Skolt Pukkverk AS. VESTBY PUKKVERK Planbeskrivelse -høringsutgave

Transkript

1 VESTBY PUKKVERK Planbeskrivelse -høringsutgave Utgave: 0 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Vestby pukkverk planbeskrivelse Utgave/dato: 0/ Filnavn: Vestby pukkverk planbeskrivelse.docx Oppdrag: Vestby pukkverk Oppdragsleder: Hjalmar Tenold Avdeling: Plan og urbanisme Fag Reguleringsplan Skrevet av: Ragnhild Nessa/ Tiffany Nygård Kvalitetskontroll: Hjalmar Tenold

3 2 FORORD Skolt AS ønsker å legge til rette for uttak av mer masser i Vestby pukkverk enn forutsatt i gjeldende reguleringsplan. Reguleringsplanen fremmes som privat detaljregulering. Planarbeidet er tilpasset bestemmelsene om konsekvensutredning for reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planarbeidet ble varslet samtidig med høring av planprogrammet. Det ble sendt brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter og kunngjort med annonse i Vestby avis I tillegg var høringsutkastet til planprogrammet lagt ut på Vestby kommune og sine nettsider. Høringsfristen var , og det kom inn ni innspill til planprogrammet. Vestby kommune v/det faste utvalg for plansaker fastsatte endelig planprogram Med bakgrunn i fastsatt planprogram har på oppdrag fra Skolt AS utarbeidet forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er en del av reguleringsplanarbeidet og utgjør sammen med forslag til reguleringsplan med bestemmelser det formelle plangrunnlaget. Oppdragsleder i prosjektet har vært Hjalmar Tenold. Landskapsarkitektene Ragnhild Nessa og Tiffany Nygård har vært sentrale medarbeidere i arbeidet. Sandvika, Skolt AS Hjalmar Tenold Oppdragsansvarlig Kjell Langbråten Driftsleder

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål Hovedinnhold Bakgrunn Beskrivelse av eksisterende situasjon Beskrivelse av planforslaget Rammer og retningslinjer for området Regional plan for masseforvaltning Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplan Overordnete lover, forskrifter og retningslinjer Varsel om oppstart av planarbeid og vedtatt planprogram Virkninger Transport og trafikk Støy og annen forurensning (avrenning) Biologisk mangfold og naturressurser Kulturminnevernet Kulturlandskap og estetikk Sikkerhet og beredskap Etterbruk / parallellbruk Andre virkninger...27

5 4 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utvidelse og langsiktig drift av Vestby pukkverk. Hele planen har et areal på 317 daa, hvorav 203 daa reguleres til uttaksområde. Areal avsatt til uttaksområde utvides med 42 daa i forhold til gjeldende reguleringsplan. For en best mulig utnyttelse av ressursen ønskes det å øke uttaksdybden fra kote 60 til kote 35. Dette gir et samlet uttaksvolum på 7,4 millioner m 3. Det er videre ønskelig at planforslaget åpner for at man på sikt også kan drive massemottak av rene naturlige masser, både i form av mellomlagring og bearbeiding, og for oppfylling til kote 63. Utvidelsen skal i utgangspunktet ikke gi en økt årlig produksjon, men er ment å forlenge levetiden på pukkverket. Årlig uttak vil imidlertid være avhengig av markedet, og markedet vil således også være med på å avgjøre levetiden på uttaksområde.

6 5 2 HOVEDINNHOLD 2.1 Bakgrunn Vestby pukkverk ble startet av Vestby kommune i Brødrene Skolt, nå Skolt pukkverk AS, overtok pukkverket i Driften foregikk da på eiendommene til P. Olsen (gnr 10, bnr 5) og O. J. Svinskaug (gnr 81, bnr 4). Senere inngikk Skolt avtale med T. Sundby (gnr 1, bnr 1) og i 1999 fikk bedriften vedtatt reguleringsplan. Det er denne planen Skolt pukkverk ønsker å revidere. De tre brødrene Skolt startet sin virksomhet i Skolt har også pukkverk i Moss, Sarpsborg og Råde. 2.2 Beskrivelse av eksisterende situasjon Vestby pukkverk drives på en ressurs som er viktig for den lokale bygge- og anleggsvirksomheten. Pukkverket leverer pukk til små og store kunder i regionen. Pukkverket har beliggenhet ca. 3 km fra avkjøringen fra E6 til Vestby, langs fv. 6, Garderveien. Pukkverket leverer steinsand, subbus, singel, pukk og maskinkult. Vestby skole E6 Vestby pukkverk Figur 1: Eksisterende situasjon. Planområdet vist med gul stiplet strek. Forekomsten i Vestby er klassifisert i NGUs Grus- og Pukkdatabase som meget viktig på kommunalt nivå. I følge NGU sin database drives pukkverket på granittisk gneis. Bergarten er middelskornet med enkelte grovkornede partier, og det forekommer linser og ganger av amfibolitt. Lengst i nord er det båndgneiser med vekslende lyse og mørke lag. Det finnes partier med middelskornet Vannsjø-granitt, samt grovkornet, granodiorittisk gneis.

7 6 2.3 Beskrivelse av planforslaget Vurdering av alternativer Det foreligger ingen alternative lokaliseringer til pukkverket, men i henhold til vedtatt planprogram skal fire alternativer vurderes med hensyn til størrelse på uttaksområdet og en best mulig utnyttelse av steinressursen: Alternativ 1: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein ned til kote 50 Alternativ 2: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein dypere ned enn til kote 50 Alternativ 3: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut mindre stein enn ned til kote 50 Alternativ 4: Det avsettes et mindre areal enn kartet viser - som tar større hensyn til de boliger som er nærmest uttaksområdet. Dette kan løses ved en bredere buffersone og/eller at deler av arealet tas ut. I alle alternativene følger grensen i øst gjeldende reguleringsplan. Mot nord er det lagt inn en buffersone/voll med 60 meters bredde med kjøreveg på toppen. Kjørevegen benyttes sjelden, men skal fungere som en mulig framkommelighet i driften. Helningen mot tilgrensende terreng i nord skal variere mellom 1:2 til 1:4. og revegeteres. Vollen representerer et volum på ca m³. Alternativ 1, 2 og 3 har alle et uttaksområde på 222 daa med en buffersone på 30 meter mot Gardervegen. I alternativ 4 er denne buffersonen 50 meter, og representerer dermed et mindre uttaksområde på 203 daa. De ulike forslagene varierer ellers med uttaksdybde fra kote 35 til kote 63. Pr. i dag ligger årlig uttaksmengde i pukkverket på ca tonn, men det må forventes at dette vil øke vesentlig som følge av den sterke befolkningsveksten i Vestby i årene framover. Alternativene legger derfor til grunn en årlig uttaksmengde på tonn. Tidspunkt for ferdigstillelsen av masseuttaket og opparbeidelse til etterbruk er imidlertid avhengig av marked (årlig uttaksvolum) for pukkleveranser i området. Tabell 1: Sammenlikning mellom de ulike alternativene. Alternativ Bredde buffersone mot fv 6 (m) Areal uttaksområde (daa) Uttaksdybde (kote) Uttaksvolum (mill. m 3 ) Uttaksmengde (mill. tonn) , , , , Antatt levetid (år) gitt uttak tonn/år

8 7 Alternativ 1 Alternativ 1 viser et uttaksareal på 222 daa og med et uttak ned til kote 50. Dette utgjør et uttaksvolum på 5,7 mill. m³ med en antatt levetid på ca. 75 år gitt en årlig uttaksmengde på ca tonn. Figur 2: Alternativ 1

9 8 Alternativ 2 Alternativ 2 innebærer et uttaksareal på 222 daa med uttaksdybde ned til kote 35, og representerer det alternativet med høyest uttaksvolum på 8,3 mill. m³. Dette gir en antatt levetid på 110 år forutsatt en årlig uttaksmengde på ca tonn. Figur 3: Alternativ 2

10 9 Alternativ 3 Alternativ 3 innebærer et uttaksareal på 222 daa, og viser uttak ned til kote 63. Alternativet har det minste uttaksvolumet på 3,5 mill. m³ med en antatt levetid på 45 år gitt en årlig uttaksmengde på ca tonn. Figur 4: Alternativ 3

11 10 Alternativ 4 Alternativ 4 innebærer et uttaksareal på 203 daa og en uttaksdybde ned til kote 35. Dette gir et uttaksvolum på ca. 7,4 mill. m 3 som tilsvarer ca. 20 mill. tonn. Alternativet gir en drift på ca. 100 år gitt en årlig uttaksmengde på ca tonn. Figur 5: Alternativ 4

12 Planforslaget Alternativ 4 er mest skånsomt mot omgivelsene samtidig som det gir en langsiktig driftshorisont. Tiltakshaver ønsker derfor å regulere alternativ 4. I samråd med planmyndigheten er derfor dette alternativet konsekvensutredet. Figur 6: Forslag til reguleringsplan (nedfotografert)

13 12 Figur 7: 3D-modell som viser uttak ned til kote 35 før oppfylling av masser og revegetering av paller Tilbakefylling av masser til kote 63 Støyskjerm Figur 8: Illustrasjon av ferdig uttaksområde sett mot nordvest. Uttaksområdet er tilbakefylt med masser til kote 63 (dagens nivå). Pallene på kote 93 og 78 og kanten langs kote 63 er tilført avdekkningsmasser og vegetasjon er etablert.

14 13 Planens hovedgrep Planforslaget innebærer uttak av stein ned til kote 35. Det tillates også mottak av rene naturlige gravemasser i form av mellomlagring, bearbeiding og oppfylling til kote 63. Rene naturlige masser defineres i regional plan for masseforvaltning som «gravemasser som jord, stein, grus, sand, leire og organisk materiale som verken inneholder konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer over fastsatte normverdier 1, eller som er syredannende (forurensningsforskriften, kapittel 2)». Adkomst til pukkverket er fra fv. 6, Garderveien og forblir uendret. For å lette driften i uttaket, reguleres det også inn en ny avkjørsel i nordvest. Sistnevnte adkomst vil trolig bli opparbeidet når det blir aktuelt å ta imot masser. Rundt uttaksområdet avsettes det en buffersone/voll med driftsveg på toppen av vollen. Kjørevegen benyttes sjelden, men skal fungere som en mulig framkommelighet i driften. Helningen mot tilgrensende terreng skal variere mellom 1:2 til 1:4 og revegeteres. Mot hensynssone H560 skal helningsgraden være 1:1,5 for å redusere inngrepet i hensynssonen. Vollens høyde skal tilpasses terrenget, og etableres i samsvar med snitt vist i reguleringsbestemmelsene. Mot nord er det lagt inn en buffersone med 60 meters bredde, mens regulert buffersone mot Garderveien er 50 meter. Mot Grønlundbekken i øst har buffersonen varierende bredde, og deler av arealet er regulert med hensynssone bevaring naturmiljø. Det er ikke tillatt med påfylling av masser eller hogst i sonen unntatt ved etablering av kjøreveg og voll på bruddkanten. Det kan heller ikke utelukkes at enkelte trær må felles i forbindelse med opparbeidelse av utløp fra sedimentasjonsdam til Grønlundbekken. Veggene i uttaket utformes med paller som er ca. 15 meter høye og ca.10 meter dype. Etter tilbakefylling av masser, skal det tilføres vekstjord som legger til rette for naturlig revegetering. Vegetasjonen på pallen vil etter hvert som den vokser til skjerme bruddveggen og dempe den visuelle virkningen av det bare fjellet. Toppen av bruddkanten avrundes slik at den danner en naturlig og sammenhengende terrenglinje til skogsområdet. Istandsettingen/revegeteringen utføres så snart massene er tatt ut. 1 Normverdier er definert i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1.

15 14 Figur 9: Prinsippsnitt som viser utforming av gjenstående paller/bruddvegger. På pallene og et 10 meter bredt område foran bruddkanten legges det til rette for revegetering. Toppen av bruddkanten avrundes. Voll ned mot Garderveien har varierende helningsgrad (1:2-1:4). Figur 10: Prinsippsnitt som viser 60 meters buffersone i planområdets nordre del og varierende utfylling av masser med helning mellom 1:2 og 1:4 Sedimentasjonsdam For å hindre utslipp av partikler fra driftsområdet til Grønlundbekken stilles det i reguleringsbestemmelsene krav om etablering av sedimentasjonsdam med tilstrekkelig kapasitet. I figuren på neste side er det tegnet inn forslag til plassering av sedimentasjonsdam. Plasseringen bør gjennomgås på nytt når plan for uttak og oppfylling foreligger.

16 15 Figur 11: Utsnitt som viser prinsipp for etablering av sedimentasjonsbasseng i sørvestlig del av uttaksområdet. Driftstider Driftstidene nedenfor ligger innenfor rammer beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 30: Sprengning skal skje i tidsrommet mandag - fredag mellom kl kl Øvrig drift skal skje i tidsrommet mandag fredag mellom kl kl Salg kan foregå i tidsrommet mandag fredag mellom kl kl , lørdag mellom kl kl Transport inn og ut av pukkverket samt lessing av ferdigvarer er ikke begrenset til de forannevnte tider ved ekstraordinære forhold (katastrofe, flom, strøing).

17 16 Areal- og volumoversikt Tabell 2: Arealoversikt i forslaget til reguleringsplan for Vestby pukkverk Område Steinbrudd/masseuttak og driftsområde Boligbebyggelse- frittliggende småhusbebyggelse Kjøreveg Annen veggrunn- tekniske anlegg Annen veggrunn- grøntareal Grønnstruktur LNF område, areal for nødvendig tiltak for landbruk SUM Areal (daa) 203 daa 1,7 daa 2 daa 0,7 daa 1,4 daa 107,3 daa 0,5 daa 317 daa Det er tre grunneiere innenfor planområdet. Skolt pukkverk har inngått avtaler med alle grunneiere. Tabell 3: Oversikt over fordelingen av steinressursen på de ulike eiendommene innenfor område avsatt til uttaksområde i planforslaget. Grunneier Gnr/bnr Volum Kommentar (mill m 3 ) Torkel Sundby 1/1 Ca. 3,5 Grunneieravtale inngått Petter Andreas Olsen 10/5 Ca. 3,3 Grunneieravtale inngått Ole Johan Svinskaug 81/4 Ca. 0,6 Grunneieravtale inngått SUM Ca. 7,4

18 17 3 RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDET 3.1 Regional plan for masseforvaltning Som oppfølging av regional planstrategi startet Akershus fylkeskommune i 2012 arbeidet med en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Planen skal blant annet sikre fremtidige behov for byggeråstoff og uttaksområder samt sikre arealer for massemottak og lovlig deponering. Som følge av planen vil det også bli utarbeidet regionale retningslinjer som vil bli førende for kommunene sin utvikling. Planen har vært på høring (frist 30. april 2016), og er planlagt vedtatt i fylkestinget i september Planen koordineres med planprosessen for regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. 3.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanen ble vedtatt i kommunestyret Planområdet (tiltaket) er i arealdelen avsatt til område for råstoffutvinning. Område rundt planforslaget er avsatt til LNFR areal. Langs Grønlundbekken er det en hensynssone for bevaring av naturmiljø. Sonen er 50 meter bred på hver side av bekken. Øst for bekken ligger det en hensynssone for friluftsliv. Vestby Pukkverk Figur 12: Utsnitt av kommuneplanens arealdel (Kilde: Kartportalen)

19 18 I bestemmelsene ligger det føringer som vil bli tatt hensyn til i reguleringsplanarbeidet. Det er kun tatt med utdrag av det i paragrafen som anses som relevant for dette planarbeidet. 1 Krav om regulering I eksisterende og fremtidige områder for bebyggelse og anlegg kan tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 pkt a, d, g, k, l og m ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan med unntak av det som tillates etter 2 og 3. Planforslaget faller inn under 20-1 pkt. k. 8 Avkjørsler Streng holdning (Alle andre fylkesveger enn først og tredje avsnitt) Antall avkjørsler til vegen må være begrenset. Dette gjelder også for driftsavkjørsler. Nye boligavkjørsler bør ikke tillates uten at det foreligger stadfestet reguleringsplan. Valg av avkjørselssted må vurderes med tanke på fremtidig utviklingsmulighet. I planforslaget gjelder dette Gardervegen nord for eksisterende avkjørsel. 11 Byggeforbud i strandsonen og langs vassdrag (jf.pbl nr. 5 og 6) Fra forbudsgrense sjø og ut i sjøen og innenfor hensynssone naturmiljø (langs vassdrag) tillates det ikke utført tiltak. Forbudet gjelder alle tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven, også midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg, herunder flytebrygger, husbåter, bøyer, båtopplag, anleggsbrakker, campingvogner og lignende. Sonen med kantvegetasjon på 8 meter mot vassdrag i landbruks- natur og friluftsområder skal bevares. Pløying tillates ikke, med unntak av vedlikeholdspløying hvert tredje år for grasproduksjon på eksisterende dyrka mark (jf. vannressursloven 11). Paragrafen legger føringer for planforslaget langs Grønlundbekken. 12 Støy (jf. pbl nr 6) Grenseverdiene for utendørs støy i tabell 3 i retningslinjene T-1442/2012 Behandling av støy i arealplanlegging skal gjelde ved ny bebyggelse, bruksendring og hovedombygging. Når støyen kommer fra flere kilder kan grenseverdiene økes med inntil 3 db. Om nødvendig skal avbøtende tiltak gjennomføres. Støyberegninger i planforslaget må utføres i henhold til T-1442/2012.

20 Gjeldende reguleringsplan Reguleringsplanen for steinbruddet ble vedtatt i kommunestyret Planen tillater uttak av stein til kote 60 i det sørlige området som omtales som eksisterende uttaksområde (85 daa) og til kote 61 i det såkalte nye uttaksområdet i nord (69 daa). Figur 13: Gjeldende reguleringsplan, Vestby pukkverk. Uttaksområdet er vist med lilla farge. Buffersone er vist med gul farge.

21 Overordnete lover, forskrifter og retningslinjer I dette kapitlet gis en oversikt over hvilke overordnete lover og forskrifter som gjelder, og hvilke føringer de gir for planforslaget Lover Plan- og bygningsloven skal bestemme uttaksvolum og ivareta hensynet til miljø og samfunn. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) sikrer krav til driftskonsesjon (gjennomføring av planforslaget). Direktoratet for mineralforvaltning er tilsynsmyndighet. For øvrig sikrer driftskonsesjonen økonomisk sikkerhetsstillelse og bergfaglig kompetanse i driften. Mineralloven setter også krav til sikkerhet med hensyn til inngjerding av høye skrenter. Forurensningsloven ivaretar miljøkriterier, herunder utslipp til luft, jord og vann. Lov om kulturminner (kulturminneloven) skal ivareta hensynet til kulturminner jf. undersøkelsesplikten 9. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene ( 8-12) Forskrifter Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Forskrift til mineralloven omhandler driftskonsesjonen Forurensningsforskriften, kapittel 30, sikrer miljøoppfølging i driften. Dette gjelder for eksempel avrenning av finstoff til omkringliggende terreng, bekker/vassdrag og angir grenseverdier for støy til ulike tider på døgnet Vannforskriften. Formålet er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene Retningslinjer T-1442/2012 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Her angis to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen 3.6 Varsel om oppstart av planarbeid og vedtatt planprogram Planarbeidet ble varslet samtidig med høring av planprogrammet. Det ble sendt brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter og kunngjort med annonse i Vestby avis I tillegg var høringsutkastet til planprogrammet lagt ut på Vestby kommune og sine nettsider. Høringsfristen var , og det kom inn ni innspill til planprogrammet. Vestby kommune v/ det faste utvalg for plansaker fastsatte endelig planprogram

22 21 4 VIRKNINGER Planforslaget faller inn under bestemmelsene om konsekvensutredning (vedlegg I, 2) fordi tilleggsuttaket utover gjeldene reguleringsplan er mer enn 2 millioner m 3. Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre vesentlige konsekvenser tiltaket vil ha for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. En fullstendig konsekvensutredning av utredningstema fastsatt i planprogrammet er vedlagt planbeskrivelsen. I dette kapitlet gis en oppsummering av planens virkninger. Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er sammenlikningsgrunnlaget, og defineres som gjeldende reguleringsplan men med dagens bruddkant og skjerming i sørøst. Alternativet innebærer at steinbruddet skal avsluttes på kotehøyde 60 i sør og kote 61 i nord. Figur 14: 3D-modell av sammenlikningsgrunnlaget / 0-alternativet som defineres som gjeldende reguleringsplan men med dagens bruddkant og skjerming i sørøst. 3D-modell sett fra sørøst.

23 Transport og trafikk Vestby pukkverk benytter Garderveien som atkomstveg til virksomheten. Vegen har liten trafikk og det har vært få ulykker de siste10 år. Det bør imidlertid ryddes noe skog i krysset ved atkomsten til pukkverket slik at tungtransporten ser trafikk fra sør i god tid. Beregnet trafikkvekst på 72 ÅDT (inkludert etablering av massemottak) tilsvarer en trafikkvekst på ca. 2 % av dagens trafikk i Garderveien nord for Vestby skole, og 8 % sør for Vestby skole. Beregnet trafikkvekst vil i liten grad føre til endringer for myke trafikanter med tanke på trafikksikkerhet sammenliknet med dagens situasjon. Det er regulert frisiktsone i begge de regulerte avkjørslene inn til pukkverket. På strekningen øst for Vestby pukkverk, i retning Garder, er fv. 6 Garderveien svingete og har dårlig sikt. På denne strekningen vil det være minimalt med trafikk til og fra pukkverket. Akershus fylkeskommune og Vestby kommune bør vurdere om Garderveien skal være en del av fylkets eller kommunens trafikksikkerhetsprioriteringer. Tabell 4: Dagens trafikk til-fra Vestby pukkverk Dagens trafikk Tonn/år ut Tonn inn Tonn/lass Billass ÅDT VDT Pukkverk Ansatte, 3 stk. Arbeidsdager Sum Tabell 5: Fremtidig trafikk til-fra Vestby pukkverk (ÅDT i år 2035) Fremtidig trafikk Tonn/år ut Tonn inn Tonn/lass Billass ÅDT VDT Pukkverk Ansatte, 3 stk. Arbeidsdager Sum Mottak masser Sum Trafikkvekst

24 23 Figur 15: Dagens ÅDT på vegnettet vest for Vestby sentrum (Rambøll). Garderveien har i dag ÅDT i trafikk inn mot krysset ved Osloveien. Tall fra NVDB viser 900 ÅDT på Garderveien. Dette er høyst sannsynlig trafikkmengden sør for innkjøring til Vestby skole. 4.2 Støy og annen forurensning (avrenning) Støy Støyberegninger av dagens situasjon viser at to boliger blir liggende i støysone mellom 55/60 dba og fire boliger ligger i støysone mellom 50/55dB. I planforslaget med voller og oppgradert støyskjerm, viser beregningene at bebyggelsen langs Gardervegen og i sørøst har beregnet lavere støynivå enn 50dBA. Bolig i Garderveien 200 ligger nærmest uttaksområdet. Boligen eies av Skolt som har festeavtale på tomten. Dersom boligen i en periode blir utsatt for støy over grenseverdi i tabell 3 i T-1442/2012 (rød sone), kan eiendommen ikke benyttes som bolig. Begrensningen er sikret i reguleringsbestemmelsene. Den støyende perioden foregår i en kort periode av driften mens uttaket av stein på øverste pall pågår nærmest boligen, anslagsvis 1-2 år. Økt støybidrag fra Garderveien som følge av økt massetransport vil ha liten (< 1dB) innvirkning på støybelastningen til nærområdet, men økt sjenanse som følge av støy fra flere lastebiler på Garderveien er en mulig konsekvens. Dette gjelder særlig boligene nærmest vegen da disse er mer utsatt for høye støynivåer som genereres fra forbipasserende tunge kjøretøy. Ny adkomst i nordvest (i tillegg til dagens adkomst), vil redusere trafikkmengden forbi boligene vest for Vestby pukkverk.

25 24 Støv og rystelser Det utføres støvmålinger ved tre lokasjoner. Støvmåling gjennomført for januar mai 2016 viser at ingen måleperioder overstiger 1,6 g/m 2. Det vurderes derfor at det ikke er behov for tiltak mot støv, og at støvmålingene avsluttes desember I henhold til bestemmelsene gjenopptas støvmåling med en måleperiode på 12 måneder for Garderveien 205 når uttaksområdet mot vest påbegynnes Figur 16: Venstre: Lokalisering av dagens 3 støvmålere. Høyre: Rystelsesmålinger i Garderveien 200 og 205 Grenseverdi i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 30 Figur 17: Resultater støvmåling 2015 viser svært lave verdier av mineralsk støvnedfall i alle 3 målepunkt i forhold til grenseverdi i forurensningsforskriften. Rystelsesmålinger på nærmeste boliger (Garderveien 200 og 205) viser svært små verdier i forhold til grenseverdi. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Måling for Garderveien 200 er avsluttet på grunn av at Skolt eier boligen og fester eiendommen av Petter Olsen. Rystelsesmålinger skal ifølge reguleringsbestemmelsene opprettholdes for Garderveien 205.

26 25 Vannmiljø og avrenning Pukkverket drenerer til Grønlundbekken, som igjen renner ut i Hølenselva og videre til sjøen ved Son. Det går opp laks og sjøørret i Hølenselva. Grønlundbekken har ifølge opplysninger på Vann-Nett svært dårlig økologisk tilstand, og er påvirket av avløp fra spredt bebyggelse og landbruk. Det er tatt ut vannprøver oppstrøms og nedstrøms utløpet fra pukkverket. Prøvene ble analysert for partikler (suspendert stoff; SS), total nitrogen (tot N) og ammonium (NH4+). Analyseparameterne er valgt ut fra relevans i avrenningsvann fra pukkverk (partikler, sprengstoffrester; nitrogen og ammonium). Prøven oppstrøms viser litt høyere konsentrasjoner på alle de tre parameterne enn prøvepunkt nedstrøms. Det er behov for avbøtende tiltak for å redusere partikkeltransport fra pukkverket, og det er foreslått sedimenteringsanlegg for å imøtekomme dette. Sedimenteringsanlegget vil ivareta avrenning fra uttaksområde samt fra massemottaket. Ved etablering av sedimentasjonsdam på ca. 3 dekar vurderes risiko for forurensning av Grønlundbekken som liten. Overflatevannet må pumpes opp fra pukkverket til bekken etter rensing. Det må påregnes grunnvannsinnsig ved gjennomføring av planforslaget. Grunnvannet skal ikke ledes via sedimenteringsdammen, men pumpes ut i Grønlundbekken gitt at grunnvannet kan separeres inne i pukkverket. Planforslaget sikrer at det lages et prøvetakingsprogram med målinger oppstrøms og nedstrøms utslippspunkt for å følge forurensningsbelastningen fra fremtidig drift av pukkverket til bekken. 4.3 Biologisk mangfold og naturressurser Under registreringene i planarbeidet ble det registrert tre nye naturtypelokaliteter. To av disse ligger vest for Gardervegen, utenfor planområdet. Den tredje ligger sørøst for uttaksområdet, og er i planforslaget foreslått regulert til grønnstruktur med hensynssone, bevaring naturmiljø. Som følge av etablering av driftsveg på bruddkanten, vil vegskråningen berøre en begrenset nordvest-del av regulert hensynssone langs Grønlundbekken. Videre kan det hende at grunnvannstanden vil bli senket. Det vurderes ikke i nevneverdig grad å påvirke lokaliteten da de viktigste verdiene i lokaliteten er knyttet til de vassdragsnære områdene, og som vil motta (flom)vann fra elva. Dagens drift viser at tykkelsen på avdekkingsmassene er stor, noe som vil bidra til å holde på tilstrekkelig fuktighet (husholdningsvann) til omkringliggende vegetasjon. Framtidig avrenning fra pukkverket er tenkt ført i rør gjennom naturtypelokaliteten. Det vil trolig være nødvendig å felle enkelte trær, men inngrepet vil likevel være svært begrenset. Området utenfor planområdet og naturtypelokalitetene (Furulund 1 og 2) har lav verdi og intet omfang som gir ubetydelig konsekvens (0). Naturtypelokaliteten Furulund 1 har stor verdi og intet omfang som gir ubetydelig konsekvens (0). Naturtypelokaliteten Furulund 2 har middels verdi og intet omfang som gir ubetydelig konsekvens (0). Arealet i planområdet utenfor naturtypelokaliteten Grønlundbekken har liten verdi og middels negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). Naturtypelokaliteten Grønlundbekken har stor verdi og lite til middels negativt omfang som gir middels til liten negativ konsekvens (--/-).

27 26 Figur 18: Figuren viser avgrensning av naturtypelokalitet Grønlundbekken som vil bli regulert til hensynssone naturmiljø Vurdering av grunnvannsforhold og brønner Det er sannsynlig at planlagt drift vil senke grunnvannsnivået i alle de tre aktuelle brønnene, og at eksisterende grunnvannsbrønner må erstattes med nye for å ha tilstrekkelig god kapasitet med hensyn på vannforsyning og energiuttak. Det er ikke sannsynlig at planlagt framtidig drift vil påvirke vannkvaliteten i brønnområdet. Grunnvannets naturlige strømningsretning er, og vil også i framtiden bli, fra brønnområdet mot steinbruddet. Dagens grunnvannskvalitet er, etter brukernes vurdering god, med unntak av høyt innhold av naturlig forekommende jern (utfellinger).

28 27 Aktuelle tiltak vil være etablering av nye brønner på de samme lokalitetene som dagens brønner. Det antas at dagens vannforsyningsbrønner kan erstattes med nye brønner boret til i størrelsesorden 100 m dybde. Det kan forventes tilnærmet samme vannkvalitet. Det antas at dagens energibrønn kan erstattes av en ny brønn på m dybde med nytt tilpasset kollektorsystem. 4.4 Kulturminnevernet Akershus fylkeskommune har gjennomført arkeologiske registreringer. Gjennomføring av planen vil medføre at to kulturminner (bogastelle) blir fjernet. En fjerning av kulturminnene krever dispensasjon fra kulturminneloven jf. Kulturminneloven 8 fjerde ledd. 4.5 Kulturlandskap og estetikk Eksponeringen mot omkringliggende omgivelser er begrenset, og vil i liten grad endre landskapet. Tett, høy og vintergrønn vegetasjon rundt pukkverket bidrar til å skjerme mot innsyn. Fra de fleste ståstedene vil det være små/ubetydelige endringer i landskapsbildet. Sett fra nord og vest er uttaksområdet først synlig om man ferdes gjennom skogen og stiller seg på bruddkanten. Fra sør og øst blir pukkverket synlig på høyere nivåer i terrenget (åser). Etter hvert som pallene/bruddveggene revegeteres vil tiltakets eksponering i landskapet reduseres. 4.6 Sikkerhet og beredskap Det er gjennomført ROS analyse (se kapittel 1.11 i konsekvensutredningen). Analysen viser at eksisterende drikkevannsbrønner og energibrønn kan bli påvirket av redusert grunnvannstand. Videre er det knyttet risiko til pukkverksdriften ved at steinpartikler og sprengstoffrester kan lekke ut til Grønlundbekken samt risiko knyttet til sprengningsarbeid. Det foreligger en generell risiko for ulykker med gående og syklende langs Garderveien. Beregnet trafikkvekst vil imidlertid i liten grad føre til endringer for myke trafikanter med tanke på trafikksikkerhet sammenliknet med dagens situasjon. Bruddet er skiltet som anleggsområde. Sannsynligheten for at det kan skje ulykker langs kanten av bruddet anses derfor som liten. 4.7 Etterbruk / parallellbruk Det er mange muligheter for etterbruk, men på grunn av den lange driftsperioden med steinbruddet bør etterbruken vurderes i sammenheng med kommuneplanens arealdel når gjennomføringen av reguleringsplanen er inne i sluttfasen. 4.8 Andre virkninger Næringsliv og sysselsetting Pukkverket genererer i dag omtrent 5 årsverk inkludert innkjøpte tjenester (som service og vedlikehold). En økning av uttaksvolum samt etablering av massemottak, kan trolig føre til 2 ekstra årsverk.

29 Kommunens økonomi Bidraget til den kommunale økonomien er skatt fra ansatte og bedriftsskatt. Det er fem ansatte, hvor det for tiden er tre som bor i Vestby kommune. Vestby kommune har eiendomsskatt på næringseiendom Privatrettslige og privatøkonomiske virkninger Det er inngått privatrettslig avtale med hver av de tre grunneiere. Disse får oppgjør etter uttak av fjell og leie av areal Energibruk Det kan leveres tilstrekkelig med elektrisk kraft til tiltaket Barn / unge og friluftsliv Vestby pukkverk ligger omkranset av tett skog som stedvis er lettgått, men som for det meste består av lett krattvegetasjon eller ulendt terreng med bratte skrenter. I områdene rundt pukkverket finner man skiløyper, sykkelrute, forslag til fotturer og utkikkspunkt. Planområdet berører deler av en av de registrerte skiløypene. Figur 19: I områdene rundt pukkverket finner man skiløyper, sykkelrute, fotturer og utkikkspunkt (kart hentet fra skiforeningen.no og Statens kartverk). Planområdet berører deler av en av de registrerte skiløypene. Det ligger barnehage, barneskole og ungdomsskole nord for pukkverket. Solerunden barnehage ligger nærmest pukkverket, ca. 450 meter unna planområdet i luftlinje.

30 29 Barnehagen har kartlagt hvilke områder som de bruker mest, og de registrerte områdene vil ikke bli berørt av planlagt uttaksområde. Vestby kommune er i gang med barnetråkkregistreringer. I 2013 ble det gjennomført registreringer for blant annet Sole Skog barnehage som ligger ca. 1 km nord for planområdet. Det er i løpet av planarbeidet også tatt kontakt med ansatt ved Vestby barneskole for å avdekke skolens bruk av nærområdene. Vestby barne- og ungdomsskole, barnehagen samt lokale, bruker ofte skogsområdene nord for pukkverket til friluftsaktiviteter. Skolene og barnehagen har egne leirsteder i skogen. Her går det turstier på kryss og tvers. Stiene brukes til blant annet jogging, skigåing og bærplukking. Skogsområdene vestover mot Osloveien brukes også mye, men har færre stier. Barneskolen har her et område med bålplasser. I skogen er det en dam som blir brukt som leirsted av friluftsgrupper. De fleste ankommer området til fots fra områdene rundt skolene og boligene på Sole. Figur 20: Kart som viser skoler og barnehage i nærheten av pukkverket. Gult viser områder som særlig er brukt til friluftsaktiviteter. Rød sirkel viser leirstedet «Dammen» som blir brukt av friluftsgrupper.

31 Landbruk I følge AR5 data fra norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) berører tiltaket skog med ulik bonitet og dyrkbar mark. Planforslaget berører ikke dyrka mark. Tabellen under viser hvor store areal som omdisponeres. Tabell 6: Oversikt over areal som omdisponeres konsekvenser for landbruk Arealtype Areal som omdisponeres Uttaksområde (daa) Skjermsone/buffersone (daa) Dyrka mark Ikke registrert Ikke registrert Dyrkbar mark 45 (skog, delvis flatehogst) 22 (skog, delvis flatehogst) Skog H 24,2 22,5 Skog M 28,0 11,6 Skog L 12,2 19,8