var jeg litt usikker på om jeg hadde lyst til dette, om jeg var egnet til sånt arbeid, om jeg passet inn i redaksjonen og så videre. Men jeg ble enig med meg selv om at dette faktisk virket litt spennende og at det var verdt et forsøk. Det endte med at jeg sa ja til å stille til valg, og valgt det ble jeg altså! Tekst: May Lis Skotheim Foto:? May-Lis har vært med i Linda i mange år. Selv etter at hun flyttet fra borettslaget for ca 2 år siden har hun vært en av bærebjelkene ikke minst ved å stå for layout og oppsett av bladet. Ved at hun stilte seg velvillig til å bidra disse to siste årene har vi heldigvis fått Tone til å forsette med den viktig jobben det er å stå for produksjonen. Vi vet at det har medgåtte mange lange kvelder for å få avisa i stand, og selv om vi andre fra tid til annen har vært noe sene med stoff, har May-Lis holdt ut med oss og fått produktet til trykking. Hun har også vært en flittig bidragsyter med stoff og har spesielt fulgt med på hva som skjer i bydel og nærmiljø. Ikke minst har hennes deltakelse bidratt til at Gullblokka har tilfalt Linda flere ganger. Vi vet at hun kommer til å bli savnet i redaksjonen, men håper, og tror, at hun har fått såpass med følelser for Linda at vi fortsatt kan vente og få en mail fra henne med innlegg i ny og ne. Takk for et utmerket samarbeid! Redaksjonen Nå må det jo også tilføyes at hvis noen sier ja når valgkomiteen spør, er sannsynligheten for å bli valgt meget stor, jeg har et bestemt inntrykk av at de sliter ganske mye med å få folk til å ta på seg tillitsverv. Men det endte altså med at jeg ble medlem av redaksjonen som det første året besto av kun tre medlemmer. Til min store lettelse hadde de to andre god erfaring så jeg fikk god støtte og veiledning, men siden vi var så få ble det ganske mye å gjøre på oss. Jeg startet nok litt forsiktig, det ble ikke så mye skriving i det første nummeret, men det tok heller ikke så lang tid å komme inn i måten å jobbe på og å ha mot til å bare kaste seg uti det. Året etter ble redaksjonen utvidet til fire medlemmer og det lettet litt på oppgavene for den enkelte. Måten redaksjonen jobber sammen på har endret seg en del på de åra jeg har vært med. Til å begynne med hadde vi oftere lange redaksjonsmøter i fellesrommet, der vi diskuterte neste nummers innhold, gikk gjennom stoffet vi hadde, så over bilder for å velge ut hva vi skulle bruke. Den gangen gikk det i papirbilder og redaksjonsmedlemmene stresset nok en del for å få fremkalt alle bildene i tide. Vi brukte også ganske mye tid på å plassere artikler og bilder i forhold til hverandre og en god del tid gikk med til korrekturlesing og diskusjoner rundt hvilket stoff vi skulle ha med og på hvilken måte det skulle presenteres. Dette har etter hvert endret seg ganske mye, redaksjonen kommuniserer nå stort sett via e-post. Det blir gjerne bare ett møte for hver utgave og alle bruker digitale bilder slik at det ikke går med så mye tid til møter og diskusjoner nå. På den andre siden blir jo det sosiale litt borte når vi jobber på denne måten, en ting er at det går med mye tid til møter, men vi hadde også veldig mye moro når vi møttes og det er greit å ha litt diskusjoner for å kunne se saker fra flere sider. Uansett på hvilken måte redaksjonsarbeidet foregår, lærer medlemmene å samarbeide og å respektere andres meninger og synspunkter selv om ikke alle til enhver tid er enige om alt. Tilbake til redaksjonsarbeidet; det er ganske lærerikt i grunnen. Det er ikke bare å sette seg ned å skrive, en må ta kontakt med den eller de man skal skrive om, det være seg privatpersoner, organisasjoner, foreninger, lag, offentlige etater eller lignende. I den prosessen lærer en mennesker, nærmiljø og det offentlige å kjenne på en helt annen måte og det å finne ut hvordan saker og ting foregår og fungerer er en stor fordel enten en skal skrive om det eller bare trenger 8 LINDA nr 2/2008

9 informasjon som privatperson. Jeg hadde tidligere fordelen av å være mye hjemme på dagtid og kunne gå rundt i borettslaget og følge med på hva som foregikk av stort og smått, slik fant jeg mye som kunne få plass i Linda. Det var heller ikke noen ulempe å være samboer med vaktmesteren, han hadde stort sett oversikt over hva som rørte seg i borettslaget og ga beskjed når det var noe som burde skrives om. Og så var det dette med layout da, noen må jo sette sammen bladet og skal vi sette det bort til profesjonelle blir det fort snakk om mye større utgifter, så da Norunn Arnestad sluttet etter 9 år i jobben, skulle jeg prøve meg. Det var et sant mareritt! Jeg har brukt datamaskiner siden 1985, men layoutprogrammet var på engelsk med masse ord og uttrykk jeg ikke hadde peiling på og jeg var helt blank på layout. Jeg tror jeg satt foran skjermen i to hele dager og fikk absolutt ikke til noe som helst og hadde mest lyst til å gi opp hele greia! Men det er nå litt underlig, tar man en pause fra et problem løser det seg ofte når man tar det opp igjen. Aha-opplevelsen kom etter et par dager og da ble ting plutselig mye enklere. Det har vært ganske morsomt å holde på med denne oppgaven, jeg oppdager stadig noe nytt. De siste dagene før deadline er alltid veldig hektiske og vi har ikke alltid greid å få levert bladet til trykking innen fristen, men stort sett har det gått greit. Til tider har mye av stresset bestått i å mase for å få inn alt stoffet før deadline, men dette har bedret seg enormt de siste åra, så nå funker det bra. Vi i redaksjonen har gjennom åra opplevd å få masse positive tilbakemeldinger fra beboerne, det virker som om Linda blir satt stor pris på og mange venter spent på neste nummer og det synes selvfølgelig vi er veldig hyggelig, litt av vitsen med å gjøre en innsats er at den blir satt Det kan bli litt kaotisk rundt meg i innspurten, men artig er det lell! pris på! Fire priser fra OBOS har det også blitt til Linda siden oppstarten. Jeg har hele tiden hatt ønske om at enda flere beboere tok kontakt med oss, både med innlegg til bladet og forslag til artikler eller forbedringer. Et år hadde vi også ei jente på år som skrev artikler for oss og det satte vi stor pris på. Siden redaksjonen med få unntak har bestått av godt voksne mennesker er det interessant å få vite hva barn og ungdommer har av ønsker/synspunkter på livet i Lindebergskogen borettslag, i Alna bydel og ellers livet generelt. Så barn/ungdom i Lindebergskogen borettslag: husk at redaksjonen alltid setter pris på å få innlegg, tegninger og annet stoff, vi kan alltids hjelpe til med korrektur hvis det skulle være ønskelig. Dette gjelder selvfølgelig også for beboere i andre aldersgrupper! Linda har kommet ut i 14 år (neste år er det 15-årsjubileum, og kanskje blir jeg invitert til fest??), jeg har vært med i halvparten av dem, derav 5 år med layout. Siden jeg nå er såpass gammel i tralten, har flyttet fra borettslaget og ikke minst at Tone har tatt over layouten er det på tide å gå ut av redaksjonen. (Hun har for øvrig gitt utrykk for at hun synes redaksjonsarbeidet var overraskende gøy å holde på med i forhold til hvordan hun hadde forventet at det skulle være!) Jeg kommer til å følge litt med Linda allikevel for å se hvordan bladet utvikler seg fremover. Dere la vel merke til hvor flott forrige nummer var? Tone har virkelig dreisen på dette, jeg synes det var riktig delikat og det skal bli spennende å følge Lindas utvikling. Jeg har opplevd redaksjonsarbeidet som lærerikt, utviklende, interessant og morsomt, jeg har i denne tiden også blitt kjent med mange mennesker jeg ellers aldri ville ha møtt, så i det store og hele ser jeg tilbake på denne perioden med stor glede! Tusen takk for meg! LINDA nr 2/2008 9

10 Emilie og familien Jeg stakk innom til Emilie her om dagen for å hilse på. Det er tydelig at tida går. For ikke lenge siden satt hun i barnevogn, og nå fikk jeg høre at hun var 10 og skulle opp i 5. trinn til høsten. Emilie bor i etasjen over oss i 51c sammen med mamma og pappa, kanskje bedre kjent som Ira og Jørn. Ira er den drivende kraft i miljøutvalget, og Jørn er han som alltid deltar, og jobber, når komprimatorbilen kommer og samler søpla vår. Og det som regel han som står i andre enden av motorsaga når det er dugnad og busker og kratt ryddes. Tekst og foto: Terje Lund Jeg sank ned i sofaen og fikk satt i gang pc n for å notere. Riktignok bruker jeg LFT (let-finn-trykk) på tastaturet, men de som har sett handskriften min forstår at det kan være fornuftig med tekniske hjelpemidler. Klokka har akkurat passert 20:00 og Jørn har ikke kommet hjem enda, men ringer rett etter og sier han er i kjømda. Jeg har kjent Ira siden vi flytta inn i borettslaget da det var nytt i 1976, og hun bekrefter at de da bodde i en toroms i 51 a med daværende samboer og Øystein som kom i 77. Etter som familien vokste blei det behov for mer plass, og de flytta til rekkehus i til jul i Deretter kom tvillingene Stian og Jonas. Ira og gutta flytta så til 51 c i Da var det fire tvillingpar i samme oppgangen. Det blei ganske fullt i bua med barnevogner og sykler. I dag bor altså Ira, Jørn og Emilie sammen med et par katter. Gutta har flytta ut, og det har kommet flere barnebarn. Litt bakgrunn. Vi må høre hva den aktive dama har bedrevet før hun kom til Lindeberg. Jeg har vel kanskje hørt noe av dette før, men her er det ikke snakk om noe A4 oppvekst. Ira kom til verden i Tromsø. Siden pappa jobba i utenrikstjenesten blei det mye reising. 8 måneder gammel gikk turen til London, og etter noe tid her blei det langtur til de Vest Indiske øyer. Hun husker nok ikke så mange detaljer herfra, men vet at det var mye reising rundt i Sør og Mellom Amerika. Hun husker kanskje ikke, men vet at de f. eks var i Rio de Janeiro. De hadde hushjelp som bl.a. passa på Ira innimellom. Ira gikk i barnehage der språket var engelsk, og det er kanskje ikke så underlig at dette var favorittfaget på skolen. Som 5 åring bar det tilbake til Tromsø hvor hun bodde til hun som 18-åring flytta til Oslo og Carl Berners plass. 10 LINDA nr 2/2008

11 Etter hvert kommer Jørn fra jobb, han jobber i Viking redningstjeneste, får seg litt mat og finner fram en forfriskning. Jeg venter til han har fått ned den første matbiten før jeg fyrer løs. Jørn er Oppsalgutt og har ei fortid som korpsmusikant. Han har akkurat begynt på heltid i jobben i Viking som han ei tid har hatt i tillegg til jobb i ISS. Ellers har han blant annet drevet i vaktmestertjenester, noe vi også har nytt godt av i borettslaget der han har fungert som hjelpevaktmester. Han har, som en forstår, ikke store fridtidsproblemer, men får i tillegg tid til å være med i heimevernet. Det var kanskje ikke så dumt siden det var da han lånte leilighet gjennom heimevernet at han traff Ira. Han hadde også et tidligere forhold og har en sønn på 19 år. Vi kommer inn på hans aktiviteter i borettslaget. Han nevner fort problemet med alt som IKKE skal kastes i komprimatorbilen når den kommer. Folk setter ut alt mulig både av elektriske artikler og annet miljøavfall som maling og lignende. Dette skal leveres på steder der de tar imot slikt spesialavfall og behandler det forsvarlig. Jørn er oppgitt over at så mange ser ut til å ikke bry seg om det, og at de som gjør jobben med å lempe i bilen begynner å bli ganske lei av å behandle søpla til andre som bryr seg så lite. Han minner også om at det finnes tilhenger til utlån i borettslaget. Når vi snakker om slikt kan jeg ikke dy meg for å nevne alt det som settes ut ved papirkonteiner n som ikke har noe med papir å gjøre. Ira s aktive liv i nærmiljøet begynte med FAU da eldstemann begynte på skolen. Det blei et sammenhengende engasjement ettersom tvillingene fulgte snart etter. I første omgang var det 9 år med gutta før det etter en pause nå har blitt 4 til med Emilie. Ved siden av har Ira vært med på det meste i borettslaget, i styret, blokktillitsvalgt, og nå for tida leder i miljøutvalget. Jeg spør om hun har mange fritidsaktiviteter, men forstår at den fritida brukes i nærmiljøet med husleielotteri, utleie av fellesrom og tiltak for store og små i borettslaget. Det har vært sommerfester, mat- og kulturarrangementer, julegrantenning, juleverksted og juletrefest for å nevne noe. Hun påstår at hun også får litt tid til å gå på jobben innimellom der hun driver med leasing av biler. Deltakelse blant beboerne i aktiviteter og verv synes hun er svært labert for tida. Det savnes f. eks at en involver seg mer og bidrar mer på f. eks dugnader. Det er behov for engasjement i nærmiljøet som skaper samhold, trivsel, hygge og ikke minst gode oppvekstforhold for barn og unge. Da det f. eks. var møte vedr. rusmisbruk på skolen nylig, møtte ca 10 av over 800 foreldre, og på infomøte om skoleombyggingen var det ikke stort større oppmøte. Ira er nok kanskje mer en gjennomsnittlig engasjert, men noe mer deltakelse synes hun det må være. Liten deltakelse på de arrangementene som miljøutvalget lager til gjør også at det ikke er særlig givende å stele med slikt. Møt opp og vær aktiv er Ira s oppfordring. Når vi viser interesse skapes godt miljø og sporer flere til å delta og bidra. Emilie har hele tida fulgt nøye med på hva mor og far har fortalt. Jeg begynner å spørre henne om hva hun driver med og interesserer seg for. Hun finner fram fotoalbum med bilder fra fødselen og framover i oppveksten. Det er tydelig at det var ei etterlengta jente som kom med bare gutter i familien fra før. Ira forteller at hun ikke trodde noe på at det var ei jente før hun fikk henne i armene og fikk sjekka sjøl. Fotografiene viser at her er det ikke mange hendelser som ikke er dokumentert. Emilie skal altså begynne i 5. til høsten. Hun trives på skolen og forteller at hun liker norsk og språk, men at også matte noen ganger er morsomt. Geometri og brøkregning synes hun er ok. Det høres ut som det meste faller i smak og da er det vel tegn på at skolearbeidet går greit. Tidligere var hun med i skolekoret, men har gitt seg med det og driver nå med dansing i danseklubben Studio 1 på Lørenskog. Der er det freestyle dansing som gjelder. Ellers blir det en del fotballspilling på skolen sammen med gutta. Jeg våger meg på et spørsmål om kjæreste. Hun rødmer litt og vil ikke prate noe om det. Det er aktiviteter på gang igjen. Ira skal ut å selge husleielodd og jeg takker for praten og smyger meg ut døra så ikke katten stikker seg av. LINDA nr 2/

12 Informasjon fra Miljøutvalget: Tekst: Ira Elvebakk Husleielotteriet Vi tar en pause med lotteriet i sommermånedene og vil være tilbake med friskt mot i september. Vinnere første halvår: Januar: Tørring, 51b Februar: Lee, 77f Mars: Bodin 51c April: Støldal 51c Mai: Iqbal 57c Fellesrommet Lill Øistad overtar utleie av fellsrommet f.o.m. juni 2008 og treffes på tlf.: Ved utleie av fellesrommet skal leietaker selv ta med søppel til conteiner som står på parkeringsplassen ved enden av nr. 43. Nøkkel til container finnes sammen med nøklene til fellesrommet. Vi ønsker å rette en stor takk til Valentino Robinson og Vigdis Kornstad Hansen som gir seg i miljøutvalget etter henholdsvis 4 og 2 år. Takk for innsatsen. Vaktmestrene Stig Lasse og Kåre har gjort en kjempeinnsats for borettslaget, og det har vel aldri sett så bra ut som det gjør nå Tusen takk. Det vil bli satt opp søppelkasser på lekeplassene, og vi oppfordrer alle til å benytte seg av disse. Lær barna at det er der søpla skal kastes.ikke på bakken. Miljøutvalget ønsker alle beboere i Lindebergskogen borettslag EN RIKTIG GOD SOMMER. Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Styret Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 1. (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 2. Adresse: Lindebergv. nr. 12 LINDA nr 2/2008

13 Alna eldreråd Tekst: Lis Pedersen Foto: kommer!! er et partipolitisk uavhengig rådgivende utvalg for Bydelen med oppgaver i alle saker som angår eldre i bydelen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å opprette eldreråd. I kommuner som har desentralisert sin forvaltning til bydelsutvalg, skal hver bydel ha et eldreutvalg. I tillegg skal det opprettes et sentralt eldreråd, som er et rådgivende organ for byråd og bystyre i saker som angår levekår for eldre i Oslo kommune. Eldrerådet får rapporter fra tilsynsutvalgene i institusjonene i bydelen og kan da gå inn og stille spørsmål om noe har skjedd eller vil skje og kan da følge opp. Det behandler ikke enkeltsaker, da det er et rådgivende utvalg for bydelen. Men det kan ta initiativ til saker, for eksempel undersøke hvor det er vanskelig å komme frem for eldre, og gjøre noe med det. Rådet gjennomgår også økonomiog budsjettplaner og kan gi innspill. Dette gjelder også for seniorsentrene som kan bli flinkere til å informere om seg selv. Rådet kan uttale seg om saker som gjelder blant annet sektorplaner, tiltak og planer i sosialog helsesektoren, regulerings- og samferdselssaker, kommunikasjonsplaner og kulturtilbud. For tiden jobber eldrerådet med å påse at de eldre får et verdig tilbud i forbindelse med boforhold, enten i egen bolig eller i institusjon, og at de får nødvendig hjelp og støtte fra hjemmehjelp eller hjemmesykepleie så de kan bli boende i deres hjem så lenge de ønsker det. De ser også til at de som har behov for det, får en sykehjemsplass. Eldrerådet har som mål blant annet å få utvidet ordningen med TT-kjøring for eldre over 67 år og at de eldre får tilbud om fritidsaktiviteter som passer for den enkelte. De arbeider også for at nåværende seniorsentre beholdes og videreutvikles. Dette eldrerådet ble konstituert 1. desember 2007 for perioden Det har 4 åpne møter med diskusjoner per halvår og avholder møter med de forskjellige instanser slik at de er godt informerte. Eldrerådet består av 7 medlemmer, hvorav to er politisk oppnevnt og 5 representanter kommer fra forskjellige pensjonistforeninger. Disse foreninger gir forslag til kandidater blant alderspensjonister fra 67 år og eldre, og bydelsutvalget oppnevner da 5 medlemmer fra forslagene. Rådet konstituerer seg selv, dvs de velger leder og nestleder. I denne perioden er det 2 medlemmer og 1 vara fra vårt borettslag, nemlig Kjell, Wanda og Anne-Britt. Gro Nordås som er sekretær i bydelsadministrasjonen, hjelper med praktiske ting etter anmodning. Og det er en stor hjelp. Leder er Kari Fagernæs Pedersen (AP) som representerer bydelsutvalget med vara Marit Brynhildsen. Gerd Gårder er nestleder og representerer Fagerholt pensjonistforening med Gunvor Kristoffersen som vara. Einar Lonstad representerer Ellingsrud pensjonistforening med vara Berit Vaage. Wanda Fransrud representerer Furuset pensjonistforening med vara Anne-Britt Berg. Frank Garsegg representerer Hellerud pensjonistforening med vara Bildet til denne saken har kommet i dag, men jeg har det på jobb. Knut Nordahl. Olav Gotteberg representerer Tveitatreffen med vara Magnhild Bøye Olsen og Kjell Aksum (SV) representerer bydelsutvalget med Roar Clausen som vara. De fortjener alle å bli nevnt. Med Kari som leder har medlemmene fått en leder som er åpen og inkluderende. Hun hører og ser alle medlemmene og det er veldig motiverende sier de styremedlemmene som jeg møtte en tidlig maidag. Styremedlemmene får en godtgjørelse per møte, og varamedlemmene får hvis det er forfall og de må stille opp. Stort sett møter de allikevel alltid opp, men det er uten godtgjørelse. De utfører en viktig jobb! I tillegg bør nevnes at så vel Anne- Britt, Wanda, Kjell som Ruth Danielsrud, Gudrun Sikora og Elsa Hansen fra borettslaget er aktive tillitsvalgte i Furuset pensjonistforening. Eldrerådet ønsker å bli mer aktive og de tar gjerne imot henvendelser som på generell måte kan komme så mange som mulig til gode. Høstens møtedager er 1.9., 6.10., og kl Det er en åpen halvtime før møtet fra 1400 til Der kan du møte opp og komme med spørsmål eller synspunkter. Møtested er????? Wanda ville ha med dette, men hvor i artikkelen?: Furuset pensjonistforening, kjøkkenkomiteen Elsa Hansen og Kari Breituft. LINDA nr 2/

14 Disse dristige menn i de bittesmå fly - og noen damer Stadig vekk ser vi fly over Lindeberg. De store flyene vet vi skal til Gardermoen. Det er ganske mange småfly også, i alle slags fasonger egentlig, men vi tenker kanskje mindre på hvor de skal hen. Crême de la crême - Mustang Tekst og foto: Alf Martin Hanssen Da Fornebu ble nedlagt ble småflyene i Oslo henvist til Kjeller, en liten stor-flyplass rett ved Lillestrøm. Ikke bare har de vanlige småfly der. De har mange veteranfly også. På 17. mai og andre spesielle dager ser vi ofte tre ærverdige todekkere fly i formasjon over Groruddalen. Og når det er krigsjubileer kan både to og tre enmotors jagerfly fra krigens dager boltre seg ganske energisk over oss. I tillegg har Forsvaret vedlikehold av både jagerflyet F16 og transportflyet Herkules på Kjeller. Dem ser og hører ikke vi noe til hos oss, men det gjør de garantert på Lillestrøm. Kjeller er med andre ord et ganske spennende sted. På Internett fant jeg en imponerende liste over hvem som holder til der: Kjeller Aero Senter Nedre Romerike Flyklubb Oslo Flyklubb Kjeller flyhistoriske forening Søndag 25. mai skulle det arrangeres flydag der. Jeg bestemte meg for å benytte anledningen og finne ut mer. På lørdag var det grått og trist med lave tåkeskyer og regn. Det ville vært en nedtur å ha flystevne den dagen. Men søndagen opprant med sol og stort sett blå himmel, kjølig som årets maimorgener var, men ellers aldeles nydelig. Iflg. informasjonen skulle flystevnet åpne kl. 10. Jeg ønsket å være ute i god tid og satte meg på sykkelen rundt halv 9. Over Karihaugen, forbi Sentralsykehuset og igjennom Strømmen og Lillestrøm hadde jeg veien helt for meg selv. Når du svinger til venstre etter å ha kjørt igjennom Lillestrøm møter du et lyskryss, ikke for kryssende biler eller tog, men for kryssende fly. F-16 og andre litt tyngre fly kan både lande og ta av på Kjeller, men da bruker de all den rullebane de har. Noe lignende har jeg bare sett ett annet sted, i Polen rett etter Murens fall, hvor det fortsatt lå en russisk jagerflybase. Rullebanen der var tvers over hovedveien. De hadde ikke bare lysregulering, men også en bunker du skulle gå ned i når flyene kom. Program kr. 30, ørepropper kr. 10. Iflg. programmet begynte det å skje noe kl. 12 og man holdt på til kl. 18, så jeg VAR ute i god tid. Til å 14 LINDA nr 2/2008

15 Tiger Moth todekker De tre Tiger Moth ene som flyr i formasjon. begynne med var det flest slike mennesker som hadde noe med selve stevnet å gjøre, hyggelige mennesker hvor alle så ut til å kjenne alle. Innover mot rullebanen ligger mange små hus av typer hangar, verksted, kontorbygg, små trehus og - for anledningen - noen telt. På en dag som dette kommer alle slags andre foreninger og grupper i tillegg til dem på nettet, blant dem: Venneforeningen Kjeller Aerodrome Veteranflygruppa Starfighterens venner Leirsund modellflyklubb, med daglignavnet Crash and Carry. Og så var det mange, mange fly. Det første jeg så var en de Havilland Vampire jetjager fra rett etter krigen, og litt lenger framme én til. Da jeg var liten og var syk og ønsket meg noe til trøst på senga fikk jeg en gang en Vampire på stang. Jeg tror det var sukkerkuler inni, så det med Kinderegg er ikke noe revolusjonerende nytt. Der sto de på rekke og rad, de tre de Havilland Tiger Moth todekkerne som flyr i formasjon, og to North American T-6 Harvard, enmotors krigsfly fra annen verdenskrig. Pluss moderne småfly i diverse fasonger. Og en ekte F 16 som skulle ut og brøle senere på ettermiddagen. Dette er stedet for menn i tøffe kjeledresser. Dette er så langt fra grilldress som du kan komme. Iført grå kjeledress med tøffe emblemer og mørke solbriller kan du greit og enkelt be skarve motorsykkelgutter dra hjem og legge seg. En av de tøffe gutta er myk mann på innsiden og leder med forsiktig hånd sine søte småjenter inn bak stengselen. Selv går jeg rundt i sykkeldrakt med et antall mer eller mindre overlappende lag slik at totalinntrykket blir noe sånt som en pingvin langt hjemmefra, men også pingviner er i grunnen ålreite dyr. Og så mustangen. Dette er kremen av et propellfly, et amerikansk jagerfly som bidro sterkt til seier i luftslaget over Europa da det fikk engelsk Merlin motor fra Rolls Royce. En av Mustang-gutta hadde ankommet i en matchende Ford Mustang. Det strømmer på med folk etter hvert. Her er det mange ekte flyentusiaster. De har alltid med seg campingstol, for det blir mange timer å vente. Kjennere er tidlig ute og setter seg behagelig til rette i første rad. Blant tilskuerne er det også mange damer. Bak solbrillene og i de tøffe kjeledressene kan det nok også gjemme seg én og annen dame, men så veldig mange tror jeg ikke det er. På listen over kontaktpersoner til flydagen så jeg ni navn, alle menn. En energisk ung mann i grå kjeledress og solbriller er speaker. Han vet hva som er historisk interessant ved hvert fly, at det er et originalt fly fra der og der, og at det andre der også er originalt og av den typen de brukte i Little Norway under krigen, men at akkurat det eksemplaret aldri var i Little Norway, selv om det nå er malt i Little Norway-farger. Og det modellflyet der er en eksakt kopi av F 16, med ekte jetmotor og det hele. Ser dere bak der, der lyser etterbrenneren, men på akkurat LINDA nr 2/

16 denne modellen kommer lyset fra en moderne LED lyskilde - veldig miljøvennlig - men det finnes ande modeller som har ekte etterbrenner. Stevnegeneralen heter Helge Storflor og er en energisk yngre mann som jeg får lokalisert i klubbhuset til Nedre Romerike Flyklubb. I øyeblikket har han øyensynlig instruert og delegert det meste ferdig. Dersom noe går galt - og her er det MYE som kan gå galt - ser han ut til å være typen som ser like rolig ut uansett hva som skjer oppe på himmelen og nede på jorden. Ved foten av en nesten flyvedyktig Lockheed 104 har Starfighterens venner benket seg med opplysningsmateriell. Ved siden av står en godt voksen mann i matchende kjeledress, caps og solbriller og kjenner absolutt alle som vet noe om Starfighter. Dette var Jagerflyet med stor J i Norge den gang jeg vokste opp. Når den tok av fra Bodø flyplass - og det gjorde den hele tiden - skalv byen. Jeg mener å huske at én av dem krasjet i fjellveggen på Steigen. Ja, mannen i kjeledress fløy Starfighter og var der. Det var ikke én som krasjet, det var to. Starfighteren var minst like rask som dagens jagerfly, men primitiv i sammenligning når det gjelder elektronikk. Den gangen så man rett fram. Nå ser flyveren hele bildet, hele horisonten rundt på én gang. På Steigen var det rett og slett feilnavigering. Jeg trykker hånden til en ekte Starfighter-veteran og vet i grunnen ikke hva mer jeg skal si. Alle flyene jeg hittil har sett er i grunnen ganske små. Dagens første høydepunkt er besøk fra Torp, en ekte, meget flygedyktig Douglas DC-3 Dakota. Dette var ett av de første virkelige passasjerflyene fra før krigen med plass til 21, senere den store arbeidshesten på alle arenaer fra jungelkrig under andre verdenskrig til luftbru til Berlin under den kaldeste krigen. Sølvfarget og skinnende kommer den først i en stor bue rund oss, så inn for landing Vampire over der trafikklyset står. De to store, saktegående stempelmotorene gir fra seg en dyp, drønnende lyd som bare lar seg sammenligne med NSBs tidligere NoHab Di-3 diesellokomotiv. Som nevnt tidligere skulle jeg bli lokomotivfører da jeg var fem, og ikke flyver. Dakota en kommer langsomt taxende inn mens sola reflekteres skimrende i de roterende propellene, omtrent som stjernene i det tryllestaven sier Pling! på Disneys tegnefilmer. Over høytaleren blir publikum innbudt på flytur over Oslo med Dakota en, én runde koster 500 kroner, eller tandemhopp i fallskjerm fra helikopter - ennå noen ledige plasser! Fallskjerm tror jeg kostet litt mer. Og Dakota-klubben på Torp bruker naturligvis fritiden til å fly - fra flystevne til flystevne. Det er fortsatt ledige plasser til årets begivenhet, stort flystevne i Bodø. Dakota en bruker da fire timer hver vei, inklusive bensinfylling på Trondheim lufthavn, Værnes. Det der fikk jeg faktisk lyst til. Rundt omkring stekes det vafler og hamburgere i diverse hangarer. Jeg kom før klokka ti, så når klokka har passert to har jeg for så vidt både sett og spist nok. Jeg sykler hjem i retning Olavsgård. Da er gang- og sykkelveien langs med flyplassen stinn med folk, voksne, barn, fami- lier, folk i alle aldre, og alle beveger seg i samme retning, inn mot inngangen. På vei bortover mot Olavsgård ser jeg de tre Tiger Moth ene forsvinne nordover. Etter Gjelleråsen og Alnabru gjenstår bare bakkene hjem. Da kommer Dakota en på første betalingsrunde i lav høyde over blokkene på Trosterud og deretter over Lindeberg. De store stempelmotorene drønner dypt. Fem hundre kroner turen, tenker jeg. Ville kanskje ikke vært så dumt. Noe å tenke på en annen gang. To ganger til kom Dakota en, med omtrent en times mellomrom. Jon Bekkevold mailer meg tilbake fra flydagen og forteller at de har hatt noe sånt som mennesker innom.. Og i 2012 er Kjeller flyplass 100 år. DA skal det bli fest. Jeg tviler ikke. På jobben et par dager senere, i heisen, ser en av mine kvinnelige kolleger helt selvlysende ut. Hun bare MÅ fortelle. Hun har nettopp gjort sitt aller første tandemhopp i fallskjerm. - Hvor? - På Rena. Det var det flotteste hun hadde opplevd. Men det kommer JEG helt sikkert ikke til å gjøre selv. 16 LINDA nr 2/2008

17 Våravslutning med Formiddagstreffen Første halvår nærmer seg slutten og vi har avsluttet med stil. 5 glade gutter og 24 jenter i sin beste alder bar vært på tur til Dalsland i Sverige sammen med medlemmer fra Søndre Lindeberg. Tekst: Wanda Fransrud Foto: Bente Lund Avreise fra Lindeberg kl mot Enebakkveien, Mjær og Spydeberg. Første stopp var kafé Solstrand ved Øymarksjøen. Her stod frokostbordet klart for mange sultne munner. Det smakte godt da flere ikke hadde fått i seg frokost før avreise. Mette, fornøyde og med godt humør reiste vi videre forbi Järnsjöen, Sandaholm, Svaneholm og inn i Dalsland. Dette er Sveriges minste og mest vannrike landsdel. Mye deilig natur å hvile øynene på. Dalslands hovedstad Åmål er en nydelig liten by med vakre hus, og en flott kanal som slynget seg gjennom by en. Her ruslet vi rundt i to timer og koste oss i sola med svenske søte jordbær og is. Siesta n er over og vi skal dra videre. Litt handel hadde det også blitt. Det klukket i flasker med diverse fagert vann da vi entret bussen igjen. Kanaler og sluser fø1ger oss helt frem til Håverud ved Upperudsjøen. Her skal vi spise middag i Lee kafé v/håverudfossen. En bygning som tidligere var papirfabrikk, men nå ombygd til et deilig spisested. Alt har en ende også et godt måltid. En rusletur langs slusene ble det også tid til. Vakkert og frodig overall. Vi skal videre mot Töckfors for å handle. Men først tar vi ferden over Brudefjellet som har fatt sitt navn etter et gammelt sagn, ikke bare ett men to versjoner finnes: 1. En rikmannssønn giftet seg med en fattigjente. Noe hans foreldre ikke var fornøyd med. De ventet på toppen av fjellet og drepte jenta. Gutten ble enkemann før deres liv var begynt. 2. Et nygift par på vei over fjellet startet en krangel da de nådde toppen. Gutten var illsint og drepte sin unge brud. Begge sagn er like sørgelige, men sanne? Hvem vet? Vakkert var det der. Veien var fredet og derfor var den både smal og svingete. Enkelte steder sa bratt at det ikke var lov a kjøre bil med campingvogn. Over brua nede i dalen var det millimeters klaring til rekkverket. Men over kom vi. Vi passerer Bengtsfors og kjører langs Silensjøen frem til Töckfors. Her skal det handles, denne gang er det mat. Vi fikk tre kvarter sa her var det mange raske føtter å se. Alle på plass i bussen med mer i bagasjen enn vi startet med. Så nå blir det fulle frysere igjen. Litt mer slitne, men med godt humør var vi på vei hjem over Mysen og Askim. Etter 11 timer er vi tilbake til utgangspunktet, Lindeberg. Etter mange fine møter hittil i år var dette en flott avslutning. Vi i Formiddagstreffen ønsker alle en god sommer og sier vel møtt til høstens første møte, 2. september. Hilsen Anne-Britt, Cindy, Ruth, Bente og Wanda. LINDA nr 2/

18 Dugnad! Dugnaden er et sikkert vårtegn år etter år. Vår nye vaktmester Jarle, hadde imidlertid gjort en kjempeinnsats etter at vinteren slapp taket. Ikke bare hadde han feiet gatene, men også plener/ skråninger var raket og søppel plukker han jo hele tiden! Absolutt ikke negativt, men det var flere som spurte seg hva som skulle gjøres på dugnaden i år. Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Da Lindas utsendte var kommet hjem fra jobb, en time etter at dugnaden startet, var allerede noen ferdige med dugnadsarbeidet og gått inn. Søppelsekkene som stod igjen var ikke lenger så store og tunge av grus som tidligere år og vaktmesteren fortalte meg at det meste av det som skulle kjøres bort var hageavfall. Jeg tok meg en runde rundt i borettslaget for å fange noen av de innsatsvillige med kameralinsen. Ikke alle ville la seg avbilde, men en ting er i hvert fall sikkert, ingen sure beboere var å treffe! Små og store smilte om kapp. Kanskje var det ikke så gæli at det meste var gjort før denne dagen, da kunne vi kombinere dugnadsarbeidet med hyggelige samtaler med naboer i stedet for flere timers arbeid! 18 LINDA nr 2/2008

19 LINDA nr 2/

20 Fra venstre: Shazadi Bibi, Liv Slettevold og Attayah Ashraf er noen av de som gjerne hjelper deg når du kommer innom Lindeberg Apotek. Lindeberg Apotek het opprinnelig Furuset apotek og flyttet inn der Nebb og poter ligger i dag den 11. juni Det var et velkomment tilskudd til senterets utvalg av butikker. Så ble de nåværende lokaler ledige og apoteket flyttet inn 22. april Tekst: Lis Pedersen Foto: Tone Sundsdal Hansen De fleste apoteker tilhører en eller annen kjede, men vårt apotek er et frittstående apotek. Apotekeren kan selv bestemme utvalget. Det har et annet og bredere vareutvalg som er tilpasset den lokale etterspørsel. Det betyr at du kan spørre om varer som du ønsker at ditt apotek skal ha, og det gjør en del kunder. Apotekeren er veldig lydhør og vil gjerne ha at kundene spør. Det har blant annet resultert i Kloster urteteer, en kolleksjon av snop uten sukker for diabetikere og midler for munntørrhet som man kan få etter medisinbruk. Apoteket holder til i store og hyggelige lokaler og har en fin betjening med folk som blant annet behersker urdu. Apotekeren er Liv Slettevold. En spennende dame med en kompetanse som vel få apotekere i landet kan matche. Hun ble utnevnt til apoteker i november 2000 og overtok daværende Furuset apotek 1. desember samme år. Hun både eier og driver Lindeberg apotek. For å bli apoteker må du ha en mastergrad i farmasi fra universitetet og det tar ca 5-6 år. Så må du minimum drive praksis i 2 år og da kan man søke driftskonsesjon for å drive et apotek. I dag er drift- og eierkonsesjon ofte delt, slik at kjedene har eierkonsesjonen og apotekeren driftkonsesjonen. På Lindeberg har apotekeren begge deler. Og det gir store muligheter. Risikoen er naturligvis størst i den perioden hvor en kundekrets skal bygges opp, men er du en faglig dyktig og lydhør person så skulle det gå greit. Liv Slettevold har en allsidig bakgrunn. Hun har arbeidet i legemiddelindustrien med forskning og utvikling. Med utvikling av dokumentasjon av nye legemidler, dvs kliniske studier på mennesker som har den relevante sykdommen som det nye legemidlet beregnes for. Alt fra å utvikle prosjektet, gjennomføre det og publisere det. Hun har arbeidet mange år i Statens legemiddelverk, især med oversikt av bivirkninger, på nasjonalt og internasjonalt nivå. Hun har deltatt på kongresser i regi av WHO (World Health Organization); i dag holdes kongressene i regi av EU. Alle land er pålagt å ha en rapportering av bivirkninger fra landets leger. Det er med års mellomrom gjennomgang av produkter for å se hva det eventuelt har vært av bivirkninger. Som følge av det kan produkter trekkes tilbake eller bruksområdet kan begrenses. Mot å vise denne slippen får du 10 % på handelsvarer og reseptfrie legemidler ved Lindeberg apotek. Gjelder én gang og må benyttes innen 1. august Klipp ut eller ta med Linda. Ved kjøp får du et stempel som viser at du har benyttet slippen. 20 LINDA nr 2/2008

21 Hun har også arbeidet mange år som sykehusfarmasøyt. Det er noe annerledes enn farmasøyt på et apotek fordi produkter og tjenester er innrettet etter sykehusets behov. Dessuten har hun en mastergrad fra BI (Bedriftsøkonomisk institutt) i Master of Management. Så du forstår at hun har en usedvanlig stor all- round viten innen sitt fag. Hun er reflektert og ganske interessant å snakke med, hvis du har spørsmål. Alle får svar. Ingen spørsmål er for små eller dumme. På apoteket arbeider flere faggrupper. Her er det 3 personer på heltid og 7-8 på deltid. Farmasøytene har utdannelse fra Høyskolen på Bislett og de har rett til på egen hånd å ekspedere resepter. De tilbereder eller lager også medisiner på apotekets laboratorium. Apotekteknikeren har utdannelse fra Teknisk fagskole. De kan ikke behandle resepter på egen hånd. De kan tilberede eller lage medisiner og ekspedere resepter, men resultatet kontrolleres av en farmasøyt før kunden får sine varer. Så er det studenter innen farmasi og teknikk. De er på opplæring og deres arbeid kontrolleres også av farmasøyter. De bærer et synlig skilt på seg Student. Lindeberg apotek er et opplæringsapotek. Det krever et kompetent personale som kan undervise. Det er morsomt, inspirerende og arbeidskrevende å ha studenter, sier Liv Slettevold. Apoteket betjener kunder i nærmiljøet med produkter og tjenester. Spesielt for vårt apotek er bestillingsservicen, dvs du kan bestille varer som ikke står i hyllene. Det gjelder især homeopati, naturprodukter, kremer og salver. Dessuten mange økologiske produkter til babyer og barn. Det gjelder kroppspleieprodukter og rene naturprodukter som f. eks dr. Hauschka- og Weledaprodukter. Apotekeren er interessert i alternativ eller komplementær medisin, behandling og produkter og er interessert i å gi også dette tilbud til sine kunder. Hun sier at én av utfordringene er å tilpasse informasjon om moderne medisin til mennesker med en annen kulturell og språklig bakgrunn. Dette gjelder blant annet diabetes. Betjeningen må forsøke å forstå kunden og gi det beste tilbud ut fra situasjonen. Blant de ansatte er det i dag flere som behersker urdu. I tidens løp har ansatte behersket opp til 10 forskjellige språk. Apoteket har tidligere arrangert temadager på skolen om Kvinner og kvinnehelse (spesielt om overgangsalderen). Man tilbyr grupper og foreninger å komme og informere. Det kan være om vitaminer og mineraler, allergi, barn og barnepleie, hud, ernæring, medisiner hos eldre osv. Apoteket selger også veterinærmedisin og har etter hvert et stort utvalg som dekker de mest vanlige medisiner for hund, katt og andre husdyr. I den forbindelse minner apotekeren om mark-kur for hund og katt. Flåttmidler fås bare på resept. Vi forventer at medisin til oss mennesker er en del av det norske helsevesen. Det er dyrenes medisin ikke, men vi betaler hva det koster for dyrene er stort sett en del av familien. Apotekeren synes det er hyggelig med veterinærmedisin for det er mange dyr i borettslaget, og de vil hun også gjerne gi god service. Liv Slettevold privat er skilt og har to voksne barn, og to barnebarn som opptar en del av hennes tid. Hun er Sommeren er her med forhåpentligvis mye sol, husk solvettreglene! glad i hagestell, har i alle fall lysegrønne fingre, sier hun, og nyter de fine hagene rundt omkring i borettslaget. Så er hun glad i fotografering og ønsker å få tid til å fotografere det store, smukke japanske kirsebærtreet rett ved apoteket, før det avblom- I reisehyllen finner du blant annet små og praktiske utgaver av diverse tuber og flasker som inneholder nok til reisen. LINDA nr 2/