Saksbehandler: Eldbjørg Henriksen

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/1084 Arkiv: L12/09/GU05 Saksbehandler: Eldbjørg Henriksen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 29/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Planutvalget /2013 Kommunestyret Sluttbehandling av Detaljregulering for Rv Dagslet - Linnes Kommunestyrets vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for RV23 Dagslet Linnes, som vist på plankart datert , med bestemmelser datert godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens forutsatt at følgende punkter rettes opp: 2. Områdene merket A, B, C, D og E på kart i vedlegg 6 tas inn i plankartet. 3. Kommunestyrets vedtak av om utvidelse nord for veien opprettholdes. 4. Ny G/S-vei langs RV23 opprettholdes i planen. 5. G/s-vegen fra Linnesstranda forlenges til rundkjøringen og avsluttes inntil adkomstveien til renseanlegget og Shell-stasjonen. 6. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.d, første avsnitt suppleres med: «Statens Vegvesen tar initiativ til utarbeidelse av skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer langs det nye veianlegget». 7. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.b teksten endres til «Plan med tiltak skal utarbeides i samarbeid med kommunen» og 4.8 teksten endres til «Vurdering og gjennomføring av tiltak for lokal støyskjerming for Gullaug skole med uteoppholdsareal skal utarbeides i samarbeid med kommunen». 8. I reguleringsbestemmelsenes 6.1. Veg: «skal være 2 meter høy» byttes med «skal være minimum 2 meter høy». Området mellom gamle Drammensbanen og marka sikres i henhold til T1442/2012 for stille områder. 9. Som en del av planen for anleggsfasen, ref. reguleringsbestemmelsenes 4.1.b skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes og dokumenteres. Mørkveien og eventuelt andre private og offentlige veier skal vurderes og velges hvis det er sannsynlig at man kan komme frem til en avtale om bruk med eier av vei. Anleggstiden gjøres kortest mulig. 10. Statens Vegvesen må vurdere etablering av en støyskjerm langs Tuverudveien mellom veibanen og G/S-vei og over tunnelåpningen og et stykke langs sidene. Over tunellåpningen skal gjerde erstattes med støyskjerm. 11. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsene: «3-5 år etter veiåpning skal støyberegningene kvalitetssikres, om nødvendig med støymålinger. Hvis kvalitetssikringen avdekker at det er flere eiendommer eller arealer fastsatt i

2 bestemmelsene som burde vært vurdert for lokale støytiltak skal slike tiltak gjennomføres.» 12. Matjord som blir tatt av veitraseen skal tilbakeføres primært til de bruk som avgir dyrket mark. 13. Ny setning i første avsnitt i 4.8: «Dette omfatter alle nødvendige tiltak mot støy med skjerming, herunder støyskjerming av skole og skolens utearealer, skoleveier, lekeplasser, boliger, stille områder m.v». Det vises her til bestemmelser i vedtatt kommunedelplan for veisystemer i Ytre-Lier. 14. Ny setning i annet avsnitt i 4.8: På bakgrunn av mer detaljerte beregninger i forbindelse med utarbeidelse v byggeplanen, kan støyskjermingstiltak lages noe høyere og lengre enn det som framgår av plankartet og planbeskrivelsens kap Støy.» Kommunestyrets behandling: Bård Ove Skandsen (H) fratrådte som inhabil under behandling av saken Søren Falch Zapffe (H) fremmet slikt forslag: 1. Forslag til detaljregulering for RV23 Dagslet Linnes, som vist på plankart datert , med bestemmelser datert godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens forutsatt at følgende punkter rettes opp: 2. Områdene merket A, B, C, D og E på kart i vedlegg 6 tas inn i plankartet. 3. Kommunestyrets vedtak av om utvidelse nord for veien opprettholdes. 4. Ny G/S-vei langs RV23 opprettholdes i planen. 5. G/s-vegen fra Linnesstranda forlenges til rundkjøringen og avsluttes inntil adkomstveien til renseanlegget og Shell-stasjonen. 6. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.d, første avsnitt suppleres med: «Statens Vegvesen tar initiativ til utarbeidelse av skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer langs det nye veianlegget». 7. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.b teksten endres til «Plan med tiltak skal utarbeides i samarbeid med kommunen» og 4.8 teksten endres til «Vurdering og gjennomføring av tiltak for lokal støyskjerming for Gullaug skole med uteoppholdsareal skal utarbeides i samarbeid med kommunen». 8. I reguleringsbestemmelsenes 6.1. Veg: «skal være 2 meter høy» byttes med «skal være minimum 2 meter høy». Området mellom gamle Drammensbanen og marka sikres i henhold til T1442/2012 for stille områder. 9. Som en del av planen for anleggsfasen, ref. reguleringsbestemmelsenes 4.1.b skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes og dokumenteres. Mørkveien og eventuelt andre private og offentlige veier skal vurderes og velges hvis det er sannsynlig at man kan komme frem til en avtale om bruk med eier av vei. Anleggstiden gjøres kortest mulig. 10. Statens Vegvesen må vurdere etablering av en støyskjerm langs Tuverudveien mellom veibanen og G/S-vei og over tunnelåpningen og et stykke langs sidene. Over tunellåpningen skal gjerde erstattes med støyskjerm. 11. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsene: «3-5 år etter veiåpning skal støyberegningene kvalitetssikres, om nødvendig med støymålinger. Hvis kvalitetssikringen avdekker at det er flere eiendommer eller arealer fastsatt i bestemmelsene som burde vært vurdert for lokale støytiltak skal slike tiltak gjennomføres.»

3 12. Matjord som blir tatt av veitraseen skal tilbakeføres primært til de bruk som avgir dyrket mark. 13. Ny setning i første avsnitt i 4.8: «Dette omfatter alle nødvendige tiltak mot støy med skjerming, herunder støyskjerming av skole og skolens utearealer, skoleveier, lekeplasser, boliger, stille områder m.v». Det vises her til bestemmelser i vedtatt kommunedelplan for veisystemer i Ytre-Lier. 14. Ny setning i annet avsnitt i 4.8: På bakgrunn av mer detaljerte beregninger i forbindelse med utarbeidelse v byggeplanen, kan støyskjermingstiltak lages noe høyere og lengre enn det som framgår av plankartet og planbeskrivelsens kap Støy.» Per Vemork (FRP) fremmet slikt forslag: «Tillegg til pkt. 12: Det skal gjennomføres nye støymålinger/beregninger ved ferdigstillelse, ved vesentlige endringer i trafikken og etter 10 år for å iverksette ytterligere nødvendige tiltak i hht. Retningelinjene i T 1442/2012. Pkt. 11: Det etableres en ca. 400 m lang støyskjerm langs Tuverudveien mellom vegbanen og gangog sykkelveien og over tunellåpningen og et stykke langs sidene.» Brynhild Heitmann (KRF) fremmet på vegne av KRF og SP slikt forslag til nytt pkt. 16: «Jfr Støy på s. 44 i Planbeskrivelsen: Jordvoll/støyvoll mellom Smetten og tunellåpningen (sørside) erstattes med støygjerde for å spare dyrket mark.» Espen Lahnstein (SP) fremmet på vegne av KRF og SP slikt forslag til nytt pkt. 17: «Det sørges for fremkommelighet med jordbruksmaskiner for kryssing av ny Rv23 slik at brukene sør for Rv23 også i framtiden kan leie bruk oppover i bygda.» Votering: Søren Falch Zapffes forslag, pkt ble vedtatt enstemmig. Søren Falch Zapffes forslag, pkt. 11 ble vedtatt med 42 stemmer (19H,15AP,2KRF,2SP,2SV,2V) mot 5 stemmer (FRP) avgitt for Per Vemorks forslag. Søren Falch Zapffes forslag, pkt. 12 ble vedtatt med 42 stemmer (19H,15AP,2KRF,2SP,2SV,2V) mot 5 stemmer (FRP) avgitt for Per Vemorks forslag. Søren Falch Zappfes forslag, pkt ble vedtatt enstemmig. Fellesforslag fremmet av Brynhild Heitmann til nytt pkt. 16 falt da det fikk 4 stemmer (2KRF,2SP) mot 43 stemmer (19H,15AP,5FRP,2SV,2V). Fellesforslag fremmet av Espen Lahnstein til nytt pkt. 17 falt da det fikk 12 stemmer (2KRF,1H,5FRP,2SP,2SV) mot 35 stemmer (18H,15AP,2V). Planutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Forslag til detaljregulering for Rv. 23 Dagslet Linnes, om vist på plankart, datert , med bestemmelser, datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 12-12, forutsatt at følgende punkter rettes opp:

4 2. Områdene merket med A, B, C, D og E på kart i vedlegg 6, tas inn i plankartet. 3. Kommunestyrets vedtak fra 8. mars 2011, om utvidelse nord for veien, opprettholdes. 4. Ny g/s-vei langs rv.23 opprettholdes i planen. 5. G/s-veien fra Linnesstranda forlenges til rundkjøringen og avsluttes inntil adkomsveien til renseanlegget og Shell-stasjonen. 6. I reguleringsbestemmelsenes 6.2 Gang- og sykkelveg (o_gs), byttes skal ut med kan 7. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.d), første avsnitt suppleres med: Statens vegvesen tar initiativ til utarbeidelse av skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer, langs det nye veianlegget. 8. Reguleringsbestemmelsens 4.1.b) og 4.8 tekster: skal utarbeides i samarbeid med kommunen, erstattes med skal godkjennes av kommunen og behandles politisk. 9. I reguleringsbestemmelsenes 6.1 Veg ( o_veg, p_veg ), byttes Støyskjerm på bru over Daueruddalen skal være 2 meter høy med Støyskjerm på bru over Daueruddalen skal være minimum 2 meter høy slik at dagstrekningen Dagslet tunnelpåhugget støyskjermes slik at området mellom gamle Drammensbanen og marka, samt marka, forblir et attraktivt område. Støytiltak skal godkjennes av kommunen. 10. Som en del av planen for anleggsfasen, ref. reguleringsbestemmelse 4.1 b), skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes og dokumenteres. 11. Det etableres en ca. 400 m lang støyskjerm langs Tuverudveien mellom vegbanen og gang- og sykkelvegen og over tunellåpningen og et stykke langs sidene. 12. Det skal gjennomføres nye støymålinger/beregninger ved ferdigstillelse, ved vesentlige endringer i trafikken og etter 10 år for å vurdere om ytterligere tiltak en nødvendig. Tiltak skal godkjennes av kommunen. 13. Tilstrekkelig matjord som blir tatt av veitraseen fra Lierelva mot Gilhus skal tilføres jordet på sydsiden (grunneier Nils og Anne Kari Sørum) når dette skal tilbakeføres til landbruk. Planutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig til og med punkt 5. Deretter ble det stemt punktvis over forslag til endringer og tillegg. Punkt 6: Aud Harriet Kolberg (AP) fremmet følgende forslag til endring av punkt 6 i rådmannens innstilling: Punkt 6 i rådmannens forslag tas ut. Forslag falt med 5 stemmer for (4AP og SV) mot 8 stemmer (5H, 2FRP og SP) avgitt for rådmannens forslag til punkt 6 sålydende:

5 I reguleringsbestemmelsenes 6.2 Gang- og sykkelveg (o_gs), byttes skal ut med kan Punkt 7: Rådmannens forslag til punkt 7 ble fremmet og vedtatt enstemmig Punkt 8: Bård Ove Skandsen (H) fremmet på vegne av H, FRP og SP følgende forslag til punkt 8 som ble vedtatt enstemmig: Reguleringsbestemmelsens 4.1.b) og 4.8 tekster: skal utarbeides i samarbeid med kommunen, erstattes med skal godkjennes av kommunen og behandles politisk. Punkt 9: Bård Ove Skandsen (H) fremmet på vegne av H, FRP og SP følgende forslag til punkt 9 som ble vedtatt enstemmig: I reguleringsbestemmelsenes 6.1 Veg ( o_veg, p_veg ), byttes Støyskjerm på bru over Daueruddalen skal være 2 meter høy med Støyskjerm på bru over Daueruddalen skal være minimum 2 meter høy slik at dagstrekningen Dagslet tunnelpåhugget støyskjermes slik at området mellom gamle Drammensbanen og marka, samt marka, forblir et attraktivt område. Støytiltak skal godkjennes av kommunen. Punkt 10: Bård Ove Skandsen (H) fremmet på vegne av H, FRP og SP følgende forslag til punkt 10 som ble vedtatt enstemmig: Som en del av planen for anleggsfasen, ref. reguleringsbestemmelse 4.1 b), skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes og dokumenteres. Punkt 11: Aud Harriet Kolberg (AP) fremmet følgende forslag til punkt 11 som ble vedtatt enstemmig: Det etableres en ca. 400 m lang støyskjerm langs Tuverudveien mellom vegbanen og gang- og sykkelvegen og over tunellåpningen og et stykke langs sidene. Punkt 12: Bård Ove Skandsen (H) fremmet på vegne av H, FRP og SP følgende forslag til punkt 12 som ble vedtatt enstemmig: Det skal gjennomføres nye støymålinger/beregninger ved ferdigstillelse, ved vesentlige endringer i trafikken og etter 10 år for å vurdere om ytterligere tiltak en nødvendig. Tiltak skal godkjennes av kommunen. Punkt 13: Bård Ove Skandsen (H) fremmet på vegne av H, FRP og SP følgende forslag til punkt 13 som ble vedtatt enstemmig: Tilstrekkelig matjord som blir tatt av veitraseen fra Lierelva mot Gilhus skal tilføres jordet på sydsiden (grunneier Nils og Anne Kari Sørum) når dette skal tilbakeføres til landbruk.

6 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Som rådmannens forslag til vedtak med følgende endringer: Punkt 6 tas ut. Punkt 7: Reguleringsbestemmelsens 4.1.d), første avsnitt suppleres med: Statens vegvesen skal utarbeide skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer, langs det nye veianlegget. Punkt 8: Reguleringsbestemmelsens 4.1.b) og 4.8 tekster: skal utarbeides i samarbeid med kommunen, erstattes med skal godkjennes av kommunen og behandles politisk. Nytt punkt 9: Det skal etableres en driftsvei for Linnes gård parallelt med gang- og sykkelveien langs Tuverudveien og Røykenveien jfr. reg.bestemmelse 7.1 Nytt punkt 10a: Støyvoll med støyskjerm anlegges på nordsiden av hele den nye veitraseen av hensyn til arbeidsmiljø for arbeidere på landbruksarealene og boliger i Husebygata. Støyskjerming på denne siden vil også kunne fungere som viltgjerde. Nytt punkt 10b: Støyskjerming av gang- og sykkelvei over tunnelmunningen anlegges av hensyn til skolebarn og arbeidsmiljø for arbeidere på jordene på Linnes. Nytt punkt 11: Tilstrekkelig matjord som blir tatt av veitraseen fra Lierelva mot Gilhus skal tilføres jordet på sydsiden (grunneier Nils og Anne Kari Sørum) når dette skal tilbakeføres til landbruk. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Utvalget var på befaring i forkant av møtet. Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet med følgende endringer: a. Tone E. Svendsen (A) fremmet forslag om å fjerne punkt 6 i Rådmannens forslag til vedtak. b. Tone E. Svendsen (A) fremmet forslag om en presisering i punkt 7: Statens vegvesen skal utarbeide skjøtselsplan for støyvoller.. langs det nye veianlegget. c. Knut E. Sørnes (Frp) fremmet forslag om en presisering i punkt 8:.erstattes med.skal godkjennes av kommunen og behandles politisk. d. Tone E. Svendsen (A) fremmet forslag om nytt punkt 9: Det skal etableres en driftsvei for Linnes gård parallelt med gang- og sykkelveien langs Tuverudveien og Røykenveien jfr. reg.bestemmelse 7.1 e. Knut Eilert Sørnes (Frp) fremmet forslag om nytt punkt 10a: Støyvoll med støyskjerm anlegges på nordsiden av hele den nye veitraseen av hensyn til arbeidsmiljø for arbeidere på landbruksarealene og boliger i Husebygata. Støyskjerming på denne siden vil også kunne fungere som viltgjerde.

7 f. Tone E. Svendsen (A) fremmet forslag om nytt punkt 10b: Støyskjerming av gang- og sykkelvei over tunnelmunningen anlegges av hensyn til skolebarn og arbeidsmiljø for arbeidere på jordene på Linnes. g. Knut Eilert Sørnes (Frp) fremmet forslag om nytt punkt 11: Tilstrekkelig matjord som blir tatt av veitraseen fra Lierelva mot Gilhus skal tilføres jordet på sydsiden ( grunneier Nils og Anne Kari Sørum) når dette skal tilbakeføres til landbruk Et omforent utvalg støttet punkt b,c,d,e,f,g enstemmig. Gina Ekeberg (H) fremmet Rådmannens forslag til punkt 6. Ved avstemning fikk Ekebergs forslag til punkt 6 èn stemme (H) og falt, mens Tone E. Svendsens (AP) forslag (a) om å fjerne punkt 6 ble vedtatt med 6 stemmer (AP, Sp, Frp, V, SV, Krf). Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for Rv. 23 Dagslet Linnes, om vist på plankart, datert , med bestemmelser, datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 12-12, forutsatt at følgende punkter rettes opp: 2. Områdene merket med A, B, D og E på kart i vedlegg 6, tas inn i plankartet. 3. Kommunestyrets vedtak fra 8. mars 2011, om utvidelse nord for veien, opprettholdes. 4. Ny g/s-vei langs rv.23 opprettholdes i planen. 5. G/s-veien fra Linnesstranda forlenges til rundkjøringen og avsluttes inntil adkomsveien til renseanlegget og Shell-stasjonen. 6. I reguleringsbestemmelsenes 6.2 Gang- og sykkelveg (o_gs), byttes skal ut med kan 7. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.d), første avsnitt suppleres med: Statens vegvesen tar initiativ til utarbeidelse av skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer, langs det nye veianlegget. 8. Reguleringsbestemmelsenes 4.1.b) og 4.8 tekster: skal utarbeides i samarbeid med kommunen, erstattes med skal godkjennes av kommunen. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: 1) Oversiktskart 2) Plankart 3) Reguleringsbestemmelser 4) Planbeskrivelse 5) Innkomne merknader med SVVs og rådmannens kommentarer

8 6) Kart over arealer som er under kulturminneregistrering 7) Detaljregulering for rv.23, g/s-vei Gilhusveien - Amtmannssvingen 8) ROS-analyse 9) O-tegninger (landskapsplan for trasèen) 10) Støykart SAMMENDRAG Planforslag med veiløsningen er utarbeidet på bakgrunn av overordnede planer og tidligere politiske vedtak. Hovedutfordringene i saken har vært ulike temaer rundt: - Støy - Anleggsfasen - Landbruk - Natur og miljø - Registrering av kulturminner Kulturminnemyndighetene har ikke rukket å registrere alle arealene som er avsatt som midlertidige anleggsområder i planen, slik som forutsatt. Kulturminneregistreringer skal i følge Kulturminneloven være gjennomført før det kan fattes vedtak av reguleringsplanen. Disse arealene er derfor midlertidig tatt ut av planen, slik at vedtak likevel kan fattes. Kulturminnemyndigheten er imidlertid ute og registrerer arealene som fortløpende vil bli frigitt, dersom de ikke finner kulturminner. De aktuelle arealene lå inne i planforslaget som var utlagt til offentlig ettersyn og kan derfor tas inn i planforslaget, dersom de frigis før kommunestyrets behandling av planen. De blir i så fall ettersendt som tilleggsnotat til saken. Utredning: 1.BAKGRUNN, HISTORIKK OG BESKRIVELSE Bakgrunn Rv. 23 er bindeleddet mellom E6 i Akershus og E18 i Buskerud og er en alternativ transportkorridor til kontinentet fra områdene vest for Oslo. I tillegg er den en viktig innfartsåre til Drammensregionen fra kommunene Lier, Røyken og Hurum. Dagens rv. 23 har ikke tilfredsstillende standard på strekningen Dagslet E18. Hverken vegbredder, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense tilfredsstiller dagens krav. Dagens trafikk skaper store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for beboere på denne strekningen. Problemet kommer til å øke i takt med fremtidens trafikkvekst. Prosjektet ligger inne i St. meld. Nr. 16 Nasjonal transportplan (NTP) , som et prosjekt det er aktuelt å prioritere statlige midler til i siste seksårsperiode ( ). For å komme med i Statsbudsjettet for 2014 med midler til byggeplanlegging og grunnerverv, må det foreligge en godkjent reguleringsplan for prosjektet innen 30. juni Prioriteringen er også betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen fremmet reguleringsplan for ny Rv. 23 på strekningen Dagslet Linnes. Historikk

9 Prosjektet har en lang planhistorie: Gjeldende reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt i Det var den gangen tenkt å bygge en rundkjøring utenfor tunnelen på Linnes. I forbindelse med planarbeidet bie det utarbeidet en konsekvensutredning. Denne planen oppfyller ikke dagens krav til utforming av veganlegg, og må derfor revideres. Under utarbeidelse av kommunedelplan for ytre Lier med tilhørende konsekvensutredning for hovedvegsystemet i ytre Lier ble prosjektet rv. 23 Dagslet Linnes tatt inn som en del av denne kommunedelplanen. I vedtaket av kommunedelplanen (november 2007), ble det forutsatt at fjelltunnelen skal forlenges med en 300 meter betongtunnel og krysset på Linnes skal være planskilt og østvendte ramper inne i tunnelen. Etter vedtaket av kommunedelplanen for ytre Lier har vegvesenet sett på ulike utforminger av krysset på Linnes i et forprosjekt. Premissene for utforming av kryssområdet på Linnes ble fastsatt i vedtak av forprosjektet i Lier kommunes kommunestyre 8. mars I vedtaket ble det fastsatt at utvidelsen av dagens rv. 23 i krysset og på strekningen Linnes Gilhus, skal skje på nordsiden av dagens vei. Støytiltak og ny gang- og sykkelveg legges på sørsiden av dagens rv. 23. Konsekvensutredning Prosjektet er så stort at det faller inn under tiltak som alltid skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Både i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen i 2003 og kommunedelplan for ytre Lier i 2007 ble det utarbeidet tilhørende konsekvensutredninger. For temaet naturmiljø, er det i tillegg gjennomført supplerende kartlegginger i Daueruddalen sommeren 2011 og 2012 og kartlegging av fisk i Lierelva sommeren Det er også gjennomført egne vurderinger i forhold til naturmangfoldloven, se kap 4. Det nye utkastet til reguleringsplan tar utgangspunkt i løsningene som ble regulert i 2003 og endringene som ble innført ved vedtak av kommunedelplanen i Rådmannen anser derfor utredningsplikten i Plan- og bygningsloven (PBL) 4-1 og 4-2 til å være oppfylt. Beskrivelse Prosjektet er første utbyggingsetappe i prosjektet rv. 23 Dagslet E18 og innebærer bygging av ny firefelts rv. 23 fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune, og består i hovedsak av: Nytt kryss på Dagslet, med tilknytning til eksisterende veger Ca. 180 m lang bru over Daueruddalen Ca. 2,2 km lang tunnel Nytt kryss på Linnes, med tilknytning til eksisterende veger Medvirkning og innkomne merknader Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet 17. mars I løpet av planarbeidet ble det avklart at prosjektet trengte større areal for tilpasning til eksisterende veier, anleggsveier, støyvoller og mellomlagring av masser/riggområder. Utvidet varsel ble derfor sendt ut 11. januar 2013, med frist for uttalelse 4. februar Statens vegvesen har også holdt en orientering i kommunestyret (5. febr. 2013) om planforslaget, før det ble lagt ut til offentlig ettersyn.

10 Reguleringsplaner som omfatter samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, kan Statens vegvesen selv legge ut til offentlig ettersyn (plan- og bygningslovens 3-6). Vegvesenet og kommunens administrasjon hadde en grundig gjennomgang av innholdet i saken og ansvarsfordelingen for planarbeidet, og ble enige om at Statens vegvesen kunne legge ut saken til offentlig ettersyn i perioden 21. februar 15. april Under høringsperioden avholdt Statens vegvesen åpent informasjonsmøte 13. mars på Haugestad og arrangerte åpen kontordag 18. mars, også på Haugestad I forbindelse med høringsperioden har det kommet inn 33 uttalelser til Lier kommunes del av planen, som er referert og kommentert av Statens vegvesen og rådmannen og er lagt ved saken i vedlegg 5. Dokumentet inneholder uttalelser til både Lier og Røyken kommuner og noen merknader er felles for begge kommunene. Nedenfor er det foretatt en nærmere vurdering og oppsummering av innholdet i innkomne merknader og andre elementer som har betydning for området. 2. VURDERING Avgrensning av planen Avgrensningen på plankartet er endret siden offentlig ettersyn. Kulturminnemyndigheten rakk ikke å registrere alle arealene for kulturminner, innen høringsfristen i forbindelse med offentlig ettersyn og har bedt om utsettelse til å komme med sin uttalelse til 15. august. De arealene som ikke var registrert i forhold til kulturminner, da planmaterialet ble innsendt, er følgende arealer (se vedlegg 6): - LNF3: Anlegg- og deponiområde ved krysset Rv 23/Gilhusveien (A og B). - LNF5: Anlegg- og deponiområde sør for Rv. 23, mot Møysund/Lierelva (C). - LNF9 : Anlegg- deponi og riggområde ved portalen i Daueruddalen, med anleggsvei fra Kovestad til Gullaugkleiva (D og E) Dette er midlertidige anleggsområder som skal tilbakeføres til landbruk etter at anlegget er ferdigbygd. Det er viktig å rekke et vedtak av planen før 30. juni i år, som er en forutsetning for at prosjektet skal være i posisjon til å kunne motta midler til byggeplanlegging på neste års statsbudsjett. Det ble derfor avholdt møte med Buskerud fylkeskommune. Der ble det avklart at kulturminnemyndigheten skulle prioritere å gjennomføre kartlegging av automatisk fredete kulturminner i området ved tunnelportalen i Daueruddalen. Dette ble utført i uke 17 og det ble bekreftet at det ikke er gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner i dette området. Det ble også enighet om å ta ut de områdene som ikke er frigitt, før planen sendes til sluttbehandling. Etter at kartleggingen av automatisk fredete kulturminner er over og avklart vil disse arealene kunne innlemmes i planen, gjennom nytt planvedtak, eller som en dispensasjonssak. De registreringer som eventuelt skulle bli ferdigstilt før sluttbehandling, vil kunne legges fram som tilleggspunkt til saken. Rådmannen har fått bekreftet i skrivende stund, at områdene merket med A, B, D og E i vedlegg 6, er frigitt og anbefaler at arealene tas inn i plankartet igjen. Forholdet til overordnede planer Reguleringsplanforslaget er i tråd med både gjeldende- og forslag til ny kommuneplan, samt kommunedelplan for ytre Lier.

11 Veg og-trafikkforhold UTVIDELSEN NORD ELLER SYD FOR EKSISTERENDE RV.23 I høringsuttalelsene er politikerne blitt bedt på nytt om å ta stilling til hvorvidt utvidelsen heller bør legges sør for eksisterende rv.23. Dette blir begrunnet med hensynet til jordvernet. Hvilken side av veien utvidelsen skal legges til, har vært en diskusjon i gjennom hele planprosessen. Ved behandling av kommunedelplanen for ytre Lier i 2007 vedtok kommunestyret at utvidelsen skulle legges på nordsiden av eksisterende rv. 23. Før oppstart av arbeidet med reguleringsplanen, ble det i forprosjektet sett på ulike kryssutforminger ved Linnes. Da forprosjektet ble lagt fram til politisk behandling, ble det på nytt reist spørsmål om utvidelse på nord-, kontra sørsiden, grunnet beslag av landbruksareal. Kommunestyret stadfestet nok en gang i 2011 sitt syn om at utvidelsen skal skje nord for dagens vei. Planforslaget som nå legges frem har derfor lagt til grunn at utvidelsen skjer på nordsiden, i tråd med kommunestyrets vedtak. Det er lagt ned et omfattende arbeid med flytting av portalen med tilhørende grunnundersøkelser og omprosjektering av hele kryssområdet. Dersom krysset skal tegnes om nå, må planforslaget ut på nytt offentlig ettersyn, som vil forsinke vedtak av planen. Det er kommunestyret som må ta stilling til om veiutvidelsen fortsatt skal skje på nordsiden i forbindelse med sluttbehandlingen. Rådmannen anbefaler at kommunestyrets vedtak om utvidelse nord for veien opprettholdes. NY G/S-VEG LANGS RV.23 I flere av merknadene til planforslaget er det stilt spørsmål om behovet for ny g/s-vei langs rv.23. En ny g/s-vei på denne strekningen vil beslaglegge en del dyrka mark. Det er heller ikke store omveien å sykle eller gå langs dagens sykkelrute, som er Linnesstranda. Samtidig ligger strekningen i et område hvor det er gode muligheter for å øke sykkeltrafikken betraktelig. Lier og Røyken er områder som ligger i fin sykkelavstand til Drammen og har gode topografiske forhold for sykling. I et fremtids perspektiv vil det være viktig å legge til rette for sykkeltrafikk, i tråd med samfunnsmålet om å øke sykkeltrafikken. Fylkesmannen og Syklistenes Landsforening er positive til ny g/s-vei langs rv.23 I forbindelse med den politiske behandlingen av forprosjektet for krysset på Linnes, var det et politisk ønske å ha denne gang- og sykkeltrasèen med i planen. Hvorvidt g/s-veien skal tas ut av planforslaget må avgjøres av kommunestyret. Rådmannen anbefaler å opprettholde g/sveien i tråd med tidligere politiske ønsker. Rekkverk for ny g/s-vei: FAU på Gullaug skole mener det er behov for sikring av ny g/s-vei mot Lierelva. Sikkerhet ved utbygging av g/s-veger ivaretas gjennom eget lovverk og kommer til å bli vurdert nærmere i byggeplanleggingen. TRAFIKKSIKKERHET Ny rv. 23 planlegges som 4-felts veg med fysisk midtdeler og planskilte kryss noe som innebærer en vesentlig standardheving i forhold til dagens 2-felts veg. Etablering av midtrekkverk medfører at sannsynligheten for at det skal inntreffe møteulykker er minimal, og dette bidrar til å redusere alvorlighetsgraden hvis ulykkene inntreffer. Sideterrenget

12 utformes i henhold til gjeldende retningslinjer, noe som reduserer risikoen for at utforkjøringsulykker skal medføre alvorlig personskade eller død. Alle plankryss utformes som rundkjøringer. Rundkjøringer har lavere forventet ulykkesfrekvens enn X- og T-kryss, og det er derfor grunn til å anta at trafikksikkerheten vil forbedres i de kryss som bygges om til rundkjøring. For gående og syklende vil trafikksikkerheten forbedres ved at trafikken på dagens rv. 23 reduseres kraftig. I det nybygde systemet blir alle kryssinger med ett unntak være planskilt. Trafikksikkerheten for gående og syklende som helhet vil dermed bedres. Rådmannen mener at trafikksikkerheten for det ferdige veianlegget er ivaretatt. TRANSPORTKAPASITET Det er gjennomført kapasitetsvurderinger for å avklare om foreslåtte tiltak har tilstrekkelig kapasitet. Vurderingene viser at det er gode avviklingsforhold og reservekapasitet i forhold til trafikkprognosen for år 2040, både for rundkjøringer og ramper i krysset på Linnes. Sammenflettingen fra to til ett felt i retning Drammen og den nye rundkjøringen på Gilhus er vurdert som midlertidige løsninger i påvente av videreføringen av rv. 23 til E18. Disse punktene er derfor bare vurdert i Det vil være anstrengte avviklingsforhold i området ved Amtmannssvingen allerede ved åpningen av veianlegget i I Nasjonal transportplan (NTP) for har Regjeringen i sin langsiktige strategi for veinettet, nå prioritert tiltak på riksvegnettet og som skal finansieres over programområdene. Regjeringens prioriteringer innebærer blant annet at Rv 23 vil ha firefelts veg på hele strekningen fra kryss med E6 i Akershus til kryss med E18 i Buskerud. Rådmannen ser fram til at Statens vegvesen snart kan starte planlegging av påkoblingen til E-18. KOLLEKTIVTRAFIKK Busstrafikken vil få bedre forhold på dagens rv. 23 mellom Dagslet og Linnes som følge av lavere trafikk. På strekningen videre innover mot Drammen vil byggingen av ny rv. 23 Dagslet Linnes ikke føre til at bussen får bedre fremkommelighet. Her er det som for biltrafikken, forhold utenfor planområdet som er dimensjonerende for hvor stor forsinkelsen blir. I en av høringsuttalelsene stilles det spørsmålstegn ved at eksisterende busslomme i krysset mellom rv. 23 og Tuverudveien, blir borte. Denne betjener busser fra Drammen over til Lier stasjon på Tuverud og opp til Tranby. Selv om denne bussholdeplassen blir borte, dekkes behovet for holdeplasser fortsatt av de eksisterende holdeplassene langs Tuverudveien. TUNNELBYGGINGEN Flere grunneiere er bekymret for tunnelbyggingen og om den vil føre til økt risiko for leirskred, grunnens stabilitet og forskyvningsproblematikk som kan føre til skader på hus og tilliggende eiendommer. De etterspør risikovurdering og innmåling av eiendommene før anleggsstart.

13 Statens vegvesen har ansvaret for skader som oppstår som følge av tunnelbyggingen. En risikovurdering av overnevnte forhold vil gjøres i forbindelse med byggeplanfasen. Da vil det vurderes både om det er nødvendig med tiltak på bakken for å forhindre forskyvning og ras og om det er nødvendig med mer forsiktig sprengning av tunnelen gjennom området. Dette er sikret i rekkefølgebestemmelsenes 4,1 om Krav vedrørende utredningsbehov før anleggsstart. Det er standard at alle bygninger som ligger over en tunneltrase registreres slik at eventuelle endringer som skjer som følge av anleggsarbeidet kan registreres. BRUER Det er rette oppmerksomhet mot brubyggingen i forhold til natur og biologisk mangfold, i flere av høringsuttalelsene og at disse må bygges så skånsomt som mulig. Det er derfor lagt inn i rekkefølgebestemmelsenes 4.1 a) om vurdering av behov for å skjerme enkeltlokaliteter i Daueruddalen mot inngrep. Det skal også før anleggsstart, utarbeides en detaljert plan for bygging av bru over Lierelva, med vekt på å redusere inngrepstiden ( 4.1.b). Se også 6 som sier at det skal legges vekt på å begrense negative virkninger for vassdrag, naturmiljø og ravinelandskap, ved utforming av bruer. FARTSGRENSER OG SKILTING Det er uttrykt bekymring om at det planlegges å øke fartsgrensen for Linnesstranda utover dagens fartsgrense. Linnesstranda er kommunal vei og skal fartsgrensene endres her, må det fremmes som egen sak som skal vurderes og godkjennes av kommunen. Det er ikke anledning til å bestemme fartsgrenser i en reguleringsplan. Kommunen har ingen pågående sak om fartsøkning på Linnesstranda. Fartsgrensen kan heller ikke økes her i og med at dette er en skolevei. Strekningen fra Linnesstranda 2 og til Gullaug er også stengt for gjennomkjøring med tyngre kjøretøy. En av merknadene går også på ønske om å skilte til Gullaug skole fr ny rv.23. Det er heller ikke anledning til å bestemme plassering og type skilt i reguleringsplanen, det må fremmes som egen sak. Skilting som skal stå langs rv.23 må vurderes og godkjennes av Statens vegvesen. FORLENGELSE AV G/S-VEG VED KIWI Det er uttrykt ønske om å forlenge gang- og sykkelvegen fra ny planlagt bussholdeplass utenfor renseanlegget og helt til Kiwi. I dag finnes det ingen tilbud for gående og syklende mellom innkjøringen til Kiwi og undergangen på motsatt ende av parkeringsplassen til Kiwi. På denne strekningen vil en eventuell opparbeidelse av g/s-vei føre til konflikter i forhold til Shell-stasjonen. Statens vegvesen har sett på muligheten å forlenge g/s-veien bort til adkomsten til Kiwi, men har vurdert dette som uheldig. Begrunnelsen er at da vil g/s-veien ende opp i et område som trafikkmessig er utflytende og lite egnet for gående og syklende. Statens vegvesen ønsker derfor ikke å legge til rette for dette tiltaket. G/s-veien ender opp i ny planlagt busslomme utenfor renseanlegget. I gjeldende reguleringsplan for Gullaug sentrum, datert , er det imidlertid regulert inn g/s-vei fra Linnesstranda til adkomstveien til renseanlegget. Rådmannen mener det er viktig å opprettholde areal som allerede er avsatt til g/s-vei, selv om arealet ikke får en optimal avslutning. Statens vegvesen er allerede i gang med bygging av g/s-forbindelsen og anlegget

14 er snart ferdigstilt. Rådmannen anbefaler derfor at forlengelsen av g/s-vegen tas inn i planforslaget, helt fram til rundkjøringen ved Shell-stasjonen. G/S-VEI LANGS RV.23 VED GILHUSVEIEN Det er vedtatt egen reguleringsplan for ny gang- og sykkelvegundergang under rv. 23 ved Husebygata/Smetten, Detaljregulering for rv. 23, g/s-vei Gilhusveien Amtmannsvingen, datert (Vedlegg 7) Etter planen skal bygging av denne starte allerede sommeren Gang- og sykkelløsningene som nå reguleres er tilpasset undergangen i denne planen, men gang- og sykkelvegen vil måtte legges noe om når rundkjøringen bygges. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes 6.2. Bestemmelsen sier imidlertid at g/s-vegen skal bygges i tråd med nevnte reguleringsplan. Dersom det skulle vise seg at Statens vegvesen likevel ikke ønsker å bygge dette prosjektet først, har de i følge bestemmelsene ikke noe valg. Rådmannen anbefaler derfor at skal, bør byttes ut med kan i bestemmelsen. HENTE- OG BRINGESLØYFE FOR SKOLEBARN FAU ved Gullaug skole har fremmet forslag om å legge inn en hente- og bringesløyfe før brua, ved avkjøringen fra rv. 23 og inn til Linnesstranda. Hverken Statens vegvesen eller rådmannen kan se at det er plass til et slikt tiltak på ønsket areal. Her er det høydeforskjeller ned mot gang- og sykkelvegen som går i undergang under Linnesstranda, samtidig som gangog sykkelvegen skal føres inn mot fortauet over brua. Det er også trangt og bratt ned mot elva. Arealet som ønskes disponert til dette tiltaket er også krysspunkt for g/s-veinettet fra flere retninger og er skoleveien til mange barn i området. Rådmannen ser det som en uheldig kombinasjon, selv om arealet skulle vært stort nok. AVLASTET VEI Flere merknader har innspill i forhold til avlastet vei (eksisterende rv.23). Det er nevnt tiltak for trygg veikryssing over dagens rv.23 til Dyno-banen og en plan for hvordan sykkeltrafikken skal ivaretas langs avlastet veg. Det vises til at dette i fremtiden vil være hovedruta for sykkeltrafikk langs rv. 23, og derfor er et statlig ansvar. Det er ikke avklart ennå hvilke tiltak som skal gjennomføres på avlastet vei. Det skal igangsettes en egen prosess på veien i etterkant av reguleringsplanvedtaket. Tiltak langs avlastet vei vil derfor avklares parallelt med resten av detaljplanleggingen for ny rv. 23, i neste fase. Rekkefølgebestemmelsenes 4.1 d) sikrer at det skal utredes og gjennomføres tiltak på avlastet veg. Trygg kryssing av dagens rv.23 over til Dyno-banen, vil være et aktuelt tiltak som må vurderes langs avlastet vei. Avlastet vei som omkjøringsvei: I flere av merknadene fremkommer det at avlastet vei ikke må benyttes som omkjøringsvei. Statens vegvesen anbefaler i planbeskrivelsen at avlastet vei skal benyttes som omkjøringsvei når tunnelen er stengt, fremfor å kjøre toveistrafikk i det ene tunnelløpet. Som grunnlag for anbefalingen er det gjennomført en risikoanalyse av trafikkomlegging under planlagt stenging av tunnelen. Denne konkluderer med at omkjøring via parallell veg er best trafikksikkerhetsmessig.begrunnelsen for å legge trafikken på omkjøringsveien ved stenging av tunnelen er i hovedsak: - Planlagte stengninger på grunn av vedlikeholdsarbeider, vil i all hovedsak skje på natten. Da er trafikken lav, og det vil være få gående og syklende som ferdes langs veien. Det er antatt at ett løp i tunnelen trolig vil stenges 4-10 ganger pr år på grunn av

15 ulykker og trafikale hendelser. Dette vil normalt være kortvarige stengninger på 0,5-2 timer. - Tunnelen kommer til å bli utstyrt med avansert styrings- og overvåkningssystem. Dette vil være med på redusere antall ganger tunnelen må stenges. - I de tilfeller at tunnelen må stenges over en lengre periode for renovering og utskifting av teknisk utstyr er det forutsatt at trafikken omdirigeres til tovegstrafikk i ett tunnelløp. Dette krever imidlertid utplassering av en stor mengde utstyr for å regulere trafikken. - I rapporten er det også påpekt at det vil være vanskelig å finne en praktisk gjennomførbar og trafikksikker måte å omdirigere trafikken over i ett tunnelløp. Dette skyldes at vegen er planlagt med en veldig smal midtdeler og at det utenfor tunnelportalen er veldig trangt, enten på grunn av kort avstand til bru eller på grunn av at portalområdet ligger midt i et kryssområde. Rådmannen støtter seg til Statens vegvesen sin argumentasjon om at det mest trafikksikre er å benytte avlastet vei som omkjøringsvei, når tunnelen er stengt. Teknisk infrastruktur GLITREVANNLEDNINGEN Glitrevannverket forutsetter at hovedledning til Glitrevannverket som forsyner Røyken og Frogn må legges om. De tolker også rekkefølgebestemmelsene 4.1.b) slik at vannledningen må legges om før veianlegget starter, i tillegg til at eksisterende ledning må være i drift mens det legges ny.glitrevannverket ønsker forutsigbarhet i forhold til organisering, kostnader og fremdrift, slik at det bør lages en gjennomføringsavtale i nær fremtid. Glitrevannverket vurderer også i denne sammenheng å se på en dimensjonssøkning og det er da naturlig at den merkostnaden faller på Statens vegvesen. Glitrevannverket viser til bestemmelsen i 4.1.b), første avsnitt: Før anleggsstart skal Statens vegvesen utarbeide egen plan for midlertidige og permanente løsninger for anlegg som kan bli skadet som følge av utbygging av veganlegget. Dette betyr at omleggingen av vannledningen skal være prosjektert og avklart før anleggsstart, ikke ferdig bygd. Etter rådmannens mening er den beste løsningen å bygge ny Glitrevannsledning samtidig med at gang- og sykkelvegen bygges, ellers blir anleggsperioden i området unødvendig lang og kostnadene unødvendig høye. Det er imidlertid forståelse for at eksisterende ledning må være i drift mens anlegget bygges. Det er lagt inn et nytt punkt i rekkefølgebestemmelsenes 4.1b, 2. avsnitt for å sikre at det utarbeides en gjennomføringsavtale med Glitrevannverket OVERFLATEVANN Det er mange merknader som omtaler utslipp av overflatevann fra veianlegget, som mest sannsynlig vil være forurenset blant annet av salter og partikler. Det utrykkes bekymring for å slippe dette urenset ut i Lierelva, og naturreservatet ved Møysund og Linnesstranda. Lierelva er en sårbar resipient og dersom elva utsettes for økt forurensning, kan det få store konsekvenser for fiskelivet, planter og annet biologisk mangfold i og langs elva. Det samme gjelder for Møysund og Linnesstranda naturreservat. I tillegg er Lierelva uttakskilde for flere jordvanningsanlegg i området som blant annet er tilknyttet grønnsaksproduksjon.

16 Å slippe urenset overflatevann ut i Lierelva er derfor i utgangspunktet ikke greit. Det er derfor lagt inn et punkt under rekkefølgebestemmelsen 4.1.a) Krav vedrørende utredningsbehov før anleggsstart om at utslipp av overvann og vaskevann fra tunnelen og overvann fra veianlegget generelt, skal være tilstrekkelig utredet og nødvendige tillatelser skal være innhentet, før det kan slippes ut. Anleggs- og driftsfasen En stor andel av merknadene til saken har vært rettet mot anleggsfasen. Det er denne fasen som er mest kritisk for omgivelsene, både med hensyn til støy, støv og trafikksikkerhet. Det er gitt tilbakemelding om at denne fasen er for dårlig beskrevet og for dårlig ivaretatt i planforslaget. Følgende problemstillinger er tatt opp og må følges bedre opp av kommunen og Statens vegvesen (se også oppsummering av innkomne merknader med kommentarer, vedlegg 5): - Støy, støv og rystelser - Trafikksikkerhet - Anleggstransporten - Økt belastning på Linnesstranda i forbindelse med anleggsfasen og etter at anlegget er på plass. Veien fungerer i dag blant annet som skolevei, kyststi/turvei og boligvei og må i minst mulig grad benyttes til anleggsvei, eller som omkjøringsvei - Luftveisplager - Økt risiko for grønnsaksproduksjonen i området - Håndtering av matjord og tilbakeføring av denne til landbruket - Anleggstrafikk i Gullaugkleiva Det er ikke mulig å gjennomføre et anlegg av en slik skala uten ulemper for nærmiljøet og det kommer til å bli anleggstransport, mindre fremkommelighet og støy i området. Sikkerheten skal imidlertid ha høy prioritet og gjennomføringen skal skje innenfor de lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder. Alle detaljer innenfor et slikt anlegg kan imidlertid ikke fastsettes i reguleringsplanen og det er mange forhold som angår anleggsfasen som enda ikke er avklart. Det skal derfor gjøres en grundigere vurdering av en rekke forhold i neste fase. I Reguleringsplanens bestemmelser kan det imidlertid kreves at slike type utreninger/planer med en høyere grad av detaljering, skal gjennomføres. Det kan også knyttes rekkefølgekrav til når planene skal utarbeides i bestemmelsene. Det er derfor lagt inn rekkefølgebestemmelse ( 4.1.b, 5. avsnitt) om at: Før anleggsstart, skal det utarbeides en plan for anleggsfasen. Denne skal ivareta: - Trafikksikkerheten for gående og syklende, med særlig fokus på skoleveger - Beskrivelse av hvor anleggstrafikken skal kjøre og hvilke tiltak som skal gjennomføres på veger som brukes av anleggstrafikken. - Beskrivelse av hvilke veger som kan brukes som omkjøringsruter for trafikken på rv. 23 og hvilke tiltak som skal gjennomføres på disse. - Linnesstranda har en større andel myke trafikanter enn andre veier i området. Det skal derfor vektlegges spesielt at ulempene for Linnesstranda skal bli minst mulige i anleggsperioden. - Vurdering av behov for tiltak for å hindre at trafikk fra rv. 23 ikke lekker ut på lokalvegnettet - Håndtering av matjord i anleggsperioden - Plan for tilbakeføring av dyrka mark etter anleggsgjennomføring I tillegg er det stilt rekkefølgekrav om at det før anleggsstart, skal utarbeides en plan for ytre miljø i anleggsperioden, som blant annet skal omhandle:

17 - Støy - Vibrasjoner - Luftforurensning - Forurensning av jord og vann - Landskapsbilde/bybilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø - Kulturmiljø - Energiforbruk - Materialvalg og avfallshåndtering Etter at reguleringsplanen er vedtatt skal planprosessene for de mer detaljerte planene igangsettes. Planarbeidet skal utarbeides i dialog med fagmyndigheter, statens vegvesen, kommunen, barnetalspersonen, skolen/fau og det berørte nærmiljøet, berørte vel og grunneiere, alt ettersom hvilke problemstillinger som skal belyses. Kommunelegen kommer til å være sentral part når restriksjoner i forhold til arbeidstider, støyforhold m.m skal avklares for anleggstiden. GULLAUGKLEIVA Det er flere merknader som går på at Gullaugkleiva ikke må benyttes som anleggsvei, deriblant FAU ved Gullaug skole og beboere i Gullaugkleiva og omegn. Det kreves blant annet at anleggsveien over Kovestad fjernes fra planforslaget og at det ikke skal tillates anleggstrafikk i Gullaugkleiva. Det vises til at anleggstrafikk på denne vegen vil føre til en lang rekke uheldige konsekvenser. Det nevnes blant annet økte støv- og støyplager, beslag av dyrka mark og beitearealer og at Gullaugkleiva blir en langt mer trafikkfarlig skoleveg. Det foreslås at anleggstrafikken til portalområdet på Dagsletsiden enten bør gå langs vegtraséen over jordene til Myhre gård eller i Daueruddalen. De viser til en rekke nye krav fra overordnet myndighet som gjør at denne løsningen er uakseptabel nå selv om vegtrasèen ble vedtatt i De viser også til konsekvensutredningen fra 2007 der det står at «En bør i minst mulig grad skape barrierer i anleggsperioden. Skoleveger må sikres spesielt. Informasjon til de som er berørt er viktig.» I planbeskrivelsen som ble utlagt til offentlig ettersyn står det at «Masser fra Daueruddalen vest vil gå via Kovestad/Gullaugkleiva, videre langs rv. 23 til Linnes». Rådmannen er enig i at dette kan tolkes slik at masser fra tunneldrivingen fra Dagsletsiden også skal fraktes over Kovestad/Gullaugkleiva. Det har imidlertid gjennom hele planprosessen vært klart og planlagt for at massene fra tunneldrivingen skal tas ut på Linnessiden. Det er ikke aktuelt å frakte tunnelstein i noe særlig stort omfang ut fra Dagsletsiden. I forbindelse med tunnelportalen på Dagslet skal det fjernes mye masse. Det meste av dette skal legges tilbake igjen etter at tunnelportalen er bygd. Det er derfor satt av et stort område til midlertidig lagring av masser rett ved tunnelportalen (MARD 5 og MAD i LNF9-området på plankartet, se vedlegg 6), slik at det bare er eventuelle overskuddsmasser fra tunnelportalen som skal fraktes ut av området. I tillegg må det kjøres inn bygningsmaterialer for bygging av tunnelportalen og brua over Daueruddalen, hovedsakelig betong og armeringsjern. Det er dette bygningsmaterialet som etter planen er tenkt skal fraktes via Kovestad og inn til portalområdet. Det hadde vært en stor fordel hvis anleggstrafikken kunne kjørt langs traseen for ny rv.23. Statens vegvesen har undersøkt mulighetene for å legge en anleggsveg over Daueruddalen. Det er mulig å få til en anleggsveg ned i Daueruddalen fra østsiden, men vanskelig å få en løsning opp til tunnelportalen. Utfordringen her er høydeforskjellene.

18 Det er mye som gjenstår av planlegging i et så stort prosjekt som dette og alle detaljene kan ikke tas inn i reguleringsplanen. Rammene legges derfor inn i reguleringsplanen, med krav om videre utredning og detaljplanlegging for å få detaljene på plass. Risikoen er imidlertid til stedet for at det blir lagt for stramme rammer i reguleringsplanen, slik at detaljplanleggingen i neste fase ikke blir optimal. Rådmannen har stor forståelse for bekymringen ved å benytte Gullaugkleiva som anleggsvei og er enig i at det må gjøres mer for å utrede alternative trasèer. Gullaugkleiva må være siste valgmulighet. Rådmannen ser imidlertid også at terrenget byr på utfordringer i forhold til andre trasèer, men dette må utredes nærmere i neste fase slik rekkefølgebestemmelsenes 4.1b), avsnitt 5, legger opp til. I forbindelse med utarbeidelse av plan for anleggsfasen skal blant annet trafikksikkerheten ivaretas, det skal bestemmes hvor anleggstrafikken skal kjøre og hvilke tiltak som skal iverksettes. Det skal også før anleggsstart utarbeides en plan for ytre miljø, som skal ivareta viktige miljøtema i byggefasen (samme paragraf, avsnitt 6) I videre planlegging vil det jobbes for at ulempene blir så små som mulige for de som blir berørt av anleggsvirksomheten og det vil være et spesielt fokus på sikre skoleveger. Oldtidsvei: Røyken Historielag viser til at Gullaugkleiva er en del av oldtidsveien som går videre inn i Røyken og som ender ved Oslofjorden. Oldtidsveien er et automatisk fredet kulturminne og at dette må følges opp i forbindelse med tiltak langs trasèen. Kulturminnemyndigheten i Buskerud fylkeskommune er blitt kontaktet for en nærmere redegjørelse for hva som gjelder for den aktuelle delen av Gullaugkleiva. Kulturminnemyndigheten sier at tiltakene som er gjort i forbindelse med etableringen av Gullhaugkleiva som vei for motorisert transport er trolig så omfattende at oldtidsveien som fysisk kulturminne må anses som tapt på denne strekningen. Noen steder vil likevel kunne oppfattes som kulturminner. Dette er i følge kulturminnemyndighetene ikke tilstrekkelig grunnlag for å hindre at Gullhaugkleiva benyttes til anleggstrafikk og borttransportering av masser. Veiens status som kulturminne vil ikke forringes så lenge det ikke gjøres inngrep i vei eller i terreng som vesentlig endrer inntrykket av hvordan veien er plassert i landskapet. Mindre tiltak for å bedre trafikksikkerhet og lignende vil ikke være problematisk. Det vises til Statens vegvesens kommentar til Røyken historielag i vedlegg 5. Dersom det blir aktuelt å gjøre tiltak på vegen i forbindelse med anleggsarbeidet, må kulturminnemyndighetene gi tillatelse til tiltaket. Dette følges også opp i planen for anleggsfasen som skal utarbeides før anleggsstart, jfr. rekkefølgebestemmelsenes 4.1.b), avsnitt 5. ALTERNATIV LØSNING FOR MASSETRANSPORT Jan Myhre visert til at det finnes et tverrslag i Gullaugfjellet som kanskje kan brukes til å frakte stein ut av tunnelen når tunnelen drives. Bruk av dette tverrslaget kan gi en rekke fordeler i anleggsvirksomheten, blant annet kortere transport til midlertidig deponi, enklere transport til Drammen Havn, vesentlig mindre belastning av veinettet mellom Lier og Drammen i byggeperioden og vesentlig mindre støy for omliggende bebyggelse i byggeperioden. Anleggsperioden skal planlegges i detalj i neste planfase og det er viktig at anleggsperioden blir minst mulig belastende. Rådmannen ser at masseuttak gjennom tverrslaget kan gi redusert