Surnadal kommune. Beskrivelse og bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR KÅRVATN 140/1

Transkript

1 Surnadal kommune Beskrivelse og bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR KÅRVATN 140/1 Privat planforslag Bestemmelsar revidert

2 Forord Plankontoret har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Kårvatn etter oppdrag fra Erik og Gudmund Kårvatn. Surnadal den Innhold 1 Planprosessen Bakgrunn Samråd og medvirkning Innspill Planområdet Beliggenhet og avgrensing Landskap og bebyggelse Kulturminner Forholdet til andre planer Kommuneplan Utparselleringsplan Planforslaget Arealbruk Byggeområder Forretningsområde Fritidsbebyggelse Byggeskikk Vann og avløp Jord- og skogbruk Offentlige trafikkområder Spesialområder Fellesområder Fellesbestemmelser BYGGEOMRÅDE FORRETNING Byggeområder for fritidsbebyggelse Område for jord og skogbruk Spesialområder Privat veg Fellesområder

3 1 PLANPROSESSEN 1.1 Bakgrunn Hensikten med arbeidet er å lage en oppdatert reguleringsplan for hele området rundt Kårvatn Gård. Planen skal tilrettelegge for ny næringsvirksomhet på gården i tillegg til ny bru over Toåa. Planen skal i tillegg oppdatere gjeldende utparselleringsplan for området, til å være i henhold til dagens krav til utforming og standard. 1.2 Samråd og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Tidens Krav og Driva Berørte parter og sektormyndigheter ble tilskrevet. Det ble oppfordret til å komme med innspill til planarbeidet innen Innspill Det er kommet følgende innspill til planarbeidet: Avsender Sammendrag av innspill Kommentar Møre og Romsdal Fylke, datert Automatisk freda kulturminner: Har vært i kontakt når det gjelder utbygging av næringslokalet. Ønsker å være tilstede ved eventuelt fjerning av matjord for å se etter eldre bosetningsspor. Kulturminner fra nyere tid: Det er 6 SEFRAK-registrerte bygninger på tunet på Kårvatn. Påpeker viktigheten av at nybygg tilpasses eksisterende bebyggelse. Natur- og miljøvern: Toåa er et varig verna vassdrag. Dette stiller krav til eventuelle inngrep i og nær vasstrengen. Ber om at ei ny bru blir bygd slik at en ikke trenger å gjøre inngrep i selve elva. Det må settes av en buffersone mellom parkeringsplass og bekk. Blir tatt hensyn til gjennom planforslaget. Nye bygninger ved tunet på Kårvatn skal settes opp på en slik måte at de passer inn i forhold til eksisterende bygningsmiljø. Ny bru blir bygd uten at det blir inngrep i elva. Plassering av brua blir gjort i samråd med NVE. Dette tas hensyn til i planforslaget. NVE, ikke datert Landbruk: Ber om vurdering i forhold til de landbruks- og kulturlandskapsmessige konsekvensene av tiltakene. Samfunnssikkerhet: Ber om at det blir gjennomført en vurdering av risiko- og sårbarhet for reguleringsplanen. Planlagte tiltak må ikke forverre flom- og erosjonsforholdene i vassdraget. Det må hensyn til de allmenne Sjekkliste for risiko og sårbarhet følger vedlagt planen. Tiltakene i planen fører ikke til endra flom- eller erosjonsforhold i vassdraget. 3

4 interessene i området. Det må ikke bygges nye fritidsboliger i områder som kan være utsatt for flom. Det må komme fram i reguleringsplanen om det planlegges inngrep i elv, bekk eller grunnvann. Allmenne friluftsinteresser blir ikke redusert soom følge av reguleringsplanen. Nye fritidsboliger planlegges i områder som ikke er flomutsatt. Det legges opp til vannuttak fra Ruglbekken 4

5 2 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og avgrensing Planområdet omfatter deler av eiendommene gnr/bnr / i Surnadal kommune. Kårvatn ligger øverst i Todalen. Kårvatn 5

6 2.2 Landskap og bebyggelse Planområdet strekker seg fra Kårvatn gård, over Toåa og nordøstover mot Nauståa. Det er dyrka mark på begge sider av den kommunale veien som går fram til gårdstunet. Like nord for gården, over Toåa er det gjødslet beite mens det lenger øst er myr og barskog av varierende bonitet. Det er i dag ei gammel trebru over Toåa. Brua er plassert slik at trafikk som skal over Toåa må gjennom gårdstunet. Dette gjelder trafikk for alle hyttene nord for elva, i tillegg til fotturister som skal opp til Naustådalen i retning Trollheimshytta og all trafikk i forbindelse med jord- og skobruksvirskomhet. Brua er i dag i svært dårlig forfatning. I området er det ei li med terrassert terreng som kan gi muligheter for god innpassing av bebyggelse. Dette er i området på begge sider av Ruglbekken, nord for hyttene lengst øst i planområdet. Lia består av barskog med varierende bonitet. Flyfotoet viser fordeling av vegetasjon i området. Kartutsnittet over viser flyfoto av planområdet. I tillegg til gården er det i dag til sammen 7 hytter i planområdet. Det går en skogsveg opp gjennom planområdet som også benyttes av hytteeiere i området. Det er til sammen 12 fritidseiendommer som benytter seg av brua over Toåa ved Kårvatn. 2.3 Kulturminner Møre og Romsdal fylke sier i innspill til planarbeidet at det er spesielt området rundt tunet på gården som er av interesse og at de ønsker å bli kontaktet ved evt. inngrep, slik at de kan være tilstede under gravearbeid. 6

7 3 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 3.1 Kommuneplan I kommuneplanens arealdel er området vist som LNF-område. 3.2 Utparselleringsplan Det er en utparselleringsplan for området. Planen viser 16 hyttetomter i området. Det har blitt bygd 5 hytter i henhold til planen. Utparselleringsplanen viser hyttetomter, veier og parkeringsplasser. Planen er tegna på et dårlig kartgrunnlag, og er dermed unøyaktig i forhold til dagens krav. Den gamle utparselleringsplanen viser en forslag til tomteinndeling som vanskelig lar seg gjennomføre med dagens krav til standard. Den viser tett utbygging med små tomter. 7

8 4 PLANFORSLAGET I utformingen av området er bekkefar, trevegetasjon og andre natur- og kulturelementer bevart og innarbeidet i planområdets grønnstruktur. Veger og bebyggelse er lagt etter terrenget ved at tomtene er samlet i grupper der terrenget tillater det, og vegtraséene er lagt i terrenget slik at det blir minst mulig skjæringer og bratte fyllinger. Bestemmelsene til planen setter krav om at terrenginngrep skal tilsås og reetableres med stedegen vegetasjon, og utbygger har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig. Over vises forslag til reguleringsplan for Kårvatn. 8

9 4.1 Arealbruk Tabellen under viser fordeling arealbruk i planforslaget: Formål m 2 Byggeområde for fritidsbebyggelse m 2 (eksisterende) Byggeområde for fritidsbebyggelse m 2 Jord- og skogbruk, lunningsplass m 2 Off. trafikkformål, annen veggrunn 881 m 2 Felles avkjørsel m 2 Spesialområde privat veg, parkering m 2 Forretningsområde 886 m 2 Sum m 2 I forbindelse med bygging av ny vei og oppføring av nytt forretningsbygg vil dyrkbart areal bli redusert med ca 1 dekar. 4.2 Byggeområder Forretningsområde Innenfor byggeområde forretning skal det settes opp en ny bygning som skal inneholde blant annet en butikk for Kårvatn Fjellutstyr Fritidsbebyggelse Det inngår 7 eksisterende hytter innen for planområdet. 5 av disse er bygd etter den gamle utparselleringsplanen, mens to er bygd senere. De nye hyttetomtene er nummerert fra Disse kan bebygges med maksimum gesimshøyde på 3,5 m og maksimum mønehøyde på 6,5 m. Tomtene planlegges å bli ca 1,5 da. Nye hytter planlegges for høy standard, dvs bilvei fram til tomta og innlagt strøm og vann Byggeskikk Bebyggelsen i hyttefeltet skal ta utgangspunkt i den autentiske byggekikken på Nordmøre. Byggeskikken i området kjennetegnes av at de enkelte bygningene står fram som rene, regulære volumer plassert sammen i tun og etter terreng. Bygningskroppene er delt i en eller to etasjer. Bygningene kan stå på terrasser i terrenget eller på mursokkel med trapp ned på terreng. Formen understrekes av enkel materialbruk. Sammenstilling av flater med panelkledd bindingsverk og laftevegger skaper variasjon i veggflatene. Takflatene er regelmessige saltak med knappe takutstikk. Takene er tekket med torv, skifer eller tre. Detaljering og markering av omramming av vinduer, dører, takutstikk og vindskier med mer er enkel og nøktern Vann og avløp Området kan knyttes til et felles anlegg for vann og avløp. Overvann forutsettes disponert på hver enkelt tomt, og om nødvendig ledet til veggrøfter og bekker. Bekkedraget gjennom området bevares og er en naturlig vannveg gjennom området. En relativ liten del av området vil bli dekket med bygninger og faste dekker, og en anser at det ikke er fare for flom og erosjon som kan ødelegge eksisterende og planlagt bebyggelse i området. 4.3 Jord- og skogbruk Områdene mellom hyttetomene er vist som område for jord- og skogbruk i reguleringsplanen. 9

10 4.4 Offentlige trafikkområder Den kommunale veien fram til Kårvatn er vist som offentlige trafikkområder. 4.5 Spesialområder Privat veg Hovedvegene i området er vist til spesialområde privat veg. Linjeføringen for vegene er tilpasset terrengformasjonene slik at det gir minimal eksponering. Vest for den nye butikken vil veien krysse Toåa med ei ny bru. Hensikten med å legge en ny vei over Toåa er å få trafikken bort fra gårdsbebyggelsen. Dette gjelder både for trafikk til hyttene i området og for fotturister. Den eksisterende brua over Toåa er gammel og er ikke dimensjonert for tyngre kjøretøy. Ved å bygge ny bru nedenfor gårdstunet vil en oppnå å få en tryggere transport med tyngre kjøretøy over elva. Brua vil bli plassert og utformet slik at den ikke vil bli utsatt for flom. Dette arbeidet vil bli gjort i samråd med NVE. Veien går videre i kanten på beitemarka før den svinger østover mot eksisterende vei. Hovedvegene er planlagt med 4 m bredde. De er lagt med maksimal stigning 1:10, og slik at de kan anlegges med minst mulig inngrep i terrenget. Sidearealer til vegen som grøfter, skjæringer og fyllinger skal tilsås og reetableres med stedegen vegetasjon, og utbygger har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig Privat parkeringsplass Parkeringsplassen ved enden av kommunevegen er vist som privat parkeringsplass. 4.6 Fellesområder Stikkveger i fra hovedvegen i området er vist som felles avkjørsler. Bestemmelsene fastsetter hvem disse er felles for. FA1 går etter eksisterende traktorvei opp fra kanten på dyrkamarka opp langs Ruglbekken. Terrassert landskap med barskog.bildet er tatt fra tomt H10 i retning sør-vest. 10

11 Bestemmelser til reguleringsplan for KÅRVATN 140/1 Tilråding HTM , sak 30/09 1 FELLESBESTEMMELSER Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Eventuelle overskuddsmasser etter inngrep henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Traseer for vann, avløp og kabler som ikke kan legges langs veger skal reetableres med stedegen vegetasjon. Utbygger har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig. Tomteeierne har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig. Langs vegene skal det være anledning til snøopplag, også på privat grunn. Skråningsutslag for alle veger tillates lagt på privat tomtegrunn. Det tillates ikke oppført luftkabler for f. eks fremføring av elektrisk kraft el. Utendørs lagring av campingvogner o.l. tillates ikke. 2 BYGGEOMRÅDE FORRETNING Område vist som byggeområde forretning skal benyttes til forretningsformål. Bygninger skal passe inn med øvrig gårdsbebyggelse, med tanke på materialvalg, farge og form. Maksimal utnyttingsgrad skal være: %-BYA= 60 %. 3 BYGGEOMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE Bebyggelsen skal utformes slik at stedet framstår med et godt, enhetlig preg når det gjelder volumer, materialbruk og farger. Hovedmøneretning skal ligge langs den lengste delen av bygget, og skal ligge langs terrengkotene. Takvinkel skal ikke være større enn 30 grader. Totalt tillatt bruksareal er 150 m 2. Flaggstenger o.l. installasjoner tillates ikke oppført. Gesimshøgde skal være maksimalt 3,5 meter, og mønehøgde skal være maksimalt 6,5 meter. Taktekking skal utføres med torv, skifer eller tre som gir en mørk og matt fargevirkning. Takutstikk skal ikke overstige 40 cm og vindskier skal ikke bygge mer enn 35 cm. Det skal benyttes mørke og matte jordfarger på fasadene. Garasjer, uthus og anneks skal tilpasses hovedbygningen når det gjelder form, materialbruk og farge. Bebyggelsen skal i størst mulig grad ligge på terrengnivå. Bebyggelsen kan legges inn i terreng i overkant, og terrassering kan være aktuelt for plassering av bygningsvolumer på nivå med gårdplass og terreng. Hyttene skal ha en minsteavstand til Ruglbekken på 25 m fra nærmeste bygningsdel. Ved evt. oppføring av uthus og/eller anneks skal disse inngå i bruksarealet ved utregning av 11

12 utnyttingsgraden for området. Uthus/anneks kan samla ha maksimalt bruttoareal på 40 m2. Ingen av disse må vera større enn hytta. Avstand mellom terrasse og terreng skal maksimalt være 100 cm. Ved pilarløsninger skal alle åpninger fra undergulv til terreng tettes. Forstøtningsmurer skal oppføres som tørrmur av naturstein. Det er ikke tillatt å gjerde inn tomta, men et mindre areal på inntil 300 m2 ved inngangsparti og terrasse kan godkjennes etter søknad til det faste utvalg for plansaker dersom konflikten med beitende dyr er plagsom, og det ikke hindrar fri ferdsel. Ved byggesøknad skal det følge: situasjonsplan som viser eksisterende og planlagte bygninger, parkeringsplasser, kjørearealer og uteoppholdsplass profiler som viser plassering av bygninger, eksisterende og framtidig terreng Før det blir innlagt springvann i hyttene må det foreligge godkjent utslipp av avløpsvann etter særskild søknad. 4 OMRÅDE FOR JORD OG SKOGBRUK Det tillates oppføring av nødvendige installasjoner for infrastruktur som elektrisitet, vann og avløp og legging av kabler for dette i grunnen. Det kan opparbeides lunningsplass som vist i plankartet. 5 SPESIALOMRÅDER 5.1 Privat veg Det kan opparbeides vei i enkel standard, plassert som vist i plankartet. Ny bru skal plasseres i samråd med NVE. Småbrukene og hyttene som ikke inngår i planområdet, men som benytter eksisterende veg som adkomstveg, skal etter omleggingen benytte den regulerte private vegen som adkomst. 5.2 Privat parkeringsplass Det opparbeides privat parkeringsplass ved kommuneveges nordside. 6 FELLESOMRÅDER Felles avkjørsel 1 er felles for hyttetomt H1-H5. Felles avkjørsel 2 er felles for hyttetomt H6-H10 7 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Kommunal veg Falla Kårvatn er vist som offentlig kjøreveg. 12