Læringsutbyttebeskrivelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsutbyttebeskrivelser"

Transkript

1 Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor, master og ph.d. Hvilken rolle har de i det videre arbeidet? Hvilket format? Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Olav Sand, Cathrine W. Tellefsen MN-fakultetet MN-seminar om utdanning 14. oktober 2015

2 Tidsplan Bachelor 10. november: endelige beskrivelser av programmene, koordinert med nærliggende masterprogram 10. november: emnematrise, læringsutbytte etter 1.5 år Master 10. november. Forslag til programbeskrivelser med læringsutbyttebeskrivelser klare, diskuteres i utvidet STUT 13. november 25. november: endelige beskrivelser

3 Premisser Utdanning er vårt viktigste grensesnitt mot samfunnet Tydelig utvikling mot større grad av tverrfaglighet helhetsperspektiv Mye bedre å ha regien enn at andre forteller oss hvordan vi skal drive utdanning Vi bør ha kontinuerlig fokus på utdanningsutvikling

4 Hvordan tenker vi om utdanning? Detaljene definerer helheten Undervisning Læring Gode kandidater

5 Alternativt Helheten definerer detaljene Undervisning Læring Gode kandidater

6 Hva er alternativet? Helheten definerer detaljene Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Helheten må defineres Helheten må implementeres

7 Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø

8 Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø Gir retning for Phd, master, bachelor emner Undervisning og eksamen bygger opp under læringsmål

9 Forskningsnær utdanning Hvordan kan vi tidlig vise studentene det vi gjør i forskning? Beregninger, anvendelser av faget,

10 Læringsmiljø For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Student Søke utvikling læring Redusert motivasjon Økt motivasjon

11 Ansattmiljø For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Professor Student Søke utvikling læring Redusert motivasjon Økt motivasjon

12 Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø

13 Lykkes profesjonelt Figur 5.8: Ulike kvalifikasjoners viktighet for ansettelse alle arbeidsgivere Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver 4,48 4,45 4,43 4,36 4,27 4,20 4,19 4,13 4,10 4,01 3, Undersøkelse for Universitetet i Bergen

14 Lykkes faglig Enkleste løsning: Gi studentene 18 individuelle emner som grovt sett dekker temaene tradisjonen mener bør være med Hva med helheten, hva er målet? Det fins mange eksepsjonelt gode realfagsemner i verden Det fins ikke så mange gode fag-utdanninger Det fins få gode realfagsutdanninger Nøkkelen er helhetsperspektiv

15 Synergi mellom dybde og bredde Hva skal en matematiker/informatiker/kjemiker/biolog/fysiker/farmasøyt/ astronom/geoperson være? Hvordan utvikles faglig intuisjon? Hva er viktig og hva er mindre viktig? Hva er grunnleggende prinsipper, og hva er faktakunnskap? Hvordan kan dybdekunnskap bidra til bedre breddekunnskap? Hvordan kan breddekunnskap bidra til bedre dybdekunnskap?

16 InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere Synergi mellom dybde og bredde Mange ansatte er tydelige på at det mest grunnleggende trekket ved våre kandidater er at de ikke bare er problemløsere, men også problemstillere. Bak dette ligger det en grunnleggende analytisk og spørrende holdning til fag. Det er derfor rimelig å løfte dette som en sentral MNkvalitet og dermed forsøke å videreutvikle denne ytterligere En første tilnærming er at dybdekunnskap innebærer å ha en både intuitiv og formell forståelse av sentrale, grunnleggende prinsipper («first principles») og hvordan disse kombineres i resonnementer for å oppnå ny kunnskap. Dette betyr at kandidatene ved hjelp av dybde (prinsipper, resonnementer) kan utlede og forstå et vidt spekter av fenomener (breddekunnskap) istedenfor bare å pugge slik breddekunnskap. Det er denne dybdekunnskapen som gjør kandidatene tilpasningsdyktige gjennom en livslang karriere, som setter dem i stand til å anvende kunnskapen sin på nye områder og til effektivt å tilegne seg ulike former for breddekunnskap. Samtidig er det å anvende dybdekunnskapen på nye områder og derved skaffe seg økt breddekunnskap noe som samtidig forsterker dybdekunnskapen. Det er altså gjensidig synergi mellom bredde- og dybdekunnskap

17 Nivåer Emner Ph.d. Hva skal en være? Master Bachelor

18 Hvordan definerer vi bachelor, master, ph.d?

19 NKR-Kortversjon for universitetsstudier?

20 Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard

21 Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard Bygges fra bachelor til ph.d. gjennom Faglige temaer, lab, felt, beregninger, statistikk, Tankesett tilnærming til faglige temaer (tenke som en fagperson, problemstiller) Valg av relevant læringsform Utvikling og stadig verifikasjon av intuisjon

22 Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard Bachelor: bygge basiskompetansen, verifisere enkle hypoteser, eksponeres for tankesett, bygge intuisjon Master: verifisere kompliserte hypoteser, noen formulerer hypoteser etter intuitiv utforsking Ph.d: Se over

23 Baklengsmodellen Læringsutbyttebeskrivelser (LUB er) Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt LUB ene konkretiserer hva vi mener med å «lykkes faglig og profesjonelt»

24 Hva skal lub ene for programmet brukes til? Vise studentene hva programmet skal gi dem Gi en felles forståelse blant lærere av hvilken kompetanse programmet skal formidle og utfordre til utdanningsutvikling Gi retning til planlegging av emner: hvilke emner, med hvilket innhold og hvilken undervisningsform? Hvordan ivaretas læringsutbyttet for programmet gjennom summen av emnene? For master: Danne utgangspunkt for vurdering av masteroppgave

25 «Gode» og «dårlige» lub er En god programlub utfordrer til stadig nytenkning om utdanningen Ikke bare fokus på kunnskap, men også tilnærming til og organisering av kunnskap tankesett En dårlig programlub Læringsutbytte: Ønsket, operasjonalisert, oppnådd

26 Eksempel

27 Objective for SE Area Be able to solve the technical and theoretical problems in the development of computer software. After graduation, be able to undertake the plan, design, implementation, test, maintenance, management and application of computer software. Pluss lang liste av emner 6

28 Typer av kunnskap Deklarativ kunnskap (i stor grad spesifisert i dagens læringsmål) Funksjonell kunnskap (lite synlig i dagens læringsmål) Problemløsende evne Problemstillende evne Ny innsikt ved å kombinere kunnskap fra ulike felt, både innen emnets fagområde og på tvers av emner. (For eksempel kan god fysikkforståelse gi innsikt i hvordan fysiske forhold definerer muligheter og begrensninger for evolusjonens utforming av organismer.) Terskelkonsepter, spesifiseres i LUB ene for emnene, ikke nødvendigvis i LUB ene for programmene.

29

30 Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger om visjoner for programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter. Hvert punkt kan ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene. De innledende setningene med visjonen pluss listen over hovedpunktene må få plass i ett skjermbilde. Hovedpunktene faller i tre grupper: o Først en beskrivelse på et par punkter av hva en... skal være, både med hensyn til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. o Deretter 1-2 punkter som understreker at kunnskapen skal være funksjonell (anvendbar til både å se og løse problemer, kombinasjon av kunnskap fra flere områder for å oppnå ny og dypere faglig innsikt). o Til slutt kan listen inneholde en presisering av enkelte generiske aspekter.

31 Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål å forstå biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og økosystemer. Bachelorstudiet ved IBV er derfor for deg som vil lære mer om livets utvikling, sammenhengene i naturen og hvordan celler og organismer fungerer. Bachelorprogrammet gir en bred grunnutdannelse med dyp realfaglig forankring, som et felles fundament for spesialisering i ulike retninger på masternivå. Det er bare i lys av evolusjon at brikkene i livets puslespill kan falle på plass, og evolusjon har en sentral plass i undervisning og forskning ved instituttet. Et annet hovedområde er flyten av informasjon i biologiske systemer, med DNA som bærer av informasjon gjennom generasjoner, og fra DNA til RNA og videre til proteiner inne i enkeltceller. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår. har. kan.

32 En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap Beskrivelse av læringsutbytte forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner. Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen. Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer. Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser. Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt. Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten. Utdyping og presisering

33 En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap Beskrivelse av læringsutbytte forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner. Utdyping og presisering o o o Moderne biologi er solid forankret i de basale realfagene, særlig fysikk og kjemi. Matematiske ferdigheter er nødvendig for forståelsen av fysikk og kjemi, men også for biologiske fagfelt som genetikk og populasjonsdynamikk. Liv er organisert i hierarkiske nivåer, slik at det ofte er mulig å forklare et komplekst fenomen på ett organisasjonsnivå gjennom enklere mekanismer på et underliggende. forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering o o o Moderne evolusjonsbiologi forklarer seleksjon og tilpasning gjennom populasjonsgenetiske prinsipper, med DNA som den underliggende bærer av nedarvbar informasjon. Studiet gir forståelse av organismers tilpasning til og virkning på det fysiske og kjemiske miljøet Studiet gir forståelse av vekselvirkningene mellom forskjellige biologiske systemer, for eksempel mellom ulike celler i flercellete organismer, interaksjoner mellom vert og mikrober eller mellom populasjoner i et økosystem.

34

35

36

37 NKR-Kortversjon for universitetsstudier

38 NKR-Kortversjon for universitetsstudier

39 LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

40

41

42

43

44

45

46

47 NKR versus MN-prosess Kvalifikasjonsrammeverket er et format for beskrivelse av en gitt utdanning Fører ikke så lett til utdanningsutvikling MN-prosessen er primært rettet mot utdanningsutvikling

48 Institutt for biovitenskap Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål å forstå biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og økosystemer. Bachelorstudiet ved IBV er derfor for deg som vil lære mer om livets utvikling, sammenhengene i naturen og hvordan celler og organismer fungerer. Bachelorprogrammet gir en bred grunnutdannelse med dyp realfaglig forankring, som et felles fundament for spesialisering i ulike retninger på masternivå. Det er bare i lys av evolusjon at brikkene i livets puslespill kan falle på plass, og evolusjon har en sentral plass i undervisning og forskning ved instituttet. Et annet hovedområde er flyten av informasjon i biologiske systemer, med DNA som bærer av informasjon gjennom generasjoner, og fra DNA til RNA og videre til proteiner inne i enkeltceller. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten Utdyping og presisering

49 Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten Utdyping og presisering

50 Format for læringsutbyttebeskrivelser En innledende tekst som beskriver den overordnede intensjonen bak programmet Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter under overskriftene kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. Hvert punkt kan ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene.

51 Tidsplan Bachelor 10. november: endelige beskrivelser av programmene, koordinert med nærliggende masterprogram 10. november: emnematrise, læringsutbytte etter 1.5 år Master 10. november. Forslag til programbeskrivelser med læringsutbyttebeskrivelser klare, diskuteres i utvidet STUT 13. november 25. november: endelige beskrivelser

NKR, bachelor / master, tidsplan. Knut Mørken STUT,

NKR, bachelor / master, tidsplan. Knut Mørken STUT, NKR, bachelor / master, tidsplan Knut Mørken STUT, 16.10.2015 NKR-Kortversjon for universitetsstudier NKR-Kortversjon for universitetsstudier Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert

Detaljer

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger

Detaljer

InterAct fram mot 1/ Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015

InterAct fram mot 1/ Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015 InterAct fram mot 1/4-2016 Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015 Institutt for biovitenskap Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål

Detaljer

MN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise

MN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise MN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise Knut Mørken 1 2. november 2015 Læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise for nye og omarbeidede bachelor- og masterprogrammer må

Detaljer

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere MN- fakultetet står foran en grunnleggende fornyelse av sine studieprogrammer.

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

Fra program til emner

Fra program til emner Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom

Detaljer

Utviklende læringsmiljø

Utviklende læringsmiljø Utviklende læringsmiljø Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Læringsmiljøutvalget 26. mai 2015 Hva er utfordringene? Stort frafall? For dårlig oppfølging? Ingen podcasts?

Detaljer

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Knut Mørken Prosjektleder for MNs utdanningssatsing MN-fakultetet og Matematisk institutt MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 kjkj Utgangspunkt

Detaljer

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling Hvordan starter vi? Vårt prosjekt Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling ............ Program Målinger Målinger Målinger 4. sem Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig

Detaljer

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1

Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 19.12.2014 Oppsummering Utviklingen av våre utdanningsprogrammer har så langt fokusert på å etablere de overordnede

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn

Detaljer

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 1 27. juni 2014 Bakgrunn for utdanningsrevisjonen MN- fakultetet

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet

InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 1 15.08.14 MN-fakultetet står foran en revisjon av sine studieprogrammer.

Detaljer

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere 27.01.17 Knut Mørken 1, MN-fakultetet «Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt» I arbeidet med fornyelse av MN-utdanningene

Detaljer

InterAct Baklengsdesign

InterAct Baklengsdesign InterAct Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Alterna(v modell: Klarer du de harde prøvelsene (fysikk-forskning) så er du rede for alt MN kvaliteter Synergi mellom

Detaljer

Integrert profesjonell kompetanse

Integrert profesjonell kompetanse Integrert profesjonell kompetanse Rapport fra arbeidsgruppe ved Knut Mørken MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 Utdanningsmodell Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen Prinsipper og føringer 27.03.2014 Prosjektgruppe InterAct 1 Innledning Gjennom bachelorprogrammene skal studentene få en bred og robust

Detaljer

Emnebeskrivelse og emneinnhold

Emnebeskrivelse og emneinnhold Emnebeskrivelse og emneinnhold Knut STUT 11. mars 2016 MAT-INF1100 Kort om emnet Naturlige tall, induksjon og løkker, reelle tall, representasjon av tall i datamaskiner, numerisk og analytisk løsning av

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

Parallellsesjoner i VB

Parallellsesjoner i VB REAL Undervisning Parallellsesjoner i VB 1020 1105 og 1115 1200 1. Kulturforståelse, Sølvi Haavik 2. Studentrespons systemer (SRS), Thomas Frågåt 3. Formativ vurdering (vurdering for læring), Ragnhild

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Knut Studieutvalget 18. januar 2017 Utfordringer Hva skal studentene kunne etter et masterstudium? Hva skal studentene kunne etter et bachelorstudium? Hva

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017

Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017 Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017 Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene i hva som må gjøres i de ulike fasene frem til oppstart av de nye studieprogrammene starter høsten 2017. De store linjene

Detaljer

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Revisjon av studiekvalitetssystemet Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer tusenvis av sider med rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

Undervisningsreformen 2016. Allmøte 5.2.2015

Undervisningsreformen 2016. Allmøte 5.2.2015 Undervisningsreformen 2016 Allmøte 5.2.2015 Program 14.15 Velkommen (Knut L) 14.20 Hva skal være Ifis visjon? (Knut L) 14.30 Hva har skjedd og hva vil skje videre? (Dag L) 14.45 Hva er gode læringsmål?

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring

Detaljer

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Revisjon av studiekvalitetssystemet Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer mange og store rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig og trenger

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 10.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 23/14 Møtedato: 13.10.14 Notatdato: 02.10.14 Saksbehandler: A. L. S. Hansen

Detaljer

Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk

Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk Masterprogrammet i Matematikk bygger på læringsutbyttet fra bachelorstudiene i Matematikk, informatikk og teknologi og Matematikk og økonomi. Masterstudiet

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan en krevende implementeringsprosess 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen D i s p o s i s j o n Ingeniørutdanning i en globalisert verden Hvilke kvalifikasjoner

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Hvordan hjelpe studentene til å lykkes?

Hvordan hjelpe studentene til å lykkes? Hvordan hjelpe studentene til å lykkes? Knut Mørken, Cathrine Tellefsen, Ilan Dehli Villanger Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo Nasjonalt studieadministrativt realfagsseminar

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING. 6. februar UiO, Oslo

REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING. 6. februar UiO, Oslo REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING 6. februar 2014 UiO, Oslo Deltagerliste: Representant Institusjon Funksjon i profesjonsrådet Instituttleder Henrik Schultz UiO Representant

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 07.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene i hva som må gjøres våren 2016 for å forberede oppstart av de nye/reviderte bachelorprogrammene høsten 2017 og masterprogrammene

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg. Fakultet for Samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotek og læring LBOS23-07H Bokmål/nynorsk Utlevering: Innlevering: Oppgavesettet består av: Tirsdag 24. april 2012 kl. 10.00

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer