Planprogram. Kommunedelplan samferdsel

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan samferdsel Bodø kommune Strategisk samferdsel i Bodø Side 1 av 14 sider

2 Innhold Innhold Innledning... 3 Hva er en samferdselsplan... 5 Rammer for planarbeidet... 5 Lovhjemmel... 5 Samferdselsplanen i kommunens plan og styringssystem... 5 Planprogrammet... 6 Nasjonale, regionale og kommunale føringer Nasjonale forventninger... 7 Regionale føringer... 8 Arealpolitikk i Nordland... 8 Nasjonal- og regional transportplan... 9 Kommunale forventninger Kommunalt planverk Organisering Medvirkning Fremdriftsplan Avslutning Side 2 av 14 sider

3 Innledning Gjennom utarbeidelsen av en kommunedelplan for samferdsel (samferdselsplanen) tar Bodø kommune første steg mot en helhetlig samferdselspolitikk der strategier, ressursbruk, etats- og fagplaner samordnes i et felles løft til beste for Bodøsamfunnet og regionen. Den ble det vedtatt i Komite for plan, næring og miljø at det utarbeides en «Hovedplan for samferdsel». Denne planen skal være et overordnet styringsdokument for planlegging av samferdselsløsninger. Gatebruksplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. inngår som temaplaner i «Hovedplan samferdsel». Samfunnskontoret får ansvar for utarbeidelse av planen. Videre vedtok Bystyret (S14/96) at en ny "Hovedplan samferdsel" blir førende for arealplanlegging. Bodø kommune står foran store utfordringer på samferdselssiden de kommende år. Bodø flystasjon, engang vår stolthet og identitet, forlater Bodø etter mer enn femti års drift. Samtidig har byen vokst seg stor og har behov for nye sentrumsnære arealer. Bodø har nådd innbyggere og har som mål å bli enda større. Et voksende næringsliv med internasjonalt tilsnitt er avhengig av god kommunikasjon, både til destinasjoner i Norge og utlandet. Samtidig stiller nasjonale og regionale retningslinjer forventninger til hvordan vi skal innrette oss. Regjeringen sier i Sunnvollerklæringen at god infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn, og regjeringen vil gjøre dette til en konkurransefordel for nasjonen. Næringslivet må få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig frem til markedene til en lav kostnad. Regjeringens overordnede mål innen samferdsel er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målet i Klimameldingen og NTP om at persontransportveksten i de største byområdene skal ta med kollektivtransport, sykling og gåing, bør også være førende for Bodø kommune. Samferdselsplanen skal i tillegg til å innfri de nasjonale og regionale forventninger også fremme kommunens visjon og mål, beskrevet i Strategisk samfunnsdel 1 vedtatt av Bodø bystyre Bodø kommune har som visjon at Bodø i 2030 skal være en attraktiv hovedstad i nord. Videre har kommunen følgende hovedmål: - Antall innbyggere Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet - Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. 1 muneplan%20og%20samfunnsdel/bilder/kommplan%20end%20lq.pdf Side 3 av 14 sider

4 Figur 1, Samferdselsplanen i et nasjonalt og regionalt perspektiv Samferdselsplanen skal, i tillegg til å reflektere føringer i Bodø kommunes strategiske samfunnsdel, følge opp nasjonale og regionale føringer for samferdsel, miljø og trafikksikkerhet. Planens hovedmål: Ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport, skal Bodøs transportinfrastruktur og tilbud videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i. Planen skal dessuten ha følgende delmål: Sikre god framkommelighet og reduserte avstandskostnader, og dermed legge til rette for regional utvikling Oppfylle nasjonale mål på miljøområdet ved reduserte utslipp m.m. Bedre trafikksikkerheten for alle trafikanter Sikre universell utforming i kommunens transportsystem Inneholde en komplett samferdselsstrategi for Bodø kommune inkludert delelementer fra alle samferdselsfaglige områder som for eksempel gatebruksplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. Kartlegge etterslep og utfordringer knyttet til infrastruktur på kommunens veinett og transportfunksjon. Være førende for Bodø kommunes arealdel Samferdselsplanen skal samhandle med enkelte, og være førende for andre, av kommunens fagplaner. Sammen skal målene bidra til en temaplan for samferdsel som et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon. Side 4 av 14 sider

5 Hva er en samferdselsplan I følge «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging», utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal planlegging av arealbruk og transportsystem fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Videre skal planleggingen bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, og med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. De samme retningslinjene legger videre klare føringer for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging. For Bodø kommune vil dette kunne bety en enda større grad av samordning mellom planlegging av utbyggingsmønster og transportsystemer. Blant annet pekes det på at planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger. Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. I avsnitt om retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring vises det til at kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. Mange av problemstillingene ovenfor er allerede behandlet og omhandlet blant annet i kommuneplanens arealdel. Rammer for planarbeidet Lovhjemmel Bodø kommunes arbeid med samferdselsplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Planen er en kommunedelplan (jf. plan- og bygningsloven 11-1) utarbeidet som en temaplan på samferdselsområdet. Arbeidet med denne planen vil derfor følge plan- og bygningslovens krav for prosess, medvirkning og innhold. Samferdselsplanen i kommunens plan og styringssystem Det overordnede dokumentet i det kommunale plansystemet er planstrategien som gir oversikt over det samlede planbehov for kommunen. Kommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å ha en kommuneplan med en samfunnsdel og arealdel. Side 5 av 14 sider

6 Samfunnsdelen gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling de kommende år, mens arealdelen gir føringer på hvordan arealbruken i kommunen skal være. I Bodø kommunes planstruktur plasserer samferdselsplanen seg som en kommunedelplan (jf. planog bygningsloven 11-1) utarbeidet som en veiledende temaplan i samfunnsdelen. Den er underordnet Strategisk samfunnsdel men skal samtidig være førende for kommunens arealplan. Figur 2, Samferdselsplanen i Bodø kommunes planstruktur Første fase i arbeidet med samferdselsplanen er å legge fram et planprogram. Dette skal legges ut til offentlig ettersyn før det behandles og vedtas av bystyret. Planprogrammet For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, (jamfør Plan- og bygningsloven 4-1. Planprogram.) Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen vurdere aktuelt å behandle i endelig samferdselsplan. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, samt legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser fastsetter bystyret endelig planprogram. Ved fastsetting vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Vedtatt planprogram setter føringer for det videre planarbeidet. Side 6 av 14 sider

7 Nasjonale, regionale og kommunale føringer. Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Om samferdsel sies her blant annet at: «Dagens transportsystem medfører betydelige negative konsekvenser gjennom inngrep i viktige naturområder og nedbygging av verdifull dyrket mark, tap av naturmangfold og kulturminner, utslipp av klimagasser og lokal luftforurensning og støy. For at transportsystemet skal bidra til en bærekraftig utvikling må transportbehovet reduseres og trafikkveksten baseres på mer miljøvennlige transportformer. Utviklingen i transportsektoren er avhengig av utviklingen i arealbruken. En spredt arealbruk med store avstander mellom bolig, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter øker transportbehovet. Omvendt vil en høyere arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter redusere transportbehovet. En aktiv regional og kommunal planlegging som samordner areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er derfor nødvendig for å nå målene for miljøpolitikken. For å redusere veksten i biltrafikken er det nødvendig med gode løsninger for kollektivtrafikken og et godt utbygd gang- og sykkelvegnett. Det er et mål å øke sykkelandelen fra 4-5 prosent i dag til 8 prosent i planperioden for Nasjonal transportplan. I byene er det samtidig nødvendig med lokale initiativ til køprising og parkeringsrestriksjoner. Bedre forhold for syklister og fotgjengere fører også til tryggere skoleveger, økt fysisk aktivitet og reduserte utslipp.» Med hensyn til utarbeidelse av samferdselsplanen forventer regjeringen blant annet at: statlige, regionale og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og at fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging. areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. klimagassutslipp, luftforurensning og støy reduseres og forebygges, og at det tas hensyn til klimaendringer i planlegging av ny infrastruktur. det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelvegnett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere, og at planleggingen bidrar til et sammenhengende og universelt utformet gangnett. Side 7 av 14 sider

8 Regionale føringer Nordland fylkeskommune har ansvaret for å lede og koordinere arbeidet med regional utvikling i fylket. I fylkesplan for Nordland , vedtatt av fylkestinget , pekes det på tre målområder der hvert enkelt målområde har visjon, mål og strategier. Målområdene er «livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner» og «verdiskaping og kompetanse»: Livskvalitet Studentmiljøet er viktig for at ungdom skal få et godt forhold til byen eller stedet de studerer og for at de blir værende etter endt utdanning. Det må finnes studentboliger, gode transporttilbud og muligheter for en aktiv fritid på studiestedene. Livskraftige lokalsamfunn og regioner Funksjonelle bo- og arbeidsregioner skal ha varierte og gode kulturtilbud, gode og tilgjengelige utdannings-/ kompetansemiljø, gode fritidstilbud og transportinfrastruktur og kollektivtilbud som gir gode muligheter for dagpendling. Funksjonelle lokalsamfunn og regioner forutsetter en velfungerende infrastruktur med egnet næringsareal, havner, et robust og velutbygd strømnett, full bredbåndstilgang og godkjent vannforsyning. Det er avgjørende for befolkningens velferd og for et konkurransedyktig næringsliv at den tekniske og fysiske infrastrukturen ivaretar samfunnssikkerhet, alternative transportløsninger i distriktene, og møter klimautfordringene. Verdiskaping og kompetanse Effektive transporter er avgjørende for eksport av gods, og er en forutsetning for økonomisk vekst og velferd. Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. Å kompensere for avstandsulempene er viktig. Arealpolitikk i Nordland Nordland fylkeskommunes politikk for arealforvaltning er basert på plan- og bygningslovgivningen, forskrifter, nasjonale forventninger, samt andre nasjonale og regionale føringer. De arealpolitiske retningslinjer er en del av «Fylkesplan for Nordland » og gir retningslinjer for viktige politikkområder og planmessig bruk og vern av arealene på alle nivå i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for å samordne arealpolitikken på regionalt nivå. De arealpolitiske retningslinjer er hjemlet i plan- og bygningsloven av 2008, 8-2: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Kapitlet består av et overordnet mål for arealforvaltningen i Nordland, og strategier og retningslinjer for fem temaområder. Av særlig interesse for en samferdselsplan er de arealpolitiske retningslinjer for by og tettsted og for næringslivsutvikling. Side 8 av 14 sider

9 Fra avsnittet om by og tettsted «Den kommunale planleggingen skal det stimuleres til redusert bilbruk gjennom tiltak. Kommunene skal blant annet vurdere rushtidsavgift, parkeringsrestriksjoner, veiprising og bysykler.» «Kommunen skal vurdere hvordan kommunale parkeringsvedtekter for sentrumsområdet kan bidra til å imøtekomme nasjonale målsettinger for økt kollektivbruk.» «Det må søkes gode løsninger for tilgjengelighet til kollektivtransport og overgang mellom ulike transportmidler.» «Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett.» Fra avsnittet om næringsutvikling «Arealplanleggingen skal ta hensyn til framtidig arealbehov for viktig infrastruktur innenfor transportsektoren som fiskeri- og trafikkhavner, lufthavner, vei og bane. Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behov for forutsigbarhet og legge til rette for utbyggingsareal, ressursgrunnlag og infrastruktur som vei, vann, kraftlinjer og bredbånd.» Nasjonal- og regional transportplan Nasjonal- og regional transportplan inneholder en rekke prioriteringer og føringer som vil få betydning for Bodøsamfunnet. Samferdselsplanen må være i henhold til føringer i disse men også inneholde strategier for hvordan påvirke disse planene i forkant av at de tar form. Det vises her spesielt til arbeidsprosessene ved rullering av NTP samt retningslinjer og mandater 2 for dette arbeidet gitt av regjeringen. I Nasjonal transportplan sier regjeringen at «den vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljø og regional utvikling. En robust infrastruktur med god standard vil også bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle». Videre slås det fast at i utviklingen av transportsystemet i nordområdene er regjeringen særlig opptatt av forbindelsene nord-sør og de grensekryssende forbindelsene øst-vest. Det er definert åtte nasjonale transportkorridorer hvorav korridor syv og åtte henholdsvis er Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen og Bodø Narvik Tromsø. Reisetiden på E6 mellom Trondheim og Bodø skal kortes ned med 15 minutter, og reisetiden mellom Bodø og Tromsø skal kortes ned med 31 minutter. Gjennom utredningsarbeidet til transportetatene og Avinor er det identifisert seks regioner av ulike størrelse og sammensetning hvor det anbefales å utvikle transportsystemet. Regjeringen vil utvikle transportsystemet i og mellom disse regionene for å legge til rette for økt verdiskaping. Bodø - Salten er en av disse seks regionene. 2 Side 9 av 14 sider

10 For Bodø Salten sies følgende: «Når forbedringene av rv. 80 er ferdige, kortes avstanden mellom Fauske og Bodø ned. Utvikling av en intermodal godsterminal og utbedring av innseilingen til Bodø vil styrke sjø- og jernbanetransporten. Videreutvikling av Nordlandsbanen med kapasitetsøkende tiltak, samt togtilbudet Bodø Fauske Rognan, vil bidra til regionforstørring. E6 nord for Fauske skal utbedres, herunder Kråkmofjellet, noe som vil gi bedre framkommelighet, forutsigbarhet og trafikksikkerhet.» «Bypakke Bodø», nå vedtatt av Stortinget, er nevnt som et prioritert prosjekt med positiv beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte. Regjeringen legger også stor vekt på at prosjektet bidrar til bedre miljø i Bodø, god framkommelighet for kollektivtrafikken og vesentlig bedre sikkerhet og framkommelighet for gang- og sykkeltrafikken. For Bodø lufthavn skal det i planperioden startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø. Bodø kommune sitter i førersetet for dette arbeidet På sjøsiden vil innseilingen til Bodø oppgraderes. Målet med tiltaket er å redusere ulykkesrisikoen, bl.a. grunnstøtinger og å bedre framkommeligheten for skipstrafikken, samt å få en sikrere og åpnere innseiling med tilstrekkelig dybde. I tillegg omfatter tiltaket «Landegode, Bodø i Nordland» to strekninger: Landegode sørøst og Landegode nordøst. Målsettingen er å forbedre sikkerheten for seilasen og framkommeligheten gjennom denne delen av farleden. Kommunale forventninger Gjennom kommuneplanens strategiske samfunnsdel tilkjennegir kommunen sine egne forventninger og målsetninger for hva Bodø skal være i fremtiden, og hvordan kommunen bør søke å påvirke nasjonale og regionale beslutninger som angår Bodøsamfunnet. Strategisk samfunnsdel skal brukes aktivt i forbindelse med utarbeidelse av fag- og temaplaner. Planen har én visjon og tre hovedmål illustrert i figur 3 under. Planen inneholder seks satsingsområder der hvert enkelt av disse inneholder egne mål og strategier. Sentralt her er at Bodøs transportinfrastruktur og tilbud skal legge til rette for en god og framtidsrettet næringsutvikling og verdiskaping for all næringsvirksomhet. Videre skal Bypakke Bodø videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport. Figur 3, Strategisk samfunnsdel visjon og hovedmål 3 Side 10 av 14 sider

11 Følgende mål og strategier fra strategisk samfunnsdel ansees som særlig relevant for kommunens samferdselsplan: Mål Bodø kommune har en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transport og logistikksystemer Byen er et effektivt nasjonalt kommunikasjonsknutepunkt for flytrafikk, sjøtrafikk, jernbane og vegtrafikk Bodø er et internasjonalt sentrum for sikkerhet og beredskap i nord Bodø lufthavn har rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden Strategi - Bruke kommuneplanen som aktivt styringsverktøy for areal og transportplanleggingen - Arbeide for å realisere Nordnorge-linjen/Godsfergen mellom den sørlige og nordlige landsdelen - Arbeide aktivt for at Nordlandsbanen igjen skal forlenges sjøveien nordover og til Lofoten. - Bidra til å utvikle det nasjonale stamnettet vei, bane, fly og havn og utvikling av logistikkfunksjoner - Videreutvikle byens rolle som kommunikasjons og logistikksenter - Utvikle Bodø lufthavn for å takle framtidens passasjerutvikling samt nye nasjonale og internasjonale flyruter til og fra Bodø - Utvikle et effektivt og kollektivvennlig transportsystem - Bodø skal jobbe for å utvide ansvarsområdene til Bodø kontrollsentral, både geografisk og gjennom fjernstyring av andre lufthavner - Aktiv markedsføring mot internasjonale flyselskaper av Bodø som nødhavn for interkontinentale flyvinger - Aktiv markedsføring av Bodø som kommunikasjonsknutepunkt Bodø har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem Flyplassområdet er Bodøs nye framtidige bydel Matrise 1, mål og strategier fra strategisk samfunnsdel - Bærekraftig mobilitet ved å legge til rette for myke trafikanter med å få et godt utviklet gang - og sykkelsystem - Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø - Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig - Kommunen deltar aktivt i beslutningen omkring bruken av arealene på flyplassen i takt med at Forsvaret trekker seg ut av området - Flyplassområdet skal utvikles til en helhetlig bydel med både bolig- og næringsområder Kommunalt planverk Fra kommunens planverk vil blant annet Boligpolitisk handlingsplan (vedtatt ), Kommunedelplan klima og energi Bodø kommune (vedtatt ) og Kommuneplanens arealdel (vedtatt ) være planer samferdselsplanen skal koordineres opp mot. Deler i disse planene vil også ha føringer for samferdselsplanen. Side 11 av 14 sider

12 Organisering Samferdselsplanen utarbeides som følge av et politisk initiativ og en politisk bestilling. Det er derfor naturlig at politisk ledelse får et tydelig eierskap til utarbeidelse av samferdselsplanen samtidig som arbeidet er forankret i den administrative ledelsen. Styringsgruppen bør derfor være Komite for plan, næring og miljø. Gjennom engasjement og delaktighet gis det politiske system dermed mulighet til å helt fra starten av stake ut retning, kurs og ønsket utvikling for planen. Organisering av kommunedelplanens prosess i Bodø kommune: a) Bystyret vedtar kommunedelplanen b) Komite for plan næring og miljø (PNM) er styringsgruppe c) Rådmannen leder administrasjonens arbeid med samferdselsplanen d) Samfunnskontoret har prosjektledelse e) Arbeidsgrupper, referansegrupper, idedugnader, temamøter, dialogmøter etc. sikrer medvirkning Figur 4, Organisering av planarbeidet Det legges opp til en intern arbeidsgruppe på til sammen åtte deltakere bestående av medlemmer fra Samfunnskontoret (3), byplankontoret (2), Byteknikk (1), Bodø Havn (1), Barn og unges representant (1). Medvirkning Gode prosesser og arenaer for informasjonsflyt og medvirkning er en forutsetning for vellykket offentlig planlegging. Retten til medvirkning er dessuten lovregulert, blant annet gjennom Plan og bygningsloven under kapitel 5, «Medvirkning i planlegging». Her heter det: 5 1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Side 12 av 14 sider

13 Figur 5, Medvirkning Barn og unge vil få en egen representant i arbeidsgruppen for samferdselsplanen. Videre legges det opp til en ekstern arbeidsgruppe bestående av Nordland Fylkeskommune, Avinor, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, NHO og Salten Regionråd. Det tas også sikte på å arrangere følgende møter: - temamøter med næringslivsorganisasjoner, interne enheter, universiteter og høyskoler, private aktører og interesseorganisasjoner. - folkemøter i form av dialogmøter i de forskjellige bydeler samt et åpent møte i bystyresalen. - et bredt plandrøftingsmøte internt i Bodø kommune der alle relevante kontor har anledning til å delta. - Målet med ovennevnte møter er å få: - viktige innspill - vite hva som er viktig å ta hensyn til i utarbeidelsen av en samferdselsplan - forbedringspotensialer i dagens transportsystemer, infrastruktur, løsningsvalg innen transportsektoren etc. sett fra interessentens ståsted - input på områder som ansees som problematiske for interessentene - innspill på tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Temaer for denne møteserien vil spenne fra skog- og landbruk til forskning og utvikling innen samferdsel. Medvirkning vil foregå kontinuerlig gjennom planprosessen. Side 13 av 14 sider

14 I forbindelse med melding om oppstart og utleggelse av planprogram vil informasjon bli lagt ut på Bodø kommunes internettside. Her vil befolkningen kunne følge fremdriften og få informasjon om arbeidet med samferdselsplanen. Fremdriftsplan Følgende milepæler er satt fra vedtak om oppstart i bystyret til endelig vedtatt samferdselsplan. Figur 6, Fremdriftsplan Avslutning Som nevnt i innledningen ønsker vi at samferdselsplanen skal bli en katalysator for et felles løft innen samferdsel, der hele Bodøsamfunnet drar i samme retning - mot byen det er godt å bo i. Dette forutsetter imidlertid høy grad av medvirkning. Bodø kommune trenger at alle gode ideer tas med i planleggingen. Bodø kommune oppfordrer derfor at byens innbyggere, organisasjoner, bedrifter og offentlige instanser kommer med innspill gjennom planprosessen. Side 14 av 14 sider